«etter at Nordkrafts prosjekter er overført til Fjellkraft runder vi GWh og 110 småkraftprosjekter ved utgangen av 2009.»

Transkript

1 Kundemagasin

2 2 LEDER Ny eier og nye 2009 har vært et hektisk år for Fjellkraft. Vi har fått på plass ny eier, vi har hatt en formidabel økning i nye prosjekter og bygging av Imsland og Leksvik kraftverk har krevd full innsats fra hele teamet i Fjellkraft. I løpet av året har Nordkraft ervervet 100 prosent av aksjene i Fjellkraft. Vi har dermed fått på plass en industriell og langsiktig eier med kompetanse, kapital og vilje til å videreutvikle Fjellkraft. Som et bevis på dette har Nordkraft overført alle sine eksisterende og fremtidige småkraftverk til Fjellkraft, som heretter blir Nordkraftkonsernets småkraftselskap. Landsdekkende. For å gjennomføre de utbyggingene som er under planlegging, styrker vi organisasjonen med tre nyansettelser i Oslo og Mo i Rana. Samtidig vil fem ansatte i Nordkraft jobbe utelukkende med realisering av Fjellkrafts prosjekter fra selskapets kontorer i Narvik. Etter dette har Fjellkraft en landsdekkende organisasjon med betydelig erfaring i gjennomføring av småkraftprosjekter. I løpet av året ferdigstilles byggingen av Imsland kraftverk i Rogaland og Lappvikelva kraftverk i Nordland. Leksvik kraftverk ferdigstilles i løpet av 1. kvartal neste år. Samtidig påbegynner vi bygging av Storå kraftverk i Nordland og Saltdalelva kraftverk i Troms. Ved utgangen av året vil vi ha seks kraftverk i drift, og åtte kraftverk med konsesjon eller under bygging. Vi forventer ytter ligere konsesjon på et titalls kraftverk i har for mange vært et turbulent år, hvor tilgangen til kapital har vært begrenset og dyr. Fjellkraft har i liten grad vært berørt av dette. Gjennom gode relasjoner til bankene har vi hatt tilgang til gode finansieringsløsninger for våre kraftverk. Generelt har kravet til egenkapital økt, men Fjellkraft har en sterk balanse og en solid eier, og er derfor bedre rustet enn de fleste. Regjeringen har signert avtale med Sverige om et felles marked for grønne sertifikater for fornybar energi fra Når dette gjennomføres vil det kunne bidra til at dagens marginale prosjekter kan bli lønnsomme. Småkraftbransjen står likevel overfor utfordringer i det nye året. De viktigste er «etter at Nordkrafts prosjekter er overført til Fjellkraft runder vi GWh og 110 småkraftprosjekter ved utgangen av 2009.»

3 3 prosjekter Foto: NORVALD FRETHEIM tilknytning til nett og tempoet i NVEs saksbehandling. Gjennom Småkraft alliansen G4 bidrar Fjellkraft til å legge press både på myndigheter og politikere for å bedre disse forholdene. 110 småkraftprosjekter. Ved inngangen til 2009 hadde vi i en avtalemasse på i underkant av 900 GWh. I mars rundet vi GWh (1 TWh), og etter at Nordkrafts prosjekter er overført til Fjellkraft runder vi GWh og 110 småkraftprosjekter ved utgangen av Den veksten vi har opplevd i 2009 er nok et bevis på at vår måte å jobbe på gir resultater både oven for grunneierne vi samarbeider med og ovenfor våre eiere. Fjellkraft er nå unikt posisjonert for videre vekst i en svært spennende og samfunns nyttig bransje. Vår utbyggingsorganisasjon er nå på plass, og alle våre prosjektledere i Oslo, Mo i Rana og Narvik står klare til å bygge alle de kraftverkene vi har lovet grunneierne å realisere. Det store antall nye avtaler vi har inngått i 2009 beviser også at de avtalemodellene vi benytter er fordelaktige for grunn eiere som sitter på fallretter. Så langt har rundt 700 grunneiere valgt Fjellkraft som samarbeids partner. Denne tilliten vil vi jobbe hardt for å opprett holde også i fremtiden.

4 4 NY EIER Mer kraft med ny eier Nordkraft AS har kjøpt Fjellkraft. Dermed blir det Narvikbaserte energikonsernet Norges nest største utbygger av småkraftverk og det desidert største i Nord-Norge. Tekst: Anne Kari Berg Korsmo Nordkraft var allerede den største eieren i Fjellkraft etter at selskapet i mars i år kjøpte 76,7 prosent av aksjene. Sent på høsten sikret konsernet seg de resterende 23,3 prosentene og er dermed eneeier av Fjellkraft som ble stiftet i 2003 av gründerne Thorstein Jenssen og Halvor Vislie. I begge de to selskapene er man fornøyd med løsningen, som innebærer at Fjellkraft får en solid og kompetent eier, mens Nordkraft får utvidet sitt marked til å gjelde hele landet og en stab som er særlig dyktig til å få frem nye prosjekter og avtaler med grunneierne. Satsingsområde. Fornybar energi og utbygging av småkraftverk er et satsings område for Nordkraft. Vi ser dette som et svært viktig tiltak for å møte klima trusselen og miljøproblemene, samtidig som det skaper verdifulle arbeidsplasser og mange lokale ringvirkninger, sier informasjonsleder Sverre Mogstad i Nordkraft AS. Med oppkjøpet av Fjellkraft har Nordkraft økt prosjektporteføljen til 1,4 TWh og vi får nyte godt av den verdi fulle kompetansen som Fjellkraft disponerer, sier Mogstad. Nordkraft har fra før erfaring i prosjektering og utbygging av småkraftverk. Både Taraldsvik fossen og Sirkelvann i Narvik kommune og Sørfjord 2 i Tysfjord kommune ble bygd på 80- og 90-tallet. I senere tid har selskapet bygd småkraftverk i Virakelva og Lappvik elva i Narvik kommune, som har krevd investeringer på til sammen 70 millioner kroner. I mars 2010 starter byggingen av Storå småkraftverk som vil koste 18 millioner kroner. Videre har vi 15 konsesjonssøknader til behandling i NVE, sier Mogstad som understreker at Nordkraft ser det som betryggende at Norge har et grundig forvaltningssystem der det ikke gis konsesjon før alle berørte interesser har vært hørt. Vindkraft. Nordkraft AS, tidligere Narvik Energi, var opprinnelig et lokalt energiverk for Narvik. Da Energiloven ble endret på 1990-tallet, og strøm- og netttilgang ble åpent for markedskreftene, la selskapet en ny strategi og satset sterkt på produksjon av fornybar energi. Nye deleiere ble Hålogaland Kraft AS og det statseide danske energiselskapet Dong Energy AS. Sistnevnte er store på vindkraft, som, ved siden av småskala vannkraft, er ett av Nordkrafts satsingsområder. Nordkraft har per i dag en vindpark med tre vindmøller på Nygårdsfjellet i Narvik med en kapasitet på 25 GWh, tilsvarende årsforbruket av strøm til husstander. Det er prosjektert for ytterligere 11 vindmøller som skal stå ferdig i 2011, opplyser Mogstad. Til sammen vil de 14 vindmøllene gi en årlig produksjon på vel 100 GWh, tilsvarende års forbruket til ca husstander. I tillegg til vindmølleparken har Nordkraft 9 kraftverk. Disse gir, sammen med andre selskaper Nordkraft har eierandeler i, en produksjon på ca 1,2 TWh. Nordkraft er Nord-Norges tredje største kraftprodusent med driftsinntekter på 474 millioner og drifts

5 5 Adm. direktør Klaus Hvassing i Nordkraft. Informasjonsleder Sverre Mogstad i Nordkraft. Foto: LUTO AS Småkraftverket Taraldvik ligger i dalsiden over Narvik by. I turist sesongen sprøytes to ganger daglig en 70 meter høy «geysir» rett opp i luften. Foto: VIDAR ASKLAND Gravemaskinarbeid i Lappvik elva i Sør-Skjomen. Dette småkraftverket skal snart settes i drift. resultat før skatt på 248 millioner kroner i Nordkraft har overført småkraftprosjektene sine til Fjellkraft, som dermed har over 100 prosjekter med en samlet produksjon på over 1,4 TWh. Etter dette har Fjellkraft en landsdekkende organisasjon med betydelig erfaring i gjennomføring av småkraftprosjekter. Tett samarbeid. Fjellkraft vil fortsette å utvikle sin forretnings modell innen for Nordkraftkonsernet etter prinsip pene som legges til grunn i dag, det vil si i tett samarbeid med grunneierne. Hoved kontoret til Fjellkraft beholdes i Oslo med Thorstein Jenssen som administrerende direktør. Vi er godt fornøyd med denne Nordkraft har den nødvendige løsningen, sier Jenssen. Han understreker kombinasjonen av kompetanse og at det har vært viktig for selskapet å finne en solid industriell eier som kan videreutvikle selskapet når det nå beveger seg fra utviklings- til utbyggingsfasen. finanseiell styrke, understreker Jenssen som fremholder at den nye eieren vil gjøre Fjellkraft i stand til å levere enda bedre prosjekter i tiden fremover. Kort om Nordkraft AS n Energikonsern som er eid av Narvik kommune, danske Dong Energy Power AS og Hålogaland Kraft n Utvikler og produserer fornybar energi n Driver i tillegg lokal nett virksomhet og råd givning om energieffektivisering gjennom datterselskapene Narvik Energinett AS og Enerconsult AS n Resultat før skatt i 2008: 248,2 mill. kroner. n Resultat etter skatt i 2008: 112,3 millioner kroner.

6 6 NETT Småkraftalliansen G4, som består av Småkraft AS, Fjellkraft AS, Elvekraft AS og Norsk Grønnkraft AS, foreslår endringer i regulerings regimet for nett i Norge. Bakgrunnen er at netteierne ikke har incentiver til å foreta investeringer som er nødvendige for å tilknytte fornybar energi fra småkraft og vindkraft. Nettilknytning for fornybar energi Småkraftalliansen mener at ved å overføre ansvaret for produksjonsrelaterte nettinvesteringer til Statnett løser man problemet og sikrer at nødvendige investeringer i nettet gjennomføres. Forslaget er fremmet overfor Olje- og Energidepartementet. Kraftnettet er en viktig del av infrastrukturen i Norge. Eksisterende nett er bygget ut som et spleiselag mellom forbrukere og kraftprodusenter. Eksisterende produksjonsanlegg drar nytte av tidligere tiders investeringer, og kan utnytte den fleksibiliteten som ligger i egne anlegg innenfor de rammer som eksisterende nett gir. Store hindringer. Nye produksjonsanlegg må som hoved regel dekke de kostnadene de påfører nettet gjennom nye investeringer. Dersom man hadde benyttet samme logikk innen veibygging ville kostnaden ved ny E6 måtte finansieres av de bilene som tilkommer etter at køen har oppstått, mens de øvrige ville kjøre gratis. Dagens finansieringsregime for nettutbygging legger store hindringer i veien for utvikling av fornybar energi generelt og småkraftverk spesielt. Mens vindparker utvikles samlet og koordinert, utvikles småkraftverk i den rekkefølge hver enkelte grunneier eller utbygger får konsesjon. Dagens finansieringsregime gjør det umulig å oppgradere nettet før et tilstrekkelig antall prosjekter har fått konsesjon. Samtidig krever NVE at netttilknytning er avklart før konsesjon innvilges. Dette er en gordisk knute som må løses dersom man skal unngå at utviklingen av småkraftverk stopper opp. Småkraft bygges ikke ut for å avhjelpe lokal forsyning. Det er forbrukere i Norge og Europa som etterspør mer fornybar energi, og kostnadene for nødvendig infrastruktur bør derfor tas av de som etterspør den og ikke av lokale nettselskap eller den enkelte utbygger som i dag. Det er heller ikke rimelig at utbygger bekoster forsømte reinvesteringer og vedlikehold i eksisterende nett. Disse kostnader bør tas av de lokale nettselskap. Investeringer. I dag dekkes nettinvesteringer ved småkraft utbygging av den enkelte utbygger og av det lokale nett selskapet. Investeringen består delvis av produksjons relaterte investeringer, og delvis av forsterkning av eksisterende nett. Diskusjonen om kostnads fordeling er vanskelig, og utbygger belastes ofte med en urimelig høy andel av reinvesterings kostnader i eksisterende nett. Restlevetid for eksisterende nett betyr svært mye for kostnads fordelingen mellom produsent og nettselskap. Restlevetid lar seg vanskelig beregne, og må derfor som hovedregel fastsettes

7 7 «Finansieringsmodellen vil sørge for at nettinvesteringer som er samfunnsøkonomisk lønnsomme bygges ut.» Foto: VIDAR ASKLAND gjennom forhandlinger mellom netteier og utbygger. I Ot.prp. nr 62 fra 17. April 2009 om lov om endringer i energiloven, er det påpekt at økt utbygging av fornybar energi er et nasjonalt og internasjonalt satsingsområde som det er rimelig at alle, både produsenter, forbrukere og storsamfunnet, bidrar til å finansiere. Utjevne nettleien. Lov forslaget gir netteier tilknytningsplikt for småkraftverk. I tillegg uttaler regjeringen en politisk målsetning å utjevne nettleien i Norge. Lovforslaget skisserer imidlertid ikke en løsning på kostnadsfordeling som følger av slik tilknytningsplikt. Uten en slik løsning vil ikke tilknytnings plikten løse de problemene som det tas sikte på å løse. Investeringer i sentralnettet gjennomføres i dag av Statnett dersom investeringen møter fastsatte kriterier for samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Investeringen finansieres over sentralnetts tariffen, slik at regningen til slutt ender opp hos forbrukerne gjennom en marginal økning i sentralnetts tariffen. Det er rimelig at det samme prinsipp legges til grunn for alle nettnivå, slik at Statnett finansierer investeringer i under liggende nett når dette utløses av ny produksjon. Dersom investeringen delvis er utløst av oppgraderingsbehov i underliggende nett dekkes deler av investeringen av lokal eller regional netteier som i dag. Den produksjonsrelaterte andel av investerings kostnadene finansieres over sentralnettstariffen, mens de øvrige kostnadene belastes lokal netteier. Et slikt finansieringssystem vil også gjøre det mulig å finansiere investeringer i nettet i områder der ikke alle potensielle kraftverk har fått konsesjon, da risikoen for overinvesteringer kan spres på en større investeringsportefølje en det enkelte kraftverk eller nettselskap har muligheten til. Lik modell. Forslagene til endringer i finansier ings ordningen for tilknytning av ny produksjon vil medføre at kostnadene for ny overføringskapasitet bæres av de som etterspør kraften. Dette er helt analogt til finansierings modeller for andre typer infra struktur, som for eksempel veier, jernbane og så videre. Finansieringsmodellen vil sørge for at nettinvesteringer som er samfunnsøkonomisk lønnsomme bygges ut. Videre vil denne finansierings modellen gjøre det mulig å foreta nett investeringer basert på fremtidige behov uten at samtlige relevante kraftprosjekter har fått konsesjon. Dette vil fjerne de koordinerings problemer som ligger i dagens regelverk, og vil medføre at flere prosjekter kan knyttes til nettet raskere.

8 8 IMSLAND Ralph Ingebrigtsen (til venstre) har vært formann på prosjektet. Her sammen med Thomas Hunstad. Betongportalen inn til kraftstasjonen. På hver side vil det komme en forblendingsmur av naturstein. Premiereklart Snart er alt tilbake til normalen i Imsland. Borte blir anleggsmaskinene, mennene i limegule kjeledresser og lastebilene som fraktet stein og jord på den smale bygde veien. Snart blir alt som før, nesten, i bygda som har flere sauer enn mennesker. Det grå skydekket sprekker opp idet jeg tar av fra riksveien ved skiltet mot Imsland kirke. Langt der nede ser jeg hvitmalte trehus og en postkortvakker fjord. Jeg har ikke rukket å kjøre mer enn noen få meter før jeg må rygge for å slippe fram en lastebil som på lavt gir kommer fullastet med stein som fyllmasse. Det er ingen tvil om at jeg er på rett vei. Lenger nede i bakken ser jeg den fem meter høye betong portalen i fjellveggen. Og der står prosjektleder Thomas Hunstad fra Fjellkraft AS i gul kjeledress og med hjelm på hodet. Han peker utover husene ved den blikkstille fjorden og sier han syns det er idyllisk her, også om høsten når løvet er falt av trærne. Noe av det han liker spesielt godt med jobben i Fjellkraft er å bli kjent med nye steder og mennesker. Nå er han på fornavn med så å si alle i bygda som, med små og store, teller omkring 300 personer dersom man tar med omlandet. Men i den gamle trehusbebyggelsen nede ved fjorden, det som fra gammelt av var selve Imsland, bor det fastboende bare i seks av husene. Resten av bebyggelsen er ferie paradis for utflyttede imslendinger og andre. I ett år har Thomas vært ukependler mellom anlegget i Imsland og familien i Oslo. Han trives godt i bygda, men gleder seg til anlegget er ferdig så han slipper å pendle. Det skal bli bra å være mer hjemme, sier Thomas og tar meg med på en runde på anlegget som blir Fjellkrafts sjette kraftverk som kommer i drift. De andre er Svartdalen og Kjetland i Hordaland, Sirkelvann, Sørfjord II og Virakelva i Nordland, mens to kraftverk i Leksvik i Sør Trøndelag og Narvik i Nordland skal være ferdigstilt i 2010.

9 Viltvoksende eføy farger fjellveggen grønn. Inne i kraftstasjonen går vannet gjennom to francisturbiner på til sammen 5 megawatt. i Imsland Tekst og foto: Anne Kari Berg Korsmo Forhistorien. Fjellkraft AS startet småkraftverk utbyggingen i Vindafjord for fem år siden. På det tidspunkt var Imsland bare et navn som minnet om navnet til en drikkevannprodusent i en helt annen landsdel. Fjellkraft ble kontaktet av sjømatgiganten Marine Harvest som eide vannretter til et fremtidig smoltanlegg ved Imsland og ville undersøke muligheten for å bygge et kraftverk samtidig som man bygde smoltanlegget. Selskapet hadde allerede et større kveiteoppdrettsanlegg i drift på stedet. Og resten er historie, som man sier. Fjellkraft utarbeidet en prosjektskisse for et kraftverk på 5 MW med en produksjon på cirka 18 GWh og tok kontakt med de øvrige syv fallrettseierne. Etter omfattende undersøkelser og vurderinger inngikk man avtale med fallrettseierne og utarbeidet en konsesjonssøknad. Men det ble ikke helt som planlagt. Problemene i oppdrettsnæringen førte til at smoltanlegget ble lagt på is. Det ble bestemt at man skulle legge kraftstasjonen og vannveien inne i fjellet av hensyn til det eksisterende kveiteanlegget. Prosjektet tar høyde for et fremtidig smoltanlegg som har behov for tilførsel av ferskvann. Ett av to rør i inntaket av vann til kraftstasjonen er forberedt slik at fisken får vann og riktig temperatur. NVE ga konsesjonen i Siden den gang har det rullet og gått i høyt tempo. Thomas gleder seg til å klippe bånd, feire og se at alt virker! Han er utdannet bygningsingeniør og diplomøkonom med spesialisering i organisasjons psykologi og ledelse. Etter flere år i eiendomsbransjen kom han til Fjellkraft der han ble prosjekt direktør med ansvar for å lede hele prosjektet fra avtalene om fallrettleie ble inngått til kraftverket settes i drift. Han bekrefter at det har vært mange ulike hensyn å ta under veis. Hele veien har man vært opptatt av det estetiske og miljømessige. I tillegg kom hensynet til den følsomme og dyrebare kveita, som helst ikke skulle forstyrres av sprengninger. Det gikk mye bedre enn vi hadde fryktet. Entreprenøren, AF-gruppen, var svært forsiktige under sprengningsarbeidet. Fjellet, som er såkalt fyllitt,

10 10 IMSLAND absorberte støyen og rystelsene, og kveita slapp å bli stresset, slår Thomas fast. Han har også lagt stor vekt på å ha god kommunikasjon med grunneierne. Det var viktig å unngå at de fikk følelsen av å bli overkjørt av «utbyggerne fra Oslo». Det er nødvendig å være ydmyk og lytte til synspunktene fra dem som kjenner stedet ut og inn. Vi har jevnlig hatt møter der vi har orientert om fremdriften. Kontakten har i det store og hele forløpt godt, sier han. Glad i bygda. Vi er glad i bygda vår, sier Edvard Imsland. Han er bonde, pensjonert landpostbud og makrellfisker og en av de sju fallrettseierne. I tillegg er han nå også investor og eier cirka ti prosent av aksjene i kraftverket. Men det blir vel barna mine som får glede av det, sier han. Thomas opplyser at anlegget antagelig har betalt seg selv i løpet av ti år. Etter den tiden kan man regne med et pent overskudd. Dette burde være en trygg investering, sier han. Ja, i hvert fall er det nok mer lønnsomt enn å drive med sau, sier Imsland som har aner på stedet mange generasjoner tilbake. Han arvet fallretten av bestefaren sin og leide den ut til Fjellkraft etter å ha latt seg overbevise om seriøsiteten i prosjektet. Imsland driver fremdeles gården med 55 sauer. Men makrell rettighetene har han overdratt til sønnen sin. Han trives svært godt på stedet, men synes det er leit at det er så mange som flytter ut. Men det er jo forståelig. De reiser dit hvor de kan ta utdanning og få jobb, sier Edvard Imsland. Ved Imsland skole, som ligger inntil Ølmedalsvannet, treffer jeg Steinar Holthe og Turid Rønnevik. De er henholdsvis rektor og sekretær ved skolen som har et trettitalls elever. Holthe kan fortelle at ungene i bygda er svært opptatt av stedet der de kommer fra. Dette med kraftverkutbyggingen er noe de snakker om, sier han. Thomas vil på sin side bidra med et foredrag for elevene, slik at de får en større forståelse for hva som skjer når et vannfall blir til fornybar energi til beste for nye generasjoner. Dette er jo et tema som er veldig aktuelt nå, sier Holthe, før han viser meg den nye skoleveien som Fjellkraft fikk lagd slik at elevene slapp å gå på hovedveien i anleggsperioden. Vanskelig fjell. Ved den andre enden av Ølmedalsvannet er nedgangen til den cirka 900 meter lange tunnelen som går ned til kraftstasjonen. Den ligger under en liten brun hytte og er svært diskret. Det fiskerike vannet vil i det hele tatt bli lite berørt av kraftutbyggingen ettersom anlegget er et såkalt elvekraftverk som ikke magasinerer vann men drives med overskuddsvann fra elven. Imsland Kraftverk vil gi cirka 18 GWh i året, som tilsvarer årsforbruket av strøm for godt og vel 900 husstander. Jeg hilser på Ralph Ingebrigtsen fra AF-gruppen, som er for mann på prosjektet og ukependler mellom jobben i Imsland og familien i Drøbak. Han har holdt på slik i mer enn 20 år og sier det blir en livsstil. Jeg har vært med å bygge flere kraftstasjoner i årenes løp. En gang bygde vi et elvekraftverk til Rio Pastaza i Ecuador. Jeg kan love deg at det ikke gikk spesielt fort i meters høyde, sier Ingebrigtsen som også på åttitallet var med å bygge bombe rom for det israelske forsvarsdepartementet. På spørsmål om hva som har vært den største utfordringen i Imsland, svarer Ingebrigtsen : Det er helt klart fjellet som har gitt oss mest hodebry. Det består av fyllitt som lett går i oppløsning når det belastes. Derfor måtte vi skifte ut massene med granitt fra Sauda når vi skulle bygge tunnelen. Fyllitten ville ikke ha tålt belastningen av anleggs maskinene. Siden måtte granitten fjernes og fraktes tilbake til Sauda. Tunnel løpene er på i alt rundt en kilometer, så det sier seg selv at dette har vært en omfattende jobb. Ingebrigtsen roser samarbeidet med gutta i Fjellkraft: Vi har hatt en god dialog hele tiden. Jeg har opplevd Fjellkraft som svært ryddige og løsningsorienterte, sier Ingebrigtsen. Over jul skal han tilbake til de samme traktene. Men da skal han ikke bygge kraftverk men en veiforbindelse som skal gå mellom Karmøy og Kårstø og stå ferdig i Druer og eføy. Bortsett fra betongportalen og en asfaltert plass i forkant, vil man ikke se stort til kraftverket. Utbyggerne har så langt mulig forsøkt å minimalisere inngrepene i naturen. Noen kilometer fra kraftstasjonen er det hugd ned en del trær for å få plass til deponiene av stein som er tatt ut av fjellet. Videre er det blitt et sår i land skapet på nedsiden av kraftstas Fallrettseier Edvard jonen, men Thomas Imsland. kan forsikre at det vil bli sådd til med gress til våren. Miljø og estetikk er noe vi i Fjellkraft er opptatt av, understreker han og viser meg en stor avrundet stein rett ved inn gangen. Den er plantet til med druestokker som egner seg godt i det fuktige milde klimaet i Vindafjord. Steinen tilhører en av de nærmeste naboene som er en ivrig hobbydyrker. Han ba pent om at druestokkene ikke måtte røres. Dette er noe man ofte opplever under anleggsvirksomhet, sier Thomas. Det kan være hager, dyrket mark, fortidsminner eller annet som man må ta hensyn til. I dette tilfellet ble hagebrukerens ønske videreformidlet til alle de godt og vel 30 fagarbeiderne som var involvert i driften. Og jeg er stolt av å si det. Ikke en eneste drue ble rørt!

11 Når smoltanlegget kommer på plass en gang i fremtiden vil anlegget få tilført ferskvann fra kraftstasjonen gjennom røret i fjellveggen til venstre på bildet. Ølmedalsvannet. Den vesle hytta med røret bak er det eneste synlige tegn på at det er et kraftanlegg inne i fjellet. Når anlegget om litt tas i bruk, vil grusvollen fjernes og vannet stå helt opp til hytta. Røret er et såkalt trykkutligningsrør. Thomas Hunstad er stolt over å si det: ikke en eneste drue ble rørt! Imsland Kraftverk n Ligger i Imsland i Vindafjord kommune i Rogaland n Årlig produksjon 18 GWh n Utbyggingskostnader ca 60 millioner kroner n To francisturbiner n Installert effekt 5 MW n Netto fallhøyde 105 meter Ølmedalsvannet. I bakgrunnen ser vi Imsland skole. Thomas Hunstad kan fortelle at kraftverket stanser når vannstanden synker under nivå med terskelen.

12

13 GRÜNDERNE 13 Thorstein Jenssen og Halvor Vislie på vei mot nye utfordringer. De har fått ny eier og kan snart feire sitt første prosjekterte og ferdigstilte kraftverk har vært et begivenhetsrikt år for Fjellkraft-gründerne Thorstein Jenssen og Halvor Vislie. Tekst og foto: Anne Kari Berg Korsmo Veien videre Bare så det er klart. Fallretteierne og andre berørte parter kommer ikke til å merke noe til eierskiftet, slår administrerende direktør Thorstein Jenssen og finansdirektør Halvor Vislie i Fjellkraft AS fast. Forskjellen er at vi nå har en solid og kompetent eier i ryggen. For øvrig vil Fjellkraft fortsette som før med å utvikle og drive småkraftverk så effektivt og lønnsomt som mulig, fremholder de to. Jenssen og Vislie har tatt et avbrekk i en travel arbeidsdag for å mimre litt om fortiden og, ikke minst, kaste noen blikk fremover. Det er bare noen uker siden selskapets største aksjonær, Narvikbaserte Nordkraft, kjøpte de resterende 23,5 prosent av aksjene i Fjellkraft. Det var på alle måter en lykkelig løsning, mener Jenssen og Vislie. De under streker at salget av aksjene til Nordkraft betyr at Fjellkraft får en trygg base og kan bli en enda viktigere aktør i småkraftverkmarkedet. Samtalen foregår på Fjellkrafts lyse hyggelige kontor midt i Oslo sentrum, et steinkast fra Slottet og kloss inntil luksushotellet Radisson SAS Scandinavia Hotel. Fjellkraftsjefene befinner seg med andre ord så langt fra elver og fossestryk i vest og nord som det vel er mulig å komme. Men tro ikke at de to direktørene ikke har annet enn skinnende blankpussete spaser sko i skapet. Gummistøvler i bygde-norge. Noe av det første vi måtte gjøre da vi startet Fjellkraft var å kjøpe gummistøvler, smiler Halvor. Han og Jenssen skjønte ganske snart at det ikke nyttet å sitte godt og varmt på kontoret i Oslo og snakke i telefonen med fallretteiere på bygda. Vi måtte ut og snakke med folk der de var. I ettertid kan vi jo se at det har gitt oss mye kunnskap og opplevelser vi ikke ville være foruten. Vi fant også ut at det ikke var noen god ide å reise to og to dersom vi skulle rekke noe annet enn å farte rundt mellom alle landets hjørner. Vi dro hver for oss og kom til steder vi ikke ante eksisterte, sier Jenssen. Han glemmer ikke besøket på et særdeles grisgrendt sted i Troms. Det gikk ikke flere fly sørover den dagen. Pensjonat eller hotell? Glem det. Og campingen var stengt. På skolen i bygda var det innkvartert deltagere til årsmøtet i et lokalt kirkesamfunn. Jeg kunne få lov å overnatte der, jeg også. Det er slikt man ikke glemmer. Møttes i Enron. De var begge i trettiårene og økonomer da de startet Fjellkraft i Hvordan finner man egentlig på at man vil bygge småkraft i Norge? Halvor forteller at han kom inn i kraftbransjen via bananskallmetoden, altså takket være tilfeldigheter. Egentlig var det børsmegler han drømte om å bli. Men han ble kraftmegler og havnet etter hvert i ett av verdens største energiselskap, amerikanske Enron. Kraft er vel mer traust enn aksjer? Man kan kanskje tro det. Men det er ikke så stor forskjell. Jobben som megler er hektisk. Du sitter liksom og snakker i to telefoner av gangen, sier Halvor, som fikk nok av meglertilværelsen da det amerikanske selskapet gikk over ende i 2001 med store ringvirkninger for de 60 ansatte i avdelingen i Norge. Thorstein, på sin side, hadde ingen klare yrkesdrømmer da han studerte økonomi på BI. Det var bare én ting han var sikker på. Han skulle ikke jobbe med kraftverk.

14 14 GRÜNDERNE Jeg tilbrakte barndommen Mange selskaper i Glomfjord i Meløy sliter i overgangen fra en kommune i Nordland der gründerfase til en fase faren min var direktør med utbygging og drift. Vi ved kraft verket. Han var svært interessert i kraft. Når vi hadde ferie, skjedde det ofte at han satte oss i bilen for å kjøre til et eller annet avsidesliggende kraftverk. Det var det mest er gått inn i fase nummer to og ser klart fordelen ved å ha Nordkraft i ryggen, sier Halvor. En annen fordel for Fjellkraft er at Thorstein og jeg er to forskjellige spennende han kunne personligheter. Mens tenke seg. Da kan man jo forstå at det ikke akkurat var kraftverk som var den Administrerende direktør Finansdirektør Halvor Vislie legger Thorstein har kraftverk i blodet, så å si, og stadig er i gang med nye utbyggingsforhandlinger, store drømmen da jeg var Thorstein Jenssen er oppvokst på strategier for utviklingen av er min guttunge. et kraftverk og har det i blodet. selskapet. funksjon å få det hele til å Også for Thorstein fungere. spilte tilfeldighetene inn. Etter studiene Sammen med sine tre partnere og Selvaag Thorstein legger ikke skjul på at det er tilbrakte han et halvt år i EU-kommisjonen Invest etablerte Halvor og Thorstein nok av utfordringer å ta fatt på. i Brüssel som trainee i en komité for Fjellkraft, som hadde som formål å Arbeidet med å få til en ordning samordning av yrkesfaglig kompetanse investere i fornybar vannkraftproduksjon. med grønne sertifikater går videre. Her mellom landene. Noen uker senere kjøpte de sine før får lobbyist organisasjonen Småkraftalliansen Da han kom tilbake til Norge, var det omtalte gummistøvler og begynte å ta G4 en viktig oppgave i å kom dårlige tider for økonomer. Han fikk to kontakt med fallretteiere og grunneiere. munisere med politikere og statsforvaltningen, jobbtilbud, i henholdsvis Kirke- og undervisningsdepartementet I begynnelsen hendte det at de ble møtt understreker han. En og i Sogn og Fjor dane Energiverk i Gloppen. Det ble Gloppen, men da muligheten for ansettelse ved Hydros hovedkontor i Oslo dukket opp, var han ikke vond å be. Derfra bar det til det amerikanske energi konsernet Enron, som et par år senere skulle gå så ettertrykkelig konkurs at med en del skepsis fra bønder og andre som kanskje syntes det lyste vel mye blåruss og Bærum av de to. Vi valgte helt fra start å være åpne om oss selv, og la ikke skjul på at vi ønsket å tjene penger. Vi har alltid vært opptatt av å skape sammenfallende interesser med grunneierne og ble respektert for at annen utfordring er å løse problemene med nettilknytning og hvordan dette i neste omgang skal finansieres. Suksess. Fjellkraft er blitt en større suksess enn de våget å drømme om. De understrek at er mye av suksessen skyldes særdeles dyktige medarbeidere det ga gjenlyd i alle verdens børser. vi kalte en spade en spade, sier Halvor. som har spesialkompetanse både på I Enrons nordiske avdeling hadde I 2006 fusjonerte Fjellkraft med det finans, forretningsutvikling, konsesjonssøknader, han blant annet ansvar for å forhandle konkurrerende selskapet Kraftpartner offentlig forvaltning og bygg. frem kontrakter om kjøp av kraft. I Enron ASA. I tiden som fulgte ble det inngått en Vi bruker et rekrutteringsselskap ble han også kjent med den noe yngre rekke avtaler med grunneiere, flere medarbeidere som har plukket ut dedikerte og portefølje forvalteren Halvor Vislie. ble ansatt, og nå, drøye tre år samarbeids villige fagfolk. Samtidig er Startet Fjellkraft. Veien fra Enron til senere og etter eierskiftet, har selskapet fem kraftverk i drift, åtte med konsesjon vi opptatt av at vi ikke skal vokse så fort. Vi vil tjene penger, ikke bruke dem opp oppstarten av Fjellkraft AS i 2003 var lang eller under bygging og ytterligere 100 på en byråkratisk organisasjon. Vi har og kronglete. I flere omganger ble restene etter Enron kjøpt opp og forsøkt videresolgt, men til slutt var det stopp. Halvor, Thorstein og tre andre kolleger som det er inngått avtale om. En ny fase. Vi føler ikke at vi har tapt noe ved å selge selskapet til Nordkraftkonsernet. ingen sekretær som henter kaffe. På den andre siden blir det veldig synlig hva den enkelte gjør, og hver og en føler et stort ansvar, sier Thorstein og Halvor før de tar så sitt snitt til å overta avdelingen med de Fjellkraft vil fortsette farvel for å fortsette jobben med å utvikle forpliktelsene det innebar. På den tiden som før og være Nordkraftkonsernets småkraft-norge. seilte fornybar energi og småkraftverk opp som et nytt norsk satsings område. spydspiss innenfor småkraft, sier Thorstein.

15 LEKSVIK 15 Anleggsarbeidet ved det nye Røstad Kraftverk i Leksvik i Nord-Trøndelag nærmer seg slutten. Våren 2010 starter Fra bygging av inntaksdam. kraft produksjonen som vil gi hele 9,5 GWh i året. Tekst: Anne Kari Berg Korsmo foto: Mari Nordhaug Asbjørnsen Nye Røstad Kraftverk snart driftsklart Vi regner med å sette i gang prøvedrift i mars april 2010, sier prosjektleder Bjørn Sveberg i Fjellkraft AS. Etter at anleggsarbeidet tok til våren 2009 har han vært ukentlig i Leksvik, som ligger på nordsiden av Trondheimsfjorden. Det er mye å følge opp under anleggsarbeidet. Kraftverket ligger i Innerelva omtrent midt i Leksvik. Anleggsområdet grenser både inntil landbruksareal og et idrettsanlegg med fotballbane og løpebane. Vi har hatt en god dialog både med de berørte bøndene og med idrettslaget, sier Sveberg, som kan fortelle at Fjellkraft har brukt noe av massene som er blitt tatt ut under anleggsarbeidet til å planere ut områder ved idrettsplassen. Mer flomsikker. En annen positiv effekt av anleggsarbeidet er at Innerelva blir mer flomsikker enn før. Vi har forsterket elvebredden og blant annet satt opp store steiner tett i tett på spesielt utsatte steder for å unngå flom, som har vært et tilbakevendende problem i området, opplyser Sveberg. Den gamle kraftstasjonen er revet, og en ny og større kraftstasjon er under oppføring på samme sted. Det gamle kraftverket hadde en årsproduksjon på 1,5 GWh, mens det nye har seks ganger større kapasitet, nemlig 9,5 GWh, som tilsvarer en gjennomsnittlig strømforsyning til 475 husstander. Det har ikke akkurat gått lydløst for seg under anleggsarbeidet, ifølge Sveberg. Grunnen er fjellrik, og det ble nødvendig med en god del sprengning både for å lage rørtrase og dam ved inntaket til kraftverket. Den nye dammen blir 12 meter høy med

16 16 LEKSVIK Parti fra Leksvik. en overløpsbredde på 20 meter. Dammen er en såkalt platedam, som får en plate med 45 graders helning mot vannsiden og kraftige støttepillarer mot luftsiden. Den er bygd høyere opp i elva enn den gamle dammen for å gi et større vannfall. Våteste september på 100 år. Sveberg opplyser at dammen ikke vil bli brukt som et reguleringsmagasin. Det er altså bare i perioder med god vannføring i elva at kraftverket vil gå. Starten på anleggsarbeidet med dammen ble for øvrig en våt fornøyelse, sier Sveberg. September i år var den våteste på over 100 år. Det øste ned i 28 av 30 dager. Vannet måtte pumpes og ledes i nedgravde rør og fangdammer før det i det hele tatt ble mulig å foreta nødvendig jobbing i elva. Men været bedret seg heldigvis, og i november hadde vi flott og tørt vær. Rørtraseen er meter lang og går fra dammen til kraftstasjonen. Her er det lagt glassfiberrør med en diameter på 1,2 og 1,4 meter, som kom med båt fra Polen på ettersommeren. Vi begynte å legge dem ned da snøen gikk i slutten av mars. Helt enkelt var det ikke, sier Sveberg rørene må ha en overdekning på minst en meter, og terrenget har vært svært ujevnt slik at vi noen steder måtte sprenge oss 7 meter ned i bakken for å få det til. Men nå er de på plass, takket være vår hovedentreprenør, Røstad Entreprenør, som har gjort en formidabel jobb, sier Sveberg. Anlegget ligger ikke langt fra bebyggelse, og Sveberg opplyser at det ble satt opp store sperringer for å hindre at noen falt nedi grøften og skadet seg. Heldigvis har alt forløpt uten uhell.

17 17 Montering av bukserøret i kraftstasjonen (røret som fordeler vannet til turbinene). Fra montering av rørbru over elva. Parti fra Innerelva. Prosjektleder for Nye Røstad Kraftverk, Bjørn Sveberg. Utstyr fra et gammelt kraftverk i Innerelva.

18 18 NVE Konsesjonsavdelingen i Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen (NVE) har fått langt flere saksbehandlere. Men det gir ikke utålmodige grunneiere grunn til å juble. Tekst og foto: Anne Kari Berg Korsmo Lang ventetid for konsesjonen Manglende nettilgang og en stor mengde konsesjonssøknader er noen av forklaringene på den lange ventetiden på å få behandlet sin konsesjonssøknad i NVE. Avdelingsdirektør Rune Flatby opplyser at det har vært en enorm økning i antall konsesjonssøknader de siste årene. -Det sier seg selv at vi er nødt til å bruke tid for å behandle dem, sier Flatby. På fire år har NVE fått doblet antall saksbehandlere som arbeider med konsesjonssøknader. For småkraftverk alene er det i dag 16 saksbehandlere. -Samtidig har jo antall konsesjonssøknader bare eksplodert, spesielt når det gjelder småkraftverk, sier Flatby. Hvor lang tid må man beregne for å få behandlet en søknad? Det varierer fra sak til sak. Men i gjennomsnitt tar det i underkant av to år. I tillegg kommer den tiden søknaden ligger i kø sammen med andre konsesjonssøknader i påvente av å bli behandlet. Totalt kan det ta 4 5 år, sier Flatby, som forstår at grunneiere og fallretteiere med håp om fremtidige inntekter synes saksbehandlingen går tregt. Mangel på nett. Per i dag har NVE mottatt cirka 550 søknader om utbygging av småkraftverk. I år regner man med å ha behandlet cirka 80 av disse. Senere, når de nyansatte saksbehandlerne har fått mer erfaring, vil nok behandlingen gå noe fortere og NVE kan nå målet om å få behandlet 100 saker i året, ifølge Flatby. De siste fem årene er det gitt konsesjon til cirka 250 småkraftverk. Flatby understreker at det kommer til å være mange planlagte småkraftverk som ikke kan bli realisert i overskuelig fremtid på grunn av manglende nettkapasitet. Riktignok er det innført tilknytningsplikt som innebærer at netteiere må sørge for at både forbrukere og kraftprodusenter kan knyttes til nettet. Det innebærer imidlertid ikke at småkraftverk skal knyttes til nettet kostnadsfritt. Hvordan tilknytningen skal ordnes i praksis gjenstår å se, fremholder Flatby, som kan opplyse at man også avventer regionale nettutviklingsplaner. Det er ikke gitt at enhver kraftutbygging vil bli lønnsom dersom det kreves store investeringer i netttilknytning. Dette må vurderes i hvert enkelt tilfelle, sier Flatby som mener det vil bli en viktig oppgave i fremtiden å arbeide langsiktig for å koordinere bygging av nett som flere kan dra nytte av. Men nettutbygging er kostbart, tungt og svært ofte kontroversielt, understreker Flatby. Som eksempel nevner han en stor kraftlinje som er planlagt i Sogn Utgiver Fjellkraft AS Tullins gate 2 Pb 7033, St. Olavs Plass 0130 Oslo Tel firmapost@fjellkraft.no Ansvarlig redaktør Gustav Grutle gustav.grutle@fjellkraft.no Tel Mobil Journalist Anne Kari Berg Korsmo Design/redigering Lars Brede Grøndahl Foto Mari Nordhaug Asbjørnsen Vidar Askland Fjellkraft Norvald Fretheim Anne Kari Berg Korsmo Ta kontakt Fjellkraft AS for gjenbruk av innhold: firmapost@fjellkraft.no Trykk/distribusjon HA Grafisk AS post@haakon-arnesen.no Trykket på miljøvennlig papir Foto omslag: Mari Nordhaug Asbjørnsen

19 19 Avdelingsdirektør Rune Flatby i NVE kan ikke love kortere saksbehandlings tid for konsesjonssøknader. Konsesjon til Saltdalelva Kraftverk i Tromsø og Fjordane, der det i dag ikke finnes ledig nettkapasitet, noe som igjen går ut over flere grunneiere som vil bygge kraftverk. NVE har gitt Statnett konsesjon til å bygge og drive en 420 kv kraftledning mellom Sogndal og Ørskog. Men saken er påklaget og en eventuell realisering av prosjektet må avklares politisk etter store protester i flere av de berørte kommunene. Tommelen ned. Det er for øvrig flere konsesjonssøknader som får tommelen ned i NVE. Cirka 20 prosent av søknadene blir avslått, sier Flatby. Det skyldes i hoved sak at miljøulempene er større enn de økonomiske fordelene ved prosjektene. Alle konsesjonssøknader skal inneholde en grundig analyse av de ulike sider ved en utbygging, også en kartlegging av det biologiske mangfoldet og hvilke arter som eventuelt vil bli berørt av en utbygging. Både hensynet til flotte natur opplevelser, friluftsliv og truede arter veier tungt, fremholder Flatby. Han ønsker ikke å spekulere på om dette ville bli vurdert annerledes dersom det var et kritisk behov for mer kraft i Norge. Det er viktig å finne prosjekter som ivaretar grunnleggende miljøinteresser samtidig som man følger opp den politiske satsingen på økt utbygging av fornybar energi både ut fra et miljøpolitisk og et næringspolitisk perspektiv, sier Flatby. Han tror ikke det vil føre til kortere saksbehandlingstid om man innfører en forenklet saksbehandling for de minste og minst kontroversielle småkraftverkene slik man har gjort for såkalte mikroog minikraftverk, som fra årsskiftet skal vedtas på fylkeskommunalt plan. Ordningen innebærer at det er NVE som står for saksbehandlingen og fremmer forslag til vedtak for fylkeskommunen. At selve vedtaket skjer et annet sted gir ikke noen vesentlig reduksjon av tiden det tar å behandle en sak, sier Flatby. Han sier han kan forstå frustrasjonen hos dem som går og venter på å få bygge ut. I NVE er vi opptatt av å gi god informasjon både om saksgangen og om hva man må ha med i en konsesjonssøknad. Dette kan interesserte lese seg til på vår internettside. I forhold til grunneierne og andre utbyggere av småkraftverk ønsker vi å være ryddige og forutsigbare. Men vi må ikke glemme at konsekvensene kan være, om ikke irreversible, så i hvert fall store for natur og miljø. I dette perspektivet er det kanskje ikke så vanskelig å forstå at disse sakene må og bør ta en viss tid, understreker Flatby. Den 17. september ga NVE Fjellkraft tillatelse til å bygge Saltdalelva kraftverk i Tromsø kommune. Dette er Fjellkrafts første konsesjon i Troms, og markerer starten på en storstilt utbygging av småkraftverk i landsdelen. Fjellkraft har jobbet med prosjekter i Troms siden 2005, og det er svært gledelig at dette nå gir resultater i form av konsesjoner, sier Thorstein Jenssen. Den første småkraftbølgen startet på vest landet, og nå er turen kommet til Nord-Norge, sier han. Saltdalelva kraftverk er planlagt med en installert effekt på 3,4 MW og vil produsere cirka 10,5 GWh per år. Utarbeidelse av detaljplaner for kraftverket er forventet ferdig til jul, og deretter vil Fjellkraft inn hente tilbud på anleggsarbeidene og øvrige installasjoner. Vi håper å starte bygging av Saltdalelva kraftverk sommeren 2010, sier Thomas Hundstad, prosjekt direktør i Fjellkraft. To grunneiere disponerer fallrettene i Saltdalelva. «Vi har store forventninger til prosjektet, og gleder oss til å komme i gang», sier Tor Jostein Karlstrøm, som eier eiendommen på den ene siden av elven. Småkraftverket vil gi oss et inntekts grunnlag på gården som vil sikre driften i mange år fremover. I tillegg er det tilfredsstillende å vite at man er med på å produsere ren, miljøvennlig og CO 2 -fri energi, sier han.

20 B Returadresse: Fjellkraft AS Tullins gate 2 Pb 7033, St. Olavs Plass 0130 Oslo Tel firmapost@fjellkraft.no