norsk barnevernlederorganisasjon NOBO

Transkript

1 norsk barnevernlederorganisasjon NOBO FORSLAG TIL ENDRINGER I BARNEVERNLOVEN PROP 106 L A. LOVENDRINGENE Endringer som har særlig betydning for kommunenes arbeid: 1-4: Tjenester og tiltak skal være forsvarlige Sml helsetjenester. Må konkretiseres. Kan få betydning for tilsyn. 2-2: Barne- Ungdoms, og Familieetaten får formelle roller etter lov på sentralt, regionalt og lokalt nivå. Obs begrepet Bufdir er ikke tatt med her. Uklart hv det betyr. 2-3: Fylkesmannen skal føre tilsyn med Bufetat Betyr tilsyn på linje med dagens lovlighetstilsyn overfor kommunene. 3-5: Barneverntjenesten skal ha oppfølging av barn som settes i varetekt eller fengsel, herunder delta i tilrettelegging av tiltak i etterkant. I ytterste konsekvens en meget vidtgående endring. Litt uklart hva dette vil medføre. 4-1: Barn skal gis mulighet for medvirkning. Barn under omsorg skal kunne ha med tillitsperson. En av nøkkelendringene i lovforslaget. Mange uklarheter knyttet til tillitspersonordningen. 4-4: Hjelpetiltak skal bidra til positiv endring hos barnet eller i familien. De som ønsket en innstramning av barnevernets mandat har ikke fått fullt medhold, men vi ser konturene av et mer endringsorientert fokus. Eksempellista med tradisjonelle hjelpetiltak og økonomisk hjelp er tatt bort. 4-16: Barneverntjeneste skal sikre barnet løpende og helhetlig oppfølging etter omsorgsovertakelse. Foreldrene skal is tilbud om veiledning og oppfølging. Barneverntjenesten skal legge til rette for samvær med søsken. Her er kravene til barneverntjenesten vesentlig skjerpet. Oppfølgingsansvar innebærer også skolegang. Oppfølgingsansvar overfor biologiske foreldre er tydelig styrket. Tilrettelegging av søskensamvær er et tjenesteansvar. 4-22: Tilsynsansvar med fosterhjem flyttes fra barneverntjenesten til kommunen. Forsterket krav om opplæring og veiledning. Kommunen kan organisere friere. Uklart om det er krav at det ikke skal være i barneverntjenesten. Skjerpede oppfølgingskrav 4-25: Plasseringstid etter midlertidig vedtak skal inngå i den totale plasseringstid etter Kan vel lettest forstås slik: «varetekt» skal fraregnes ved plassering..

2 5-8: Institusjoner som skal ta imot barn plassert etter 4-24/4-26 kan omfatte institusjoner med hjem. Hjemmene må være knyttet opp til oppfølgingsenheten. Ordet «behandlingshjem» er fjernet, og det er understreket tilknytning mot oppfølgingsenhet. 8-4: Flytter barnet i tidsrommet mellom begjæring er sendt fylkesnemnda og vedtak er fattet endres ikke ansvarsforholdet (definisjon av «reist sak») Dette er en ren presisering av dagens lovtekst og ingenlunde den endring medieomtalen i forkant kunne tyde på. 9-4: Bufetat skal refundere kostnader til fosterhjem, institusjoner og sentra for foreldre-barn som overstiger kommunens egenandel. Det kan utarbeides forskrifter om betalingsordningen. Bak disse uskyldige formuleringene skjuler seg et av de store usikkerhetsmomentene i proposisjonen, nemlig størrelsen på den kommunale egenandelen(se under). B. ENDRINGER I ORGANISERING Følgende kapitler inngår i proposisjonsdelen, men de konkrete lovforslag knyttet til disse kapitlene er utydelige, eller knyttes til varsling av forskrifter. Det er derfor vanskelig å se når og hvordan iverksetting skal skje: Kapittel 13: Endringer i finansieringsansvaret I kapitlet drøftes kommentarer til høringsnotatets forslag om å gå fra kostnadsnøytralitet til prosentvis andel av kostnader for tiltak. Departementet konkluderer at det skal skje en gradvis opptrapping av egenbetaling for institusjonsplasser, men sier ikke noe om når det vil skje, hvor stor økning som vil bli innført og hvor lang opptrappingstiden vil bli. Kommuneproposisjonen inneholder ikke noe om dette og vi vet ikke når en forskrift kan foreligge. Det er derfor høyst uklart om kommunene har fått styringssignaler som gjør det mulig å gjennomføre endringer allerede fra Departementet avviser å fjerne refusjonsordningen for fosterhjemsutgifter fordi dette ikke inngikk i høringen. De vil komme tilbake til dette. Departementet avviser også å utvide statens økonomiske medansvar utover 20 år. Kapittel 14: Den faglige samhandlingen i enkeltsaker Departementet drøfter høringssvarene og kommer til at det ikke er behov for lovendringer. Dette skyldes vesentlig at forslagene om å gi Bufetat overprøvingsrett samt tanken om å gi Bufetat et generelt utredningsansvar er tatt bort etter høringen: «Departementet viser til at den sterke motstanden fra høringsinstansene gir en tydelig indikasjon på t en slik mulighet ville påvirke samhandlingen mellom stat og kommune på en uheldig måte. Departementet vil derfor ikke foreslå å gi statlig barnevern hjemmel til å kreve ytterligere utredning fra kommunens side Departementet legger til grunn at kommunene må sørge for å bygge opp eller på annen måte skaffe seg tilgang til nødvendig kompetanse i en situasjon hvor Bufetat ikke lenger skal bidra med utredninger.» I kapitlet understrekes statens bistandsplikt overfor kommunene i forbindelse med plassering. Det kan være dialog om tiltaksvalg der kommunen ber om det eller der det av andre grunner

3 er nødvendig, men «Hvis kommunen og staten fortsatt er uenig om tiltaksvalget, følger det imidlertid av barnevernlovens ansvarsfordeling at det er kommunen som avgjør.» Bufetat skal fortsatt ha det endelige ord mht valg av institusjonsalternativ hvis plassering skal skje i institusjon. Det varsles en ny forskrift som skal beskrive statlig barnevernmyndighets myndighet og oppgaver. Forskriften skal ikke endre dagens definisjon av kommunalt ansvar. Kapittel 15: Statlig støtte til kommunene Departementet fastholder i dette kapitlet at Bufetat skal avvikle sine ulovfestede oppgaver gradvis. I dette kapitlet drøftes også Bufdir sin framtidige rolle som fagorgan for et samlet barnevern. (Det er litt forvirrende at Bufdir-begrepet her er beholdt, mens det i lovforslagets 2-2 er helt fjernet(!?) Departementet drøfter høringsinstansenes skepsis og understreker at dette må «møtes ved at den faglige rollen organiseres og utøves på en måte som fremmer legitimitet». Her framheves særlig brede og inkluderende prosesser. I kapitlet fastholdes forslaget om et nasjonalt Fagråd, men det sies lite om form og innhold på dette. C. MELDINGSDELEN Kapittel 3/4. Barnevernets mandat. Barn og familier i barnevernet. Innledningskapitlet inneholder viktige ideologiske føringer for den videre utvikling av barneverntjenesten. Det heter innledningsvis i proposisjonen at: «Alle barn i Norge skal vernes mot omsorgssvikt og overgrep. Barnevernet møter de mest sårbare barna og familiene i vårt samfunn. Barnevernet skal møte dem med omsorg, empati og anerkjenne barnas behov for trygghet og kjærlighet. Barnevernet skal gi hjelp som bidrar til positive endringer» (s 9). Kapittel 3 inneholder en oversikt over oppgaver og roller i barnevernet. Oversikten følger dagens situasjon. I kapittel 4 er det tatt inn en oversikt over statistikk og nyere forskningsdata. Barnevernfamiliene er marginaliserte og barna har store helseutfordringer og sliter med å klare skolen. Departementet slår fast at det er behov for mer oppdatert kunnskap om barn og familier gjennom forskning. Særlig pekes det på behov for kunnskap om helse og skolegang. Kapittel 5. Samarbeid mellom tjenester gir et bedre barnevern Denne delen tar for seg samarbeid med andre virksomheter/instanser og bvtj og understreker viktigheten og nødvendigheten av dette. Det nevnes noen konkrete forslag til samarbeidsmodeller og ordninger som allerede finnes i flere kommuner, med fokus på koordinering og tidlig oppdagelse av barn/familier som trenger hjelp. Det påpekes at det er bvtj som ansvar å sikre at barnet får et tilstrekkelig samordnet og helhetlig tjenestetilbud. Tilrettelegging for brukerperspektivet er også fremhevet her. I dette kapitlet redegjøres det for oppfølging av Flatøutvalgets forslag. Noen konkrete forslag er tatt med: Taushetsplikt Det er satt i gang et arbeid for å gjennomgå rettsoppfatninger og praksis om taushetsplikt. Nova kartlegger nå hvordan regelverket brukes. Departementet vil deretter vurdere behovet for å endre lovverket knyttet til taushetsplikten Et tilgjengelig barnevern: Departementet vil legge til rette for at det kommunale barnevernet i større grad kan drive informasjonsvirksomhet på arenaer hvor barn og unge er.

4 5.3.1 samarbeid mellom barneverntjenesten og skole: Dep. vil i samarbeid med KD vurdere tiltak som bedrer opplæringstilbudet for barn som er plassert utenfor hjemmet. For å ivareta behovet til barn under omsorg har for et nødvendig og tilpasset opplæringstilbud, vurdere endringer i opplæringsloven slik at bvtj slik at bvtj ved omsorgsovertakelse overtar kompetansen til å samtykke til spesialundervisning på barnets vegne Samarbeid mellom bv.tj. og arbeids- og velferdsforvaltningen: Dep vil utarbeide felles retningslinjer for samarbeid og ansvarsdeling mellom bv.tj. og velferdsforvaltningen i samarbeid med Arbeidsdepartementet. Kapittel 6: Kvalitet i barnevernets arbeid Departementets mål: Alle deler av barnevernet skal sikre høy kvalitet i tiltak og tjenester til det beste for barn og familier. Høy kvalitet betyr: At hjelpen skal bidra til positive endringer i barnets liv. At barn og familier medvirker i alle prosesser. Et målrettet arbeid med tiltak som gir positive endringer. Det betyr at barnevernet må ta i bruk den best tilgjengelige kunnskapen om metoder og tilnærmingsmåter. I kapittelet gjennomgås det deretter hvordan kvaliteten i sakens tre faser (meldings-, undersøkelses, og tiltaksfasen) er avgjørende for at rett avgjørelse kan tas for det enkelte barn. Det vises i denne sammenheng til riksrevisjonens undersøkelse som viser mange eksempler på uakseptabelt dårlig kvalitet i disse fasene, i saker som revisjonen gjennomgikk. Departementet foreslår å lovfeste en ny bestemmelse om at tjenester og tiltak etter bv.loven skal være forsvarlige, og gir veiledende bemerkninger om hvordan dette kan defineres (6.2)Spesielt fokuseres på at forsvarlighetskravet kan være en hjelp for stat og kommune til å tydeliggjøre hva som er forsvarlige tjenester, under revisjoner og lignende. Det angis også at forsvarlighetskravet både stiller forventninger og krav til god barnevernfaglig praksis. På den annen side vil det angis hvor store avvik som kan aksepteres før praksis anses som uforsvarlig. Departementet vil: - Sørge for å utvikle faglige anbefalinger på sentrale områder - At det utvikles kvalitetsindikatorer for barnevernets arbei. Kapittel 7: Et robust barnevern med høy kompetanse Departementets mål: At barnevernet i hele landet skal ha tilgang på nødvendig kompetanse, ressurser og tiltak. Departementet legger til grunn av kompetanse utvikles gjennom kunnskapstriangelet: praksis, utdanning og forskning. Det er praksisfeltet som må beskrive kunnskapsbehovet overfor utdanningsinstitusjonene. Forskningen må gi praksisfeltet kunnskap om behov og riskofaktorer i familienes liv. Et kunnskapsbasert barnevern forutsetter gjensidig utveksling mellom praksis, utdanning og forskning. - Departementet foreslår at Bufdir skal få et ansvar for å gi faglige anbefalinger og støtte til det kommunale barnevernet, i egenskap av en rolle som fagdirektorat. Når det gjelder behovet for kompetanse i statlig og kommunalt barnevern, vil departementet:

5 - Be Buf.dir arbeide for å styrke utredningskompetansen - Drøfte innsatsområder for kompetansestyrking fremover med utdanningsinstitusjonene og ansatte i barnevernet - Bidra til at utdanningsinstitusjonene gjennomfører utdanningsopplegg for barnesamtaler og bidra til at barnevernsansatte får opplæring. - Ta initiativ til at det utvikles en videreutdanning i barnevernledelse på masternivå, og vurdere behovet for en egen modul for institusjonsstyrere Innsats for å styrke kompetansen i kommunene: Departementet vil: - stimulere til innføring av et veiledet førsteår i kommunene - støtte kompetansehevende tiltak og tilby konferanser på prioriterte tema - støtte fortsatt videreutdanningen Barnevern i et minoritetsperspektiv I kap. 7.5 drøfter proposisjonen Særlige utfordringer for små kommuner Tema som drøftes er: - Forskjeller mellom små og store kommuner - Kompetanseutfordringer i små barneverntjenester Det vises til kap. 15 hvor det foreslås at Bufetats rådgivende og veiledende oppgaver avvikles, noe som vil innebære at egen kompetanse eller tilgang på kunnskap må besørges. - Akuttberedskap i små kommuner Tiltak for å fremme flere robuste barneverntjenester: - Forslag om bemanningsnorm fra mange høringsinstanser møtes ikke med juridiske virkemidler, men med andre tiltak, som: - Fokus på plikten til internkontroll - Mer kunnskap om situasjonen i små barneverntjenester Initiativ til oppdatert forskning om situasjonen i små kommuner med og uten interkommunalt samarbeid. - Fylkesmannen som pådriver for interkommunalt samarbeid Departementet vil: - at det utvikles nasjonale kriterier for kvalitet - sørge for tett oppfølging av barneverntjenester det er bekymring for - utarbeide en veileder for etablering av interkommunalt samarbeid på barnevernsområdet Kapittel 8 Hjelpetiltak Både økt utredningskompetanse og evaluering av hjelpetiltak forutsetter at det finnes forskningsmessig belegg for flest mulig av de intervensjoner som er aktuelle for de problemer barnevernet er satt til å håndtere. Det må også forskes på tradisjonelle tiltak. Bredden i tiltakstyper må økes og flest mulig kommunale barneverntjenester må få tilgang til dem. I vårt samfunn er det ikke akseptabelt at barn i nød ikke hjelp, så det må utvikles effektive tiltak. Foreldre/barn-sentre handler om at må sikres at det finnes alternativ til plassering av barnet rett etter fødsel for de mest risikoutsatte nyfødte der det ikke er avklart at barnet skal varig skilles fra sin mor. Dette ansvaret må Bufetat ta.

6 Kapittel 9 Fosterhjem Departementets mål: Å ha nok fosterhjem med en kvalitet som gir den grunnleggende trygghet, stabilitet, omsorg og utvikling som barn har behov for. Fosterhjemmet skal legge til rette for barnets medvirkning og ivareta barnets rett til å bli hørt. Departementet vil med dette forslaget: - Stimulere til rekruttering av flere fosterhjem i barnets familie og nære nettverk gjennom blant annet å bruke familieråd - Sikre god kvalitet i den generelle veiledningen til fosterforeldre, med økt vekt på kunnskapsbasert gruppeveiledning. - I samarbeid med utdanningssektoren legge til rette for at fosterhjemsarbeidet i større grad skal inngå som en del av utdanningene som kvalifiserer til arbeid i barnevernet Fosterhjemstiltaket må videreutvikles for å: - sikre god utredning av barnet før plassering - rekruttere et tilstrekkelig antall kompetente fosterforeldre - gi systematisk og langsiktig oppfølging - barnets rett til god informasjon og medvirkning må vies særlig oppmerksomhet - etablere et velfungerende tilsyn og kontroll-system med barn i fosterhjem - barneverntjenestens ansvar for å følge opp barn etter omsorgsovertakelse Kapittel 11 Bedre beskyttelse av barns utvikling Departementets mål: Barns utvikling skal beskyttes bedre. Kapittelet omhandler Raundalenutvalget sin rapport NOU 2012:5 Bedre beskyttelse av barns utvikling Fra tre grunnleggende prinsipp; 1) barnets beste 2) det biologiske prinsipp 3) det mildeste inngreps prinsipp (+ barns medvirkning som kvalitetsindikator for å sikre barnets beste) 11.2 Barnets beste - grunnregelen for arbeid i barnevernet Departementet vil at det overordnede prinsippet om barnets beste fortsatt skal være grunnregelen for barnevernet. Barnets beste skal baseres på følgende faglige prinsipper; Tilknytnings- og relasjonskvalitet: Samspill, relasjonskvalitet og tilknytningsform sett i sammenheng med barnets alder Biologiske bånd: At barn generelt sett har best av å vokse opp i egen familie, og at kontakten mellom familien og barnet skal opprettholdes etter en omsorgsovertakelse Mildeste effektive inngrep: At barnevernet ikke skal sette inn mer inngripende tiltak enn det som er nødvendig i familier som trenger bistand. Samtidig må barnevernet mene at tiltaket er effektivt og slik gi den hjelpen barnet har behov for. Barnets medvirkning: Barnets mening skal tillegges vekt i samsvar med barnets alder og modenhet 11.3 Bedre grunnlag for å vurdere omsorgsovertakelser

7 Departementet vurderer at Raundalenutvalget angir noen viktige momenter som bør inngå i barnevernets kompliserte vurderinger. Utvalget anbefaler at barnevernet vurderer tre faktorer ved omsorgsovertakelser, og at disse samlet sett gir grunnlag for avgjørelsen: Om tilknytnings- og relasjonskvaliteten mellom omsorgspersoner og barn er utviklingsstøttende eller ikke. Utvalget skisserer retningslinjer basert på tilknytningsform og barnets alder Alvorlighetsgraden og stabilitet av omsorgssvikt (forsømmelser, manglende behandling eller opplæring, mishandling eller overgrep) Omsorgspersonens egenskaper (grad og varighet av rus og psykiske vansker) 11.4 Bedre oppfølging av foreldre som har omsorgsplasserte barn Departementet har bedt Bufdir om å utvikle ulike modeller for foreldreoppfølging Sikre barn bedre stabilitet etter omsorgsovertakelse Departementet har ikke tatt vesentlig stilling til utvalget i spørsmålet om samvær. Departementet viser til at adopsjon som barneverntiltak bør kunne benyttes i større grad enn i dag. De vil vurdere videre utvalget sitt forslag i spørsmålet om tilbakeføring til foreldre etter omsorgsovertakelse Bedre hjelp mens barnet bor hjemme Departementet vil utrede videre spørsmålet om hjelpetiltak i større grad enn i dag kan pålegges foreldre Bedre vern av barn som ikke er født Departementet vil igangsette en utredning av tiltak kyttet til vern av barn som ikke er født i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet Forholdet mellom barnevernlov og barnelov Nærmere utredninger av problemstillinger Familiedomstol Departementet vil se nærmere på forslaget om å etablere en familiedomstol. Kapittel 12 Institusjoner Departementets mål: Institusjonstilbudet skal bidra til å gi barn trygge rammer, utviklingsmuligheter, økt livskvalitet og varige, positive endringer i livet deres. Dette betyr at barna skal bli hørt og sett, bli tatt vare på, møtt med omsorg, stabilitet og forutsigbarhet. Tilbudet skal være tilpasset det enkelte barns behov. Departementet vil: - At Bufdir utvikler rutiner og metoder for å ivareta barns medvirkning på institusjon - At alle barn skal få god og forsvarlig omsorg uavhengig av hvilken institusjon de blir plassert i - At institusjonstilbudet blir utviklet videre for å ivareta barns ulike behov

8 - At institusjonsansatte skal ha et høyere utdannings- og kompetansenivå enn de har i dag - Vurdere behovet forn en egenmodul forn institusjonsleder - Revidere kvalitetsforskriften slik at den blant annet blir oppdater i henhold til kunnskap på området - At barn i større grad enn i dag blir tilstrekkelig utredet både før plassering, under og etter endt opphold. Dette som et grunnlag for å gi godt tilpasset tilbud og for å gi forutsigbarhet og stabilitet i institusjonsplasseringen - At barn i større grad enn i dag blir fulgt opp av barneverntjenesten under og etter opphold på institusjon - Utrede hensiktsmessige arbeidstidsordninger i statlige institusjoner tilpasset målgruppens ulike behov, for å få ordninger som er i bedre samsvar med barn og unges behov - At ansatte ved institusjoner skal styrke sin kompetanse om psykisk helse - At ansatte ved institusjonene har kunnskap om barns behov for skoletilknytning og skoleresultater - At institusjonene samarbeider med skole og psykisk helsevern til det beste for barna