Ad hoc utval - hytte- og fritidsrenovasjon i Vestnes. Innkalling til møte i Ad hoc utval - hytte- og fritidsrenovasjon i Vestnes

Transkript

1 VESTNES KOMMUNE Ad hoc utval - hytte- og fritidsrenovasjon i Vestnes Innkalling til møte i Ad hoc utval - hytte- og fritidsrenovasjon i Vestnes Møtestad: Dato: Kommunestyresalen, Rådhuset, Kl.15:00 Dei som er inhabile i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar kan bli innkalla, - jf. 8, 3. ledd i forvaltningslova. Saksdokumenta ligg frå i dag til gjennomsyn på heimesidene til kommunen. Dersom du ikkje kan møte på grunn av lovleg forfall må du snarast melde frå til politisk sekretariat på e-post silje.sylte@vestnes.kommune.no,tlf.: eller til servicekontoret på e-post servicekontoret@vestnes.kommune.no, tlf.: Ev. spørsmål til saksutgreiinga kan rettast til administrasjonssjefen før møtet enten på e-post: tone.roaldsnes@vestnes.kommune.no, eller tlf ordførar Side1

2 Saksliste Saksnr Innhald Lukka PS 1/2017 PS 2/2017 Godkjenning av innkalling Innkalling til arbeidsmøte i Ad hoc utvalet for hytte- og fritidsrenovasjon i Vestnes Side2

3 PS1/2017Godkjenningavinnkalling Side3

4 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: M52 Arkivsaksnr.: 2016/79 Saksbehandlar: Emil Balstad Dato: Innkalling til arbeidsmøte i Ad hoc utvalet for hytte - og fritidsrenovasjon i Vestnes Utval Møtedato Utvalssak Ad hoc utval - hytte- og fritidsrenovasjon i Vestnes /2017 SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Kommunestyret gjorde den 15. desember 2016, i KST sak 134/2016, følgjande vedtak: Vestnes kommunestyre oppnemner eit ad hoc utval innan renovasjonsområdet med følgjande mandat: 1 Utforske kva handlingsrom Vestnes kommune har for gjennomføring av hytte- og fritidsrenovasjon. 2 Kome med framlegg til kommunestyret om korleis ei renovasjonsordning kan gjennomførast i Vestnes kommune i samsvar med lov og forskrift. 3 Uttale seg om ÅRIM sitt strategidokument Ad hoc utvalet skal ha følgjande samansetting: Aud Sissel Løvoll Suoranta (Ap) - leiar Hallvard Tennøy (H) - medlem Tor Erling Grønning (Sp) - medlem Administrasjonssjefen stiller med sekretær og sakkunnig personell. Ad hoc utvalet kan la seg bistå av sakkunnig personell frå ÅRIM. Utvalet skal kome med ei tilråding til kommunestyremøtet Saksliste: 1) Gjennomgang av sakene og vedtaka som berører dette arbeidet. 2) Gjennomgang av andre relevante dokument. 3) Møteplan for ad hoc utvalet Side4

5 Vedlegg: 1 Hytte - og fritidsrenovasjon, område som kan unntakast renovasjonsplikta 2 Særutskrift - Ad hoc utval - hytte- og fritidsrenovasjon i Vestnes 3 Renovasjons- og slamtømmingsgebyr Strategi for ÅRIM offentleg ettersyn 5 Strategi for ÅRIM høyringsutkast 6 Strategi for ÅRIM Vedlegg 1 Bakgrunn og historikk 7 Strategi for ÅRIM Vedlegg 2 Rammevilkår og regelverk 8 Strategi for ÅRIM Vedlegg 3 Fakta om avfalls- og slamhandteringa i Ålesu... 9 Offentleg ettersyn - strategi for ÅRIM Side5

6 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: M52 Arkivsaksnr.: 2016/77 Saksbehandlar: Emil Balstad Dato: Hytte- og fritidsrenovasjon, - område som kan unntakast renovasjonsplikta.. Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet /2016 Kommunestyret /2016 Saksprotokoll i Formannskapet Vedtak: Formannskapet legg saka fram for kommunestyret med slik innstilling: Kommunestyret endrar renovasjonsforskriftene (ber Årim tilpasse renovasjonsforskriftene) slik at hytteområder/frittidsbustader utanom tettbygd strøk ikkje vert pålagd hushaldsrenovasjon, dvs. alle fritidsbustader i Vestnes kommune. Dei som likevel har trong for slik renovasjon kan få kjøpe sekkar til dette på servicekontoret. Avfallet kan leverast ved vegen den dagen ruta går der, eller alle dagar i opningstida til Vestnes renovasjon. Behandling: Framlegg til vedtak framsett i møte av Sp: Kommunestyret endrar renovasjonsforskriftene (ber Årim tilpasse renovasjonsforskriftene) slik at hytteområder/frittidsbustader utanom tettbygd strøk ikkje vert pålagd hushaldsrenovasjon, dvs. alle fritidsbustader i Vestnes kommune. Dei som likevel har trong for slik renovasjon kan få kjøpe sekkar til dette på servicekontoret. Avfallet kan leverast ved vegen den dagen ruta går der, eller alle dagar i opningstida til Vestnes renovasjon. Avrøysting: Framlegg til vedtak framsett i møte vart samrøystes vedteke. Side6

7 Saksprotokoll i Kommunestyret Vedtak: Kommunestyret ber administrasjonssjefen om å definere alle fritidsbustader og hytter i Vestnes kommune og knytte desse til ordning med kjøp av sekkar for restavfall til kostpris pr. sekk. Behandling: Knut Flølo (Frp) var direkte inhabil jf. Kommunelova 40 jf. Forvaltningslova 6 første ledd, bokstav e) då han er styremedlem i ÅRIM. Guttorm Kjelsvik (Sp) meldte spørsmål om habilitet då han kan ha forretningsmessig interesse i saka. Kommunestyret vedtok samrøysta at Guttorm Kjelsvik (Sp) var inhabil jf. Kommunelova 40 jf. Forvaltningslova 6 andre ledd. Det var 20 røysteføre i saka. Framlegg til vedtak framsett i møte av Venstre v/martin Kjøpstad; 1. Kommunestyret endrar renovasjonsforskriftene (ber Årim tilpasse renovasjonsforskriftene) slik at hytteområder/fritidsbustader utanom tettbygd strøk ikkje vert pålagd hushaldsrenovasjon. Formannskapet får i eiga sak fullmakt til å definere begrepet tettbygd strøk i Vestnes. 2. For å sikre likebehandling må alle hytteeigarar som fell utanfor begrepet utanfor tettbygd strøk, søkje om fritak for avgift. Formannskapet får i eiga sak lage ein standardisert mal for likebehandling av slike søknadar. Framlegg til vedtak framsett i møte av Arbeiderpartiet v/stig Holmstrøm; 1. Gjeldande renovasjonsforskrifter vert oppretthalde. 2. ÅRIM vert bedne om å arbeide vidare for betre tilgjenge til tømmepunkt for avfall frå fritidsbustader. Randi Bergundhaugen (H) bad om gruppemøte. Det vart halde gruppemøte. Framlegg til vedtak framsett i møte av Høgre v/robert Vik; Side7

8 Kommunestyret ber administrasjonssjefen om å definere alle fritidsbustader og hytter i Vestnes kommune og knytte desse til ordning med kjøp av sekkar for restavfall til kostpris pr. sekk. Venstre v/martin Kjøpstad justerte sitt forslag til vedtak; 1. Kommunestyret endrar renovasjonsforskriftene slik at hytteområder/fritidsbustader utanom tettbygd strøk ikkje vert pålagd hushaldsrenovasjon. Formannskapet får i eiga sak fullmakt til å definere begrepet tettbygd strøk i Vestnes. 2. For å sikre likebehandling må alle hytteeigarar som fell utanfor begrepet utanfor tettbygd strøk, søkje om fritak for avgift. Formannskapet får i eiga sak lage ein standardisert mal for likebehandling av slike søknadar. 3. Dei som likevel har trong for slik renovasjon kan få kjøpe sekkar til dette på Servicekontoret. Avrøysting: Det vart først røysta enkeltvis over innstillinga til Formannskapet og deretter alle forslag til vedtak framsett i møte; Formannskapet si innstilling til vedtak fall mot 20 røyster. Venstre sitt framlegg til vedtak fekk 17 røyster mot og 3 røyster for. Høgre sitt framlegg til vedtak fekk 2 røyster mot og 18 røyster for. Arbeiderpartiet sitt framlegg til vedtak fekk 18 røyster mot og 2 røyster for. Venstre sitt framlegg til vedtak vart sett opp mot Høgre sitt framlegg til vedtak. Venstre sitt framlegg til vedtak fekk 4 røyster. Høgre sitt framlegg til vedtak fekk 16 røyster. Administrasjonssjefen si innstilling Saka blir lagt fram utan innstilling. SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Ein viser til interpellasjon i kommunestyremøte Side8

9 Det har også ved fleire høve vore stilt spørsmål om ordninga med innsamling av hushaldsavfall frå fritidseigedomar i Vestnes. Administrasjonssjefen vil med denne saka forsøke å orientere om lov og forskrift som regulerer saksområdet, og handlingsrommet som kommunestyret har. Likeeins vil Vestnes kommune sitt handlingsrom i ÅRIM, utifrå selskapsavtalen, bli belyst. Vurdering: Forurensingslova 27 har definert berre 3 ulike avfallstypar; hushaldsavfall, næringsavfall og spesialavfall. Lova skil altså ikkje mellom avfall frå bustader og fritidsbustader. 30 pålegg kommunen å sørge for innsamling av hushaldssavfall, altså avfall både frå bustader og fritidsbustader. Dette betyr ikkje at kommunen sjølv må utføre arbeidsoppgåvene, men har ansvaret for at eit tilfredsstillande tilbud og system vert etablert. Lova sitt utgangspunkt er at den kommunale innsamlinga av hushaldsavfall skal omfatte heile kommunen sitt område. Minstekravet for innsamlingsordninga er at den omfattar all tettbebyggelse i kommunen. Ved forskrift kan kommunen bestemme at alle eller bestemte områder som vert definert som spredt bebyggelse skal vere unnateke renovasjonsordninga. I tillegg legg Sivilombudsmannen til grunn at kommunen si lokale forskrift kan fastsetje ordningar for renovasjon i områder med spredt bebyggelse som skil seg frå den som gjeld i tettbebygde områder (sivilombudsmannssak 2008/1975). I vår lokale forskrift, Forskrift om hushaldsavfall og slam i Ålesundregionen, Vestnes kommune, Møre og Romsdal, (vedlagt) er det nedfelt at alle eigedomar der det kan oppstå hushaldsavfall skal vere med i den kommunale renovasjonsordninga og dermed betale renovasjonsgebyr. Forskrifta viser også til dei bestemte områda med spredt bebyggelse som er unnateke renovasjonsplikta (Vedlegg 1 i forskrifta). Dette er gjort med heimel i Forurensingslova 30 andre ledd andre punktum, der kommunen etter søknad kan unnta bestemte eigedomar frå den kommunale renovasjonsordninga. Det er altså ikkje lov å skilje mellom type bebyggelse, men det er dei arealmessige/geografiske momenta som skal leggast til grunn for om området vert definert som spredt bebygd og dermed kan vurderast å vere unnateke renovasjonsplikta. Områda i vedlegg 1 i forskrifta vår er ikkje gjort på grunnlag av søknad, men ved å vurdere bebyggelsen i dei enkelte områda utfrå begrepa i Ot.prp. nr 11 ( ) s. 138 der det står: «er fjerntliggende, ligger vanskelig tilgjengelig eller er uten bebyggelse.» Forurensingsloven med kommentarer av Øystein Wang (utgjeve 2015) støttar ei slik tolking.(kopi av side ) Ein viser også til svar frå Klima- og forurensningsdirektoratet KLIF, til Fylkesmannen i Nord- Trøndelag på spørsmål knytt til renovasjon frå fritidsbustader. (vedlagt) Administrasjonssjefen vurderer det slik at kommunestyret har eit visst handlingsrom når det gjeld å vurdere kva områder med spredt bebyggelse som skal unntakast renovasjonsplikta. Dette handlingsrommet er begrensa av lova med sitt formål, og av at det kommunestyret bestemmer ikkje vert usakleg forskjellsbehandling av eigedomane. Konkret vil endringar av slike områder medføre at den lokale forskrifta må endrast. Status i dei andre kommunane i ÅRIM, pr. 2016: Saman med Vestnes har Haram, Norddal, Sandøy, Skodje, Ørskog, Stordal, Stranda, Sula og Sykkylven innført renovasjonsordning for fritidseigedomar. Bystyret i Ålesund skreiv i sitt vedtak om Betalingsregulativ Renovasjon for 2016 at Innføring av tvungent hytte- og fritidsabonnement er lovbestemt og vil bli innført i løpet av året. Giske har enno ikkje innført ordninga. Alle kommunane i Årim har vedteke lokal forskrift om hushaldsavfall og slam. Det er berre Ørskog, Skodje, Ålesund og Giske som ikkje har teke inn område som er unnateke frå renovasjonsplikta. Alle forskriftene kan lesast på Lovdata, under Lokale forskrifter. Side9

10 ÅRIM er eit interkommunal selskap der Vestnes sin eigardel og ansvar tilsvarer 6,9 % (ved stiftinga i 2008) av selskapet. Selskapet er heimla i Lov om interkommunale selskaper og selskapsavtalen mellom dei 12 kommunane. I 3.1 i selskapsavtalen bestemmer kommunane at ÅRIM skal utføre kommunane sine lovpålagde oppgåver innan innsamling, gjenvinning og behandling av avfall og slam i samsvar med sentrale og lokale miljømål. Administrasjonssjefen ser ikkje at selskapsavtalen gjev rom for at Vestnes kommune kan ta ut deler av desse lovpålagde oppgåvene. Saka vert lagt fram utan innstilling. Særutskrift til: Vedlegg: 1 Selskapsavtale - signert 2 Forurensingsloven med kommentarer s Avklaring frå KLIF 4 Vår lokale forskrift Side10

11 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: M52 Arkivsaksnr.: 2016/79 Saksbehandlar: Tone Roaldsnes Dato: Ad hoc utval - hytte- og fritidsrenovasjon i Vestnes Utval Møtedato Utvalssak Kommunestyret /2016 Saksprotokoll i Kommunestyret Vedtak: Vestnes kommunestyre oppnemner eit ad hoc utval innan renovasjonsområdet med følgjande mandat: 1 Utforske kva handlingsrom Vestnes kommune har for gjennomføring av hytte- og fritidsrenovasjon. 2 Kome med framlegg til kommunestyret om korleis ei renovasjonsordning kan gjennomførast i Vestnes kommune i samsvar med lov og forskrift. 3 Uttale seg om ÅRIM sitt strategidokument Ad hoc utvalet skal ha følgjande samansetting: Aud Sissel Løvoll Suoranta (Ap) - leiar Hallvard Tennøy (H) - medlem Tor Erling Grønning (Sp) - medlem Administrasjonssjefen stiller med sekretær og sakkunnig personell. Ad hoc utvalet kan la seg bistå av sakkunnig personell frå ÅRIM. Utvalet skal kome med ei tilråding til kommunestyremøtet Behandling: Det vart halde gruppemøte. Side11

12 Framlegg til vedtak utarbeidd i møte og framsett av Guttorm Kjelsvik (Sp): Vestnes kommunestyre oppnemner eit ad hoc utval innan renovasjonsområdet med følgjande mandat: 1. Utforske kva handlingsrom Vestnes kommune har for gjennomføring av hytte- og fritidsrenovasjon. 2. Kome med framlegg til kommunestyret om korleis ei renovasjonsordning kan gjennomførast i Vestnes kommune i samsvar med lov og forskrift. 3. Uttale seg om ÅRIM sitt strategidokument Ad hoc utvalet skal ha følgjande samansetting:. - leiar.. - medlem. - medlem Administrasjonssjefen stiller med sekretær og sakkunnig personell. Ad hoc utvalet kan la seg bistå av sakkunnig personell frå ÅRIM. Utvalet skal kome med ei tilråding til kommunestyremøtet Framlegg til vedtak utarbeidd i møte og framsett av Guttorm Kjelsvik (Sp): Medlemmer i Ad hoc utvalet: Aud Sissel Løvoll Suoranta (Ap) - leiar Hallvard Tennøy (H) - medlem Tor Erling Grønning (Sp) - medlem Avrøysting: Innstillinga frå administrasjonssjefen fekk 1 røyst for og 21 røyster mot Framlegg til vedtak utarbeidd i møte og framsett i møte av Guttorm Kjelsvik (Sp) fekk 21 røyster for og 1 røyst mot Framlegg til medlemmer utarbeidd i møte framsett av Guttorm Kjelsvik av (Sp) vart samrøystes vedteke. Administrasjonssjefen si innstilling Vestnes kommunestyre oppnemner eit ad hoc utval innan renovasjonsområdet med følgjande mandat: 1. Utforske kva handlingsrom Vestnes kommune har for gjennomføring av hytte- og fritidsrenovasjon. 2. Kome med framlegg til kommunestyret om korleis ei renovasjonsordning kan gjennomførast i Vestnes kommune i samsvar med lov og forskrift. Side12

13 Ad hoc utvalet skal ha følgjande samansetting:.. Leiar. Medlem. Medlem Administrasjonssjefen stiller med sekretær og sakkunnig personell. Ad hoc utvalet kan la seg bistå av sakkunnig personell frå ÅRIM. Utvalet skal kome med ei tilråding til kommunestyret innan mars SAKSUTGREIING: Bakgrunn: AP fremma eit interpellasjon/spørsmål til kommunestyret i april Av protokollen frå møtet den 14.april heiter det: «Ordføraren svara på Interpellasjonen og informerte om at saka blir sett på sakskartet på årsmøtet til ÅRIM. Ordføraren vil vente til etter årsmøtet i ÅRIM med å legge fram saka til behandling i kommunestyret. Saka må takast opp igjen før vedtak om avgifter blir gjort i kommunestyret hausten 2016.» Det vart utfrå dette fremma sak for kommunestyret den 27.oktober Kommunestyret gjorde følgjande vedtak i sak 99/2016: «Kommunestyret ber administrasjonssjefen om å definere alle fritidsbustader og hytter i Vestnes kommune og knytte desse til ordning med kjøp av sekkar for restavfall til kostpris pr. sekk.» ÅRIM fekk oversendt vedtaket og styret behandla saka i styremøte den 18.november. I vedtaket frå styret heiter det: «Styret ber administrasjonen i ÅRIM å gå i dialog med Vestnes kommune med sikte på å finne ei løysing som oppfyller lovens minimumskrav til hytte- og fritidsrenovasjon. Dersom det ikkje er mogleg å oppnå semje om ei slik løysing, ber styret om å få ei sak til behandling på førstkommande styremøte. Styret ber dagleg leiar trekke på kompetansen til styremedlemmet Knut Flølo i dialogen med kommunen.» Den 2.desember vart det halde eit arbeidsmøte der følgjande møtte i Vestnes rådhus: ÅRIM v/dagleg leiar Øystein Solevåg og styremedlem Knut Flølo. Frå Vestnes kommune møtte ordførar Geir Inge Lien og einingsleiar Emil Balstad. Møtet vert oppsummert/referert slik av ÅRIM v/øystein Solevåg: Det grunnleggjande politiske ønskjet er å frita alle hytter- og fritidsbustader frå renovasjon. Det vedtaket som er gjort i kommunestyret er slik ÅRIM og administrasjonen i Vestnes kommune ser det ikkje i tråd med forureiningslova. ÅRIM peikar også på at det er utfordrande i høve selskapsavtalen. Dette gir behov for å utforske kva handlingsrom Vestnes kommunestyre har i denne saka. 1) Ei god løysing for å gjennomføre ei forskriftsendring kan vere: Side13

14 Etablere ei arbeidsgruppe som: a) vurderer kriterier for kva eigedommar som skal omfattast av hytte- og fritidsrenovasjon i Vestnes kommune, t.d. avstand til vinterbrøyta veg, område med sel b) gjer framlegg om relevante endringar i renovasjonsforskrifta for Vestnes kommune c) skissere aktuelt renovasjonstilbod med den nye løysinga Arbeidsgruppa foreslår ei løysing som kan danne grunnlag for høyring av ei endring av renovasjonsforskrifta. Med eit slikt arbeid vil saka vere så godt utgreidd at grunnlaget er kjend for dei som skal uttale seg til høyringa. Gruppa bør også sjå nærare på det forholdet at renovasjonsplikta er knytt til eigedom og ikkje til brukseining. Gruppa bør ha medlemmer frå politisk nivå, administrativt nivå samt ÅRIM. Eit forslag til ny renovasjonsforskrift bør leggjast ut til høyring av kommunestyret; det er uheldig om kommunestyret gjer så store endringar etter høyring at saka må ut på ny høyring. Det har vore ein diskusjon om det er nødvendig å gjennomføre høyring. Administrasjonen og ÅRIM meiner denne saka bør saksførebuast grundig og med høyring, det er snakk om reelle endringar og det er viktig å grunngje dette i forhold til forvaltningsloven. 2) Som strakstiltak forsøker ÅRIM å etablere eit tilbod på Reset (Tomrafjellet). 3) Renovasjonsgebyret for 2017 bør bli sett lågt (men ikkje null) for å kompensere for høg pris tidlegare år for fritidsabonnentar. 500 kr er kanskje greitt. 4) Det er viktig å få avklart tilhøvet rundt begrepet "tettbygd strøk". Her ser det ut til å vere ei misforståing når det gjeld kva det vil seie å unnta eit område for renovasjonsplikt. I eit område som er unntatt frå renovasjonsplikta er både fastbuande og fritidsbustader unntatt frå renovasjonsplikta. Det å unnta større område med fastbuande for renovasjonsplikt, vil slik ÅRIM ser det vere krevjande. 5) Strategien til ÅRIM legg opp til å innføre ny kjeldesorteringsløysing. Som ein del av dette vil også løysingar for fleire abonnentar som samarbeider om dunkar bli vurdert, og også hytteabonnentar si rolle i denne samanheng. Vurdering: I samråd med ordføraren tilrår administrasjonssjefen at det vert oppretta eit ad hoc utval i samsvar med vedteke delegeringsreglement. Det ÅRIM kallar «arbeidsgruppe» er ikkje noko organ etter kommunelova. Delegeringsreglementet omtalar arbeid i ad hoc utval slik: Kommunestyret skal ved oppnemning fastsette tydeleg mandat. Kommunestyret skal fastsette tidsfrist for når utvalet skal vere ferdig med sitt arbeid. Møta i eit ad hoc utval er offentlege med mindre utvalet fattar vedtak om lukking med heimel i lov. Ad hoc utvala skal i første møte fastsette vidare møtedatoar. Desse skal leggast inn i kommunen sin politiske møtekalender og leggast ut på nett på vanleg måte. Alle ad hoc utval skal ha minst 1 medlem frå formannskapet. Dei andre medlemmane skal kome frå kommunestyret, evt Rådet for funksjonshemma/eldrerådet og Ungdomsrådet. Leiaren for utvalet er saksordførar når saka skal behandlast i kommunestyret. Side14

15 Kommunestyret skal for kvar oppnemning av ad hoc utval vurdere om tillitsvalte bør vere representert. Administrasjonssjefen stiller med sekretær. Innstillingsrett Innstiller til kommunestyret dersom dette går fram av mandatet kommunestyret har gitt eit ad hoc utval ved oppnemning. Framlegg til oppnemning og mandat: Vestnes kommunestyre oppnemner eit ad hoc utval innan renovasjonsområdet med følgjande mandat: 3. Utforske kva handlingsrom Vestnes kommune har for gjennomføring av hytte- og fritidsrenovasjon. 4. Kome med framlegg til kommunestyret om korleis ei renovasjonsordning kan gjennomførast i samsvar med lov og forskrift. Ad hoc utvalet skal ha følgjande samansetting:.. Leiar. Medlem. Medlem Administrasjonssjefen stiller med sekretær og sakkunnig personell. Ad hoc utvalet kan la seg bistå frå ÅRIM. Utvalet skal kome med ei tilråding til kommunestyret innan mars Særutskrift til: ÅRIM v/solevåg Side15

16 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 231 Arkivsaksnr.: 2016/1435 Saksbehandlar: Emil Balstad Dato: Renovasjons - og slamtømmingsgebyr 2017 Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet /2016 Kommunestyret /2016 Saksprotokoll i Formannskapet Vedtak: Formannskapet legg saka fram for kommunestyret med slik innstilling: Vestnes kommunestyre vedtek å redusere renovasjonsgebyret med 9,8 % frå 2016 til 2017 for standardabonnement, og auke slamtømmingsgebyret med om lag 5,0 % frå 2016 til Renovasjonsgebyret for 2017 vert: Type abonnement: Pris eksl. mva Pris inkl. mva Restavfall dunk 140 l ,00 Restavfall dunk 240 l ,00 Restavfall dunk 360 l ,00 Restavfall dunk 660 l ,00 Restavfall sekk ,00 Restavfall dunk kvar andre veke ,00 Restavfall sekk kvar andre veke ,00 Restavfall kompost dunk kvar andre veke ,00 Restavfall kompost sekk kvar andre veke ,00 Restavfall samarbeid ,00 Hytte og fritidsabonnement 0 0 Henteavstand 5 25 m ,00 Henteavstand m ,00 Henteavstand m ,00 Henteavstand m ,00 Side16

17 Ekstrasekk 50 62,00 Slamtømmingsgebyret for 2017 vert: Varenamn Eining Pris eksl. mva Pris inkl. mva Slam 0-4 m3 - annakvart år stk ,00 Slam 4,1-9,5 m3 - annakvart år stk ,00 Slam 9,6-16,5 m3 - annakvart år stk ,00 Slam 0-4 m3 - årleg tømming stk ,00 Slam 4,1-9,5 m3 - årleg tømming stk ,00 Slam 9,6-16,5 m3 - årleg tømming stk ,00 Slam 0-4 m3 - kvart fjerde år stk ,00 Slam 4,1-9,5 m3 - kvart fjerde år stk ,00 Slam 9,6-16,5 m3 - kvart fjerde år stk ,00 Slam minirenseanlegg - planlagd tømming stk ,00 Slam minirenseanlegg - planlagd tømming Kvart 4. år stk ,00 Stor tank - årleg eller fast tømming m ,00 Slam timepris time ,00 Tett tank 0-6 m3 - årleg eller fast tømming stk ,00 Tett tank 6,1-16,5 m3 - årleg eller fast tømming stk ,00 Tett tank > 16,5 m3 - årleg eller fast tømming m ,00 Slam Ekstratømming 0-4 m3-96 t stk ,00 Slam Ekstratømming 4,1-9,5 m3-96 t stk ,00 Slam Ekstratømming 9,6-16,5 m3-96 t stk ,00 Slam Ekstratømming minirenseanlegg - 96 t stk ,00 Slam Ekstratømming stor tank - 96 t m ,00 Slam Ekstratømming tett tank 0-6 m3-96 t stk ,00 Slam Ekstratømming tett tank 6-16,5 m3-96 t stk ,00 Slam Ekstratømming tett tank > 16,5 m3-96 t m ,00 Slam Nødtømming 0-4 m3-24 t stk ,00 Slam Nødtømming 4,1-9,5 m3-24 t stk ,00 Slam Nødtømming 9,6-16,5 m3-24 t stk ,00 Slam Nødtømming minirenseanlegg - 24 t stk ,00 Slam Nødtømming stor tank - 24 t m ,00 Slam Nødtømming tett tank 0-6 m3 24 t stk ,00 Slam Nødtømming tett tank 6-16,5 m3-24 t stk ,00 Slam Nødtømming tett tank > 16,5 m3-24 t m ,00 Kommunestyret viser til tidlegare vedtak av 27.oktober 2016 i sak 99/2016: Kommunestyret ber administrasjonssjefen om å definere alle fritidsbustader og hytter i Vestnes kommune og knytte desse til ordning med kjøp av sekkar for restavfall til kostpris pr. sekk. Behandling: Side17

18 Framlegg til vedtak utarbeidd i møte: Renovasjonsgebyret for 2017 vert: Endring i tabell: Hytte og fritidsabonnement 0 Kommunestyret viser til tidlegare vedtak av 27.oktober 2016 i sak 99/2016: Kommunestyret ber administrasjonssjefen om å definere alle fritidsbustader og hytter i Vestnes kommune og knytte desse til ordning med kjøp av sekkar for restavfall til kostpris pr. sekk. Avrøysting: Framlegg til vedtak utarbeidd i møte vart samrøystes vedteke. Saksprotokoll i Kommunestyret Vedtak: 1 Vestnes kommunestyre vedtek endring i forskrift om hushaldsavfall og slam i Ålesundsregionen, Vestnes kommune, Møre og Romsdal frå 18.des. 2014, Nr Del 2: Generelle reglar om hushaldsavfall 5.(tvungen renovasjon) Det er lovpålagd kommunal renovasjon for hushaldsavfall i Ålesundsregionen. Alle registrerte grunneigedomar der det kan oppstå hushaldsavfall, både bustader og fritidseigedomar, skal vere med i den kommunale renovasjonsordninga og dermed betale renovasjonsgebyr. Dette inkluderer også mellombels eller transportable bygningar, konstruksjonar eller anlegg med oppstilling meir enn fire månader. Fritidsbustader utanom områder gitt i nytt vedlegg 1 til forskrifta er unnateke frå renovasjonsforskrifta. For eigedomar der næringsavfall ikkje blir skild frå hushaldsavfallet, eller der det av plassmessige årsaker ikkje kan plasserast eigne oppsamlingseiningar for begge typar avfall, er alt avfall å rekne som hushaldsavfall. 2 Pkt. 2. Eigarar av fritidsbustader kan som det står i forskrifta 7 b kjøpe avfallssekkar som kan leverast enten på ruta for renovasjonsbilen eller på miljøstasjonen. Nytt vedlegg 1 : Sone 1 i forskrift om eigedomsskatt. Gnr 44 Remmem ytre, gnr 45 helland nedre, gnr 46 Helland øvre, gnr. 51 Vestnes, gnr. 52 Ås. Sone Vik- Tomrefjord som vist i kart med avgrensing under kote 150. Side18

19 3 Vestnes kommunestyre vedtek å redusere renovasjonsgebyret med 9,8 % frå 2016 til 2017 for standardabonnement, og auke slamtømmingsgebyret med om lag 5,0 % frå 2016 til Renovasjonsgebyret for 2017 vert: Pris Type abonnement: eksl. mva Pris inkl. mva Restavfall dunk 140 l ,00 Side19

20 Restavfall dunk 240 l ,00 Restavfall dunk 360 l ,00 Restavfall dunk 660 l ,00 Restavfall sekk ,00 Restavfall dunk kvar andre veke ,00 Restavfall sekk kvar andre veke ,00 Restavfall kompost dunk kvar andre veke ,00 Restavfall kompost sekk kvar andre veke ,00 Restavfall samarbeid ,00 Hytte og fritidsabonnement utanfor fritakssonen ,00 Henteavstand 5 25 m ,00 Henteavstand m ,00 Henteavstand m ,00 Henteavstand m ,00 Ekstrasekk 50 62,00 Slamtømmingsgebyret for 2017 vert: Varenamn Eining Pris eksl. mva Pris inkl. mva Slam 0-4 m3 - annakvart år stk ,00 Slam 4,1-9,5 m3 - annakvart år stk ,00 Slam 9,6-16,5 m3 - annakvart år stk ,00 Slam 0-4 m3 - årleg tømming stk ,00 Slam 4,1-9,5 m3 - årleg tømming stk ,00 Slam 9,6-16,5 m3 - årleg tømming stk ,00 Slam 0-4 m3 - kvart fjerde år stk ,00 Slam 4,1-9,5 m3 - kvart fjerde år stk ,00 Slam 9,6-16,5 m3 - kvart fjerde år stk ,00 Slam minirenseanlegg - planlagd tømming stk ,00 Slam minirenseanlegg - planlagd tømming Kvart 4. år stk ,00 Stor tank - årleg eller fast tømming m ,00 Slam timepris time ,00 Tett tank 0-6 m3 - årleg eller fast tømming stk ,00 Tett tank 6,1-16,5 m3 - årleg eller fast tømming stk ,00 Tett tank > 16,5 m3 - årleg eller fast tømming m ,00 Slam Ekstratømming 0-4 m3-96 t stk ,00 Slam Ekstratømming 4,1-9,5 m3-96 t stk ,00 Slam Ekstratømming 9,6-16,5 m3-96 t stk ,00 Slam Ekstratømming minirenseanlegg - 96 t stk ,00 Slam Ekstratømming stor tank - 96 t m ,00 Slam Ekstratømming tett tank 0-6 m3-96 t stk ,00 Slam Ekstratømming tett tank 6-16,5 m3-96 t stk ,00 Slam Ekstratømming tett tank > 16,5 m3-96 t m ,00 Slam Nødtømming 0-4 m3-24 t stk ,00 Slam Nødtømming 4,1-9,5 m3-24 t stk ,00 Side20

21 Slam Nødtømming 9,6-16,5 m3-24 t stk ,00 Slam Nødtømming minirenseanlegg - 24 t stk ,00 Slam Nødtømming stor tank - 24 t m ,00 Slam Nødtømming tett tank 0-6 m3 24 t stk ,00 Slam Nødtømming tett tank 6-16,5 m3-24 t stk ,00 Slam Nødtømming tett tank > 16,5 m3-24 t m ,00 Kommunestyret viser til tidlegare vedtak av 27.oktober 2016 i sak 99/2016: Kommunestyret ber administrasjonssjefen om å definere alle fritidsbustader og hytter i Vestnes kommune og knytte desse til ordning med kjøp av sekkar for restavfall til kostpris pr. sekk. Behandling: Knut Flølo (Frp) erklærte seg inhabil ihht kommunelova 30.4 jf fvl.lova 30.4 då han er styremedlem i ÅRIM. Guttorm Kjelsvik (Sp) bad kommunestyre vurder sin habilitet då han kan ha forretningsmessig interesse i saka. Kommunestyret vedtok samrøysta at Guttorm Kjelsvik (Sp) var inhabil jf. Kommunelova 40 jf. Forvaltningslova 6 andre ledd. Det er 20 røysteføre i saka.. Framlegg til vedtak framsett i møte av Tor Erling Grønning på vegne av Sp og Ap: Pkt. 1. Vestnes kommunestyre vedtek endring i forskrift om hushaldsavfall og slam i Ålesundsregionen, Vestnes kommune, Møre og Romsdal frå 18.des. 2014, Nr Del 2: Generelle reglar om hushaldsavfall 5.(tvungen renovasjon) Det er lovpålagd kommunal renovasjon for hushaldsavfall i Ålesundsregionen. Alle registrerte grunneigedomar der det kan oppstå hushaldsavfall, både bustader og fritidseigedomar, skal vere med i den kommunale renovasjonsordninga og dermed betale renovasjonsgebyr. Dette inkluderer også mellombels eller transportable bygningar, konstruksjonar eller anlegg med oppstilling meir enn fire månader. Fritidsbustader utanom områder gitt i nytt vedlegg 1 til forskrifta er unnateke frå renovasjonsforskrifta. For eigedomar der næringsavfall ikkje blir skild frå hushaldsavfallet, eller der det av plassmessige årsaker ikkje kan plasserast eigne oppsamlingseiningar for begge typar avfall, er alt avfall å rekne som hushaldsavfall. Pkt. 2. Eigarar av fritidsbustader kan som det står i forskrifta 7 b kjøpe avfallssekkar som kan leverast enten på ruta for renovasjonsbilen eller på miljøstasjonen. Nytt vedlegg 1 : Sone 1 i forskrift om eigedomsskatt. Gnr 44 Remmem ytre, gnr 45 Helland nedre, gnr 46 Helland øvre, gnr. 51 Vestnes, gnr. 52 Ås. Side21

22 Sone Vik- Tomrefjord som vist i kart med avgrensing under kote 150. Det vart halde gruppemøte. Nytt tilleggspunkt i framlegg framsett i møte av Sp: Dei hyttene fritidsbustane som ligg innafor sonene betaler avgift på kr mva. Avrøysting: Det vart først røysta over alle gebyr unnateke hytte- og fritidsrenovasjon som innstillinga i formannskapet. Side22

23 Dette vart samrøystes vedteke. Framlegg framsett inkludert nytt tilleggspunkt fremma i møte av av Sp fekk 13 røyster for og 7 røyster mot. Administrasjonssjefen si innstilling Vestnes kommunestyre vedtek å redusere renovasjonsgebyret med 9,8 % frå 2016 til 2017 for standardabonnement, og auke slamtømmingsgebyret med om lag 5,0 % frå 2016 til Renovasjonsgebyret for 2017 vert: Type abonnement: Pris eksl. mva Pris inkl. mva Restavfall dunk 140 l ,00 Restavfall dunk 240 l ,00 Restavfall dunk 360 l ,00 Restavfall dunk 660 l ,00 Restavfall sekk ,00 Restavfall dunk kvar andre veke ,00 Restavfall sekk kvar andre veke ,00 Restavfall kompost dunk kvar andre veke ,00 Restavfall kompost sekk kvar andre veke ,00 Restavfall samarbeid ,00 Hytte og fritidsabonnement ,00 Henteavstand 5 25 m ,00 Henteavstand m ,00 Henteavstand m ,00 Henteavstand m ,00 Ekstrasekk 50 62,00 Slamtømmingsgebyret for 2017 vert: Varenamn Eining Pris eksl. mva Pris inkl. mva Slam 0-4 m3 - annakvart år stk ,00 Slam 4,1-9,5 m3 - annakvart år stk ,00 Slam 9,6-16,5 m3 - annakvart år stk ,00 Slam 0-4 m3 - årleg tømming stk ,00 Slam 4,1-9,5 m3 - årleg tømming stk ,00 Side23

24 Slam 9,6-16,5 m3 - årleg tømming stk ,00 Slam 0-4 m3 - kvart fjerde år stk ,00 Slam 4,1-9,5 m3 - kvart fjerde år stk ,00 Slam 9,6-16,5 m3 - kvart fjerde år stk ,00 Slam minirenseanlegg - planlagd tømming stk ,00 Slam minirenseanlegg - planlagd tømming Kvart 4. år stk ,00 Stor tank - årleg eller fast tømming m ,00 Slam timepris time ,00 Tett tank 0-6 m3 - årleg eller fast tømming stk ,00 Tett tank 6,1-16,5 m3 - årleg eller fast tømming stk ,00 Tett tank > 16,5 m3 - årleg eller fast tømming m ,00 Slam Ekstratømming 0-4 m3-96 t stk ,00 Slam Ekstratømming 4,1-9,5 m3-96 t stk ,00 Slam Ekstratømming 9,6-16,5 m3-96 t stk ,00 Slam Ekstratømming minirenseanlegg - 96 t stk ,00 Slam Ekstratømming stor tank - 96 t m ,00 Slam Ekstratømming tett tank 0-6 m3-96 t stk ,00 Slam Ekstratømming tett tank 6-16,5 m3-96 t stk ,00 Slam Ekstratømming tett tank > 16,5 m3-96 t m ,00 Slam Nødtømming 0-4 m3-24 t stk ,00 Slam Nødtømming 4,1-9,5 m3-24 t stk ,00 Slam Nødtømming 9,6-16,5 m3-24 t stk ,00 Slam Nødtømming minirenseanlegg - 24 t stk ,00 Slam Nødtømming stor tank - 24 t m ,00 Slam Nødtømming tett tank 0-6 m3 24 t stk ,00 Slam Nødtømming tett tank 6-16,5 m3-24 t stk ,00 Slam Nødtømming tett tank > 16,5 m3-24 t m ,00 SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Fastsetjing av gebyret for hushaldsrenovasjon og slamtømming, herunder reglane om full kostnadsdekking (sjølvkost), er regulert i 34 i Forurensingslova. Det er kommunestyret sjølv som gjer vedtak om renovasjonsgebyret, jf i Avfallsforskrifta. Det følgjer av 26 i Forurensingslova at reglane også gjeld slamtømming. I og med at renovasjonsforskrifta vår omhandlar både avfall og slam, vert desse 2 gebyra lagt fram i same sak. Sidan ÅRIM utfører Vestnes kommune sine lovpålagde oppgåver innan innsamling, gjenvinning og behandling av avfall og slam, følgjer vi ÅRIM si vareliste og harmonerer prisane våre mest mogleg i samsvar med prisane frå ÅRIM, - med justering for administrasjon og fond/fordringar. ÅRIM gir eigarkommunane like prisar for likt arbeid på oppgåvene selskapet utfører innanfor renovasjon og slam. Desse kostnadane, saman med kommunen sine kostnader bestemmer prisen til abonnenten. Kommunen skal ha full kostnadsdekking på renovasjon og slam. Overskot eller underskot i sjølvkostfond skal gå i balanse i løpet av ein periode på 3-5 år. Kommunen sitt sjølvkostfond påverkar dermed gebyret. Avfall frå verksemder (næringsavfall) er ikkje omfatta av reglane om sjølvkost. Side24

25 Vurdering: Også i 2017 vert det brukt av sjølvkostfondet på renovasjonsområdet. Dette er abonnentane sine pengar og vi reduserer difor fondet ved å ta lågare gebyr enn kostnadane tilseier. Pris for ekstra henteavstand vert ikkje endra. Kommunane i Årim legg opp til at det skal vere lik pris for ekstrasekk, og administrasjonssjefen foreslår at prisen for ekstrasekk vert sett til nettopris (det som kommunen betaler til Årim). Sjølvkostberekninga på hytte og fritidsabonnement viste at prisen for 2016 var sett for høgt i høve til kostnadane. Prisen for denne abonnementstypen vert difor redusert i framlegg til gebyr for Slamtømming har hatt litt for dårleg dekningsgrad og dermed opparbeidd seg eit negativt fond. Dette skal dekkast inn att, men ein tek sikte på bruke nokre år på det slik at ein får ei jamnare gebyrutvikling. Gebyra vart difor sett litt høgare enn normal kostnadsutvikling. Gebyr for ekstra - og nødtømming av slamanlegg vert ikkje belasta med kommunalt påslag. Vedtak om hytterenovasjon: Kommunestyret vedtok den 27.oktober 2016 i sak 99/2016 følgjande: Kommunestyret ber administrasjonssjefen om å definere alle fritidsbustader og hytter i Vestnes kommune og knytte desse til ordning med kjøp av sekkar for restavfall til kostpris pr. sekk. Vurdering av forhold knytta til kommunestyret sitt vedtak 27.oktober vedk. hytterenovasjon: Kommunen har alt fått nokre telefonar frå hytteeigarar med spørsmål knytt til kommunestyret sitt vedtak, der desse no trur at dei kan late vere å betale 3. termin hushaldsrenovasjon Det er uheldig dersom innbyggarane trur at endringa får umiddelbar verknad i og med kommunestyret sitt vedtak. Svaret vårt til desse hytteeigarane er klart; - gebyrkrava skal betalast på vanleg måte inntil vidare. Administrasjonssjefen er usikker på om kommunestyret sitt vedtak er i tråd med lov og forskrift om dette området, men tolkar det slik at kommunestyret vil ha endra den kommunale forskrifta for så langt som mogeleg for å oppnå målet sitt. Ramma for ei slik endring må vere at resultatet er ei forskrift som framleis er i tråd med lov og sentral og lokal forskrift på området. Dette arbeidet krev både ein del ressursar og ikkje minst tid. (Forvaltningslova sine reglar for behandling/høyring for endring av forskrifter). Difor vil det i beste fall gå mykje av 2017 før kommunen har ei endra kommunal forskrift. Det er endringar i denne forskrifta som kan heimle store endringar i renovasjonsordninga vår, ikkje endringsframlegg vedteke som ein del av ei gebyrsak. Styret i ÅRIM hadde Vestnes kommunestyre sitt vedtak av 27.oktober om hytterenovasjon til behandling i styremøte fredag 18.november. Styret gjorde følgjande vedtak: Styret ber administrasjonen i ÅRIM å gå i dialog med Vestnes kommune med sikte på å finne ei løysing som oppfyller lovens minimumskrav til hytte- og fritidsrenovasjon. Dersom det ikkje er mogleg å oppnå semje om ei slik løysing, ber styret om å få ei sak til behandling på førstkommande styremøte. Styret ber dagleg leiar trekke på kompetansen til styremedlemmet Knut Flølo i dialogen med kommunen. Side25

26 Administrasjonssjefen ser ikkje anna råd enn å legge fram sak om renovasjonsgebyr fram på ordinær måte. Vedtak må vere gjort innan 31.desember. Særutskrift til: ÅRIM Side26

27 Side27 file://c:\ephorte\pdfdocproc\ephorte\208690_fix.html Side 1 av Representantskapet i ÅRIM har vedteke å leggje forslag til strategi for ÅRIM for ut til offentleg ettersyn. Høyringsfristen er 20. februar ÅRIM ønskjer å nytte høyringsprosessen i eigarkommunane til å få presentere selskapet generelt og strategien spesielt. Selskapet har allereie avtalt tidspunkt for presentasjonar i enkelte av kommunestyra. Vi håper at fleire av kommunane vil nytte seg av dette tilbodet. Høyringsdokumenta ligg ved denne eposten. Dei er også tilgjengelege på Øystein Solevåg Dagleg leiar ÅRIM - Ålesundregionen Interkommunale Miljøselskap IKS Langelandsvegen ÅLESUND Tlf dir: Mobil:

28 Side28

29 2 Side29

30 Om ÅRIM ÅRIM blei stifta i Dei tolv eigarkommunane til ÅRIM blei då samde om ein felles selskapsavtale med mål for ÅRIM: Å utføre kommunane sine lovpålagde oppgåver innan innsamling, gjenvinning og behandling av avfall og slam i samsvar med sentrale og lokale miljømål. Selskapet skal legge vekt på miljøvenleg drift i alle ledd i avfallsbehandlinga. Selskapet avgjer i kva grad drifta skal skje ved bruk av eigne anlegg, utstyr og mannskap, eller ved avtalar med medlemskommunane, andre selskap, eller private næringsdrivande. Å gje eit tilbod om innsamling, gjenvinning og behandling av næringsavfall der selskapet finn dette miljømessig ønskjeleg og økonomisk forsvarleg. Selskapet skal vere eit rådgjevande organ og kompetansesenter for medlemskommunane. Selskapet skal i nært samarbeid med kommunane drive eit aktivt informasjonsarbeid for å auke innbyggarane sin kunnskap om avfallsreduksjon og miljøvenleg avfallsbehandling. Selskapet kan søkje samarbeid med andre kommunar, regionar og selskap der dette er naturleg, og selskapet kan vere eigar eller medeigar i andre selskap. Å utføre eventuelle andre oppgåver som kommunane er samde om at selskapet skal utføre. Administrasjonen blei etablert i Da vedtok representantskapet i selskapet ein strategi for overføring av oppgåvene innan handtering av avfall og slam frå eigarkommunane til ÅRIM. Selskapet har i 2016 teke over dei fleste av dei oppgåvene strategien i 2010 skisserte; nokre oppgåver står att, men ÅRIM framstår no som eit etablert og effektivt selskap med høg kundetilfredsheit og god kompetanse. Etter åra i etableringsfasen er det no på tide å løfte blikket. Denne strategien gir ei retning, både for kva tilbod innbyggjarane i Ålesundregionen kan forvente seg i åra framover, og for korleis ÅRIM som selskap skal utvikle seg. 3 Side30

31 Strategi Strategien byggjer på selskapsavtalen, og nokre viktige prinsipp som er fastsette av eigarkommunane gjennom representantskapet sidan selskapet blei etablert: Tilbodet til innbyggjarane skal vidareutviklast for å sikre at det er i samsvar med nasjonale og lokale miljømål. ÅRIM bør handtere alle oppgåver knytt til avfall og slam for eigarkommunane. Tilbodet bør vere mest mogleg likt i heile regionen. ÅRIM skal ha lik pris for likt tilbod. Det er utarbeidd fleire grunnlagsdokument som ligg til grunn for strategien: Dette er ÅRIM bakgrunn og organisering gir ein bakgrunn for avfallssamarbeidet i Ålesundregionen, og ei oversikt over korleis ÅRIM er organisert i dag. Rammevilkår og regelverk som regulerer avfallshandteringa i Ålesundregionen gir ei oversikt over internasjonale og nasjonale rammer, i tillegg til ein gjennomgang av kvar enkelt eigarkommune sine forventningar til ÅRIM. I grunnlagsdokumentet er det også ei oversikt over innbyggjarane sitt syn på ÅRIM, samt ein vurdering av framtidig folketalsutvikling. Fakta om avfalls- og slamhandteringa i Ålesundregionen i dag gir ei oversikt over dei resultata ÅRIM oppnår når det gjeld kjeldesortering og gjenvinning. Kvart år utarbeidar ÅRIM dessutan budsjett og økonomiplan for dei neste fire åra, samt årsmelding og rekneskap for føregåande år. Strategien inneheld mål og tiltak som vil bli lagt til grunn for desse dokumenta. Representantskapet i ÅRIM samla i april 2016, f.v.: Nestleiar Eva Hove (Stordal), Odd Jostein Drotninghaug (Sykkylven), Vebjørn Krogsæter (Haram), Geir Peter Aure (Ørskog), Dag Olav Tennfjord (Skodje), Jim Arve Røssevoll (Sula), Oddvar Myklebust (Sandøy), Jarle Hauge Steffenssen (Ålesund), leiar Tore Johan Øvstebø (Ålesund), Geir Inge Lien (Vestnes), Olav Sindre Roald (Giske), Børge Wiig (Ålesund), Anita Hjelvik Sætremyr (Ålesund), Anne Kristin Bryne (Ålesund) og Arne Sandnes (Norddal). Foto: Peder Otto Dybvik 4 Side31

32 Rammevilkår Avfallspolitikken blir i stor grad utvikla innanfor ei felleseuropeisk ramme. EU sitt rammedirektiv om avfall slår fast at avfallspyramiden skal leggjast til grunn for avfallspolitikken, Stortinget har slutta seg til dette: I desember 2015 la EU-kommisjonen fram den nye strategien for europeisk avfallspolitikk under tittelen: Omstilling til sirkulær økonomi: Et program for Europa uten avfallsproduksjon. Sirkulærøkonomien byggjer på kretsløpsfilosofien der materialar gjenvinnast og går inn i kretsløpet for ny produksjon. Samstundes har samfunnet kontroll på miljøgifter og anna restavfall som blir teke ut av kretsløpet. I dag har landa i EØS-området eit mål om at 50 % av kommunalt avfall skal gjenbrukast eller gjenvinnast innan Forslaget til ny avfallspolitikk frå EU har eit ambisiøs mål om å auke gjenbruk og gjenvinning av kommunalt avfall til 60 % innan 2025, vidare til 65 % innan Eigarkommunane til ÅRIM har gjennom ulike planar og andre styringsdokument vedteke forventningar til selskapet. Generelt ønskjer eigarkommunane å nytte eigarskapen i ÅRIM til å oppnå lokale og nasjonale mål om avfallshandtering, innanfor rammene av kostnadseffektiv drift. Mål i kommuneplanen til Ålesund, vedteke i januar 2016: Ålesund kommune skal sikre et bærende kompetansemiljø innenfor avfallshåndtering. Ressursene i avfallet skal utnyttes best mulig og i tråd med nasjonale og lokale miljømål. Andelen av avfallet som blir sortert til materialgjenvinning skal økes til 50 % i Beste tilgjengelige løsninger for innsamling av avfall skal velges. Fellessystemer for innsamling av avfall, slik som nedgravde løsninger, skal foretrekkes i tettbygde strøk. 5 Side32

33 Her er vi i dag I 2016 har selskapet hatt operativ drift i fem år, med innsamling av avfall frå innbyggjarar, drift av 10 miljøstasjonar og om lag 100 returpunkt. Selskapet har også ansvar for tømming og behandling av slam frå litt over separate avløpsanlegg. ÅRIM har 22 faste tilsette og ein omsetning på over 100 mill kr. Selskapet har kostnadseffektiv drift, nøgde kundar og tilsvarande sjukefråvær samanlikna med avfallstenestene andre stader i landet. Den største utfordringa for selskapet er låge prestasjonar når det gjelder gjenvinning. I snitt mottok ÅRIM 383 kg avfall frå kvar innbyggjar i Ålesundregionen i Av dette blei 31,1 % utsortert til materialgjenvinning eller gjenbruk. Ei samanlikning med nasjonale tal viser at gjenvinningsgraden i ÅRIM er ein god del lågare enn snittet for Møre og Romsdal og for Noreg. Det vil krevje store tiltak for å nå dei vedtatte og foreslåtte måla om auka gjenvinning av avfall: Materialgjenvinning og gjenbruk - status i 2015 FORESLÅTT MÅL 2030 FORESLÅTT MÅL 2025 MÅL 2020 Noreg Møre og Romsdal ÅRIM 0,0 % 10,0 % 20,0 % 30,0 % 40,0 % 50,0 % 60,0 % 70,0 % Ei viktig utfordring for selskapet er endringane i busettingsmønster i Ålesundregionen over tid. Fleire bur tettare. Dette er ein trend både i dei områda som har befolkningsvekst og i dei områda som er truga av fråflytting. For ÅRIM er det ei viktig utfordring å kunne samle inn avfall på ein meir effektiv måte, ikkje minst i byene og tettstadene i regionen. 6 Side33

34 Mål I arbeidetmed å finne det rette ambisjonsnivået for ÅRIM er det tre viktigeomsynselskapet må vektemot kvarandre: VISJONFORÅRIM: Laossgjenvinnemeir! Hovudmålfor perioden : 1. Avfalletfrå innbyggjaranei Ålesundregionenskalgjenvinnasti tråd medeusinekrav for 2020,2025og Taletpå hushaldsomsamarbeiderom kjeldesorteringsløysingar skalauke. 3. ÅRIM skalvereeigarkommunanesinforetrukneleverandørfor alleoppgåverinnan avfallog slam. 4. ÅRIM skalha ein kostnadseffektiviteti renovasjonstenestapå minst 85 % 5. ÅRIM skalha ein kundetilfredsheitpå minst 80 % Det blir lagt til grunnrapporteringpå følgjandeindikatorarfor måloppnåing: Hovudmål Måleindikator 1 Årlegrapporteringtil StatistiskSentralbyrå(Kostra) 2 Registrertehushaldi ÅRIMdelt på talet på oppsamlingseiningar for restavfall 3 Oppgåversomer overførtetil ÅRIM frå eigarkommunane 4 Indikatorfor kostnadseffektiviteti Renovasjonsbenchmarkinga til Avfall Norge 5 Indikatorfor kundetilfredsheiti Renovasjonsbenchmarkinga til Avfall Norge Forå nå dessemåla,har ÅRIM identifisert ei rekkjetiltak for perioden Desseer fordelt på fem hovudsatsingsområde. Forperioden vil det verenødvendigå identifiserenyetiltak. 7 Side34

35 Hovudsatsingsområde 1: Meir avfall til materialgjenvinning og gjenbruk - ny kjeldesorteringsløysing for ÅRIM Tiltak 1: Innføre henteordning for matavfall I 2015 sorterte kvar innbyggjar i Ålesundregionen i snitt ut 119 kg avfall som gikk til materialgjenvinning og gjenbruk. Gitt same avfallsmengde, må 191 kg avfall gå til materialgjenvinning og gjenbruk i 2020, altså ein auke på 72 kg for å nå EU-målet for 2020 om 50 % gjenvinning. Gjennom avfallsanalyser og basert på røynslene andre avfallsselskap har gjort, viser at det avfallet som i dag går til energigjenvinning og deponi inneheld relativt mykje avfall som i staden kunne ha gått til materialgjenvinning og gjenbruk. Den klart største avfallstypen er matavfall; analyser ÅRIM har gjennomført tyder på at kvar innbyggjar kastar mellom 90 og 100 kg matavfall i året. Utan innføring av utsortering av matavfall blir det ikkje vurdert som realistisk å oppnå, eller å kome i nærleiken av, måla for Det er ikkje andre tiltak selskapet kan setje i verk som vil kunne bidra til å nå 2020-målet. Utsortering av matavfall vil gjere det mogleg å auke gjenvinninga også av andre avfallstyper. 8 Side35

36 Dette er ei utfordring ÅRIM deler med resten av landet, og dette har ført til at dei fleste innbyggjarane i Noreg i løpet av dei siste åra har fått tilbod om kjeldesortering av matavfall. Ei vurdering i august 2016 av dei 56 kommunane i Noreg med meir enn innbyggjarar, viser at Ålesund er ein av berre fem kommunar som ikkje anten har innført eller har konkrete planar om innføring av slik henteordning. Tala er representative også for mindre kommunar; desse deltar i stor grad i interkommunale avfallssamarbeid med dei større kommunane: Har innført henteordning Konkret plan om henteordning Har ikkje henteordning Det er gjennomført ei rekkje studie av miljøkonsekvensane av ulike former for innsamling og behandling av matavfall, både nasjonalt i Noreg og internasjonalt. Sjølv om det er ulike føresetnader i ulike regionar, er konklusjonen eintydig: Det å kjeldesortere matavfallet og nytte dette til biogass og biogjødsel, gir ein betydeleg miljøvinst i høve energiutnytting, også i tilfelle der det er nødvendig å transportere matavfallet lenger enn restavfallet.. 9 Side36

37 Miljødirektoratet har fått i oppdrag av Regjeringa å greie ut eit nasjonalt pålegg om utsortering av matavfall. Østfoldforskning har som ein del av dette utarbeidd rapporten «Vurdering av virkemidler for økt utsortering av våtorganisk avfall og plastemballasje» (2016). Her analyserer dei m.a. samanhengar mellom årsgebyr for renovasjon og sorteringsgrad i norske kommunar. Det er ikkje nokon klar samanheng mellom kor høge årsgebyr innbyggjarane betaler og kor høg utsorteringsgrad kommunen oppnår. ÅRIM har gjennomført ei konsekvensanalyse av å innføre henteordning for matavfall. Den mest brukte løysinga for oppsamling av matavfall er dunkar, lik dei ÅRIM nyttar til restavfall og papir i dag. Dette er den løysinga som har vore i bruk i Romsdalsregionen sidan 1999, i Nordfjord nesten like lenge, og som vil bli teke i bruk på Søre Sunnmøre i samband med innføring av utsortering av matavfall der frå Innføring av eigen dunk for matavfall utløyser behov for eigen henting med renovasjonsbil, men dette blir kombinert med redusert henting av restavfall. På sikt kan det også vere aktuelt å nytte renovasjonsbilar som kan hente fleire avfallstyper på same rute. Når ÅRIM innfører ny kjeldesortering må selskapet altså omorganisere korleis avfallet blir henta, men ikkje nødvendigvis køyre meir. Det at heile Nordvestlandet får eit meir likt tilbod, vil både gi ein samordningsvinst når det gjeld kundeinformasjon og høve til å samordne betre gjenvinninga av dei ulike avfallstypane. Innføring av eit nytt kjeldesorteringstilbod i ÅRIM har ein årleg kostnad på om lag 5,4 MNOK, eller om lag 150 kr per abonnent per år over ein femårsperiode. Desse kostnadene er knytt til at det må kjøpast og setjast ut nye dunkar til alle abonnentane, i tillegg til at informasjonsinnsatsen i samband med nye kjeldesorteringsordning må forsterkast. Tiltak 2: Innføre henteordning for glas- og metallemballasje I 2015 leverte innbyggjarane i ÅRIM i snitt 9,4 kg glas- og metallemballasje til dei om lag 100 returpunkta som er etablerte. Sjølv om dette er ei auke frå tidlegare år, så viser avfallsanalyser at det er nesten like mykje glas- og metallemballasje; 7,8 kg, i det restavfallet som blir henta heime. Gjenvinningsordningane for glas- og metallemballasje har blitt stadig betre dei siste åra, og miljønytten av å få sortert ut denne avfallsnytten aukar dermed. Glas- og metallemballasje medfører også driftsproblem i energigjenvinningsanlegg, sjølv om avfallstypen er lite brennbar, medfører smelting tilstopping av rister og luftesystem, noko som gir auka kostnader til driftsstans og vedlikehald. ÅRIM ser det som ønskjeleg å kombinere innføring av kjeldesortering av matavfall med ei henteordning for glas- og metallemballasje. Dette har følgjande fordeler: 10 Side37

38 Kundane får eit betre tilbod, i spørjeundersøking i 2016 viste at 7 av 10 ÅRIM-kundar ønskjer seg ein eigen dunk for glas- og metallemballasje. Kostnadene ved innføring av tilbodet er i stor grad knytt til innkjøp og utsetting av dunkar og til informasjon, når dette blir kombinert med innføring av ny kjeldesorteringsordning for matavfall kan dette gjennomførast på ein meir kostnadseffektiv måte. Det er ein godt dokumentert miljøvinst ved tiltaket, gjenvinning av både glas- og ikkje minst metallemballasje har stor miljøeffekt. Innføringa blir kombinert med ei avvikling av returpunkt. Returpunkta er ei kjelde til forsøpling, og ÅRIM brukar betydelege beløp kvart år på rydding av desse. Gjennom å leggje til rette for eit så godt kjeldesorteringstilbod, blir det mogleg å redusere talet på hentingar av restavfall, noko som gir ein monaleg innsparing, miljømessig så vel som kostnadsmessig. Dei siste åra har stadig fleire kommunar innført henteordning for glas- og metallemballasje. I vår region er dette m.a. innført i Kristiansund, Volda og Ørsta, medan Romsdalsregionen tek sikte på å starte opp slik innsamling frå Tilsvarande tilbod blir også vurdert innført på Ytre Søre Sunnmøre og i Nordfjord. Responsen frå innbyggjarane er eintydig positiv; det å få ei henteordning i staden for ei bringeordning for denne avfallstypen blir opplevd så positivt at utfordringar med å få plassert ein avfallsdunk til, som skal tømmast kvar veke, er akseptable. Røynslene er også ei auke i innsamla glas- og metallemballasje; halvparten av glas- og metallemballasjen som i dag blir feilsortert blir samla inn gjennom henteordninga. Resultata varierer mellom 35 og 75 % reduksjon i feilsortering. ÅRIM legg opp til å nytte tilsvarande dunkar som blir nytta i dag, med ei mindre korg som tilbod til dei innbyggjarane som seier dei ikkje har plass til fleire dunkar ute. For fleirfamiliehus blir det nytta større oppsamlingseiningar som volummessig blir tilpassa behovet. Kostnadene til tilbodet er inkludert i tiltak 1. Tiltak 3: Finne behandlingsløysing for matavfall Med den nye renovasjonsordninga vil ÅRIM få utsortert om lag tonn matavfall årleg. Dei to andre renovasjonsselskapa på Sunnmøre, Søre Sunnmøre Reinhaldsverk og Volda Ørsta Reinhaldsverk, innfører også utsortering av matavfall i perioden I 2016 har selskapa difor gjennomført eit forprosjekt for å vurdere etablering av eit regionalt anlegg som kan produsere biogass og biogjødsel. Rapporten frå forprosjektet har vist at det er grunnlag for å gå vidare med desse planane, dette vil bli vurdert vidare i Inntil eit regionalt behandlingsanlegg eventuelt kjem på plass, vil ÅRIM måtte nytte eksisterande behandlingsløysingar for matavfall, her er det ein godt fungerande marknad. Kostnadene ved å få på plass ei mellombels behandlingsløysing for matavfall er inkludert i tiltak Side38

39 Tiltak 4: Ettersortering av restavfall for å utvinne fleire ressursar Målsettingane til EU er minst like ambisiøse etter 2020 som no. ÅRIM må difor arbeide vidare med å identifisere nye tiltak som kan gi ytterlegare materialgjenvinning og gjenbruk. ÅRIM vil difor vurdere tiltak for å utvinne ressursar frå det avfallet som i dag blir levert som brennbart avfall på miljøstasjonane. I samarbeid med dei andre renovasjonsselskapa i Møre og Romsdal, har ÅRIM også drøfta etablering av eit sorteringsanlegg for ytterlegare sortering av innsamla restavfall. Det vil bli starta opp ein forstudie for dette i Utgreiingskostnadene for desse løysingane vil bli dekka innanfor dei generelle rammene selskapet disponerer. 12 Side39

40 Hovudsatsingsområde2: Meir effektivinnsamlingog betre lokalmiljø I dei tettaste sentrumsområdai Ålesunder det allereiemeddagensrenovasjonsløysingstore utfordringar.dunkarmå plasserastpå tronge fortau, nokosomskaparproblemfor dei som skalta segfram i byen, somtil dømesvedsnøbrøytingeller naudutrykningar. Branntryggleikener hellerikkjetilfredsstillandevedlagringavavfalli plastdunkari bakgardar og langshusveggar.ny kjeldesorteringsløysingmed fleire oppsamlingseiningarvil forsterke desseproblema.endringanei busettingsmønsteri regionenellesdrar i sameretning.fleire kjem til å bu tettare på Sunnmørei framtida. Forå redusereulempenefor innbyggjarane,setter ÅRIMmeir trykk på arbeidetmedå få til meir effektiveinnsamlingsløysingar for avfall. Tiltak5: Meir avavfalletmåunderbakken På1990-talet skjeddeeit stort skifte i avfallsinnsamlingi Noreg.Dåvar sekkerenovasjon dominerandeinnsamlingsløysing. Aukafokuspå belastningsskader, smittefarefrå stikkog oppstartav kjeldesorteringførte til at dei flesteområdai Noregi staden tok i bruk plastdunkar.no skjerdet nestestoreskiftet innaninnsamlingavavfall.utfordringarknytt til arbeidsmiljø,estetikk,universellutforming,brannfareog manglandeplasstil kjeldesortering fører til at stadigfleire områdei Noregtek i bruk nyetekniskeløysingarder avfalletblir samlaopp underbakkenog tømd maskinelti stadenfor manuelt.denmestvanlegeløysinga er avfallsbrønnar.ogsåi Ålesundregionenskjerdette skiftet. Forå kunneløysedei utfordringanesomendringari kjeldesortering og busettingsstrukturgir, er det nødvendigå sette i verktiltak somgir ein raskareovergangtil slikmaskinellinnhentingav avfall. ÅRIM vil difor arbeidefor å få kravom dennetypen løysingari flest moglegnyeutbyggingar, somein del av dette må driftsansvaretavklarast. Samstundesvil det verenødvendigå innføreei støtteordningfor å stimulereeksisterandefleirhushaldtil å gåover frå store plastdunkartil nye løysingar. Forå få på plassmeir effektiveinnsamlingsordningarmå det reknastmedårlegekostnader på om lag1,8mnok,eller om lag50 kr per abonnentper år framover. 13 Side40

41 Hovudsatsingsområde3: Mindre avfall meir til gjenbruk Det er viktig å gjenvinneavfall,menendaviktigareer det å leggjetil rette for at avfalletikkje oppstår.eit viktig nasjonaltmål i avfallspolitikken,er å frikople utviklingai avfallsmengdene frå den generelleøkonomiskeutviklinga.styresmaktenehar sålangtikkjelukkastmeddette. ÅRIM har ikkjealle virkemidlasomer nødvendigefor å hindre at avfalloppstår,men selskapetbør likevelgjennomføretiltak på utvaldeområde,i tilleggtil å leggjetil rette for gjenbrukpå miljøstasjonane. Tiltak6: Etableringavtilbod om leveringavprodukttil gjenbrukpå miljøstasjonane Einbetydelegdel av det avfalletsomblir levert inn på gjenvinningsstasjonarer produkt som framleiser brukbare.årim vil arbeidefor at desseproduktai størregradkannyttast på nytt, i stadenfor å endesomavfall. I 2015startaÅRIM arbeidetmed å få på plassei ordning der kundanesomlevereravfalltil bemannamiljøstasjonarskalkunneveljeå levereprodukt eignafor gjenbruk.ordningaer ei rein leveringsordningogblir drive i samarbeidmedaktørarsomdriv gjenbruksbutikkar. Kundarhar ikkjehøvetil å henteut eller kjøpeprodukt somer levert inn på ein miljøstasjon; dette blir frakta til ein gjenbruksbutikkog omsett der. Marknadenfor reparasjonog omsetningav brukte produkt er stor og mangfaldig.viktige aktørarer frivillige organisasjonarog verksemdersomdriv ulike formar for arbeidstrening. ÅRIM har i stadenfor sjølvå gåinn i dette forretningsområdetvaldå gjereprodukta tilgjengelegefor aktørarsomdriv reparasjonog omsetning. Deiordninganesomer etablertei regioneni dag,er i hovudsakknytt t il gjenbrukav møblar og gjenstandarsomservise,bøkermv. Det manglari dageit tilbod om gjenbrukav t.d. byggevarer.årimvil vurdereom selskapetkanleggjetil rette for etableringav ei formidlingsordningfor dennetypen produkt, anteni eigenregi eller i samarbeidmedandre aktørar.nyenettbaserteformidlingsmodellaropnarfor nytenkingpå dette feltet. 14 Side41

42 Av det avfallet som blir levert inn på miljøstasjonane, har ÅRIM i første omgang eit mål om å kunne bidra til gjenbruk av 5 kg avfall per innbyggjar per år (i dag utgjer dette under 0,5 kg per innbyggjar). Miljønytten ved å gi produkt lenger levetid er gjennomgåande stor for ulike produkt. ÅRIM har teke kostnadene med å leggje til rette for levering av produkt til ombruk på miljøstasjoane. I enkelte kommunar i Noreg er det etablert gjenbruksbutikkar eller byttetorg i tilknyting til gjenvinningsstasjonar. Med dagens miljøstasjonar blir dette vurdert som lite aktuelt, m. a. av plass- og trafikkomsyn. Dersom ÅRIM sjølv skal etablere eller drive meir aktive bytte- eller salstilbod, vil dette krevje auka investeringar og auka driftsramme for selskapet, dette vil bli vurdert vidare. Tiltak 7: Tiltak mot marin forsøpling Omfanget av menneskeskapt forureining i havet blir klart for stadig fleire. Nyleg kom rapporten The New Plastics Economy: Rethinking the future of plastics, utgitt av World Economic Forum og Ellen MacArthur Foundation som peika på at det med dagens utvikling ville vere meir plast enn fisk i havet i For ein region som har eit næringsgrunnlag som i stor grad er basert på ressursane i havet, er det viktig å bidra til å rydde opp i desse utfordringane. Kvart år ønskjer mange privatpersonar, lag og organisasjonar å rydde i naturen rundt seg. Dei siste åra har det blitt aukande fokus på rydding av strandsona. Dette vil ÅRIM gjerne leggje til rette for. Innsamling og levering av avfall frå friluftsområde er i utgangspunktet ikkje omfatta av reglane om sjølvkost, det er difor ikkje høve til å finansiere denne typen ryddeaksjonar over renovasjonsgebyret. ÅRIM har hatt eit overskot frå innsamling og mottak av avfall frå verksemder. Det vil vere aktuelt å nytte av dette overskotet til å bidra til finansiering av denne typen opprydding. 15 Side42

43 Hovudsatsingsområde 4: Betre kommunikasjon Kommunikasjon er eit virkemiddel for å nå måla selskapet har sett seg. Ein viktig grunn til at ÅRIM blei oppretta, var å sikre betre kommunikasjon til innbyggjarane i Ålesundregionen om verdien av kjeldesortering og auka gjenvinning. Tiltak 8: Informasjon om ny kjeldesorteringsløysing i ÅRIM ÅRIM arbeider for at mengde gjenvunne avfall skal vere i tråd med EU sine krav for 2020, 2025 og 2030 Å innføre ny kjeldesorteringsløysing gir ei langsiktig og omfattande kommunikasjonsoppgåve. Ny kjeldesorteringsordning vil krevje stor grad av handlekraft av organisasjonen, handlingsvilje hos eigarane og handlingsendring hos kundane. ÅRIM må difor vere godt førebudde når det gjeld kommunikasjon og vere tydeleg på mål, plan og hensikt. ÅRIM må kommunisere tydeleg og enkelt kva selskapet planlegg å gjere; kvifor, korleis, kostnadar, miljøgevinst og framdrift. Kostnadene til dette arbeidet er innarbeidd i tiltak 1. Tiltak 9: Haldningsskapande arbeid, særleg mot barn og unge Å endre vanar knytt til forbruk og avfall er både knytt til å skape gode haldningar, og til å innarbeide gode rutinar. Det å få dei yngste til å bli trygge på korleis avfallet skal behandlast, gir foreldre og besteforeldre motivasjon til å «skjerpe seg». Tida er inne for å gjere eit løft i kommunikasjonsarbeidet retta mot barn og unge. ÅRIM vil arbeide for å utvikle eit opplæringsopplegg retta mot skular og barnehagar, og grupper som skal integrerast i samfunnet. Målsetjinga er å utvikle ein kunnskapsarena som gir god miljøinformasjon tilpassa barn og unge, som skaper interesse for og gir gode haldningar til miljø, og der dei kan lære å ta vare på, gjenbruke og gjenvinne ressursar i avfallet. For å gjere dette på ein god måte, må ÅRIM utvikle ein læringsarena som er attraktiv for elevar og lærarar. Selskapet vil gjere dette gjennom å la borna sjølve praktisere gjenbruk og gjenvinning, med høg grad av aktivitet, oppleving og læringsutfordringar sjå, oppleve, høyre, lukte, delta, utføre. Det er aktuelt å samarbeide med aktørar med tilgrensande aktivitet og ansvarsområde. Det vil bli henta inn røynsler frå andre avfallsselskap som har drive tilsvarande aktivitet over lengre tid. I ein etableringsfase må det reknast med årlege kostnader på om lag 1,8 MNOK, eller om lag 50 kr per abonnent per år framover for å få på plass betre haldningsskapande arbeid retta mot barn og unge i Ålesundregionen. 16 Side43

44 Hovudsatsingsområdeområde 5: Evaluering og vidareutvikling av ÅRIM som organisasjon Gjennom etableringa av ÅRIM har det skjedd ei samordning av tenestetilbodet innan avfall og slam til innbyggjarane i Ålesundregionen. Eit harmonisert tilbod om mest mogleg like tenester til innbyggjarane er ein føresetnad for at det skal vere mogleg å hente ut stordriftsfordelar og effektviseringsvinst av det interkommunale samarbeidet. Tiltak 10: Redusere dobbeltarbeidet Frå 2010 til 2016 har ÅRIM tatt over stadig meir av kommunane sine oppgåver innan avfall og slam. I og med at selskapet no har fått på plass organisasjon og løysingar, er det viktig å få effektivisert vekk dobbeltarbeid mellom kommunane og ÅRIM. Ei samanlikning av kostnadene til hushaldsrenovasjon mellom Ålesundregionen og andre område i landet, viser at det er betydeleg høgare kostnader til administrasjon i Ålesundregionen enn i andre område i landet. Ein viktig grunn til dette er dobbel administrasjon; det at ÅRIM har etablert ein organisasjon for å handtere renovasjonsoppgåvene, utan at kommunane har følgd opp dette med å overføre alle aktuelle oppgåver til selskapet. Det er identifisert ei rekke område der det i dag er dobbeltarbeid: ÅRIM har all kundekontakt, men i nokre høve kjem faktura frå ÅRIM, i nokre høve frå den enkelte kommunen. Både ÅRIM og fleire av eigarkommunane forvaltar avtalar om behandling av avfall Både ÅRIM og fleire av eigarkommunane har næringsverksemd innanfor avfallsfeltet. Det er ei lang rekke ulike ordningar for renovasjon langs gater, i friområda og opprydding av marin forsøpling i dei tolv eigarkommunane, mange kommunale etatar og verksemder er involverte. Det finst nedlagde avfallsdeponi og ulovlege avfallsdeponi i alle eigarkommunane. Oppfølging av forureiningssaker og etterdrift er ulik, og eigarkommunane er i stor grad avhengig av konsulenttenester for å handtere sine plikter på feltet. Dette er eit område ÅRIM har kompetanse til å handtere. Regjeringa har foreslått ei utviding av kommunane si plikt til å ha oversikt over vassforsyningsanlegg. Dette er informasjon det har stor verdi å kople til oversikta over kvar det er separate avløpsanlegg, ei oversikt ÅRIM vedlikehalder i dag. ÅRIM og eigarkommunane må i samarbeid identifisere og effektivisere korleis oppgåver innan avfall og slam i større grad kan løysast på ein stad. Ved å overføre alle avfallsrelaterte oppgåver til ÅRIM sikrar eigarkommunane eit sterkare kompetansemiljø og betre og meir effektive tenester til innbyggjarane. Det er eit potensial for vesentlege innsparingar i kostnadsnivået på dette feltet, undersøkinga som er gjort tyder på eit årleg potensial opp mot 3,6 MNOK eller 100 kr per abonnent per år. 17 Side44

45 Oppsummering og framdriftsplan Samla sett blir gjennomføring av strategien vurdert til å føre til ei auke i renovasjonsprisen på 150 kr per år, eller om lag 6 % samanlikna med prisen for 2017 fram mot Variasjonen i renovasjonsgebyr mellom eigarkommunane er i 2016 på over 40 %, denne variasjonen vil bli vesentleg lågare som følgje av dei harmoniseringstiltaka som blir foreslått. Det er grunn til å streke under at det førebels er eit noko usikkert talgrunnlag å vurdere konsekvensane ut frå. Ein detaljert framdriftsplan for dei ulike tiltaka vil innarbeidast i budsjettprosessen i selskapet, då vil også grunnlaget for vurdering av kostnader og innsparingar bli ytterlegare konkretisert og kvalitetssikra. Med dei tiltaka som blir foreslått, vil Ålesundregionen realistisk sett kunne nå målet om at halvparten av hushaldsavfallet i 2020 går til materialgjenvinning og gjenbruk. Det vil i 2020 også vere grunnlag for å vurdere kva tiltak som må setjast i verk for å nå gjenvinningsmåla for Tiltak i strategien: Tiltaka og kostnadane i strategien kjem i tillegg til tiltaka i budsjett og økonomiplan. Oppsummert ser ÅRIM for seg følgjande tiltak for perioden : Tiltak Beskrivelse Framdriftsplan Endringar i høve forslag til økonomiplan Hovudsatsingsområde 1: Ny kjeldesorteringsløysing for ÅRIM 1 Innføre henteordning for mat Forventa auke i 2 Innføre henteordning for glas- og renovasjonspris på om 3 metallemballasje Finne behandlingsløysing for 2017 lag 150 kr per abonnent i forhold til foreslått matavfall pris. 4 Ettersortering av restavfall for å utvinne fleire ressursar Utgreiingskostnadene for eventuelle tiltak vil bli dekka innanfor dei generelle rammene selskapet disponerer. Hovudsatsingsområde 2: Meir effektiv innsamling og betre lokalmiljø 5 Meir avfall under bakken Forventa auke i renovasjonspris på om lag 50 kr i forhold til foreslått 2017-pris. 18 Side45

46 Tiltak Beskrivelse Framdriftsplan Endringar i høve forslag til økonomiplan Hovudsatsingsområde 3: Mindre avfall meir til gjenbruk 6 Etablering av tilbod om levering av produkt til gjenbruk på miljøstasjonane Utgreiing for å identifisere aktuelle tiltak dekka innanfor dei generelle rammene selskapet disponerer. 7 Tiltak mot marin forsøpling Med dagens regelverk krev tiltaket bruk av overskot frå ÅRIM si næringsverksemd. Hovudsatsingsområde 4: Betre kommunikasjon 8 Informasjon om ny kjeldesorteringsløysing i ÅRIM 9 Haldningsskapande arbeid, særleg mot barn og unge Kostnadene til tiltaket er inkludert i kostnadene under tiltak 1 4 over Forventa auke i renovasjonspris på om lag 50 kr i forhold til foreslått 2017-pris. Hovudsatsingsområde 5: Evaluering og vidareutvikling av ÅRIM som organisasjon 10 Redusere dobbeltarbeidet Potensial for innsparing i renovasjonspris på om lag 100 kr i forhold til foreslått 2017-pris. 19 Side46

47 20 Side47

48 21 Side48

49 Side49

50 Dette er ÅRIM - bakgrunn og organisering. Avfallsplanlegging i Ålesundregionen Det første avfallssamarbeidet Mange av dei kommunane som seinare stifta ÅRIM var på 1980-talet med på å etablere det som i dag er Tafjord Kraftvarme AS sitt energigjenvinningsanlegg på Grautneset i Ålesund. Anlegget behandlar i dag nesten alt brennbart avfall frå ÅRIM og produserer fjernvarme og elektrisitet. Avfallsplanlegging og anbodssamarbeid Ålesundregionen Utviklingsselskap IKS, det som i dag er Sunnmøre Regionråd IKS, utarbeidde eit forslag til ein felles avfallsplan for dei fleste kommunane på Nordre Sunnmøre i 2002, men denne blei ikkje vedteke av alle kommunane. Mangelen på felles avfallsplan førte til at det ikkje blei gjennomført nokon samordna innsats for å auke kjeldesortering eller materialgjenvinning av avfall. Det blei likevel gjennomført nokre fellesaktivitetar utover på 2000-talet: Felles anbod for slamtømming i 2004 Felles anbod for innsamling av avfall i 2005 Samarbeid om utforming av renovasjonsforskrifter i 2006 Etableringa av ÅRIM Representantskapet i Ålesundregionen Utviklingsselskap IKS vedtok i 2003 å starte eit prosjekt for etablering av interkommunalt selskap eller permanent koordinatorstilling innan avfall. Prosjektet fekk skjønsmidlar frå Fylkesmannen i Møre og Romsdal i I 2007 blei det etablert ei arbeidsgruppe med tekniske sjefar. Denne gruppa la fram forslag om etablering av eit interkommunalt selskap om avfall i mars Grunngjevinga for å foreslå eit interkommunalt selskap var: «Den største fordelen med et sterkere og mer forpliktende samarbeid er at kommunen både miljømessig, kompetansemessig og økonomisk kan finne bedre løsninger sammen enn hver for seg.» 2 Side50

51 Det blei deretter etablert ei styringsgruppe med tre rådmenn og tre tekniske sjefar. Styringsgruppa si oppgåve var å utforme forslag til selskapsavtale. Alle interkommunale selskap må ha ein selskapsavtale, og han må vere vedteke i kvart enkelt av eigarkommunane sine kommunestyre. 3 i selskapsavtalen inneheld føremålet til ÅRIM: Å utføre kommunane sine lovpålagde oppgåver innan innsamling, gjenvinning og behandling av avfall og slam i samsvar med sentrale og lokale miljømål. Selskapet skal legge vekt på miljøvenleg drift i alle ledd i avfallsbehandlinga. Selskapet avgjer i kva grad drifta skal skje ved bruk av eigne anlegg, utstyr og mannskap, eller ved avtalar med medlemskommunane, andre selskap, eller private næringsdrivande. Å gje eit tilbod om innsamling, gjenvinning og behandling av næringsavfall der selskapet finn dette miljømessig ønskjeleg og økonomisk forsvarleg. Selskapet skal vere eit rådgjevande organ og kompetansesenter for medlemskommunane. Selskapet skal i nært samarbeid med kommunane drive eit aktivt informasjonsarbeid for å auke innbyggarane sin kunnskap om avfallsreduksjon og miljøvenleg avfallsbehandling. Selskapet kan søkje samarbeid med andre kommunar, regionar og selskap der dette er naturleg, og selskapet kan vere eigar eller medeigar i andre selskap. Å utføre eventuelle andre oppgåver som kommunane er samde om at selskapet skal utføre. Dei første åra med ÅRIM Selskapet blei stifta i februar 2009, etter at alle dei tolv kommunestyra som saman etablerte ÅRIM hadde godkjend selskapsavtalen og oppnemnd representantskap. Styret blei vald i mai 2009 og dagleg leiar starta i januar Representantskapet vedtok på årsmøtet i 2010 ein framdriftsplan for ÅRIM si overtaking av tenester frå eigarkommunane. I oktober 2011 tok ÅRIM over ansvaret for innsamling av avfall i alle eigarkommunane. Fram til då hadde det vore relativt ulike innsamlingsordningar i dei tolv kommunane; frå 2011 blei det innført henteordning for papir og plastemballasje kvar fjerde veke og henting av restavfall kvar veke i heile regionen. 3 Side51

52 Frå 1. januar 2012 tok ÅRIM over ansvaret for drift av returpunkta (nærmiljøstasjonar) for glas- og metallemballasje. Det har i perioden vore ei oppgradering av returpunkta, i tillegg til at det har blitt etablert nokre fleire, for å sikre innbyggjarane eit betre tilbod. Ideelle organisasjonar har i mange høve også etablert tilbod om levering av brukte tekstilar i tilknytning til ÅRIM sine returpunkt. I 2013 tok ÅRIM over ansvar for tømminga av slam frå separate avløpsanlegg i heile regionen. Som ein del av tømminga av anlegga blir det også gjennomført ein visuell kontroll. Dette gir eit grunnlag for å kunne utbetre anlegg som representerer ein fare for lokal forureining. Ved oppstarten av ÅRIM var det om lag 20 ulike lokale forskrifter som regulerte innsamling av avfall og slam og tenestetilbodet til innbyggjarane i dei tolv kommunane i Ålesundregionen. For å sikre eit heilskapeleg tilbod og meir effektiv drift, vedtok dei tolv kommunestyra ei ny felles forskrift om hushaldsavfall og slam i Ålesundregionen i Som ein del av dette fekk ÅRIM då mynde til å fatte vedtak på avgrensa område. Det var store variasjonar i mengdene miljøfarleg avfall som blei levert inn til godkjend mottak i Ålesundregionen. Som ein del av ein nasjonal kampanje om miljøfarleg avfall, etablerte ÅRIM i 2014 ein årleg mobil innsamlingsaksjon for miljøfarleg avfall. I tillegg til innsamlingsordning for avfall og slam og returpunkt, er miljøstasjonstilbodet viktig for innbyggjarane. Etter ein omfattande prosess, tok ÅRIM frå 2015 over ansvaret for dei ti bemanna miljøstasjonane i Ålesundregionen. Som følgje av Miljødirektoratet sine avklaringar, har det i 2015 og 2016 blitt arbeidd med å etablere eit heilskapeleg og likeverdig tilbod om fritidsrenovasjon i heile Ålesundregionen; tidlegare var dette berre eit tilbod i enkelte kommunar. ÅRIM i dag ÅRIM har i 2016 ansvaret for innsamling av avfall og slam frå om lag innbyggjarar i kommunane Giske, Haram, Norddal, Sandøy, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Vestnes, Ørskog og Ålesund. Oppgåvene til selskapet blir utført i samsvar med lover, forskrifter, selskapsavtalen, budsjett og andre vedtak og retningsliner som er fastlagde av representantskapet. For eigarkommunane har i etableringsfasen av ÅRIM det vore viktig å på ein kostnadseffektiv måte sikre eit likeverdig og miljømessig betre tilbod til innbyggjarane i Ålesundregionen. Det har også vore viktig å auke innbyggjarane sin kjennskap til rett sortering og gjenvinning av avfall. For å sikre dette har nokre prinsipp blitt slått fast i representantskapet, som er det øvste styrande organet i ÅRIM: ÅRIM skal ha lik pris for likt tilbod, uavhengig av kvar i regionen tenestene blir utført. Det skal vere eit mest mogleg likt sorteringstilbod for alle innbyggjarar. 4 Side52

53 ÅRIM bør handtere alle delar av tilbodet innan avfall og slam for innbyggjarane i Ålesundregionen. Tilbodet til innbyggjarane skal vidareutviklast for å sikre at det er i samsvar med nasjonale og lokale miljømål. Selskapet skal vere miljøbevisst, effektivt, serviceinnstilt og kunnskapsrikt og har følgjande mål i 2016: 1. ÅRIM skal ha kostnadseffektiv drift. 2. ÅRIM skal ha tilfredse kundar, og eit positivt og truverdig omdøme 3. ÅRIM skal gi innbyggjarane god informasjon om tenestetilbod og miljø. 4. ÅRIM skal velje miljøeffektiv teknologi som gir best mogleg utnytting av tid og ressursar. 5. ÅRIM skal vere ei regional kompetansebedrift med medarbeidarar som er stolte av å arbeide i ÅRIM. Eigarstyring Det har dei siste 20 åra blitt stadig meir vanleg i Noreg at kommunane, anten åleine eller saman med andre kommunar, etablerer sjølvstendige driftseiningar eller foretak for å utføre lovpålagde tenester. NIBR fann i ei kartlegging frå at talet på kommunale selskap blei tredobla i perioden Denne måten å organisere kommunal tenesteyting på, kan vere, men er ikkje nødvendigvis ein konsekvens av kommunestorleik. Kommunane si eiga grunngjeving er i følgje NIBR i større grad knytt til kostnadseffektivitet, tenestekvalitet, konkurranseutsetting og oppgåve- og ansvarsfordeling. Det blir for enkelt å fastslå at utviklinga er udemokratisk. Når verksemder og tenester blir skild ut i eigne foretak eller selskap, blir imidlertid vilkåra for folkevald styring og kontroll, dels også politikerrolla, endra. Den daglege drifta blir i større grad avsondra frå politiske prosessar. Dette tyder likevel ikkje at kommunalt eigde selskap ikkje skal vere underlagd folkevald styring og kontroll. Men styringa vil vere av ein annan art enn den politiske styringa av den øvrige verksemda i kommunane. 1 Kommunale selskap og folkevalgt styring gjennom kommunalt eierskap. NIBR-rapport 2015:1. 5 Side53

54 I eigarrolla har politikarane tre viktige styringsverktøy: a) Val av selskapsform Ved val av modelll for organisering av kommunale tenester, har kommunestyret fleire val av modellar, med avtakande styringshøve: I utgangspunktet gir selskapsforma interkommunalt selskap større direkte eigarstyring enn aksjeselskap, og dette låg til grunn for valet av selskapsform for ÅRIM. I samband med arbeidet med ny kommunelov, blir forhold knytt til kommunal næringsdrift og kommunale selskapsformer utgreidd. Resultatet av desse utgreiingane er venta i 2017 eller 2018; det vil då vere aktuelt å vurdere selskapsform for ÅRIM på nytt. b) Dei politiske, finansielle og organisatoriske rammene for verksemda Dette vil seie utforming av mål, resultatkrav, eigarskapsmeldingar, strategi for selskap, vedtekter, oppnemning av styre, rapportering og kontroll. Eigarkommunane har vedteke ein selskapsavtale for ÅRIM. I tillegg har enkelte av eigarkommunane vedteke eigarskapsmeldingar. I forslag til ny kommunelov er det gjort framlegg om at kommunestyra skal bli pålagd å utarbeide eigarskapsmeldingar for dei selskapa kommunen eig. Det er representantskapet som oppnemner styre og som fastsetjer strategi, budsjett og rekneskap for selskapet. c) Intern organisering av den politiske og administrative oppfølginga av selskapa Dette omfattar både i kva grad politikarar som ein del av folkevaldopplæringa får opplæring i rammene for eigarstyring, og i kva grad administrasjonen i eigarkommunen aktivt følgjer opp og førebur politiske saker knytt til eigarstyring. I henhald til selskapsavtalen skal ÅRIM sende kopi av innkallinga til representantskapsmøta til eigarkommunane. Det er rekna som god praksis innan eigarstyring at eigarkommunen behandler desse innkallingane med sikte på å gi styringssignal eller føringar til dei oppnemnde eigarrepresentantane frå kommunen. I tillegg blir det tilrådd at eigarkommunen innhenter nødvendig informasjon frå selskapet, ber selskapet om å presentere strategiar, resultat mv. 6 Side54

55 NIBR peikar i sin rapport på at politikarane, samstundes som dei mistar nokre verktøy for styring, kanskje får nokre nye. Truleg kan politikarane få ei meir strategisk og overordna rolle; dei folkevalde blir avlasta for detaljene i tenesteproduksjonen, og kan bruke tida sin på å stake ut dei lange linjene. ÅRIM som selskap må aktivt leggje til rette for god eigarstyring. Det er viktig for selskapet å synleggjere dei retningsvala selskapet ønskjer å ta, og å involvere eigarane i desse avgjerdene. For å sikre god kontakt mellom dei folkevalde og ÅRIM, er det også viktig at eigarkommunane legg til rette for at dei folkevalde får nødvendig informasjon om og av ÅRIM. Kontroll og tilsyn Etter kapittel 12 i kommuneloven fører kontrollutvala i eigarkommunane tilsyn med interkommunale selskap. Kontrollutvala i Ålesundregionen har blitt samde om gjennomføring av selskapskontroll med ÅRIM i 2016, her vil det også bli gjennomført ein forvaltningsrevisjon med fokus på sjølvkost. Val av struktur for å utføre tenester Som det går fram av selskapsavtalen til ÅRIM, står selskapet fritt til å løyse oppgåver ved bruk av eigne anlegg, utstyr og mannskap, ved å etablere datterselskap eller ved avtalar med medlemskommunane, andre selskap, eller private næringsdrivande. I 2016 blir alle desse løysingane nytta, med unntak av at ÅRIM ikkje har eigardelar i andre selskap. Regjeringa har varsla endringar i lov om interkommunale selskap, avhengig av kva som blir resultatet av denne prosessen kan det bli aktuelt å skilje ut delar av verksemda, t.d. næringsverksemda, i datterselskap. Vidare regionalt samarbeid mellom avfallselskapa i regionen kan også gjere det aktuelt å etablere felleseigde selskap. ÅRIM vil kontinuerleg vurdere kva løysingar som er mest optimale for å få utført dei oppgåvene selskapet er pålagt å løyse. Oppgåver og oppgåvefordeling i 2016 Generelt I selskapsavtalen til ÅRIM heiter det: 3.3 Selskapet avgjer i kva grad drifta skal skje ved bruk av eigne anlegg, utstyr og mannskap, eller ved avtalar med medlemskommunane, andre selskap, eller private næringsdrivande. Selskapet har ei stor oppgåveportefølje og stadige endringar. Det er fleire omsyn som blir vurdert når oppgåver skal løysast, m.a.: - Kompetanse og kapasitet i eigen organisasjon. - Regelverket om offentlege innkjøp. - ÅRIM som stor marknadsaktør og behovet for å utvikle og vedlikehalde ein marknad for kjøp av avfallstenester i regionen. - Eit mål om å samle kommunalt eigde fagmiljø innan avfall. - Praktiske lokale tilhøve. 7 Side55

56 Per 1. juli 2016 var status slik for oppgåvefordelinga: 1. Renovasjon a) Oppsamlingsutstyr ÅRIM har avtalar om kjøp av sekkar og ulike typer kontainarar. Dette er løpande kontraktar som blir lyst ut i tråd med regelverket om offentlege innkjøp. Selskapet legg i 2016 opp til å lyse ut ny konkurranse om kjøp av avfallsdunkar basert på fornybar plast. Det er avtale med Ålesund kommune om leige av lagerplass for innsamlingsutstyr i Bingsa. Utsetting og innhenting av avfallsdunkar er fordelt på fleire aktørar ut frå fleire omsyn: Aktør: Eigne tilsette i ÅRIM RenoNorden AS (del av avtale om innsamling av avfall) Transferd (varerute) Sandøy kommune TSSN (teknisk samarbeid mellom Norddal og Stordal kommunar) Geografisk område: Ålesund og Giske Fastlandsdelen av Haram, Vestnes, Ørskog, Skodje, Sula, Sykkylven og Stranda sør for Storfjorden Øyane i Haram og transport til Sandøy Sandøy kommune Indre Storfjord (Stordal, Norddal, Liabygda og Geiranger) b) Innsamling av avfall ÅRIM har avtale med RenoNorden AS om innsamling av avfall i heile regionen. Kontrakten kan forlengjast til september Stadig fleire abonnentar i Ålesundregionen installerer avfallsbrønnar. Tømming av avfall frå avfallsbrønnar er ikkje omfatta av kontrakten med RenoNorden AS. Her er det inngått ein eigen avtale med Stranda Gjenvinning og Transport AS. c) Behandling av innsamla avfall Alt innsamla restavfall blir levert til Tafjord Kraftvarme AS. ÅRIM har direkte avtale med Tafjord Kraftvarme om energigjenvinning av avfallet frå Giske, Sandøy, Sykkylven og Vestnes kommunar. Dei øvrige kommunane har eigne avtalar med Tafjord Kraftvarme AS. I 2016 har Sula kommune og Stranda kommune sagt opp sine avtalar med Tafjord Kraftvarme AS, ÅRIM vil ta over ansvaret ved avtaleutløp. ÅRIM har avtale med Rekom AS om mottak av papir og plastemballasje. Dette blir motteke på Ålesund kommune sitt anlegg i Bingsa. Her blir plasten utsortert, pressa og seld til Grønt Punkt Norge AS, produsentansvarsordninga for denne avfallstypen. Rekom AS har ansvaret for vidaresal av papirfraksjonen. d) Returpunkt ÅRIM har om lag 100 returpunkt for levering av glas- og metallemballasje. På mange av returpunkta har andre aktørar også etablert ordningar for levering av tekstil og / eller panteflasker. Det er avtale med Stranda Gjenvinning og Transport AS om tømming av glasog metallemballasje og avtale med Ålesund kommune om lagring av innsamla glas- og metallemballasje på Bingsa. 8 Side56

57 Tilsynet med og rydding rundt returpunkta er fordelt på fleire aktørar ut frå fleire omsyn: Aktør: Eigne tilsette i ÅRIM Vekst Ørskog AS Byrg Kompetanse AS TSSN (teknisk samarbeid mellom Norddal og Stordal kommunar) Atle Viken Geografisk område: Ålesund, Sula og Giske Haram, Vestnes, Ørskog og Skodje Sykkylven og Stranda sør for Storfjorden Indre Storfjord (Stordal, Norddal, Liabygda og Geiranger) Sandøy kommune e) Behandling av innsamla avfall frå returpunkt Glas- og metallemballasje blir levert til Syklus, produsentansvarsordninga for denne avfallstypen. Anna avfall som blir rydda blir levert til ÅRIM sine miljøstasjonar. f) Drift av miljøstasjonar ÅRIM har totalt ti bemanna miljøstasjonar, samt to reine hageavfallsmottak. ÅRIM eig ingen av stasjonane, men har leigeavtalar for alle: Miljøstasjon Eigarskap Drift Bingsa Ålesund kommune Eigne tilsette i ÅRIM (nokre funksjonar dekka av Ålesund kommune) Breivika Sandøy kommune Atle Viken Djupøyna Norddal kommune TSSN Gjøsundneset Giske kommune Giske kommune Jarnes Sykkylven Miljøpark AS Miljøkvalitet AS Kjølen Stranda kommune Stranda Gjenvinning og Transport AS Nøsa Haram kommune Eigne tilsette i ÅRIM Sjøholtstrand Einar Tørlen AS Vekst Ørskog AS Vinjesanden Stordal kommune TSSN Øveråslia Vestnes Renovasjon AS Vestnes Renovasjon AS Prestmarka Skodje kommune Skodje kommune hageavfallsmottak (Skodje) Kalvegjerdet hageavfallsmottak (Eidsdal) Norddal kommune TSSN g) Transport og behandling av avfall frå miljøstasjonane På miljøstasjonane blir avfallet sortert i mange avfallstyper, desse har ulike transport- og nedstrømsløysingar. 9 Side57

58 2. Avfallet a) Trevirke Trevirke utgjer i tonn den største avfallsmengden frå miljøstasjonane. Trevirket blir knust eller kverna før levering til energigjenvinning. Miljøstasjon Henting / transport Sluttbehandling Bingsa Ålesund kommune Ålesund kommune Breivika Norsk Gjenvinning AS Ålesund kommune Djupøyna Norsk Gjenvinning AS Ålesund kommune Gjøsundneset Lokal lagring ÅRIM inngår avtalar med aktuelle aktørar Jarnes Miljøkvalitet AS Kjølen Stranda Gjenvinning og Transport AS Nøsa Norsk Gjenvinning AS Ålesund kommune Sjøholtstrand Norsk Gjenvinning AS Ålesund kommune Vinjesanden Lokal lagring ÅRIM inngår avtalar med aktuelle aktørar Øveråslia Vestnes Renovasjon AS b) Brennbart avfall Brennbart avfall utgjer den andre store avfallstypen frå miljøstasjonane. Dette avfallet må forbehandlast (knusast / kvernast) før energigjenvinning. Miljøstasjon Henting / transport Sluttbehandling Bingsa Ålesund kommune Breivika Norsk Gjenvinning AS Ålesund kommune Djupøyna Norsk Gjenvinning AS Ålesund kommune Gjøsundneset Norsk Gjenvinning AS Ålesund kommune Jarnes Miljøkvalitet AS 10 Side58

59 Miljøstasjon Henting / transport Sluttbehandling Kjølen Stranda Gjenvinning og Transport AS Nøsa Norsk Gjenvinning AS Ålesund kommune Sjøholtstrand Norsk Gjenvinning AS Ålesund kommune Vinjesanden Norsk Gjenvinning AS Ålesund kommune Øveråslia Vestnes Renovasjon AS c) Hageavfall I tonn utgjer hageavfall den tredje største avfallstypen frå miljøstasjonane. Miljøstasjon Henting / transport Sluttbehandling Bingsa Ålesund kommune, inngår i slambehandling i Ålesund. Breivika Lokal lagring ÅRIM inngår avtalar med aktuelle aktørar om knusing, lokal behandling. Djupøyna Lokal lagring ÅRIM inngår avtalar med aktuelle aktørar Gjøsundneset Lokal lagring ÅRIM inngår avtalar med aktuelle aktørar om knusing, inngår i slambehandling i Giske. Jarnes Miljøkvalitet AS Kjølen Stranda Gjenvinning og Transport AS Nøsa Lokal lagring ÅRIM inngår avtalar med aktuelle aktørar Sjøholtstrand Lokal lagring Ålesund kommune Vinjesanden Lokal lagring ÅRIM inngår avtalar med aktuelle aktørar Øveråslia Vestnes Renovasjon AS, inngår i slambehandling Prestmarka Skodje kommune 11 Side59

60 Miljøstasjon Henting / transport Sluttbehandling Kalvegjerdet ÅRIM inngår avtalar med aktuelle aktørar d) Miljøfarleg avfall ÅRIM har ein fellesavtale med avfallsselskapa i Midt-Noreg om innsamling og gjenvinning av alt elektrisk og elektronisk avfall. Det er Stena Recycling AS som henter og behandler EEavfallet frå ÅRIM. I regi av Alternativ Data er det etablert ei eiga ordning for «sikker retur» med avlåste boksar for mobiltelefonar, PCar, kamera og anna EE-avfall med personsensitive data. Asbest er farleg avfall og må leverast til godkjend deponi. ÅRIM har avtale med Ålesund kommune om å hente og deponere asbest frå dei fleste miljøstasjonane i deponiet i Bingsa. Giske kommune transporterer sjølv asbest til Bingsa. Vestnes Renovasjon AS har eige godkjend deponi og tek imot asbest frå Øveråslia miljøstasjon. Impregnert trevirke er også farleg avfall. ÅRIM har avtale med Norsk Gjenvinning AS om transport og med Ålesund kommune om sluttbehandling av avfallet. Vindu som innehalder PCB blir levert til Ruteretur AS, produsentansvarsordninga for slike vindu. Øvrige vindu blir motteke og sluttbehandla av Ålesund kommune. Bildekk er omfatta av Dekkretur si produsentansvarsordning. Sunn-Trans hentar dekk frå alle miljøstasjonane og transporterer dette vidare til gjenvinning. For batteri er det litt ulike løysingar på dei ulike miljøstasjonane. AS Batteriretur er produsentansvarsordninga for småbatteri, og mottek dei fleste av desse. ÅRIM og Ålesund kommune har saman inngått ein avtale med Franzefoss Gjenvinning AS om sluttbehandling av dei fleste andre typane farleg avfall. Det er Ålesund kommune som hentar avfallet på den enkelte miljøstasjon og samlar dette for felles innsending frå Bingsa. e) Metall ÅRIM har saman med Ålesund kommune ein avtale om sal av metall frå dei fleste miljøstasjonane til Jan Henriksen AS. Jan Henriksen AS hentar sjølv metallet frå Gjøsundneset og Bingsa. Norsk Gjenvinning AS transporterer metallet frå dei andre stasjonane. Metallet frå Breivika miljøstasjon blir seld til Vartdal Gjenvinning, som henter dette på stasjonen. Stranda Gjenvinning og Transport AS, Miljøkvalitet AS og Vestnes Renovasjon AS har sjølve eigarskapen til og ansvaret for handtering av metall frå miljøstasjonane dei driv. 12 Side60

61 f) Ikkje brennbart avfall og gips ÅRIM har avtale med Norsk Gjenvinning AS om å hente og med Ålesund kommune om å deponere ikkje-brennbart avfall frå dei fleste miljøstasjonane i deponiet i Bingsa. Giske kommune og Stranda Gjenvinning og Transport AS transporterer sjølve avfallet til Bingsa. Vestnes Renovasjon AS har eige godkjend deponi og tek imot ikkje-brennbart avfall frå Øveråslia miljøstasjon. Miljøkvalitet AS har sjølv ansvar for å disponere ikkje-brennbart avfall i tråd med regelverket. Sorteringstilbodet for gips varierer litt på dei ulike miljøstasjonane. På dei fleste stasjonane er det ikkje eigen utsortering av gips; dette blir levert saman med ikkje-brennbart avfall. Også utsortert gips blir deponert, men då i eigne område. g) Papp og papir Det meste av papp og papir som blir innlevert på miljøstasjonane blir henta av Norsk Gjenvinning AS og levert til Ålesund kommune. På dei to minste miljøstasjonane, Vinjesanden og Breivika blir papp og papir henta av RenoNorden, som del av den ordinære innsamlinga av papp og papir, og levert til Rekom AS. h) Plast Tilbodet om levering av plast på miljøstasjonane er førebels ikkje etablert fullt ut på alle miljøstasjonane. I utgangspunktet henter Norsk Gjenvinning plasten inn til Bingsa. Her har ÅRIM avtale med Ålesund kommune om pressing og med Grønt Punkt Norge AS om gjenvinning. Sortering for EPS (isopor) er også under etablering, og førebels berre eit tilbod på nokre av miljøstasjonane. Det er Stranda Gjenvinning og Transport AS som er mottaksanlegg for denne avfallstypen i regionen. i) Produkt til gjenbruk ÅRIM har eit mål om at det skal vere mogleg å levere produkt til ombruk på alle miljøstasjonar. ÅRIM driv ikkje eige utsal av ombruksprodukt, kundane har heller ikkje høve til å ta med produkt frå miljøstasjonen. Produkta blir henta på stasjonen og omsatt i bruktbutikkar. Tilbodet er under utvikling. Førebels er det inngått følgjande avtalar: Miljøstasjon Djupøyna Gjøsundneset Jarnes Kjølen Henting / transport og sluttbehandling Fileks AS Brukt og nyttig lokal bruktbutikk Fileks AS Fileks AS 13 Side61

62 Miljøstasjon Nøsa Sjøholtstrand Øveråslia Henting / transport og sluttbehandling Haram Industrier AS lokal bruktbutikk Brukt n lokal bruktbutikk Fileks AS 3. Slam a) Tømming av slamanlegg Miljøservice AS har avtale om tømming av alle slamanlegg i ÅRIM. b) Slambehandling Miljøservice AS har avtale om behandling av det meste av det innsamla slammet i ÅRIM. Unntaket er slam frå Ålesund, Giske og Sandøy. Her er det hhv. Ålesund kommune, Giske kommune og Atle Viken som står for slambehandlinga på oppdrag frå ÅRIM. 4. Støttetenester a) Kontor ÅRIM leiger kontorlokale av Daaegården AS. b) IKT PC Support er driftsleverandør for datatenester, Phonero leverer dei fleste teletenestene. Norkart er leverandør av fagsystemet KomTek, Vest System-Partner har levert kassasystemet A-Pos. c) Økonomi ÅRIM har avtale med Ålesund kommune om rekneskaps- og lønstenester samt fakturering og innfordring. Kommunerevisjonsdistrikt nr. 3 i Møre og Romsdal IKS er revisor. d) HMS og personal Stamina er bedriftshelseteneste for ÅRIM. KLP er pensjonsleverandør. e) Innkjøp ÅRIM deltar i det interkommunale Innkjøpssamarbeidet for Sunnmøre og nyttar mange av rammeavtalane som er inngått her, t.d. for kjøp av reiser, bank, forsikring, biltenester og kontorrekvisita. f) Kommunikasjon Spirdesign leverer designtenester. Reklameprint leverer profileringstenester. 14 Side62

63 15 Side63

64 1 Side64

65 Rammevilkår og regelverk som regulerer avfallshandteringa i Ålesundregionen 1. Utviklingstrekk internasjonalt 1.1 Avfallshierarkiet Avfallspolitikken blir i stor grad utvikla innanfor ei felleseuropeisk ramme. EU sitt rammedirektiv om avfall slår fast at avfallshierarkiet skal leggjast til grunn for avfallspolitikken. Avfallshierarkiet fastsetter ein eksplisitt og prioritert rekkefølge det normalt ikkje skal vere avvik frå. Dette er: 1. Avfallsforebygging 2. Førebuing til gjenbruk 3. Materialgjenvinning 4. Energiutnytting 5. Sluttbehandling Avfallshierarkiet er grunnlaget for norsk avfallspolitikk og er også førende for dei løysingane ÅRIM sett i verk i regionen. Figur 1: Avfallshierarkiet Forebygging Førebuing til gjenbruk Materialgjenvinning Energiutnytting Sluttbehandling 1.2 Sirkulærøkonomi EU har drive eit omfattande arbeid med strategiar for meir berekraftig avfallshandtering over lang tid, og fokus på auka sortering og materialgjenvinning har vore ein raud tråd gjennom ei lang rekke planar og strategiar. I desember 2015 la EU-kommisjonen fram den nye strategien for europeisk avfallspolitikk under tittelen: Omstilling til sirkulær økonomi: Et program for Europa uten avfallsproduksjon. Sirkulærøkonomien byggjer på kretsløpsfilosofien der materialar gjenvinnast og går inn i kretsløpet for ny produksjon. Samstundes har samfunnet kontroll på miljøgifter og anna restavfall som blir teke ut av kretsløpet. Sirkulærøkonomien legg vekt på å halde ressursane i produkt innanfor økonomien også etter at produkta har nådd si levetid. Materialane kan dermed nyttast til produksjon av nye 2 Side65

66 Figur 2: Sirkulærøkonomi produkt og dermed skape nye verdiar og ny vekst. I dag har EU eit mål om at 50 % av kommunalt avfall skal gjenbrukast eller gjenvinnast innan Strategien har eit mål om å auke gjenbruk og gjenvinning av kommunalt avfall til 60 % innan 2025, vidare til 65 % innan Overgangen til ein sirkulær økonomisk modell krevjer endringar i hele verdikjeda, frå produktdesign og produksjon, til handtering av produktet som avfall brukt som råvarer inn i ny produksjon. Det er også viktig at offentleg sektor som stor innkjøpar av varer og tenester bruker den marknadsmakta dette representerer til å etterspørre løysingar som fremjar dei ønskja endringane. Sirkulærøkonomien vil difor krevje endringer på mange plan, også hos forbrukarar, som i større grad enn i dag må sørge for at ressursane blir levert til gjenbruk og gjenvinning. Sirkulærøkonomien handlar om at avfall er ressursar som må nyttast til å skape nye verdiar. EU-kommisjonen vurderer at satsinga på sirkulær økonomi vil kunne skape nye arbeidsplassar i Europa. Fire område har særskilt merksemd: Mat: Europa må redusere mengdene matavfall kraftig for å nå FN-måla om berekraftig utvikling, vedteke i september Målet er å halvere matavfall innan Tiltak er nødvendige for å forebygge matavfall i primærproduksjon, i foredling og produksjon, i detaljhandel og annan distribusjon av mat, i restaurantar og hushald. Regelverket for matdonasjonar blir forenkla og EU ønskjer å forbetre ordninga med datomerking. Det blir foreslått eigne tiltak for bruk av sikker useld mat som ein ressurs i dyrefôr, samt å hindre at spiseleg fisk blir kasta attende i sjøen frå fiskefartøy. I tillegg foreslår kommisjonen et påbud om utsortering av matavfall fra husholdninger og næringar. Plast: Ambisiøse målsettingar for gjenvinning av plast er lagt frem. Ein eigen strategi for handtering av plast er under utarbeiding. Denne skal ta for seg kvalitet, nedbrytbarheit, grenser for giftige stoff i plast, og tiltak som skal redusere mengden plastavfall som når havet. Landbruk og matproduksjon: Sirkulærøkonomi har som mål å gjenvinne og utnytte ressursane. Dette er spesielt viktig for matproduksjon i ei verd som nærmar seg 9 milliarder mennesker i EU sette i 2014 fosfor opp på si liste over kritiske råvarer. Fosfor er nødvendig for alt liv og matproduksjon, og verdens fosforreserver er i ferd med å gå tomme. Avfalls- og gjenvinningsbransjen slutter sirkelen i matproduksjon ved å gjenvinne matavfall og næringsstoff til gjødsel og ny matproduksjon. Energiutnytting: Materialar skal brukast på nytt så lenge som mogleg før dei i aller siste instans skal varme heimane våre eller produsere strøm. 3 Side66

67 1.3 FN sine berekraftsmål FN sine berekraftsmål er ein felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikheit og stoppe klimaendringane innan Berekraftmåla består av 17 mål og 169 delmål. Måla skal fungere som ein felles global retning for land, næringsliv og sivilsamfunn. Land frå heile verda har vore aktivt involvert i arbeidet med å utforme måla, og meir enn åtte millioner menneske har kome med innspel i prosessen. Berekraftig utvikling handlar om å ta vare på behova til menneske som lever i dag, utan å øydeleggje framtidige generasjonar sine høve til å dekke sine. Måla reflekterer dei tre dimensjonane i berekraftig utvikling; klima og miljø, økonomi og sosiale tilhøve. For ÅRIM si verksemd er det særleg desse måla som er aktuelle: Mål 6: Sikre bærekraftig forvaltning av, og tilgang til, rent vann og gode sanitærforhold for alle. Delmål 6.3: Innen 2030 sørge for bedre vannkvalitet ved å redusere forurensning, avskaffe avfallsdumping og mest mulig begrense utslipp av farlige kjemikalier og materialer, halvere andelen ubehandlet spillvann og i vesentlig grad øke gjenvinning og trygg ombruk på verdensbasis. Mål 8: Fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle. Delmål 8.4: Til og med 2030 gradvis å bedre utnyttelsen av globale ressurser innenfor forbruk og produksjon, og arbeide for å oppheve koblingen mellom økonomisk vekst og miljøødeleggelser, i samsvar med det tiårige handlingsprogrammet for bærekraftig forbruk og produksjon, der de utviklede landene går foran. Mål 9: Bygge robust infrastruktur, fremme innovasjon og bidra til inkluderende og bærekraftig industrialisering. Delmål 9.4: Innen 2030 oppgradere infrastruktur og omstille næringslivet til å bli mer bærekraftig, med en mer effektiv bruk av ressurser og større anvendelse av rene og miljøvennlige teknologiformer og industriprosesser, der alle land gjør en innsats etter egen evne og kapasitet. Mål 11: Gjere byer og samfunn inkluderende, trygge, robuste og bærekraftige. Delmål 11.6: Innen 2030 redusere negative konsekvenser for miljøet i storbyene målt per innbygger, blant annet ved å legge særlig vekt på luftkvalitet samt offentlig og annen form for avfallshåndtering 4 Side67

68 Mål 12: Sikre bærekraftig forbruk og produksjon. Delmål 12.1: Gjennomføre det tiårige handlingsprogrammet for bærekraftig forbruk og produksjon (10YFP), med deltakelse fra alle land og der de utviklede landene går foran, samtidig som det tas hensyn til utviklingslandenes utviklingsnivå og muligheter. Delmål 12.2: Innen 2030 oppnå en bærekraftig forvaltning og effektiv bruk av naturressurser. Delmål 12.3: Innen 2030 halvere andelen matsvinn per innbygger på verdensbasis, både i detaljhandelen og blant forbrukere, og redusere svinn i produksjons- og forsyningskjeden, herunder svinn etter innhøsting. Delmål 12.4: Innen 2020, og i samsvar med internasjonalt vedtatte rammeverk, oppnå en mer miljøvennlig forvaltning av kjemikalier og alle former for avfall gjennom hele deres livssyklus, og betydelig redusere utslipp av kjemikalier og avfall til luft, vann og jord for mest mulig å begrense skadevirkningene for menneskers helse og for miljøet. Delmål 12.5: Innen 2030 betydelig redusere avfallsmengden gjennom forbud, reduksjon, gjenvinning og ombruk. Delmål 12.7: Fremme bærekraftige ordninger for offentlige anskaffelser, i samsvar med de enkelte landenes politikk og prioriteringer. Mål 14: Bevare og bruke hav- og marine ressurser på en bærekraftig måte. Delmål 14.1: Innen 2025 forhindre og i betydelig grad redusere alle former for havforurensning, særlig fra landbasert virksomhet, herunder forurensning forårsaket av flytende vrakrester og næringsstoffer. 5 Side68

69 2 Norsk avfallspolitikk 2.1 Generelt Den norsk avfallspolitikken byggjer på avfallshierarkiet. Avfallspolitikken er dessuten påverka av andre mål og strategiar innanfor miljø- og klimapolitikken. Viktige prinsipp som er nedfelt i norsk avfallspolitikk er m.a.: Vugge til grav - prinsippet Forureininar betaler prinsippet Føre var - prinsippet Det overordna målet for avfallspolitikken er: Avfall skal gjøre minst mulig skade på mennesker og naturmiljø. 1 Nasjonalt mål: Veksten i mengden avfall skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten, og ressursene i avfallet skal utnyttes best mulig gjennom materialgjenvinning og energiutnyttelse. 2 I samband med behandlinga av Statsbudsjettet 2016 vedtok Stortinget at det skal leggjast fram ei ny stortingsmelding om avfallspolitikken. 2.2 Måloppnåing nasjonale mål I snitt kasta kvar og ein av oss i Noreg 439 kg hushaldsavfall i Det er tilsvarar ei dobling av mengdene på 20 år. På same tida har sortering av avfall auka til om lag 6 gonger så mykje. I åra fram til 2008 auka mengda hushaldsavfall i snitt med 5 prosent kvart år. Det var meir enn forbruksvolumet i hushalda. Sidan 2012 har derimot auken i avfallsmengda i snitt vore mindre enn volumauken i forbruket. 1 Fra avfall til ressurs (Avfallsstrategi) (KMD 2013) 2 St.Prop nr 1 S ( ) (KMD 2015) 6 Side69

70 Noreghar hatt eit nasjonaltmål om at meir enn 80 %av avfalletskalgåantentil energi- eller materialgjenvinning.i 2009blei det innført eit forbod mot deponeringavnedbrytbartavfall; dette har ført til at sværtlite hushaldsavfallno gårtil deponi,og at målet om 80 % gjenvinningtotalt sett er nådd. Totalmaterialgjenvinningav hushaldsavfall i Noregvar 38 %i 2014,det har voreein nedgang frå toppåret 2008då materialgjenvinningavar 44%.Det er forbrenning,bådei Noregog i Sverige,og ikkjematerialgjenvinningsomhar teke unnafor aukeni mengdahushaldsavfall og for det avfalletsomtidlegaregjekkpå deponi.det blei brent om lagdobbelt såmykje avfalli 2015 somi Side70

71 2.3 Avfallog klima Miljødirektoratet(MiDi)har gjennomførtfleire utgreiingsarbeidknytt til framtidigetiltak og virkemiddelfor avfallssektoren 3. I arbeidetmedå fastsettemål for nyeklimaforpliktelsar fram til 2050for Noreg,er det utarbeiddeit samlainnspelsomogsåomfattar tiltak i avfallssektoren. Tiltak Redusertmatsvinn. Aukautsorteringav matavfall. Aukamaterialgjenvinningav plastavfall. Aukautsorteringav brukte tekstilar. Aukamaterialgjenvinningav treavfall Aukamaterialgjenvinningav papir,pappog kartong. Tabell1: Forslagtil tiltak ogvirkemidlerpåavfallsområdet Norgesklimaforpliktelsemot Virkemiddel Aukaprodusentansvarsett i lysav strategienom sirkulærøkonomi. Forbudmot deponeringav plast,metall og glass. Kravom aukasorteringavavfallfrå næringslivet. Forbod mot forbrenning av våtorganisk avfallog annaavfallsomkan materialgjenvinnast. 3 Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling fase2 (MiDi 2014) 8 Side71

72 Auka gjenbruk og gjenvinning vil vere viktige og oppnåelege tiltak i arbeidet med å redusere utsleppa av klimagassar. Som ein del av dette foreslår Grøn skattekommisjon i sitt forslag 4 å innføre ei karbonavgift på energigjenvinning av avfall (avfallsforbrenning). Forslaget ligg i 2016 til vurdering i Regjeringa. 4 NOU 2015:15 Sett pris på miljøet Rapport fra grønn skattekommisjon 9 Side72

73 3 Regionale forventningar Etter plan- og bygningslova skal regionale planar leggast til grunn for kommunal planlegging og verksemd i regionen. 3.1 Regional plan for vassforvaltning i Vassregion Møre og Romsdal Vassdirektivet er eit rammedirektiv som EU gjorde gjeldande 22. desember Vassdirektivet legg rammer for all vassressursforvaltning i EØS-området. Regional plan for vassforvaltning i Møre og Romsdal vassregion med tilhøyrande tiltaksprogram og handlingsprogram 2016 vart vedteke 8. desember I tiltaksprogrammet til planen er det foreslått totalt 468 konkrete tiltak, fordelt med 48 tiltak mot separate avløpsanlegg, 37 tiltak mot diffuse kjelder (herunder deponi) og 5 tiltak mot forsøpling. Som døme på tiltak skal nemnast: 3.2 Regional delplan for klima og energi Regional delplan for klima og energi vart vedteken i fylkestinget 15. juni Planen har som mål å redusere klimagassutsleppa i Møre og Romsdal med ti prosent i perioden Innan 2020 skal det dessutan vere gjennomført minst fem konkrete tiltak i kvar kommune i fylket for å betre miljøet og redusere klimagassutslepp. 3.3 Partnarskapen Grøn Fjord 2020 Grøn fjord er ei samarbeidsrørsle som skal skape berekraftig utvikling av menneskeleg aktivitet i verdsarvområdet Geirangerfjorden med omland. Med visjonen "Sporlaus ferdsel", 10 Side73

74 skal partnarskapen vere pådrivarar for ei lønsam klima- og miljøvennleg utvikling av området. ÅRIM har gått inn i denne partnarskapen, og arbeider som ein del av dette med å utvikle nye og meir berekraftige avfallsløysingar for verdsarvområdet. Som ein del av satsinga har ÅRIM også miljøsertifisert eiga verksemd. Figur 3: ÅRIM blei Miljøfyrtårnsertifisert i mars Side74

75 4 Forventningar frå eigarkommunane I eit interkommunalt selskap er det representantskapet som vedtek strategien til selskapet. Medlemmene i representantskapet er representantar for sine eigarkommunar. Dei tolv eigarkommunane til ÅRIM har kvar for seg vedteke planar med ulike forventningar til ÅRIM og dei oppgåvene ÅRIM skal utføre. Det er viktig å ha med desse forventningane inn i strategiarbeidet til selskapet. Generelt har kommunane ei forventning om at ÅRIM legg til rette for å følgje opp internasjonale og nasjonale mål for avfallshandtering i si verksemd. 4.1 Giske kommune Giske kommune har ein temaplan for klima og energi, vedteke Planen skisserer fleire tiltak innan informasjon om forbruks og avfallsminimering, auka heimekompostering, betre sorteringstilbod for heimane og betring av returpunkt. Giske kommune har i arealdelen sett av området som i dag er Gjøsundneset miljøstasjon til formålet marin næring. Det er difor etablert dialog mellom ÅRIM og Giske kommune om framtidig lokalisering av eventuell ny miljøstasjon. Giske kommune har også ein kommunedelplan for avløp, vedteke Kommunedelplanen er eit overordna styringsverktøy for avløpssektoren, og omfattar også separate avløpsanlegg. Planen legg opp at slamavskiljarar i tilknytning til bustader skal registrerast og tømmast regelmessig, at avløp frå bustader med separate avløpsanlegg ikkje skal føre til hygieniske problem eller til at resipienten overskrider sin tålegrense og at alle utslepp, både nye og eksisterende, skal tilfredsstille krava i forurensningsforskriften kap. 12. Tilstanden til eksisterande private avløpsanlegg skal kartleggjast og eventuelle nødvendige tiltak skal deretter påleggjast. 4.2 Haram kommune Haram kommune har ein temaplan for klima og energi, vedteke i Planen skisserer fleire tiltak innan informasjon om forbruks og avfallsminimering, auka heimekompostering, betre sorteringstilbod for heimane og betring av returpunkt. I planprogram for ny arealdel til kommuneplanen for Haram kommune, behandla av det faste utvalet for plansaker , heiter det: «Arealplanen må vurdere behov for ny miljøstasjon, då Nøsa i dag ikkje tilfredstillar nye krav til tilgjenge. Der tvingar seg fram eit er behov for å finne ei meir eigna plassering for miljøstasjon. ÅRIM vil samarbeide med kommunen for å finne eit slikt område, dei ser gjerne at dette vert i nærleiken av Nordøyvegen.» 4.3 Norddal kommune I samfunnsdelen til kommuneplanen til Norddal kommune, vedteke i 2006 er det eit mål å sikre god avløps- og avfallshandtering i heile kommuna. Norddal kommune har ein temaplan for klima og energi, vedteke Planen skisserer fleire tiltak innan informasjon om forbruks og avfallsminimering, auka heimekompostering og betre sorteringstilbod for heimane. 12 Side75

76 4.4 Sandøy kommune Sandøy kommune har ein temaplan for klima og energi, vedteke Planen skisserer fleire tiltak innan informasjon om forbruks og avfallsminimering, auka heimekompostering og betre sorteringstilbod for heimane. 4.5 Skodje kommune Skodje kommune har ein temaplan for klima og energi, vedteke Planen skisserer fleire tiltak innan informasjon om forbruks og avfallsminimering, auka heimekompostering og fleire henteordningar for hushaldsavfall, med sikte på auka gjenvinning. Det er vidare eit mål å få utgreidd separat innsamling av, og etablering av eit biogassanlegg for gjenvinning av, matavfall. 4.6 Stordal kommune I planstrategi for Stordal kommune, vedteke , blir det etterlyst ein eigen plan i ÅRIM-regi for avfallshandtering i regionen. Stordal kommune har ein temaplan for klima og energi, vedteke Planen skisserer fleire tiltak innan informasjon om forbruks og avfallsminimering, auka heimekompostering og fleire henteordningar for hushaldsavfall, med sikte på auka gjenvinning. Det er vidare eit mål å få utgreidd separat innsamling av, og etablering av eit biogassanlegg for gjenvinning av, matavfall. Stordal kommune har også ein kommunedelplan for avlaup, sist revidert Kommunedelplanen er eit overordna styringsverktøy for avløpssektoren, og omfattar også separate avløpsanlegg. Målsettingane i planen er å knytte separate avløpsanlegg til offentleg nett, å følgje opp manglar som blir oppdaga i samband med tømming av avløpsanlegg og å få betre oversikt over miljøtilstanden i vassressursane i kommunen. 4.7 Stranda kommune Stranda kommune har ein temaplan for klima og energi, vedteke Planen skisserer fleire tiltak innan informasjon om forbruks og avfallsminimering, auka heimekompostering, betre sorteringstilbod for heimane og betring av returpunkt. Stranda kommune har også ein plan for vassmiljø og hovudplan for avløp, vedteke Kommunedelplanen er eit overordna styringsverktøy for avløpssektoren, og omfattar også separate avløpsanlegg. Målsettingane i planen er at private fellesanlegg skal ha same standard som kommunale anlegg og at private anlegg i spreidd busetnad skal ha avløpsløysingar som ikkje fører til større utslepp enn resipienten kan tåle ut frå forureiningstilhøve eller hygieniske tilhøve. 4.8 Sula kommune Sula kommune vedtok kommunedelplanen «Miljø- og klimaplan for Sula kommune ». På feltet «avfall og forbruk» formulerer planen følgjande mål for Sula kommune: Hovudmål Sula kommune skal auke graden av material- og energiattvinning. 13 Side76

77 Delmål Innføring av henteordning av våtorganisk avfall. Innføring av henteordning for plastemballasje. Reduksjon i produksjon av avfall. Auke graden av gjenbruk. Kommunen skal legge inn miljøvurderingar ved kjøp av varar og tenester. ÅRIM skal vere ein pådrivar i miljøarbeid i regionen. Auke medvitet blant innbyggarane om konsekvensar av avfallshandtering og moglegheiter for attvinning. Det er vidare spesifisert til saman 19 tiltak på området. Sula kommune har også kommunedelplanen «Hovudplan for avløp », vedteke Kommunedelplanen er eit overordna styringsverktøy for avløpssektoren, og omfattar også separate avløpsanlegg. Her er det sett følgjande mål for separate avløpsanlegg: Avløp fra boliger eller hytter med slamavskiller skal registreres og tømmes regelmessig. Avløp fra boliger eller hytter med separate avløpsanlegg skal ikke føre til hygieniske problem eller til at resipienten overskrider sin tålegrense. Sula kommune skal jobbe mot at eksisterende og fremtidig bebyggelse i størst mulig grad knyttes til det kommunale avløpssystemet. 4.9 Sykkylven kommune Sykkylven kommune har ein temaplan for klima og energi, vedteke i Planen skisserer fleire tiltak innan informasjon om forbruks og avfallsminimering, auka heimekompostering, betre sorteringstilbod for heimane og betring av returpunkt. Det er vidare eit mål å få utgreidd separat innsamling av, og etablering av eit biogassanlegg for gjenvinning av, matavfall. Sykkylven kommune har også ein hovudplan avløp , vedteke i Kommunedelplanen er eit overordna styringsverktøy for avløpssektoren, og omfattar også separate avløpsanlegg. Målsettingane i planen for private avløpsanlegg er: Alle separatanlegg skal vere registrert med lokalisering, type, alder og tilstand. Separate tankanleggg og slamavskiljarar skal tømmast regelmessig. Avløp frå separatanlegg skal ikkje gje hygieniske ulemper eller overbelastning av resipientar. Eksisterande og framtidige anlegg skal i størst mogleg grad tilknyttast offentleg avløp. 14 Side77

78 Sykkylven kommune har formulert konkrete mål til eigarskapet sitt i ÅRIM gjennom eigarskapsmeldinga frå 2013: Tett oppfølging av drifta i selskapet gjennom god kontakt med styret, samt engasjere seg i samband med møta i representantskapet. Sette klare krav til drifta slik at innbyggjarane i Sykkylven opplever at det er eit rett og fornuftig grep å delta i dette samarbeidet. ÅRIM skal drive kostnadseffektivt samtidig som ein tek miljøomsyn Vestnes kommune Vestnes kommune vedtok Energi- og klimaplan for Vestnes kommune som kommunedelplan. Planen har som mål at nasjonale avfallsmål blir nådd også for Vestnes kommune. I tillegg blir det vurdert som ønskjeleg å vurdere etablering av eit biogassanlegg for gjenvinning av matavfall i kommunen. Vestnes kommune har formulert konkrete mål til eigarskapet sitt i ÅRIM gjennom eigarskapsmeldinga frå Her har Vestnes kommunisert ei forventning om effektivisering av drift samt at selskapet skal ha eit samfunnsøkonomisk perspektiv Ørskog kommune Ørskog kommune har ein temaplan for klima og energi, vedteke Planen skisserer fleire tiltak innan informasjon om forbruks og avfallsminimering, auka heimekompostering, betre sorteringstilbod for heimane og betring av returpunkt. Det er vidare eit mål å få utgreidd separat innsamling av, og etablering av eit biogassanlegg for gjenvinning av, matavfall Ålesund kommune I samfunnsdelen til kommuneplanen for Ålesund kommune, vedteke , heiter det: «Ålesund kommune skal sikre et bærende kompetansemiljø innenfor avfallshåndtering. Ressursene i avfallet skal utnyttes best mulig og i tråd med nasjonale og lokale miljømål. Andelen av avfallet som blir sortert til materialgjenvinning skal økes til 50 % i Beste tilgjengelige løsninger for innsamling av avfall skal velges. Fellessystemer for innsamling av avfall, slik som nedgravde løsninger, skal foretrekkes i tettbygde strøk.» Ålesund kommune har også ein kommunedelplan for klima og energi, vedteke Handlingsplanen til denne planen var i utgangspunktet lagt opp for perioden , revisjon av planen er uavklart. Planen skisserer fleire tiltak innan informasjon om forbruks og avfallsminimering, auka heimekompostering og fleire henteordningar for hushaldsavfall, med sikte på auka gjenvinning. Det er vidare eit mål å få utgreidd etablering av eit biogassanlegg for gjenvinning av matavfall, samt å sikre stabil tilgang av avfall til energigjenvinning for å sikre forsyning av fjernvarme i Ålesund. Ålesund kommune har også ein Hovudplan for avløp , vedteke Denne innehalder mål for separate avløpsanlegg: 15 Side78

79 Ajourføring fagdatabasen for renseanlegg under 50 pe, dvs. utslipp etter forurensingsforskriften kap. 12. Områda med dei mest følsomme resipientene skal prioriterast først. Kontrollere eksisterande avløpsanlegg og gi eventuelle pålegg om utbetringar. Anlegg med utslepp til ferskvatn og Åsefjorden skal prioriterast først. Følgje opp gitte pålegg om tiltak. Ålesund kommune har dessutan formulert konkrete mål til eigarskapet sitt i ÅRIM gjennom eigarskapsmeldinga frå 2015: Ålesund kommune forventer at selskapet driver effektivt, og synliggjør stordriftsfordeler som tilsier at renovasjonsavgiften stort sett holdes på dagens nivå. Ålesund kommune ber selskapet være en pådriver for å få frem solid kunnskap om gode miljøløsninger. Det skal være grundige prosesser om endringer. Ålesund kommune og selskapet skal være bevisst på lokomotivrollen som kommunen har i regionen og arbeide for dette. Ålesund kommune skal, som eier, ikke blande eierrollene i Ålesundregionens Interkommunale Miljøselskap (ÅRIM) og Tafjord Kraft AS når det gjelder avfallsbehandling. 5 Regelverket om avfall og slam 5.1 Lover og forskrifter Avfallsområdet er regulert av ei rekke lovar og forskriftar. Regelverket fordeler ansvar, sikrar rettar og fastsetter krav til handtering av ulike typer avfall. EUs rettsakter på avfallsområdet er i hovedsak implementert i norsk regelverk Forurensningsloven (Lov om vern mot forurensninger og om avfall) Forurensningsloven regulerer hovuddelen av avfallsfeltet i Noreg. Forureiningsloven: Fastsetter at kommunane har eineansvaret for innsamling og behandling av hushaldsavfall og tømming av separate avløpsanlegg tilknytta hushald. Fastsetter krav om full kostnadsdekning og krevjer at kommunane skal utføre den lovpålagde innsamlinga og behandlinga av hushaldsavfall og slam frå separate avløpsanlegg til sjølvkost. Påleggjer kommunane plikt til å følgje opp forsøplingssaker. Gir heimel for forskriftar m.a. avfallsforskriften, forurensningsforskriften og kommunale renovasjonsforskrifter Avfallsforskriften (forskrift om gjenvinning og behandling av avfall) Avfallsforskriften samanstiller dei fleste nasjonale krava til avfall og avfallshandtering, herunder krav til alle som har mottaks- eller behandlingsanlegg for avfall. Etter forskriften har kommunen m.a.: 16 Side79

80 Plikt til å sikre tilstrekkelig tilbod for vederlagsfritt mottak av farlig avfall og EE avfall. Plikt til å ha separat rekneskap for den lovpålagde handteringa av hushaldsavfall Forurensningsforskriften (forskrift om begrensning av forurensning) Forurensningsforskriften samanstiller m.a. dei nasjonale krava til forureina grunn og sediment og til avløpsanlegg. Forurensningsforskriften har også reglar om hamneavfall. Etter forskriften har kommunen m.a.: Plikt til å føre tilsyn med nedgravde oljetankar, utslepp av oljehaldig avløpsvatn og opprydding i forureina grunn. Mynde til å gi løyve til og plikt til å føre tilsyn med mindre avløpsanlegg. Plikt til å utarbeide avfallsplaner for hamner som i hovudsak tek imot avfall frå fritidsbåtar Forskrift om hushaldsavfall og slam i Ålesundregionen ÅRIM sine eigarkommunar har vedteke forskrift om hushaldsavfall og slam i Ålesundregionen. Forskriftane er heimla i forurensningsloven, dei er i hovudsak likelydande og regulerer t.d. kva eigedommar som er renovasjonspliktige, krav om renovasjonsteknisk plan ved tiltak etter plan- og bygningsloven, korleis renovasjons- og slamtømmetenestene skal utførast og rett til fritak. Etter forskriften har ÅRIM mynde til å fatte vedtak i enkelte saker. ÅRIM har dessutan m.a. følgjande plikter: ÅRIM skal utføre kommunane sine lovpålagde oppgåver innan innsamling, gjenvinning og behandling av avfall og slam i samsvar med sentrale og lokale miljømål. ÅRIM skal som ein del av dette gje abonnentane eit tilbod om kjeldesortering av hushaldsavfall. ÅRIM skal vidare informere abonnentane om dei ordningane som gjeld, mellom anna tømmedagane ved henting av avfall, og opningstidene for avfall som må leverast til sortering. Ved endringar i tømmerutiner og andre tilhøve i avfallsordninga som er av vesentlig betydning, skal abonnenten varslast på ein hensiktsmessig måte. Det er ÅRIM sitt ansvar å syte for oppsamlingseiningar til abonnentane, unntaket er oppsamlingseiningar som utgjer faste installasjonar. Bytte og reparasjon av oppsamlingseiningane som følgje av endringar i abonnement, naturleg slitasje eller tilhøve som abonnenten ikkje kan klandrast for, er også ansvaret til ÅRIM. ÅRIM tek avgjerd om kva tid ei oppsamlingseining må reparerast eller fornyast. Innsamlinga av avfall skal gjennomførast slik at abonnentane slepp unødige helse- og miljøulemper som støv, lukt eller støy. Eventuelt søl frå tømminga av oppsamlingseiningar skal fjernast i samband med tømminga. Etter tømming skal oppsamlingseining settast attende på standplass eller minst tre meter frå vegkant. Under transport skal avfallet vere sikra slik at det ikkje fell av. Abonnentar som ønskjer lenger henteavstand, har høve til å inngå avtale med ÅRIM om dette. På same måte har eigarkommunane høve til å inngå avtale med ÅRIM om slike tenester. 17 Side80

81 ÅRIM tek over eigarskapet til, og ansvaret for disponeringa av avfallet så snart det er henta inn eller levert gjennom dei avfallsordningane som er oppretta. ÅRIM skal syte for tømming av slam frå alle slamanlegga omfatta av forskrifta. I samband med tømminga blir anlegget også kontrollert. Kvar enkelt abonnent skal normalt varslast minst ei veke før tømminga skal skje. ÅRIM tek over eigarskapet til og ansvaret for disponeringa av slammet når slamanlegget er tømd Plan- og bygningsloven (lov om planlegging og byggesaksbehandling) Plan- og bygningsloven gir reglar for korleis areal og naturressursar i kommunane skal forvaltast og om oppføring av bygg og andre konstruksjonar. Gjennom plan- og bygningsloven kan kommunen fastsette krav til avfallshandtering i utbyggingsområde og bygningar. Loven slår mellom anna fast at alle søknadspliktige tiltak etter loven skal tilfredsstille krav til forsvarleg avfallshandtering Byggteknisk forskrift (forskrift om tekniske krav til byggverk) Byggteknisk forskrift fastsetter detaljkrav til bygg. Det er m.a. krav om: Ved oppføring, endring eller riving av bygg er det krav om sortering og avfallsplan. Det skal leggjast til rette for kjeldesortering av avfall i alle bygg. For bygg med krav til universell utforming skal felles avfallssystem vere lett tilgjengeleg, ha trinnfri atkomst og ha innkasthøgde på maks 1,1 m. 18 Side81

82 6 Befolkningsutvikling 6.1 Folketal Samla folketalsutvikling for Ålesundregionen i perioden var på nesten innbyggjarar, eller 21 %. Veksten har særleg vore sterk i perioden , i snitt nesten 1,2 % per år. Det er store variasjonar i folketalsutviklinga i regionen. Ålesund og nabokommunane har hatt ei sterk auke i folketalet dei siste 30 åra. Ytterkantane; Norddal og Sandøy har hatt stor befolkningsnedgang. 50% Folketalsutvikling % 30% 20% 10% 0% -10% -20% -30% Figur 4: Kjelde: Statistisk Sentralbyrå Statistisk Sentralbyrå utarbeider befolkningsprognoser. Her blir ut frå ulike parameter vurdert konsekvensar for den enkelte kommune. Prognosa «middels nasjonal vekst» anslår den totale befolkningsveksten i Ålesundregionen til å tilsvare om lag veksten i perioden Trenden med vekst i sentrum og nedgang i utkantane held stort sett fram. 19 Side82

83 Folketalsutvikling mot middels nasjonal vekst 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% -10% -20% -30% Figur 5: Kjelde: Statistisk Sentralbyrå 6.2 Bustadstruktur Statistisk Sentralbyrå har årleg statistikk over bustadtyper i Noreg frå I 2014 var det registrert om lag bueiningar i Ålesundregionen. Dette var ein auke på om lag 12 % frå Totalt var om lag 60 % av bueiningane i 2014 einebustader, resten var fleirfamiliehus, internt i regionen varierer delen einebustader frå 44 % i Ålesund til 90 % i Sandøy. Trenden i Ålesundregionen når det gjeld nye bustader er imidlertid at delen av hushald med einebustad går ned, fleire bur tettare. Denne trenden er gjengs i alle kommunane, ikkje berre i dei områda som har sterkast folketalsvekst. 20% Relativ endring av bustadstruktur % 10% 5% 0% -5% Enebolig Tomannsbolig Rekkehus, kjedehus og andre småhus Boligblokk -10% Standardabonnementet i ÅRIM er eit sett med dunkar per hushald. På grunn av at busettingsstrukturen består av så mange fleirfamiliehus der innbyggjarar deler dunkar har ÅRIM ved årsskiftet i snitt 1,2 hushald per oppsamlingseining for restavfall. Dette tilsvarar med dagens hushaldsstruktur 2,8 personar per oppsamlingseining. 20 Side83

84 21 Side84

85 1 Side85

86 Fakta om avfalls- og slamhandteringa i Ålesundregionen i dag Systemet for gjenbruk og kildesortering i ÅRIM 1.1 Gjenbruksløysingar ÅRIM har i 2015 og 2016 etablert ordningar der gjenstandar som kan ha en gjenbruksverdi kan leverast på dei fleste av dei ti miljøstasjonane selskapet driv. Gjenstandane blir henta om omsett i ulike gjenbruksbutikkar. UFF og Fretex har også plassert ut oppsamlingseiningar for tekstilar i tilknytning til mange av returpunkta til ÅRIM. Mesteparten av gjenbruken foregår likevel direkte gjennom private organisasjoner og verksemder og via nettløysingar som og Facebook. 1.2 Henting av avfall frå hushald ÅRIM har i dag eit kjeldesorteringssystem der avfall dels blir samla inn på husstandsnivå, dels på returpunkt og dels på miljøstasjonar. Alle hushald har tilgang til tre oppsamlingseiningar heime: Kjeldesortert avfall Standard oppsamlingsutstyr Hentefrekvens Papir, papp, kartong 140, 240, 360 eller 660 l behalder Kvar fjerde veke Plastemballasje Klar 140 l plastsekk Kvar fjerde veke Restavfall 140, 240, 360 eller 660 l behalder Kvar veke Tabell 1: Kjeldesortering på husstandsnivå Enkelte stader i Ålesund er det knapt med areal, og avfallet blir då henta oftare. Kompostabonnentar får henta restavfall annankvar veke, dei fleste av eigarkommunane har dessutan ordningar der abonnentar med lite avfall kan velje å få henta restavfall annankvar veke. Enkelte abonnentar nyttar sekkar i staden for behalder til papir og / eller restavfall. ÅRIM oppmodar abonnentar til å samarbeide om oppsamlingsløysingar; i enkelte område blir abonnentar også pålagt slikt samarbeid. I større bygg, der det blir nytta felles oppsamlingsløysingar for avfall, blir det i nokre høve også nytta kontainar til renovasjon, både vanlege kontainarar og heilt eller delvis nedgravde avfallsbrønnar. Løysinga med avfallsbrønnar blir stadig meir populær i nye burettslag og sameige der det er knapt med areal og ønskje om ei estetisk god avfallsløysing. Abonnentar som ønskjer å installere avfallsbrønnar må følgje retningslinjer frå ÅRIM og sjølv stå for innkjøp av utstyr og entreprenørarbeid. Hytte- og fritidsabonnentar leverer avfall til eigne hyttepunkt. ÅRIM har etablert om lag 80 hyttepunkt. På hyttepunkta er det høve til å kjeldesortere papir og restavfall. I mange høve er hyttepunkta samlokalisert med returpunkt for glas- og metallemballasje. 2 Side86

87 Alle abonnentar i ÅRIM har også fått utdelt pappboksar for oppsamling av batteri og lyskjelder. ÅRIM gjennomfører ei årleg bydels- og grendeinnsamling av farleg avfall og småelektrisk. 1.3 Returpunkt ÅRIM har utplassert om lag 100 returpunkt der innbyggjarane kan levere glas- og metallemballasje. 1.4 Miljøstasjonstilbodet Miljøstasjonane tek imot avfall som er for stort til å kunne samlast inn gjennom henteordningane, avfall det ikkje er lov å levere i henteordningane (miljøfarleg avfall) samt hageavfall. Dei avfallstypene som innbyggjarane kan sortere på ÅRIM sine miljøstasjonar er: Trevirke Metall Papp og papir Plast Brennbart avfall Ikkje-brennbart avfall og gips Miljøfarleg avfall: o Farleg byggavfall o Elektrisk og elektronisk avfall o Batteri o Dekk o Anna farleg avfall Produkt til gjenbruk ÅRIM har ti bemanna miljøstasjonar i Ålesundregionen. Miljøstasjon Opningstider Besøkstal i 2015 Bingsa, Ålesund Seks dagar i veka Breivika, Sandøy Ein ettermiddag i veka Djupøyna, Norddal Ein dag i veka, samt 3 laurdagar i året 921 Gjøsundneset, Giske To dagar i veka, samt 1 laurdag i månaden Jarnes, Sykkylven To dagar i veka, samt 3 laurdagar i året Kjølen, Stranda Tre dagar i veka Nøsa, Haram To dagar i veka, samt 3 laurdagar i året Sjøholtstrand, Ørskog To dagar i veka, samt 1 laurdag i månaden Vinjesanden, Stordal Ein ettermiddag annankvar veke 362 Øveråslia, Vestnes To dagar i veka På øyane i Haram samt på Hellesylt, organiserer ÅRIM ein årleg grovavfallsinnsamling. Bakgrunnen for denne ordninga er at det i desse områda bur innbyggjarar som har lang reiseveg til næraste miljøstasjon. I juni 2015 starta ÅRIM også opp eit mobilt miljøstasjonstilbod i bygdene Eidsdal, Norddal og Geiranger. Dette er ei bestillingsordning 3 Side87

88 der innbyggjarane på førehand melder inn behov for henting av grovavfall og miljøfarleg avfall på Tilbodet blei nytta av totalt 145 kundar i andre halvår Slamtømming Alle hushaldsabonnentar som har separate avløpsanlegg får tømming av anlegget minimum annakvart år dersom det er tilknytt heilårsbustad og minimum kvart fjerde år dersom det er tilknytt fritidsbustad eller heilårsbustad nytta som fritidsbustad. Tette tankar tømmast minimum kvart år. Abonnentane har høve til å tinge hyppigare tømming mot betaling. Kommunen kan i enkelte høve fastsette annan tømmefrekvens, til dømes for minirenseanlegg. I tillegg til separate avløpsanlegg, tømmer ÅRIM også enkelte anlegg som er del av det kommunale avløpsnettet. Dette blir gjort med same utstyr og på same ruter som øvrig slamtømming. 2 Avfalls- og slamgebyr for hushald 2.1 Avfallsgebyret Renovasjonsgebyr Figur 1: Det mest vanlege renovasjonsgebyret i ÅRIM-kommunane samt pris frå ÅRIM, alle prisar er inkl. mva Avfallsgebyret til hushaldsabonnentane i ÅRIM er bygd opp av følgjande element: ÅRIM sine faste kostnader til renovasjonsordninga. Desse kostnaden inkluderer også levering av inntil 600 kg avfall til sortering på miljøstasjonane, inntil 1000 kg farleg avfall, samt fri levering av hageavfall og EE-avfall. Kostnadene til energigjenvinning av restavfall, desse er dels handtert av kommunane, dels av ÅRIM. Kostnadene til fakturering og innkrevjing av avfallsgebyret, desse er dels handtert av kommunane, dels av ÅRIM. 4 Side88

89 Variable beløp som avhenger av volum på restavfallsbehalder. Hushald betaler ikkje ekstra for større papirdunk eller fleire sekkar til plastemballasje. Historiske kostnader knytt til avfallshandtering i kommunane, t.d. oppfølging av nedlagde deponi for hushaldsavfall og utjamning av sjølvkostfond. Ekstratenester som lenger henteavstand eller ekstratømmingar, samt levering av avfall over kvote til miljøstasjonane blir prisa særskilt. Abonnentar som inngår avtale med ÅRIM om heimekompostering eller samarbeider med andre abonnentar om felles avfallsløysingar får redusert avfallsgebyr. Alle som leverer avfall på miljøstasjonane må ha med miljøstasjonkortet som alle hushaldsabonnentar i ÅRIM har motteke. 2.2 Slamgebyret Slamgebyr Figur 2: Det mest vanlege slamgebyret i ÅRIM-kommunane samt pris frå ÅRIM, alle prisar er inkl. mva Slamgebyret til hushaldsabonnentane i ÅRIM er bygd opp av følgjande element: - Ein tømmepris som inkluderer ÅRIM sine faste kostnader til slamtømming og slambehandling og som er avhengig av type og storleik på tanken som skal tømmast. - Kostnadene til fakturering og innkrevjing av slamgebyret, desse er dels handtert av kommunane, dels av ÅRIM. - Historiske kostnader knytt til slam i kommunane, t.d. investeringar i slambehandlingsanlegg og utjamning av sjølvkostfond. 5 Side89

90 3 ÅRIM sitt tilbod, samanlikna med andre renovasjonsselskap 3.1 Renovasjonsbenchmarking AvfallNorge har utvikla ein benchmarkingsmodell for å samanlikne effektiviteten i drifta av renovasjonsselskapa. Modellen tek høgde for ulike geografiske føresetnader og for at ulike selskap har ulike tilbod til innbyggjarane. ÅRIM sin praksis og prestasjonane til selskapet i 2013 blei gjennom Avfall Norge si Renovasjonsbenchmarking samanlikna med 27 andre renovasjonsselskap på sju resultatområde. 1,0 = høyest/best 0 = lavest/svakest driftseffektivitet 1,0 miljøstandard 0,7 0,4 systemeffektivitet 0,1-0,2 arbeidsmiljø gebyrnivå tjenestestandard kundetilfredshet* ÅRIM13 Middel *Laveste tilfredshetsscore var 74%. Dette vurderes som et meget godt nivå. Figur 3: Vurdering av ÅRIM sine resultat i 2013 på sju ulike resultatområde Samla sett hadde ÅRIM under middels posisjon mellom deltakarane i samanlikninga. I 2016 gjennomførte selskapet ein ny gjennomgang og ei ny samanlikning med andre avfallsselskap, basert på resultata i Konklusjonen no var at ÅRIM oppnådde middels eller betre enn middels normert resultat på 6 av 7 resultatområde. 6 Side90

91 % av sum kost 1,0 = høyest/best 0 = lavest/svakest driftseffektivitet 1,0 miljøstandard 0,7 0,4 systemeffektivitet 0,1 arbeidsmiljø -0,2 gebyrnivå tjenestestandard kundetilfredshet 2015 Middel 2013 Figur 4: ÅRIM sine prestasjonar basert på 2015-tala Forklaring av figuren: 1,0 er høyest score (ytterst) og 0 er lavest score (blå sirkel i midten) Rød linje = ÅRIM sin score for året 2015 Blå linje = Gjennomsnittet av deltakerne i RBM 2016 basert på året 2015 Grå, stiplet linje angir ÅRIM sin score for året Kostnadseffektivitet I samband med behandlinga av budsjettet for 2013 vedtok representantskapet følgjande: «Representantskapet ber styret om å ha særleg fokus på kostnadseffektiv drift av selskapet». Konklusjonen frå samanlikninga med andre selskap er at ÅRIM er karakterisert av ei prioritering av kostnader over standard, noko som gjer at kostnadseffektiviteten i selskapet er mellom dei beste i utvalet. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Figur 5: ÅRIM sin posisjon med omsyn til teoretisk kostnadseffektivitet basert på 2015-tal, «13» representerer ÅRIM sine prestasjonar i førre måling (basert på 2013-tal), stipla linje gir gjennomsnittleg effektivitetsnivå. Forklaring av figuren: Det vises en søyle pr. deltaker i RBM Grønn del av søylen angir effektivitetsnivået, gul del teoretisk potensial for å effektivisere renovasjonssystemet, rød del teoretisk potensial for å effektivisere driften, og stiplet linje angir gjennomsnittlig effektivitetsnivå. Tallet under aksen angir ÅRIM sin posisjon i 2015, og for å se resultatutviklingen vises også posisjonen i Kundetilfredsheit I samband med etableringa av ÅRIM, sommaren 2010, blei det gjennomført ei tilsvarande undersøking med renovasjonstenestene. Då var den ureflekterte kundetilfredsheita 75 %. 7 Side91

92 Som ein del av AvfallNorge si benchmarking blir også kundetilfredsheita målt. Første gang selskapet deltok, med spørreundersøking blant kundane våren 2014, oppnådde ÅRIM ein kundetilfredsheit på 79 %. Dette låg nært gjennomsnittet for dei renovasjonsselskapa som deltok. Våren 2016 gjennomførte ÅRIM ei ny kundetilfredsheitsmåling med telefonintervju av 200 husstander. Her oppnådde ÅRIM ein kundetilfredsheit på 84 %. Meir detaljert har utviklinga vore slikt: Kundetilfredsheit i ÅRIM Oppsamling heime Innsamling Returpunkt Miljøstasjonar Avfallsbehandling Kontakt Informasjon Faktura Pris Omdømme ÅRIM 2016 ÅRIM 2014 ÅRIM 2010 Figur 6: Utviklinga i kundetilfredsheit med renovasjonstenestene i Ålesundregionen frå 2010 til 2016 Dei momenta som totalt sett var viktigast for abonnentane si vurdering av omdømmet til ÅRIM var innsamling, informasjon, miljøstasjon og returpunkt. I samband med kundeundersøkinga i 2016 stilte ÅRIM også nokre tilleggspørsmål som fekk følgjande svar: Omlag halvparten av kundane kjeldesorterer alltid plastemballasjen. Omlag 6 av 10 kundar trur i stor grad at avfallet blir gjenvunne og resirkulert. Omlag halvparten er positive til sortering av matavfall (mot 4 av 10 i 2010). 8 Side92

93 Omlag 7 av 10 kundar er positive til sortering av glas- og metall i ein eigen behalder. Halvparten av kundane er positive til ein egen dunk for matavfall. Omlag 7 av 10 kundar er positive til ein egen dunk for glas- og metallemballasje. Omlag 7 av 10 kundar meiner at den mengda avfall dei kan levere utan å betale ekstra ved levering er passe. 4 Status for gjenbruk, kildesortering og gjenvinning ÅRIM hadde i 2015 om lag innbyggjarar, nesten hushaldsabonnentar med renovasjonsavtale og ansvar for litt over anlegg med slamtømming. Fleire av abonnementsavtalane og slamanlegga dekkjer fleire hushald (t.d. burettslag og eigarsameige for renovasjon og fellesanlegg for slam). Totalt avfallsmengde fra hushald i ÅRIM i 2015 var om lag tonn eller 383 kg pr innbyggjar. 60 prosent av avfallet blir samla inn gjennom henteordningar. Hushaldsavfall i ÅRIM i opprinnelse Miljøstasjon; 138 Innsamling; 230 Returpunkt; 14 Figur 7: Kvar fekk ÅRIM inn hushaldsavfall i 2015 Avfallsmengdene per innbyggjar har vore relativt stabile sidan Samansetning av avfallet frå ÅRIM Innsamling og returpunkt I 2015 henta ÅRIM i snitt 230 kg per innbyggjar frå heimane i regionen. 80 prosent av det innsamla avfallet var restavfall som gikk til energigjenvinning. Innbyggjarane leverte i tillegg i snitt 9 kg glas- og metallemballasje og 5 kg klede til returpunkta. 9 Side93

94 Avfall henta frå heimane Papir; 41 Plast; 5 Restavfall; 185 Figur 8: Innsamla avfallsmengder i ÅRIM i Samansetning av innsamla restavfall ÅRIM gjennomfører avfallsanalyser, det vil seie ein detaljert gjennomgang av eit representativt utval av ein avfallstype. Hensikta med slike analyser er å få klarlagd potensialet for auka gjenvinning, samt å undersøke effekten av selskapet sin kommunikasjon om kjeldesortering. Fram til 2015 har ÅRIM ved fleire høve gjennomført avfallsanalyser av innsamla restavfall, i tillegg har det vore gjennomført ei analyse av innsamla papir. Frå 2016 legg selskapet opp til å også gjennomføre avfallsanalyser av andre avfallstyper. Anna komposterbart 3 % Farlig avfall 1 % Tekstil, sko, gummi og lær 4 % Samansetning av innsamla restavfall EE-avfall 5 % Rest 10 % Drikkekartong 2 % Gjenvinnbar papir, papp og kartong 7 % Gjenvinnbar plastemballasje 9 % Anna plast 1 % Glass- og metallemballasje 4 % Metall 3 % Matavfall 51 % Figur 9 Resultat av avfallsanalyse innsamla restavfall 10 Side94

95 Omrekna til årleg innsamla restavfallsmengde på 185 kg og samanstilt med data for det som i 2015 har blitt sortert ut, får vi følgjande teoretiske potensial for gjenvinning i ÅRIM: POTENSIAL FOR GJENVINNING AV ÅRIM-AVFALL Avfallstype Mengde per innbyggjar i innsamla restavfall (ikkje sortert i 2015) Mengde utsortert i 2015 TOTALT Papp og papir 16,2 43,4 59,5 Plast 18,2 5,4 23,6 Glass- og metallemballasje 7,8 9,4 17,2 Metall 6,1 12,2 18,2 Matavfall 95,0 0,0 95,0 Tekstil, sko, gummi og lær 8,2 4,9 13,1 Farlig avfall 1,2 11,3 12,5 EE-avfall 8,7 7,2 15,9 Anna komposterbart 5,7 25,5 31,3 Rest 18,0 42,0 60,0 Trevirke 36,5 36,5 SUM 185,2 197,7 382,9 Det kan vere ressursar også i brennbart og ikkje-brennbart avfall frå miljøstasjonane som kunne vore utnytta betre. Her manglar ÅRIM førebels grunnlag Miljøstasjonane I 2015 mottok ÅRIM i snitt 138 kg avfall per innbyggjar på miljøstasjonane. Kundane sorterer sjølve avfallet på miljøstasjonen. Sorteringstilbodet har vore under utvikling i 2015, med sikte på å få utsortert meir av det avfallet som elles ville gått som brennbart avfall eller avfall til deponi til avfallstyper som kan nyttast til materialgjenvinning og gjenbruk. Gjenbruk; 0,0 Avfall innlevert på miljøstasjonane Dekk; 0,5 Plast; 0,6 EE-avfall; Farleg avfall; 10,8 7,2 Papp; 2,8 Metall; 12,2 Hageavfall; 25,5 Brennbart avfall; 30,1 Ikkje-brennbart avfall; 12,0 Trevirke; 36,5 Figur 10 Fordeling av avfall sortert på miljøstasjonane til ÅRIM i 2015 kg per innbyggjar 11 Side95

96 4.2 Behandling av avfallet frå ÅRIM Ei samanstillling viser at 31 % av avfallet frå innbyggjarane i Ålesundregionen i 2015 gikk til materialgjenvinning eller gjenbruk. Ei samanlikning med nasjonale tal for 2015 viser at sorteringsgraden i ÅRIM er litt lågare enn snittet for Møre og Romsdal (36 %) og ein god del lågare enn snittet for Noreg (39 %). 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % Disponering av avfall 65,7 % 61,4 % 57,8 % 37,9 % 32,7 % 27,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % 3,0 % 3,0 % 3,1 % 1,4 % 3,0 % 4,1 % Deponi Energigjenvinning Materialgjenvinning Anna Noreg 2015 Møre og Romsdal 2015 ÅRIM 2015 Figur 11: Disponering av avfall - SSB-data frå 2014 for Noreg 2014 og Møre og Romsdal Slambehandling i ÅRIM ÅRIM leverte i 2015 totalt tonn slam til kompostering. Slammet som blir levert til fire ulike behandlingsanlegg: Vestnes Renovasjon AS, Gjøsundmyrane i Giske, Breivika i Sandøy, Bingsa i Ålesund. Det ferdige jordproduktet etter kompostering blir nytta til ulike føremål, som toppdekke på avfallsdeponi, til vegføremål (som grøfter og skjæringar) samt som gjødselvare. Det er restriksjonar på bruk av gjødselvareprodukt som innehalder avløpsslam i landbruket; i praksis blir slike produkt berre nytta i kornproduksjon. I 2012 utgjorde kornarealet under tre prosent av samla landbruksareal i Møre og Romsdal. Potensialet for bruk av slamkompost til landbruket i Ålesundregionen er difor avgrensa. 5 Løysingar for næringslivet i Ålesundregionen 5.1 Næringsavfall frå eigarkommunane ÅRIM utfører renovasjonstenester for mange av verksemdene til eigarkommunane, i tillegg til at selskapet utfører renovasjonstenester for enkelte andre verksemder som har 12 Side96

97 renovasjonsavtale med eigarkommunane. Når ÅRIM utfører denne typen oppgåver for eigarkommunane, er det næringsverksemd som reknast som utført i eigenregi; prisen ÅRIM fakturerer reflekterer dei kostnadene selskapet har ved å utføre tenestene. ÅRIM leverer eit todelt tilbod; henting av avfall frå verksemdene, samt drift av miljøstasjonar der verksemdene kan levere avfall. Verksemdene må oppfylle relevante krav og retningslinjer som gjeld for hushaldsabonnentar. Prisstrukturen er noko ulik den som gjeld for hushaldsrenovasjonen. 5.2 ÅRIM sitt tilbod til andre næringskundar ÅRIM gir eit tilbod om innsamling og mottak av næringsavfall og slam frå private verksemder med der selskapet finn dette miljømessig ønskjeleg og økonomisk forsvarleg. 5.3 Omfanget av næringsverksemd Næringsverksemda til ÅRIM er, i motsetnad til sjølvkosttenestene, skattepliktige. Dette gjeld både handteringa av næringsavfall frå kommunane og frå andre næringskundar. Rekneskapsmessig er næringsverksemda skilt frå sjølvkosttenestene selskapet leverer; det skal ikkje vere nokon form for kryssubsidiering mellom desse tenestene. Næringsverksemda utgjer om lag % av totalomsetninga i ÅRIM. 13 Side97

98 14 Side98

99 ÅRIM Langelandsvegen ÅLESUND 31. oktober 2016 Høyringsinstansane, jf. liste STRATEGI FOR ÅRIM OFFENTLEG ETTERSYN I samband med etableringa av ÅRIM blei det fastsett ein strategi for overføring av oppgåver frå eigarkommunane til ÅRIM. Denne strategien blei i 2014 supplert med ein strategi for overtaking av dei bemanna miljøstasjonane. Hausten 2016 har ÅRIM hatt operativ drift i fem år, styret foreslår no ein ny strategi for selskapet. Representantskapet i ÅRIM har i møte 28. oktober 2016 vedteke at strategien blir lagt ut til offentleg ettersyn. Innhaldet i strategidokumenta Til grunn for strategiarbeidet ligg tre grunnlagsdokument: Grunnlagsdokument 1, Dette er ÅRIM bakgrunn og organisering, er ei oversikt over etableringa av ÅRIM og ein presentasjon av korleis ÅRIM har organisert oppgåveløysinga i dag. Grunnlagsdokument 2, Rammevilkår og regelverk som regulerer avfallshandteringa i Ålesundregionen, gir ei oversikt over internasjonale, nasjonale, regionale og kommunale føringar for arbeidet med avfall og slam i ÅRIM. Grunnlagsdokument 3, Fakta om avfalls- og slamhandteringa i Ålesundregionen i dag, gir ei oversikt over kjeldesorteringsløysinga til ÅRIM, resultat og prisar for kundane. Hovudsatsingsområda På bakgrunn av grunnlagsdokumenta og måla som er utforma for selskapet, har styret identifisert fem hovudsatsingsområde for perioden Innanfor kvart av desse hovudsatsingsområda er det identifisert aktuelle tiltak i perioden ÅLESUNDREGIONEN INTERKOMMUNALE MILJØSELSKAP IKS Langelandsvegen ÅLESUND - tlf org nr Side99

100 1 Meir avfall til materialgjenvinning og gjenbruk Det viktigaste tiltaket i hovudsatsingsområde 1 er å innføre ei ny kjeldesorteringsløysing for ÅRIM. Ålesundregionen sine prestasjonar innan gjenvinning er svake i nasjonal samanheng. For å kunne nå måla om auka gjenvinning, er det nødvendig å innføre kjeldesortering av matavfall. Dette vil krevje endringar i dei daglege rutinene til innbyggjarane i Ålesundregionen. Selskapet har vurdert korleis ei slik endring skal gjennomførast, og konkluderer med at det vil vere fornuftig å kombinere innføring av kjeldesortering av matavfall med innføring av kjeldesortering av glas- og metallemballasje. Med den nye kjeldesorteringsløysinga vil store delar av Nordvestlandet, frå Nordfjord til Nordmøre, ha relativt like avfallsløysingar. Dette gir grunnlag for betre samordning på tvers av dei interkommunale avfallsselskap, både når det gjeld informasjon til innbyggjarane og når det gjeld behandling av ulike avfallstyper. 2 Meir effektiv innsamling og betre lokalmiljø Dagens innsamlingsordning for avfall krev mykje arbeidskraft. Det skjer eit skifte i avfallsbransjen, mot meir mekanisering og mindre manuelt arbeid. Busettingstrenden i heile ÅRIM er også at fleire bur tettare, noko som gjer det nødvendig å ta i bruk fellesløysingar for renovasjon. Å delta i dette skiftet, er hovudsatsingsområde 2 i strategien. Dei nye løysingane bidrar også til mindre tungtrafikk i bustadområde. 3 Mindre avfall meir til gjenbruk Eit overordna mål for avfallspolitikken er å hindre at avfall oppstår. Dette krev tiltak på mange samfunnsområde, men det er klårt at også avfallsselskapa har ei rolle i dette arbeidet. Dette er hovudsatsingsområde 3 i strategien. I tillegg til å drive aktiv informasjonsverksemd, bør ÅRIM også arbeide for at brukbare produkt som blir levert som avfall kan få «eit nytt liv» ved at dei blir formidla til aktørar som kan bruke desse på nytt. ÅRIM har også ei rolle i arbeidet med å redusere mengden avfall i havet; dette er særleg viktig i vår region. 4 Betre kommunikasjon Ein viktig grunn for eigarkommunane til å opprette eit felles avfallsselskap var å profesjonalisere kundekontakt og informasjon om avfall til dei innbyggjarane i Ålesundregionen. Dette er difor hovudsatsingsområde 4 i strategien. Ei ny kjeldesorteringsløysing vil krevje ein forsterka innsats på dette feltet. Det blir særleg viktig å vidareutvikle den innsatsen ÅRIM gjer mot framtidige kundar, det vil seie mot barn og unge. 5 Evaluering og vidareutvikling av ÅRIM som organisasjon ÅRIM har sidan selskapet blei etablert teke ansvar for dei områda selskapet blei oppretta for å handtere. Det er no viktig at eigarkommunane vurderer korleis selskapet kan nyttast til å løyse avfallsutfordringane mest mogleg effektivt. Dette er hovudsatsingsområde 5 i strategien. ÅRIM og eigarkommunane bør saman finne ut kva som er mest hensiktsmessig oppgåvefordeling og bruk av kommunale ressursar. I dag skjer det for mykje dobbeltarbeid; det er identifisert eit betydeleg effektiviseringspotensiale på dette feltet. Side100 2

101 Prosess fram mot vedtak Styret vil i høyringsperioden arbeide med å få fram ein meir detaljert framdriftsplan. Når høyringsperioden er ferdig, får representantskapet saka til endeleg avgjerd saman med forslag til revidert budsjett og økonomiplan for Det blir lagt opp til at dette blir gjennomført på årsmøtet til ÅRIM i slutten av april ÅRIM er i omsetning det største interkommunale selskapet dei tolv medlemskommunane eig. ÅRIM ønskjer å nytte høyringsprosessen i kommunane til å få presentere selskapet generelt og strategien spesielt. Selskapet har allereie avtalt tidspunkt for presentasjonar i enkelte av kommunestyra. Vi håper at fleire av kommunane vil nytte seg av dette tilbodet. ÅRIM stiller også gjerne opp for å presentere strategien i andre fora. Høyringsfrist for strategien er 20. februar Forslag til strategi blir sendt til dei som er oppført på høyringslista som ligg ved. Høyringa er dessutan open for alle andre interesserte; høyringsdokumenta er tilgjengelege på Det er mogleg å gi fråsegn direkte til ÅRIM, desse sendast fortrinnsvis til post@arim.no. Det er også mogleg å gi fråsegn på ÅRIM sine heimesider; På møtet i representantskapet 28. februar 2016 blei det gitt ein presentasjon av mål og tiltak i strategien. Ei utdrag av denne presentasjonen ligg ved. Med vennleg helsing Øystein Peder Solevåg Dagleg leiar Side101 3

102 VEDLEGG: 1) Høyringsliste 2) Utdrag av presentasjon for representantskapet i ÅRIM 3) Forslag til strategi for ÅRIM 4) Grunnlagsdokument 1: Dette er ÅRIM bakgrunn og organisering. 5) Grunnlagsdokument 2: Rammevilkår og regelverk som regulerer avfallshandteringa i Ålesundregionen. 6) Grunnlagsdokument 3: Fakta om avfalls- og slamhandteringa i Ålesundregionen i dag. 4 Side102

103 Høyring av forslag til strategi for ÅRIM høyringsliste EIGARKOMMUNANE TIL ÅRIM: Giske kommune Haram kommune Norddal kommune Sandøy kommune Skodje kommune Stordal kommune Stranda kommune Sula kommune Sykkylven kommune Vestnes kommune Ørskog kommune Ålesund kommune ANDRE: Atle Viken AvfallNorge Avfallsforum Møre og Romsdal Biogass Møre AS Forbrukerrådet Framtiden i våre hender Fylkesmannen i Møre og Romsdal Haram Industrier AS Huseiernes Landsforbund HØST Verdien i Avfall AS J. O. Moen Miljø AS Kommunerevisjonsdistrikt 2 Møre og Romsdal Kommunerevisjonsdistrikt nr. 3 i Møre og Romsdal IKS Kontrollutvalgssekretariatet for Romsdal KS Bedrift Maskinentreprenørenes forening Miljøkvalitet AS Miljøservice AS Møre og Romsdal fylkeskommune Naturvernforbundet i Ålesund og omegn Nordfjord Miljøverk IKS Nordmøre Interkommunale Renovasjonsselskap IKS Norsk Gjenvinning AS Norsk Industri NTNU OBOS BBL RenoNorden AS Romsdalshalvøya Interkommunale Renovasjonsselskap IKS Stranda Gjenvinning og Transport AS Stranda Hamnevesen KF Sunnmøre friluftsråd Sunnmøre kontrollutvalssekretariat IKS Sunnmøre Regionråd IKS Sunnmøre Transport AS Sykkylven Natur og Ungdom Søre Sunnmøre Reinhaldsverk IKS Tafjord Kraftvarme AS Vekst Ørskog AS Vestnes Renovasjon AS Volda Ørsta Reinhaldsverk IKS Ålesund Brannvesen KF Ålesund Natur og Ungdom Ålesund Parkering AS Ålesundregionens Havnevesen 5 Side103

104 Utdrag av presentasjon frå representantskapsmøtet 28. oktober Side104

105 Side105 7

106 Side106 8