Temanotat 2005/1: OECD - "Education at a Glance 2004"

Transkript

1 Temanotat 2005/1: OECD - "Education at a Glance 2004" Utarbeidet av Jorunn Dahl Norgård og Harald Skulberg, avdeling for utredning i Utdanningsforbundet

2 Utgivelser 2004 Temanotater Nr Tittel 13/04 Rektorers oppfatning av en skole i endring 12/04 Statsbudsjettet for 2005: Utdanningsforbundets høringsnotater 11/04 Internasjonalt fokus på rekruttering av lærere 10/04 Forventet framtidig levealder: alternativer til Pensjonskommisjonens framskrivinger 09/04 Fremtidige utdanningsprogrammer i EU 08/04 Storskoler 07/04 Tilstandsrapport for utdanningssektoren en kort presentasjon 06/04 To-nivåkommuner og konsekvenser for barnehagen og skolen 05/04 IKT og utdanning 04/04 Fafos undersøkelse om etter- og videreutdanning i grunnopplæringen 03/04 OECD-undersøkelse om videregående opplæring 02/04 Pensjonering i skoleverket - endringer fra /04 Pensjonskommisjonens forslag til endret folketrygd m.m Side 2

3 INNLEDNING "Education at a Glance" (EAG) er en årlig publikasjon med indikatorer på utdanningsområdet fra landene i OECD-området. Indikatorene gir informasjon om menneskelige og finansielle ressurser investert i utdanning, om hvordan utdanningssystemer fungerer og om avkastning av investeringer i utdanning. Fjorårets utgave, som kom høsten 2004, omfattet totalt 29 indikatorer. Vanligvis er om lag to tredjedeler av indikatorene de samme fra år til år, mens en tredjedel skiftes ut hvert år. Bare fire var nye i 2004-utgaven: Trender i leseferdighet hos 9-åringer Elevengasjement Inntaket til videregående opplæring Mønstre for beslutningstaking i utdanningssystemet EAG 2004 var, som året før, organisert i fire deler: Læringsutbytte og betydningen av læring (hvorav 12 indikatorer) Finansielle og menneskelige ressurser investert i utdanning (hvorav 6 indikatorer) Tilgang til utdanning, deltakelse og progresjon (hvorav 5 indikatorer) Læringsmiljø og organisering av skoler (hvorav 6 indikatorer) EAG 2004 er en videre bearbeiding av data fra PISA 2000-undersøkelsen og gjenspeiler i hovedsak situasjonen i 2001og 2002, i enkelte tilfeller er tallene fra I dette temanotatet presenteres de, etter vår mening, viktigste funnene i fjorårets utgave av EAG. Temanotatet følger EAG 2004s inndeling i fire deler, men det er bare et utvalg indikatorer som presenteres. Side 3

4 HOVEDFUNN FOR NORGE For Norges del viser sammenligningene med andre OECD-land blant annet at: Norge har en meget høy deltakelse i utdanningssystemet og et høyt utdanningsnivå i befolkningen som helhet. i Norge og Norden for øvrig forventes etterspørselen etter videregående opplæring å øke i årene fram mot 2012, som følge av større ungsdomskull. Norge er ett av landene med størst kjønnsforskjeller når det gjelder leseferdigheter blant femtenåringer. uavhengig av utdanningsnivå var det i 2002 en lavere andel arbeidsledige i Norge sammenlignet med gjennomsnittet for alle OECD-landene. det er klart større lønnsforskjeller mellom kvinner og menn i Norge sammenlignet med de øvrige nordiske landene. Norge er blant de landene som bruker mest penger per elev i grunnopplæringen. Norges andel av BNP brukt på utgifter til utdanningsinstitusjoner har vært synkende i perioden 1990 til 2001, mens det er en motsatt utvikling generelt i OECD. Norge har en høyere lærertetthet enn gjennomsnittet for OECD-landene i både grunnskolen og videregående opplæring. norske lærere har, på samtlige nivå og uavhengig av hvor lenge de har jobbet, lavere lønn enn sine finske kolleger. norske lærere kjennetegnes ved relativt bra begynnerlønn, mens topplønnen er lav sett i forhold til de fleste OECD-landene. på både barne- og ungdomstrinnet samt på videregående nivå underviser norske lærere færre timer per år enn gjennomsnittlig for alle OECD-landene. Side 4

5 DEL 1 LÆRINGSUTBYTTE OG BETYDNINGEN AV LÆRING Del 1 av EAG omhandler ulike sider ved læringsutbytte som for eksempel utdanningsnivå og ferdigheter i lesing, matematikk og naturfag samt avkastning av utdanning for den enkelte og for samfunnet. Befolkningsframskrivning Andelen unge i en befolkning har betydning for framtidig tilgang på arbeidskraft, samt organisering av og ressursbruk til det enkelte lands utdanningssystem. Med utgangspunkt i tall for 2002 er det forventet at befolkningsandelen i aldersgruppen 5-14 år vil gå ned i de fleste OECD-land fram til I gjennomsnitt er nedgangen på ni prosent. For Norges del forventes en nedgang på åtte prosent. Når det gjelder aldersgruppen år er det et mer variert bilde. I 14 land vil andelen øke til I Danmark vil økningen bli 25 prosent, i Sverige 23 prosent og i Norge 15 prosent. Gjennomsnittet for alle OECD-landene viser allikevel en nedgang på tre prosent. Gitt at andelen 16-åringer i videregående opplæring holder seg på dagens nivå, indikerer dette at en kan forvente en økende etterspørsel etter videregående opplæring i årene fram mot 2012, og dermed også behov for økte ressurser i form av plasser og lærerkrefter. Utdanningsnivå For befolkningsgruppen mellom 25 og 64 år er gjennomsnittlig antall år med formell utdanning (barnehagen ikke inkludert) 11,8 år i hele OECD-området. Norge, med 13,8 år, er det landet som har gjennomsnittlig lengst tid i utdanningssystemet, sammenlignet med tilsvarende grupper i andre land. For de 12 landene som var under gjennomsnittet i OECD, varierte lengden fra 7,4 til 11,8 år. I 10 av landene gikk kvinner lenger på skole enn menn. Også her var Norge på topp med 13,9 år. Norge har, samlet sett, en stor andel av befolkningen i aldersgruppen år som er høyt utdannet. 86 prosent av den norske befolkningen er registrert som utdannet på videregående nivå eller høyere. Bare USA, med 87 prosent, er oppgitt med en høyere andel av befolkningen med minst videregående opplæring. Gjennomsnittet i hele OECD-området er 67 prosent. Norske kvinner i aldersgruppen år har noe mer formell utdanning enn norske menn i samme aldersgruppe. I aldersgruppen år er Norge sammen med Sør- Korea på topp med 95 prosent som har fullført videregående opplæring. Gjennomsnittet i OECD er på 75 prosent. I aldersgruppen år har 91 prosent fullført videregående (Norge på delt annen plass etter Japan). For gruppen år har 83 prosent fullført (Norge på femte plass), mens i den eldste gruppen, for dem mellom 55 og 64 år, har 73 prosent fullført (Norge på femte plass). I aldersgruppen år har 28 prosent av den norske befolkningen utdanning på masternivå eller høyere. Dette er samme tall som i fjor, mens det er en økning fra år 2000 med to prosentpoeng. Bare USA har en tilsvarende høy andel (29 prosent), mens gjennomsnittet for OECD var 15 prosent. Dersom en kun ser på åringer, ligger Norge på 37 prosent, mot 35 prosent året før og 31 prosent i USA er i 2002 nummer to med 31 prosent. I aldersgruppen år er det betydelig flere kvinner som tar utdanning på masternivå eller høyere, 43 prosent for kvinnenes del, mot 32 prosent av mennene. Andelen med høyere utdanning er generelt økende i OECD-området. I perioden fra 1991 til 2002 steg andelen av aldersgruppen år i Norge med høyere utdanning fra 25 til 31 prosent. Andelen med kun grunnskoleutdanning gikk ned fra 21 til 14 prosent i samme Side 5

6 tidsrom, mens andelen med videregående opplæring som høyeste utdanningsnivå har holdt seg relativt konstant med noe over 50 prosent. I aldersgruppen år har andelen med høyere utdanning steget fra 27 til 40 prosent. Andelen med kun grunnskole sank fra 12 til fem prosent. Komparativt har Norge en meget høy deltakelse i utdanningssystemet og et høyt utdanningsnivå i befolkningen som helhet. Dette resultatet er ikke trukket fram i særlig grad når det gjelder internasjonale sammenligninger. Leseferdighet i 4. klasse Elevenes evne til å lese, forstå og benytte informasjon er en grunnleggende ferdighet for læring på tvers av fag, og benyttes som uttrykk for kvaliteten i elevenes læringsutbytte. I denne indikatoren er leseferdighet i 4. klassetrinn sammenlignet i ni land. Norge er ikke blant disse. Tallene viser at fire av de ni landene har en signifikant framgang i leseferdighet fra 1991 til Både USA og Sverige opplever derimot en tilbakegang i leseferdighet fra 1991 til I 1991 hadde jentene bedre ferdigheter enn guttene i alle de ni landene. Ti år senere gjaldt dette for syv av landene. Elevengasjement Elevengasjement måles ved hjelp av to dimensjoner: elevenes følelse av tilhørighet til skolen og dens verdier og elevenes deltakelse i skolens aktiviteter. Begge deler antas å ha effekt på læringsresultater. Sverige, Sveits og Østerrike rapporterer om en gjennomsnittlig høy skår når det gjelder elevenes følelse av tilhørighet til skolen sin. Norge skårer lavere, men klart over gjennomsnittet. I gjennomsnitt i OECD-land uttrykker likevel nesten en fjerdedel av 15-åringene negative synspunkter på spørsmål om tilhørighet til skolen de går på. Norge har her en noe lavere andel, nærmere bestemt en av fem. Tyskland, Sør-Korea og Japan rapporterte om en gjennomsnittlig høy skår hva angår elevenes fremmøte. Norge ligger her litt over gjennomsnittet i OECD. For hele OECD rapporterer en av fem elever om at de nylig hadde forsømt undervisningen, kommet for sent eller skulket bestemte timer. I Norge er det noen færre som oppgir en slik atferd (17 prosent). Sees de to dimensjonene i sammenheng, viser EAG at når det gjelder elevene enkeltvis, er det liten sammenheng mellom fremmøte og tilhørighetsfølelse. Mange elever ser dermed ut til å mangle en følelse av tilhørighet til skolen, tross regelmessig fremmøte, og omvendt. Ser en derimot på elever ved samme skole, så har tilhørighetsfølelse og fremmøte tendens til å gå hånd i hånd, og er sterkt knyttet til skolens resultater. Det igjen tilsier at skoler med et høyt engasjementsnivå har tendens til å oppnå svært gode resultater. Kjønnsforskjeller i forhold til læringsutbytte Med hensyn til forskjeller etter kjønn viser indikatorene blant annet: I OECD-området generelt gjør jentene i 4. klasse det signifikant bedre enn guttene i leseferdigheter. Som femtenåringer er kjønnsgapet blitt enda større. Norge er ett av landene med størst kjønnsforskjeller når det gjelder leseferdigheter. I matematikk tenderer guttene mot å være best i de fleste land, Norge inkludert. Kjønnsforskjellen her er imidlertid veldig liten og mye mindre enn forskjellene i lesing. Når det gjelder naturfag ("science") er det gjennomsnittlig i OECD-området ingen kjønnsforskjeller å snakke om. Heller ikke i Norge var det signifikante forskjeller etter kjønn på dette fagområdet. Side 6

7 I samfunnskunnskap er det også små kjønnsforskjeller blant 14-åringene. I Norge var det ingen forskjeller på gutter og jenter. I forhold til selvtillit og tro på at man vil nå egne mål, er det spesielt sterke kjønnsforskjeller i Danmark, Finland, Sverige og Norge. Gutter rapporterer om en mye høyere selvtillit i forhold til egen måloppnåelse enn jenter i disse landene. Samtidig viser dataene at norske jenter har spesielt mye selvtillit i lesing i forhold til norske gutter, mens det er omvendt i matematikk. De norske dataene viste også store kjønnsforskjeller i forhold til selvtillit generelt og i ulike fag. Deltakelse i arbeidslivet etter utdanningsnivå EAG-rapporten viser at det er høyere deltakelse i arbeidslivet blant dem med høyt utdanningsnivå, enn blant dem med lavt utdanningsnivå. I Norge i 2002 var 64 prosent av aldersgruppen mellom 25 og 64 år med grunnskole som høyeste utdanning, yrkesaktive. For dem med videregående opplæring som høyeste utdanning, var tallet 81 prosent. For dem med høyere utdanning, var tilsvarende tall på 89 prosent. Disse tallene har holdt seg stabile siden I 2002 var 73 prosent av mennene og 57 prosent av kvinnene med grunnskole som høyeste utdanning, i arbeid. For dem med høyere utdanning på masternivå eller høyere, var yrkesdeltakelsen 92 prosent for menn og 87 prosent for kvinner. Sammenhengen mellom arbeidsløshet og utdanningsnivå er beskrevet i perioden 1991 til For Norges del er tallene slike: De med 4,5 4,2 1,5 2,2 grunnskole De med 3,7 3,4 2,2 2,5 videregående De med høyere utdanning 1,8 2,2 1,7 1,9 Prosentvis andel arbeidsløse i Norge i aldersgruppen år etter utdanningsnivå. Tabellen viser at det i perioden har vært en nedgang i andel arbeidsledige for dem med grunnskole som høyeste utdanning, mens det i liten grad er endringer i gruppen høyere utdanning. For OECD som helhet var tallene for ,6 prosent for dem med grunnskole, med videregående 4,5 prosent og med høyere utdanning 3,1prosent. For alle tre utdanningsnivåene var det i 2002 dermed en lavere andel arbeidsledige i Norge, sammenlignet med gjennomsnittet for alle OECD-landene. OECD har også kartlagt andelen utenfor arbeidsstyrken fordelt etter utdanningsnivå. I Norge i 2002 var den prosentvise fordelingen som følger: 34 prosent av aldersgruppen mellom 25 og 64 år som har grunnskole som høyeste utdanning, er utenfor arbeidslivet. For dem med videregående opplæring var tilsvarende tall 16 prosent, og ni prosent for dem med høyere utdanning. Dette var nærmest samme fordeling som i I OECD som helhet var prosenttallene i for dem med grunnskole, 20 for dem med videregående og 13 for dem med høyere utdanning. For Norges del var, i 2002, 25 prosent av mennene og 41 prosent av kvinnene med kun grunnskoleutdanning utenfor arbeidslivet. For dem med utdanning på masternivå eller høyere, var 11 prosent av kvinnene og seks prosent av mennene ikke i arbeid. Side 7

8 Avkastning på utdanning I alle OECD-land tjener personer med høyere utdanning mer enn dem med videregående opplæring. Generelt sett er forskjellen større mellom dem som har høyere utdanning på den ene siden og dem som har videregående eller lavere på den andre siden, enn mellom dem som har videregående opplæring og dem som kun har grunnskole. Dette indikerer at fullført videregående opplæring er et slags vendepunkt i mange land, ved at utdannelse ut over dette gir spesielt høy lønnsmessig uttelling. Personer i Norge, innenfor aldersgruppen år med lavere utdanning enn videregående opplæring, har 85 prosent av lønnen til dem som har videregående opplæring. De med høyere utdanning innenfor samme aldersgruppe tjener 37 prosent mer enn personer med kun videregående. I aldersgruppen 30 til 44 år tjener kvinner med høyere utdanning 41 prosent mer enn dem med kun videregående. Når det gjelder menn i aldersgruppen 30 til 44 år, tjener de med høyere utdanning 39 prosent mer enn dem med kun videregående. I alle land er det relativt store forskjeller i lønn mellom kvinner og menn, uansett hvilke aldersgrupper eller utdanningsnivå vi velger. I aldersgruppen år tjener eksempelvis norske kvinner 60 prosent av lønnen til norske menn i kategorien med utdanning under videregående, 61 prosent av lønnen til mennene i kategorien videregående opplæring, 65 prosent for dem med høyere utdanning av lavere grad og 63 prosent av lønnen til mennene med utdanning på masternivå eller høyere. Det er dermed kun små endringer i kvinnenes relative lønn etter stigende utdanningsnivå. Generelt er det klart større lønnsforskjeller mellom kvinner og menn i Norge, sammenlignet med de øvrige nordiske landene. For alle typer utdanning er tallene fordelt på ulike aldersgrupper slik: år år Norge Danmark Sverige Finland Kvinners relative lønn for alle typer utdanning fordelt på ulike aldersgrupper. I EAG-rapporten påpekes det at forskjellen mellom kvinner og menns lønnsnivå må sees i lys av ulike karriere- og yrkesvalg, antall år i arbeidslivet og ikke minst at deltidsarbeid er langt mer utbredt blant kvinner. Det kan derfor antas at det relative lønnsnivået for kvinner er høyere enn det som framkommer over. Eksempelvis viser tall fra SSB at norske kvinner i 2003 tjente i gjennomsnitt 84 prosent av det menn gjør, dette var samme andel som i DEL 2 FINANSIELLE OG MENNESKELIGE RESSURSER INVESTERT I UTDANNING Del 2 i EAG gir en oversikt over finansielle og menneskelige ressurser som investeres i utdanning. I nominelle tall er Norge blant de fire landene i OECD som bruker mest penger per elev i grunnopplæringen. Norge ligger på fjerde plass på barnetrinnet blant de landene som er med i EAG (mot femte plass året før), andre plass på ungdomstrinnet (samme som året før) og andre plass for videregående opplæring (tredje plass året før). I høyere utdanning ligger Norge som nummer fem når det gjelder utgift per student. Side 8

9 Om sammenhengen mellom ressurser og læringsutbytte står det blant annet: "Lower expenditure cannot automatically be equated with a lower quality of educational services. Australia, Finland, Ireland, Korea and the United Kingdom, which have moderate expenditure on education per student at the primary and secondary levels, are among the OECD countries with the highest levels of performance by 15-year-old students in key subject areas." (side 198) Utgifter til utdanningsinstitusjoner som prosentandel av BNP I 2001 brukte Norge 6,4 prosent av brutto nasjonalprodukt på utgifter til utdanningsinstitusjoner. 6,1 prosent var fra offentlige midler. I 1990 var tilsvarende totaltall for Norges del 8,1 prosent, mens tallet fem år senere var sunket til 7,1 prosent. OECDs gjennomsnitt var i ,2 prosent (4,8 var offentlige midler mens 1,4 prosent kom fra private kilder). I 2001 brukte Danmark 7,1 prosent, USA 7,3 prosent, Sverige 6,5 prosent, Island 6,7 prosent og Sør-Korea 8,2 prosent av BNP på utgifter til utdanningsinstitusjoner. Mens Norges andel har vært synkende, er det en motsatt utvikling generelt i OECD der tallet gikk fra 5,5 prosent i 1990 til 5,6 prosent i Tilsvarende har det vært en økning i Danmark, fra 6,3 prosent i 1995 til 7,1 prosent i I Sverige har det også vært en økning, fra 5,1 prosent i 1990, til 6,2 i 1995 og 6,5 prosent i Utgifter til ulike utdanningsinstitusjoner i prosent av BNP OECD har også sett på fordelingen av utgifter til de ulike utdanningsinstitusjonene som prosentvis andel av BNP. Norge bruker i en slik sammenheng 3,4 prosent på grunnskolen, 1,2 prosent på videregående og 1,3 på høyere utdanning. Gjennomsnittet i OECD er 2,6 på grunnskole, 1,2 på videregående og 1,8 på høyere utdanning. De samme tallene for Finland er 2,4 og 1,3 samt 1,7. Norge bruker altså relativt sett mer på grunnskole og mindre på høyere utdanning enn gjennomsnittet i OECD. I gjennomsnitt brukte OECD-landene 12,7 prosent av totale offentlige utgifter på utdanning i Tall for Norge er her ikke oppført. OECD-gjennomsnittet for 1995 var 11,8. Den gang brukte Norge 15,3 prosent. På indikatoren offentlige utgifter brukt på alle nivåer utdanning som prosentandel av BNP, var OECD-gjennomsnittet i 1995 på 5,3 prosent, og dette var uforandret i Norges tilsvarende tall var i ,4 prosent mot 7,0 prosent seks år senere. I 17 av 18 land økte offentlige og private utgifter til utdanningsinstitusjoner (alle nivåer i utdanningssektoren) med fem prosent eller mer fra 1995 til I Norge økte utgiftene med fem prosent. Australia, Danmark, Mexico, Nederland, Portugal, Sverige og USA økte med mellom 20 og 40 prosent. For Irlands del var økningen mer enn 40 prosent. DEL 3 TILGANG TIL UTDANNING, DELTAKELSE OG PROGRESJON Del tre av EAG inneholder indikatorer som beskriver blant annet befolkningenes tilgang til ulike deler av utdanningssystemet i det enkelte land, samt faktisk og forventet utdannelsestid. I halvparten av OECD-landene er mer enn 70 prosent av 3-4-åringene enten i barnehage eller i førskole. De norske tallene fra 2002 viser at 77,5 prosent av alle 3-4-åringene går i barnehage. Side 9

10 Deltakelsen i videregående opplæring har i Norge gått noe ned de siste tre årene. Samtidig har Norge hatt en vekst i utdanningsdeltakelse blant voksne, særlig for dem mellom 30 og 39 år. Indikatoren "forventet antall år i utdanning for personer mellom 15 og 29 år" har blitt redusert noe for Norges del. OECDs gjennomsnitt har økt noe hvert år. Dette kan muligens skyldes kvalitetsreformen, som ble innført i høyere utdanning høsten 2003 og som på sikt vil gi kortere normert studietid. Selv om Norge fremdeles sender flere studenter til utlandet enn det er utenlandske studenter som kommer hit, steg andelen utenlandske studenter i Norge sterkt i perioden mellom 1998 og Norge er ett av 8 land der andelen i aldersgruppen år som ikke er under utdanning og som ikke har videregående opplæring, ikke overstiger ti prosent. I Norge er denne andelen 2,3 prosent. Denne gruppen kan splittes opp i henholdsvis 1,3 prosent som er i arbeid, 0,4 prosent som er arbeidsløse og 0,5 prosent som ikke er oppført i arbeidsstyrken. DEL 4 LÆRINGSMILJØ OG ORGANISERING AV SKOLER Del fire av EAG tar for seg ulike sider ved læringsmiljøet og organisering av skolene, og omfatter blant annet sammenligninger av klassestørrelse, elever per lærer, lærerlønn samt lærernes arbeidstid. Klassestørrelse Gjennomsnittlig klassestørrelse på barnetrinnet i hele OECD-området er 22 elever. Størrelsen varierer fra 36 elever per klasse i Sør-Korea til 17 for Hellas og Island samt 15,6 i Luxemburg. Det gjennomsnittlige antallet stiger med 2 prosentpoeng fra barnetrinnet til ungdomstrinnet. Her er spredningen mellom 37 i Sør-Korea til færre enn 20 i Danmark, på Island, i Luxemburg, Portugal og Sveits. Forskjeller i klassestørrelse mellom offentlige og private skoler går i begge retninger. For Norges del er det ikke oppført noen tall. Mangel på tall fra Norge er noe overraskende, i og med at klassedelingstallet først ble opphevet fra høsten Elever per lærer Elever per lærerårsverk i 2002 er angitt slik: OECD-gjennomsnitt Norge Finland Barnehage 14,8-12,7 Barnetrinnet 16,6 11,5 15,8 Ungdomstrinnet 14,4 10,3 10,6 Videregående 13,1 9,2 16,0 Elever per lærerårsverk på ulike trinn i 2002 I barnehageområdet varierer voksentettheten fra seks barn per voksen på Island til 21 eller flere i Tyskland, Sør-Korea og Storbritannia. På barnetrinnet varierer lærertettheten fra 30 elever per lærer i Sør-Korea, Mexico og Tyrkia til færre enn 11 i Ungarn og Italia. I "secondary" er spriket fra 29 i Mexico til færre enn 10 i Belgia, Hellas, Luxemburg og Side 10

11 Portugal. Generelt er det viktig å ha med seg at innslaget av personale uten pedagogisk utdanning varierer til dels mye mellom landene. Norge har en høyere lærertetthet enn gjennomsnittet for OECD-landene på barne- og ungdomstrinnet samt videregående nivå. Tilsvarende har Norge også flere voksne per barn enn Finland på barnetrinnet og videregående nivå, mens lærertettheten på ungdomstrinnet er relativt lik i disse to landene. Tallene for Norges del er lavere i innrapporteringen til OECD enn i tall fra GSI (Grunnskolenes informasjonssystem). Her har barnetrinnet 12,9 elever per lærerårsverk i 2002, og ungdomstrinnet 10,0 elever per lærerårsverk. Lærerlønn I nominelle tall, oppgitt i kjøpekraftsjusterte amerikanske dollar, var reallønnsnivået på barnetrinnet slik i 2002: De tilsvarende tallene for ungdomstrinnet var slik i 2002: For videregående opplæring var tallene som følger i 2002: OECDgjennomsnitt Norge Finland Sverige Begynnerlønn Lønn etter 15 års ansiennitet Topplønn Lærerlønn på barnetrinnet i 2002 OECDgjennomsnitt Norge Finland Sverige Begynnerlønn Lønn etter 15 års ansiennitet Topplønn Lærerlønn på ungdomstrinnet i 2002 OECDgjennomsnitt Norge Finland Sverige Begynnerlønn Lønn etter 15 års ansiennitet Topplønn Lærerlønn i videregående opplæring i Som en ser har finske lærere, på samtlige nivåer og uansett hvor lenge de har jobbet, høyere reallønn enn sine norske kolleger. Norske lærere kjennetegnes ved relativt bra begynnerlønn, mens topplønnen er lav sett i forhold til de fleste OECD-landene. Vi ser også at mens begynnerlønnen, i funksjon av utdanning med samme lengde, er lik på samtlige nivåer i Norge, øker denne etter nivå i utdanningssystemet i Finland. Tilsvarende gjelder for de fleste OECD-landene og har dels sammenheng med stigende kompetansekrav for sertifisering til det enkelte nivå. Side 11

12 Når det gjelder begynnerlønn for lærere på barnetrinnet, kom Norge på 8. plass i reallønn av 28 land. For topplønnen på barnetrinnet var det kun Tsjekkia, Hellas, Ungarn, Island, Mexico, Slovakia, Sverige og Tyrkia bak oss. De samme landene var bak oss også når det gjaldt topplønn for videregående. Store forskjeller i skatte- og velferdssystemer, regional eller lokal differensiering, innslag av individuelle lønnssystem og ulikheter i arbeidstid er eksempler på faktorer som vanskeliggjør sammenligning av lærerlønn på tvers av OECD-land. OECD benytter derfor forholdet mellom fastsatt lærerlønn og bruttonasjonalprodukt (BNP) per innbygger som mål på landenes evne og vilje til investeringer i lærerressurser: OECDgjennomsnitt Norge Finland Sverige Danmark Barnetrinnet 1,33 0,86 1,20 1,01 1,23 Ungdomstrinnet 1,37 0,86 1,38 1,01 1,23 Videregående 1,45 0,86 1,53 1,08 1,47 Forholdet mellom lærerlønn og bruttonasjonalprodukt per innbygger i Forholdet mellom lærerlønn på barnetrinnet og bruttonasjonalprodukt per innbygger i 2002 er for Norges del 0,86 (jf. tabell over). Bare Slovakia, Ungarn og Island er bak oss. OECDgjennomsnittet er 1,33. De landene som har høyest verdi, er Sør-Korea med 2,73 og Tyrkia med 1,98 samt Mexico med 1,77. Finland har 1,20, mens Sverige har 1,01, og Danmark har 1,23. På ungdomstrinnet er gjennomsnittet økt til 1,37. Norge har fortsatt 0,86, Danmark 1,23 og Sverige 1,01. Finland har økt til 1,38. I videregående er OECD-gjennomsnittet økt til 1,45. Norge står fortsatt på 0,86. Både Sverige og Danmark har økt, henholdsvis til 1,08 og 1,47. I Finland er det tilsvarende tallet 1,53. Om sammenhengen mellom relativ lærerlønn og bruttonasjonalprodukt påpekes følgende i EAG-rapporten: Some countries, such as the Czech Republic, Hungary and the Slovak Republic have both relatively low GDP per capita and low teachers salaries. Others (e.g., Korea, Mexico, New Zealand, Portugal and Spain) have relatively low GDP per capita and teachers salaries that are comparable to those in countries with much higher GDP. Germany and Switzerland have high GDP per capita and high teachers salaries, whereas Norway has high GDP per capita but below average mid-career salaries (s. 382) Med hensyn til forholdstallet mellom topplønn og begynnerlønn er gjennomsnittet i OECD 1,69 på barnetrinnet, 1,71 på ungdomstrinnet og 1,73 i videregående. I Norge er dette tallet på 1,23 på alle nivåer. Det laveste tallet på barnetrinnet og ungdomstrinnet er henholdsvis 1,13 i Danmark og 1,18 på Island. I videregående er det Norge som har lavest tallverdi med 1,23. Inntaket til videregående opplæring I de fleste OECD-landene er det karakterer fra ungdomstrinnet som bestemmer opptaket til videregående opplæring. I noen av landene er det vanlig å bruke opptaksprøve for å komme inn på videregående opplæring. I Norge har søkerne til videregående opplæring gjennom Reform 94 rett til inntak. Dersom det er oversøkning til spesielle skoler eller spesielle tilbud, avgjøres konkurransen kun på Side 12

13 grunnlag av karakterer fra grunnskolen. I mange av de andre landene hvor man konkurrerer om inntak på grunnlag av karakterer, har elevene ikke en generell rett til inntak som i Norge. Læreres undervisningsplikt I OECD-landene underviser en lærer på barnetrinnet gjennomsnittlig 803 timer per år. Antallet timer varierer fra 650 timer eller mindre i Danmark, Japan, Tyrkia og på Island, til 900 timer eller mer i Irland, Nederland, New Zealand, Skottland og i USA. Tallet for Norge er 713 timer. På ungdomstrinnet er OECD-gjennomsnittet på 717 timer per år. Her er ytterlighetene Finland, Japan og Sør-Korea med 600 timer eller færre i den ene enden, og Mexico, New Zealand og USA med mer enn 900 timer i den andre. I Norge underviser lærere på ungdomstrinnet 633 timer. I videregående opplæring er gjennomsnittet på 674 timer per år. Variasjonen spenner fra mindre enn 500 timer i Japan til mer enn 900 timer i Mexico, New Zealand og USA. For Norges del underviser lærere 505 timer per år. På både barne- og ungdomstrinnet samt på videregående nivå underviser altså norske lærere færre timer per år enn gjennomsnittlig for alle OECD-landene. Beslutningsnivåer Det er stor variasjon i på hvilket nivå skolesaker besluttes i de ulike OECD-landene. På den ene siden finnes de land som har en sterk statlig styring, og på den andre siden land med mer desentraliserte systemer der skolene i stor grad er egne beslutningstakere. Norge befinner seg midt mellom disse ytterpunktene, med en jevn fordeling av beslutninger mellom nivåene. Fordelingen i Norge er 32 prosent på statlig nivå, 32 prosent på kommunalt nivå og 37 prosent på skolenivå. I Sverige er tilsvarende prosentfordeling 18, 36 og 47. Danmark har nesten samme fordeling som Sverige. I Finland derimot er det kun 2 prosent som blir bestemt på statlig nivå. For Norges del er det verdt å peke på at desentraliseringen har økt ytterligere de siste ett til to årene, i og med overføring av forhandlingsansvaret for lærere til KS og opphevelse av klassedelingstallet fra høsten For Norges del tas i overkant av 5 prosent flere beslutninger på sentralt nivå i 2003, sammenlignet med situasjonen i I samme periode har andelen beslutninger som tas desentralisert, økt med i overkant av 20 prosent. De fleste land går i retning av økt desentralisering av beslutningene. Indikatoren dekker her bare offentlige skoler på ungdomstrinnet. Det kan være vanskelig å sammenligne de ulike landene i spørsmålet om på hvilket nivå beslutninger fattes. Et problem er knyttet til om det gjelder beslutninger generelt i utdanningssektoren, eller om det kun gjelder én eller noen få typer beslutninger. Usikkerhet kan også skyldes at det er vanskelig å sammenligne situasjonen i nasjonalstater som Norge med forholdene i forbundsstater som Tyskland og USA. I enkelte innlegg i media er det framsatt påstander om at Norge har en veldig rigid og sentralstyrt skole i forhold til andre land. Norge og Tyrkia ligger i tet når det gjelder sentralstyring, blir det hevdet. Denne påstanden er trolig hentet fra en tidligere utgave av "Education at a Glance". Det som ikke sies, er at den gang gjaldt sammenligningen i hovedsak beslutninger om læreplaner. "Education at a Glance 2004" gir ikke argumenter for å påstå at Norge har en veldig sentralstyrt skole i forhold til andre land. Tallene som framkommer gir heller støtte til at dette er en myte. Side 13

14 SLUTTORD Vi har i dette notatet trukket frem sentrale funn på en del indikatorer fra 2004-utgaven av "Education at a Glance". Avslutningsvis vil vi påpeke at indikatorer må forstås som et forenklet uttrykk for komplekse fenomen og sammenhenger, og det kan være verdt å huske på at ikke alt kan måles. Indikatorer er gjerne koplet til mål, og hvilke utdanningspolitiske mål som legges til grunn, blir dermed viktig. Det samme gjelder hvilken vekt indikatorene skal tillegges, hva de skal suppleres med og fortolkning av hva de faktisk avdekker. OECD påpeker selv at utdanningsindikatorene alltid krever utdypende analyser og kompletterende faktagrunnlag for å bli relevante for politiske tiltak. Dette er en viktig grunn til at OECD hvert år, som en oppfølging av "Education at a Glance", utgir en annen sentral publikasjon om utdanning; "Education Policy Analysis" (EPA). Mens EAG i all hovedsak består av statistisk materiale, inneholder EPA analyser av utdanningspolitiske temaer der hovedhensikten er å bistå utdanningspolitiske myndigheter til å bedre deres beslutningsgrunnlag ved å trekke veksler på analyseverktøy, forskningsresultater, indikatorer og politiske analyser basert på komparative undersøkelser. Ifølge EAG vil den kommende utgaven av EPA inneholde hovedfunn og utviklingstendenser under følgende tema: Utdanning og aldrende befolkninger Bruk av IKT i utdanning: hvordan få mest ut av investeringer Framtidens lærere og framtidens skoler Avkastninger ved omstrukturering av utdanning ut over videregående opplæring: institusjonenes betydning. 1 Innholdet i årets utgave av "Education Policy Analysis" vil bli nærmere beskrevet i et eget temanotat, når den foreligger. Generelt kan vi forvente at artiklene vil ha høy relevans for mange av de spørsmålene Utdanningsforbundet er opptatt av. Det er også slik at materiale fra OECD generelt har høy legitimitet i Norge, ikke minst har oppslag i media i den siste tiden med all tydelighet vist hvilken betydning norske utdanningsmyndigheter tillegger denne og tilsvarende internasjonale sammenligninger. Det er derfor en fordel at også Utdanningsforbundet bruker materiale utarbeidet av OECD i den hjemlige debatten og at vi har god kjennskap til så vel Education at a Glance som Education Policy Analysis. 1 I OECD brukes termen "tertiary education". Noe tilsvarende uttrykk finnes ikke på norsk. Det er her oversatt med "utdanning ut over videregående opplæring". "Tertiary education" vil dermed omfatte den såkalt mellomnivåutdanning, høyere utdanning og deler av voksenopplæringen. Side 14