P R O T O K O L L FOR KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING

Transkript

1 Aurskog-Høland kommune P R O T O K O L L FOR KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Fra kl. 18:00 Til kl. 22:00 Fra saknr.: 20/15 Til saknr.: 28/15 Av utvalgets medlemmer/varamedlemmer møtte 6 av 7. Faste medlemmer: Per B. Jacobsen Inger Lise Nøstvik Glenn Pedersen Jon Vollset (permisjon f.o.m. sak 22/15) Nina Sæther Trond Granerud Line Halvorsrud Forfall meldt fra følgende medlemmer: Nina Sæther og Glenn Pedersen Følgende varamedlemmer møtte: Ove Merlie Dessuten møtte (fra administrasjonen): Kommunalsjef Grethe Marie Toverud Rønning, skolefaglig rådgiver Åshild Noraker og ped.utvikl.leder Christian Holmedahl Inhabilitet: Underskrifter: Per B. Jacobsen Leder: Per B. Jacobsen Rett utskrift: Bjørkelangen, Dagfinn Lunner sekretær

2 Orienteringer: Rapportering 1. tertial 2015 v/rådmann Siri Hovde og økonomisjef John Ivar Udnesseter Orientering ved rektorene. Rektor Anne-Gry Enger orienterte om ressurssituasjonen i Aurskog-Høland skolen

3 SAK NR.: 20/15 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING Protokoll fra møte godkjennes. Vedtak i KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING: Protokoll fra møte godkjennes. SAK NR.: 21/15 RAPPORTERING 1. TERTIAL Rapportering på Økonomiplan 2015, 1. tertial godkjennes med følgende endringer i driftsbudsjettet: Sektor/stab Tiltak Sum Oppvekst og utdanning Mer fleksibelt barnehageopptak 630 Oppvekst og utdanning Foreldremoderasjon utvidet inntektsgrense 330 Oppvekst og utdanning Utsette makspris barnehager 290 Oppvekst og utdanning Stilling helsesøster/jordmor tjeneste 210 Oppvekst og utdanning RNB kjernetid barnehager 140 Helse og rehabilitering NAV Helse og rehabilitering Rus endring fra rammetilskudd til øremerket tilskudd -300 Tekniske tjenester og kultur NRBR komp. midler 460 Samfunn og utvikling Lønnsmidler 950 Finanskapittel Dekning av saksomkostninger Digerneset 451 Finanskapittel Netto endring i pensjonskostnader Finanskapittel Reduserte skatteinntekter Finanskapittel Økte inntekter rammetilskudd Finanskapittel Reduserte renteutgifter Finanskapittel Avdrag lån Finanskapittel Leie/montering av midlertidig skole Finanskapittel Redusert egenkapital investeringer Sum 63

4 2. Budsjettert overskudd på mill kr avsettes til sentralt driftsfond konto Rapportering på Økonomiplan 2015, 1. tertial godkjennes med følgende endringer i investeringsbudsjettet: Investeringsregnskapet Oppgjør NRBR Investeringsregnskapet Oppgjør ROAF Helse og rehabilitering Tjeneste-/bestiller kontor Helse og rehabilitering Carporter hjemmetjenesten Avsetning til ubundet investeringsfond Overføring fra drift til investeringsregnskap reduseres fra 15 mill kr til 1,5 mill kr basert på forventet overskudd/ikke igangsettelse av følgende prosjekter: Prosjekt Prosjekt tittel Beløp Varslingssystem skole/barnehager Reserveløsning mot Sørum Festningsåsen barnehage SUM Behandling i KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING: Komiteen (Ap, H, Krf, SV og SP) fremmet følgende fellesforslag til nytt pkt. 4 i rådmannens innstilling: «Tertialrapporten for sektoren oppvekst og utdanning viser at noen skoler har store utfordringer i forhold til enkeltelever og deres innvirkning på læringsmiljøet. Administrasjonen bes om å sørge for at sektoren får tildelt de nødvendige ressurser slik at de blir i stand til å møte disse utfordringene, f eks i form av avsatte midler som det kan søkes på.» Ved votering fikk forslaget tilslutning fra samtlige medlemmer. For øvrig ble rådmannens innstilling pkt. 1, 2 og 3 enstemmig tiltrådt. Innstilling fra KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt med følgende: Nytt pkt. 4: Tertialrapporten for sektoren oppvekst og utdanning viser at noen skoler har store utfordringer i forhold til enkeltelever og deres innvirkning på læringsmiljøet. Administrasjonen bes om å sørge for at sektoren får tildelt de nødvendige ressurser slik at de blir i stand til å møte disse utfordringene, f eks i form av avsatte midler som det kan søkes på.

5 SAK NR.: 22/15 HØRINGSSVAR - NOU 2015:2 Å HØRE TIL. VIRKEMIDLER FOR ET TRYGT PSYKOSOSIALT SKOLEMILJØ Aurskog-Høland kommune gir følgende høringsuttalelse på NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø: Høringssvar på NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø. Det vises til høringsbrev av 19. mars 2015, med frist til å gi høringssvar 22. juni Aurskog-Høland kommune er enige i det overordnede i NOU 2015:2 og ønsker en stor satsing på elevenes psykososiale skolemiljø velkommen. Rådmannen stiller seg bak de fleste av tiltakene som utvalget foreslår. Aurskog-Høland kommune, som skoleeier, vil med dette gi sine kommentarer og innspill til høringen der vi mener at det er relevant å gi slike; herunder område 1, 2, 3, 5 og 6 i utvalgets prioriterte områder. Område 1 Å legge til rette for en stor statlig satsing på inkluderende skole Tiltak som går på skolebasert kompetanseheving for alle skoler og alle ansatte, i tillegg til å ha fokus på området i lærer- og rektorutdanningen, er bra. Dersom det er tenkt at høgskoler/universitet skal få ansvar for denne kompetansehevingen, er våre erfaringer fra Ungdomstrinn i utvikling at kapasiteten ikke er stor nok. Gjennomføringen ble derfor ikke som planlagt. Ved en ny stor satsing vil det derfor være viktig å sikre nok kapasitet fra høyskoler/universitet. Det er også avgjørende at satsingen blir skolebasert. Område 2 Endring av opplæringsloven kapittel 9a. Utvalget foreslår følgende formulering av opplæringslovens 9A-1: «Alle elevar har rett til eit trygt psykososialt skolemiljø som fremjar helse, trivsel, læring og sosial tilhøyrsle. Det er den subjektive opplevinga til eleven som er avgjerande for om ord eller handlingar er krenkjande. Skolane skal ha nulltoleranse mot ord og uttrykk som krenkjer verdigheita eller integriteten til ein eller fleire elevar. Skoleeigaren skal sikre at retten til eit trygt psykososialt skolemiljø som fremjar helse, trivsel, læring og sosialt tilhøyrsle, blir oppfylt for alle elevar» I 9A-6, 3. ledd, står det fra før: «Fysisk refsing, anna krenkjande behandling eller kollektiv straff må ikkje nyttast.» I tillegg foreslås en endret aktivitetsplikt i 9A-7 hvor det i første og andre ledd da skal stå: «Elevar skal ikkje oppleve krenking i samband med verksemda til skolen. Skoleeigaren har ansvaret for at skolen oppfyller pliktene i denne føresegna så raskt som mogleg. Alle tilsette har ei aktivitetsplikt dersom han eller ho har mistanke eller kjennskap til at ein elev er utsett for krenkjande ord eller handlingar. Den tilsette kan òg få kjennskap til saka ved at elevar eller foreldre tek kontakt. Den tilsette skal straks gripe inn og stoppe krenkinga av eleven dersom det er mogleg. Tilsette skal varsle rektor om krenkinga, og rektor skal varsle

6 skoleeigaren dersom saka tilseier det.» Det er positivt å tydeliggjøre at elevens subjektive opplevelse må stå sterkt, for å unngå at skoler og skoleeiere bagatelliserer krenkelser. Imidlertid er det problematisk å gjennomføre endringene i første ledd, andre setning og andre ledd som foreslått, særlig i et kapittel som er belagt med straffansvar. Det problematiske her er at elevens subjektive opplevelse er avgjørende for om ord eller handlinger er krenkende og skolen samtidig skal ha nulltoleranse mot ord og uttrykk som krenker verdigheten eller integriteten til en eller flere elever. Her settes lærere, skoler og skoleeiere i en svært vanskelig situasjon. Vi ser at slike saker ofte preges av flere subjektive oppfatninger av hva som er krenkende eller ikke. Svært ofte blir det ord mot ord og forskjellig tolkning av hva som er sagt og gjort. Dersom det ikke gjøres referanse til noen etterprøvbare kjennetegn eller standarder utenfor eleven selv, så er det logisk sett ingen mekanisme for å løse konflikter mellom elever hvor flere påberoper seg å bli krenket. Det er heller ingen mekanisme for å løse en situasjon hvor en elev mener seg krenket av de tiltak ansatte ved skolen setter inn. Sett i lys av skjerpet aktivitetsplikt og forbudet mot krenkende behandling og gjengjeldelse i utkastene til 9A6, 9A-8 og 9A-9 kan man her ende opp med situasjoner hvor det ikke er mulig å oppfylle lovens krav i konfliktsaker. I tillegg vil dette medføre vanskelige grenseganger opp mot ytringsfriheten. Ord og uttrykk som er beskyttet av ytringsfriheten, for eksempel religionskritikk eller kritikk av bestemte oppfatninger, kan oppleves som krenkende av de som er mottakere av ytringen, selv om ytringen fremføres på en måte som ikke bør være egnet til å virke krenkende. Når skolen også skal bidra til at elevene får innsikt i kulturelt mangfold og vise respekt for den enkeltes overbevisning (opplæringsloven 1-1, 4. ledd) og lære elever og lærlinger og tenke kritisk ( 1-1, 6. ledd), så utfordres skolens samfunnsmandat av forslagene til nye bestemmelser. Forslagene til endringer i 9A-1 kan også være uhensiktsmessige. På samme måte som beskrevet over vil det være svært vanskelig for en rettsinstans eller annen «sanksjonpåleggende» instans å fastslå et straffeansvar eller en sanksjon dersom det subjektive ligger til grunn. Samtidig kan dette redusere skolehverdagen til en juridisk arena hvor enkelte lærere, og særskilt skoleledere må ha mer fokus på lovens bokstav og dokumentasjon enn på bygging av relasjon. Det er selvfølgelig ikke intensjon fra utvalget at man skal vektlegge dokumentasjon og lovtekst framfor det relasjonelle arbeidet. Men når straffeansvar kan begrunnes i subjektive oppfatninger fra skolegården kan rapporterings- og dokumentasjonsbehovet oppleves som viktigere å bruke tid på enn selve arbeidet med saken. Særlig når man vet at tidsressursene i skolen allerede oppleves som trange på mange skoler. En form for «standardisering» av grenser for hva som anses som krenkende atferd er noe vi mener kan ivaretas innenfor dagens regelverk. Det vil være naturlig at dette videreføres etter utvalgets innstilling. En god prosess i samarbeid mellom de ulike aktørene i skolen; ansatte, elever og foresatte, er helt nødvendig for å få en felles ramme for hva som kan anses som krenkende. I en konfliktsituasjon må så skolen og skoleeier kunne godtgjøre at en elev ikke er krenket; ut fra en slik standard for hva som anses som krenkende, og med stor vekt på den enkelte elevs opplevelse av å bli krenket eller mobbet. Område 3 Styrket håndheving av opplæringsloven Dette gjelder i hovedsak barneombudets rolle i saker knyttet til krenkende atferd og mobbing.

7 Utvalget foreslår å erstatte handlingsplikten og vedtaksplikten med en ny aktivitetsplikt (s. 237). Dvs. at skolen har plikt til å sette i gang en handlingsrekkefølge og tiltak for å få stoppet krenkelser ansatte har mistanke om eller får kunnskap om. Men skolen skal ikke skrive enkeltvedtak. Utvalget legger opp til at en annen instans skal være førsteinstans/klageinstans og skrive vedtak. Intensjonen er for så vidt god, men det ligger en forutsetning til grunn her som tilsier at skoler sjelden fatter gode enkeltvedtak. Hvis så hadde vært tilfelle burde antall klagesaker vært enda høyere. Det virker litt underlig at man på alle andre områder i skolen mener at lærere og ledelse kan ivareta barnets rettigheter på en god nok måte, men ikke når det gjelder krenkende atferd og mobbing. Bør ikke den instansen som er eleven nærmest også være første instans i en klagebehandling? Utvalget skriver videre at Fylkesmannens oppgaver knyttet til kvalitetsutvikling hos skoleeierne; veiledning av skolene i arbeidet med det psykososiale skolemiljøet på den ene siden og funksjon som klageinstans på den andre siden, vil gi en vanskelig rollefordeling og skape utfordringer for Fylkesmannens habilitet (s. 260). Derfor foreslår de en nasjonal klageordning, og forklarer og argumenterer for dette i Kap 16. De foreslår et ombud, og bruker erfaringer/evalueringer fra bl.a. Sverige for å ende opp med å foreslå at Barneombudet skal være klageinstansen. Slik rådmannen ser det har fylkesmannen god og relevant kompetanse knyttet til håndtering av klagesaker og bør fortsatt ha denne rollen. Rådmannen mener imidlertid at andre enn fylkesmannen kan ivareta veiledningen av skoleeier. Her er vi usikre på om barneombudet er egnet. Spørsmålet er om ikke de statlige kompetansesentrene heller bør få denne rollen og/eller at det opprettes/videreutvikles regionale veiledningssentra som er lett tilgjengelige for skoleeier og skoler, disse sitter i større grad med den ekspertisen/fagmiljøet som barneombudet i så fall må skaffe seg på dette området. Område 5 Styrking av skoleeierskapet Det er positivt at skoleeierrollen diskuteres og problematiseres. Rådmannen er enig i at skoleeier må være tett på sine skoler for å sikre god kvalitet i elevenes læringsmiljø. Både en tydeliggjøring av skoleeierrollen og et økt ansvar til skoleeier må henge sammen med et statlig eller regionalt støtte- og veiledningsmiljø. Med NOU-ens sterke fokus på den juridiske delen av skoleeierrollen, vil dette også kreve økt juridisk kompetanse hos skoleeier. Bemanningsnormer blir fort et politisk spørsmål, på linje med andre former for øremerking av midler. Generelt kan man si at bemanningsnormer ikke nødvendigvis sier noe om kvalitet på tjeneste eller antall oppgaver man skal utføre. Dersom man fra utvalgets side mener at PPT skal gjøre mer enn de gjør i dag kan det være naturlig at man også ser på ressurssituasjonen som helhet for PPT. Men det er svært vanskelig å knytte det til bemanningsnorm fordi det er mange flere faktorer enn antall årsverk som avgjør om man får gjort mer eller gjort noe bedre enn man gjør i dag. Område 6 «Et lag rundt eleven» I likhet med Djupedalsutvalget mener rådmannen at det er læreren som har ansvar for elevenes sosiale læring. Læreren skal heller ikke fristilles fra å jobbe med og ta ansvar for elevenes psykososiale miljø. Rådmannen er også enig i at læreren og skolen trenger et supplerende fagmiljø som kan bidra til adekvat oppfølging av de elevene som trenger dette. Dette kan både skje ved å tilføre skolene variert fagkompetanse, men det kan også ivaretas ved å gi de statlige støttesystemene andre mandater, så som lokal veiledning og kompetanseutvikling. Økt tilgjengelighet til disse fagmiljøene kan bidra til å styrke skolenes arbeid med det psykososiale arbeidet og elevenes læringsmiljø. Den fagkompetansen som er

8 samlet i nasjonale/statlige sentre må i fortsettelsen i langt større grad tilflytes skolene eller kommunale støttesystemer, jfr område 6. Konklusjon: NOU 2015:2 Å høre til gir i all hovedsak gjennomarbeidede og gode forslag til endringer. Det er imidlertid viktig å påpeke at det ikke er enkeltforslagene, men forslagene samlet sett som kan gjøre det mulig å gjennomføre dette reformarbeidet. Aurskog-Hølands kommentarer er knyttet til noen utvalgte områder. Områder som vi mener det bør ses nærmere på i den videre behandlingen av NOU en. Flere av de 100 tiltakene utvalget foreslår krever økonomiske ressurser. Ved en realitetsbehandling av utredningen, forutsettes det at staten kommer inn med nok økonomiske midler, slik at tiltakene lar seg gjennomføre. Alle tiltak som er foreslått på kommune- eller skolenivå, som krever ressurser, må fullfinansieres. Behandling i KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING: Representanten Line Halvorsrud (SV) fremmet følgende forslag til endring i rådmannens innstilling: a) I område 2 (Endring av opplæringsloven kapittel 9a) strykes fra 4. avsnitt setningen «Imidlertid er det problematisk å gjennomføre endringene i første ledd, andre setning og andre ledd som foreslått, særlig i et kapittel som er belagt med straffeansvar» og etterfølgende avsnitt i område 2. b) Som nytt avsnitt i område 2 føres opp: «Departementet bes belyse ytterligere problemstillinger knyttet til straffereaksjoner og straffeansvar i for bindelse med de foreslåtte lovendringene i 9A. Ved votering ble forslagene i pkt. a) og b) enstemmig tiltrådt. Innstilling fra KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt med følgende endringer: a) I område 2 (Endring av opplæringsloven kapittel 9a) strykes fra 4. avsnitt setningen «Imidlertid er det problematisk å gjennomføre endringene i første ledd, andre setning og andre ledd som foreslått, særlig i et kapittel som er belagt med straffeansvar» og etterfølgende avsnitt i område 2. b) Som nytt avsnitt i område 2 føres opp: «Departementet bes belyse ytterligere problemstillinger knyttet til straffereaksjoner og straffeansvar i for bindelse med de foreslåtte lovendringene i 9A.

9 SAK NR.: 23/15 ENDRINGER I ETISKE RETNINGSLINJER FOR FOLKEVALGTE OG ANSATTE I AURSKOG-HØLAND KOMMUNE 1. Forslag til reviderte «Etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte i Aurskog-Høland kommune», godkjennes. 2. De nye retningslinjene trer i kraft når de er vedtatt i kommunestyret. Behandling i KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING: Representanten Inger Lise Nøstvik (H) fremmet følgende forslag til nytt pkt. 3.3: «Ytringsfrihet Ansatte, så vel som andre, har rett til å ytre seg kritisk om kommunens virksomhet. Arbeidsgiver bestemmer, i kraft av styringsretten, hvem som skal uttale seg på kommunens vegne i en sak.» Ved votering ble forslaget enstemmig tiltrådt. Innstilling fra KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt med følgende tillegg: Som nytt pkt føres opp: Ytringsfrihet Ansatte, så vel som andre, har rett til å ytre seg kritisk om kommunens virksomhet. Arbeidsgiver bestemmer, i kraft av styringsretten, hvem som skal uttale seg på kommunens vegne i en sak. SAK NR.: 24/15 ENDRINGER I REGLEMENT FOR FOLKEVALGTES ARBEIDSVILKÅR, RETTIGHETER OG PLIKTER I AURSKOG-HØLAND KOMMUNE Arbeidsgruppas forslag til revidert «Reglement for folkevalgtes arbeidsvilkår, rettigheter og plikter», gjeldende for valgperioden , godkjennes med følgende justering av første setning i pkt. 5, e, avsnitt 2:

10 «Hovedtillitsvalgte som møter i administrasjonsstyret som valgt ombud med fulle rettigheter tilstås ikke ordinær møtegodtgjørelse innenfor normal arbeidstid, men kun hvis møtene foregår etter normalarbeidstid» Innstilling fra KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. SAK NR.: 25/15 HØRING - FORSLAG OM ENDRINGER I HELLIGDAGSLOVEN FOR Å TILLATE SØNDAGSÅPNE BUTIKKER 1. Aurskog-Høland kommune er i mot de foreslåtte endringer i Helligdagsloven om å tillate søndagsåpne butikker. Begrunnelse: Aurskog-Høland kommune vil fremheve søndagen som en fridag og søndagen som en felles dag til avkobling, frilufts- og fritidsaktiviteter med videre. Aurskog-Høland har lange tradisjoner med at søndagen er en fridag og at aktivitetene er tilpasset dette. Søndagsåpne butikker må vurderes i et folkehelseperspektiv. Med søndagen som en annen type dag i uken, en annen dag enn en vanlig hverdag, er sannsynligheten større for at andre gjøremål kan bli prioritert. Dette kan åpne for at vi får mer tid sammen om andre aktiviteter som gir andre opplevelser enn de hverdagslige som å handle. Hvis innbyggerne opplever bare «hverdager» kan det føre til mer stress og påfølgende sykdom i befolkningen. 2. Aurskog-Høland kommune går i mot det alternative forslag om at kommunene selv kan ta stilling til søndagsåpne butikker. Begrunnelse: Spørsmålet om søndagsåpne butikker bør avgjøres på nasjonalt nivå for å få en lik praksis i alle kommuner. Innstilling fra i KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt.

11 SAK NR.: 26/15 BOSETTING AV FLYKTNINGER MED BAKRUNN I DAGENS FLYKTNINGKRISE Aurskog-Høland kommune øker bosetting av antall flyktninger fra 15 til 17 i 2015 og fra 15 til 21 i En forutsetning for å motta et økt antall flyktninger er at de økonomiske virkemidlene for bosetting og integrering styrkes. Behandling i KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING: Representanten Trond Granerud (Krf) fremmet følgende forslag til endring av rådmannens forslag i første avsnitt: «Aurskog-Høland kommune øker bosettingen av antall flytninger fra 15 til 24 i 2015 og fra 15 til 21 i (som rådmannens forslag).» Ved votering ble forslaget fra (Krf) tiltrådt mot 1 stemme (H). For øvrig ble rådmannens innstilling i avsnitt 2 enstemmig vedtatt. Innstilling fra KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING: Aurskog-Høland kommune øker bosettingen av antall flytninger fra 15 til 24 i 2015 og fra 15 til 21 i En forutsetning for å motta et økt antall flyktninger er at de økonomiske virkemidlene for bosetting og integrering styrkes. SAK NR.: 27/15 KOMMUNALSJEFEN ORIENTERER - KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING Behandling i KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING: a) Kompetanseløft for lærere. 22 lærere søkte og 21 lærere har fått plass på videreutdanning i realfag, naturfag og norsk lesning. Lærerne fordeler seg jamt på skolene i kommunen. b) Etter forslag fra Komiteen for helse og rehabilitering blir det laget et opplegg for evaluering av komiteens virksomhet i valgperioden som utløper. c) Bjørkelangen skole. Midlertidig skole er på plass 1. august 2015.

12 d) Det har vært vennskapsbesøk fra kommunene Kumla og Frederikssund 27. og 28. mai Det har vært fokus på fysisk aktivitet i barnehagene, tverrfaglig samarbeid og erfaringer fra skolereformen i Danmark. e) Aursmoen skole er vinneren av Årets digitale elevavis Det er tredje året Avis i skolen (Mediebedriftenes Landsforening) og Moava arrangerer konkurranse for ungdomsskolene som arbeider med digital elevavis i valgfaget Medier og informasjon. SAK NR.: 28/15 EVENTUELT - KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING Behandling i KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING: Etter forslag fra representanten Trond Granerud (Krf) ønsker komiteen en orientering om framdriften i svømmhallplanene.