VESTVÅGØY KOMMUNE, KOMMUNALTEKNIKK HOVEDPLAN AVLØP

Transkript

1 VESTVÅGØY KOMMUNE, KOMMUNALTEKNIKK HOVEDPLAN AVLØP

2 HP avløp I DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Oppdrag: Vestvågøy Kommune, Kommunalteknikk Hovedplan avløp Oppdrag nummer: Rapportnavn: HP avløp Versjon: 01 Nøkkelord: Arkiv (filnavn): Oppdragsansvarlig: Oppdragsmedarbeidere: Egenkontroll: L:\704622_14_Rapport\HP avløp doc Anne Sofie Nilsen Magne Kløve, Hanne Lønmo Anne Sofie Nilsen Dato, signatur: Sidemannskontroll: Kjersti Tau Strand Dato, signatur: ASPLAN VIAK AS Longum Park, TK senteret Serviceboks Arendal Telefon: Telefaks: E-post: [email protected] Foretaksregisteret : No MVA Øvrige kontorer: Molde Tønsberg Risør Sandvika Trondheim Lyngdal Skien Stavanger Lofoten

3 HP avløp II FORORD s hovedplan for avløp ble utarbeidet i Det har over lengre tid vært et behov for å revidere denne planen. Kommunen har engasjert til å bistå med revisjon av hovedplanen. Prosjektet ble igangsatt vinteren 2003/2004. På grunn av kapasitetsproblemer i ble det en pause i planarbeidet fra sommeren 2004 til sommeren Arbeidet med planen ble gjenopptatt sommeren 2005 og avsluttet i mars Fra har følgende personer deltatt i planarbeidet: Terje Johansen (prosjektleder), Nils Kaltenborn, Ben Erik Grav, Odd Risjord, Hans Kristian Dolmen, Arne Ronald Danielsen og Ragnar Lorentsen. Fra har følgende personer deltatt i oppdraget: Anne Sofie Nilsen (oppdragsleder), Magne Kløve og Hanne Lønmo. Kjersti Tau Strand har hatt ansvar for kvalitetssikringen. Juni 2006 Anne Sofie Nilsen Sivilingeniør AS

4 HP avløp III INNHOLDSFORTEGNELSE Side 1 RAMMEVILKÅR Statlige rammevilkår EU-direktiv Forurensningsloven Annet lovverk Kommunale rammevilkår Kommunale planer Kommunale gebyrer Fastsetting av miljømål for vannforekomster TILSTANDS- OG SITUASJONSBESKRIVELSE Inndeling og beskrivelse av områder Inndeling i områder Beskrivelse av verne- og brukerinteresser Beskrivelse av forventa naturtilstand og dagens miljøtilstand Beskrivelse av bidragsytere til forurensningsutslipp Beskrivelse av avløpsanlegg Buksnesfjorden Verne- og brukerinteresser i Buksnesfjorden Forventa naturtilstand og dagens naturtilstand Avløpsanlegg i området Farstadvassdraget Verne- og brukerinteresser Forventa naturtilstand og dagens miljøtilstand Bidragsytere forurensningsutslipp Avløpsanlegg i området Lilandvassdraget Verne- og brukerinteresser Forventa naturtilstand og dagens miljøtilstand Bidragsytere forurensningsutslipp Avløpsanlegg i området Skottnesvassdraget Verne- og brukerinteresser Forventa naturtilstand og dagens miljøtilstand Bidragsytere forurensningsutslipp Avløpsanlegg i området Storfjord Verne- og brukerinteresser Forventa naturtilstand og dagens miljøtilstand Avløpsanlegg i området Steirapollen/Alstadpollen/Limstrandpollen Forventa naturtilstand og dagens miljøtilstand Verne- og brukerinteresser Avløpsanlegg i området Innersida Forventa naturtilstand og dagens miljøtilstand...35 AS

5 HP avløp IV Avløpsanlegg i området Sennesvika Mindre tettesteder på innersida Yttersida Forventa naturtilstand og dagens miljøtilstand Verne- og brukerinteresser Mindre tettsteder på Yttersida MÅL OG RESULTATOMRÅDER Overordnede kommunale mål Overordnede miljømål Foreløpige miljømål for vassdrag og sjøområder Mål for drift av avløpsanleggene UTBYGGING AV DE KOMMUNALE AVLØPSANLEGGENE TILTAK OG KOSTNADER Innledning Rensekrav utslipp sjøresipient Dimensjonerende tilrenning Buksnesfjorden Investeringskostnader silanlegg Driftskostnader silanlegg Investering- og driftskostnader for pumping Kostnader utslippsledning Leknes Oppsummering og vurdering av aktuelle løsninger for hovedsystem Farstadvassdraget og Lilandsvassdraget Skottnesvassdraget, Storfjord og Steirapollen/Alstadpollen/Limstrandpollen Innersida Ballstad Stamsund Yttersida SPREDTBYGDE OMRÅDER Utslipp fra mindre avløpsanlegg Aktuell avløpshåndtering for spredtbygde områder Lokale avløpsanlegg aktuelle rensemetoder Trykkavløpssystemer Utbredelse av trykkavløp Alternative modeller for utbygging og drift Erfaringer fra andre steder i landet Bruk av lokale retningslinjer for saksbehandling av mindre avløpsanlegg Alternative måter å organisere utbygging og drift Finansiering Investeringskostnader ved mindre avløpsanlegg Ledningsanlegg/overføringsanlegg Trykkavløpssystemer Lokale renseanlegg Forslag til tiltak for avløpshåndtering i spredtbygde områder UTBYGGINGSPLAN Generelt...60 AS

6 HP avløp V 6.2 Prioritering av tiltak Handlingsplan utbyggingsplan FRAMTIDIG AVLØPSGEBYR Generelt Utgiftssiden knyttet til avløpsgebyr Kapitalkostnader Drifts- og vedlikeholdskostnader Inntekter knyttet til avløpsgebyret Konklusjon...60 VEDLEGG Nr Beskrivelse A Kart med oversikt over planlagte tiltak Leknes/Fygle/Gravdal B Kart med oversikt over planlagte tiltak Ballstad/Skottnesvassdraget C Kart med oversikt over planlagte tiltak Stamsund D Kart med oversikt over planlagte tiltak Liland-/Farstadvassdraget E Beregning av gebyr avløp med dagens rentenivå F Beregning av gebyr avløp med dagens rentenivå + 3% G Avløpssoner spredtbygde områder AS

7 Hovedplan avløp 1 1 RAMMEVILKÅR 1.1 Statlige rammevilkår Norge fører en resipientorientert forurensingspolitikk. Dette innebærer bl.a. at miljøtilstanden i vannforekomsten tillegges stor vekt når det stilles krav i forbindelse med søknad om tillatelse til forurensende utslipp. Kommunene oppfordres til å fastsette klare miljømål for sine vannforekomster for å ivareta de ulike brukerinteressene og spesielle kvaliteter knyttet til hver enkelt resipient EU-direktiv Avløpsdirektivet Kravene i EUs avløpsdirektiv omfatter i hovedsak tettbebyggelse med samlet utslipp: 1. større enn pe med utslipp på sjøstrekningen Svenskegrensen Lindesnes og større enn pe med utslipp til ferskvann eller elvemunning 2. større enn pe med utslipp på sjøstrekningen Lindesnes Grense Jakobs Elv. For tettbebyggelse med utslipp mindre enn pe til sjø og pe til ferskvann eller elvemunning gjelder nasjonale føringer. Kravene i avløpsdirektivet og nasjonale føringer for utslipp mindre enn / pe, ble implementert i den nye felles forskriften for avløpssektoren. Vanndirektivet Det overordnede målet med EUs vanndirektiv er å fastlegge en ramme for beskyttelse av vassdrag og sjøer, brakkvann, kystvann og grunnvann. Direktivet stiller krav om helhetlig og felles forvaltning av vassdrag, grunnvann og kystvann på tvers av dagens administrative grenser. Vanndirektivet fokuserer på økologi og bruk av miljømål for å oppnå god økologisk tilstand. Gjennomføringen av direktivet vil føre til økt behov for kartlegging og overvåking av vassdrag, grunnvann og kystvann Forurensningsloven Ny felles forskrift for avløpssektoren På oppdrag fra miljøverndepartementet har Statens Forurensningstilsyn (SFT) utarbeidet en selvbærende forskrift 1 basert på kravene i EUs avløpsdirektiv. Ny forskrift ble vedtatt den 15. desember 2005 og gjort gjeldene fra Enkelte krav i forskriften er gjort gjeldene fra Ny felles forskrift for avløpssektoren er inndelt i 6 kapittel med to vedlegg, jf. oversikt i tabell 1.1.

8 Hovedplan avløp 2 Tabell 1.1 Innhold i ny felles forskrift for avløpssektoren Kap. 11 Generelle bestemmelser om avløp - formål og virkeområde - forurensningsmyndighet - definisjoner - kommunale saksbehandlings- og kontrollgebyrer - rapportering og statusrapport - områdeinndeling - endring av vedlegg 2 Vedlegg 1 Vedlegg 2 Kap. 12 Kap. 13 Kap. 14 Kap Inndeling i følsomme / mindre følsomme områder 1.2 Områdeinndeling 1.3 Tettbebyggelser med nitrogenfjerningskrav 2.1 Analyseparametre 2.2 Analysemetoder 2.3 Drifts- og vedlikeholdsavtale Krav til utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende Gjelder utslipp av sanitært avløpsvann fra hus, hytter, turistbedrifter og lignende virksomheter med utslipp mindre enn 50 pe. Krav til utslipp av kommunalt avløpsvann fra mindre tettbebyggelser Gjelder for kommunalt avløpsvann med utslipp større enn 50 pe, men mindre enn pe til ferskvann, pe til elvemunning eller pe til sjø. Krav til utslipp av kommunalt avløpsvann fra større tettbebyggelser Gjelder for kommunalt avløpsvann med samlet utslipp større enn pe til ferskvann, pe til elvemunning eller større enn pe til sjø. Krav til utslipp av oljeholdig avløpsvann Kap. 15A Kap. 15B Kap. 16 Påslipp - virkeområde (påslipp offentlig nett, utslipp fotokjemikalier og amalgam) - forurensningsmyndighet - lovlig utslipp - påslipp til offentlig avløpsnett - fotokjemikalieholdig avløpsvann - amalgamholdig avløpsvann - forholdet til eksisterende utslipp Rensing av avløpsvann - virkeområde for kapittel 15B (> pe til ferskvann og elve-munning, > pe til sjø) - avløpsdirektivet - forurensningsmyndighet, utslippstillatelse og kontroll Vann- og avløpsgebyr

9 Hovedplan avløp 3 Ny felles forskrift for avløpssektoren gir vesentlige endringer av myndighetsfordelingen mellom fylkesmannen og kommunene, jf. oversikt i tabell 1.2. Tabell 1.2 Myndighetsfordeling mellom fylkesmann og kommunene Kommunen er forurensningsmyndighet for: Påslipp til offentlig avløpsnett Utslipp av kommunalt avløpsvann som omfattes av kapittel 12 og 13 Utslipp av oljeholdig avløpsvann Kommunene får vesentlig økt myndighet til å regulere virksomheter som har påslipp til offentlig avløpsnett gjennom enkeltvedtak eller forskrift. Kap. 12 omfatter alle avløpsanlegg med utslipp mindre enn 50 pe. Kap. 13 omfatter alle avløpsanlegg med utslipp mindre enn pe til ferskvann eller elvemunning eller pe til sjø. For Vestvågøy innebærer dette at kommunen blir forurensningsmyndighet for alle offentlige og private avløpsanlegg i kommunen. Grenseverdier for utslipp av oljeholdig avløpsvann blir fastsatt i forskriften, men kommunen kan i enkeltvedtak fastsette tilleggskrav, strengere krav eller lempeligere krav. Fylkesmannen er forurensningsmyndighet for Utslipp av kommunalt avløpsvann som omfattes av kap. 14 og kap. 15B Fylkesmannen er forurensningsmyndighet for alle utslipp som omfattes av EUs avløpsdirektiv, dvs alle utslipp større enn pe til ferskvann og elvemunninger og større enn pe til sjø. Utslipp av fotokjemikalie- og amalgamholdig avløpsvann Annet lovverk Internkontrollforskriften Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (Internkontrollforskriften) ble fastsatt ved kgl.res , med ikrafttredelse Plikten til å etablere system for internkontroll gjelder for virksomheter som omfattes av forurensningslovgivningen, dersom virksomheten sysselsetter arbeidstaker, jf. internkontrollforskriften 2 2. Plikten til å ha internkontroll gjelder altså ikke eiere av boliger eller hytter. Internkontrollforskriften berører kommunen både som anleggseier og som tilsynsmyndighet. Anleggseier skal ha etablert system for internkontroll for de avløpsanleggene kommunen har ansvar for å drive. Som forurensningsmyndighet skal kommunen kontrollere at: Utslippstillatelsen, krav i lokal forskrift m.v. overholdes Virksomheten har etablert et forsvarlig internkontrollsystem

10 Hovedplan avløp 4 Slamforskriften Slamforskriften ble fastsatt av Sosial- og helsedepartementet og Miljøverndepartementet Forskriften gjelder for alle typer slam fra avløpsrenseanlegg, septiktanker, slamavskillere, mindre renseinnretninger og samlekummer for avslamming av sanitært avløpsvann og overvann og andre oppsamlingstanker for ubehandlet sanitært avløpsvann. Formålet med forskriften er å forebygge forurensningsmessige, helsemessige og hygieniske ulemper ved disponering av slam, og legge til rette for at slam kan benyttes som en ressurs. Ved bruk av slam må bruker eller slamprodusent / leverandør har tillatelse fra kommunen. Ved mellomlagring eller deponering av slam må slamprodusent / leverandør ha tillatelse fra fylkesmannen. Plan- og bygningsloven Plan- og bygningsloven berører avløpsanlegg på flere måter, bl.a.: Som søknadspliktig tiltak etter plan- og bygningsloven ( 93 a) og e)) Krav om tilknytning til offentlig avløpsledning ( 66 nr. 2) Krav om at grunn bare kan deles eller bebygges dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- og miljøforhold ( 68) Føringer og krav som følger av vedtatte arealplaner og reguleringsplaner Ved behandling av enkeltsaker kan byggesaksbestemmelsene benyttes for å koordinere krav og saksgang på en effektiv måte bl.a. ved Bruk av forhåndskonferanser til å informere om avløpsforholdene i området, aktuelle lokale forskrifter, skjemaer og retningslinjer, krav til innhold i søknad om utslippstillatelse, ev. krav til ansvarlige ut fra forurensningsmessige forhold, koordinering av saksbehandling, m.m. Inkludere forurensningsmessige forhold i kontrollplaner Bruke godkjenningskravene etter plan- og bygningsloven til også å ivareta forurensningsmessige forhold, der kravene til kompetanse er relevant Kommunehelsetjenesteloven Aktuelle forskrifter med hjemmel i kommunehelsetjenesteloven er: Forskrift om utslipp av avløpsvann 3. Forskriften omfatter alt avløpsvann fra bygninger / anlegg og annet urent vann. Forskriften krever ikke forhåndsgodkjenning av nye utslipp, men gir den kommunale helsemyndighet rett til å nekte nye utslipp i et område. Forskrift om vannforsyning og drikkevann m.m. 4 Kommunen kan ved forskrift eller enkeltvedtak forby enhver virksomhet som kan medføre fare for forurensning av drikkevann, jf. 4, for eksempel ved forurensning av tilsigsområde og vannkilde. Forskrifter om hygieniske forhold i hytteområder og lignende 5 Forskriften regulerer spillvann, avfall og privetinnhold fra hytter. Helsemyndigheten kan kreve at plan for bortledning av spillvann skal

11 Hovedplan avløp 5 forelegges til godkjenning før hytte oppføres ( 7). Vannklosett kan installeres hvor særlige forhold gjør det ubetenkelig og helsemyndighetene har gitt tillatelse ( 8). Vannkvalitetsnormer for friluftsbad (rundskriv) 6. Lokale helsemyndigheter har tilsynsansvar når det gjelder vannkvalitet for friluftsbad, og myndighet til å stenge badeplassen dersom vannprøver over lengre tid viser ikke akseptabel vannkvalitet. Kommunen kan med hjemmel i kommunehelsetjenesteloven gi ulike typer pålegg, bl.a.: Pålegg om (for egen regning) å utrede mulige helsemessige konsekvenser av et forhold Pålegg om å gi opplysninger Vedtak om granskning av eiendommen eller virksomheten Pålegg om tvangsmulkt Pålegg om stansing av virksomheten 1.2 Kommunale rammevilkår Kommunale planer Ny kommuneplan for Vestvågøy for perioden ble lagt fram for politisk behandling i Arealdelen i kommune planen er under revidering og forventes politisk behandlet i Kommunale gebyrer vedtok ny forskrift om vann- og avløpsgebyrer 22 juni Forskriften ble gjort gjeldende fra Forskriften er basert på en todelt gebyrmodell med et abonnementsgebyr (fast sum) og et forbruksgebyr (avhengig av målt eller stipulert forbruk). Abonnementsgebyret skal dekke ca. 55 % av kostnadene for avløpstjenestene og skal differensieres etter kapasiteten på abonnentens inntaksledning for vann. Alle abonnentene i en inntakskategori betaler likt abonnementsgebyr. For abonnenter med inntaksledning opp til 1 betales et gebyr på kr For abonnenter med inntaksledning fra1-1,5 betales et gebyr på kr osv. Forbruksgebyret basert på faktisk vannforbruk beregnes med utgangspunkt i målt vannforbruk og pris per m 3. Avløpsmengden beregnes lik vannmengden. Dersom boligen har et målt vannforbruk på 150m 3 vil dette medføre et forbruksgebyr på kr. 629 med enhetspris for avløp på 4,19 kr/m 3. Forbruksgebyret basert på stipulert forbruk beregnes med utgangspunkt i følgende: areal, som beregnes som bruksareal (BRA) for eiendommens bygninger etter NS3940, et stipulert forbruk på 1 m 3 / m 2 bruksareal enhetspris per m 3 avløp.

12 Hovedplan avløp 6 Dette medfører et stipulert forbruk for en bolig med et bruksareal (BRA) på 200 m 2 blir kr. 838,- (200 m 2 x1 m 3 / m 2 x 4,19 kr/m 3 ). Tabell 1.3 Gebyrsatser 2006 (eks. mva) Gebyr Avløp Tilknytningsgebyr 1000,- Abonnementsgebyr (bolighus inntaksledning opp til 1 ) 1299,- Enhetspris for avløp 4,19 kr/m Fastsetting av miljømål for vannforekomster Miljømål for vannforekomster er både et redskap og en arbeidsmetode for enkel og mest mulig effektiv lokal forvaltning av vassdrag og sjøområder. Fastsetting av miljømål for vannforekomster innebærer at kommunen tar stilling til hva vassdrag og sjøområder skal brukes til og i hvilken tilstand de skal etterlates til kommende generasjoner. Som brukere og forvaltere av vannressursene i Norge er det kommunene selv som har myndighet til å vedta miljømål for vassdrag og sjøområder, og sørge for at disse nås. Gjennom arbeidet med miljømål for vannforekomstene får kommunene et godt beslutningsgrunnlag til bruk i den fremtidige vannforvaltningen. Statens Forurensningstilsyn (SFT) og Direktoratet for naturforvaltning (DN) har utarbeidet flere veiledere til bruk i arbeidet med å fastsette miljømål for vassdrag og sjøområde. I hovedveiledningen for fastsetting av miljømål 7, er det vist et generelt oppsett for prosessen med fastsetting av miljømål, jf. figur 1 på neste side. I denne versjonen av hovedplan avløp for gjennomføres første fase av miljømålprosessen, - dvs kartlegging av status (kap. 2) og fastsetting av foreløpige miljømål (kap. 3). Et av tiltakene i hovedplanen vil være å gjennomføre jevnlig kartlegging og overvåking av resipientene. Ved revisjon av hovedplanen (normalt etter 4 år) vil kommunen gjennom resultatene fra resipientovervåkingen, ha grunnlag for å fastsette endelig miljømål og utarbeide handlingsprogram for måloppnåelse (fase 3).

13 Hovedplan avløp 7 Fase 1: Kartlegge status og fastlegge foreløpige miljømål Kartlegge bruker- og verneinteresser Kartlegge miljøtilstand og forurensingstilførsel Fastsette foreløpige miljømål Fase 2: Vurdering av mulige tiltak og kostnader Beregne avlastningsnivå Utrede tilgjengelighetstiltak Utrede naturkvalitetstiltak Utrede vannkvalitetstiltak Sammenstille alternative tiltak og forslag til miljømål. Vurdering av kost/nytte Fase 3: Fastsetting av endelige miljømål og handlingsprogram Valg av endelige miljømål og handlingsprogram Gjennomføring av tiltak Fase 4: Resultatkontroll Figur 1.1 Arbeidsoppgaver og prosesser ved fastsetting av miljømål for vassdrag og sjøområder. Figuren som er noe forenklet, er hentet fra SFT 95:05 Miljømål for vannforekomster.

14 Hovedplan avløp 8 2 TILSTANDS- OG SITUASJONSBESKRIVELSE 2.1 Inndeling og beskrivelse av områder Inndeling i områder med sin plassering i Lofoten har tilgang til svært gode sjøresipienter med stor vannutskifting og gode strømningsforhold. Imidlertid har svært mange avløpsanlegg utslippspunkt i grunne områder i fjorder eller i fjæresonen eller til vassdrag. Liland- og Farstadvassdraget på Vestvågøy er blant de mest forurensede vassdragene i Nordland. har ni områder med kommunale fellesanlegg for avløp. Dette er Vestresand, Tangstad, Opdøl, Bøstad, Sennesvik, Stamsund, Ballstad, Gravdal og Leknes/Fygle. I denne hovedplanen er delt inn i 8 avløpsområder med utgangspunkt i de enkelte resipientene jf. tabell 2.1 nedenfor. Tabell 2.1 Områdeinndeling av. Nr Område Beskrivelse 1 Buksnesfjorden I nedslagsfeltet til Buksnesfjorden inngår blant annet tettstedene Gravdal, Leknes og Fygle. 2 Farstadvassdraget Holdalslivatn, Ostadvatnet, Skjerpenvatnet, Storelva, Farstadvatnet, Mørkdalsvatnet, Vikvatnet, Reppevatnet, Saltnesstraumen og Hestnesbukta, Offersøystraumen + mindre vann og elver/bekker som drenerer til nedslagsfeltet 3 Lilandsvassdraget Lilandsvatnet, Rystadvatnet, Indre Borgpollen, Ytre Borgpollen Maldalsvassdraget, Vervatnet, Lauvdalsvatn 4 Skottnesvassdraget Storvatnet, Dalsvatn, Ramflogvatn, Lågvatnet, Sjøvatnet og Gjerstadbekken. 5 Steirapollen/Alstad - pollen/limstrandpollen Steirapollen, Alstadpollen, Limstrandpollen innenfor terskelen, Storvatnet, Lyngedalsvatnet. 6 Storfjord Omfatter Øvre- og Nedre Storfjordvatn og Storfjord innenfor terskelen. 7 Innersida Fra Smorten til og med Ballstad, med tettstedene Mortsund, Ure, Sennesvik, Steine, Stamsund og Valberg. 8 Yttersida Haugen til Ballstad, med tettstedene Vestresand, Eggum, Unstad, Tangstad, Utakleiv, Tussan og Haug.

15 Hovedplan avløp Beskrivelse av verne- og brukerinteresser Fastsetting av miljømål og valg av tiltak henger nøye sammen med hvilke verne- og brukerinteresser som er knyttet til hvert enkelt vannforekomst. Tabell 2.2 Aktuelle verne- og brukerinteresser 8 Allmenne verne- og brukerinteresser Fritidsfiske Bading og rekreasjon Turgåing / friluftsliv Naturvern Kulturvern Kommersielle brukerinteresser Drikkevann Jordvanning Råvann industri Yrkesfiske Akvakultur Vannkraft Beskrivelse av forventa naturtilstand og dagens miljøtilstand Forventa naturtilstand Forventa naturtilstand er den miljøtilstanden et vassdrag kan antas å ha uten påvirkning fra menneskelige aktiviteter, jf. SFT veileder om forventa naturtilstand 9. Miljøtilstanden beskrives i samsvar med SFT sitt system for klassifisering av tilstand, jf. tabell 5. Klassifiseringen av tilstand deles i 5 klasser, - I = Meget god, II = God, III = Mindre god, IV = Dårlig og V = Meget dårlig. Det er kort veg fra fjell til fjord i Vestvågøy, og vassdraga i kommunen består i hovedsak av hurtigflytende bekker/elver med mange små innsjøer og poller. Forventa naturtilstand for vassdraga i Vestvågøy er vist med skravur i tabell 2.3. Forventa naturtilstand angis med skravur. Det forventes tilstandsklasse 1 for alle parametrene. Ytre Borgpollen er et unntak. Denne er fra naturens side oksygenfri fra ca. 15 meters dyp og ned. Tabell 2.3 Forventa naturtilstand for vassdraga i Vestvågøy Tilstandsklasser I II III IV V Virkninger av: Meget god God Mindre god Dårlig Meget dårlig Næringssalt Organiske stoff Forsurende stoff Miljøgifter Partikler Tarmbakterier

16 Hovedplan avløp 10 Dagens miljøtilstand Det er gjennomført mange undersøkelser og kartlegginger av miljøtilstanden i Farstadvassdraget og Lilandsvassdraget i perioden Bakgrunnen for dette er at disse vassdragene er blant de verste vassdragene i Nordland med hensyn på forurensing. Det er også gjennomført undersøkelser i Skottnesvassdraget. I Buksnesfjorden ble det i 1998 gjennomført en resipientundersøkelse. Det ble gjennomført fjæreundersøkelser, strømningsmålinger og oksygenforholdene ble vurdert. Undersøkelsene avdekket til dels svake strømmer innerst i Buksnesfjorden og oksygensvikt mot bunnen på utvalgte plasser i Gravdalsbukta. For mange av resipientene vet vi lite om dagens miljøtilstand siden det enten ikke er gjennomført målinger eller at målingene er opptil år gamle. De resultatene som foreligger gir likevel et visst inntrykk av tilstanden i resipientene Beskrivelse av bidragsytere til forurensningsutslipp Tilførselen av diverse forurensningsstoffer fra ulike aktiviteter og fra naturlig bakgrunnsavrenning kan beregnes ut i fra data om nedbørfeltet, erfaringstall og teoretiske beregningsmodeller. For fosfor og nitrogen er det gode beregningsmodeller både for diffuse tilførsler fra naturområder og landbruk, og for utslipp fra ledningsnett, avløpsanlegg og punktkilder i landbruket. Tilførselen av organiske stoffer fra naturen er basert på grove beregningsmodeller. Når det gjelder beregning av utslipp fra kommunale avløpsanlegg og spredt bebyggelse har vi lagt følgende faktorer og forutsetninger til grunn, jf. tabell 2.4. Tabell 2.4 Faktorer og forutsetninger for tilførselsberegning Type virksomhet Omregningsfaktor Kommentar Fast bosatte 1 pe/person For å beregne antall bosatte i hver avløpssone har vi telt antall hus i sonen. Vi antar 2.5 personer i hvert hus Skoler 0.3 pe/elev Ved beregning av antall pe er elevtallene ved de enkelte skolene lagt til grunn. Arbeidsplasser 0.4 pe/yrkesaktiv Ved beregning av antall pe er antall arbeidsplasser anslått. Sykehus, pleiehjem, o.lign. 1.2 pe/sengeplass Antall sengeplasser er lagt til grunn Hotell, pensjonat 1.2 pe/gjestedøgn Antall gjestedøgn er anslått ut fra antall senger og med et belegg på 30%. Hytter 0.1 pe/brukerdøgn Antar hytter uten innlagt vann. Forutsetter 90 brukerdøgn (3 personer i 30 døgn). Tall fra GAB registeret på antall hytter er lagt til grunn for beregningen. Campingplasser 0.8 pe/gjestedøgn Gjelder campingplassen Storfjord og caravancampingen på Alstad og Malnes.

17 Hovedplan avløp Beskrivelse av avløpsanlegg Nøkkeldata for avløpsanleggene i er vist i tabell Mer detaljerte opplysninger om de enkelte avløpssonene er gitt for hvert delområde. Opplysningene er hentet fra studier av ledningskart, befaring og samtaler med driftsoperatører og ingeniører ved kommunalteknikk i. Avløpsnettet i Vestvågøy består både av fellessystem og separatsystem. For enkelte avløpsanlegg er mesteparten separert, mens det for andre anlegg kun er fellesanlegg. Ved nedbør føres store mengder overvann inn i avløpssystemet gjennom bekkeinntak eller utette ledninger. Mye av dette går i overløp til vassdrag eller sjø gjennom overløp på ledningsnettet eller ved pumpestasjonene. Tabell 2.5 Kommunalt ledningsnett System Fellessystem Separatsystem Overvannssystem Pumpeledning Sum Ledningslengde 15,7 km 27,5 km 7,2 km 5,6 km 56 km I tabellen nedenfor er det vist en oversikt over avløpspumpestasjonene til. Tabell 2.6 Pumpestasjoner Sted Navn Type stasjon Kapasitet (l/sek) Merknad Ballstad Myklemyra Prefabrikert, nedsenkbare Flygt pumper Ballstad Purkrota Prefabrikert, nedsenkbare Flygt pumper Fygle Fyglefjæra Prefabrikert, Pumpex tørroppstilte pumper 2 x l/s Byggeår: 1990 Store mengder overvann i stasjonen pga at overvann fra private eiendommer er tilknyttet avløpsanlegget. Stor tæring på pumper pga inntrengning av sjøvann. 2 x l/s Byggeår: 1985 Store mengder overvann i stasjonen pga at overvann fra private eiendommer er tilknyttet avløpsanlegg. Stor tæring på pumper pga inntrengning av sjøvann. 2 x l/s Byggeår: Rehabilitert 1998 Fygle Fygle skole Prefabrikert, nedsenkbare Flygt pumper 2 x l/ Byggeår: 1980 Bøstad Borg Prefabrikert, nedsenkbare Flygt pumper Bøstad Hagvåg Prefabrikert, nedsenkbare Flygt pumper 2 x l/s Byggeår: x 12 l/s Byggeår: 1987 Pumper til renseanlegg i Hågvågen.

18 Hovedplan avløp 12 Tabellen under gir en oversikt over avløpsrenseanleggene i. Tabell 2.7 Renseanlegg Sted Navn Type stasjon Kapasitet (n l/sek) Merknad Ballstad Hattvika Maskosoll silanlegg. Prosessløsning: avvanning pumpe, hydraulisk aggregat, container til silgods 2 Flygt pumper á 0.95 kw Bøstad Hagvåg Maskosoll silanlegg. Prosessløsning: avvanning pumpe, hydraulisk aggregat, container til silgods 20,8 l/s Byggeår: 1997 Pumper direkte mot sjøen. Ved uvær kan tang vaskes inn i stasjonen. Tæring på pumper på grunn av inntrengning. 20 l/s Byggeår: 1996 Silkasse for liten noe som vanskeliggjør vedlikehold.. Pr. i dag går alt avløpet fra tettstedene Stamsund, Gravdal, Fygle og Leknes, direkte til utslipp i sjø uten rensing. Avløpet fra boligfeltet Engen ved Opdøl går urenset ut i Farstadvannet. En god del av abonnentene har slamavskillere. Tabellen under viser en oversikt over utslippspunktene med antall pe fra de kommunale avløpsanleggene. Det er to bedrifter i kommunen som har egen utslippstillatelse. Dette er Horn Slakteri og Marin Lipids med totalt utslipp på henholdsvis 500 pe og 4200 pe. Antall pe er beregnet med utgangspunkt i forslag til NS 9426 (1. utgave januar 2005). Tabell 2.8 Eksisterende utslippspunkt Nr Navn Antall pe 1. Ballstad Renseanlegget 500 pe 2. Gravdal Klokkarviak 150 pe 3. Storeidøya 4500 pe 4. Nesset 150 pe 5. Gravdal havn 190 pe 6. Titanic 1100 pe 7. Myrløyken 50 pe 8. Haug syd eldre 100 pe bebyggelse 9. Leknes /Fygle Mjåneset (LU2) 1800 pe 10. Breidablikk (LU1) 1840 pe 11. Stamsund Nilsvika (SU3) 220 pe 12. Hellebukta (SU1) 260 pe 13. Hellebukta (SU2) 260 pe 14. Buøyhamna (SU4) 150 pe 15. Bøstad Borgvåg 500 pe 16. Tangstad havna 20 pe 17. Vestresand havna 20 pe 18. Sennesvika 20 pe 19. Opdøl Farstadvannet 60 pe

19 Hovedplan avløp 13 Bebyggelsen i øvrige deler av kommunen er tilknyttet mindre avløpsanlegg for enkelthus /-hytter eller grupper av hus / hytter, jf. tabell 2.9. Tabell 2.9 Mindre avløpsanlegg Sted Antall PE Type anlegg Merknad Spredtbygde områder Ca Hovedsaklig slamavskiller med direkte utslipp eller infiltrasjon til grunn. Til sammen bor det ca personer i spredtbygde strøk i kommunen. Dersom vi antar ca. 2.5 personer i hver husstand er det pr. i dag ca private separate avløpsanlegg i.

20 Hovedplan avløp Buksnesfjorden Buksnesfjorden er resipient for avløpssvann fra over halvparten av s innbyggere på Gravdal, Leknes og Fygle. Det er totalt åtte utslipp fra kommunale avløpsanlegg i Buksnesfjorden. I dag er det ikke rensing på noen av utslippene fra disse områdene. Kart vist i fig 2.1 og viser en oversikt over Buksnesfjorden med utslippsledninger fra kommunale avløpsanlegg. De siste årene har det vært flere avisoppslag knyttet til kloakk og avløpsavfall i fjæresonen i de indre delene av Buksnesfjorden. Buksnesfjorden er 6 km lang og 1 4 km bred. Største dyp er ca 80 m. Det er en mindre terskel ved innløpet til fjorden. Indre del av Buksnesfjorden har en rekke øyer og i dette området er fjorden grunn og store områder ligger tørre ved fjære sjø. Ferskvannstilførselen er liten da ingen vassdrag har sitt utløp inne i fjorden, kun mindre bekker og Skottnesvassdraget som kommer ut ved Ballstad Verne- og brukerinteresser i Buksnesfjorden Områdene rundt Buksnesfjorden er attraktive til boligbygging og det etableres nye boliger i tilknytning til strandsonen. Det er mange brukerinteresser knyttet til Buksnesfjorden. Flere områder er regulert LNF formål (landbruk, natur og friluft) og til akvakultur. Det er flere mye brukte utfartsområder langs Buksnesfjorden. Dette er blant annet Holsøya, Løkta og Klokkarvika. Verne- og brukerinteressene i Buksnesfjorden er oppsummert i tabell Tabell 2.10 Verne- og brukerinteresser i Buksnesfjorden Tema Fiske- og friluftsliv Verne- og brukerinteresser Fritidsbåttrafikk i tilknytning til småbåthavn i Gravdalsbukta. Lite fiske i Buksnesfjorden på grunn av forurensing fra kloakkavløp. Friområde og badeplass på Løkta. Friområde og badeplass i Klokkarvika. Friområde og badeplass på Holsøya. Fine sandstrender og friområder i Storeidøya. Akvakultur Transport (samferdsel, industri) Friluftsliv i tilknytning til hytteområder og boligområder langs store deler av fjorden. Det er flere oppdrettsanlegg i Buksnesfjorden nord for Ballstad og ved Mortsund. Anløp av cruicebåter i løpet av sommersesongen. Anløp av transportskip til Norcargo sine kaianlegg på Gravdal. Anløp av transportskip til kaianlegg ved Leknessjøen. Fiskebåter lokalisert på Ballstad og anløp av fiskebåter til Ballstad.

21 Hovedplan avløp Forventa naturtilstand og dagens naturtilstand I 1998 gjennomførte Akvaplan-Niva AS en resipientundersøkelse av Buksnesfjorden 11. Undersøkelsene som ble gjennomført omfattet strømningsmålinger, fjæreundersøkelser samt måling av oksygen, temperatur og saltholdighet på flere lokaliteter. Buksnesfjorden er en terskelfjord. Utslipp fra de kommunale avløpsanleggene på Ballstad ligger utenfor terskelen og har liten innflytelse på vannkvaliteten i Buksnesfjorden. Offersøy- kammen Leknes Fygle Gravdal Guratinden Breidtinden Storvatnet Skottinden Ballstad Buksnesfjorden Nappstraumen Brurstolen Figur 2.1 Buksnesfjorden, kommunale avløpsutslipp Indre del av Buksnesfjorden har en rekke øyer og i dette området er fjorden grunn og store områder ligger tørre ved fjære sjø. Dette området har også en terskel med separate dypområder. Strømningsmålingene som ble tatt viste til dels svake strømmer i dette området av fjorden noe som vil medføre lengre oppholdstid for vannmassene i denne delen av fjorden og dårlig fortynning av avløpet. Hydrografi målingene for de alternative utslippspunktene som ble vurdert viste liten eller ingen skiktning av vannmassene. Som følge av dette var oksygenforholdene gode på de fleste stasjonene. En ekstra hydrografimåling tatt i Gravdalsbukta avdekket imidlertid forhold med oksygensvikt mot bunnen. Den indre delen av Buksnesfjorden er med bakgrunn i dette dårlig egnet som resipient for store kloakkutslipp. Modellering av innlagringsdyp viste at avløpsvannet i de fleste tilfellene vil bli ført opp til overflaten uansett utslippsted og dyp. Rapporten konkluderer med at det anbefales å sanere eksisterende utslipp og legge et nytt kommunalt utslipp utenfor de grunne områdene. Ved å gjennomføre dette vil en kunne få et større dyp på

22 Hovedplan avløp 16 utslippspunktet (mer enn 20 meter) og bedre strømningsforhold. Samtidig vil en kunne unngå tilførsel av næringsrikt vann i de områdene i Gravdalsbukta der målinger har vist at det er svikt i oksygentilførselen mot bunnen. Tabell 2.11 oppsummerer resultatene fra resipientundersøkelsen. Tabell 2.11 Resultat resipientundersøkelse Næringssaltinnhold Oskygenforhold Fjæreundersøkelse /arts- og individantall Generelt var næringssaltinnholdet lavt i følge SFTs tilstands-klassifisering. Overflatevannet i Buksnesfjorden kan ut fra resultatene tildeles tilstand god meget god. Analysene viste tilfredsstillende oksygenforhold med unntak av i Gravdalsbukta der tilstanden er mindre god. Vannet hadde et oksygeninnhold på 50-80% av metning. Resultatene fra fjæreundersøkelsen viste at området stort sett hadde velutviklede tangsamfunn og mange arter. Tatt i betraktning at undersøkelsen ble gjennomført i områder med store kommunale avløpsutslipp til grunt vann var det små til moderate effekter. I de grunne områdene inn mot Leknes ble det observert stor grønnalgvekst som skyldes overkonsentrasjon av næringssalter. Direkte effekter av fiskefettutslipp ble observert innenfor 500 meter fra utslippet. De indre områdene av Buksnesfjorden og områdene i Gravdalsbukta får med bakgrunn i dette tilstandsklasse mindre god. Fjæreundersøkelsen ble gjennomført spesielt med bakgrunn i at det i denne perioden (1997) var mange klager knyttet til utslipp av fiskefett fra Marin Lipids. Undersøkelsen ble med bakgrunn i dette gjennomført for å kartlegge effekter av utslipp av fett fra Marin Lipids og for å ha et referansegrunnlag for senere oppfølging. Forventa naturtilstand for Buksnesfjorden er vist i tabell I tabellen oppsummeres resultatene fra resipientundersøkelsen i Buksnesfjorden i Forventa naturtilstand angis med skravur. De målingene som viser at dagens miljøtilstand er dårligere enn forventa naturtilstand, er uthevet med hel farge og sort strek. Oksygensvikt i områder i Gravdalsbukta med konsekvens for artsmangfoldet av bløtbunnsfauna er markert.

23 Hovedplan avløp 17 Tabell 2.12 Forventa naturtilstand og dagens miljøtilstand for Buksnesfjorden Tilstandsklasser I II III IV V Virkninger av: Meget god God Mindre god Dårlig Meget dårlig Næringssalter, oksygen og organiske stoffer i: Overflatelag Dypvann Gravdalsbukta Sedimenter Artsmangfold av bløtbunnsfauna Indre områder Tarmbakterier Virkninger av: I Ubetydelig forurenset II Moderat forurenset III Markert forurenset IV Sterkt forurenset V Meget sterkt forurenset Miljøgifter i: Organismer, vann og sedimenter Avløpsanlegg i området Avløpssone Gravdal Utbygging av det kommunale avløpsnettet på Gravdal er i hovedsak utført fra begynnelsen av tallet og utover. De senere årene har utbyggingen vært konsentrert om tilknytning av nye boligområder til eksisterende nett. Flere områder har gammelt og dårlig ledingsnett og det er behov for sanering av ca 1300 meter med ledningsnett. I denne avløpssonen er det bosatt ca personer. Lofoten sykehus og Vestvågøy sykehjem ligger også på Gravdal. Det er lite med næringsbedrifter på Gravdal med unntak i industriområdet på Storeidøya. Lofoten Industrier med vaskeriet og Marin Lipids er to av bedriftene som er etablert i dette industriområdet og som har avløp fra produksjonen til kommunalt avløpsnett. Fra de andre bedriftene er det kun avløp knyttet til sanitæranlegg for bedriftens ansatte. Det kommunale avløpsnettet på Gravdal har 6 utslipp i Buksnesfjorden. Det er ikke rensing på noen av utslippene og tilstanden på utslippsledningene er stort sett svært dårlig. Det er med bakgrunn i dette store problemer knyttet til lokal forurensing ved utslippene som følge av manglende rensing, lokalisering av utslipp og at utslippene ikke er ført ut til tilstrekkelig dybde. Hovedutfordringene på Gravdal vil derfor være å redusere antall utslipp, fjerne uheldige overløp og etablere et hovedutslipp med rensing og utslipp på tilstrekkelig dyp i Buksnesfjorden. Det er et privat avløpsanlegg på Gravdal som omfatter ca 20 bolighus og et bilverksted. Anlegget har utslipp i grøft ved hovedveien til Ballstad.

24 Hovedplan avløp 18 De boligene som ikke er knyttet til kommunalt avløpsanlegg har private enkeltutslipp. Tabell 2.13 Avløpsoner Gravdal Delområde Størrelse Avløpsanlegg Klokkarvika Gravdal sentrum, omfatter bebyggelsen ovenfor den nye riksveien og sør for Sundsveien. Boligområdet Haug syd er også tilknyttet. Haug syd, eldste del Nesset Ca. 60 boliger 150 pe Lofoten sykehus, 60 sengeplasser, 220 årsverk, 60 pe Vestvågøy sykehjem, 86 sengeplasser, 70 årsverk, 130pe Fiskerifagskolen, 200 elever, 60 ansatte, 90 pe Risaksla og Gravdal barnehager ca 120 barn og 35 arbeidsplasser, 50 pe Ca 300 boliger, 750 pe Totalt ca pe Ca 40 boliger, 100 pe Ca 30 boliger, 75 pe Fellessystem med utslipp til sjøen i Klokkarvika. Uklart om avløp fra Nyheimfeltet er separert. Feltet bygd ut i privat regi, men avløpsanlegget er overtatt av kommunen. Området Gravdal vest og Haug syd er separert. Ellers er det fellesanlegg. Direkte utslipp til sjøen utenfor utløpet fra Leirelva ca 50 meter fra land. Overløpsutløp for overvann i Leirelva ovenfor innkjørselen til Sykehjemmet fungerer som overløp for kloakk ved tilstoppelse av kloakkrør. Overløp ved utløpet av leirelva. Er kun i drift ved tilstoppet utslippsrør. Overløp ved Titanic. Etablert pga kapasitetsproblemer i avløpsanlegget fra Gravdalsgata. Utslipp i grunnen. Fellessystem. Utslipp til sjø ved småbåthavn. Utslippet har for liten kapasitet ved stor nedbør. Overløp med utslipp direkte i terreng etablert for å unngå oppstuving i kjellere. Separert anlegg. Utslipp direkte i sjøen på Nesset. Utslippsledning ligger synlig i fjæra og er i svært dårlig forfatning. Gravdal havn Buksnes skole: 240 elever og 40 arbeidsplasser, ca 90 pe Fellessystem. Utslipp direkte i sjøen. Utslippsledning i dårlig forfatning. Storeidøya Boliger 40 boliger, ca 100 pe Avløp fra industriområde Lofoten sentralvaskeri, 300 pe Marin Lipids 4200 pe Separert anlegg. Utslipp direkte i sjøen. Myrløken Avløp fra boligområde ca 20 boliger 50 pe Privat avløpsanlegg med utslipp i lokal bekk ved riksvegen til Ballstad. Tabell 2.14 Kommunalt ledningsnett Gravdal System Fellessystem Spillvann Overvann Ledningslengde 4,7 km 6,7 km 1,1 km Pumpeledning - Sum 12,5 km

25 Hovedplan avløp 19 Avløpssone Leknes /Fygle Det kommunaltekniske anlegget på Leknes/Fygle er relativt nytt. Mesteparten av utbyggingen er gjennomført fra 1970-tallet og fram til i dag. Det er i Lekens at boligetableringen har vært størst de senere årene. Avløpsnettet består i hovedsak av separatsystem. De eldste anleggene er imidlertid fellesanlegg og generelt er tilstanden på fellesledninger i Leknes /Fygle området dårlig. Hovedledningsnettet består av både betong og plastledninger, med overvekt av plast for spillvannsledninger og betong for overvannsledninger. Mesteparten av ledningsanlegget har selvfall. Unntaket er Fygle der det er lagt en avskjærende pumpeledning langs sjøen. På Fygle er det store problemer knyttet til inntrengning av overvann på spillvannsnettet. Hovedårsaken til dette er gammelt og dårlig ledningsnett og mulige feilinnkoblinger av overvann på spillvannssystemet. Dette medfører problemer for pumpekapasiteten i perioder med mye nedbør. Buksnesfjorden er resipient for avløpet fra Leknes/Fygle. Det er ikke rensing på kloakkutslippene. Etter etablering av nye boligområder med eiendommer ned til fjæra er det blitt mer fokus på forurensing og flere klager på avløpssøppel i fjæra og uhygieniske forhold. Utslippet fra Fygle er lokalisert helt innerst i fjorden der det er svært grunt og vannutskiftingen svært dårlig. Noe bedre er utslippet fra Leknes, men dette har også utslippspunkt på grunt vann i Buksnesfjorden der vannutskiftningen og strømningsforholdene er dårlig. Dette medfører lang oppholdstid og dårlig fortynning av avløpsvannet. En av hovedutfordringene i denne avløpssonen vil være å få tilfredsstillende rensing, lokalisering og utslippsdybde for begge utslippene fra Leknes og Fygle. Tabell 2.15 Avløpssoner Leknes/Fygle Delområde Størrelse Avløpsanlegg Leknes Fygle Ca. 625 boliger => 1450 pe Næring: ca. 600 arbeidsplasser => ca. 240 pe Lofoten hotel 124 senger/ 40 gjestedøgn => ca. 50 pe Lofotdelikatesser => ca. 100 pe Totalt ca 1840 pe Ca. 350 boliger => ca. 875 pe Fygle skole, 150 elever, 25 ansatte => ca. 55 pe Leknes skole, 485 elever, 90 ansatte => ca. 180 pe Vestvågøy videregående skole, 375 elever, 80 ansatte => ca. 145 pe Næring: ca. 50 arbeidsplasser => ca. 20 pe Horn slakteri 500 pe Totalt Ca 1800 pe Stort sett separatsystem. Utslipp direkte til sjø i Buksnesfjorden. Overvannsutslipp i Halsvågspollen. Alt avløp nord for Ritas kiosk er ledet inn på overvannssystemet pga at nivået på spillvannsledninger ligger for lavt til å kunne kobles til eksisterende avløpsanlegg i Leknes. Bebyggelsen fra Bedehusbakken og mot museet er fellessystem. Resten av området har stort sett separatsystem. Utslipp direkte til sjø utenfor Mjåneset. Overløp i tilknytning til pumpestasjon ved Fygle skole. Sjelden i bruk. Kun ved driftsstans/strømbrudd for pumper. Overløp i tilknytning til pumpestasjon Fyglefjæra. Overløpet er sjelden i drift. Overløp lokalisert ved tunnelåpning fra Borgvatnet med utslipp i fjæra. Lavest lokaliserte overløp. Trer i funksjon ved store overløps-mengder, springflo, feil ved pumpestasjon, store avløpsmengder fra Horn Slakteri. Overløp lokalisert mellom Horn Slakteri og Vestvågøy museum. Utløp i fjæra innenfor riksveien. Overløpet svært sjelden i bruk. Horn slakteri har problemer med avløpet ved springflo/høy vannstand. Uklart om problemene skyldes kapasitetsproblemer på kommunalt avløpsnett eller om slakteriet ligger under flomålet.

26 Hovedplan avløp 20 Tabell 2.16 Kommunalt ledningsnett Leknes/Fygle System Fellessystem Separatsystem Overvannssystem Pumpeledning Sum Ledningslengde 4,1 km 11,8 km 5,4 km 0,3 km 21,6 km 2.3 Farstadvassdraget I s handlingsplan er det et overordnet mål å bevare kommunens vassdrag for laks og sjøørret. Farstadvassdraget er det største vassdraget i og består av Holdalslivatn, Ostadvatnet, Skjerpenvatnet, Storelva, Farstadvatnet, Mørkdalsvatnet, Vikvatnet, Reppevatnet, Saltnesstraumen og Hestnesbukta, + mindre vann og elver/bekker som drenerer til vassdraget. Vassdraget ender ut i Offersøystraumen. Vassdraget er ikke regulert med unntak av Mørkdalsvatnet som er drikkevannskilde og forsyner Leknes, Fygle og Gravdal med drikkevann. I framtida vil Mørkdalsvatnet også forsyne Ballstad og Stamsund. Det har vært gjennomført flere utredninger i årene 1988 til 1990 for å kartlegge tilstanden knyttet til forurensing og vannkvalitet for Farstad vassdraget. Figur 2.2 Oversikt over Farstadvassdraget med nedslagsfelt

27 Hovedplan avløp 21 Nedbørsfeltet består av store områder med dyrket mark og beiteområder. Ellers består nedbørfeltet av uberørte fjellområder. Det er hovedsakelig spredt bebyggelse langs med E10 og de kommunale veiene i dette området. Konsentrasjonen av bebyggelsen er størst i området Opdøl, Skjerpen, Nykmarka, Rise, Ostad og Skullbru. Bebyggelsen i boligområdet i Himmelstein er tilknyttet kommunalt avløpsanlegg på Leknes. Tabell 2.17 Farstad vassdraget data nedbørfelt Areal nedbørfelt km 2 46,4 pe tettsted pe Omfatter avløp fra boliger i boligområdet Engen og fra Opdøl skole ca. 50 pe. pe spredt bebyggelse pe Omfatter avløp fra ca. 700 personer/ pe Verne- og brukerinteresser Tabell 2.18 Farstad vassdraget verne- og brukerinteresser Område Fritidsfiske Naturvern Verne- og brukerinteresser Det drives aktivt fritidsfiske etter aure, sjøaure og laks. Gyteområde/oppvekstområde for fisk. Våtmarksområde med fugletittertårn ved Skjerpenvatnet. Turgåing og friluftsliv Store deler av utmarksarealene i nedslagsfeltet brukes til turgåing/friluftsliv. Spesielt bør nevnes områdene i tilknytning til Lindalsvatnet og Kringlebotnsvatnet og turområdet Farstadskogen. Hyttebebyggelse rundt Ostadvatnet. Drikkevann Mørkdalsvannet er drikkevannskilde for store deler av Vestvågøy sine innbyggere. Kulturvern Hele Farstadvassdraget er foreslått vernet i publikasjoner fra NVE Forventa naturtilstand og dagens miljøtilstand Tilstanden i vassdraget har sin forklaring i i den relativt konsentrerte bebyggelsen og et stort antall husdyr i området. I tabell 2.19 oppsummeres resultatene for Farstadvassdraget med utgangspunkt i de undersøkelsene som er gjennomført i perioden 1993 til Vi vet lite om dagens miljøtilstand i med at målingene er 8 17 år gamle. Det vi vet er imidlertid at det er gjennomført tiltak knyttet til landbruket ved utbedring av utette gjødselkjellere og siloer og det er innført restriksjoner på gjødselspredning. Når det gjelder forurensing fra husholdningene er det i perioden fra målingene ble gjennomført til i dag ikke gjennomført utbygginger av felles avløpsanlegg eller pålegg om utbedring av private avløpsanlegg. En eventuell forbedring i vannkvaliteten for elver og vann i Farstadvassdraget vil med bakgrunn i dette skyldes tiltak innenfor landbruket.

28 Hovedplan avløp 22 De målingene som viser at dagens miljøtilstand er dårligere enn forventa naturtilstand, er utheva med hel farge og sort strek. Tabell 2.19 Forventa naturtilstand og dagens miljøtilstand ( ) i Farstadvassdraget. Tilstandsklasser I II III IV V Virkninger av: Meget god God Mindre god Dårlig Meget dårlig Næringssalt Begroing P og N Organiske stoff Farge KOF Forsurende stoff Miljøgifter Turb Partikler Turb Tarmbakterier Tabell 2.20 oppsummerer resultatene fra resipientundersøkelsene. Tabell 2.20 Resultat resipientundersøkelse 1998, 1995 og andre vurderinger av vannkvalitet. Tarmbakterier Næringssaltinnhold, næringsstoffer Fritidsfiske I henhold til NIVA-rapport 1993 er Farstadvassdraget betydelig forurenset av plantenæringsstoffer, fosfor og tarmbakterier som skyldes avrenning fra husdyrgjødsel, silopressaft og urensede kloakkutslipp. Innsjøene i vassdraget klassifiseres i tilstandsklasse III nokså dårlig og tilstandsklasse IV dårlig. Beregningene antyder at for tilførselen av fosfor til Farstadvassdraget bidrar landbruket med 46% og befolkning med 41%. I henhold til undersøkelse gjennomført av NIVA i er tilstanden til innsjøene Holdalslivatnet, Ostadvatnet, Farstadvatnet og Reppevatnet i tilstandsklasse III, nokså dårlig. Klorofyllkonsentrasjonene er for alle vannene klasse IV dårlig. I 1993 ble det gjennomført en fiskeribiologisk undersøkelse av Lilandvassdraget og Farstadvassdraget 16 der formålet med undersøkelsen var å beskrive elvene i disse vassdragene med tanke på produksjon- og oppvekstforhold for laks- og ørret samt å kartlegge tettheten av ungfisk i utvalgt deler. Rapporten konkluderer med at disse elvene fra naturens side har fra gode til meget gode gyte- og oppvekstområder for Laks- og ørret. Men påvirkning i form av forurensing imedfører begroing som begrenser gytearealene. Fisketettheten i elvene var ikke alarmerende lav, men en del gyteområder er i ferd med å forsvinne på grunn av begroing og det er ikke tvil om at smoltproduksjonen ville vært større med naturlige forhold i elvene.

29 Hovedplan avløp Bidragsytere forurensningsutslipp Tilførsler av fosfor, nitrogen og organisk stoff (BOF7) er hentet fra NIVA sin rapport O fra I beregningen inngår alle vannene i vassdraget som har bebyggelse og landbruk i nedslagsfeltet. Tabell 2.21 Farstadvassdraget beregnet tilførsel av fosfor, nitrogen og organisk stoff Tot N (kg N/år) Tot P (kg P/år) BOF7 (kg BOF7/år) Sum tilførsler i overvann, naturlig avrenning Sum tilførsler fra befolkning Sum tilførsler fra jordbruk Total forurensningstilførsel til resipient Beregning av tilførsler fra befolkning er basert på 759 fastboende i nedslagsfeltet Avløpsanlegg i området Tabell 2.22 Avløpsanlegg i Farstadvassdraget Delområde Størrelse Avløpsanlegg Opdøl Engen boligfelt Ca. 15 boliger => ca. 40 pe Opdøl skole: ca 12 arbeidsplasser, ca. 40 elever => 20pe Kommunalt avløpsanlegg etablert i forbindelse med utbygging av boligfelt. Opdøl skole er også tilknyttet dette avløpsanlegget. De fleste har slamavskiller. Utslipp direkte i Farstadvannet.

30 Hovedplan avløp Lilandvassdraget Kommuneplanområdet Bøstad har relativt spedt bebyggelse. Store deler av dette kommuneplanområdet har avrenning til Lilandvassdraget. Avløpsvann fra denne sonen ledes til renseanlegg i Hagvågen før det pumpes ut utenfor Borgpollen. I denne sonen er det bosatt ca personer, men kun ca. 300 personer er tilknyttet kommunalt avløpsanlegg. Jordbruk er den viktigste næringen i området. Vikingmuseet på Borg og Bøstad skole ligger også i denne avløpssonen. Ledningsnettet er i hovedsak separatsystem og ble bygget ut tidlig på 90-tallet. Det er to pumpestasjoner i avløpssystemet i tillegg til pumpestasjonen i renseanlegget. Renseanlegget er et Maskosoll silanlegg. Silanlegget har behov for renovering. Lilandsvassdraget består av Lilandsvatnet/Rystadvatnet, Borgelva, Indrepollen, Ytrepollen og Lauvdalsvatnet + mindre vann og elver som drenerer til vassdraget. Vassdraget er ikke regulert. Det har vært gjennomført mange utredninger for å kartlegge tilstanden knyttet til forurensing og vannkvalitet for Lilands vassdraget. Oversikt over nedbørsfeltet er vist på kartet nedenfor. Figur 2.3 Lilandsvassdraget Hovedtyngden av bebyggelsen ligger på Bøstad og Hagvåg og langs E10 og de kommunale veiene rundt Indre og Ytre Borgpollen (Evjen, Borgfjord og Sletteng, Vendalsjord og Lauvdalen). Nedbørfeltet består i

31 Hovedplan avløp 25 hovedsak av mindre områder med dyrket mark, utmark og uberørte fjellområder. Terrenget rundt vassdraget er åpent og domineres av de to Borgepollene og Lilandsvatnet. Borgepollene er brakkvann der flo og fjær virker inn. Tabell 2.23 Liland vassdraget data nedbørfelt Areal nedbørfelt km 2 46,7 pe tettsted Bøstad/Hagvåg pe Omfatter avløp fra boliger, Bøstad skole, Vikingsmuseet på Borg, butikk og legekontor, totalt ca. 500 pe. pe spredt bebyggelse pe Omfatter avløp fra ca. 330 personer/pe Verne- og brukerinteresser Tabell 2.24 Liland vassdraget verne- og brukerinteresser Område Fritidsfiske Verne- og brukerinteresser Aktivt fritidsfiske etter aure, sjøaure og laks. Sildestamme i Ytre Borgpollen. Naturvern Turgåing og friluftsliv Drikkevann Kulturvern Gyteområde/oppvekstområde for fisk. Store deler av utmarksarealene i nedslagsfeltet brukes til turgåing/friluftsliv. Spesielt bør nevnes områdene i tilknytning til Indre Borgpollen. Vervatnet er drikkevannskilde for Bøstad/Tangstad vannverk. Vikingmuseet på Borg er lokalisert i nedslagsfeltet Forventa naturtilstand og dagens miljøtilstand Tilstanden i vassdraget har sin forklaring i den relativt konsentrerte bebyggelsen og et stort antall husdyr i området. I tabell 2.26 oppsummeres resultatene for Lilandsvassdraget med utgangspunkt i de undersøkelsene som er gjennomført i perioden 1993 til Vi vet lite om dagens miljøtilstand i med at målingene er 8 17 år gamle. I perioden etter at flere av undersøkelsene er gjennomført er det bygd ut kommunalt avløpsanlegg i området nord for Bøstad skole og til Hagvåg. Dette avløpet gikk tidligere ut i Borgelva og hadde med bakgrunn i dette ikke innflytelse på vannkvaliteten i selve Lilandsvatnet. I tillegg er det gjennomført tiltak knyttet til landbruket med utbedring av utette gjødselkjellere og siloer og det er innført restriksjoner på gjødselspredning. Det er ikke gjennomført pålegg om utbedring av private avløpsanlegg. Etableringen av avløpsanlegg og renseanlegg med utslipp i sjø utenfor Ytre Borgpollen har hatt betydning for vannkvaliteten i alle delene av Lilandsvassdraget med unntak av Lilandsvatnet som ligger oppstrøms tidligere utslipp. Resultatene fra resipientundersøkelser gjennomført i Indre og ytre Borgpollen er ikke representative lenger, men fungere som en referanse og mulighet til å se konsekvensene av gjennomførte tiltak.

32 Hovedplan avløp 26 De målingene som viser at dagens miljøtilstand er dårligere enn forventa naturtilstand, er utheva med hel farge og sort strek. Tabell 2.25 Forventa naturtilstand og dagens miljøtilstand ( ) i Lilandsvassdraget. Tilstandsklasser I II III IV V Virkninger av: Meget god God Mindre god Dårlig Meget dårlig Næringssalt Begroing P Fosfor, og N klorofyll Organiske stoff Farge KOF Forsurende stoff Miljøgifter Turb Partikler Turb Tarmbakterier Tabell 2.26 oppsummerer resultatene fra resipientundersøkelsene. Tabell 2.26 Resultat resipientundersøkelse 1992, 1995 og andre vurderinger av vannkvalitet. Tarmbakterier Næringssaltinnhold, næringsstoffer Fritidsfiske I henhold til NIVA-rapport 1993 er Lilandsvassdraget betydelig forurenset av plantenæringsstoffer, fosfor og tarmbakterier som skyldes avrenning fra husdyrgjødsel, silopressaft og urensede kloakkutslipp. Lilandsvatnet klassifiseres i tilstandsklasse IV dårlig. Beregningene antyder at for tilførselen av fosfor til Lilandsvatnet bidrar befolkning med 65%, mens mest nitrogen tilføres av landbruket med 45%. I henhold til undersøkelse gjennomført av NIVA i 1992 har Lilandsvassdraget tilstandsklassen I god for nitrogen og siktedyp tilstandsklasse III mindre god, Klorofyllkonsentrasjonene og fosfor har tilstandsklasse IV dårlig. I 1993 ble det gjennomført en fiskeribiologisk undersøkelse av Lilandvassdraget og Farstadvassdraget der formålet med undersøkelsen var å beskrive elvene i disse vassdragene med tanke på produksjon- og oppvekstforhold for laks- og ørret samt å kartlegge tettheten av ungfisk i utvalgt deler. Rapporten konkluderer med at disse elvene fra naturens side har fra gode til meget gode gyte- og oppvekstområder for Laks- og ørret. Men påvirkning i form av forurensing i form av begroing begrenser gytearealene. Fisketettheten i elvene var ikke alarmerende lav, men en del gyteområder er i ferd med å forsvinne på grunn av begroing og det er ikke tvil om at smoltproduksjonen ville vært større med naturlige forhold i elvene Bidragsytere forurensningsutslipp Tilførsler av fosfor, nitrogen og organisk stoff (BOF7) er hentet fra NIVA sin rapport O fra Tallene i parentes er redigert for redusert utslipp fra befolkning etter utbygging av kommunalt avløpsanlegg fra Bøstad skole til Hagvåg.

33 Hovedplan avløp 27 Tabell 2.27 Lilandsvassdraget beregna tilførsler av fosfor, nitrogen og organisk stoff Tot N (kg N/år) Tot P (kg P/år) BOF7 (kg BOF7/år) Sum tilførsler i overvann, naturlig avrenning Sum tilførsler fra befolkning 6200 (13.400) 540 (1170) (32.200) Sum tilførsler fra jordbruk Total forurensningstilførsel til resipient (32.880) 1430 (2.060) (52.970) Beregningen av tilførsler fra befolkningen er basert på at 136 personer har avløp til Lilandsvatnet og 592 personer har avløp til utløpselva, Indre og Ytre Borgpollen. Tallene i parentes er tilførsel fra befolkningen før utbygging av avløpsanlegget på Bøstad, mens de andre tallene er dagens situasjon (etter utbygging). Resultatene viser at utbyggingen har medført en halvering av tilførselen av næringsstoffer til Lilandsvassdraget. Når det gjelder tilførsel av forurensing til Lilandsvatnet bidrar urensede kloakkutslipp med 65% av tilført fosfor Avløpsanlegg i området Tabell 2.28 Avløpssoner Lilandsvassdraget Delområde Størrelse Avløpsanlegg Bøstad Ca. 120 boliger => ca. 300 pe Næring: ca. 50 arbeidsplasser => ca. 20 pe Bøstad skole, 180 elever, ca. 35 ansatte => ca. 70 pe Vikingmuseet, 0,1 pe per besøkende, ca 1100 besøkende per dag i høysessongen => ca. 110 pe Totalt 500 pe Stort sett separatsystem. Kun en mindre strekning i Hagvåg med fellessystem. Overløp i tilknytning til pumpestasjon på Bøstad har oppsamlingstank. Overløp i tilknytning til pumpestasjon i Hagvågen. Overløp ut i Borgpollen. Tabell 2.29 Kommunalt ledningsnett Lilandsvassdraget System Fellessystem Separatsystem Ledningslengde 0,4 km 6,0 km Overvannssystem - Pumpeledning Sum 4,6 km 11 km

34 Hovedplan avløp Skottnesvassdraget Vassdraget er ikke regulert. Men Lågvatnet er drikkevannskilden som forsyner Ballstad med drikkevann. Når overføringen av drikkevann fra Mørkdalsvannet til Ballstad er etablert vil Lågvatnet fungere som en krise/reservevannskilde. Det er ca 200 mennesker er bosatt i nedslagsfeltet. Vassdraget består av Storvatnet, Dalsvatn, Ramnflogvatnet, Lågvatnet og Sjøvatnet med tilhørende bekker. NIVA gjennomførte i 1999 en tilstandsvurdering og et forurensingsregnskap for Skottnesvassdraget. Gjerstadbekken Figur 2.4 Skottnesvassdraget med nedslagsfelt Hovedtyngden av bebyggelsen ligger langs hovedveien til Ballstad. Det er landbruk i nedslagsfeltet. Ellers består nedbørfeltet i hovedsak av uberørte fjellområder. Tabell 2.30 Skottnesvassdraget data nedbørfelt Areal nedbørfelt km 2 7,5 Fjellområde, skog og myr km 2 5,4 Jordbruksareal km 2 1,1 Areal vannflate km 2 1,0 PE spredt bebyggelse 200 pe Omfatter avløp fra ca. 200 personer og 6 hytter.

35 Hovedplan avløp Verne- og brukerinteresser Tabell 2.31 Skottnesvassdraget verne- og brukerinteresser Område Fritidsfiske Naturvern Turgåing og friluftsliv Drikkevann Verne- og brukerinteresser I kommuneplanen er det avsatt at det skal drives aktivt fritidsfiske etter ørret, sjøørret og laks. Gyteområde/oppvekstområde for fisk. Deler av utmarksarealene i nedslagsfeltet brukes til turgåing/friluftsliv. Spesielt bør nevnes området i Kyllingdalen og Skotttinden. Lågvatnet er per i dag drikkevannskilde for Ballstad, men vil fungere som en reserve-/krisevannskilde når Ballstad blir tilknyttet Mørkdalsvannet. Kulturvern Forventa naturtilstand og dagens miljøtilstand Niva rapporten fra dokumenterer miljøtilstanden i Skottnesvassdraget. Vassdraget er betydelig påvirket av forurensing fra spredt bebyggelse og landbruk. Tilstanden i deler av vassdraget ut fra analyserte prøver er verre enn forventet resultater basert på beregning av tilførte forurensinger. Det påpekes i rapporten at antallet målinger som er gjennomført, ikke gir sikre indikasjoner om kildene til forurensingen. Det anbefales derfor å fortsette overvåkningen av vannkvaliteten. Skottnesvassdraget har hatt problemer med algevekst og gjengroing. I 1997 og 1998 ble det gitt tillatelse fra Fylkesmannen til å fjerne vannvegetasjon og gjennomføre mudring. Tabell 2.32 Forventa naturtilstand og dagens miljøtilstand( ) i Skottnesvassdraget. Tilstandsklasser I II III IV V Virkninger av: Meget god God Mindre god Dårlig Meget dårlig Næringssalt P Gjerstadbekken Organiske stoff TOC Gjerstadbekken Forsurende stoff Miljøgifter Partikler Turb Tarmbakterier Gjerstad bekken De høyeste konsentrasjonene av næringssalter, tarmbakterier og organisk stoff finnes i bekken fra Gjerstad og har vannkvalitet dårlig til meget dårlig. Tabell 2.33 oppsummerer resultatene fra resipientundersøkelsene.

36 Hovedplan avløp 30 Tabell 2.33 Resultat resipientundersøkelse Næringssaltinnhold, næringsstoffer, tarmbakterier Bading og friluftsliv Storvatnet, Sjøvatnet og bekken fra Eintinden har vannkvalitet tilsvarende mindre god til god for fosfor, nitrogen, organisk stoff og tarmbakterier. Gjerstadbekken har et innhold av næringsstoffer som tilsvarer meget dårlig. Gjerstadbekken klassifiseres som dårlig mhp tarmbakterier. Når det gjelder Storvatnet er det nødvendig med oppfølgende prøver for å dokumentere om vannkvaliteten er god nok til bading, rekreasjon og friluftsliv Bidragsytere forurensningsutslipp Tilførsler av fosfor, nitrogen og organisk stoff (BOF7) er beregnet i NIVA sin rapport. Resultatene er oppsummert i tabell 2.34 Tabell 2.34 Skottnesvassdraget beregna tilførsler av fosfor og nitrogen Tot N (kg N/år) Tot P (kg P/år) Sum tilførsler i overvann ,5 Sum tilførsler fra spredt bebyggelse ,8 Sum tilførsler fra jordbruk ,0 Total forurensningstilførsel til resipient , Avløpsanlegg i området Det er ingen felles avløpsanlegg innenfor nedslagsfeltet. Bebyggelsen i området har hovedsakelig slamavskiller med enkeltutslipp i nærmeste grøft eller bekk.

37 Hovedplan avløp Storfjord Øvre og Nedre Storfjordvatn er ferskvann som drenerer til Storfjorden. Indre delen av Storfjorden er en grunn poll der deler av pollen ligger tørr ved fjære sjø. I tilknytning til Øvre og Nedre Storfjorden ligger Storfjorden Camping. I dette området er det også flere hytter. Det har ikke vært gjennomført resipientundersøkelser i disse vannforekomstene. Ellers er det spedt boligbebyggelse på begge sider av Storfjorden og ved Nedre Storfjordvatn. Deler av bebyggelsen langs Valbergveien har avrenning til Nedre Storfjordvatn. Området rundt Øvre Storfjordvatn er foreslått regulert til fritidsbebyggelse/ hyttefelt. Øvre Storfjorden Nedre Storfjorden Storfjorden Figur 2.5 Oversikt over bebyggelse i Storfjord Nedbørfeltet består i hovedsak av uberørte fjellområder. Tabell 2.35 Storfjord data nedbørfelt Areal nedbørfelt km 2 9 pe spredt bebyggelse i nedslagsfeltet til Øvre og Nedre Storfjordvatn. pe Omfatter avløp fra ca. 10 boliger og 15 hytter. Antar at hovedtyngden av hyttene er uten innlagt vann. Det er campingplass i nedslagfeltet. Dette medfører en forurensingsbelastning fra bebyggelse og campingplass på ca 40 pe.

38 Hovedplan avløp Verne- og brukerinteresser Tabell 2.36 Storfjord verne- og brukerinteresser Område Fritidsfiske Verne- og brukerinteresser Fritidsfiske etter sjøørret og laks i Nedre Storfjordvatn Naturvern Turgåing og friluftsliv Bading og rekreasjon Deler av utmarksarealene i nedslagsfeltet brukes til turgåing/friluftsliv. Spesielt bør nevnes området fra Hagskaret til Smørdalskammen. Øvre Storfjordvann brukes til bading og rekreasjon av campinggjester og hyttefolk i området. Kulturvern Forventa naturtilstand og dagens miljøtilstand Det finnes ikke målinger som viser dagens miljøtilstand. Tabell 2.37 Forventa naturtilstand i Øvre- og Nedre Storfjordvatn og Storfjorden. Tilstandsklasser I II III IV V Virkninger av: Meget god God Mindre god Dårlig Meget dårlig Næringssalt P Organiske stoff Farge KOF Forsurende stoff Miljøgifter Partikler Turb Tarmbakterier Avløpsanlegg i området Det er ingen felles avløpsanlegg innenfor nedslagsfeltet. Kun enkeltutslipp.

39 Hovedplan avløp Steirapollen/Alstadpollen/Limstrandpollen Bebyggelsen er spredtbygd og ligger i hovedsak langs riksvei 10. Den mest konsentrerte bebyggelsen er på Alstad. Her er det også en campingplass og områder med dyrket mark ligger også her. Det er de senere årene etablert en caravancamping nord for Borge bygdeheim. Mesteparten av bebyggelsen ligger i nedslagsfeltet til Alstadpollen og det er dette området som har den største forurensingsbelastningen fra boliger og landbruk. Bøvatnet Urdvatnet Haveren Steirapollen Lyn len Storvatnet H Figur 2.6 Oversikt over Steirapollen, Alstadpollen og Limstrandpollen Tabell 2.38 Forurensingsbelastning fra bebyggelse i nedbørfeltet pe spredt bebyggelse i nedslagsfeltet pe Omfatter avløp fra ca. 50 boliger og 11 hytter, Borge bygdeheim og Alstad camping. Dette medfører en forurensingsbelastning fra bebyggelse på 140 pe. (det er beregnet at det bor 2 personer i gjennomsnitt i hver bolig) Forventa naturtilstand og dagens miljøtilstand Det finnes ikke målinger som viser dagens miljøtilstand. Situasjonen i pollene vurderes av kommunens saksbehandler som god med bakgrunn i liten forurensingsbelastning og relativt god utskifting av vannmassene.

40 Hovedplan avløp 34 Tabell 2.39 Forventa naturtilstand i Steirapollen/Alstadpollen og Limstrandpollen Tilstandsklasser I II III IV V Virkninger av: Meget god God Mindre god Dårlig Meget dårlig Næringssalt P Organiske stoff Farge KOF Forsurende stoff Miljøgifter Partikler Turb Tarmbakterier Verne- og brukerinteresser Tabell 2.40 Steirapollen/Alstadpollen og Limstrandpollen verne- og brukerinteresser Område Fritidsfiske Verne- og brukerinteresser Fritidsfiske laks, sei, ørret, sild Naturvern Turgåing og friluftsliv Bading og rekreasjon Deler av utmarksarealene i nedslagsfeltet brukes til turgåing/friluftsliv. Spesielt bør nevnes området fra Hagskaret til Smørdalskammen. Steirapollen brukes til bading og rekreasjon av campinggjester hyttefolk i området. Steirapollen er rekreasjonsområde for beboere ved Borge Bygdeheim Kulturvern Avløpsanlegg i området Det er ingen felles avløpsanlegg innenfor nedslagsfeltet. Kun enkeltutslipp.

41 Hovedplan avløp Innersida Innersida er områdene fra Ballstad til Smorten med stedene Ure, Sennesvika, Stamsund, Valberg. Resipienten er Vestfjorden som er en god resipient med stor vannutskiftning og gode strømningsforhold. Det er svært langgrunt mange steder og store områder som ligger tørre ved fjære sjø. Hovedutfordringen for mange områder på innersida er å lede avløpsvannet ut på tilstrekkelig dybde slik at en unngår forurensing i fjæresonen. Det finnes kommunalt avløpsanlegg på Ballstad, i Stamsund og Sennesvika. I Valberg har skolen avløpsanlegg med pumpestasjon og utslipp til sjø. Ut over dette er det kun private avløpsanlegg/enkeltutslipp i dette området. dalstinden YtBorgpollen krådals- vatnet Indrepollen Lyngedalsvatnet Storvatnet Håtinden Ostadvatnet Lilandsvatnet n Blå- tinden rstadvatnet Blå- tinden Trolldals- tinden Gimsøystraum Justadtinden Valberg gle Skifjorden Guratinden Sennesvika Breidtinden Stamsund Steinstinden Ure Henningsværstrau ngsværstra u den Figur 2.7 Oversikt over Innersida med resipient Vestfjorden Forventa naturtilstand og dagens miljøtilstand Det er gjennomført miljøgeologisk kartlegging av havneområdene i Stamsund og på Ballstad. Utover dette finnes ikke målingene som viser dagens miljøtilstand.

42 Hovedplan avløp 36 Tabell 2.41 Forventa naturtilstand på innersida Tilstandsklasser I II III IV V Virkninger av: Meget god God Mindre god Dårlig Meget dårlig Næringssalt P Organiske stoff Farge KOF Ballstad havn Forsurende stoff Miljøgifter Ballstad og Stamsund havn Partikler Turb Tarmbakterier Tabell 2.42 oppsummerer resultatene fra de miljøgeologiske undersøkelsen i Stamsund og Ballstad havn. Tabell 2.42 Resultat resipientundersøkelse 1992, 1995 og andre vurderinger av vannkvalitet. Ballstad havn Miljøteknisk undersøkelser i indre havn Ballstad I forbindelse med planlagt mudring av flere områder i havneområdet på Ballstad fikk Kystverket Nordland gjennomført en miljøundersøkelse 19 av havneområdet som omfattet feltarbeid med uttak av prøver, kjemiske analyser og korngraderingsanalyser av innsamlede prøver. Fire områder ble kartlagt med prøver fra 10 stasjoner. Kartleggingen viste at det grunnen i havnen er sterkt forurenset med TBT og PAH og relativt høyt innhold av organisk karbon. Det må søkes fylkesmannen om tillatelse til mudring og dumping før slike arbeider igangsettes. Resultatene fra miljøundersøkelsen tilsier at Fylkesmannen vil kreve iverksatt særskilte tiltak ved mudring for å hindre spredning av forurensede bunnsedimenter. Stamsund havn Miljøgeologiske undersøkelser i indre havn i Stamsund Kystverket Nordland planlegger utbygging av ny innseiling til Stamsund havn og ny molo på vestsiden av store Joøya. I den forbindelse ble det i 2003 gjennomført en miljøundersøkelse 20 av havneområdet som omfattet feltarbeid med uttak av prøver, kjemiske analyser og korngraderingsanalyser av innsamlede prøver. Det er tatt prøver på syv stasjoner. Det ble påvist forurensing av de organiske miljøgiftene PAH, PCB og TBT ved alle stasjonene. Det er i tilegg påvist for høye verdier av bly, kadmium og kvikksølv ved to av lokalitetene. Miljøtilstanden er god med hensyn på innholdet av organisk karbon (TOC) ved alle stasjonene. Dette tilsier at forholdet mellom tilførsel og nedbrytning av organisk stoff er god i havneområdene i Stamsund og at avløpsvann fra bebyggelse og industri ikke medføre påviste forurensninger. Det må søkes fylkesmannen om tillatelse til mudring og dumping før slike arbeider igangsettes. Resultatene fra miljøundersøkelsen tilsier at Fylkesmannen vil kreve iverksatt særskilte tiltak ved mudring for å hindre spredning av forurensede bunnsedimenter.

43 Hovedplan avløp Avløpsanlegg i området Avløpssone Ballstad Avløpsvann fra denne sonen ledes til renseanlegget lokalisert på yttersiden av Ballstadøya med utslipp i Buksnesfjorden. Renseanlegget ble etablert i 1997 og tar imot avløpsvann fra mesteparten av befolkning på Ballstadøya. Renseanlegget er et silanlegg, type Maskosoll. Det er i denne avløpssonen bosatt ca. 800 personer, men kun 300 personer er tilknyttet kommunalt avløpsanlegg. Ledningsnettet er i hovedsak separatsystem, men en del områder med fellessystem skaper problemer for pumpekapasiteten ved store nedbørsmengder. Dette medfører at store mengder avløpsvann går i overløp. Det er tre pumpestasjoner i avløpssystemet. Resipienten for avløpet er Buksnesfjorden/Vestfjorden. Utslippet ligger imidlertid utenfor terskelen i Buksnesfjorden hvor det er gode strømningsforhold og god vannutskifting. Utslippspunktet er lokalisert på 10 meters dyp. All bebyggelse på Ballstadlandet har enkeltutslipp. Utslippene fra dette området går i indre havn. I dette området er det ikke utbygd kommunale fellesanlegg. Hovedutfordringene på Ballstad er å tilknytte flere husstander til avløpsnettet og gjennomføre separering for å unngå at for store overvannsmengder skaper problemer med pumpekapasiteten. Tabell 2.43 Avløpssone Ballstad Delområde Størrelse Avløpsanlegg Ballstadøya Ca. 120 boliger => ca. 300 pe Overvann/drensvann fra boliger tilknyttet er ikke separert og går inn få spillvannsledningene. Dette skaper kapasitetsproblemer for pumpestasjonene ved store nedbørsmengder. Dette medfører også at pumpene har kontinuerlig drift og høye energikostnader. Avløpet pumpes til renseanlegget for utslipp til Buksnesfjorden. Overløp i tilknytning til pumpestasjonen ved Myklemyra. Overløp i indre havn. Overløp i tilknytning til pumpestasjonen ved Purkrota. Overløp ut i pollen Hattvika. Overløp i tilknytning til renseanlegget med utslipp til Buksnesfjorden. Tabell 2.44 Kommunalt ledningsnett Ballstad System Ledningslengde Fellessystem - Separatsystem Overvannssystem Pumpeledning Sum 2,6 km 0,6 km 0,7 km 3,9 km

44 Hovedplan avløp 38 Stamsund I Stamsund er det fire kommunale fellesanlegg for avløp. Disse anleggene er lokalisert i indre Stamsund, mens ytre Stamsund stort sett har private utslipp. Mesteparten av ledningsnettet er fellessystem med spillvann og overvann i felles ledning. Det er ikke rensing på noen av utslippene og flere av utslippsledningene har svært dårlig tilstand og er ikke ført ut på tilstrekkelig dybde i resipienten. I denne sonen er det bosatt ca personer. Det meste av ledningsnettet i Stamsund er av eldre dato og tilstanden er svært dårlig. I Stamsund er det derfor nødvendig med gjennomføring av betydelig opprustning av avløpsanleggene. Stamsund har hurtigruteanløp og turistnæringen er bra utbygget med hotell og flere andre overnattingssteder. Store deler av avløpsnettet i Stamsund ble lagt på 60-tallet og er fellessystem med spillvann og overvann i samme ledning. Ledningsnettet består hovedsakelig av betongrør. Store deler av ledningsnettet (anslått til 80%) er i så dårlig forfatning av det er fare for at ledningsnettet kollapser. I tillegg er det mye klager fra innbyggerne på dårlige utslippsledninger. Utslippsledningene går ut i resipienten i områder som brukes til rekreasjon og friluftsliv. Flere utslippsledninger er i så dårlig forfatning at avløpsvannet lekker ut i fjæresonen. Det er ikke rensing på noen av utslippene. Resipient forholdene i Stamsund er ellers gode med direkte og åpen forbindelse til Vestfjorden. Dagens situasjon med hensyn på plassering av utslipp og utslippsdybde bør utbedres. Avløpsnettet i Stamsund består av fire anlegg med hvert sitt utslipp. Dette utgjør en betydelig kostnad. Dårlig tilstand på ledningsanleggene medfører økte driftskostnader og lite tilfredsstillende arbeidsforhold for driftsfolkene da mye av tiden går til å håndtere krisesituasjoner og går på bekostning av planlagt vedlikehold. I ytre Stamsund ligger turistbedriftene og fiskeindustrien lokalisert. Synlige kloakkutslipp i disse områdene er lite tiltalende. Store deler av bebyggelsen har tilfredsstillende avløpsforhold som omfatter slamavskiller og utslipp på tilstrekkelig dybde under laveste lavvann. Det vil være nødvendig å iverksette tiltak slik at all bebyggelse i ytre Stamsund har tilfredsstillende avløpsforhold. Tabell 2.45 Avløpssoner Stamsund Delområde Størrelse Avløpsanlegg Hellebukta 1 Ca. 70 boliger => ca. 175 pe Svarholt skole, 220 elever, 40 ansatte => 85 pe Fellessystem med utslipp direkte til sjø i Hellebukta. Ødelagt utslippsledning medfører at kloakk slippes ut i fjæra. Hellebukta 2 Ca. 105 boliger => 260 pe Fellessystem med utslipp direkte til sjø i Hellebukta. Ødelagt utslippsledning medfører at kloakk slippes ut i fjæra. Nilsvika Ca. 90 boliger => 220 pe Fellessystem. Utslipp til sjø. Buøyhavna Ca. 60 boliger => 150 pe Fellessystem. Utslipp direkte til sjø

45 Hovedplan avløp 39 Tabell 2.46 Kommunalt ledningsnett Stamsund System Fellessystem Spillvann Overvann Ledningslengde 6,5 km 0,4 km 0,1 km Pumpeledning - Sum 12,5 km Sennesvika Sennesvika har et kommunalt fellesanlegg for avløp. Anlegget ble etablert i forbindelse med utbygging av et kommunalt boligfelt og det er 8 husstander tilknyttet. Avløpsanlegget har slamavskiller og utslipp i sjø under laveste lavvann. Resten av bebyggelsen har enkeltutslipp. Deler av Sennesvika har gode morenemasser der det ligger godt til rette for infiltrasjon Mindre tettesteder på innersida Mortsund Det er ikke felles avløpssystem for bebyggelsen i Mortsund. Resipientforholdene er gode med gode strømningsforhold og dybdeforhold de fleste steder. Bidragsytere til forurensing er bebyggelse og fiskeindustri. Ure Det er ikke felles avløpssystem for bebyggelsen på Ure. Resipientforholdene er gode med gode strømningsforhold og dybdeforhold. Bidragsytere til forurensing er bebyggelse og fiskeindustri. Steine Det er ikke felles avløpssystem for bebyggelsen på Steine. Resipientforholdene er stort sett gode med gode strømningsforhold. Deler av bebyggelsen har utslipp til sjø i områder som er tørrlagt ved fjære sjø. Bidragsytere til forurensing er bebyggelse og fiskeindustri. Valberg Det er ikke felles avløpssystem for bebyggelsen i Valberg. Valberg skole har avløpsanlegg med slamavskiller og pumper avløpet til sjø. Store deler av bebyggelsen i Valberg har utslipp i bekk eller grøft i myrlendte områder. Grunnforholdene er ikke egnet for infiltrasjon.

46 Hovedplan avløp Yttersida Stedene som i denne planen er definert å ha yttersida som resipient er området fra Haugen til Ballstad, med tettstedene Kvalnes, Bø, Vestresand, Eggum, Unnstad, Saupstad, Mærvoll,Tangstad, Utakleiv, Vik/Haukland Tussan, Haug og Sund. Det er kun på Vestresand og Tangstad at det er etablert fellesanlegg for kloakk. Disse felleanleggene er bygd ut i forbindelse med etablering av boligfelt. Eldre og mer spredt bebyggelse er ikke tilknyttet avløpsanleggene. Resipienten er meget god med stor vannutskiftning og gode strøningsforhold. Det kan være lokale forurensningsproblemer knyttet til kloakkutslipp innerst i fjorder, poller og havner. Eggum Bøvatne nedre Urdvatnet Heimredalsvatnet Haveren Jellvolls- Steirapollen tinden Skrådalstinden YtBorgpollen Unnstad Skrådals- Utdalsvatnet vatnet Skolmen Indrepollen Stor Steinsfjorden Troll Ostadvatnet Lilandsvatnet Himmel- tinde Krikk- tindan tindan Blå- Mørkdals- Blå- vatnet tinden tinden Vikvatnet Farstadvatnet Vikspollen Justadtinden Vågjepollen Offersøy- kammen Skifjorden Leknes Fygle Gravdal Guratinden Stamsund Steinstinden Breidtinden Storvatnet Skottinden Ballstad Buksnesfjorden appstraumen Brurstolen Henningsværstrau ngsværstra u Figur 2.8 Oversikt over Yttersida Forventa naturtilstand og dagens miljøtilstand Det finnes ikke målinger som viser dagens miljøtilstand.

47 Hovedplan avløp 41 Tabell 2.47 Forventa naturtilstand yttersida Tilstandsklasser I II III IV V Virkninger av: Meget god God Mindre god Dårlig Meget dårlig Næringssalt P Organiske stoff Farge KOF Forsurende stoff Miljøgifter Partikler Turb Tarmbakterier Det er flere områder i der den spredte bebyggelsen har vokst og tettheten av boliger er så stor at det vil være nødvendig å etablere fellessystem for å håndtere avløpet fra bebyggelsen på en tilfredsstillende måte. Ut fra en vurdering av blant annet boligtetthet, forventet utvikling i området, grunnforhold og resipient vil utbygging av felles avløpsanlegg være aktuelt i flere områder. I det etterfølgende er det gjort en vurdering av aktuelle områder lokalisert på yttersida der utbygging av felles avløpsanlegg vil vurderes i denne planen Verne- og brukerinteresser I tabellen nedenfor er vist oversikt over bruker og verneinteressene for yttersida Tabell 2.48 Yttersida verne- og brukerinteresser Område Fritidsfiske Verne- og brukerinteresser Fritidsfiske langs mesteparten av yttersida. Naturvern Turgåing og friluftsliv Bading og rekreasjon Eggum, Unnstad og Utakleiv er spesielt attraktive utfartsområder for turister og lokalbefolkning for naturopplevelser og turgåing. Kommunal badestrand på Hauklandsand, Campingplass og badestrand Vikstranda, Kulturvern Bevaringsverdig kulturlandskap på Eggum

48 Hovedplan avløp Mindre tettsteder på Yttersida Vestresand På Vestresand ble det etablert et fellesanlegg for avløp i forbindelse med etablering av boligfelt. Det kommunale avløpsanlegget på Vestresand omfatter avløpsanlegg for boligfelt med utslippsledning til sjø. Det er 10 husstander tilknyttet det kommunale avløpsanlegget på Vestresand. Utslippsledningen ligger innenfor havneområdet og burde vært forlenget. Utslippet har ikke rensing. Eggum, Unnstad og Utakleiv Eggum, Unnstad og Utakleiv har gode naturgitte forhold når det gjelder infiltrasjon i grunnen. Det er fra disse områdene kun enkeltutslipp og det vil være mindre aktuelt å etablere felles avløpsanlegg for dagens bebyggelse. Det er i disse områdene lite ny boligbygging. Bidragsytere til forurensing vil være landbruk og bebyggelse. Tangstad og Eltoft Bebyggelsen på Eltoft (som ikke har avrenning til Farstadvassdraget), og Tangstad består av ca 50 boliger og 5 fritidsboliger. Med unntak av boligfeltet på Tangstad som har kommunalt avløpsanlegg er det ikke felles avløpsanlegg i området Eltoft /Tangstad. Store deler av de indre områdene av Tangstadpollen ligger tørre ved fjære sjø. Bidragsytere til forurensing er landbruk og bebyggelse. Haukland og Vik 4-5 boliger /fritidsboliger på Haukland og tilsvarende på Vik. Grunnforholdene ligger til rette for infiltrasjon. Elva som renner i havet på selve Hauklandstranden er yndet badeplass for små unger. Det bør tas vannprøver for å dokumentere badevannskvaliteten i denne elva. Bidragsytere til forurensing er landbruk og bebyggelse. Haug Haug er et område der det er forholdsvis tett boligbebyggelse. Det er etablert nye boliger de siste årene og det forventes ytterligere boligbygging i framtida. Per i dag har området ca 36 boliger og fire gårdsbruk i området. Det er foreslått i kommuneplanens arealdel fortsatt etablering av boliger i dette området. Grunnforholdene i største delen av området er lite egnet for infiltrasjon. Det finnes ikke felles avløpsanlegg i området og mesteparten av bebyggelsen har avløp til bekker og grøfter. Bidragsytere til forurensing er landbruk og bebyggelse. Tussan Tussan er også et område der det har vært etablert nye boliger de senere årene. Det er foreslått fortsatt etablering av boliger i dette området i kommuneplanens arealdel. Det er ca 25 boliger i Tussan. Bebyggelsen er lokalisert langs fjæra. Grunnforholdene er dårlig egnet til infiltrasjon. Det er ikke felles avløpsanlegg i området. Bidragsytere til forurensing er landbruk og bebyggelse.

49 Hovedplan avløp 43 3 MÅL OG RESULTATOMRÅDER 3.1 Overordnede kommunale mål Mål Plan Utviklingen av skal skje etter prinsippene for bærekraftig utvikling og Lokal Agenda 21. Kommuneplanen for Vestvågøy skal opprettholde og videreutvikle et godt utbygd tjenestetilbud tilpasset innbyggernes behov og med aktiv brukermedvirkning Kommuneplanen for Vestvågøy Overordnede miljømål Tema Mål Plan Forurensing Vestvågøy skal arbeide for at forurensing, avfall og utslipp ikke skal føre til helseskader, mistrivsel og skader på naturmiljøenes evne til reproduksjon. Kommuneplanen for Vestvågøy Biologisk mangfold Det biologiske mangfoldet skal sikres for våre etterkommere. Kommuneplanen for Vestvågøy Friluftsliv, jakt og fiske vil i samarbeid med frivillige lag og foreninger legge til rette for økt friluftsliv og bruk av naturen i Vestvågøy. Kommuneplanen for Vestvågøy Foreløpige miljømål for vassdrag og sjøområder Overordna mål for vannkvalitet Alle vannforekomster i Vestvågøy skal være så nær opp til naturtilstanden som mulig. Delmål - Buksnesfjorden Strandsonen skal være god eller bedre. Det skal ikke være synlige forurensingsutslipp verken fra kommunale eller private avløpsanlegg. Delmål - Vassdragene Bevare kommunens vassdrag for laks og sjøørrett. Lilandsvatnet og Borgelva skal ha en miljøtilstand som betegnes som meget god/ god for næringssaltene P og N og organisk stoff.

50 Hovedplan avløp Mål for drift av avløpsanleggene Kommunale avløpsanlegg De kommunale avløpsanleggene skal ha nok kapasitet og være driftssikre slik at de ikke gir unødvendige ulemper til abonnentene. De kommunale avløpsanleggene skal forvaltes slik at mål i forhold til tjenesteyting og miljø oppnås. Det vil si at investering, drift og vedlikehold av avløpsanleggene skal være selvfinansierende gjennom gebyrinntektene. Målet innebærer at gebyrinntektene skal holdes så lave som mulig samtidig som abonnentenes krav til service og hensynet til miljøet ivaretas. De kommunaltekniske anleggene skal ha en standard som medfører at unødig energiforbruk på grunn av store overvannsmengder inn på pumpesystemer/renseanlegg ikke forekommer. Avløp fra kommunale avløpsanlegg skal ikke føre til hygieniske problemer eller at resipienten overskrider sin tålegrense. Private avløpsanlegg Avløp fra boliger og hytter med separate avløpsanlegg skal ikke føre til hygieniske problemer eller at resipienten overskrider sin tålegrense.

51 Hovedplan avløp 45 4 UTBYGGING AV DE KOMMUNALE AVLØPSANLEGGENE TILTAK OG KOSTNADER 4.1 Innledning Med grunnlag i utredningen i tidligere kapitler er det satt opp forslag til utbygging av de kommunale avløpsanleggene i henhold til de mål som er satt. Som følge av at det har vært investert lite i nyanlegg på avløpssektoren de siste 10 årene er det akkumulert et større behov for utbedringer av eksisterende anlegg, etablering av renseanlegg og utvidelse av det kommunale avløpsanlegget til å dekke større områder i kommunen. Dagens regelverk stiller både krav til rensing og dokumentasjon av renseeffekt ved automatisk prøvetakingssystem for anlegg større enn 1000 pe. De aller fleste kommunale avløpsanleggene har utslipp til sjø. Rensekrav for utslipp til sjøresipient er omtalt nedenfor Rensekrav utslipp sjøresipient I den nye avløpsforskriften er rensekravet for utslipp opp til pe til sjøresipient fra Lindesnes til Grense Jakobselv følgende, jf. 13-8: - renseprosess der SS mengden i avløpsvannet reduseres med minst 20% beregnet som årlig middelverdi i forhold til det som blir tilført renseanlegget, - renseprosess der SS mengden ikke overstiger 100 mg SS/l ved utslipp beregnet som årlig middelverdi, - sil med lysåpning på maks 1 mm eller - slamavskiller utformet i samsvar med Nye utslipp eller utslipp som økes eller endres vesentlig må etterkomme kravet i punkt 1 eller 2, dvs krav til reduksjon eller utslipp av SS. Krav til rensing for utslipp til Buksnesfjorden, innersida og yttersida er (20% SS). Aktuelle rensemetoder / -løsninger Kravet om min. 20% reduksjon av SS mengden, eller maks. utslipp på 100 mg SS/l, vil bli tilfredsstilt ved en eller annen form for mekanisk rensing. Informasjon om aktuelle renseløsninger er oppsummert i tabell 4.1. Tabell 4.1 Aktuelle renseløsninger Sedimenterings- anlegg - Dokumentert renseeffekt. Oppfyller kravene til primærrensing. Kan brukes som forbehandling for ev. høygradig rensing. - Tradisjonelle sedimenteringsanlegg er arealkrevende, men det er også utviklet mer kompakte separasjonsprosesser. Silanlegg - Renseeffekt er ikke like godt dokumentert som for sedimenteringsanlegg, men enkelte anlegg kan dokumentere en renseeffekt som tilfredsstiller

52 Hovedplan avløp 46 kravene til primærrensing. Systematisk dokumentasjon over lengre tid mangler. Omfattende forsøks- og utviklingsarbeid gjennomført i senere tid. Kan brukes som forbehandling for ev. høygradig rensing. - Kompakte anlegg og mange referanser i Norge. - Aktuelle leverandører; Salsnes filter, Sobye Miljøfilter, Mercur (Masko Zoll og Hydrotech trommelsil) Slamavskillere - Slamavskiller har normalt ikke vært bygd for anlegg større enn 500 pe, men det er nå gjort forsøk med slamavskillere for anlegg opp til 1000 pe. Dokumentasjon av renseeffekt foreligger i liten grad Dimensjonerende tilrenning For hydraulisk dimensjonering benyttes følgende definisjoner: Qdim Qmaksdim Dimensjonerende tilrenning er definert som den maksimale tilrenning som overskrides i 50 % av årets døgn (medianverdi). Maksimal dimensjonerende tilrenning er definert som den største timetilrenning som skal kunne behandles i alle trinn i renseanlegget. Når det ikke foreligger målinger, bestemmes disse parametrene på følgende måte Qdim = kmaks Qs + kind Qind + Qi Qdim = maksimal timetilrenning som overskrides i 50 % av årets døgn Qs = midlere spillvannsmengde over døgnet Qind = midlere industriavløpsmengde over døgnet Qi = midlere infiltrasjonsvannmengde over døgnet kmaks = maks timefaktor i et middeldøgn (fig 3 i TA-525) kind = maks timefaktor for industriavløp. Velges lik 3 dersom ikke særlig grunner tilsier noe annet. Timefaktoren kmaks varierer med antall personekvivalenter. Verdier for kmaks er angitt i fig 3 i TA-525. Midlere spillvannsmengde settes til 200 l/pe døgn. Infiltrasjonsvannmengden er den nedbørsuavhengige innlekkingen til ledningsnettet. Det er grunnvann og/eller lekkasjer fra vannledningsnettet som infiltreres via utette skjøter og hull i rørvegg. I boligområder kan denne settes tilnærmet lik natt-tilrenningen under tørrvær. Innlekkingen vil imidlertid variere sterkt med grunnvannsspeilets nivå. Dersom det ikke foreligger målinger, bør det ikke velges verdier for infiltrasjonsvann under 0,4 l/s pr km ledningslengde. Normalt tilsvarer dette ca l/pe d, avhengig av urbaniseringsgrad. Det kommunale ledningsnettet i består av 30-80% fellessystem. Det er ikke realistisk å sanere alt fellessystem før bygging av renseanlegg, men renseanlegget kan heller ikke dimensjoneres for å håndtere de store mengdene fremmedvann ledningsnettet fører med seg i dag. Før det bygges renseanlegg bør mengden fremmedvann reduseres med min. 50%. Vi antar derfor en infiltrasjonsvannmengde Qi = l/pe døgn.

53 Hovedplan avløp 47 Horn slakteri, vaskeriet og Marin Lipids er de mest vannkrevende industriene i disse avløpsområdene. Tabell 4.2 Dimensjoneringsgrunnlag Tørrværsperiode: Nedbørperiode: Spillvann Qs = 200 l/pe døgn Spillvann Qs = 200 l/pe døgn Infiltrasjonsvann Qi = 150 l/pe døgn Infiltrasjonsvann Qi = 800 l/pe døgn Dim. Grunnlag Qdim = 350 l/pe døgn Dim. Grunnlag Qdim = 1000 l/pe døgn Det kommunale ledningsnettet i Vestvågøy består av varierende andel av fellessystem. Det er ikke realistisk å sanere alt fellessystem på Leknes og Gravdal før bygging av renseanlegg, men renseanlegget kan heller ikke dimensjoneres for å håndtere de store mengder fremmedvann. Før det bygges renseanlegg bør mengden fremmedvann reduseres. Vi antar derfor en infiltrasjonsvannmengde Qi = l/pe døgn. Maksimal dimensjonerende vannmengde finnes som Qmaksdim = m Qdim Qmaksdim = største timetilrenning m = faktor avhengig av tilstanden på ledningsnettet, rensedistriktets størrelse, urbaniseringsgrad mm Tabell 4.3 Erfaringstall for m-verdi ut fra tilstanden på ledningsnettet m Tilstand på ledningsnettet 1,5 100 % separatsystem 2 Vesentlig separatsystem 3 Vesentlig fellessystem, usikker kvalitet % fellessystem Følgende verdier antas for de enkelte avløpsområdene: Tabell 4.4 m-verdier for de enkelte avløpsområdene Avløpsområde m-verdi Leknes m-verdi = 2 Gravdal m-verdi = 3 Fygle m-verdi = 2,5 Ballstad m-verdi = 2 Bøstad m-verdi = 1,5 Stamsund m-verdi = 5 Når det gjelder Stamsund så vil avløpsanlegget med dagens tilstand ha en m-verdi på 4-6. Det forutsettes imidlertid at det gjennomføres utbedring av ledningsanlegget før eventuelle pumpestasjoner og renseanlegg etableres.

54 Hovedplan avløp Buksnesfjorden Det er i hovedplanarbeidet vurdert to alternative løsninger for håndtering av spillvann fra Leknes og Gravdal. De to alternative løsningene er følgende: Alternativ 1: Overføring av avløp fra Fygle til Leknes ved pumping. Etablering av renseanlegg, lokalisert mellom E10 og boligfeltet Breidablikk for avløpet fra Leknes og Fygle med utslippspunkt utenfor Storeidøya. Sanering av utslippene til Gravdalsbukta med pumping til felles renseanlegg og utslipp på dypt vann i Klokkarvika. Alternativ 2: Overføring av avløp fra Fygle til Leknes ved pumping. Overføring av spillvann fra Leknes og Fygle til Gravdal ved pumping. Avskjæring og sanering av eksisterende utslipp på Gravdal. Etablering av renseanlegg i Klokkarvika med felles utslipp på ca. 30 meters dyp. Det må i tillegg til dette gjøres en vurdering om avløpet fra Storeidøya skal overføres til Gravdal med utslipp i Klokkarvika. Utslippet fra Borregård sitt anlegg utgjør 4500 pe alene. Erfaringer fra andre steder tilsier at denne type anlegg der avløpsvannet inneholder mye fett, vil skape driftsproblemer for et silanlegg. Ved en samling av alle utslippene til Buksnesfjorden vil størrelsen på utslippet være rett i underkant av pe (9960 pe). Det er sannsynlig å anta ytterligere etableringer i området rundt Buksnesfjorden noe som vil medføre at samlet utslipp i løpet av noen få år vil overstiger pe. I henhold til forskriften vil dette utløse større krav til rensing, overvåkning og dokumentasjon og gi betydelig større kostander. Denne problemstillingen er drøftet med Fylkesmannen i Nordland. De mener at ved å opprettholde utslippet fra Storeidøya som et eget utslipp vil dette ikke bli sett i sammenheng med de andre utslippene. Området i Storeeidøya er ikke definert som en tettbebyggelse og trenger ikke å ses i sammenheng med de andre utslippene dersom det ikke knyttes til samme kommunale avløpsnett. Det er med bakgrunn i dette forutsatt at avløpsanlegget i Storeidøya opprettholdes som eget avløpsanlegg med eget utslipp. Dimensjonerende tilrenning for silanlegg på Leknes og Gravdal og ev. felles anlegg er vist i tabell 4.5. Tabell 4.5 Dimensjonerende tilrenning for silanlegg på Leknes og Gravdal og ev. felles anlegg Leknes Gravdal Felles silanlegg Personekvivalenter (pe) kmaks 1,4 1,5 1,3 Qdim = kmaks * Qs + Qi (1,4*200 l/pe døgn + ( l/pe døgn))*3640 pe Qdim = l/s (1,5*200 l/pe døgn + ( l/pe døgn))*1740pe Qdim = l/s (1,3*200 l/pe døgn + ( l/pe døgn)) *5380 pe Qdim = l/s m 2 2,5 2 Qmaksdim = m * Qdim l/s l/s l/s Investeringskostnader silanlegg Med tanke på drift og vedlikehold anbefales det å bygge silanlegg med 2 eller flere parallelle siler. I forhold til hydraulikken i anlegget og det å sikre mest mulig like innløpsforhold, så bør silene være like store.

55 Hovedplan avløp 49 Kostnadsberegningene er basert på kostnadstall for standard silstørrelser 40 l/s og 80 l/s, - i tillegg finnes det pr. i dag standardstørrelser på 15 l/s og 160 l/s. Det foregår mye utviklingsarbeid blant leverandører av silanlegg, og når anleggene i Vestvågøy skal prosjekteres og bygges finnes det sannsynligvis flere alternative løsninger både med tanke på siltyper og -størrelser. Kostnadsvurderingene er basert på erfaringstall fra nylig innhentet tilbud på silanlegg med følgende hovedkomponenter: Innløpsarrangement med pumpe Silmaskiner (2 stk siler i parallell med kapasitet lik Qmaksdim) Avvanningsutstyr for slam og slamlager (container) Automasjonsutstyr og diverse hjelpeutrustning (vvs, løfteutstyr etc) Kostnadene er eksklusive kostnader for Utslippsledning Fremføring av strøm og teleanlegg Finansieringskostnader i byggetiden og eventuelle tilskudd Erstatninger, grunnerverv, etc Det er stor usikkerhet knyttet til beregningsgrunnlaget for dimensjonerende vannmengder. Før detaljprosjektering av silanleggene må det gjennomføres mengdemålinger for å få et bedre og sikrere dimensjoneringsgrunnlag. Ut i fra dimensjonerende tilrenning så vil 2 parallelle siler á 40 l/s være litt i minste laget for felleanlegg for Leknes og Gravdal, men siden forskjellene er så små er dette brukt som grunnlag i kostnadsberegningen. På grunn av standard siler blir det samme type anlegg som ligger til grunn for både silanlegg på Leknes og felles silanlegg. På Gravdal vil man kunne pumpe rett inn på anleggene fra planlagte pumpestasjoner. Det vil være nødvendig å etablere pumping av avløpet det området som i dag har selvfall med utslipp i Klokkarvika. Utslippsledningen fra silanlegget på Gravdal inngår ikke i kostnaden. Denne kostnaden vil inngå i begge alternativene.

56 Hovedplan avløp 50 Tabell 4.6 Kostnadsoverslag prosjektering og bygging av silanlegg Silanlegg Leknes Silanlegg Gravdal Ett felles silanlegg Qmaksdim = l/s Qmaksdim = l/s Qmaksdim = l/s 2 siler á 40 l/s 1 sil á 40 l/s 2 siler á 40 l/s Grunn- og bygningsmessige arbeider , , ,- Maskin (inkl elektro, automasjon) , , ,- Innløpspumpestasjon , , ,- Sum entreprisekostnader , , ,- Adm., prosj./byggeledelse, uforutsett , , ,- Prosjektkostnad (eks mva) , , , Driftskostnader silanlegg Et silanlegg har vanligvis mekanisk avvanning som en integrert del av prosessen. Slammet leveres direkte i container i avvannet form (Ts ca %). Slam fra silanlegg leveres normalt direkte til kompostering. Det forutsettes et silgodsuttak tilsvarende 100 gram / pe døgn. 1 tonn silgods tilsvarer omtrent 1 m 3 silgods. Pr. i dag har et gebyr på 950 kr pr. tonn for slam (priser 2005). Transportkostnaden anslått til 250 kr/tonn. Dette medfører årlig kostnad for slam på 1200 kr/tonn. Øvrige driftskostnader, - tilsyn og generell drift og vedlikehold, antas å utgjøre ca. 1,5 2% av entreprisekostnaden. Kostnadsoverslag for slamhåndtering og drift er oppsummert i tabell 4.7. Tabell 4.7 Slammengder, årlige deponi- og driftskostnader Silanlegg Leknes Silanlegg Gravdal Ett felles silanlegg Volum (m 3 ) 135 m 3 61 m m 3 Årlig kostnad slam (kr) , , ,- Årlig kostnad drift og vedlikehold , , ,- Sum årlig driftskostnad , , , Investering- og driftskostnader for pumping Pumpeledningen fra Leknes til Gravdal vil bli ca. 3 km. Pumpeledningen vil kunne ligge i sjø på store deler av strekningen, men bør på deler av strekningen som er tørre ved fjære sjø graves ned/slammes ned. Nøyaktig plassering av trase må avklares under detaljprosjekteringen.

57 Hovedplan avløp 51 Pumping fra Leknes til Gravdal: Ved pumping fra Leknes til Gravdal må det bygges en ny pumpestasjon ved Leknes. Denne dimensjoneres for Q = 35 l/s. Kostnader pumpestasjon (35 l/s): ,- Ekstrakostnad for arbeid under havnivå: ,- Pumpeledning (lengde=3.000 m, dim = 250mm) ,- Landtak ,- Sum anbudssum ,- Uforusett (20% av anbudssum): ,- Entreprisekostnader ,- Prosjektering, byggeled. adm (20% av entrp.kostn): ,- Sum pumpestasjon og pumpeledn ca. 5. mill kr Driftskostnadene for pumping er beregnet ut i fra en energipris på 0.75 kr/kwh. Øvrige driftskostnader, - tilsyn og generell drift og vedlikehold, antas å utgjøre ca. 1,5 2% av entreprisekostnaden for pumpestasjon, ledningsanlegg og landtak. Pumping fra Leknes til Gravdal: Energikostnader pr. år: ,- Øvrige driftskostnader: ,- Sum driftskostnader , Kostnader utslippsledning Leknes Ved etablering av renseanlegg på Leknes påløper også kostnadene til utslippsledning fra renseanlegget. Det er forutsatt at eksisterende utslippsledning kan brukers som overløp fra renseanlegget. Utslippsledning (lengde=1.000 m, dim = 250mm) ,- Sum anbudssum ,- Uforusett (20% av anbudssum): ,- Entreprisekostnader ,- Prosjektering, byggeled. adm (20% av entrp.kostn): ,- Sum pumpestasjon og pumpeledn ,- kr

58 Hovedplan avløp Oppsummering og vurdering av aktuelle løsninger for hovedsystem Tabell 4.8 Alternativ 1 to hovedutslipp renseanlegg både Leknes og Gravdal Investering Drift Silanlegg Leknes , ,- Silanlegg Gravdal , ,- Utslippsledning Leknes , ,- Sum , ,- Tabell 4.9 Alternativ 2 hovedutslipp Gravdal og pumping fra Leknes Investering Drift Silanlegg Gravdal , ,- Pumping Leknes Gravdal , ,- Sum , ,- I tillegg til kostnader vurderes de ulike alternativene i forhold til driftsmessige forhold og forurensning, jf. tabell Tabell 4.10 Kostnader, driftsmessige forhold og forurensning Kostnader Driftsmessige forhold Forurensning Alternativ 1 to hovedutslipp Basert på ferske erfaringstall fra tilbud på silanlegg. 2 silanlegg som skal driftes. Robust teknisk løsning dersom anleggene bygges med to siler. To utslippspunkt for rensa kommunalt avløpsvann. Utslipp fra renseanlegget på Leknes ved Storeidøya vil være i et område med dårlig vannutskifting. Alternativ 2 hovedutslipp Gravdal. 1 silanlegg og 1 pumpestasjon som skal driftes. Stans i pumpestasjon eller brudd i pumpeledning vil føre til utslipp av urensa avløpsvann. Installasjon av nød-aggregat og reservepumper reduserer risikoen for driftsstans. Pumpeledningen vil i store deler av traseen være lett tilgjengelig for reparasjon. Ett utslippspunkt fra silanlegg på Gravdal. Resipientforholdene er gode og utslippet kan ledes ut til meters dyp uten betydelige kostnader. Større risiko for utslipp av urensa avløpsvann pga stans i pumpestasjon eller brudd på pumpeledning. Oppsummering Ubetydelig forskjell i investeringskostnadene mellom alternativene. Begge alternativene innebærer drift av to nye anlegg. Ved normal drift krever silanlegg mer tilsyn og vedlikehold enn Med bakgrunn i resipientundersøkelsen som er gjennomført for Buksnesfjorden vurderes det som lite ønskelig å plassere utslippet fra kloakken på Leknes

59 Hovedplan avløp 53 Betydelig høyere driftskostnader ved drift av to renseanlegg. pumpestasjoner. og Fygle i indre deler av Buksnesfjorden. Årsaken er svake strømmer noe som vil medføre lang oppholdstid for vannmassene og dårlig fortynning. Basert på vurderingene av driftsmessige forhold og forurensning anbefales det at velger alternativ 2 og at spillvann fra Fygle, Leknes og Gravdal ledes til felles utslipp på dypt vann ved Klokkarvika. Det anbefales følgende tiltak for kloakken fra Leknes, Fygle og Gravdal: 1. Det etableres en pumpestasjon (P01) ved Ritas kiosk for å løfte spill vann fra bebyggelsen nord for rundkjøringen ved Ritas kiosk inn på spillvannsledningen. I dag går spillvann fra dette området i overvannsystemet som har utslipp i Halsvågen. Eldre bebyggelse langs E10 i dette området er ikke separert. Det vil være nødvendig å gjennomføre separeringen for å unngå å måtte pumpe store mengder overvann inn på spillvannssystemet. 2. Det etableres en pumpestasjon (P02) og pumpeledning (PL01) fra Fygle til Leknes for overføring av avløpet til Leknes. 3. Pumpestasjon (P03) etableres ved Breidablikkfeltet. Dagens utslippsledning benyttes som overløpsledning for pumpestasjonen. Pumpeledning (PL02) mellom Leknes og Gravdal etableres i fjæra fram til Titanic. Lengde 3000 meter 4. Ny pumpestasjon (P05) ved Titanic som ivaretar avløpet fra Haug syd og bebyggelse på Gravdal lokalisert på oversiden av hovedveien til Ballstad. Eksisterende utslipp ved Norcargo saneres og tilknyttes også denne pumpestasjonen. 5. Ny pumpestasjon (P04) for å ta avløpet fra den eldre delen av bebyggelsen fra Haug syd. Denne pumpestasjonen pumper direkte inn på pumpeledning fra Leknes inn på eksiterende ledning fra Haug syd dersom denne har kapasitet. 6. Ny pumpestasjon (P06) på Nesset og Gravdal havn for overføring av spillvann fra dette området til felles utslipp. 7. Renseanlegg (RA1) og ny utslippsledning (UL01) lokalisert i Klokkarvika. 8. Sanering av dårlig ledningsnett/separering på Fygle. Store kapasitetsproblemer på grunn av overvann. Tilstand på ledningsnettet på Fygle må kartlegges for å avklare nødvendig saneringsog separasjonsbehov. Anslått behov lengde 500 meter 9. Sanering av gammelt fellesanlegg på Gravdal. Lengde 1300 meter. Pumpeledning (PL03) fra Titanic til Buksnes skole legges i samme grøft. 10. Sanering av ledningsnett på Leknes. Lengde 900 meter.

60 Hovedplan avløp 54 Tabell 4.11 Investering og driftskostnader (alle tall i 1000 kr, 2006 nivå) Tiltaksnr. Tiltak Investeringer Driftskostnader pr. år BU01 Pumpestasjon ved Ritas Kiosk BU02 Pumpestasjon på Mjåneset og 1200m pumpeledning for overføring av spill vann fra Fygle til Leknes BU03 Pumpestasjon etableres ved Breidablikkfeltet, pumpeledning mellom Leknes og Gravdal fra pumpestasjon til pumpestasjon ved Titanic BU04 Pumpestasjon ved Titanic BU05 Pumpestasjon for å ta avløpet fra den eldre delen av bebyggelsen fra Haug syd. Ledningsanlegg for tilknytning til eksisterende nett 1000 BU06 Ny utslippsledning Nesset 200 BU07 Renseanlegg og ny utslippledning lokalisert i Klokkarvika BU08 Sanering av dårlig ledningsnett/separering på Fygle 1500 BU09 Sanering av gammelt fellesanlegg på Gravdal. Pumpeledning fra Titanic til Buksnes skole 3900 BU10 Sanering av gammelt fellesanlegg på Leknes 2000 Deler av pumpeledningen fra Buksnes skole til Klokkarvika (i ny gang og sykkelvei) ble etablert i forbindelse med legging av ny vannledning på denne strekningen. 4.3 Farstadvassdraget og Lilandsvassdraget For de spredtbygde områdene i Farstadvassdraget og Lilandsvassdraget vil det med bakgrunn i kostnader være nødvendig å vurdere alternative avløpsløsninger. Dette omfatter både naturbaserte avløpsløsninger og tradisjonelle løsninger. De største effektene med hensyn til forurensing og gyteområder for fisk, oppnår en ved tiltak høyest oppe i nedslagsfeltet.. For Lilandsvassdraget vil det være reduksjon i avløpet fra bebyggelsen i nedslagsfeltet til Lilandsvatnet som vil påvirke vannkvaliteten i vassdraget mest. Lilandsvatnet er også den delen av vassdraget som er klassifisert som dårlig med hensyn på fosfor. Tiltakene nedenfor er foreslått på bakgrunn av undersøkelser og rapport utarbeidet av NIVA (Norsk institutt for vannforskning). Tiltakene er definert som førstegenerasjonstiltak. Det anbefales at disse

61 Hovedplan avløp 55 tiltakene gjennomføres før eventuelt mer omfattende tiltak iverksettes. Det er i hovedplanen med bakgrunn i dette avsatt midler til en resipientundersøkelse hvert 3. år for å kunne følge utviklingen og vurdere effekten av iverksatte tiltak. Utvide av de kommunaltekniske anleggene på Leknes mot nord langs E10 og til Opdøl/Farstad. I dette området er det lagt til rette for fortetting av boliger og område mangler avløpsanlegg. Dette har medført klager fra innbyggerne i dette området på lukt og uhygieniske forhold. På denne strekningen vil det kunne tilknyttes ca. 90 husstander, forsamlingslokale og Opdøl skole. Dette tiltaket vil medføre en reduksjon i tilført forfor, nitrogen og organisk stoff til Farstadvassdraget på ca. 40%. Lilandsvatnet er betydelig forurenset av forurensing fra landbruk og urenset kloakk. Reduksjon i forurensingen fra bebyggelsen vil være et betydelig bidrag til forbedring av forholdene i Lilandsvatnet. En utvidelse av avløpsanlegget på Bøstad til å omfatte bebyggelsen på Liland og Skjerpen vil være den mest aktuelle løsningen. Utvidelse av avløpsanlegget fra Bøstad skole til og med Liland vil medføre en reduksjon i utslipp av fosfor til Lilandsvatnet på ca. 50 % Etablering av avløpsanlegg på Skjerpen er beskrevet under kap.5 Spredtbygde områder. Det anbefales følgende tiltak knyttet i Farstadvassdraget og Lilandsvassdraget: 1. Det etableres avløpsanlegg fra Farstad/Opdøl, langs E10 og med tilknytning til avløpsanlegg på Leknes ved Himmelstein. Bebyggelsen langs veien tilknyttes avløpsanlegget ved selvfall eller trykkavløp. Det vil være behov for 3-4 pumpestasjoner på denne strekningen. 2. Forlengelse av eksisterende avløpsanlegg på Bøstad fram til Skjerpen. 3. Oppgradering av renseanlegget på Bøstad 4. Sanering av fellesanlegg Hagvåg. Lengde 200 meter. Tabell 4.12 Investering og driftskostnader (alle tall i 1000 kr, 2006 nivå) Tiltaksnr. Tiltak Investeringer Driftskostnader pr. år FA01 Pumpestasjoner og ledningsanlegg fra Borga til Opdøl/Farstad FA02 Pumpestasjon og ledningsanlegg fra Bøstad skole til Liland FA03 Oppgradering av renseanlegget på Bøstad 2000 FA04 Sanering ledningsanlegg Hagvåg 500 5

62 Hovedplan avløp Skottnesvassdraget, Storfjord og Steirapollen/Alstadpollen/Limstrandpollen Tiltak i forhold til Skottnesvassdraget, Storfjord og Steirapollen/Alstadpollen/Limstrandpollen er vurdert i kapittel 5. Spredtbygde områder. 4.5 Innersida Ballstad Det anbefales følgende tiltak på Ballstad: 1. Separasjon av ledningsanlegg i Ole Bergsvei. 2. Etablering av avskjærende avløpsanlegg for bebyggelsen på Skottnes og Skottnes skole, pumpestasjon og pumpeledning for overføring av avløp fra Skottnes og Gjerstad til renseanlegg. 3. Renovering av eksisterende pumpestasjoner 4. Etablering av pumpestasjon ved Værret. Sanering av utslipp fra Oppsett-kloakken. Tabell 4.13 Investering og driftskostnader (alle tall i 1000 kr, 2006 nivå) Tiltaksnr. Tiltak Investeringer Driftskostnader pr. år BA01 Separasjon av ledningsanlegg i Ole Bergsvei. 100 BA02 Kloakkering av området ved Skottnes skole, pumpestasjon (P12) og pumpeledning til eksisterende avløpsanlegg på øya BA03 Totalrenovering av eksisterende pumpestasjoner BA04 Sanering av Oppsettkloakken, etablering av pumpestasjon (Værret) Stamsund Store deler av avløpsanlegget i Stamsund er i en slik forfatning at det bør skiftes ut. I dag er det fire utslipp fra kommunale avløpsanlegg i Stamsund. Rensekravene til sjøresipient (mindre følsomt område) i den nye avløpsforskriften er referert i kap Det foreslås med bakgrunn i dette å sanere tre av utslippene og få et felles utslipp i Buøyhavna med rensing på utslippet. Det blir betydelig lavere kostnader ved pumping til felles utslipp med rensing, enn ved å etablere renseanlegg og nye utslippsledninger på alle de fire utslippene. Pumpekostnadene blir lave med bakgrunn i at det ved sanering av ledningsanlegget etableres separatsystem og at pumpeledningene stort sett kan legges i

63 Hovedplan avløp 57 samme grøft som nytt ledningsanlegg. I tillegg er området i Hellebukta er svært langgrunt noe som vil gi lang utslippsledning. Området brukes også til rekreasjon og friluftsliv. Det anbefales følgende tiltak i Stamsund: 1) Sanering av ledningsanlegg. Separering. Nytt felles utslipp utenfor Buøyhavna. Lengde 4000 meter. 2) Av hensyn til at området i Hellebukta er svært langgrunt og brukes til rekreasjon og friluftsliv foreslås det å sanere de to utslippene i Hellebukta. Utslippet i Nilsvika saneres også og pumpes til felles utslipp utenfor Buøyhavna. Pumpeledning legges ved sanering av ledningsnettet. 3) Etablering av slamavskiller på utslippet utenfor Buøyhavna 4) Utvidelse av ledningsanlegg mot Myklevika. Lengde 600 meter. Etablering av pumpestasjon i Myklevika. Tabell 4.14 Investering og driftskostnader (alle tall i 1000 kr, 2005 nivå) Tiltaksnr. Tiltak Investeringer Driftskostnader pr. år ST01 Sanering av ledningsanlegg. Separering. Lengde 4000 meter. Nytt felles utslipp i Buøyhavna ST02 3 stk pumpestasjoner for å avskjære avløp i Hellebukta og Nilsvika og overføre dette til Buøyhavna. Pumpeledning legges under sanering av avløpsledninger ST03 Utvidelse av ledningsanlegg mot Myklevika, ledningsanlegg og en pumpestasjon ST04 Etablering av slamavskiller Yttersida Tiltak i forhold til tettstedene på Yttersida er vurdert i kapittel 5. Spredtbygde områder.

64 Hovedplan avløp 58 5 SPREDTBYGDE OMRÅDER 5.1 Utslipp fra mindre avløpsanlegg I bor ca personer i områder der det ikke finnes kommunale eller private fellesanlegg. Per i dag stilles det kun krav ved bygging av nye boliger om tilfredsstillende avløpsforhold. For eldre bebyggelse er det ikke stilt krav til tilfredsstillende avløpsforhold. Dette medfører at det i mange områder er problemer knyttet til hygieniske forhold og lokal forurensing. Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg (avløpsforskriften) ble fastsatt av miljøverndepartementet Denne forskriften ble opphevet da ny felles avløpsforskrift ble gjort gjeldene fra 1. januar Den nye avløpsforskriften stille spesifikke rensekrav også for små avløpsanlegg (<50 pe), jf. Tabell 5.1. Tabell 5.1 Nye rensekrav for små avløpsanlegg (<50 pe) Utslipp til følsomt og normalt område (sjøresipient fra Svenskegrensen til Lindesnes, elvemunninger eller ferskvann) Avløpsanlegg (<50 pe) skal etterkomme følgende rensekrav: a) 90% fosforfjerning og 90% reduksjon BOF5 dersom det foreligger brukerinteresser. b) 90% fosforfjerning og 70% reduksjon BOF5 dersom det foreligger fare for eutrofiering men ikke brukerinteresser c) 60% fosforfjerning og 70% reduksjon BOF5 dersom det verken foreligger fare for eutrofiering eller brukerinteresser Utslipp til mindre følsomt område (sjøresipient fra Lindesnes til Grense Jakobselv) Avløpsanlegg (<50 pe) skal etterkomme følgende rensekrav: a) 20% reduksjon av SS-mengden beregnet som årlig middelverdi eller b) 180 mg SS/l ved utslipp beregnet som årlig middelverdi Brukerinteresser som har konsekvenser for rensekravene, er om resipienten brukes til drikkevann, vanning av jordbruksareal eller rekreasjon. Med rekreasjon menes badeplass, lekeplass og vannsport. Farstad-, Liland- og Skottnesvassdraget vil med bakgrunn i dette ha rensekrav i henhold til punkt a eller b. Den nye avløpsforskriften stiller også konkrete krav til dokumentasjon, utforming og drift av små renseanlegg. Bl.a. skal minirenseanlegg ha dokumentasjon som tilfredsstiller pren eller tilsvarende standard. For minirenseanlegg kreves det også skriftlig drifts- og vedlikeholdsavtale. 5.2 Aktuell avløpshåndtering for spredtbygde områder Bebyggelsen vil ofte være en blanding av spredt bebyggelse og noe mer tett bebyggelse. For slik bebyggelse kan avløpsforholdene løses på følgende tre hovedmetoder:

65 Hovedplan avløp 59 Separate avløpsanlegg for alle enheter Flere fellesanlegg for mindre enheter (2 10 boliger), separate løsninger for spredt bebyggelse Fellesanlegg for de mest tettbygde områdene, separate løsninger for spredt bebyggelse Valg av aktuell metode for opprydning må baseres på en samlet vurdering av faktorer som: Resipientforhold og forskriftenes krav til renseeffekt Kostnader for de ulike metoder Organisasjonsmodell (kommunal eller privat regi) Finansiering Aktuelle resipienttyper for vil være sjøresipient (mindre følsomt område), mer følsom sjøresipient som tørrlagt fjære og elvemunning (normalområde 1) og ferskvann, elver og bekker (normalområde 2). Valg av renseløsninger baseres på en vurdering av lokale resipientforhold og kravene til renseeffekt for de enkelte resipienttyper. I teksten nedenfor står omtalt renseanlegg som er aktuelle for anlegg mindre enn 50 pe til de enkelte resipienttypene. Mindre følsomt område Slamavskiller kan benyttes på steder der det ligger til rette for å føre avløpet ut under laveste lavvann. Alternativt kan avløpet fra flere boliger ledes til en felles slamavskiller, med pumpeledning til utslipp under laveste lavvann. Normalt område 1 Omfatter boliger med utslipp til tørrlagt fjære, samt til elv og elvemunning. Aktuelle renseanlegg er som følger: Slamavskiller og infiltrasjonsanlegg. Grunnforhold må avklares vha. grunnundersøkelser. Slamavskiller, pumpekum og filterkum med Leca eller skjellsand. Kan etableres for enkelthus og grupper av hus.. Pr i dag er det flere leverandører av enkeltanlegg, men kun få leverandører av fellesanlegg. Minirenseanlegg klasse 2, med biologisk rensing. Pr i dag er det mange leverandører av slike anlegg. Kan etableres for enkelthus og grupper av hus, eller også for skolen med lærerboliger. Slamavskiller med sekundærfilter (biologisk rensetrinn). Pr i dag kun 1 leverandør. Kan etableres for enkelthus og grupper av hus. Normalt område 2 Omfatter boliger med utslipp til små bekker og myrområder. Aktuelle renseanlegg er som følger: Minirenseanlegg klasse 1. Pr i dag er det mange leverandører av slike anlegg. Kan etableres for enkelthus og grupper av hus. Infiltrasjonsanlegg

66 Hovedplan avløp 60 For alle separate avløpsløsninger og for små felles avløpsløsninger må det inngås serviceavtale med leverandør. Det vil være behov for 1-2 servicebesøk pr år. 5.3 Lokale avløpsanlegg aktuelle rensemetoder Naturbaserte avløpsløsninger kan bl.a. defineres som rensemetoder som utnytter stedlige eller tilkjørte løsmasser som rensemedium, uten bruk av kjemikalier og med begrenset bruk av tekniske innretninger. Begrepet NAT-løsninger oppstod på 90-tallet ved Norges Landbrukshøyskole i Ås, ved gjennomføring av et fireårig langt prosjekt for videreutvikling av naturbaserte rensemetoder. Naturbaserte rensemetoder har imidlertid vært i bruk i Norge siden 70-tallet. Følgende renseløsninger inngår i begrepet NAT-løsninger: Infiltrasjon i stedlige og/eller tilkjørte løsmasser. Sandfilteranlegg. Våtmarksfilter, med Leca, skjellsand eller sand som rensemedium. Filterkummer for rensing av gråvann og for forbehandling av alt avløpsvann (WC + gråvann). Kombinasjoner av nevnte løsninger kan også forekomme, likeledes kombinasjoner av tekniske og naturbaserte renseløsninger. Løsningene er primært utviklet for høygradig rensing av avløpsvann, med fokus på fjerning av fosfor, organisk stoff og smittestoffer. Unntaket er sandfilteranlegg, som gir begrenset renseeffekt for fosfor. Primært foretrekkes infiltrasjonsanlegg, pga. høy renseeffekt og lave anleggs- og driftskostnader. Løsningen er imidlertid avhengig av at stedlige løsmasser er egnet til formålet, noe som ikke alltid er mulig. Kun noen få områder i har stedlige løsmasser som er egnet for infiltrasjon. Grunnundersøkelser må gjennomføres for å klarlegge om denne rensemetoden er egnet i hvert enkelt område. De andre NAT-løsningene er ikke avhengig av stedlige løsmasser for å kunne benyttes, men er til gjengjeld betydelig mer kostbare å etablere. 5.4 Trykkavløpssystemer Trykkavløpssystemer skiller seg fra konvensjonelle transportsystemer for avløpsvann på følgende hovedpunkter: Pumpestasjoner med liten pumpesump, gjerne bygd uten overbygg Forutgående slamavskiller eller bruk av tyggende pumper medfører at dimensjonene på pumpeledningene kan reduseres ned mot mm Pumpeledningen kan legges grunt, og kan følge terrenget opp og ned uten at det oppstår problemer med luftlommer i ledningene Pumpeledningene kan legges uten godkjente omfyllingsmasser Flere mindre pumpestasjoner kan pumpe avløpet direkte inn på hovedpumpeledningen Bruk av trykkavløp med kvernpumper medfører reduserte utbyggingskostnader sammenlignet med tradisjonelle pumpeledninger (opp til % reduksjon). Dette skyldes i hovedsak redusert terrenginngrep med grunne ledninger som følger terrenget, mindre pumpestasjoner samt mindre ledningsdimensjoner. Det er heller ikke nødvendig å legge frem vannledning til pumpestasjonene.

67 Hovedplan avløp 61 Kommuner som har valgt denne løsningen har investert i en bil med nødvendig utstyr til å drifte pumpestasjonene, herunder vanntank, høytrykksspyler, verkstedbenk og løfteutstyr for pumpene. Det er i dag tre hovedprinsipper med trykkavløp på det norske markedet. Dette er: System basert på slamavskilling, med pumpe montert i siste kammer. System basert på pumpestasjoner med tyggende pumper (kvernpumper). System basert på vakuum. Slamavskiller med innebygget pumpe I dette systemet slamavskilles avløpsvannet fra en eller flere boliger i en tokamret slamavskiller, og filtreres gjennom et biomekanisk filter. Pumpa sitter montert i tilknytning til det biomekaniske filteret. Pumpestasjoner med tyggende pumper Pumpestasjoner for 1-5 boliger etableres med en pumpesump på 800 mm med én pumpe. For 6 10 boliger settes det i tillegg gjerne ned en utjevningstank på 3 m 3. For noe større stasjoner benyttes pumpesump på 1200 mm, tilknyttet utjevningstank tilpasset tilrenningen. Hovedstasjoner etableres med 2 pumper og gjerne med overbygg. Vakuum Bruk av vakuumsystemer for transport av avløpsvann er mindre kjent i Norge. Systemet er i første rekke benyttet på skip og større bygg, men er også brukt som oppsamlingssystem for toalettavløp fra havneområder, hus, hytter, tog og fly. Systemet kan også benyttes for oppsamling av avløpsvann fra flere boligenheter, mot en felles slamavskiller eller ett felles renseanlegg Utbredelse av trykkavløp Trykkavløp med kvernpumper er en mye brukt løsning i Europa (Tyskland, Nederland, Østerrike osv.). Trykkavløp basert på forutgående slamavskilling er en mye brukt løsning i USA. Fra 1985 er trykkavløp med kvernpumper tatt i bruk også i Norge. I vedlegg 1 bak i rapporten er det listet opp noen av lokalitetene i Norge. Trykkavløp med kvernpumper er også benyttet i mange enkeltstående tilfeller, for tilknytning av en eller flere boliger til kommunalt nett. 5.5 Alternative modeller for utbygging og drift Erfaringer fra andre steder i landet Inderøy kommune og Aurskog-Høland kommune, Inderøy kommune i Nord-Trøndelag har ryddet opp i spredt bebyggelse. Kommunen har tatt på seg ansvar for å bygge og drive alle renseanlegg, også enkeltanlegg. Innbyggerne betaler en fast tilknytningsavgift og en årlig avgift, uavhengig av rensemetode og størrelse på renseanlegg.

68 Hovedplan avløp 62 Aurskog-Høland kommune har gått inn og ryddet opp i avløpsforholdene i Setskog. Her har man tatt på seg både utbygging og drift av trykkavløpssystemet, også enkeltanlegg. Innbyggerne har betalt en tilknytningsavgift på ca kr, og betaler etter dette normalt avløpsgebyr. Ringerike kommune og Hole kommune Ringerike kommune og Hole kommune har gått inn i kommunal regi rundt en forurenset innsjø (Steinsfjorden). I de øvrige deler av kommunene gis det pålegg om utbedring av enkeltanlegg til hver huseier. Ski kommune Ski kommune har gått inn og ryddet opp i områder med spredt bebyggelse rundt Langenvassdraget. Kommunen står for utbygging og drift av anlegget. Ved tidligere utbygginger gjelder dette også pumpestasjoner for enkelthus, men ved nye utbygginger setter de grensen ved to hus for at kommunen skal eie og drifte stasjonen. Det er opprettet et eget avløpsdistrikt, med en høyere tilknytningsavgift enn i andre deler av kommunen (kr ). For den øvrige spredte bebyggelsen gis det pålegg om oppgradering av separate avløpsanlegg. Frogn kommune Her er det kommunale anlegg bare i og nær tettstedet Drøbak. Ved pågående opprydning i spredt bebyggelse og mindre tettbebyggelser gis det pålegg om privat opprydning med separate avløpsløsninger. Innbyggerne er oppfordret til å samarbeide om fellesløsninger, men erfaringen er at de aller fleste vil ha sitt eget anlegg. Gjerdrum kommune Skal påbegynne opprydning i spredt bebyggelse. Planlegger 3 mindre kommunale renseanlegg ( boliger) i de tettest bebygde områdene.for spredt bebyggelse vil det bli gitt pålegg om opprydning. Private avløpsselskap Et alternativ til både kommunale renseanlegg og pålegg til privatpersoner, er opprettelse av private avløpsselskaper, registrert som et AS. I flere hyttefelt er grunneiere og/eller hytteeiere gått sammen om slike selskaper. I Våler kommune i Østfold er 40 boliger avkloakkert på denne måten. Det samme er tilfelle for 6 øyer i Indre Oslofjord (Asker og Bærum kommuner), hvor avløpet fra 350 boliger pumpes til en kommunal mottaksstasjon. Slike løsninger kan benyttes i områder hvor kommunene ikke vil engasjere seg i utbygging av avløpsløsninger. Løsningen krever imidlertid aktiv innsats fra interesserte ressurspersoner Bruk av lokale retningslinjer for saksbehandling av mindre avløpsanlegg Den nye avløpsforskriften stiller strenge og spesifikke rensekrav og krav til dokumentasjon, drift og vedlikehold for mindre avløpsanlegg. Selv om den nye avløpsforskriften angir detaljerte og spesifiserte krav til mindre avløpsrenseanlegg, så kan det være et alternativ å vedta egne retningslinjer for saksbehandling av mindre avløspanlegg for de spredtbygde områdene i. Målsetningen er da opprydning ved bruk av separate avløpsanlegg. I lokale retningslinjer for saksbehandling av mindre avløpsanlegg for Vestvågøy kan:

69 Hovedplan avløp 63 de ulike delområdene (mindre følsomt, normalt område 1, normalt område 2) vises på kart rensekrav og aktuelle renseanlegg spesifiseres for hvert delområde det stilles detaljerte og lokaltilpassa krav til drift, vedlikehold og tilsyn med avløpsanleggene, og til f.eks organisering av ev. felles private avløpsanlegg Hensikten med å vedta lokale retningslinjer er i første rekke å forenkle saksbehandlingen. I tillegg kan kommunen pålegge eksisterende avløpsanlegg å oppgradere sine anlegg i tråd forurensingsloven. Hjemmel til å vedta retningslinjer finner en i forurensningsforskriften ( 12-6) forurensningsloven ( 1, 2, 9, 11, 16 og 52a m.m.) forvaltningsloven (kap VII) Statens Forurensningstilsyn (SFT) skal utarbeide en egen forvaltningsveileder til det nye avløpsreglementet, som trolig også vil omhandle utarbeiding og bruk av lokale forskrifter. Forvaltningsveilederen foreligger ikke pr. i dag ( ) Alternative måter å organisere utbygging og drift Den normale tankegangen ville vært at her har vi et område med tvilsomme avløpsforhold, derfor må kommunen inn og rydde opp. Det finnes imidlertid alternative måter å organisere både utbyggingen og drift av et nytt avløpsanlegg på som kan være både billigere og bedre enn den tradisjonelle måten å gjøre det på. Med billigere menes i denne sammenheng det som er samfunnsøkonomisk billigst. Generelt er det flere alternativer for hvordan selve utbyggingen kan skje og hvordan anleggene kan driftes i framtida. I grove trekk kan man se for seg følgende mulige hovedalternativer for organisering av utbygging og drift: Kommunal utbygging, kommunal drift Kommunal utbygging, privat drift Privat utbygging, privat drift I tillegg til disse hovedalternativene har man også kombinasjoner der deler bygges ut kommunalt og driftes kommunalt og andre deler bygges ut privat og driftes privat. Kommunal utbygging, kommunal drift Kommunen bygger ut og drifter anleggene. Hvorvidt kommunen skal drifte pumpestasjoner som bare betjener ett hus må vurderes, men det kan virke som om det mest hensiktsmessige er at slike stasjoner eies og driftes av huseieren. Hvis en stasjon samler avløpet fra to eller flere hus bør den være kommunal. Enkelthus med egne utslipp som ikke kan knyttes til det kommunale anlegget uten at det blir meget kostbart, kan enten gis pålegg om å utbedre sine anlegg eller kommunen kan gå inn også her enten med direkte arbeid med etablering av anlegg, økonomisk støtte eller med rådgivning.

70 Hovedplan avløp 64 Kommunal utbygging, privat drift Ved dette alternativet står kommunen for utbyggingen av de anleggene som er nødvendige, mens driften overlates til enkeltpersoner, til et avløpslag eller til en kombinasjon av dette. Selve utbyggingen vil da bli tilsvarende det som er angitt i forrige punkt. Etter at utbyggingen er ferdig overdras anleggene til private. Private kan i så måte være et avløpslag som står for drift av anleggene. For mindre anlegg, det vil si anlegg som bare dekker ett eller kanskje to hus er det naturlig at disse overdras til huseierne slik at disse får ansvar for drift av disse. Privat utbygging, privat drift Ved dette alternativet vil kommunen i utgangspunktet ikke ha noen annen rolle enn at den vil være forurensningsmyndighet. Alternativt kan man i tillegg ha en rådgiverrolle i forhold til utbyggingen. En privat utbygging kan enten skje ved at hver enkelt husstand får pålegg om å bringe sine anlegg i forskriftsmessig stand, eller det kan etableres et avløpslag (ev vannverket) som står ansvarlig for en helhetlig utbygging som oppfyller de krav som gjelder. Etter at utbyggingen er ferdig vil drifta kunne foregå som beskrevet i forrige punkt. Privat utbygging og drift kan også skje ved at private går sammen om fellesløsninger der man etablerer renseanlegg for mindre områder (f.eks 3-10 hus) som etter utbygging driftes av et avløpslag eller av privatpersoner Finansiering Inntekter fra ordinært avløpsgebyr Avløpsgebyret for en bolig med et bruksareal (BRA) på 200 m 2 er på ca 840 kr eks mva pr år. Hvis man regner 4 % rente og en nedskrivningstid på 20 år, så dekker dette en investering på ca kr. Dette medfører at med utgangspunkt i dagens avgiftsnivå er det umulig å bygge ut og finansiere et avløpsanlegg i spredtbygde områder. I punktene under har vi satt opp noen alternative måter å finansiere utbygging og drift avhengig av hvordan man organiserer utbygging og drift. Kommunal utbygging, kommunal drift Dette alternativet finansieres ved at abonnentene betaler ordinært avløpsgebyr til kommunen. På grunn av spredt bebyggelsen og at det er få abonnenter vil ikke avløpsgebyret dekke kostnadene ved investering og drift. I praksis vil dette si at abonnentene i sentrale områder dekker underskuddet. Dersom det er et ønske om å redusere denne skjevheten kan man eventuelt vedta et spesielt tilknytningsgebyr for de aktuelle områdene som dekker deler av investeringskostnaden, eller man kan vedta et forhøyet årsgebyr for disse områdene. Begge deler er det hjemmel for å gjøre i sentral forskrift om VA-gebyrer.

71 Hovedplan avløp 65 Ved dette alternativet er det mulig å begrense den kommunale utbyggingen til å omfatte hovedledninger, slamavskillere og utslippsledninger. Deretter gis huseierne på strekningen pålegg om å knytte seg til hovedledningen. Det kan utarbeides regler for tilknytning med eventuelle tilskudd, det vil si at dersom investeringen pr hus overskrider f.eks 1G kan man søke om å få dekket det overskytende. Dersom dette alternativet velges, så vil kun driften av hovedledningen, slamavskillere og utslippsledninger gjøres av kommunen. Driften av øvrige anlegg (f.eks villapumpestasjoner) må gjøres av huseierne. Kommunal utbygging, privat drift Ved dette alternativet står kommunen for utbyggingen av de anleggene som er nødvendige, mens driften overlates til enkeltpersoner, avløpslag eller en kombinasjon av dette. Selve utbyggingen vil da bli tilsvarende for det som er angitt i forrige punkt. Etter at utbyggingen er ferdig overdras anleggene til private. Private kan være et avløpslag som står for drift av anleggene. For mindre anlegg, dvs anlegg som bare dekker ett eller to hus er det naturlig at disse anleggene overdras til huseierne slik at disse får ansvar for å drifte disse. Det er også mulig å vedta et spesielt tilknytningsgebyr som dekker deler av investeringskostnaden. Privat utbygging, privat drift Ved dette alternativet vil kommunen i utgangspunktet ikke ha noen annen rolle enn at den vil være forurensingsmyndighet. Alternativt kan man i tillegg ha en rådgiverrolle i forhold til utbyggingen. En privat utbygging kan skje enten ved at hver enkelt husstand får pålegg om å bringe sine anlegg i forskriftsmessig stand, eller det kan etableres et avløpslag som står ansvarlig for en helhetlig utbygging som oppfyller de krav som gjelder. Privat utbygging og drift kan og skje ved at private går sammen om fellesløsninger der man etablerer avløpsanlegg/renseanlegg for mindre områder (f. eks 3-10 hus som etter utbygging driftes av et avløpslag eller av privatpersoner). Etter at utbyggingen er gjennomført vil drifta kunne foregå som beskrevet i forrige punkt. I dette alternativet må et avløpslag stå for organiseringen av utbyggingen og innkreving av avløpsgebyr fra abonnentene. Ved en slik organisering vil det trolig være mulig å redusere investeringskostnadene noe i forhold til dersom kommunen skal stå for utbyggingen. Årsaken er at det er mer sannsynlig at abonnentene vil bidra med egeninnsats dersom de ser at dette har en direkte konsekvens i form av lavere avløpsgebyr. Til tross for dette er det tvilsomt om normale avløpsgebyrer kan dekke de totale kostnadene. Alternativt kan kommunen gi et tilskudd til investeringer. Dette vil i praksis fungere som en startkapital for avløpslaget. Kommunen kan eventuelt kreve inn deler av investeringen i form av et årlig avløpsgebyr fra avløpslaget dersom man er blitt enige om slike betingelser. 5.6 Investeringskostnader ved mindre avløpsanlegg Alle kostnader er satt opp eks mva forutsatt utført av godkjent entreprenør. Kostnadene inkluderer rigg og drift, prosjektering samt reserve.

72 Hovedplan avløp Ledningsanlegg/overføringsanlegg Trykkavløpsledning komplett inkludert grunn grøft og 63 mm ledning Selvfallsledning i konvensjonell grøft (ikke sprengning) Selvfallsledning i konvensjonell grøft (sprengning) Utslippsledning 630 kr/m kr/m kr/m 650 kr/m Konvensjonell pumpestasjon med to pumper, overbygg, innlagt vann, styring osvkr Trykkavløpssystemer Budsjettpriser komplett nedsatt og tilknyttet. Pumpestasjon for enkelthus uten overbygg kr Pumpestasjon for 2 10 hus, 1 pumpe, uten utjevningstank og overbygg kr Pumpestasjon for hus, 2 pumper, med utjevningstank, uten overbygg kr Pumpestasjon for hus, 2 pumper, med utjevningstank, enkelt overbygg kr Driftsovervåkning er ikke medregnet Lokale renseanlegg Slamavskiller med direkte utslipp Innkjøpspris for en slamavskiller med våtvolum på 4 m 3 vil være i størrelsesorden kr. I tillegg kommer transportkostnader og monteringskostnader. Hvis eksisterende utslippsledning er dårlig eller ikke går langt nok ut, så påløper det kostnader her også. En budsjettpris på en komplett slamavskiller for én bolig vil være ca kr. Driftskostnader beløper seg stort sett til tømming hvert andre år. En alternativ løsning med større slamavskiller, sjeldnere slamtømming og utløp via et biomekanisk filter vil koste i størrelsesorden kr for en boligenhet. Leverandør oppgir tømmebehov hvert år. Renseeffekten for organisk stoff og SS oppgis til 50 %. Løsningen kan også leveres med innebygget pumpe, til en pris på kr I tillegg kommer kostnadene til transport og montering. En budsjettpris på en komplett slamavskiller for én bolig med et slamvolum som medfører tømming hvert 8-10 år med innebygget pumpe vil være ca kr. For 7 boliger reduseres enhetskostnadene til kr pr bolig. I tillegg til disse kostnadene kommer nedsetting og tilkobling av slamavskillerne. Når det gjelder større slamavskillere, så vil en slamavskiller på f.eks 30 m 3 for ca 25 boliger koste ca i innkjøp. Budsjettpris inkludert nedsetting osv ca kr.

73 Hovedplan avløp 67 Biologiske renseanlegg Tabell 5.1 viser en oversikt over innkjøpspriser for tre forskjellige biologiske rensemetoder, for 1-7 boligenheter. For filterkummer og slamavskiller med biofilter er det innhentet priser fra hver sin leverandør. For biologiske minirenseanlegg er det innhentet priser fra to leverandører. Kostnader for transport, nedgraving, montering og strømtilknytning er ikke inkludert i prisene. Som en grov tommelfingerregel kan man regne med et påslag på % på innkjøpspris før renseanlegget er montert og operativt, avhengig av lokale forhold og type renseanlegg. Det finnes også eksempler på at kostnadene kan bli enda høyere enn dette, f.eks opp mot 150 % av innkjøpspris. Som budsjettpris regner vi 100 % til transport, nedgraving osv. Tabell 5.2 Innkjøpskostnader på ulike biologiske renseanlegg, eks. mva. Filterkum med Leca Slamavskiller med biofilter Biologisk minirenseanlegg 1 bolig boliger boliger boliger boliger Må beregnes boliger Må beregnes Kostnader for transport, nedgraving, montering, strømtilknytning og ledningsnett mellom flere boliger er ikke inkludert i prisene. Enkelte anleggstyper må stå i kjeller i bolig evt. i garasje/eget overbygg. Det gjøres oppmerksom på at de fleste leverandører vil kunne gi reduksjoner i enhetsprisene dersom det bestilles flere renseanlegg av gangen. Det må inngås serviceavtale med leverandører av slike renseanlegg. Tilsynsbehovet er 2 servicebesøk årlig. Serviceavgiftene er i størrelsesorden kr for en enebolig. Serviceavgiftene pr bolig reduseres med økende anleggsstørrelse. I tillegg kommer kostnader til årlig slamtømming. For slamavskiller med biofilter opplyser leverandør at tømmebehovet kan reduseres til hvert år. Biologisk kjemisk renseanlegg Innkjøpskostnader for denne type renseanlegg vil være omtrent i samme størrelsesorden som for biologiske minirenseanlegg, se tabell 8.1. Driftskostnader vil være noe høyere pga. kjemikalietilsetning, stipulert til en årlig merkostnad på kr for en enebolig. Ved utslipp til dårlige resipienter må man nok påregne og investere i et etterpoleringsanlegg for å redusere innholdet av bakterier i utløpet. Dette for å bedre de hygieniske forholdene. Dette koster gjerne kr. 5.7 Forslag til tiltak for avløpshåndtering i spredtbygde områder Det vurderes som samfunnsøkonomisk mest lønnsomt å etablere felles avløpsløsninger i de mest tettbygde områdene.

74 Hovedplan avløp 68 En storstilt utbygging av separate anlegg anbefales ikke. Dette er en dårligere løsning for bebyggelse med utslipp spesielt til normalt område 1 og 2 ettersom man da vil fortsette å slippe avløpsvannet (riktignok etter rensing) ut på de samme stedene som man slipper ut i dag. Kravene til rensing slik de er satt opp i forskriften tar ikke hensyn til hygieniske forhold. Man vil derfor fortsatt få problemer i forhold til de hygieniske forholdene dersom man velger denne løsningen. I tillegg er dette en løsning som krever en mye større grad av oppfølging/drift enn det et trykkavløpssystem med utslipp til mindre følsomt område krever. Dette er en ulempe både med tanke på økte kostnader til drift og faren for at anlegget kan svikte slik at avløpet går mer eller mindre urenset ut der det går ut pr i dag. I flere spredtbygde områder i er både tettheten av boliger stor og antallet boliger høyt. Dette medfører at kravene til kompetanse og ressurser for planlegging og utbygging av felles avløpsanlegg, er store. I tillegg vil det være en stor utfordring å få de enkelte husstandene til å investere i et felles avløpsanlegg uten at det foreligger et pålegg fra offentlige myndigheter. Kostnader og kravet til samarbeid mellom innbyggerne vil være så store at det for en del områder vil være vanskelig å gjennomføre utbygging i privat regi. Det anbefales med bakgrunn i dette at det etableres felles avløpsanlegg i en del områder der antall boliger er stort (mer enn 20 boliger) og boligtettheten relativt høy. Flere av disse områdene har i dag utslipp til vassdrag, bekker eller myrområder (normalområde 1 og 2). Etablering av felles avløpsanlegg medfører at forurensingen fjernes fra disse resipientene og utslippet ledes til enten eksisterende kommunalt anlegg eller til en resipient definert som mindre følsomt område. I følgende områder foreslås det etablering av felles avløpsanlegg: Eltoft /Holdal/Tangstad Skjerpen Holsdalen Tussan Haug Gjerstad /Skottnes Det vanskeligste punktet når det gjelder oppryddingen i avløpsforholdene er hvordan dette skal finansieres. Årsaken til dette er at det er et stort gap mellom nødvendige investeringer og det man klarer å finansiere med normale avløpsgebyrer. Da må enten abonnentene betale mer, eller så må underskuddet dekkes av de kommunale abonnentene i tettstedene. Utbyggingen kan gjennomføres ved at hovedledninger, slamavskillere og utslippsledninger bygges ut i kommunal regi, mens kostnader for tilknytning til hovedledningen dekkes av den enkelte husstand. For å unngå at utbyggingen av avløpsanlegg i disse områdene finansieres av kommunale avløpsabonnenter i de sentrale områdene kan det også etableres en høyere tilknytningsavgift for disse områdene. Boliger som kan tilknyttes disse fellessystemene med trykkavløp uten at kostnaden blir urimelig høy anbefales å gjøre dette. Mer perifere boliger i disse områdene bør benytte separate avløpsløsninger, tilpasset resipientmessige forhold. Når det gjelder organiseringen av utbygging og drift, så har vi stor tro på et samarbeid mellom kommunen og private aktører. Et konstruktivt samarbeid mellom kommunen tror vi vil gi den samfunnsøkonomisk beste løsningen.

75 Hovedplan avløp 69 For de spredtbygde områdene der det ikke vil være aktuelt å bygge ut kommunale fellesanlegg kan kan velge å: 1. ikke ha egen lokal forskrift/retningslinjer for saksbehandling, men bare bruke kravene i ny felles avløpsforskrift 2. vedta egne retningslinjer for saksbehandling av mindre avløpsanlegg for anlegg opp til 50 pe I forbindelse med byggesaksbehandlingen er det i løpet av arbeidet med hovedplanen kommet klare signaler om et behov for å ha en egen lokal forskrift som kan veilede utbyggerne i valg av avløpsløsninger. Utarbeidelse av lokal avløpsforskrift er derfor tatt med som plantiltak i denne hovedplanen. Erfaringene viser at det er behov for informasjon og veiledning til både utbyggere, lokale rørleggere og entreprenører. Det er også forventet økt utbygging av hytter/hyttefelt i tida som kommer. Det bør derfor settes av ressurser til kontroll og saksbehandling av mindre avløpsanlegg og til utarbeidelse av en lokal forskrift for saksbehandling av mindre avløpsanlegg. Aktuelle plantiltak vil være: Tabell 5.3 Kostnader mindre avløpsanlegg Tiltak Kostnad Gjentaksintervall Utarbeidelse av retningslinjer for saksbehandling av mindre avløpsanlegg Kr ,- Kontroll og saksbehandling av mindre avløpsanlegg Kr ,- Hvert år I tabellen nedenfor er det vist en oversikt over kostnader for utbygging av et hovedledningsnett for avløp i de aktuelle områdene. Kostnadene for tilknytning til hovednettet for den enkelte abonnent inngår ikke og denne kostnaden vil variere avhengig av avstand til hovedledningen og om tilknytning kan skje ved selvfall eller pumping. Prisene er uten mva. Tabell 5.4 Kostnader avløpsanlegg spredtbygde områder Område Tiltak Total kostnad Kostnad per bolig Holdal/Eltoft/Tangstad Ca 50 hus/hytter, skole og barnehage Etablering av selvfallsledning 2200m, pumpestasjon trykkavløp, pumpeledning trykkavløp 350 m, slamavskiller (150 pe) og utslippsledning 150 m. De fleste abonnentene vil kunne knytte seg til med selvfall. Kr ,- Kr ,- Skjerpen Ca 28 boliger Etablering av selvfallsledning 1100m, pumpeledning trykkavløp 700m, pumpestasjon trykkavløp. Tilknytning til planlagt pumpestasjon på Liland. De aller fleste abonnentene kan knytte seg til ved selvfall. Kr ,- Kr ,-

76 Hovedplan avløp 70 Holsdalen 25 boliger Etablering av selvfallsledning 1300m. Avløp til eksisterende pumpestasjon på Fygle. Nesten alle husstandene kan knytte seg til ved selvfall. Kr ,- Kr ,- Haug 32 boliger Etablering av selvfallsledning 900m, pumpestasjon trykkavløp, slamavskiller (80 pe), utslippsledning 100m. Alle husstandene kan knytte seg til ved selvfall. Kr ,- Kr Tussan 20 boliger Etablering av selvfallsledning, pumpestasjon trykkavløp, pumpeledning i samme grøft som selvfallsledning, slamavskiller (50pe), utslippsledning 100m. De fleste husstandene vil kunne knytte seg til ved selvfall. Kr ,- Kr ,- Gjerstad/Skottnes Ca. 60 boliger Etablering av selvfallsledning 800 m, 2 stk pumpestasjoner for trykkavløp, trykkavløpsledning 1600m. Avløpet til planlagt pumpestasjon på Skottnes som vil pumpe avløpsvannet til renseanlegget. Tiltaket vil fjerne mesteparten av forurensingen fra bebyggelse i Skottnesvassdraget sitt nedslagsfelt. Kr ,- Kr ,- Mva privat utbygging Siden et privat avløpslag ikke vil ha noen inngående moms vil dette medføre at en utbygging i privat regi vil få en merkostnad på 25%.

77 Hovedplan avløp 71 6 UTBYGGINGSPLAN 6.1 Generelt Alle kostnader i hovedplanen er basert på kostnadsnivået pr , og er oppgitt i faste 2006 kroner. Kostnadskalkylene er basert på priser fra tilsvarende anlegg som er prosjektert de siste årene fra vår side samt korrigerte kalkyler fra foreliggende skisseprosjekter og forprosjekter. I tillegg er det benyttet erfaringstall fra utbygging av vann og avløpsanlegg i. Generelt er kalkyler for utskifting av eldre ledninger noe mer upresise fordi disse vil avhenge av om anleggene kombineres med tiltak innen vannforsyning. Generelt er følgende inkludert i kostnadskalylene: 10% uforutsett/reserve 10-15% prosjektering/ adm/byggeledelse. Kalkylene har en nøyaktighet på +/- 20%. 6.2 Prioritering av tiltak Planlagte tiltak for sanering av avløpssystemet, bygging av renseanlegg og utvidelse av det kommunale avløpsanleggene har en kostnadsramme på ca. 77 mill kr. Med en årlig investering på ca. 4-5 mill kr vil hovedtyngden av planlagte tiltak være gjennomført i løpet av en 20 års periode. Tiltakene i figur 6.1 er satt opp i prioritert rekkefølge. Prioritering av tiltakene er basert på følgende vurdering: Kritiske anlegg anlegg der tilstanden er så dårlig at det er fare for sammenbrudd, med påfølgende store konsekvenser og store kostnader. Sanering av ledningsanlegg der overvann medfører høye pumpeutgifter, kapasitetsproblemer på ledningsnett, renseanlegg osv. Redusere lokal forurensing ved utbygging av renseanlegg eller ledningsanlegg for transport av avløpsvann bort fra sårbare resipienter til renseanlegg/utslipp i mindre sårbar resipient. Tabellen under viser tiltakene i prioritert rekkefølge. Tabell 6.1 Prioritering av tiltak i perioden (Kostnader vist i 1000 kroner) Område Tiltak Total kostnad Endring i forhold til dagens driftskostnader BU08 Sanering av dårlig ledningsnett/separering på Fygle 1 500

78 Hovedplan avløp 72 BA01 Separasjon av ledningsanlegg i Ole Bergsvei. 100 BA03 Renovering av eksisterende pumpestasjoner Ballstadøya BA04 Sanering av Oppsettkloakken, etablering av pumpestasjon ST01 Sanering av ledningsanlegg. Separering. Lengde 4000 meter. Ny utslippsledning i Buøyhavna ST02 3 stk pumpestasjoner for å avskjære avløp i Hellebukta og Nilsvika og overføre dette til Buøyhavna ST04 Etablering av slamavskiller i Buøyhavna FA03 Oppgradering av renseanlegget på Bøstad BU10 Sanering av gammelt fellesanlegg på Leknes BU01 Pumpestasjon ved Ritas Kiosk BU09 Sanering av gammelt fellesanlegg på Gravdal FA01 Pumpestasjoner og ledningsanlegg fra Leknes til Farstad FA02 Pumpestasjon og ledningsanlegg fra Bøstad skole til og med Liland BA02 Kloakkering av området ved Skottnes skole, pumpestasjon og pumpeledning til eksisterende avløpsanlegg på øya SP06 Etablering av avløpsanlegg Gjerstad/Skottnes, 60 boliger tilknyttes BU07 Renseanlegg og ny utslippledning lokalisert i Klokkarvika BU04 Pumpestasjon ved Titanic BU03 Pumpestasjon etableres ved Breidablikkfeltet, pumpeledning mellom Leknes og Gravdal fra pumpestasjon til pumpestasjon ved Titanic BU02 Pumpestasjon på Mjåneset og 1200m pumpeledning for overføring av spill vann fra Fygle til Leknes SP01 Etablering av avløpsanlegg Holdal/Eltoft/Tangstad, 50 hus/hytter, skole og barnehage tilknyttes SP02 Etablering av avløpsanlegg Skjerpen, 28 boliger tilknyttes

79 Hovedplan avløp 73 SP03 Etablering av avløpsanlegg Holsdalen, 25 boliger tilknyttes SP04 Etablering av avløpsanlegg Haug, 32 boliger tilknyttes SP05 Etablering av avløpsanlegg Tussan, 20 boliger tilknyttes ST03 Utvidelse av ledningsanlegg mot Myklevika, ledningsanlegg og en pumpestasjon BU05 Pumpestasjon for å ta avløpet fra den eldre delen av bebyggelsen fra Haug syd BU06 Ny utslippsledning Nesset Handlingsplan utbyggingsplan En utbygging må ses i sammenheng med det totale kostnadsbildet for avløpssektoren og de andre kommunale gebyrene. Nye investeringer gir økning av gebyrgrunnlaget som igjen gir økning i avløpsgebyret. I denne hovedplanen er det kun utarbeidet en handlingsplan. Handlingsplanen er vist i tabell 6.2 på neste side.

80 Hovedplan avløp 74 Tiltaks Tiltak Investeringsnr Kostnader Buksnesfjorden BU01 Pumpest. Ritas Kiosk BU02 Pumpest/ledn Mjåneset Breidablikk BU03 Pumpest/ledn Breidablikk Titanic BU04 Pumpest. Titanic BU05 Pumpest. Haug syd BU06 Ny utslippsl. Nesset BU07 Renseanl. Klokkarvika BU08 Sanering Fygle BU09 Sanering Gravdal BU10 Sanering Leknes Farstad-og Lilandsvassdraget FA01 Utvidelse Leknes-Opdøl FA02 Utvidelse Bøstad-Liland FA03 Sanering renseanlegg Bøstad FA04 Sanering ledningsanl. Hagvåg Ballstad BA01 Separering Ole Bergs v BA02 Ledn/pumpest Skottnes skole BA03 Renovering pumpest BA04 Sanering Oppsettkloakken Skottnesvassdraget SP01 Gjerstad-Skottnes Stamsund ST01 Sanering ledningsanl ST02 Nye pumpestasjoner ST03 Utvidelse Myklevika ST04 Ny slamavskiller Spredtbygde områder SP01 Holdal/Eltoft/Tangstad SP02 Skjerpen SP03 Holsdalen SP04 Haug SP05 Tussan Andre tiltak Resipientovervåkning Sum Sum per år Tabell 6.2 Handlingsplan (kostnad i hele 1000 kr)

81 Hovedplan avløp 75 7 FRAMTIDIG AVLØPSGEBYR 7.1 Generelt Avløpsgebyret skal ev. sammen med tilknytningsavgiften, dekke inn alle kostnader knyttet til drift og vedlikehold av avløpssystemet. En utbyggingsplan med økte investeringer vil påvirke utgiftssiden. Det er derfor behov for å se utviklingen av avløpsgebyret i planperioden som er de neste 20 årene, jf. regneark for avløpsgebyr i vedlegg. 7.2 Utgiftssiden knyttet til avløpsgebyr For å kunne beregne framtidig avløpsgebyr må framtidige utgifter knyttet til drift og vedlikehold av avløpssystemet beregnes. Det er utgiftene som gir grunnlaget for avløpsgebyrene, og derfor kalles de samlede utgiftene for gebyrgrunnlaget, jf. regneark for avløpsgebyr i vedlegg. Gebyrgrunnlaget består av kapitalkostnader og drifts- og vedlikeholdskostnader Kapitalkostnader Kapitalkostnader skal beregnes i henhold til H-2140 Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester 21. Kapitalkostnader skal beregnes for alle anskaffelser av varige driftsmidler, - uavhengig av hvordan anskaffelsen er finansiert. Lineære avskrivinger skal brukes, og valg av avskrivingsperiode avhenger av type investering, jf. 8 i Forskrift om årsregnskap og årsberetning 22. Følgende avskrivingsperioder benyttes for investeringer innen vann- og avløp: 5 år EDB utstyr, kontormaskiner og lignende 10 år anleggsmaskiner, maskiner (pumper, siler, m.m.), inventar, utstyr 20 år renseanlegg, pumpestasjoner, høydebasseng, o.lign. (selve bygget) 40 år ledningsanlegg Kalkylerenten settes lik effektiv rente på norske statsobligasjoner med 3 års gjenstående løpetid, med et tillegg på en prosent. Regelverket for beregning av kapitalkostnader ble sist endret i januar 2003, og gjelder i prinsippet for framtidige investeringer. For enkelhets skyld beregnes kapitalkostnadene for tidligere investeringer (fram til år 2000) som annuitetslån med 20 års avskrivingstid, jf. regneark for avløpsgebyr i vedlegg Drifts- og vedlikeholdskostnader H-2140 Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester angir også regler for beregning av driftskostnader. I tillegg til lønn og øvrige driftskostnader for drift av avløpsanlegg ( kjerneproduktet ), så skal avløpsanleggene sin andel av øvrige administrative (interne

82 Hovedplan avløp 76 støttefunksjoner) kostnader også regnes med i gebyrgrunnlaget. Dette gjelder for eksempel ledelse og organisering av enkelttjenester, saksbehandling og kundekontakt, fakturering og regnskap for tjenesteenheten, personalkontor, bedriftshelsetjeneste og politisk og administrativ ledelse. I regneark for beregning av avløpsgebyr, er i tillegg følgende drifts- og vedlikeholdskostnader tatt med som en del av gebyrgrunnlaget. 7.3 Inntekter knyttet til avløpsgebyret Ny kommunal forskrift trådte i kraft fra 1. januar Den nye kommunale gebyrforskriften er basert på todelt gebyrmodell, med et abonnenmentsgebyr og et forbruksgebyr. Abonnementsgebyret skal dekke alle de faste kostnadene knyttet til investeringer i avløpsrenseanlegg, ledningsnett, pumpestasjoner, renseanlegg og høydebasseng. Alle abonnentene skal dele likt på disse kostnadene, som for en vanlig bolig vil utgjøre ca. 55% av det totale årsgebyret. Abonnementsgebyret beregnes ut fra dimensjon på abonnentens inntaksledning for vann. Minimumsgebyret er 1299 kr/abonnent for inntaksledning mindre enn 1. Forbruksgebyret betales etter Faktisk forbruk for de som har vannmåler, eller Stipulert forbruk for de som ikke har vannmåler For boliger uten vannmåler stipuleres forbruket ut fra boligens bruksareal BRA x spesifikt forbruk (1,0m 3 /m 2 ). Avløpsmengden settes som hovedregel lik vannmengden. Dersom avløpsmengden er betydelig mindre enn vannmengden, kan abonnenten søke om å få redusert avløpsgebyret. Utfra grunnlagsdata beskrevet foran er det foretatt en beregning av framtidig avløpsgebyr. Figuren nedenfor viser inntekter og utgifter (gebyrgrunnlag) for de neste 20 årene, samt akkumulert overskudd (fond).

83 Hovedplan avløp PROGNOSE FOR INNTEKTER OG UTGIFTER BASERT PÅ DAGENS RENTENIVÅ ( 2006) Avløp Mill. kroner SUM GEBYRGRUNNNLAG SUM INNTEKT FOND Figur 7.1 Planlagt inntektsgrunnlag, gebyrgrunnlag og fondsavsetning Dersom renten øker vil kostnadene øke og gebyrgrunnlaget øke tilsvarende. I figuren viser kostnadene ved en renteøkning på 3 %. 11 PROGNOSE FOR INNTEKTER OG UTGIFTER BASERT PÅ DAGENS RENTENIVÅ +3% ØKNING Avløp Mill. kroner SUM GEBYRGRUNNNLAG SUM INNTEKT FOND Figur 7.2 Inntektsgrunnlag og gebyrgrunnlag ved en rente på 7 %. Figuren under viser utviklingen i gebyr (kr/m 3 ) og dekningsgrad i planperioden. Med dagens rente vil dette gi et gebyr for en normalhusholdning i underkant av kr

84 Hovedplan avløp PROGNOSE FOR GEBYRSTØRRELSE - DEKNINGSGRAD BASERT PÅ DAGENS RENTENIVÅ (2006) Avløp 120 % Gebyr kr/år normalhusholdning % 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % Dekningsgrad 0 20 % Gebyr 'normalhusholdning' inkl abonn.gebyr DEKNINGSGRAD gur 7.3 Planlagt utvikling i gebyr og dekningsgrad i planperioden Fi Figuren under viser utviklingen i gebyr (kr/m 3 ) og dekningsgrad i planperioden dersom renten øker med 3 %. Dette vil gi et gebyr for en normalhusholdning på ca kr PROGNOSE FOR GEBYRSTØRRELSE - DEKNINGSGRAD BASERT PÅ DAGENS RENTENIVÅ +3% ØKNING Avløp 120 % Gebyr kr/år normalhusholdning % 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % Dekningsgrad 0 20 % Gebyr 'normalhusholdning' inkl abonn.gebyr DEKNINGSGRAD Figur 7.4 Planlagt utvikling i gebyr og dekningsgrad i planperioden

85 Hovedplan avløp Konklusjon De foreslåtte tiltakene i handlingsprogrammet vil medføre en betydelig økning av avløpsavgiften. Årsaken til at stigningen blir så kraftig skyldes blant annet at de siste årenes avløpsavgift har ligget på et kunstig lavt nivå da nedskrivning av akkumulerte fondsmidler har finansiert deler av kostnadene. Avgiftsnivået for 2006 er med bakgrunn i dette kr for en normalhusholdning er første året uten avskrivning av fondsmidler. Avgiften vil da være kr for en normalhusholdning. Maks gebyr i planperioden vil være i underkant av kr Den reelle økningen av avløpsgebyret i planperioden vil på ca kr 1000 for en normalhusholdning. Dersom handlingsplanen følges vil de samlede årlige utgiftene øke fra ca. 5 mill kr i til ca. 8,5 mill kr i løpet av 20 år. Beregningene er gjennomført med en rente på 3,9%. En økning av renten på 3% vil medføre en økning i de samlede årlige utgiftene til drøye 10 mill. kr. og et maks gebyr i planperioden for en normalhusholdning på ca. kr

86 Hovedplan avløp I Vedlegg

87 Hovedplan avløp II Referanser 1 Forurensingsforskriften av om begrensning av forurensning. 2Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften). Fastsatt ved kgl. Res Forskrift av 22. februar 1980 nr. 22 om utslipp av avløpsvann (Sosial- og helsedepartementet) 4 Forskrift av 4. desember 2001 om vannforsyning og drikkevann m.m. (drikkevannsforskriften) 5 Forskrift av 10. september 1970 nr om hygieniske forhold i hytteområder og lignende (regulerer spillvann, avfall og privetinnhold fra hytter) 6 Rundskriv IK-21/94 med nye vannkvalitetsnormer for friluftsbad (Statens helsetilsyn) 7 TA-1142/1995 Miljømål for vannforekomstene. Hovedveiledning 8 TA-1142/1995 Miljømål for vannforekomstene. Hovedveiledning 9 TA-1141/1995 Miljømål for vannforekomstene. Forventet naturtilstand. 10 Farstad og Lilandvassdragene i (Niva1993) 11 Resipientundersøkelse i Buksnesfjorden 1997, 1998 (Akvaplan Niva) 12 Handlingsplan mot forurensing i Farstad- og Lilandsvassdragene (Jordforsk Rapport nr. 80/97 13 Handlingsplan for innlandsfiske i Vestvågøy Innsjøsedimentering i Farstad- og Lilandsvassdragene, om betydning av indre gjødsling for bedring av vannkvaliteten. (NIVA 96) 15 Farstad- og Lilandsvassdragene i, karakterinsering av vannkvaliteten og tiltaksplan mot forurensing (NIVA Rapport O Fiskeribiologisk undersøkelse I 1993 (Per Blix) 17 Tiltaksrettet resipientundersøkelse i Ytre Borgpollen 1993., Nordland fylke. (Akvaplan-niva rapport ) 18 Niva Rapport LNR Skottnesvassdraget i Vestvågøy 1999 Tilstandsvurdering og forurensingsregnskap 19 Miljøteknisk undersøkelse. Rapport fra Ballstad,. Scandiaconsult Rapp. Nr A /2002.

88 Hovedplan avløp III 20 Multiconsult avd. Noteby. Stamsund havn. Miljøgeologiske undersøkelser Sjøbunnsedimenter. Rapp. Nr (2003) 21 H-2140 Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester. Fastsatt av Kommunaldepartementet januar Forskrift om årsregnskap og årsberetning av Endret ved forskrift av Vurderingsregler.