Inntektsfordeling. M&T kap.18 Income inequality and poverty. Anbefalt lesing om temaet (ikke teknisk):

Transkript

1 Inntektsfordeling M&T kap.18 Income inequality and poverty Anbefalt lesing om temaet (ikke teknisk): T.Piketty, Kapitalen i det 21.århundre. Hvis du ikke har tid til å lese boka finnes det anmeldelser som gir en greioppsummering «The haves and have-nots: A brief and idiosyncratic history of global inequality Branko Milanovic, Lead Economist in the World Bank research group Poor economics: A radical rethinking of the way to fight global poverty, Abhijit Banerjee and Ester Duflo The price of inequality, J.Stiglitz «The Great Escape», Angus Deaton «Inequality», Tony Atkinson 1

2 Hvorfor er vi interessert i fordelingen av inntekt? 1. Hvorfor skal vi bry oss om ulikhet dersom alle har det bra? 2. Skal vi bry oss om ulikhet i resultat eller bare i like muligheter? 3. Det viktige er fordeling av velferd: Er inntekt et godt mål på velferd? 1. Relativ posisjon betyr noe for velferd. Ulik inntekt gir ulik politisk makt som kan gi ulike muligheter 2. Store ulikheter i resultat i en generasjon kan bety ulike muligheter for neste generasjon. Store ulikheter i resultat kan tyde på ulike muligheter 3. Bør supplere med å se på inntekt etter skatter og overføringer, skole- og helsetilbud (gratis?), individuelle rettigheter, frihet etc 2

3 Hva slags mål vi bruker inntektsbegrep og fordelingsmål - avhenger av formål med analysen Hva er problemet: Fattigdom eller ulikhet? Utjevne inntekt eller muligheter til et godt liv? «Like muligheter» betyr ikke lik inntekt. Trenger å bruke flere mål og vurdere mange faktorer. Ulike mål kan gi ulike konklusjoner Men vi starter med å se på inntektsulikhet Hvordan måle inntektsulikhet? Hvilken inntekt skal vi måle? Inntektsbegrep Årsinntekt eller livsinntekt? Før eller etter skatt og overføringer? Hva med formue? Hva med ulikheter i arbeidstid (fritid)? Individer eller husholdninger? Hvilket inntektsbegrep vi ønsker å bruke avhenger av formål Hvilken inntektsbegrep vi kan bruke for praktiske formål avhenger av tilgjengelige data 3

4 Fattigdomsmål: Andel som lever under fattigdomsgrensa (poverty line). Fattigdomsgrensa varierer mellom land. Typisk: Måles i prosent av medianinntekten. Norge: EU setter den til 60% av medianinntekten (2 voksne + 2 barn ca ), OECD setter den til 50%. 7-8% faller under. World Bank: 1.9 $ per dag - basert på fattigdomsgrensa i de fattigste landene Decile-dispersion-ratio Forholdet mellom gjennomsnittsinntekten til de x % rikeste og de x % fattigste. Mål på «gap» mellom rike og fattige: 4

5 Inntektsfordelingen i et land: Frekvens av ulike inntektsklasser (frequency distribution): Praktisk å ha mål som gjør det enklere å sammenlikne mellom land med ulike inntektsnivåer: Gini-koeffisient - utledet fra Lorenz-kurve, og decile-dispersion ratio 5

6 Lorenz-kurve: Prosent av inntekten som går til de x% med lavest inntekt (se læreboka s ). På figuren under: De 30% fattigste får ca 5% av inntektene, de 40% fattigste ca 10% osv. Diagonalen: Likhet. Jo nærmere aksene kurven ligger, jo større ulikhet Gini-koeffisienten: A/(A+B). Læreboka Jo høyere Gini-koeffisient, desto større ulikhet Fra SSB: 6

7 Fra Perspektivmeldingen 2013 (FinDep): Gini-koeffisienten er et mye benyttet mål på graden av inntektsulikhet i et land. Dersom alle har samme inntekt, vil Gini-koeffisienten være lik 0, mens den vil være 1 dersom én person eller husholdning har all inntekt i samfunnet. Figur 5.3 viser inntektsfordelingen målt ved Gini-koeffisienten for OECD-landene i 2008 (etter skatter og overføringer). Figur 5.3 Inntektsulikhet målt ved Gini-koeffisienter i utvalgte land basert på disponibel husholdningsinntekt etter skatter og overføringer eller seneste tilgjengelige år Kilde: OECD. Inntekter er jevnere fordelt i Norge enn i de aller fleste andre land. Mens gjennomsnittlig Gini-koeffisient i OECD-landene er 0,35, er den 0,25 i Norge eller om lag 30 pst. lavere enn OECD-gjennomsnittet. Global ulikhet (Gini-indekser) 7

8 Mister verdifull info ved å gå fra Lorenz-kurve til Gini-koeffisient: For eksempel: Når to Lorenzkurvene krysser er det ikke åpenbart hvilken fordeling som gir minst ulikhet, men Gini-koeffisientene rangerer dem Figure 6.2. Crossing Lorenz Curves Hvis inntektsfordelingen endrer seg slik at vi går fra rød til blå kurve kan vi si at ulikheten går ned: For enhver kvintil vi ser på har andelen av inntekten økt. Dette er ikke tilfelle hvis fordelingen endrer seg slik at vi går fra rød til grønn kurve: De 50% fattigste har en lavere andel av inntekten, men de 75% fattigste har en høyere andel. 8

9 Inntektsfordeling i Norge: Gini-koeffisient for inntekt etter skatt (2011) ca 0.25 P90/P10: under 3 (gjennomsnitttsinntekt til de 10% rikeste delt på gjennomsnittsinntekt til de 10% fattigste) For flere detaljer, se: Lønn: Sammenpresset lønnsfordeling, sammenliknet med EU og USA Formue: The distribution of net wealth is highly skewed in Norway. While average net wealth for households is NOK 1.6 million, the median net wealth is NOK Households in the highest 10 percent for net wealth own roughly 53 per cent of total net wealth, the richest 1 per cent control 21 per cent, while the top 0.1 per cent own 10 per cent of total net wealth. Se også: Kilde: 9

10 Global inntektsfordeling Kilde: The haves and have-nots: A brief and idiosyncratic history of global inequality (2012) Branko Milanovic, Lead Economist in the World Bank research group Ekstrem ulikhet: Gini-koeffisient hvis vi betrakter hele verden som ett land: ca 0.70 Inntekten til de 1.75% rikeste er den samme som for de 77%fattigste. De fattigste 20% i USA har høyere inntekt enn 2/3 av verdens befolkning Global medianinntekt: ca 3.3 PPP$ per capita = langt under rike lands fattigdomsgrense. Ingen «global middelklasse» 10

11 Øker eller minker global ulikhet? Skille mellom ulikhet mellom land og innad i land: Tendens til økt ulikhet innad i land, men motvirket av at store, fattige land som India og Kina har vokst raskere enn rike land. GDP/capita i 2007 i $, PPP-justert ( Purchasing power parity conversion factor is the number of units of a country's currency required to buy the same amount of goods and services in the domestic market as a U.S. dollar would buy in the United States. World Bank) India 2600 Kina 5050 USA Økende absolutt ulikhet mellom rike og fattige land, trass kraftig vekst i land som India og Kina Mellom USA og Kina: i 1980, ca i

12 Hvor lett kunne landene selv redusere ekstrem fattigdom? Gnierindeksen : 1. Hvor mange fattige kunne slippe å leve i «ekstrem fattigdom» (definisjon: mindre enn 1$ per dag) ved hjelp av et beløp som tilsvarer gjennomsnittsinntekten i samfunnet. Jo høyere tall desto større gnier. 2. Prosent ekstremt fattige 3. Størrelsen på den minste skattesatsen som kan finansiere en hypotetisk sosialstøtte som eliminerer ekstrem fattigdom. Gnierindeks(ranking) % ekstremt skatteprosent fattige Argentina Brasil India Kina Eksempel: I Argentina er 3.3 % av innbyggerne ekstremt fattige. Et beløp på størrelse med gjennomsnittsinntekten i landet kan få 680 personer over et inntektsnivå på 1 $/dag. Ved en skatt på 0.01 prosent ville alle innbyggerne komme over 1 $/dag 12

13 Hvordan endres inntektsfordeling over tid? Kuznets hypotese: Endring i ulikhet i et samfunn over tid vil være en invertert u-kurve. Fase 1: Primitive samfunn på eksistensminimum kan ikke ha store ulikheter Fase 2: Industrialisering gir et overskudd - og dermed mulighet for ulikhet. Produktivitetsforskjeller mellom jordbruk og industri, mellom jobber i industrien og mellom entreprenører og arbeidere gir økt ulikhet. Ulikhetene leder til om-allokering av ressurser til de mest produktive sektorene og jobbene Fase 3: Økt statlig intervensjon. Omfordeling, økt tilgang til utdanning etc. gir lavere ulikhet Empirisk: Stemmer for noen land men langt fra alle. Siste tiårene: Økende ulikhet i mange land uenighet om hvor mye og hvorfor. Se T. Piketty «Kapitalen i det 21. århundre», og diskusjonen denne utløste Piketty and Saez: Endring i ulikhet følger en U-form i dette århundret. Nytt: Økning i topp-inntektene (1% rikeste - eller enda færre) Svært høye lønnsinntekter Ikke enighet om hva som forklarer endringene: Globalisering, teknisk endring eller endrede maktforhold (evt. en kombinasjon) 13

14 T. Piketty i samarbeid med forskere i mange land: The world top income database 14

15 OECD-notat: FocusOnTopIncomes.pdf 15

16 : Dramatic reduction in income concentration during the first part of the 20th century Sharp increase in top 1% income share since 1970s Top 1% income share today is similar to top 1% share in1920s but \working rich" have partly replaced rentiers" Hvorfor har top-inntektene økt så kraftig? Markedsverdi eller «rents»? Og er det et problem? 16

17 Normativt: Hva er rettferdig inntektsfordeling? Ulikheter kan skyldes a) Faktorer man selv kan påvirke, som arbeidsinnsats, sparing, og hvor mye risiko man velger å ta b) Faktorer man ikke selv kan påvirke: Medfødte evner, arv, hvilket land/samfunn man født i, familie, etc («endowments») og tilfeldigheter underveis i livet The Choice Lab ved NHH i Bergen har gjort mange interessante eksperimenter på folks holdninger til ulikhet. Funn: De fleste av oss «Liberal-egalitarianere» : Akseptere ulikheter som skyldes (a), men ikke de som skyldes (b). Problem: Vanskelig å skille mellom a og b i praksis Rawls: «Velge bak uvitenhetens slør». Hvilken inntektsfordeling ville du velge hvis du ikke visste hvem du ville bli (fødeland, familie, evner, helse osv.) Inntekts-mobilitet Læreboka (M&T): Inntektsforskjeller ikke noe stort problem (i USA) siden det er høy mobilitet. Ingen konsensus om mobilitet. Vanskelig å måle. For et annet syn enn læreboka, se for eksempel P.Krugman (Nobelprisvinner) 17

18 Hva er problemet med ulikhet? Ikke noe problem: «One tide lifts all boats» Ulikhet nødvendig for insentiver til innsats og innovasjon? Can t We All Be More Like Scandinavians? Asymmetric Growth and Institutions in an Interdependent World (2013), Acemoglu, Robinson and Verdier (working paper) Ulikhet synes å være mer akseptert i noen land med stor ulikhet, som USA, enn i land med mer likhet, som Norge. Mobilitet sørger for like muligheter Problem: USA: Inntektsveksten har i stor grad gått til høyinntektsgruppene - viser at «One tide lifts all boats» ikke alltid gjelder. Stagnerende inntekter for «de brede lag» kan gi sosial uro og konflikter som kan true demokratiet Ulikhet fremmer ikke innovasjon: Ulik inntekt gir ulik maktfordeling. Høyinntektsgrupper kan blokkere innovasjon som truer deres makt og inntekter (hindre konkurranse) Mobiliteten er ikke høy i land med stor ulikhet, som USA (det er langt fra konsensus om mål på mobilitet og sammenlikning mellom land) 18

19 Ulikhet og effektivitet Må vi ha ulikhet for å skape insentiver til innsats og innovasjon? Vil omfordeling redusere insentivene til innsats og innovasjon? (i) (ii) For de som beskattes siden dette leder til at privatøkonomisk gevinst er lavere enn samfunnsøkonomisk..tilsvarende for de som får overføringer. Mindre insentiv til å jobbe? jfr diskusjonen om uføretrygd. Eller kan ulikhet gi ineffektivitet? Manglende sosialforsikring kan gjøre folk for lite villige til å ta risiko (utdannelse, innovasjon) Ulikhet betyr ofte ulike muligheter. For eksempel vil ulik tilgang på utdannelse og helse bety ulik mulighet til å gjøre en innsats og bruke sitt talent. De rike hindrer «creative destruction». Høy inntekt kan gi mulighet til å påvirke politiske beslutninger i egen favør: Mange blir rike pga. «rents», ikke egen innsats eller innovasjon. 19

20 Effektivitet og fordeling Effektivitet er ikke noe mål i seg selv men er et middel til å øke innbyggernes velferd. I noen tilfeller er det en avveining mellom effektivitet og fordeling. A s velferd a c b B s velferd Figur 2 Den buede kurven på figur 2 er en såkalt «Pareto-frontier»: Alle punkter langs kurven er Pareto-optimale, dvs. det ikke mulig å øke A s velferd uten at B s velferd går ned og vice versa. I ethvert punkt på kurven er produksjon og allokering av produksjonen effektiv, dvs. betingelse 1-3 er oppfylt. Omfordelingspolitikk som skatter kan lede til et punkt innafor kurven, som punkt b. I dette punktet er det ineffektivitet, dvs. en eller flere av betingelsene 1-3 er ikke oppfylt. Vi kan vurdere b som en samfunnsøkonomisk bedre løsning enn a, selv om a har effektiv produksjon og allokering mens b ikke har det. Både A og B ville foretrekke c framfor b, men c kan være uoppnåelig med tilgjengelig omfordelingspolitikk 20