Intensjonsavtale for Jæren kommune

Transkript

1 Utkast til Intensjonsavtale for Jæren kommune Hå, Klepp, Time utkast etter styringsgruppemøtet 23. november 2015, revidert 9. desember

2 INNHOLD 1 INNLEIING BAKGRUNN NAMN OG SYMBOL VISJON, MÅL OG VERDIAR SAMFUNNSUTVIKLING... 3 Areal og utbygging... 3 Senterstruktur... 4 Transport og kommunikasjon... 4 Næringsutvikling... 4 Samfunnstryggleik, klima og miljø TENESTER... 5 Barnehagar... 5 Skular... 5 Helse og omsorg... 5 Kultur og idrett, frivillig arbeid, lag og foreiningar... 6 NAV... 6 Bibliotek... 6 Servicetorg... 6 Tekniske tenester... 7 Spesialiserte funksjonar og tenester ØKONOMI POLITISK STYRING JÆREN KOMMUNE SOM ARBEIDSGJEVAR SÆRSKILTE TEMA... 8 Klepp Energi AS og Jæren E-verk og Lyse AS Brannvesen... 8 Interkommunalt samarbeid... 8 Legevakt og akuttmedisin... 8 Barnevernsvakt SAMANSLÅINGSPROSESSEN

3 1 INNLEIING Intensjonsavtalen er utarbeidd av ei styringsgruppe med politisk representasjon frå dei tre kommunane Hå, Klepp og Time, og er vedtatt av kommunestyra. Avtalen vert lagt fram for rådgjevande folkerøysting 25. april 2016 i alle kommunane. Kommunestyra gjer vedtak om framtidig kommunestruktur på Jæren i juni Endeleg vedtak blir gjort av Kongen i statsråd. Nye Jæren kommune kan etablerast 1. januar 2019 eller 1. januar Jæren kommune byggjer identiteten sin på dei jærske grunnverdiane, der nøkternhet, frivillig innsats, dugnadsånd, læring, næring og kultur står sentralt. Jæren kommune skal ta opp i seg det beste frå kvar av dei eksisterande kommunane og utvikla dette vidare. Ved å bli større skal kommunen nytta kompetanse og kapasitet betre og vera rusta til å møta framtidige utfordringar innan tenesteyting og samfunnsutvikling. Den nye kommunen skal ha som mål å styrkja dugnadsånda og leggja til rette for den viktige rollen dei frivillige har i lokalsamfunna. 2 BAKGRUNN Stortinget vedtok kommunereforma i Målet er at kommunane skal vera store nok til å løysa nye og framtidige velferdsoppgåver og samtidig fremja samfunnsutvikling og lokaldemokrati. Kommunane på Jæren er i dag mellomstore kommunar som er robuste nok til å løysa svært mange oppgåver godt. Likevel er det også her små, sårbare kompetansemiljø i nokre av tenestene, og alle kommunane har hatt utfordringar med rekruttering og kapasitet. Større og sterkare fagmiljø kan gi godt grunnlag for rekruttering av arbeidskraft med høg kompetanse og dermed betre fagleg kvalitet i tenestene. Framtidige oppgåver, krav og behov i tenesteytinga vil kunna løysast betre av kommunane i fellesskap enn kvar for seg. Med utgangspunkt i situasjonen i dagens tre kommunar, vil ein ny kommune på Jæren ha godt grunnlag for å bli ein kommune med solid økonomi. Ein felles kommune for Jæren vil vera ein styrke når det gjeld samfunnsutvikling. Ei betre nytting av arealet og tilgang til mindre produktive utbyggingsområde kan redusera utbyggingspresset på landbruksjord. Landbruksnæring og jordvern vil verta styrka i det som vil bli den største landbrukskommunen i landet. Vidare kan ein samla areal- og utbyggingspolitikk gi betre løysningar for senterutvikling, transport, bustadbygging og næringsliv. Ei samla planlegging av utbygginga langs Jærbanen vil vera viktig for den vidare utviklinga av kommunen. Ein ny kommune på Jæren vil få nær innbyggjarar og kan bli den 12. største kommunen i landet og den 3. største i Rogaland. Denne posisjonen vil gi større politisk påverknadskraft både regionalt og nasjonalt. Nokre innbyggjarar vil oppleva større geografisk avstand til kommunesenteret, og det er fare for noko mindre lokalkunnskap hos saksbehandlarar og folkevalde. 2

4 Sentralisering av einskilde kommunale funksjonar kan framstå som ulempe med ein felles kommune for Jæren. I tillegg kan større opplevd avstand til avgjersler og politikarar føra til mindre engasjement og politisk involvering hos innbyggjarane. 3. NAMN OG SYMBOL Jæren vert namnet på den nye kommunen. Dette er namnet til det geografiske området dagens kommunar ligg i, og namnet er i seg sjølv ein sterk identitetsbærar. Dei fleste innbyggjarane ser på seg sjølv som jærbuar og har minst like stor del av identiteten sin knytt til regionen Jæren som til kommunen dei bur i. Etter vedtak om ny kommune må det etablerast nye symbol og uttrykk for Jæren kommune. Hå kommune er språknøytral og Time og Klepp er nynorskkommunar. Det blir opp til fellesnemda (sjå pkt 11 om samanslåingsprosessen) å gjera vedtak om målform og ved eventuell språknøytral kommune fastsetja prosentvis bruk av målformer. 4. VISJON, MÅL OG VERDIAR Visjon Det vert tidleg sett i gang ein brei involveringsprosess for å finna ein overordna visjon for Jæren kommune. Mål Jæren kommune skal ta opp i seg det beste frå kvar av dei eksisterande kommunane. Den nye kommunen skal ha Kort veg til gode tenester i heile Jæren kommune Betre jordvern og utvikling av tettstadene Sunn økonomi som sikrar ein handlekraftig og effektiv kommune 5. SAMFUNNSUTVIKLING Areal og utbygging Ein samla arealplan kan vera grunnlag for ein effektiv, bærekraftig og framtidsretta arealpolitikk på Jæren. Jordvern, kulturlandskap og biologisk mangfald skal her takast omsyn til. Ein ny kommune som omfattar Hå, Klepp og Time vil få eit areal på 556 kvadratkilometer. Av dette er 268 kvadratkilometer landbruk. Til bustadformål er det i gjeldande kommuneplanar sett av 4030 daa og til næringsformål er det sett av 1796 daa. Til saman har kommunane utbyggingsareal for mange år framover. 3

5 Ved å sjå heile Jæren samla kan ein finna meir tenlege løysningar for utbygging og transport enn om ein ser kvar einskild kommune for seg. Nokre stader er det press på å få byggja på høgverdig landbruksjord, til dømes i Klepp. Andre stader finst det utmark som er mindre eigna til dyrking, men attraktiv til utbygging til dømes i sørlege deler av Hå. I framtida vil Kvernaland-Orstad-Kalberg få sterk vekst av både bustader og næring, og Stokkalandsmarka kan bli eit nytt bustadtyngdepunkt i sør. Ein vil få ei variert utbygging med frittliggande einebustader i til dømes Stokkalandsmarka, og tettare utbygging i til dømes Bryne, Kleppe, Lye, Nærbø, Varhaug og Vigrestad. Senterstruktur Bryne blir kommunesenter. Det skal elles leggast til rette for vekst basert på lokal identitet og utvikling av offentlege og private tenester og handel i alle noverande tettstader også i den nye kommunen. Transport og kommunikasjon I Jæren kommune er kollektivtransport eit viktig satsingsområde. Jernbanen går gjennom heile den nye kommunen og er ei god og miljøvennleg hovudtransportåre for persontrafikk og ein viktig premiss i arealplanlegginga. Jærbanen vert enno viktigare når den vert bygd ut både i kapasitet og frekvens, mellom anna med etableringa av dobbeltspor. Fylkesvegane 44, 504 og 505 er sentrale vegar i den nye kommunen og må saman med resten av vegnettet tilpassast framtidig vekst og auke i biltransport. Trafikktryggleik har høg prioritet, og ei satsing på gang- og sykkelvegar sikrar trygge skulevegar, gir god folkehelse og bidreg til betre klima og miljø. Næringsutvikling Jæren kommune vil leggja til rette for eit variert næringsliv og tilby lokalisering både for arealkrevjande og arbeidsintensive verksemder. Verksemder med mange tilsette bør lokaliserast nær kollektiv-nettet slik at dei tilsette kan koma til og frå arbeid på ein miljøvennleg og effektiv måte. Ein viktig vekstfaktor for næringslivet vil vera å leggja til rette for sterke næringsklynger der ein kan samle kompetanse og arbeidskraft. Jæren har nokre slike næringsklynger, og desse vil danne grunnlaget for vidare næringsutvikling i ein større kommune. Bybandet sør, Bryne sentrum, Håland industriområde, Kviamarka næringsområde og Sirevåg havn skal utviklast vidare som regionale næringsområde. Jæren kommune skal ha ein viktig regional og nasjonal næringsposisjon innan: Jordbruk og matproduksjon Mekanisk industri Utvikla Jæren som reisemål 4

6 Kunnskapsbaserte næringar Samfunnstryggleik, klima og miljø Jæren kommune skal vera trygg å bu i for alle innbyggjarar, Kommunane sine risiko- og sårbarhetsanalyser og beredskapsplanar vert samordna og reviderte ved etableringa av den nye kommunen. Det er gjort eit omfattande arbeid med å utarbeida miljø-og klimaplanar i alle dei tre kommunane. Ved etableringa av ein ny kommune må planane samordnast og reviderast med særskilt fokus på flaum og overvassproblematikk. 6 TENESTER For å sikra gode tenester og bruka ressursane rett, er det viktig å halda på og styrka relevant kompetanse. Den nye kommunen skal ha: tilstrekkeleg kapasitet og dekningsgrad i alle tenester sterke fagmiljø, god leiing og intern kontroll barnehagar, skular, helse- og omsorgstenester nær innbyggjarane effektiv tenesteproduksjon og servicefunksjonar spreidde i kommunen Barnehagar Dei tre kommunane har i dag god kapasitet i talet på barnehageplassar, og det er eit mål å oppretthalda eit godt tilbod i heile den nye kommunen. Barnehagebruksplanane i dei tre kommunane vert samordna og reviderte for å møta framtidige behov. Den nye kommunen vil ha barnehagetilbod nær stadene der folk bur og arbeider. Det vert etablert eit nettverk for rekruttering, kompetanse og kvalitet i barnehagen etter modell av Jærskulen. Også private barnehagar vert inviterte til å delta i nettverket. Skular Dei tre kommunane har i dag eit bredt samarbeid innanfor Jærskulen. Dette dannar grunnlaget for vidare satsing på kompetanse og kvalitet i skulane. Ingen skular skal leggast ned som følgje av samanslåing av kommunane. Eksisterande skulebruksplanar vert samordna og reviderte når den nye kommunen vert etablert. Det vil være naturleg å sjå nærare på kretsgrensene for skular som ligg nær dei gamle kommunegrensene. Helse og omsorg Helse- og omsorgstilbodet skal ivareta nærleik med god kvalitet i tenestene for innbyggjarane i Jæren kommune. Lågaste effektive omsorgsnivå vert vidareført som prinsipp. Det vil difor vera stor vekt på heimebaserte helse- og omsorgstenester med eit naturleg geografisk utgangspunkt.. Det skal også tilbys sjukeheimsplassar og omsorgsbustader nær der folk bur, og det skal vera helsestasjon fleire stader i den nye kommunen. 5

7 Spesialistfunksjonar må samlokaliserast for å sikra sterke fagmiljø med relevant kompetanse. Kultur og idrett, frivillig arbeid, lag og foreiningar Kultur og idrett er svært viktige for kommunen og lokalmiljøet. Ein ny kommune må ha som mål å gjera dei frivillige organisasjonane sine vilkår minst like gode som dei er i dag. I ein ny kommune er det viktig å sikra idrettslaga trygge kår, slik at dei kan rekruttera til frivillige verv og oppgåver, og skapa gode arenaer for innbyggjarane. Tilskottsordningane for investering og drift når det gjeld idretts- og kulturanlegg er noko ulike i dei tre kommunane. I den nye kommunen legg me til grunn: Lag og organisasjonar skal i hovudsak eiga og driva anlegg og forsamlingslokale, med tilskot til investering og drift frå kommunen Investering i kultur- og idrettsanlegg skjer med 1/3 frå kommunen, 1/3 ved eigeninnsats frå laget og 1/3 spelemidlar Retningsliner for tilskot vert utarbeidde av den nye kommunen etter modell av den beste ordninga blant dagens kommunar Ved nye skulebygg skal det vurderast om det kan byggjast fleirbrukshall i staden for gymnastikksal, tilrettelagt for bruk av lag og organisasjonar utanfor skuletid. NAV NAV har ansvar for sosial-, arbeids- og trygdetenester til heile befolkninga. For å sikra nærleik til desse tenestene bør det vera NAV-tenester fleire stader i den nye kommunen, Bryne, Kleppe, Varhaug. NAV vert elles samla i ein felles organisasjon for den nye kommunen. Bibliotek Biblioteka i dei tre kommunane har ulik standard og organisering. Det er til saman tre hovudbibliotek, og i tillegg har Hå kommune kombinerte folke- og skulebibliotek i krinsane. Folkebiblioteka skal vera ein møteplass og arena for kultur og debatt, der det vert lagt til rette for fleire aktiviteter enn utlån av bøker. I den nye kommunen er målet å vidareutvikla biblioteka, sikra godt tilgjenge til bibliotektenester og skapa møteplassar for innbyggjarane i heile kommunen. Servicetorg Den nye kommunen skal ha eit høgt servicenivå og god dialog med brukarane i alle tenestene. Servicetorga skal vera ein stad innbyggjarane får svar på spørsmål og rettleiing om kommunale tenester. I framtida vil mange av dei kommunale servicetenestene vera digitale, men for å oppretthalda nærleiken til kommunen vert det vidareført servicetorg på Bryne, Kleppe og Varhaug. 6

8 Tekniske tenester Det er generelt god standard på kommunaltekniske anlegg i Klepp, Time og Hå. Å rekruttera og halda på medarbeidarar med rett fagkompetanse er utfordrande for alle. Time kjøper tenester på dette feltet frå IVAR. Ein større kommune vil få breiare fagmiljø og meir varierte oppgåver, og truleg vil dette bli ein meir attraktiv arbeidsplass. Fellesnemnda må ta stilling til korleis ein skal løysa dette i ein ny kommune. Bygg- og eigedomsforvaltning Kommunane forvaltar store verdiar i form av bygningar og annan eigedom. Dette krev rett kompetanse, kapasitet. Den nye kommunen vil med større fagmiljø vera i stand til å ivareta desse oppgåvene enda meir profesjonelt. Spesialiserte funksjonar og tenester Nokre tenester og funksjonar har små eller spesialiserte fagmiljø, som til dømes PPT, rus og psykiatri, barnevern, beredskap, IKT, juridiske oppgåver og areal- og samfunnsplanlegging. Dimensjonering, rekruttering, kompetanse og kapasitet i slike tenester og funksjonar er blant smådriftsulempene kommunane erfarer i dag. Den nye kommunen vil gi betre kompetanse og stabilitet. 7. ØKONOMI Sjølv om disponeringane i drift og investeringar er ulike, så er den totale økonomien i Hå, Klepp og Time ganske lik. Sunn økonomi skal gi handlingsrom til å løysa nye utfordringar i den nye kommunen. Vidareføre den sunne økonomien for å sikra handlingsrom for dagens og framtidens oppgaver. God økonomistyring, langsiktig og berekraftig ressursbruk og nøktern standard skal kjenneteikna den nye kommunen. Eigenbetaling og sjølvkostbaserte gebyrer skal utjamnast. 8. POLITISK STYRING Jæren kommune skal legga til grunn formannskapsmodellen med politiske utval og gjennomgåande representasjon. Kommunestyret skal ha 49 medlemmer, formannskapet skal ha 13 og utvala skal ha 13. Alle kommunestyremedlemmer utanom formannskapet skal sitja i eit utval. Organisering: 9. JÆREN KOMMUNE SOM ARBEIDSGJEVAR Medarbeidarane i kommunane er ein svært viktig ressurs. Jæren kommune skal vera den føretrukne arbeidsgjevaren. Kommunen skal vera raus og inkluderande og ha kultur for openheit og deltaking. 7

9 Det er eit mål å utforma ein handlekraftig og effektiv ny kommunal organisasjon, med god leiing, høg kompetanse og kvalitet i alle ledd. Det er naudsynt at våre medarbeidarar går inn i denne endringa med fagleg tyngd og personleg engasjement. Nokre medarbeidarar vil få nye oppgåver, ny arbeidsstad og nye kolleger. Fellesnemda inngår omstillingsavtale med dei tilsette sine organisasjonar. Denne avtalen skal? omhandla sjølve endringsprosessen, deltaking i partssamansette endringsorgan, frikjøp av tillitsvalde, utforming av lønnspolitikk og garanti mot å bli oppsagt. 10. SÆRSKILTE TEMA Klepp Energi AS og Jæren E-verk og Lyse AS. Den nye kommunen blir eigar av Klepp Energi AS.. Jæren E-verk er eit kommunalt føretak i Hå og går inn i den nye kommunen. Alle kommunane har eigarskap i Lyse, men med ulike andelar, som vert felleseige i den nye kommune. Det blir opp til det nye kommunestyret å ta stilling til korleis ein skal gå vidare her. Brannvesen Hå kommune har sitt eige brannvesen. Klepp og Time er med i Sør-Rogaland Brannvesen IKS. Det blir ei oppgåve for Fellesnemnda for den nye kommunen å greia ut korleis ein skal gå vidare med dette, slik at det nye kommunestyret raskt kan ta stilling til det. Interkommunalt samarbeid Det er eit mål å redusera omfanget av interkommunalt samarbeid dersom oppgåvene kan løyast av kommunen sjølv. Det blir ei oppgåve for Fellesnemnda å greia ut dette, slik at det nye kommunestyret raskt kan ta stilling til val av løysing. Legevakt og akuttmedisin Det er i dag interkommunal legevakt lokalisert lengst nord i Hå kommune. Det er eit interkommunalt samarbeid mellom Sandnes, Gjesdal, Time og Klepp om akuttmedisinsk hjelp, lokalisert i Klepp, som skal overførast til ny hovudbrannstasjon i Sandnes. Når det gjelder ø-hjelpen har Hå løst dette på Hå sjukeheim i samarbeid med legekontoret på Nærbø og legevakten. Barnevernsvakt Det er eit interkommunalt samarbeid om barnevernsvakt, lokalisert i Sandnes. --- Revisjon Hå er med i Rogaland Revisjon IKS. Time og Klepp nyttar konkurranse om slik oppdrag. Det blir opp til Fellesnemnda å ta stilling til val av løysing for den nye kommunen. 8

10 11. SAMANSLÅINGSPROSESSEN Samanslåingsprosessen bør gjerast så effektiv og kortvarig som råd er, samstundes som ein skal ha gode og opne prosessar med grundig saksutgreiing, sterk politisk forankring i alle dei gamle kommunane og god dialog med innbyggjarar og tilsette. Fellesnemnda (inndelingslova 26) skal ha 15 medlemmer med fem frå kvar kommune. Medlemmene blir valt av og blant medlemmene i kommunestyra. Fellesnemnda skal sjølv velje leiar og nestleiar. Fellesnemnda får fullmakt til å tilsetje rådmann for den nye kommunen. Fellesnemnda blir elles tillagt alle slike oppgåver og gitt alle slike fullmakter som lova gir høve til, som utforming av økonomiplan og budsjett for det første driftsåret og tilsetjing av personale. Det blir oppretta eit partssamansett utval for å ta seg av saker som gjeld den nye kommunen som arbeidsgjevar. I dette utvalet inngår fellesnemnda sine 15 medlemmer pluss to representantar utpeika av dei tilsette sine organisasjonar i kvar kommune, i alt seks. Leiar og nestleiar i fellesnemnda skal også leia dette utvalet. 9