Planprogram UTKAST. Aktive Austegder II

Transkript

1 Planprogram UTKAST Aktive Austegder II Regional plan for idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet lokale og regionale kulturarenaer Aust-Agder Aust-Agder fylkeskommune per

2 Innhold 1. Innledning Bakgrunn for planen Formål med planen Rammer og føringer for planarbeidet Nasjonale føringer Bestemmelser om forvaltning av tilskuddsordninger Andre planer og føringer for planarbeidet Utfordringer som grunnlag for valg av tema for planen Gjennomgående utfordringer innen temaområdene i Aust-Agder Innhold i planarbeidet Fysisk aktivitet, idrett og anlegg generelt Friluftsliv Kulturarenaer Toppidrett, tilrettelegging for talenter og sponsing av lag Handlingsprogram Framdriftsplan for arbeidet med planen Medvirkning i planarbeidet... 8 Bildene i planprogrammet kommer fra hhv. Åmli vg. skole, Aust-Agder Idrettskrets og Birkenes kommune 2

3 1. Innledning 1.1 Bakgrunn for planen Regional planstrategi og vedtak og igangsetting Fylkesutvalget i Aust-Agder har i sak 99/2016 i møtet vedtatt at det skal igangsettes arbeid med Aktive Austegder II - Regional plan for idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet - lokale og regionale kulturarenaer Aust-Agder Denne planen er en revidering av Aktive Austegder Regional plan for idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet - lokale og regionale kulturarenaer Aust-Agder ». Planen er i «Regional planstrategi » oppført som en av planene som skal revideres i inneværende periode. Planprogram og regional plan Planen utarbeides etter plan- og bygningslovens bestemmelser. I samsvar med Plan- og bygningsloven skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, deltakere, planprosess med frister, beskrive opplegg for medvirkning spesielt fra grupper som blir særlig berørt. Planprogrammet skal vise til hvilke tema som vil bli drøftet i planen, samt vurdere behovet for eventuelle utredninger. Planprogrammet sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsling av planoppstart. Høringsfristen er minimum 6 uker. Kulturdepartementets krav til plan Kulturdepartementet har følgende krav til planlegging for anlegg for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv det skal søkes spillemidler til *: Kommuner: Kap. 4: Anlegg for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv som det skal søkes spillemidler til må være innarbeidet i en kommunal plan. «Planen må være underlagt politisk styring i kommunen.» Fylkeskommuner: Kap. 2.2: Fylkeskommunen er gjennom plan- og bygningsloven pålagt å sørge for at det innenfor fylkets område utføres en løpende fylkesplanlegging. Kulturdepartementet ønsker at fylkeskommunene skal ta en mer aktiv del i utformingen av idretts- og friluftspolitikk på regionalt nivå. Videre er det i kap oversikt over hva en fylkeskommunal plan for idrett og fysisk aktivitet bør inneholde. * Kulturdepartementet Veileder V : Kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitet 1.2 Formål med planen «Bidra i utviklingen av Aust-Agder til å bli et godt og attraktivt sted å bo og leve» Planen skal innvirke på regional planlegging og tilrettelegging i Aust-Agder, og skal være basert på samarbeid mellom ulike sektorer og forvaltningsnivå.» Planen skal: gi tydelige mål og strategier for prioriterte tema for utvikling. gi styringskraft og merverdi utover kommunenes egne planer. gi best mulig bruk av tilgjengelige virkemidler. bidra til et trendskifte for økt fysisk aktivitet, friluftsliv og idrett for alle innbyggere. inspirere fylkets kommuner til en aktiv og framtidsrettet idretts(anleggs)- og friluftslivspolitikk. bidra til bygging av framtidsrettede og gode kulturarenaer i fylket. Utarbeidelsen av planen skal følge plan- og bygningslovens bestemmelser. Planen skal være overordnet og retningsgivende for regional og kommunal planlegging og forvaltning. 2. Rammer og føringer for planarbeidet Planen er i stor grad en videreføring av gjeldende regionale plan. Folkehelse- og likestillingsperspektivet skal ligge til grunn i de tematiske og faglige drøftingene som gjøres i planen. Utarbeidelse av planen skal følge plan- og bygningslovens bestemmelser. 3

4 Planen utløser ikke krav om konsekvensutredning, jf. «Forskrift om konsekvensutredninger av , 2 pkt. B». 2.1 Nasjonale føringer Meld. St. 18 ( ) - «Friluftsliv Natur som kilde til livskvalitet» Friluftslivet skal være en levende og sentral del av norsk kulturarv og identitet, samt en kilde til høyere livskvalitet og bedre helse for alle. Nye friluftslivsformer og økt bruk av nærfriluftsområder kan skape konflikter. Lovverket for friluftsliv skal forenkles, slik at det blir lettere å forholde seg til reglene for ferdsel i utmark. Meld. St. meld. 19 ( ) - «Folkehelsemeldingen Mestring og muligheter» En folkehelsepolitikk som skaper muligheter og forutsetninger for at hver enkelt av oss kan meste eget liv. Målet er en mer helhetlig og effektiv folkehelsepolitikk på tvers av sektorer og samfunnsområder. «En registrerer bedre helse generelt i Norge, men ser nye utfordringer. De sosiale ulikhetene er betydelige, og psykiske lidelser blant unge er økende, spesielt blant jenter».* * «Folkehelserapporten Helsetilstanden i Norge» - Helse hos barn og unge, Folkehelseinstituttet. Meld. St. 26 ( ) «Den norske idrettsmodellen» tar utgangspunkt i visjonen «Idrett og fysisk aktivitet for alle». Dette er en videreføring av tidligere mål. Alle som ønsker det skal ha mulighet til å delta i idrett eller drive egenorganisert fysisk aktivitet. Rapport fra Strategiutvalget for idrett (avlevert 8. juni 2016 til Kulturdepartementet) «Statlig idrettspolitikk inn i en ny tid». Strategiutvalget foreslår følgende om planlegging av nye idrettsanlegg: Gjennomføre gode lokale og regionale behovsvurderinger basert på gode analyser og medvirkning. Sikre idretts- og aktivitetsmangfoldet, herunder hensynet til mindre idretter, egenorganisert aktivitet, kjønn, alder og universell utforming. Stimulere til at idrettsanlegg og områder for fysisk aktivitet i størst mulig grad plasseres ved skoler. Stimulere til økt satsing på interkommunale idrettsanlegg. Stimulere til nytenking på anleggsområder som i større grad imøtekommer aktivitetstrender. I fylkesutvalgssak 98/16 av 11. oktober 2016 slutter fylkesutvalget seg til nevnte fem punkter. 4

5 2.2 Bestemmelser om forvaltning av tilskuddsordninger Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2016 (KUD) Tiltak i statlig sikrede friluftsområder (Statsbudsjettet kapittel ) Tilskudd til friluftslivsaktiviteter (Statsbudsjettet kapittel ) Tilskudd til sikring av friluftsområder (Statsbudsjettet kapittel ) Tilskudd til tilrettelegging for friluftsliv og skjøtsel av regionale friluftsområder (AAFK) Tilskudd til fylkesidrettsanlegg (AAFK) Tilskudd til drift av friluftsråd (AAFK) Tilskudd til drift av idrettskrets og tilskudd til særkretser (AAFK) Tilskudd til musikkråd (AAFK) Støtte til toppidrettslag i Aust-Agder Støtte til unge idrettstalenter i Aust-Agder For alle ovennevnte tilskudd fra Aust-Agder fylkeskommune, inklusive tilskuddene fra Statsbudsjettet til friluftsliv, finner en retningslinjer på fylkeskommunens nettsider. Støtten til henholdsvis toppidrettslag i Aust-Agder og unge idrettstalenter i individuelle idretter vurderes årlig. Unge idrettstalenter velges i dialog med Aust-Agder Idrettskrets. 2.3 Andre planer og føringer for planarbeidet Regionplan Agder 2020 (vedtatt juni 2010) «Aktive Austegder Regional plan for idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet lokale og regionale kulturarenaer » - med tilhørende handlingsprogram (vedtatt desember 2013) Strategi for folkehelse i Aust-Agder (vedtatt april 2016) Strategi for Aust-Agder fylkeskommunes arbeid med nye oppgaver innen friluftsliv, jakt og fiske (Strategien skal revideres, og er planlagt innarbeidet i «Aktive Austegder II»). Erfaringer med, og vurdering av gjeldende regional plan for temaområdet, med handlingsprogram og 16 definerte tiltak, blir gjennomgått i nytt plandokument. 3. Utfordringer som grunnlag for valg av tema for planen 3.1 Gjennomgående utfordringer innen temaområdene i Aust-Agder Fysisk aktivitet utøves for sjelden, og det er lavt aktivitetsnivå i flere befolkningsgrupper. Antallet eldre over 67 år øker. Dette skal belyses i en plan for disse temaområder. Kulturelle møteplasser. Det mangler produksjons- og øvingslokaler i mange kommuner. Sosial ulikhet i helse. Deltakelse i idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet, samt det å inneha verv i frivillig sektor varierer med inntekt og utdanning. Det er viktig at barn og unge, uavhengig av kjønn og etnisitet, skal ha lik mulighet til deltakelse i idretten. Dette vil bidra til å motvirke sosial ulikhet i deltakelsesmønsteret Grøntområder i byer og tettsteder er under press som følge av arealbruk og utbygging. Anlegg for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet er ikke dimensjonert for en befolkningsøkning eller en aktivitetsøkning i dagens befolkning! Skolestrukturen er i endring, og vil påvirke byggingen av idrettsanlegg i årene som kommer. I behovsvurderingene for større anlegg som skal bygges ved skoler kan det være aktuelt å vurdere idrettslige behov til nabokommuner. Aktuelle anlegg kan være større idrettshaller, nye svømmeanlegg og flere og større idrettsanlegg utendørs. Dette kan være aktuelt for både grunnskoler og videregående skoler. 4. Innhold i planarbeidet Hovedtema i planen er idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og lokale og regionale kulturarenaer. 5

6 4.1 Fysisk aktivitet, idrett og anlegg generelt I planen vil en drøfte temaet fysisk aktivitet både mot organisert idrett, friluftsliv og egenorganisert fysisk aktivitet. En vil kople aktiviteten mot behovet for ulike typer nye anlegg i planperioden. Fysisk aktivitet for alle Mange barn og unge bruker sjelden eller aldri aktivitets- og nærmiljøanleggene på skolen. En vil i planperioden bygge aktivitets- og nærmiljøanlegg som passer for alle, både for jenter og for gutter, og for barn og unge som er etniske norske eller har innvandrerbakgrunn. Det skal også bygges anlegg som kan brukes av barn/unge med nedsatt funksjonsevne. Ved planlegging av slike anlegg skal det i planleggingsfasen være medvirkning fra brukergruppene. I Aust-Agder skal en bygge tidsriktige, gode og moderne idrettsanlegg for den organiserte idretten. «Gode anlegg kan bidra til å skape gode idrettsutøvere.» Et av argumentene for gode og moderne idrettsanlegg for den organiserte idretten på Agder, er at Agder i 2015 fikk et eget regionalt kompetansesenter under Olympiatoppen, Olympiatoppen Sør. Anlegg er et av virkemidlene for å kunnen utvikle, utdanne og beholde toppidrettsutøvere på Sørlandet. I planen vil en drøfte fylkesidrettsanlegg i Aust-Agder, herunder drøfte nye kriteriene for fylkesanlegg. Bygging av brukervennlige og lett tilgjengelige turløyper/-stier nær boområder, skoler og sentra skal prioriteres. Trening, friluftsliv og mosjon er viktige bidrag for å nå nasjonale helsepolitiske mål. Denne typen anlegg kan brukes av alle som bor i nærmiljøet. Barn, unge, familier, eldre, personer med funksjonsnedsettelser og personer med annen etnisk bakgrunn vil kunne bruke nærfriluftsområdet. Med et økende antall eldre over 67 år i årene som kommer, vil lett tilgang til innbydende og godt tilrettelagte løyper og -stier nær boområder være et viktig bidrag til økt fysisk aktivitet. Dette gjelder også grøntområder i tettsteder/byer. Fysisk aktivitet frafall innen den organiserte idretten Av gruppen barn og ungdom er barn klart best representert i idretten. Delt inn i 6-års grupper har aldersgruppen 6-12 år klart flest medlemmer i norske idrettslag. Tallet går så gradvis ned til års alder. Etter dette er det vanskelig å dele i 6 års grupperinger. Den største nedgangen i medlemmer i idrettslag finner vi i aldersgruppen år. (Jan Erik Ingebretsen, Ungdomsidrett i endring, tallenes tale om norsk ungdomsidrett , Rapp NTNU) I 2011 var ca. 45 % av ungdommene i aldersgruppen år medlem av et idrettslag, og 85 % av ungdommene sier de har vært med i idrettslag en eller annen gang. Dette er en økning fra tidligere undersøkelser hvor svaret har vært 75 %. Selv om deltakelsen i idrettslag går ned i gruppen år, så er aktiviteten for gruppen rimelig stabil. Dette betyr at flere trener på egenhånd, eller på private treningssentre (gjelder år og oppover). Flere i aldersgruppen år oppgir jogging, sykling og ski som fysisk aktivitet på egenhånd. Av idrettene åringene er med i er fotball den klart største idretten fulgt av håndball og ski. (NOVA, Ungdom og trening 2011 «Endring over tid og sosiale skillelinjer») En registrerer at flere ungdom begynner å trene på treningssentre, samt jogge, sykle og gå på ski på egenhånd, framfor å være aktivt medlem i idrettslag. I utgangspunktet er det viktigste at ungdommen er fysisk aktive, uavhengig hvor de er dette. «For å holde ungdommer lengre i idrettslag, må idretten tenke nytt. Klubbens/lagets verdier og målsettinger må være klare for medlemmene, og disse må følges opp. Trenere og støtteapparat må besitte nødvendig kompetanse m.m.» (NOVA rapport 2005: «Orker ikke, gidder ikke, passer ikke?» - Ørnulf Seippel, NIH) Ved å bygge moderne og gode idrettsanlegg, herunder også nærmiljøanlegg og aktivitetsanlegg, bidrar en til å øke interessert for organisert idrett. Dette kan igjen bidra til at flere unge utøver holder på lengre med idretten sin. Gode fasiliteter er med å gi idrettslagene gode «rammebetingelser». 4.2 Friluftsliv Planen skal fremme friluftsliv, med fokus på friluftsliv som fysisk aktivitet, nærfriluftslivet, allemannsretten og sikring av områder for friluftsliv. Under friluftsliv vil en prioritere anlegg i nærområdet for å nå flere personer med nedsatt funksjonsevne og inaktive målgrupper. Innvandrere tiltrekkes i mindre grad enn befolkningen for øvrig av det tradisjonelle norske friluftslivet. Sikre viktige arealer for friluftsliv for alle. Øke oppmerksomheten og bruken av allemannsretten - klarere regler, færre konflikter! Videreføre arbeidet med tilrettelegging for nærfriluftslivet, og prioritere befolkningstette områder 6

7 4.3 Kulturarenaer En vil drøfte behovet for kulturelle møteplasser i fylket, herunder størrelse og muligheten for allsidighet og flerbruk på kulturarenaene. Kulturarenaene som bygges skal dekke flere behov innen kulturfeltet. Det er et stort behov for produksjons- og øvingslokaler i fylket, spesielt i befolkningstette områder. 4.4 Toppidrett, tilrettelegging for talenter og sponsing av lag Fra og med 1. juni 2015 ble Kompetansesenteret for idrett i Agder (KIA) erstattet med Olympiatoppen Sør (OLT Sør). OLT Sør skal lede an og være en pådriver for å utvikle morgendagens toppidrettsutøvere og internasjonale toppidrettsutøvere i vår region. OLT Sør organiseres som en regional avdeling under Olympiatoppen (sentralt). Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité er juridisk eier av avdelingen. OLT Sør betjener i utgangspunktet Agderfylkene, men deltakelse i nasjonale og internasjonale prosjekter vil også være aktuelt. Aust-Agder fylkeskommunen vil fortsatt støtte unge idrettstalenter i individuelle idretter. Utvelgelse av talentene foretas i dialog med Aust-Agder Idrettskrets. Fylkeskommune vil også i kommende planperiode støtte idrettslag som hevder seg på høyt nasjonalt nivå. 4.5 Handlingsprogram Planen skal ha et handlingsprogram for større ordinære anlegg for idrett og fysisk aktivitet (herunder anlegg for friluftsliv), med et spillemiddeltilskudd på minimum kroner. I tillegg skal planen ha et handlingsprogram for kulturarenaer. Begge handlingsprogram skal rulleres årlig i planperioden. 5. Framdriftsplan for arbeidet med planen Fremdriftsplan og milepæler Oktober 2016 Igangsetting av planarbeidet sak til fylkesutvalget 11. oktober 2016 November 2016 Oppstart av planarbeid, planprogram sendes på minimum 6 ukers høring sak til fylkesutvalget 29. november 2016 Februar 2017 Høringsfrist for planprogram settes til 10. februar 2017 April 2017 Fastsetting av planprogram sak til fylkestinget april 2017 Mai 2017 Utkast til plan klar i løpet av utgangen av mai måned Juni 2017 Regional plan sendes på minimum 6 ukers høring sak til fylkesutvalget juni 2017 Oktober 2017 Høringsfrist for planutkastet settes til 1. oktober 2017 November 2017 Vedtak av plan sak til fylkestinget november 2017 Melding om igangsetting (FU) Utarbeidelse av planprogram Utsendelse av planprog. (FU) Høring av planprogram Fastsette planprogram (FT) Utforme planforslag Utsendelse av planforslag (FU) Høring av planforslag Innarbeide høringsinnspill Vedtak av plan (FT) kv. 4. kv. 1. kv. 2. kv. 3. kv. 4. kv. 7

8 6. Medvirkning i planarbeidet Fylkesutvalget vedtok 11. oktober 2016 i FU-sak 99/2016 igangsetting av planarbeidet med en arbeidsgruppe sammensatt som følger under: Kultursjef i fylkeskommunen prosjektansvarlig Rådgiver innen fagfeltet i fylkeskommunen - prosjektleder Rådgiver for friluftsliv i fylkeskommunen En representant oppnevnt av Fylkesmannen i Aust-Agder En representant oppnevnt av Aust-Agder idrettskrets En representant oppnevnt av friluftsrådene i Aust-Agder Fire representanter fra kommunene i Aust-Agder, fra større, middels store og små kommuner Representantene fra kommunene arbeider daglig med idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet og kultur. Følgende kommuner har mottatt forespørsel og svart positivt på å delta i arbeidsgruppa for planarbeidet: Arendal, Grimstad, Valle og Lillesand. Øvrige medlemmer i arbeidsgruppa besitter kompetanse om plan, idrett, friluftsliv, folkehelse og kultur. Det er avholdt et møte i arbeidsgruppa (1. november 2016) i forbindelse med ferdigstillelse av planprogram før oversendelse til fylkesutvalget. En har planlagt to-tre møter 1. halvår Tema for disse møtene vil være en gjennomgang av endelig planprogram og utarbeidelse av plandokumentet til høring (juni 2017). Når dokumentet anses som ferdig sendes det til fylkestinget for behandling (november 2017). I tillegg til ovennevnte ønsker arbeidsgruppa innspill til planprogram og plan fra ungdom, personer med funksjonsnedsettelser og eldre. Høring av planprogrammet, og senere også høring av plandokumentet, sendes spesielt til organisasjoner/råd for disse tre gruppene. 8