Forfall meldes på tlf til Eva Swane som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling.

Transkript

1 Side 1 av 1 RISØR KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Nærings- og kulturkomitéen Møtested: Stemmen - Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 18:00 Forfall meldes på tlf til Eva Swane som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Det vil bli gitt en fellesorientering om kommunens årsberetning for 2012 for alle komiteene i kantinen kl Orienteringer: Fellesorientering med Helse- og omsorgskomiteen om Arena Helse Eventuelt Side 1

2 Saksnr PS 11/13 PS 12/13 Innhold Godkjenning av protokoll fra møte i Nærings- og kulturkomitéen Risør Frivilligsentral - arbeid med ny modell for videre drift og innhold PS 13/13 Drøftingssak- Kulturutredningen 2014 Side 2

3 RISØR KOMMUNE Enhet for støttefunksjoner Arkivsak: 2011/ Arkiv: 033 Saksbeh: Eva Swane Dato: Godkjenning av protokoll fra møte i Nærings- og kulturkomitéen Utv.saksnr Utvalg Møtedato 11/13 Nærings- og kulturkomitéen Rådmannens innstilling: Protokoll fra møte i Nærings- og kulturkomitéen godkjennes. Side 3

4 RISØR KOMMUNE Enhet for kultur Arkivsak: 2010/ Arkiv: F08 Saksbeh: Jorunn Bøe Dato: Risør Frivilligsentral - arbeid med ny modell for videre drift og innhold Utv.saksnr Utvalg Møtedato 12/13 Nærings- og kulturkomitéen Bystyret Rådmannens innstilling: Bystyret slutter seg til vurderingene fra den nedsatte komiteen slik de fremkommer i saksfremlegget. Bystyret ber videre rådmannen om å utarbeide forslag til ny organisering og plassering av sentralen. Bystyret delegerer den endelige avgjørelsen om plassering til Nærings- og kulturkomiteen. Side 4

5 Kort resymé Risør Frivilligsentral ble opprettet ved vedtak i Bystyret november 1997 og etablert våren Sentralen var en del av en nasjonal satsing og kan nå se tilbake på 15 års aktiv drift. Risør Frivilligsentral eies av Risør kommune og drives av et eget styre. Sentralen leier i dag private lokaler til sin aktivitet. Styret i Risør Frivilligsentral ser at det er behov for en gjennomgang av dagens driftsform, og ønsker en diskusjon rundt sentralens utvikling med fokus på innhold, tilhørighet og fremtidig lokalisering av sentralen. Saksopplysninger Risør kommune har nedsatt en hurtigarbeidende arbeidsgruppe (heretter kalt komiteen) som har som oppgave å legge fram en innstilling for Bystyret. Det ble avsatt to møter til arbeidet. Følgende personer ble valgt til komiteen: Nærings- og kulturkomiteen: Maria Aspesæter Helse- og omsorgskomiteen: Pernille Arndt Risør Frivilligsentral: Styreleder Torhild K. Gregersen Risør Frivilligsentral: Daglig leder Inger Løite Representant Frivillige lag og foreninger Nicolay Grovik Enheten for Kultur: Kultursjef Jorunn Bøe- komiteens sekretær Historikk I St.meld.nr. 39 Frivillighet for alle legger Kultur- og kirkedepartementet fram en Stortingsmelding om frivillighetspolitikk hvor de bl.a. legger vekt på at arbeid til alle, gode velferdsordninger og styrking av fellesskapet er avgjørende for å skape et godt samfunn. Men uten et sterkt tro på at enkeltmennesker sammen bidrar til gode lokalsamfunn, kan vi ikke lykkes i arbeidet for et samfunn der alle er med. Utviklingen av et levende lokalsamfunn er helt avhengig av frivillige organisasjoner, og det er en viktig kommunal oppgave å legge til rette for frivillig engasjement. Uten frivilligheten stopper Norge har noen sagt, og omfanget av denne innsatsen er svært omfattende. Det er over organisasjoner i Norge og det utføres i overkant av frivillige årsverk for frivillige organisasjoner. Nordmenn utfører ikke bare mye frivillig arbeid, men er også medlemmer i mange organisasjoner. For å opprette en omfattende frivillig sektor i Norge, er det nødvendig med flere tiltak for å rekruttere nye aktive og stimulere de som allerede er med. Frivillig arbeid i Risør Antall frivillige organisasjoner i Risør ligger ikke tilbake sammenlignet med resten av landet. Det er i dag mellom frivillige lag og foreninger og de fleste av dem er svært aktive og selvgående. Folk trenger arenaer for å møte hverandre, dele meninger, opplevelser og erfaringer. I mange kommuner er kultur- og foreningsliv den viktigste møteplassen utenom jobb og skole. Det er der fritiden tilbringes sammen med andre med felles interesser og lyst til å gjøre noe med dem. Frivillighetssentraler Sosialdepartementet arrangerte i 1990 en idédugnad der de frivillige organisasjonene på det sosiale og humanitære feltet ble invitert til å komme med ideer til hvordan frivillige organisasjoner kunne bidra til å løse framtidens omsorgsoppgaver. På seminaret ble ideen om frivillighetssentraler lansert, og ideen vakte interesse. Stortinget bevilget 30 mill. kroner i 1991 for lokale forsøk for mobilisering av lokal, frivillig innsats. Side 5

6 Våren 1991 ble den statlige støtteordningen lyst ut i dagspressen med følgende tekst: Staten har bevilget 30 millioner kroner til frivillighetssentraler for 1991 til forsøk med utprøving av praktiske modeller for mobilisering av frivillige, hovedsakelig innen omsorgssektoren. En frivillighetssentral kan være et formidlingskontor for frivillig innsats i nærmiljøet og et bindeledd og kontaktpunkt mellom de som ønsker å yte en frivillig innsats, frivillige organisasjoner og de som ønsker å få utført en oppgave av frivillige. Midlene skal brukes som lønn til stillinger for koordinering av den frivillige innsatsen; ledere for frivillighetssentralene. Midlene skal ikke brukes til driftstøtte til organisasjoner og skal øremerkes ny virksomhet. Sentralen kan drives av en eller flere organisasjoner, kirken, en kommune eller av andre. Bevilgningene ble brukt til å støtte etablering av 95 frivillighetssentraler i kommuner spredt over hele landet. Erfaringer fra forsøksperioden I St.meld.nr. 16 ( ) Om videreføring av arbeidet med frivillighetssentraler gav Stortinget en tilbakemelding om virksomheten knyttet til de 95 sentralene som hadde drevet forsøk. Erfaringene fra forsøksperioden ble oppsummert som grunnlag for videre arbeid. Forsøksprogrammet viste at Frivillighetssentralene var et godt virkemiddel for å utløse frivillig innsats. Sentralenes videreutvikling som møteplass mellom mennesker og organisasjoner som ønsket å gjøre en frivillig innsats og mennesker som har behov for bistand, ble trukket frem. Frivilligsentralene kan stimulere til lokal aktivitet og forsterke sosiale nettverk. Her kan ressurser tas i bruk og behov støttes, uavhengig av deltakernes alder og status. Slik kan sentralene fungere som en ressursbank i lokalsamfunnet. Nasjonale retningslinjer for drift av frivilligsentraler I. Formål: Frivilligsentraler/nærmiljøsentraler (heretter kalt sentraler) skal være en lokalt forankret møteplass, åpen for alle som har lyst til å delta innen frivillig virksomhet. Sentralen skal utvikles av menneskene som er knyttet til sentralen. Sentralen skal være et kraftsenter og kontaktpunkt for mennesker, foreninger/lag og det offentlige. II. Organisering: Kulturdepartementet (KUD) har forvaltningsansvar for det statlige driftstilskuddet til sentralene. 1) Vedtekter Sentralene skal ha vedtekter som regulerer formål, organisasjonsform og beslutningsstruktur. Innholdet i vedtektene skal regulere aktivitetene i sentralen. Sentralen skal samarbeide med lokale frivillige organisasjoner, lag/foreninger og det offentlige. 2) Virksomhet Sentralen skal initiere, mobilisere og samordne frivillig aktivitet. Aktivitetene skal legges opp i tråd med lokale forutsetninger, behov og bidra til utvikling av sentralen. Aktivitetene skal være et tillegg til offentlig virksomhet. Det bør legges vekt på et samspill mellom frivillig og offentlig innsats på områder det er naturlig å samarbeide om. Sentralen eller de frivillige knyttet til sentralen kan ikke ta i mot betaling, utover godtgjørelse for direkte utlegg. 3) Eiere Sentralen kan eies av en eller flere juridiske personer. Dersom flere juridiske personer oppretter en sentral kan det stiftes som en forening, et andelslag eller en stiftelse. Sentralen skal så sant det er mulig registreres i Enhetsregisteret i Brønnøysundregisteret. Sentraler organisert som stiftelser skal også registreres i Lotteri- og Stiftelsestilsynet. Side 6

7 Frivilligsentralen- et kommunalt tilbud Selv om det er Risør kommune som eier Risør Frivilligsentral, så er det daglig leder, i samarbeid med styret, som bestemmer innhold og daglig drift. Frivilligsentralens eier /styret må hvert år søke Kultur - og Kirkedepartementet om midler til videre drift. For 2013 er det offentlige maksimale tilskuddet på kroner , forutsatt daglig leder ansatt i 100 % stilling og krav om 40 % lokal finansiering av driften. Hva frivilligsentralene står for gjenspeiles ikke bare i aktivitetstilbud og målgrupper, men også av hvem de frivillige er. Et viktig kjennetegn ved sentralen er at de ikke bygger på medlemskap. I sentralene er den frivillige innsats ofte begrunnet i ønske om å gjøre en avgrenset, praktisk innsats eller aktivitet. Mangfoldet av aktiviteter uttrykker forskjellige former for frivillig engasjement. Noen har en spesiell målgruppe de brenner for, andre har en interesse de vil dele med andre, mens noen er med sporadisk alt etter hva som engasjerer dem i nærmiljøet. Den frivillige innsatsen kan være å gi en håndstrekning til de som trenger hjelp eller å delta i dugnadsarbeid. Dugnadsarbeidet i en frivilligsentral kan være alt fra å være med å bygge gapahuk, tilrettelegging av turstier til å selge billetter til et kulturarrangement. Det handler ofte om å gjøre noe sammen med andre, en hobby (snekkergruppa), besøksvenner, frokostverter ved byens sykehjem, kjøre noen til legebesøk osv. Rekruttering fra grupper med lav deltakelse i de tradisjonelle organisasjonene Mye av arbeidet som utføres er praktisk, utadrettet innsats. Frivilligsentralen har en større andel eldre som er frivillige, enn de tradisjonelle organisasjonene. Det er en overvekt av pensjonister i sentralene. Mange av aktivitetene må legges til dagtid, og de som bidrar må ha anledning å delta med arbeid på dagtid. Dette virker inn på rekrutteringen av frivillige. Hjemmeværende, trygdede og arbeidsledige, i tillegg til pensjonister, er blant de gruppene som gjør en innsats i sentralen. Stadig flere frivilligsentraler I dag har de fleste kommuner en Frivilligsentral. Organiseringen kan være svært forskjellig, men i de aller fleste tilfellene er sentralene kommunale, slik som i Risør kommune. Med årene har innhold og oppgaver skiftet. Alderssammensetningen gjør at oppgaver som krever en viss fysisk styrke, som for eksempel snømåking og ved bæring ikke blir utført som frivillig arbeid lenger. Frivilligsentralen i Risør har eget snekker verksted og kan derfor bidra med å løse enkle oppgaver innen dette feltet, som skilt. Flere gapahuker har blitt bygd av frivillige snekkere, til glede for barnehager og turgåere. Nytt i år er samarbeidet med Risør barneskole hvor sentralen stiller med frivillige lyttevenner for barn som har vanskeligheter med å lese. Prosjektet gjennomføres på skolen i skoletiden. Andre prosjekter er leksehjelp, frokostverter ved sykehjemmet og faste turkamerater for folk som trenger det. Dette er oppgaver som kan løses og koordineres på mange forskjellige måter, og må nødvendigvis ikke ha et fast lokale til å drifte. Sentralen er i dag også et møtested for en fast gruppe mennesker hvor kaffe og vafler er en viktig del av det sosiale livet. Utviklingen av sentralen blir bestemt av de menneskene som får et eierforhold til den og de funksjonene som blir utført der. Det er viktig med en aktiv og inkluderende holdning fra brukernes side, både til nye frivillige og til selve innholdet. Folkehelse FN sitt mål for helse defineres som en tilstand av fullstendig fysisk, mental og sosial velvære og ikke bare fravær av sykdom eller svakhet. Ensomhet er et av våre største helseproblemer. Hvis mennesker savner sosial kontakt over lengre tid, er ensomheten en risikofaktor i den forstand at den øker faren for fysisk og psykisk sykdom. Risør kommune har en høyere andel eldre enn landsgjennomsnittet. Andel uføretrygdede under 45 år er høyere enn landet for øvrig. Flere personer bruker legemidler mot psykiske lidelser, som blant annet angst og depresjon, sammenlignet med resten av landet. Side 7

8 Frivilligsentral og frivillige lag og foreninger Det er viktig å merke seg at det er stor forskjell på en Frivilligsentral og frivillige lag og foreninger. Det siste er basert på medlemskap rundt en felles interesse. Medlemskapet har en kostnad, og dette er det økonomiske grunnlaget for driften. En Frivillsentral er finansiert av det offentlige og den statlige støtten er basert på ansatt i 100 % stilling. Frivilligsentralen har som mål å styrke deltakelsen og bredden i lokalt frivillig virke. Frivilligsentralene er møteplasser for frivillig innsats, deltakelse og tilhørighet i nærmiljøet. Frivilligsentralen i Risør har pr. i dag ikke noe formelt samarbeid med andre frivillige lag og foreninger, kun med enkeltpersoner. Dette er en utfordring for sentralen. Uten dette samarbeidet vil avstanden til frivillige lag og foreninger bare øke. Det er derfor viktig å se på utviklingen av sentralen relatert til de utfordringer Risør kommune står ovenfor i nærmeste framtid. Et sentralt tema er Frivilligsentralens funksjon i blant annet kommunens folkehelsearbeid. Rapport for Risør Frivilligsentral I styremøte torsdag 14.mars presenterte Risør Videregående skole (RVS) en rapport for Risør Frivilligsentral gjennomført som en elevundersøkelse. Mål for undersøkelsen: Kartlegge kunnskap og kjennskap til Frivilligsentralen hos befolkningen generelt. Det var en overvekt av respondenter i totalutvalget som kjente til Frivilligsentralen (70 %). Blant elevene ved RVS har 50 % kjennskap til sentralen. Det var størst kjennskap i aldersgruppen over 20 år. Men ingen av målgruppene kjente Frivilligsentralen godt, jevnt over. Arbeid blant unge som leksehjelp, lyttevenner og at sentralen yter innsats ovenfor både private og kommunen, var lite kjent. De fleste som ble spurt, foreslo å øke omfanget av informasjon, i form av reklame, plakater, sosiale medier og mer avisomtale. Med andre ord; Frivilligsentralen oppleves som ganske usynlig. Hva tror folk flest at Frivilligsentralen driver med? Eleven ved RVS svarte: leksehjelp, hjelp til gamle, datakurs, veldedighet, være sammen, sosialt, samle inn penger De over 20 år: verksted, hobbyer, frokost, hjelp, møteplass, kjøring og henting, datakurs, tjenester til andre, snømåking, støttekontakt. Hjelp går igjen hos både unge og eldre. Et overraskende antall tror at ungdom også er målgruppen. Men det er i hovedsak eldre de tror er hovedmålgruppen, sammen med bevegelseshemmede, ensomme og enslige. Den eldre gruppen er overbevist om at det er eldre som er hovedmålgruppen, men en god del svarte ungdom, gjerne de som hadde vært bort i leksehjelp og lignende. Men hovedinntrykket er eldre, ensomme og enslige; et noe stakkarslig bilde. Til sammen var 107 personer med i undersøkelsen. Den nedsatte komiteen tok rapporten til etterretning og så den som et viktig bakteppe for arbeidet sitt. Vurderinger Den nedsatte komiteens forhold til Frivilligsentralen og frivillig arbeid Frivillige lag og foreninger samler folk rundt egen profesjon. Her treffer du likesinnede og utvikler kulturområde. Frivillige organisasjoner har en sentral rolle i å bygge og holde ved like fellesskap i et samfunn. Slik ivaretar vi dugnadstradisjoner. En Frivilligsentral skal koordinere frivillige krefter som vil hjelpe andre og koble disse opp mot folk som trenger hjelp i en eller annen form når det virkelig trengs. Side 8

9 Opprettelse av Frivilligsentraler i kommunene er basert på lokal vilje, men med nasjonal støtte, både faglig og økonomisk. Kulturdepartementet (KUD) har forvaltningsansvar for det statlige driftstilskuddet til sentralene. I Kulturløftet 2 står det følgende om frivillighet: Gi frivilligheten et løft Satse 1mrd. På momskompensasjon for frivilligheten og sikre forutsigbare rammebetingelser gjennom Norsk tipping og grasrotandelen. Gjøre det enklere for frivillige organisasjonene å skaffe egne inntekter. Vi vil samarbeide med de frivillige organisasjonene om inkludering og folkehelsearbeid. Det frivillige kulturlivet skal styrkes. Antall frivilligsentraler skal økes vesentlig. I kulturutredningen 2014 nevnes ikke frivilligsentralene spesifikt, men derimot trekkes det frivillige arbeidet fram som særs viktig skal mindre kommuner i det hele tatt ha noen form for kulturaktiviteter. Frivillighet har sin egenverdi og sin egenart som skal respekteres. Kommunens forhold til frivillighet Komitemedlemmene har alle et sterkt forhold til det frivillige kunst- og kulturarbeidet som utføres i kommunen vår, men de har et svært differensiert forhold til Frivilligsentralen. Noe av kjernen i diskusjonen dreier seg om sentralens hovedoppgave og hvordan oppgavene skal utøves og formidles i Risør kommune. Frivilligsentralen utfører et bredt spekter av oppgaver som snømåking, leksehjelp, pasientvenner, lyttevenner, dugnad, systue, snekkeri, datakurs osv Mange i spørreundersøkelsen svarte akkurat det. Mens andre forbinder sentralen med ensomhet, funksjonshemming, kaffe og vafler, møtested. Relatert til alle de oppgavene som etter hvert må løses av frivillige, (ellers blir de ikke utført) er og blir frivilligsentralene en svært viktig ressurs for kommunene. Men sentralene må være en del av samfunnsutviklingen og arbeide bevisst med å synliggjøre sine muligheter og ressurser. Dagens modell er nødvendigvis ikke den beste til det. Ta utgangspunkt i det som fungerer og utvikle det videre Det snakkes mye om ensomhet som den nye folkesykdommen. Komiteen ser at Risør Frivilligsentral har en viktig oppgave som møteplass. Samtidig stiller komiteen spørsmål om sentralens innhold og ressursbruk. Skal sentralen være en kafé hvor folk møtes over en kopp kaffe og spiser vafler, snakke med andre likesinnede i noen timer, for så å gå hver til sitt? Eller skal den være et sted hvor en kan koble sammen folk som vil hjelpe og folk som trenger hjelp? Frivilligsentralens viktigste oppgave er å utløse frivillig innsats og være en møteplass mellom mennesker og organisasjoner som ønsker å gjøre en frivillig innsats og mennesker som har behov for bistand. Tilgjengelighet Sentralens åpningstid er lagt til dagtid med enkelte arrangementer på kveldstid. Brukergruppen på dagtid blir da pensjonister, trygdede eller arbeidsledige. Det er fremmed for de fleste av komiteens medlemmer å besøke Frivilligsentralen, selv om de alle er aktive innen forskjellige frivillige aktiviteter. Dette understreker forskjellen mellom Frivilligsentral og frivillige lag og foreninger. Dagens beliggenhet er heller ingen fordel for Risør Frivilligsentral. Besøkende er i stor grad avhengig av transport dit. Selv om bybussen stopper like utenfor, føler mange eldre det tungvint at det ligger så langt utenfor sentrum. Det samme føler folk som bor utenfor byen; de vil gjerne kombinere et besøk i Frivilligsentralen med et kafebesøk eller en handletur. Det fysiske stedet Side 9

10 Mange av de oppgavene som Risør Frivilligsentral utøver i dag, gjennomføres andre steder enn i sentralens lokaler. Tjenestene er knyttet opp mot skolen, sykehjemmet, private hjem etc. Med andre ord, sentralens viktigste oppgave er å koordinere og koble mennesker og behov sammen, og finne en løsning på disse innen et frivillig apparat. Sentralen er dermed ikke avhengig av store lokaler hvor aktiviteter og tilbud skal utføres, men av en oversikt over mulige ressurser. Det er i dag ca. 680 uføre personer registrert i Risør kommune. Mange av dem er unge uføre. Mange av dem kan bidra med noe hvis oversikten og samarbeidet med andre instanser hadde vært bedre. Komiteen er enige om at Frivilligsentralens viktigste samfunnsmessige oppgaver i dag ikke er knyttet opp til egne forsamlingslokaler, men avhengig av et godt samarbeid med frivillige lag og foreninger og andre kommunale instanser. Synliggjøring Det kom tydelig fram i RVS sin spørreundersøkelse at sentralen er for usynlig, og at en aktiv markedsføring gjennom foldere, avisartikler og sosiale medier er viktig for å nå flere og gjøre sentralens muligheter mer kjent. Å flytte Frivilligsentralen til sentrum vil synliggjøre sentralen på en helt annen måte enn i dag. Å ha kjennskap til og en tett dialog med lag og foreninger i Risør kommune, er derfor avgjørende skal sentralen kunne nyttiggjøre seg disse ressursene i sitt arbeid. Nødvendig med en god dialog med (i tillegg til besøkende): - Lag og foreninger - Skolene (også VIRK) - NAV - Enheten for Kultur - Enheten for Helse og omsorg Målgrupper I retningslinjene for frivilligsentralene står det: - Frivilligsentraler/nærmiljøsentraler (heretter kalt sentraler) skal være en lokalt forankret møteplass, åpen for alle som har lyst til å delta innen frivillig virksomhet. - Sentralen skal utvikles av menneskene som er knyttet til sentralen. - Sentralen skal være et kraftsenter og kontaktpunkt for mennesker, foreninger/lag og det offentlige. Rådmannens konklusjon Komiteens medlemmer konkluderer med at Frivilligsentralens viktigste oppgave er å være en ressursbank i lokalsamfunnet og koordinere ressurser som vil hjelpe og de som har behov for hjelp. Komiteen er enig i at sentralens oppgaver ikke er avhengig av egne lokaler, men at tjenestene gjennomføres andre steder. Å bruke allerede etablerte møtesteder som byens kafeer, Menighetssenteret, Frydenborgsenteret, Kunstparken, Risørhuset, idrettsarenaer, frivillige lag og foreninger, blir en del av sentralens koordineringsoppgaver. På denne måten kan Risør Frivilligsentral få et annet samarbeidsforhold til kommunens frivillige organisasjoner og kan samarbeide med og koordinere ressursene på en bedre måte enn i dag. En omstrukturering av Risør Frivilligsentral vil frigjøre ressurser og få både de frivillige og de som mottar hjelp, til å tenke nytt. Komiteen går inn for en alternativ plassering til dagens. Side 10

11 RISØR KOMMUNE Enhet for kultur Arkivsak: 2013/466-0 Arkiv: C30 Saksbeh: Jorunn Bøe Dato: Drøftingssak: Kulturutredningen 2014 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 13/13 Nærings- og kulturkomitéen Rådmannens innstilling: Saken fremmes som drøftingssak uten innstilling. Side 11

12 Kort resymé Kulturdepartementet sender på høring NOU 2013:4 Kulturutredningen Utvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 18. mars 2011 og avleverte sin utredning 4. mars Utvalget har utredet utviklingen i norsk kulturpolitikk med hovedvekt på perioden etter 2005 og gir sin vurdering av de viktigste utfordringene kulturpolitikken står ovenfor i årene fremover. De har foretatt en bred analyse og foreslår tiltak på en rekke områder innenfor kulturpolitikken. Høringsdokumentene, inkludert en elektronisk versjon av utredningen og utvalgets mandat er tilgjengelig på Kommunene er bedt om å komme med en høringsuttalelse og fristen er satt til 1. juli Saksopplysninger Utvalget setter et sterkt fokus på behovet for et lokalt kulturløft og mener de største utfordringene i den nasjonale kulturpolitikken er å sikre den kulturelle grunnmuren. Behovet for å gi kulturpolitikken en samfunnsmessig forankring, der kultur er en viktig del av demokratiets infrastruktur, er spesielt fremhevet i utredningen. Å sikre den kulturelle grunnmuren må forankres i kommunens planverk og ha en sentral plass i kommuneplanens samfunnsdel. Utredningen peker på at kulturpolitikken i Norge i vesentlig grad uttrykkes gjennom bruken av økonomiske virkemidler, og at det i de økonomiske virkemidlene ligger sterke føringer for hvordan kulturlivet innrettes og organiseres. Prosjektstøtte, institusjons- og organisasjonsstøtte har i stor grad bidratt til å ta fokuset bort fra helhetlige og langsiktige problemstillinger. Denne utviklingen har også bidratt til at kulturloven, som nettopp vektlegger helhetlige og langsiktige strategier, ikke har fått den gjennomslagskraften som loven fortjener. Den kommunale kulturforvaltningen er mange steder bygd ned eller lagt sammen med andre sektorer, uten å ta vare på det vi kan kalle kulturfaglig tilrettelegger- og utviklerkompetanse. Utvalget sier i rapporten at:..nedprioriteringen av den kulturelle grunnmuren faller sammen med nedbyggingen av den politiske og administrative organiseringen av den kommunale kultursektoren. Med færre representanter for kultursektoren på høyt nivå i kommuneadministrasjonen ser det ut til å bli vanskeligere å få gehør for kultursektorens interesser og behov. Dette bidrar i sin tur til tendensen til at kulturfeltet i økende grad blir sett på som et aspekt ved andre politikkfelt og i mindre grad forstått som et selvstendig virksomhetsområde i kommunene. Utvalget er opptatt av kultursektoren som et eget fagområde som på lik linje med andre sektorer har krav til fagkompetanse, både for overordnet tilrettelegging, kulturutvikling, kulturopplæring, kulturutøvelse og kulturformidling. Selv om svært mange kommuners samlede utgifter til kulturformål har hatt en betydelig økning gjennom 2000-tallet, har økningen i første rekke gått til investeringer i idrettsanlegg og kulturbygg, tilskudd til idrett og begivenhetskultur. Den grunnleggende kulturelle infrastrukturen ser utvalget imidlertid forvitre under varig underfinansiering og manglende samordning mellom forvaltningsnivåene. Utvalget ønsker å dreie det overordnede fokus fra nasjonal institusjonsbygging og nasjonale ordninger til kulturpolitisk verktøy som har til hensikt å dyktiggjøre befolkningen for kulturell deltakelse og skapende virksomhet. Det lokalt initierte kulturlivet er likeverdige mestringsarenaer med kulturinstitusjonene. Side 12

13 Utvalget anser kunst- og kulturfag i opplæringen, kommunalt og frivillig fritidstilbud og lokalsamfunnets kulturelle arenaer som hjørnesteiner i den kulturelle grunnmuren. Bibliotek, kulturskole, fritidsklubber og den frivillige kulturaktiviteten i kommunene har i liten grad fått del i midlene fra kulturløftet 1 og 2. Offentlig, frivillig og privat kunst- og kulturvirksomhet er i dag tett sammenvevd og gjensidig avhengig av hverandre. Vi vet at det frivillige kulturlivet i mange kommuner er en forutsetning for at det i det hele tatt finnes et kulturtilbud. Samtidig vet vi at både offentlig og frivillig kulturaktivitet er avhengig av samarbeid med profesjonelle kunstnere og kulturarbeidere. Et lokalt kulturløft Utvalget er overbevist om at grunnlaget for bred deltakelse i kulturlivet legges i det enkeltes lokalsamfunn. Det betyr at det må være en tilstrekkelig sammenheng i den lokale, regionale og nasjonale kulturpolitikken, slik at myndigheter på alle nivåer kan ha en rimelig forventning om at de tiltak de setter i verk når de mål de har satt seg. Den kulturelle grunnmuren må forsterkes og sikres. Det er i dag for lite samarbeid mellom kommunale og frivillige aktører. For en kommune av Risørs størrelse er dette samarbeidet i mange tilfeller avgjørende for gode og varierte kulturtilbud. Kulturskolen Utvalget ønsker en tidsavgrenset øremerking til deler av den kulturelle grunnmuren. Dette gjelder i første omgang kulturskolene. Skal en få ned kulturskolenes ventelister må kapasitet og tilgjengelighet ved kulturskolene styrkes. Når de estetiske fag får redusert plass i den ordinære skolegangen, øker den kulturpolitiske betydningen av den kunst- og kulturfaglige kompetansebyggingen som skjer i kulturskolen og det frivillige organisasjonslivet. Kulturskolen og det frivillige kulturlivet er således viktige byggesteiner i framtidens kulturliv, både som publikummer og utøver. I tillegg kommer at barn, unge og voksne i alle aldre gjennom deltakelse i kunst- og kulturaktiviteter, utvikler kunnskap, ferdigheter og kreativitet som er viktige på andre samfunnsområder. De kommunale kulturskolene er av uvurderlig betydning for kulturaktivitetene og kulturarbeidet i kommunen. De er blant de viktigste ytringskulturarenaer og et av kulturpolitikkens viktigste verktøy i arbeidet med å styrke kulturens egenverdi og samfunnsvirkninger- rettferdighet, mangfold, demokrati og ytringsfrihet. De er institusjoner for rekruttering av utøvere og publikummere til kunst- og kulturfagene og en viktig arbeidsplass for profesjonelle kunstnere I tillegg til øremerkede midler trengs kompetanse for samordning, samhandling og tilrettelegging. Det bør fokuseres på lokal infrastruktur i form av egnede lokaler og tilgjengelig kompetanse. Utvalget er også bekymret for konsekvensene av at folkebiblioteket rundt i kommunene er den lokale budsjettaperen i tiden etter Bibliotekene er en unik lokal kulturarena. Med sin lave tilgjengelighetsterskel er de et samlingssted for bredde og dybde i de fleste kulturpolitiske betydninger. De er møte- og værested for de som søker opplysning og informasjon. Den kjerneoppgaven folkebibliotekene har som kulturell- og kompetansegivende møteplass og som kunnskaps- og kulturformidler for hele befolkningen, bør ikke bygges ned. Mest mulig tilgjengelighet er et stikkord. Utvalget uttaler seg spesifikt om å styrke den kulturelle infrastrukturen. Både Kulturskolen og Folkebiblioteket er en del av den. Kulturarenaer må få samme modell for finansiering som idrettsarenaer. Utvalget mener det bør etableres rutiner for kartlegging av lokaler som brukes til kultur og en tiltaksog finansieringsplan for oppgradering, ombygging og eventuelle nybygg. Bare på denne måten vil kulturlivet får mulighet til å synliggjøre det etterslepet for bygging og tilrettelegging av egnede kulturarenaer, på lik linje med idretten Det må etableres egnede lokaler for øving, visning og formidling for hele kulturfeltet. Side 13

14 Ved bygging/ombygging av skolelokaler må behovet for kulturlokaler vurderes og forsøkt innpasset slik at det både tjener behovet for egnede lokaler til kulturopplæring og egnede lokaler for kulturlivet etter skoletid. Kulturskolens behov for lokaler bør også vurderes i slike sammenhenger Kunstnerpolitikk Bærekraftig kunstnerpolitikk står som et eget punkt i utredningen. Dette er også relevant for et lokalt kulturløft. Et kulturløft forutsetter fokus på både offentlige, frivillige og private aktører. Kunstnere er i dag koblet til alle disse tre sektorene. En ansatt ved kulturskolen har gjerne engasjement for det frivillige kulturlivet og er selvstendig næringsdrivende. Den offentlige delen av dette kan være avgjørende for at kunstnere bosetter seg i en kommune/region, og gjennom det blir en ressurs for det lokale og regionale kulturlivet. Risør kommune har sett på profesjonelle kunstnere som en ressurs og tilrettelagt gode arbeidsforhold for dem gjennom rimelige atelier og stipend ordninger. Dette er i tråd med en nasjonal kunstpolitikk og med utvalget sine uttalelser. Det kulturelle medlemskapet Utvalget peker på noe som er svært viktig i en kulturpolitikk som skal inkludere hele befolkningen: det må arbeides videre med rettferdighetsmålene i kulturpolitikken. Alle grupper i samfunnet må gis mulighet til å utvikle kulturen hvor de bygger opp om sin egen identitet, samtidig som de gis mulighet til å delta på kulturelle fellesarenaer. Utvalget vil særlig understreke betydningen av å tilrettelegge for deltakelse gjennom å bygge ned fysiske, økonomiske, språklige og informative barrierer. De økende kulturforskjellene i det norske samfunnet er i mange tilfeller sammenfallende med økende klasseforskjeller. Det er lite hjelp i å tilrettelegge et kulturtilbud for nye publikumsgrupper hvis disse gruppene ikke har råd til å benytte seg av tilbudet. Et eksempel en kan trekke lærdom av når det gjelder inkludering av minoriteter, er folkebibliotekene. Når folkebiblioteket har lykkes så bra med en inkluderingspolitikk, har dette opplagt sammenheng med gratisprinsippet som ligger til grunn for virksomheten. Kulturfestivaler Oppblomstringen av kulturfestivaler i lokalsamfunnet rundt omkring i landet de siste tiårene, er ikke et resultat av sentrale beslutninger eller planer, men noe som har kommet i stand gjennom private initiativer. I mange tilfeller er festivalene grunnlagt av engasjerte enkeltpersoner. I denne forstand kan festivaliseringen av det lokale kulturlivet sees som et godt eksempel på den norske tradisjonen for utvikling nedenfra. Selv om festivalene gjennom de siste årene i økende grad har blitt innlemmet i den statlige kulturpolitikken, er de i høy grad å regne som en desentralisert kunst og kulturarena. For Risør betyr våre kulturfestivaler mye, både for fastboende og tilreisende, og er en viktig del av kommunens identitetsbygging. Korp og kor Utvalget foreslår at det etableres en dirigentlønnsordning som skal bygges ut til en instruktørordning. En slik ordning kan bygges ut som instruktørordning helt fra starten. For kulturskolene vil innføring av en helhetlig ordning åpne muligheter for både større og flere stillinger. Dette kan knyttes opp mot voksenopplæring innenfor frivillige kulturorganisasjoner, og mot private kunstnere og kulturarbeidere. Gjennom en slik overordnet satsing har kulturskolene mulighet til å bli det kulturpedagogiske kompetansesenteret som det har vært snakket om i mange år. At utvalget trekker frem en dirigentslønnordning spesifikt, betyr at de ønsker et større fokus på det frivillige musikkarbeidet, slik som korps og kor. Utvalget mener dette har stor betydning for lokalmiljøene og deres mulighet til å utvikle gode kulturtilbud. Det frivillige kulturlivet I St.melding nr. 23 Kulturpolitikk for 1980-åra ble det understreket at de frivillige kultur- og fritidsorganisasjonene er viktige medspillere til offentlige myndigheter på kulturfeltet. Side 14

15 I tråd med dette har det frivillige kulturlivet gjennom lang tid vært en viktig del av den lokale kulturpolitikken over hele landet, men en særlig viktig rolle har de frivillige kulturorganisasjonene spilt i det lokale kulturlivet i distriktene. I en del av de minste kommunene, som har små ressurser til utvikling og drift av kulturtiltak, er det frivillige kulturlivet avgjørende for at det i det hele tatt finnes et lokalt kulturtilbud. Risør kommune legger i disse dager frem en egen sak om utvikling av det frivillige arbeidet i Risør kommune. Nasjonale mål for kulturpolitikken Utvalget har pekt på at det å føre en offensiv kulturpolitikk er ne nødvendig oppgave for offentlige myndigheter. Å opprettholde og styrke den kulturelle infrastrukturen er en viktig forutsetning for et levende demokrati. Kunst og kultur er ulikt fordelt i befolkningen. Kulturpolitikken bidrar til et mer rettferdig kulturliv. Det må legges til rette for et mangfold av kunstnere og kulturuttrykk De nasjonale målene for kulturpolitikken må ha hovedfokus på kultur som mål i seg selv, ikke som virkemiddel for å nå andre politikkområder. I dette ligger et sterkere fokus på livskvalitet og egenverdi der rammevilkårene har kvaliteter som sikrer alle mulighetene for meningsfull egenaktivitet og gode opplevelser i tråd med kulturlovens intensjoner Utvalget foreslår å flytte kulturskolene, frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner, fritidsklubbene med flere til Kulturdepartementet. Utvalget anbefaler at kulturloven får bestemmelser som gjør den til et aktivt verktøy for kommunenes arbeid med utvikling av planstrategier for kulturområdet. Utvalget anbefaler videre at kultur tas inn i Plan- og bygningsloven på lik linje med folkehelse. Vurderinger Utvalgets anbefaler Kulturdepartementet til å gripe fatt i de utfordringene som skisseres i forhold til lokalt kulturliv og kulturutvikling. Utvalget mener at det definitivt, både i et lokalt og regionalt perspektiv, er behov for et lokalt kulturløft, men også en samordnet nasjonal kulturpolitikk. Virkemidlene vil være både økonomiske og organisatoriske, og forutsetter kompetente kulturarbeidere sentralt plassert i kommuneadministrasjonen; personer som har oversikt, bygger nettverk, ser samarbeidspotensialer og bidrar til felles løft. Kommunene som høringsinstans kan komme med forslag til Kulturutredningen Hvis høringsinstansen foreslår oppfølging av konkrete tiltak eller områder i utredningen, ber Kulturdepartementet om at forslagene fremmes i prioritert rekkefølge. Side 15