ROMINGENIØRUTDANNING. Noe for deg? VELG RIKTIG. VELG HØGSKOLEN I NARVIK. ESAs romsenter i Nordwijk Nederland.

Transkript

1 ROMINGENIØRUTDANNING Noe for deg? VELG RIKTIG. VELG HØGSKOLEN I NARVIK ESAs romsenter i Nordwijk Nederland

2 Tidligere studenter fra Romteknologiutdanningen ved HiN Høgskolen i Narvik (HiN) har siden 1996 utdannet ingeniører og sivilingeniører med spesialisering innen romteknologi. Utdanningene er basert på elektronikk, kommunikasjonsteknikk og styringstekniske fag. Kandidatene har spesiell kompetanse innenfor romrelaterte emner, og de er kvalifisert til å arbeide i ulike typer bedrifter. For eksempel innen kommunikasjon, miljøovervåkning og datainnsamling via satellitt. Analyser og behandling av data fra satellitter som foretar jordobservasjon og miljøovervåkning, utgjør en stadig økende industriell virksomhet. HiN har sterkt fokus på slike fagområder i sine utdanninger. Vi vil videre i denne brosjyren presentere noen av våre tidligere studenter. I tillegg vil vi kort fortelle om våre pågående prosjekter. Johnny Grønneng Aase (opprinnelig fra Førde på Vestlandet) Eg vart uteksaminert som høgskoleingeniør romteknologi frå HiN og UNIS våren Første stillinga mi var som utviklingsingeniør ved Norsk Elektro Optikk AS i Lørenskog ( ), der eg konstruerte ein instrumentpakke for akselerasjons- og vibrasjonsmålingar og anna testutstyr for roboten Optopig. Denne roboten vart utvikla for Statoil for å ta bilete og profilar av innsida av gassrøyr i Nordsjøen. Seinare, i september 2004, vart eg tilsett som forskningsassistent ved Institute for Space Research ved University of Calgary. Her arbeider eg med å vidareutvikle og teste ein prototype partikkeldetektor for ESA sine Swarm-satellittar. Dei tre satellittane skal skytast opp i Målet med Swarm er å gjennomføre den til no mest nøyaktige målinga av Jorda sitt magnetfelt og kartlegge korleis det endrar seg over tid. Eg er i tillegg involvert i testing og kalibrering av det ultrafiolette teleskopet som Canada skal fly ombord i den indiske satellitten Astrosat. Etter planen skal dette arbeidet gjennomførast i ein trevekersperiode i juni Den korte perioden gjer at alt testutstyr og prosedyrar må vere klare og verifisert før instrumentet kjem. Dessutan arbeider eg med å utvikle elektronikken for eit nytt instrument for nordlysstudier. I denne jobben må ein ofte bygge testutstyr, og tolke og sjølv lage korrekte tekniske teikningar. Eg har difor hatt spesielt stor nytte av timane med AutoCAD eg hadde ved HiN. Andre nyttige fag er E-lære, Digitalteknikk, Elektronikk, Matlab, Sanntidsprosessorer og Grunnleggende romteknologi Lisa Maria Svendsen (opprinnelig fra Sortland i Vesterålen) Hun tok sin ingeniørutdanning innen teleteknikk ved høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST). Etter å ha fullført sin 3- årige utdanning i Trondheim, begynte hun å studere ved masterutdanningen i romteknologi ved HiN. Selv om hun ikke hadde tatt ingeniørgraden i romteknologi ved Høgskolen i Narvik først, så er det fullt mulig å fortsette på masterutdanningen i romteknologi etter en utdanning innen elektronikk fra andre høgskoler i landet. Etter endt utdanning fikk hun jobb i bedriften Triad AS, som er lokalisert på Lillestrøm. Triad AS arbeider med vitenskapelig forskning innenfor ulike områder av fysikk. Bedriftens viktigste arbeidsområder er karakterisering av bestemte målobservasjoner og geofysiske fenomener ved hjelp av elektromagnetiske og akustiske bølger. Denne bedriften startet sin virksomhet i 1986 med utvikling av eksperimentelle radarer og prototyper for sonarer. Triad AS har også fått verdenspatent på flere av sine produkter. På bildet ser vi Lisa Maria Svendsen foran PCen hvor hun analyserer resultatene fra sitt eget arbeid. Hun har arbeidet som sivilingeniør i Triad AS siden sommeren Johnny G. Aase foran vakuumkammeret

3 Tidligere studenter fra Romteknologiutdanningen ved HiN Jøran Antonsen (opprinnelig fra Sortland) & (opprinnelig Aleksander Martinussen fra Narvik) Torgeir Prytz (opprinnelig trønder) & (opprinnelig Vegard Kemnitz fra Narvik) Høgskolen i Narvik (HiN) har hatt et kontinuerlig samarbeid med Andøya Rakettskytefelt og NAROM - Nasjonalt senter for romrelatert opplæring. Mange av de studenter som har tatt sin bachelor- eller masterutdanning innen romteknologi ved HiN, har senere fått jobb i ARS eller Narom på Andenes. Jøran Antonsen arbeider i dag som studieleder på Narom, mens Aleksander Marthinussen er prosjektleder for det stor nasjonale studentsatellittprosjektet som skal gå fra Som studieleder ved NAROM har Jøran Antonsen en rekke spennende arbeidsoppgaver av både faglig og administrativ art, som for eksempel prosjektledelse av større og mindre typer nasjonale og internasjonale romrelaterte prosjekter. Aleksander Marthinussen er prosjektleder og har ansvar i å koordinere gjennomføringen av det nasjonale studentsatellitt-programmet, både administrativt og teknisk. Oppgavene har gått ut på å informere institusjoner og industri om programmet og prøve å rekruttere disse til deltakelse, gjennom presentasjoner og møter med de aktuelle aktørene. I tillegg har det vært en del reising, både nasjonalt og internasjonalt, for å delta på konferanser for å presentere og gjøre programmet kjent over hele verden, samt danne et nettverk av kontakter. Andøya rakettskytefelt (ARS) er et sivilt rakettskytefelt som skyter opp forskningsraketter, slipper vitenskapelige ballonger og utfører bakkemålinger ved hjelp av bakkeinstrumenter. ARS er en unik verktøykasse for forskning i nordlige områder og tilbyr studentoppgaver for både raketter og satellitter. Flere av våre tidligere masterstudenter har havnet i jobb på Svalbard etter endt utdanning. Både Vegard Kemnitz, som var ferdig utdannet sivilingeniør fra HiN for flere år siden, og Torgeir Prytz, som avsluttet sin utdanning i 2006, arbeider nå i Kongsberg Satellite Service (populært forkortet Ksat). På Svalbard vil ingeniørenes arbeid variere ganske mye. Til daglig har de som ansvar å sørge for at utstyret som mottar data og sender kommandoer til satellitter som svever høyt over bakken, fungerer etter sine spesifikasjoner. Uventete tekniske problemer som dukker opp må de kunne håndtere så raskt som mulig, og ingeniørene kan også involveres i utviklingsoppgaver. Så arbeidsdagene kan bli både interessante og lange. Det er imidlertid svært mange av de som arbeider på Svalbard som finner seg godt til rette her, og et relativt høyt lønnsnivå bidrar ganske sikkert til dette. Som nyutdannet ligger gjerne en sivilingeniør på ca ,- brutto i årslønn. Og med en skattesats på flate 19.8 %, er den økonomiske situasjonen svært behagelig for en relativt nyutdannet sivilingeniør. Et av ansvarsområdene ligger i planlegging, utvikling og gjennomføring av forskjellige aktiviteter og prosjekter på ulike utdanningsnivå. Det kan for eksempel være et fag som undervises ved et universitet eller høgskole med temaet raketteknikk og instrumentering. NAROM er et nasjonalt senter/skolelaboratorium for alle utdanningsnivå innenfor romrelatert opplæring, og opplæringaktivitetene gjennomføres i nært samspill med de romrelaterte forskningsaktivitetene ved Norges eneste operative romsenter; Andøya Rakettskytefelt. På bildet ser vi Torgeir (til venstre) og Vegard foran et satellittbilde av KSat. Torgeir er trønder, mens Vegard kommer fra Narvik Jøran Antonsen (til venstre) og Aleksander Marthinussen samarbeidet tett under utdannelsen ved HiN, og nå arbeider de sammen på Andøya i Narom. Begge var ferdige med sine utdanninger som sivilingeniør i 2004.

4 SAMARBEIDSPROSJEKTER Studentene ved romutdanningen i Narvik kommer i løpet av studiet i kontakt med flere store studentprosjekter. Disse prosjektene kan være både nasjonale og internasjonale, og hvor Norsk Romsenter, den europeiske romorganisasjonen ESA eller NASA i USA er involvert. Rune Schlanbusch & Kristian Reiten HiNCube Studentenes eget satellittprosjekt Et av disse store prosjektene er ESMO (European Student Moon Orbiter), som er et internasjonalt studentprosjekt i regi av den europeiske romfartsorganisasjonen ESA. Dette prosjektet er allerede påbegynt, og vil etter planen vare minst fram til år Studenter fra over 20 høyere utdanningsinstitusjoner fra alle kanter av Europa deltar i prosjektet, og de arbeider i grupper med ulike funksjoner i en satellitt som i første fase skal gå i bane rundt jorda. I et senere stadium av prosjektet skal fartøyet forlate jordbanen og forflytte seg utover til månen. HiN har i dette prosjektet fått et spesielt ansvar i forbindelse med styringen av fartøyet. Denne oppgaven er meget krevende, så studentene må legge ned en betydelig arbeidsmengde for å kunne yte sitt bidrag i prosjektet. Rune kommer opprinnelig fra Grimstad, mens Kristian er fra Trondheim. Men begge to kom til Narvik og HiN for flere år siden for å kunne ta utdanningen innen romteknologi ved høgskolen. Ved siden av det ordinære studiet, har begge disse to vært sterkt engasjert i det internasjonale studentprosjektet ESMO, som har som målsetting å styre en satellitt som skal helt til månen før De har også, sammen med noen medstudenter, utviklet et spesielt stabiliserings- og manøvreringssystem bestående av fire momenthjul. Disse momenthjulene er plassert i en tetragonal struktur, noe som skal gi større driftssikkerhet til satellitten. Studentprosjekter er en viktig del av studietilbudet ved Romteknologiutdanningen ved HiN. Studentsatellittprosjektet HiNCube er et typisk eksempel på hvordan studenter har mulighet til å kunne delta i engasjerende prosjekter som spenner over flere fagområder. Studentsatellitten N-Cube, med dimensjonene 1dm 3. HiNCube er et studentdrevet prosjekt, hvor studentene selv administrerer og utfører de tekniske og praktiske oppgavene i prosjektet. En satellitt utstyrt med kamera kan i prinsippet ha mange anvendelser, som for eksempel samle og fordele meteorologisk informasjon, overvåke skipstrafikk, isdrift og algeoppblomstring. Satellitten kan samle data som kan benyttes innen klimaforskning, og gjør det mulig å overvåke endringer i landskap og vegetasjon over tid. HiNCube prosjektet har engasjert studenter fra ulike utdanninger og trinn i utdanningsløpet, helt fra ingeniørspiren og helt opp til mastergrad. Slike tverrfaglige prosjekter gir derfor studentene en verdifull erfaring, som kan komme godt med senere i yrkeslivet. I dette prosjektet skal studentene utvikle, bygge og teste en egen lavkost satellitt. Denne satellitten skal være av typen cubesat (pico satellite), og ha dimensjonene 10cm x 10cm x 10cm, veie under 1kg, og være utstyrt med instrumenter og kamera for å ta bilder av norske hav og landområder. Bildet viser deltakerne i høgskolen satellittprosjekt HiN-cube. ESPRIT Transatlantisk samarbeid om en studentrakett ESPRIT prosjektet er et annet internasjonalt samarbeid, første gang med amerikanske universitet. Flere studentgrupper i Norge og i USA har laget forskjellige deler til nyttelasten til en forskningsrakett. Den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA bidrar med selve raketten og integrasjon av nyttelast. Rune Schlanbusch og Kristian Reiten er masterstudenter i 5RT. Her viser de fram et stabiliseringssystem for satellitter, bestående av fire momenthjul. Oppskyting ESPRIT raketten juli 2006 HIN studenter har laget en Aerosol detektor fra grunnen av som måler ladde støvpartikler i atmosfæren i km høyde. Raketten ble sendt opp i juli 2006 fra Andenes rakettskytefelt og fungerte helt fint og leverte gode data. Norske og amerikanske studenter før oppskytingen av ESPRIT. HiN studentene Lars-Helge Surdal (stående bak i hvitt) og Pål-Gunnar Conradi Olsen (i hvitt nest lengst til høyre) utviklet HiN sin Aerosol detektor.

5 VELG RIKTIG. VELG HØGSKOLEN I NARVIK Kristoffersens Trykkeri AS, Narvik. Er du interessert i en spennende og utfordrende utdanning, hvor dine kunnskaper får stor verdi for næringslivet? Ta kontakt med Høgskolen i Narvik! STUDIEKOORDINATOR: Svein Arne Munkvold tlf eller sam@hin.no INSTITUTTLEDER: Frode Næsje tlf eller fn@hin.no Lodve Langes gt. 2 Postboks 385, 8505 Narvik Telefon Telefaks E-post: postmottak@hin.no