Sommermusikkskolene. en musikalsk inspirerende og lærerik sommer for alle

Transkript

1 Sommermusikkskolene en musikalsk inspirerende og lærerik sommer for alle

2 Sammendrag I Norge gjøres det et stort og godt arbeid for å få fram morgendagens musikere. Det finnes gode kulturskoler, talentutviklingsprogrammer og god høyere utdanning innen musikk. Likevel mangler det noen brikker i puslespillet. Sommermusikkskolene spiller en nøkkelrolle i å inspirere unge klassiske musikere og gi ferdigheter i og erfaring med ensemblespill. Samtidig mangler sommermusikkskolene de økonomiske musklene som skal til for virkelig å fylle denne oppgaven. Et løft er nødvendig for at sommermusikkskolene skal kunne utvikle et tilbud som står i samsvar med dagens behov, og som ikke har en så høy pris at det virker ekskluderende. Det er særlig tre områder som har behov for en ekstra satsing: høyere lærertetthet et mangfoldig tilbud et mer inkluderende tilbud Derfor ber De Unges Orkesterforbund ber om at orkestersommerskolene øremerkes 2,4 millioner kroner over Statsbudsjettet. Om UNOF De Unges Orkesterforbund (UNOF) er en landsomfattende organisasjon for alle barne- og ungdomsorkestre i Norge. Organisasjonen har medlemmer i alderen 2-26 år, som spiller i 140 lokale orkestre. UNOF forvalter ulike støtteordninger og driver Norsk Ungdomssymfoniorkester (NUSO) og Norsk Barnesymfoniorkester (NBSO). I tillegg arrangeres det 14 sommermusikkskoler over hele landet i regi av De Unges Orkesterforbund. Sommermusikkskolene Sommermusikkskolene er ukelange kurs som holdes i sommerferien. Det er tilsammen rundt 1200 deltakere på UNOFs 14 sommermusikkskoler. Hovedtilbudet på kursene er orkesterspill og kammermusikk. Samtidig får deltakerne også mesterklasser, individuelle timer, teori- og musikkhistorietimer, dirigentundervisning, improvisasjonsundervisning, folkemusikkurs med mer. Alle sommermusikkskolene har ulik karakter, med forskjellige målgrupper og organisering. Felles for alle er en sterk satsing på orkester, kammermusikk og samspill. Mange unge utøvere får her sin første erfaring i fullt symfoniorkester, eller spiller for første gang i strykekvartett. Deltakerne får undervisning av noen av Norges fremste musikere, pedagoger og professorer, samt internasjonale utøvere fra øverste hylle. Sammen gir disse sommermusikkskolene, som er spredt over hele landet, barn og unge et nasjonalt sommerkurstilbud på musikk og orkester.

3 Sommermusikkskolenes betydning Unge norske musikere møter en stadig tøffere hverdag etter endte studier. Konkurransen fra utenlandske musikere om stillinger i norske orkestre og ensembler er høy, og like vanskelig er det å lykkes i utlandet. Det krever mye av de nyutdannede. Ikke bare må de ha øvd sine timer på øvingsrommet, de må også ha et mangfold av erfaringer, kunnskap og evner. De er nødt til å ha opparbeidet seg et nettverk rundt om i Norge og internasjonalt. De må ha mye orkestertrening og samspillerfaring. De må ha spesialferdigheter som gjør dem i stand til å skille seg ut i mengden. Og de må ha en indre drivkraft som får dem til å presse seg selv og utøve musikk på aller høyeste nivå. I Norge gjøres det et stort og godt arbeid for å få fram morgendagens musikere. Det finnes gode kulturskoler, talentutviklingsprogrammer og god høyere utdanning innen musikk. Men sommermusikkskolene fyller et behov andre tiltak ikke dekker, og spiller en nøkkelrolle i å skape gode forutsetninger for neste generasjons profesjonelle musikere. Skoleferien er lang. Å gå to hele måneder uten undervisning er hemmende for utviklingen til unge musikere. Derfor er sommerkurs essensielt for å holde motivasjonen og inspirasjonen på topp også gjennom varme sommerdager. Sommermusikkskolene fyller hullet på sommeren og inngår i den totale opplæringen de unge får gjennom et helt år med kulturskole, talentprogrammer, ukentlige orkesterøvelser, kurs og seminarer. Det unike med sommermusikkskoletilbudet i Norge på orkesterfeltet er mangfoldet deltakerne blir tilbudt. Én sommermusikkskole kan ha fokus på fullt symfoniorkester, mens en annen retter seg mer mot kammermusikk, og en tredje tilbyr daglige enkelttimer. I tillegg har hvert kurs sine særegenheter som gir deltakerne en helt spesiell opplevelse. På et kurs kan du fordype deg i folkemusikk, og på en annen i improvisasjon. Deltakerne på UNOFs sommermusikkskoler får hver og en individuell og personlig oppfølging, med mål om i løpet av ei uke utvikle og inspirere hver enkelt deltaker mest og best mulig. Deltakerne får undervisning av noen av de beste profesjonelle orkestermusikerne, dirigentene og pedagogene som er å finne i Norge og utlandet. De unge musikerne utvikler ferdigheter som er skreddersydd utfordringene de vil få som profesjonelle musikere. På sommermusikkskolene settes det i gang prosesser som gir den unge musikeren et stort løft musikalsk og teknisk på instrumentet. Det å få et nytt syn på en problemstilling kan hjelpe en til å ta det neste steget og fortsette veien videre mot en profesjonell karriere. Den vitamininnsprøytinga som sommermusikkskolene gir kan ikke framheves nok. Vi hører gang på gang historier om barn som var lei av å spille, men som etter å ha deltatt på sommerkurset fikk en enorm drivkraft og ønske om å spille og lære mer. Flere av disse har gått videre med musikkutdanning og er nå å finne rundt om i det rike musikklivet i Norge. Fiolinist Guro Kleven Hagen har i en alder av 21 år opptrådt som solist med orkestre i en rekke land, har vunnet internasjonale konkurranser og mottatt flere priser, sist Arve Tellefsens musikerpris i I et intervju med UNOF (vedlagt) framhever hun sommermusikkskolenes betydning for å inspirere. «Inspirasjonen man får er virkelig viktig. Jeg husker hvordan det føltes etter de første årene jeg ville øve så mye. jeg forsto at det dreier seg om musikk, der er mange som holder på med det, det er kjempegøy, og man merker at man blir flinkere. Man får ikke alltid den følelsen når man står og øver hjemme.»

4 Utfordringer og ambisjoner Dersom sommermusikkskolene skal forsette å være et relevant tilbud som bidrar til å utvikle morgendagens musikere, må de arbeide kontinuerlig med å utvikle innholdet i kursene og sikre at de samsvarer med behovene både til de unge musikerne selv og til orkesterne og musikerlivet «der ute». UNOF har identifisert tre satsingsområder der vi ønsker å styrke sommermusikkskolenes tilbud. 1) Høyere lærertetthet Vi ønsker at sommermusikkskolene kan ha flere lærere per elev enn i dag. Det vil gi hver enkelt elev bedre oppfølging og hjelp til å utvikle seg som musikere. Å ha flere timer med en professor og utøver fra øverste hylle i løpet av kursperioden vil gi den unge musikeren grundigere undervisning, mer inspirasjon og en klarere idé om hva den må gjøre for å ta de neste stegene i sin vei mot profesjonell musiker. Sommermusikkskolene har i dag en lærertetthet på i gjennomsnitt 6,64 elever per lærer. Dersom Valdres Sommersymfoni holdes utenfor, er lærertettheten 7,96 elever per lærer. For enkelte av skolene er den over 12. Vi ønsker å strekke oss mot et mål om seks elever per lærer på alle sommermusikkskolene, for å sikre et pedagogisk tilbud av høyest mulig kvalitet. 2) Et mer mangfoldig tilbud UNOF ønsker at sommermusikkskolene skal være forskjellige og mangfoldige. Hver enkelt sommermusikkskole må kunne utvikle seg i sin egen retning og ha en tydelig profil. Ved at sommermusikkskolene tilbyr ulike kurs og fag, vil deltakerne kunne velge den skolen som passer en selv og det en ønsker å lære i løpet av sommeren. Sommermusikkskolene merker at unge musikere i dag etterspør et musikalsk tilbud ut over samspillet i grupper og orkestre. Mesterklasser eller tilleggskurs har beveget seg fra å være «krydder» til å bli en mer sentral del av hva man kommer på sommermusikkskole for å oppleve. Det stiller også større krav til kvalitet og ressursbruk. 3) Et mer inkluderende tilbud UNOF mener også at det skal være en lav terskel for å delta på sommermusikkskolene. Musikkfaglig sett er dette ivaretatt. Sommermusikkskolene har tilbud som retter seg både mot nybegynnere og mot erfarne musikere som er godt på vei til å bli profesjonelle. Økonomisk sett er saken en annen. UNOF mener pris er en faktor som bidrar til å ekskludere mange fra å delta på sommermusikkskolene. Vi ønsker at deltakerne kun skal betale for kost og losji, mens det faglige innholdet på kurset er dekket. Det gjør at flere vil kunne delta på kursene og flere får muligheten til å få inspirasjon og veiledning til å utvikle seg musikalsk og teknisk på instrumentet.

5 Sommermusikkskolenes økonomiske situasjon Deltakerne selv står får den største delen av finansieringen av sommermusikkskolene. Øvrige kilder til finansiering er offentlig støtte, noe lokal støtte og noen private sponsormidler. De totale kostnadene for alle sommermusikkskolene utgjør 7-8 millioner kroner i året. Deltakeravgiften står for i underkant av halvparten av inntektene. Staten dekker i dag om lag 20 prosent av sommermusikkskolenes utgifter. Størstedelen av dette beløpet kommer fra direkte støtte til Valdres Sommersymfoni, som er den største av sommermusikkskolene. For de øvrige sommermusikkskolene er situasjonen trangere. Om Valdres Sommersymfoni holdes utenfor, utgjør statlig støtte omtrent åtte prosent av sommermusikkskolenes utgifter. I de videre beskrivelsene av sommermusikkskolenes ressurser oppgir vi derfor tall både med og uten at Valdres Sommersymfoni er regnet med. Sommermusikkskolene har store utgifter knyttet til fagkrefter og kurssteder, og er nødt til å ha høye deltakeravgifter. Prisen for å delta på sommermusikkskole varierer mellom og kroner per deltaker, alt etter om deltakerne overnatter eller ikke. Dette virker ekskluderende og er til hinder for potensielle deltakere fra familier som er i en presset økonomisk situasjon. UNOF mener at dette er uheldig. Vi ønsker at så mange som mulig skal få sjansen til å ta del i den berikende og utviklende aktiviteten det er å spille i orkester. Som en del av vårt arbeid med inkludering utarbeidet De Unges Orkesterforbund i 2013 rapporten «En rimelig sjanse. Orkesteraktiviteter og inkludering i De Unges Orkesterforbund». Rapporten slår fast at flere av UNOFs orkestre rekrutterer relativt skjevt hva gjelder sosial bakgrunn, med høy deltakelse fra barn og unge som kommer fra familier med god råd. Ifølge rapporten er pris er en barriere for at flere barn fra lavinntektsfamilier kan delta. UNOF ønsker at sommermusikkskolene

6 skal være åpne for alle. Økt støtte vil gjøre sommermusikkskolene i stand til å sette ned prisene. For å oppnå disse målene trenger sommermusikkskolene en solid bunnfinansiering fra det offentlige. UNOF ser på sommermusikkskolene som en nasjonal helhet, der de sammen dekker et behov for sommerkurs til unge musikere i orkester. UNOF mener utdanningen av unge musikere er et offentlig ansvar, og at utgiftene til instruksjon på sommermusikkskolene derfor burde dekkes av staten. Det tilsvarer om lag 20 prosent av sommermusikkskolenes totale kostnader. Hva vi ber om I dag dekker statlige midler 50 kroner dagen per deltaker. Hver deltaker betaler i gjennomsnitt 600 kroner per dag i kursavgift. For å sikre en bærekraftig økonomi for sommermusikkskolene, der deltakerne og kvalitet står i fokus, ber De Unges Orkesterforbund ber om at orkestersommerskolene øremerkes 2,4 millioner kroner over Statsbudsjettet. Det vil innebære at staten dekke 300 kroner dagen per deltaker. I dag er det statlige tilskuddet Økningen vi ber om er i underkant av hva indeksreguleringen til et profesjonelt orkester er, og vil bety et enormt løft for morgendagens musikkliv.

7 Fiolin-stjerneskuddet Guro Kleven Hagen mener sommermusikkskolene er viktige for å inspirere unge musikere til å bli bedre. Foto: Ole Jørgen Bratland Vi trenger sommermusikkskolene Inspirasjon, samhold, utvikling: Fire profesjonelle musikere snakker om om hva sommermusikkskolene har betydd for deres musikalske utvikling. Alle intervjuene er gjennomført av UNOF/Even Tømte våren GURO KLEVEN HAGEN Fiolinist Guro Kleven Hagen har i en alder av 21 år opptrådt som solist med orkestre i en rekke land, har vunnet internasjonale konkurranser og mottatt flere priser, sist annet Arve Tellefsens musikerpris i Jeg kommer fra Valdres, og begynte å spille fiolin da jeg var fem og et halvt år gammel. På de tiden jeg begynte å spille var Valdres sommersymfoni allerede ganske stort. Jeg hadde spilt litt over ett år da jeg var med der for første gang. Det var også et ganske aktivt strykemiljø. Vi hadde et orkester som het Valdresstrykerne som jeg spilte med. Det var mye som skjedde i Valdres. Det miljøet dro også på andre kurs, blant annet til Otta og på lokale samlinger i Valdres. Etterhvert begynte jeg også å dra på kurs i utlandet. Det høres ut som du hadde store ambisjoner ganske tidlig? Ikke nødvendigvis. Jeg hadde en drøm om å være fiolinist veldig lenge, men det var ikke derfor jeg dro på sommerkurs. Først og fremst var det en fantastisk opplevelse å

8 møte noen som holdt på med det samme som meg. Der jeg spilte til daglig ar jeg etterhvert den eneste som spilte fiolin. Man føler seg litt alene. Det er viktig å komme i kontakt med folk som har samme interesse, så man kan snakke om det på en måte man ikke kan snakke med andre venninner. Det er inspirerende å spille sammen med andre på samme alder og nivå. Man tror kanskje man er best i verden, og merker at man kanskje ikke er det likevel. Det er sånn man lærer. Hvis man bare spiller for seg selv, er det begrenset hva man får inn av musikalske opplevelser. Jeg hadde for eksempel ikke spilt noen form for kammermusikk før jeg kom i kontakt med det på sommerkurset. Det var på sommersymfonien jeg møtte Alf Richard Kraggerud for første gang og kom i kontakt med Barratt Due-systemet. Det var utrolig viktig å kunne komme i kontakt med lærere. Det er noe annet når man spiller med folk man kjenner godt og treffer hver uke, eller folk man aldri har truffet før. Man lærer å kommunisere på en annen måte hvis man plutselig må forholde seg til andre musikere. Det tror jeg er viktig, for det hjelper deg å forstå tidlig hvordan det er å faktisk jobbe som musiker. Når jeg deltar på festivaler nå, må jeg stadig spille sammen med folk jeg ikke kjenner. Vi skal kanskje holde en konsert om tre dager, og da må vi faktisk jobbe fram et resultat i løpet av de tre dagene. Jo tidligere man får den typen erfaringer, jo bedre klarer man å overleve som musiker senere. Hva er annerledes etter en uke på sommermusikkskole? Inspirasjonen man får er virkelig viktig. Jeg husker hvordan det føltes etter de første årene. Jeg ville øve så mye! Jeg forsto at det dreier seg om musikk, der er mange som holder på med det, det er en stor gruppe, og er kjempegøy man før ikke alltid den følelsen når man står og øver hjemme. Man merker også at man blir flinkere. På Valdres sommersymfoni er det individuelle timer med lærer hver eneste dag. Man lærer veldig mye av å spille så mye sammen med dyktige nasjonale og internasjonale instruktører. Jeg skrev gjerne ned ting etter hver eneste time jeg hadde, ting jeg kunne jobbe videre med og som gjorde meg bedre etterhvert. Har du et spesielt minne eller en opplevelse fra sommerkurset du har lyst til å dele? Allerede de første årene på Valdres sommersymfoni møtte jeg noen av de som er mine aller beste venner i dag. En av de jeg møtte på sommersymfonien (fikk ikke med meg navnet), det var mange forskjellige bygninger. Et av dem het Soltun, hvor det var en trapp vi ikke forsto hvor førte til. Vi var vel 8-10 år da vi fant opp soltunmysteriet. Hvert eneste år på sommersymfonien gikk vi rundt bygget, opp i andre etasje og rundt omkring, og forsøkte å forstå hvor trappen førte. Mange år senere kom vi tilbake og fant ut hvor trappen førte Den gikk bare opp til et loft, men det var veldig mystisk da vi gikk og lurte på dette over så mange år.

9 EIVIND HANNISDAL Trompetist Eivind Hannisdal er student ved Norges Musikkhøgskole, og har spilt sammen med artister som Silya Nymoen, Angelina Jordan og OnklP. Hannisdal deltok første gang på Kråkstadkurset som åring og har deltatt mange ganger siden. Første gang jeg deltok på Kråkstadkurset var jeg vel år. Å komme og spille med et svært symfoniorkester når man er såpass ung føles voldsomt stort. Det er det ingenting som overgår. Jeg kom tilbake hvert eneste år de neste åtte årene. Det var et veldig bra miljø på kurset. Siden det var på slutten av sommerferien ga det et veldig bra kickstart på året og gjorde at man kom ordentlig i gang igjen. Kråkstadkurset har vært veldig fint sted å være om sommeren. Der får man spille i trygge omgivelser med folk man kjenner veldig godt. Etterhvert fikk jeg jo mange venner der, og jeg føler at man spiller bedre når man kjenner de man spiler med. Det har vært en trygg utviklingsplattform. Et fast innslag på kurset er fotballkampen mellom elevene og lærerne. Der blir alltid alle veldig engasjert. Den første gangen vi slo lærerne er et godt minne. Da hadde de vunnet kampen åtte år på rad. GUNNHILD NORDAHL Bratsjist Gunnhild Nordahl spiller i Stavanger symfoniorkester, og er om sommeren instruktør på Toppen internasjonale sommermusikkskole. Hun var som ung i flere år elev på Kråkstadkurset i Akershus. Historien om meg og sommermusikkskolene daterer seg tilbake til 1995, da jeg første gang deltok på Kråkstadkurset i Akershus. Den våren var jeg 11 år, og hadde spilt fiolin i 4-5 år. På den tiden var jeg litt spille-lei, og har i voksen alder funnet en bok der det står notert hvor mange halvtimer jeg har øvd, med underskrift fra mine foreldre. 10 kroner per halvtime var tydeligvis god motivasjon! Jeg må takke nevnte foreldre for sin støtte, og delvise dytting i riktig retning. De så vel kanskje gleden jeg hadde av musikk, når jeg ikke klarte å se den selv. At jeg ble påmeldt Kråkstadkurset var nok mest deres fortjeneste, men med mitt samtykke. Jeg er utrolig glad for dette i dag, for jeg er ikke i tvil om at denne uken med nye vennskap, noter så høye at jeg ble svimmel, samt disco i bomberommet var medvirkende til at jeg til slutt valgte å satse på musikk. På en uke kan det skje store framskritt, nærmest mirakler med en ung, aspirerende musiker. Jeg ser det hos mine elever på Toppen-kurset, og jeg opplevde dette hos meg selv! Det ble to somre på annenfiolin i Akershus, før jeg ble så høy at bratsj var påkrevd. I løpet av min ungdomstid i Mo i Rana var jeg så heldig å ha noen fantastiske krefter rundt meg som støttet meg, ga meg ros når den var fortjent, og kjeft når jeg ikke gadd å øve. Jeg spilte fordi det var gøy, sosialt, og fordi det ga meg en følelse av mestring. I 1999 sendte jeg, etter påtrykk fra disse gode kreftene, avgårde en dat-tape til daværende NSOF, med en søknad til NMO(nå NUSO). Enorm var gleden da jeg fikk vite at jeg hadde kommet med! Denne uken i juni, på Klepp folkehøgskole, ble musikken viktigere enn alt annet, og

10 framtidens kurs staket ut. Mye takket være vår instruktør Beatrice Bjørnsen, som i dag er min kollega i Stavanger symfoniorkester. Sommermusikkskolen er så utrolig viktig, fordi den gir barn og unge en anledning til å møte likesinnede. Musikken er like viktig som det sosiale, og utvikling på begge fronter kan være så stor! Om man siste dagen på kurset ser tilbake på den aller første, vil man noen ganger måtte klype seg i armen for å tro det er sant. Jeg har aldri, hverken som instruktør eller deltaker, vært vitne til mobbing eller utestengelse. Høye albuer og prestasjonsangst er fremmedord, og deltakerne opplever det å spille som noe av ren glede, og ikke av tvang. De som får besøk av sine foreldre til avslutningskonserten framstår som vannvittig stolte, og foreldrene er uten unntak rørte til tårer. Det er i slike øyeblikk alle de ensomme timene på øvingsrommet er glemt, og jeg tenker at jeg har verdens beste jobb! IDA KRISTINE HANSEN Fiolinist Ida Kristina Hansen spiller i Kristiansand Symfoniorkester. I tillegg har hun i mange år vært instruktør på Toppen internasjonale sommermusikkskole. Min erfaring fra sommermusikkskoler har jeg i størst grad fra å være instruktør på Toppen internasjonale sommermusikkskole. I 2001 var jeg med, delvis som deltaker, delvis som instruktør, og siden har jeg nesten hver sommer hatt gleden av å komme hjem til Nord -Norge for å undervise ivrige barn å unge en uke i året. Toppen sommermusikkskole var en etterlengtet sommermusikkskole i distriktet og har vokst enormt de siste årene. Selv deltok jeg ikke på sommermusikkskoler som barn, nettopp fordi det på den tiden ikke fantes noen i rimelig geografisk nærhet. Det gjør det heldigvis nå og unge musikere i Helgelandsregionen har fått en fantastisk mulighet til å fordype seg musikalsk i sitt eget distrikt sammen med andre barn og unge fra resten av landet og verden! Som instruktør på Toppen er jeg alltid imponert over elevenes fokus, engasjement og pågangsmot til å spille så mye som mulig. Etter lange dager med fullt fokus i orkester er det kammermusikkøvelser, egenøving, folkemusikk og hovedinstrumenttimer. Listene med ledige timer hos instruktørene fylles raskt opp og ofte skulle døgnet inneholdt enda flere timer. Timene vi har til rådighet brukes godt og jeg har observert at spillegleden ofte blomstrer til langt på natt. Det er mange måter å ta til seg kunnskap på under en slik uke. For de yngste er det stor inspirasjon å høre de eldre spille og for de eldre er det inspirerende å være forbilder. Noen av de beste minnene jeg har fra mine år som instruktør på Toppen er Bergmund Skasliens fantastiske timer i improvisasjon. Jeg har vært vitne til stor musikalsk frigjøring, full konsentrasjon og enorm spilleglede som har skapt uforglemmelige øyeblikk med alvor og latter! Selv om musikken har hovedfokus er det sosiale aspektet vel så viktig. På Toppen kommer elever igjen år etter år. Noen fra nabokommunen, noen fra Russland, Serbia eller Nederland og mange fra hele Norge. Jeg opplever samholdet mellom deltagerne som unikt. De sosiale aktivitetene er med på å slette det aldersmessige skillet og gjør sommermusikkskolen til et sted hvor alle er

11 inkludert. Denne følelsen av tilhørighet er verdifull i seg selv, men også verdifull som inspirasjon for videre musikalsk utvikling. Da jeg var 16 år deltok jeg for første gang på NUSOs sommerkurs (Norsk Ungdomssymfoniorkester) i regi av UNOF. Det var en stor opplevelse! Fra bakerste pult på andre fiolin ble dette mitt første møte med Brahms fiolinkonsert, med Henning Kraggerud som solist, og Sibelius symfoni nr. 2. Jeg kan huske at jeg opplevde det som krevende å spille i et stort symfoniorkester for første gang. Jeg lot meg inspirere av dirigent, solist og medmusikanter og jeg var stolt av å være med på fremførelsen av noe stort. Jeg lærte for øvrig også at jeg neste år skulle forberede notene enda bedre. På denne måten var mitt første møte med en sommermusikkskole med på å løfte meg opp på et nytt nivå som igjen var med på å nå målet om å bli profesjonell musiker. Mange av de jeg møtte den gang har jeg møtt igjen som venner og medstudenter på Norges musikkhøgskole og som kolleger i Kristiansand symfoniorkester hvor jeg er fast ansatt fiolinist. Sommermusikkskolen er med på å bygge viktig nettverk for musikere i Norge, noe som kommer godt med når en skal ut i arbeidslivet og skape sine egne prosjekter og sin egen arbeidshverdag. Men mest av alt er de der for å fylle behovet barn å unge har for å utvikle og glede seg over sin store interesse musikk! Vi trenger sommermusikkskolene! Det er viktige institusjoner som skaper et unikt medmenneskelig samhold og som er med på å gi barn og unge muligheter.

12 Lærertetthet ved sommermusikkskolene 2014 Sommerskole Fylke Deltakere Antall elever pr. lærer Strykerne på Borgen Østfold 27 6,75 Kråkstadkurset Akershus 79 7,90 BUSO-kurset Buskerud 35 8,75 Klækken-kurset Buskerud 75 7,50 Valdres Sommersymfoni Oppland 280 4,24 Stokkekurset Vestfold 32 4,57 Karmøykurset Rogaland 51 5,67 Halsnøykurset Hordaland ,00 Sommerstryk Hordaland 65 4,64 Ålesundskurset Møre og Romsdal 68 8,50 Sommermusikkskole n Trøndelag 90 12,86 Toppenkurset Nordland 105 5,53 Suzuki Sommerkurs Norsk Suzukiforbund 89 12,71 Bekkelaget sommerstryk Sommerskole Oslo 85 12,14 Fylke Antall lærere Strykerne på Borgen Østfold 4 Kråkstadkurset Akershus 10 BUSO-kurset Buskerud 4 Klækken-kurset Buskerud 10 Valdres Sommersymfoni Oppland 66 Stokkekurset Vestfold 7 Karmøykurset Rogaland 9 Halsnøykurset Hordaland 14 Sommerstryk Hordaland 14 Ålesundskurset Møre og Romsdal 8 Sommermusikkskole n Trøndelag 7 Toppenkurset Nordland 19 Suzuki Sommerkurs Norsk Suzukiforbund 7 Bekkelaget sommerstryk Gjenomsnittlig Oslo Lærertetthet med Valdres Sommersymfoni: Lærertetthet uten Valdres Sommersymfoni: 6,64 elever pr. lærer 7,96 elever pr. lærer

13 Sommermusikkskolene, økonomiske nøkkeltall 2014 Økonomiske nøkkeltall 2014, summert uten Valdres Sommersymfoni

14 Alle bilder er fra Toppenkurset Foto: Maria Emilie Øyen og Are Halse