iteinersfø 1-3 JAN.200V UFD

Transkript

1 iteinersfø Utdannings- og forskningsdepa] Akersgata 44 Postboks 8119Dep 0032 Oslo HORDAL Arkivnr. S"oL^ Eksp. U.off. -KESKOMMUNE DoLnr. 1-3 JAN.200V Saksh. postadresse: b Ttf: ^ v'-^v;:;. Bergen 7. september 2(Xtf P " UFD -2 OKT _ Saksr.r. 0{ OQ 3 fli Arkivkode:.". SØKNAD OM GODKJENNING AV NYE STUDIERETNINGER OG SØKNAD OM TILSKUDD TIL DRIFT AV DISSE VED RUDOLF STEINERSKOLEN I BERGENS VIDEREGÅENDE TRINN. Bakgrunn Steinerskolene fikk i 1981 sin læreplan for det videregående trinnet godkjent som likeverdig til allmennfaglig studieretning i offentlig videregående opplæring. Godkjennelsen var basert på en departementalt nedsatt godkjennelseskomité som hadde fulgt Steinerskolene i Oslo.og Bergen i deres videregående undervisning fra I tillegg til de erfaringer Steinerskolene i andre land har utviklet helt siden 1919, har de norske Steinerskolene derfor over 20 års erfaring å bygge pai sitt arbeid med dette trinnet. Reform 94 skapte en ny situasjon for Steinerskolene. ' - '.. ' * '.- '. '!. ' ' ' '.. ' ' - ' ' - ' ' ' Tilbudsstrukturen når det gjaldt ulike studieretninger i offentlig skole, og kravene som stiltes for å oppnå ulik kompetanse, ble kraftig endret. Dessuten møtte de av våre elever som ønsket å ta en yrkesfaglig utdanning nye hindringer. Disse kunne tidligere gjennomføre steinerskolens videregående trinn og deretter begynne på en yrkesfaglig skolering. Fra 1996 ble dette langt mer problematisk. Elever som har 3 års videregående opplæring fra en steinerskole, har brukt sin rett til videregående opplæring og stiller bakerst i køen for inntak til yrkesfag. Den forholdsvis store vektleggingen på kunst- og handverksfag gir heller ikke noen formell kompetanse på disse :. områdene. For elever som ønsker seg en spesiell studiekompetanse, f. eks. med full fordypning innenfor realfagene, er heller ikke dette mulig. I sum fører dette til at en rekke elever som opplever steinerskolens undervisningsmetoder og læreplan som positiv, ikke tar sjansen på å "stå utenfor" den offentlige kurs-og kompetansestrukturen ". - '... Steinerskolenes videregående undervisning har helt siden 1919 bygget på at også den videregående opplæringen skal være allmenn, i den forstand at elever som tar sikte på ulike yrkeskarrierer skal kunne delta i et fellesskap der de blir utfordret på et vidt spekter av emneområder. Etter Reform 94 er det blitt vanskeligere å etablere et slikt skolefelleskap. Sammen med en rekke andre forhold har dette ført til at lærere ved norske steinerskoler har gått inn for å utarbeide nye læreplaner og studieretninger for steinerskolens videregående trinn. Det har vist seg at skolene ikke har ønsket å distansere seg fra de eksisterende fagplaner, men heller utvide l

2 godkjennelsesordningen slik at steinerskolene kan gi et mer fleksibelt og allment tilbud til elevene ' -' Det vil si at de nåværende godkjente læreplaner ønskes beholdt, men at disse suppleres med planer for nye studieretninger, med eller uten etablerte paralleller i den offentlige skole. \ Denne situasjonen har, sammen med vår egen skoles erkjennelse av at. vi må videreutvikle oss for å møte nye elevgruppers behov, ført til et langvarig og langsiktig arbeid med tanke på å utvikle vårt videregående skoletilbud. Vi ønsker å ha mulighet for å differensiere veien mot kunnskaps- og ferdighetstilegnelse innenfor ulike retninger. Rudolf Steinerskolen i Bergen har i denne sammenheng arbeidet med å utvikle to nye studieretninger i tillegg til den undervisning vi i :dag er godkjent for: Studieretning for Helse- og sosialfag og Studieretning for Kunstfag. : I pakt med det allmenne grunnlaget for steinerskolenes etablerte fagplaner, vil også disse linjene legge vekt på både teori, praksis, håndverk og kunst, men med en ny mulighet til fordypning på : visse områder ' : ' '. '. -,. : ; : Grunnlaget for vårt videregående trinn er fortsatt den generelle læreplan som alle steinerskoler i Norge er godkjent etter ". ". -., '-' Generelt om organiseringen av tilbudet Det nye fagtilbudet vil bli en del av undervisningen ved Rudolf Steinerskolen i Bergen, både når det gjelder organisering, personale og lokaler. For studieretningen for Helse- og sosialfag vil Rudolf Steinerskolen ha ansvar for både undervisning og organisering, men en del av undervisningen vil bli lagt opp i samarbeid med de aktuelle praksissteder og undervisningen på praksisstedene vil bli ledet av personalet her...,. :..... Steinerskolens godkjente skoleplan og studieretning Rudolf Steinerskolen i Bergen er godkjent for et elevtall på 90 elever som følger den tidligere godkjente skoleplan for steinerskolenes videregående trinn. Vi ønsker å fortsette dette tilbudet uten endring i skoleplanene som til enhver tid er godkjent for steinerskolene, men med mulighet for felles prosjekter for elevene på de tre studieretningene... ; Studieretning for helse-og sosialfag Ut fra muligheter og behov i vårt nærmiljø ønsker vi å kunne tilby en studieretning for helse- og " ; sosialfag. Vår plan for denne undervisningen vil i.hovedsak slutte seg til de undervisningsmål som er presentert i Departementets fagplan for Helse- og sosialfag grunnkurs, VK1 Barne.- og. ungdomsarbeid og VK1 Omsorgsfag. Det vil likevel være vesentlige forskjeller både i organiseringen av undervisningen, strukturen i utdanningsløpet og detaljplaner for enkelte : fagområder. De viktigste forskjellene vil bli følgende: :. Vi ønsker å legge opp et fireårig løp frem mot fagprøve innen Barne- og ungdomsarbeid eller Ornsorgsfag, der de tre første årene er kombinasjon av undervisning i praksissteder og. praksisrelatert undervisning ved skolen. Det fjerde året vil være et rent praksisår på linje med det

3 andre lærlingåret. Undervisningen vil bli organisert i fellesskap med praksissteder: Flere sosialterapeutiske institusjoner, barnehager, fritidshjem og grunnskole. Alle elever som gjennomfører de tre første årene vil bli tilbudt praksisplass ved en av samarbeidsinstitusjonene det fjerde året...,.. Skoleundervisningen vil til en viss grad bli felles med elevene på allmenne fag og kunstfag. Elevene blir således en del av et skole- og klassefellesskap med elever som fordyper seg innenfor andre retninger. ' '.. : Det blir lagt vekt på prosjektarbeid, både selvstendig og i fellesskap med de andre elevene innenfor de forskjellige studieretningene. ;.. "En rekke av studieretningsfagene vil bli formidlet gjennom praksismoduler. Elevene vil ved avslutningen av de tre "kombinerte" årene få en omfattende skriftlig vurdering, : basert på elevens skriftlige oppgaver, muntlige deltakelse og utførelsen av oppgavene i praksissituasjon. Denne vurdering vil sammen med gjennomført praksisår gi grunnlag for enten å avlegge en offentlig fagprøve, eller allmennfaglig påbygning som gir grunnlag for generell studiekompetanse..' '.. ',.'-.'-, ' ' ' Vi seker om å få opprette 10 elevplasser på hvert årstrinn, til sammen 30 plasser, med statsstøtte etter sats for Helse-og sosialfag på denne studieretningen. Studieretningen er videre beskrevet under Vedlegg ' ; Studieretning for kunstfag Ut fra erfaringer og ressurser ved Steinerskolen i.bergen, ønsker vi å kunne tilby en studieretning for kunstfag. Fagplanen vil ikke få en direkte parallell i tilbudsstrukturen etter Reform 94, men en rekke faglige mål vil falle sammen med tilsvarende innenfor studieretningene for Formgivingsfag og Musikk, dans og drama. Vi ønsker er felles kunstnerisk linje som er byget opp rundt større prosjekter som innebærer både tegning, form, farge, musikk, eurytmi, drama, scenografi, kostyme, kulisser, ulike håndverk i forbindelse med dette. Den vil altså ikke være knyttet direkte opp mot offentlige planer når det gjelder fagfordeling og timefordeling. Linjen skal være kvalifiserende for generell studiekompetanse... Vi søker om å få opprette 30 elevplasser på hvert årstrinn, til sammen 90 plasser med statsstøtte etter sats for Formgivingsfag på studieretningen for kunstfag. Studieretningen er videre, beskrevet under Vedlegg 2: Kunstfagli? studieretning. Fellesfag.For alle studieretninger legger vi til grunn at elevens utvikling best blir ivaretatt gjennom et bredt spekter av emneområder og aktiviteter, vi ønsker å gi en allmenn basis for arbeid på forskjellige felt. Dette innebærer også at elevene kan møtes om felles undervisning og fellesprosjekter på tvers av studieretningene. Vi legger opp til at studieretningene for kunstfag og "allmenn steinerskole" har den samme undervisningen i fagene norsk, historie, engelsk, gymnastikk, religion, gymnastikk, friluftsliv og kor, samt delvis felles undervisning i fagene samfunnskunnskap, naturfag, musikk og

4 kulturhistorie. Studieretningen for helse- og sosialfag vil også delta i noe av denne fellesundervisningen, i tillegg til noe felles matematikk med kunstfagelevene, kunst- og handverksfag med allmennelevene og flere større kunstneriske fellesproj ekter. Klassestruktur For å få fellesfagene dekket timeplanmessig ønsker skolen å opprette en ny klassestruktur. Hver klasse er tenkt sammensatt av elever fra alle studieretninger.. I tillegg vil man få grupper med delvis fellesfag i enkelte andre fag. Den pedagogiske begrunnelsen for en slik oppdeling er at alle elever møter hverandre i det vi har felles. Det er viktig å legge vekt på at vi ikke ønsker å skille elevene fra de tre linjene helt. Vi vil legge vekt på at elevene møter hverandres ulikhet, enten det dreier seg bm personlig orientering eller begavelser, kulturell- eller etnisk bakgrunn, religion eller økonomi. Respekt for hverandres forskjellighet oppnår man først i et møte om noe man har felles. V. Kompetanse For den eksisterende studieretning ønsker vi å holde på samme ordning for kompetanse som nå:. Mulighet til generell studiekompetanse gjennom individuell vurdering av vitnemålet. Vi vil imidlertid komme tilbake til et spørsmål om det kan bli aktuelt å vurdere elevene i forhold til spesiell studiekompetanse i forhold til søkersteder som.krever realfagsfordypning. For kunstfaglig studieretning ønsker vi mulighet for generell studiekompetanse gjennom samme komitévurdering som de "allmennfaglige" elevene våre, samt spesiell studiekompetanse etter : kravkoden FTIL.. :,... For helse- og sosialfaglig studieretning ønsker vi mulighet for oppmelding til offentlig fagprøve etter praksisåret som følger det treårige løpet (Barne- og ungdomsarbeider og Omsorgsarbeider). I tillegg ønsker vi å gi l år faglig påbygning til elever som gjennomfører de første tre årene, men ikke ønsker å gjennomføre lærlingeåfet. Disse vil måtte kunne vurderes for generell studiekompetanse på linje med elevene sorcfgjennomfører den vanlige steinerskoleplanen på videregående trinn. Evaluering Vi ønsker å holde på.den evalueringsform som gjelder for elevene på steinerskolenes videregående trinn: Omfattende skriftlige vitnemål som gir en beskrivelse av elevens innsats, progresjon, arbeidsvaner og faglige kunnskaper og ferdigheter. Vi ser at det etter hvert kan bli et svært omfattende og komplisert arbeid for den eksisterende komité for vurdering av studiekompetanse og nivåvurdering av våre avgangselever, og er åpne for en ny ordning når det gjelder denne komiteens arbeid. Vi ønsker imidlertid å samordne eventuelle endringer med de andre steinerskolene gjennom forbundet Steinerskolene i Norge.. ;... -:' ':

5 Kontaktperson For spørsmål og ytterligere opplysninger i forbindelse med søknaden: Kontakt:.. Tor Steffen Espedal Rudolf StoinoiulLukn i Du^i Borgen' Tlf.: Faks:S592292t iv e-post: adm@o2i.net for Rudolf Steinerskolen i Bergen: Tor Steffen Espedal irgehamtnerås, styreleder Bodil Aukrust, styremedlem Rasmus Nygaard,styremedlem Randi Stoltz, styremedlem Svend Lerring, Styremedlem 4 vedlegg: l.fagplan for studieretning for kunstfag 2. Fagplan for studieretning for helse- og sosialfag '3. Samarbeidende institusjoner 4. Rudolf Steinerskolen i Bergens vedtekter