Ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin
|
|
- Gaute Carlson
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin Trond Oskar Aamo Avdeling for klinisk farmakologi, St. Olavs Hospital HF/ Lade behandlingssenter Nasjonal ruskonferanse I Trondheim 22. April 2015
2 Spesialistgodkjenning- historikk I 1890-a rene et tiltagende problem at en del leger averterte seg som spesialister uten a ha fordypet seg i faget. I 1918 vedtok Dnlf a opprette 13 spesialiteter med bestemte spesialistregler. Varigheten på spesialistutdanningen var 2-4 år avhengig av størrelsen på faget Egne bedømmelseskomitéer med 5 medlemmer for hver spesialitet som avga sin innstilling til Legeforeningens forretningsutvalg (sentralstyret).
3 Spesialistgodkjenning- historikk Ved fastsettelse av refusjonstariffen i 1925 kom det inn en bestemmelse om at de høyere takster for spesialistpraksis kun var tillatt ved behandling av de spesialister som var godkjent av Legeforeningen. Mange utfordringer Skjev fordeling av leger: Totalt 473 spesialister i landet hvor Stor-Oslo hadde ca. 250 Hospitering m/ulønnet arbeid I 15. juli 1933 sendte Sosialdepartementet et rundskriv til landets statssanatorier og sinnssykehus med forespørsel om ikke lønn til assistentleger kunne sløyfes, fordi det var lett tilgang pa ulønnet arbeidskraft
4 En lovbasert spesialistutdanning Reglene var initialt å anse som kollegiale regler begrenset til medlemmene av Dnlf. Loven om Lægers rettigheter og plikter fra 1927 åpnet adgang til a innføre offentlig godkjenning av spesialister. I Lov om leger (1980), ble det formelle ansvar for legers spesialistutdanning tillagt Sosialdepartementet Delegasjon av myndighet til a treffe enkeltvedtak om godkjenning av spesialister til Den norske legeforening. I februar 2009 fremmet Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) et forslag om endring av Helsepersonellovens 53 som fjernet muligheten for direktoratet til a delegere godkjenning av spesialister til yrkesorganisasjoner. Ansvaret for godkjenning av spesialister ble delegert fra HOD til Helsedrirektoratet (Hdir).
5 Spesialistutdanningen for leger i Norge. Dnlf,2009
6 Spesialitetsstruktur Norge har i dag stort sett samme spesialitetsstruktur som andre europeiske land. Viktig i forhold til internasjonal kontakt, og legenes flytting mellom landene. En avvikende struktur ville skape problemer for spesialistene a fylle overlegestillingers behov for kompetanse, særlig i Europa med et felles arbeidsmarked. Norge er så langt eneste land i Europa som har etablert en medisinsk spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin!
7 Spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin Tror du at vi noen gang når til toppen? Så klart vi gjør det! Leger som arbeidet i rusfeltet på 1980-tallet
8 ENDELIG GODKJENNING 2012 St.meld 30 «Om en helhetlig rusmiddelpolitikk» med vedtak om a opprette SIRAM ber HOD Hdir om bistå i etablering av SIRAM 2009 Landsstyremøtet i Legeforeningen anbefaler etablering av SIRAM overfor HOD/HDir på grunnlag av rapport fra NFRAM fra Søknad SIRAM avslått av Nasjonalt Råd (spesialister i psykiatri og indremedisin kunne dekke behovet 1998 Oppstart LAR på nasjonalt nivå 2013 Hdir opprette arbeidsgrupper ++ Besøk på alle aktuelle utdannelses-institusjoner Ferdigstillelse av SIRAM-regler 2010 Helsedirektoratet, Nasjonalt Ra d og Helse- og omsorgskomiteen pa Stortinget anbefaler ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin overfor HOD 2004 Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) likestilt med somatikk og psykiatri uten egen legespesialitet 1999 Søknad SIRAM avslått av Legeforeningen (spesialister i allmennmedisin, psykiatri og indremedisin kunne dekke behovet)
9 Guri Spilhaug Gabrielle Welle-Strand Rune Tore Strøm Rus- og avhengighetsmedisinsherpa
10 «Rus-og avhengighetsmedisinsherpaer» = fagfolk innenfor rusfeltet som har bidratt til etableringen av spesialiteten
11
12
13 Rus- og avhengightesmedisin Spesialistutdanningen for leger i Norge. Dnlf,2009
14 TSB og den nye legespesialiteten i rus- og avhengighetsmedisin 2004 Tverrfaglig spesialisert rus-behandling (TSB) likestilt med somatikk og psykiatri uten egen legespesialitet Andre profesjoner har spesialutdannelse i rus Videreutdanning for sosial- og helsefaglig utdanning Masterutdanning Spesialitetet for psykologer- Psykologisk arbeid med rus- og avhengighetsproblemer
15 Akutt avrusning innenfor TSB De fleste har egne avrusningsenheter som tilbyr avrusning fra alle rusmidler Noen steder er avrusning fra alkohol og avrusning fra illegale rusmidler adskilt i egne enheter Noen tilbyr avrusning i det man kaller stabiliseringspost Der et HF samarbeider tett med privat tjenesteyter kan akutttilbudet ligge på det ene stedet og avrusningspost på det andre Mange avrusningsenheter oppgir å kunne motta pasienter meget raskt men som regel gjøres det en rettighetsvurdering av henvising (også når det kommer fra akutt-mottaket) G. Spilhaug, 2014
16 Akutt avrusning innenfor TSB Oslo og Bergen har eget rusakuttmottak St. Olavs Hospital har 4 plasser for inntil 72 t samt fleksiplasser Lade behandlingssenter Rogaland A-senter kan ta imot pasienter med behov for akutt avrusning Ålesundbehandlingssenter har 5 plasser for akuttinnleggelser De øvrige har «Øremerkede» plasser på akuttpsykiatrisk mottak Ikke egne plasser, men TSB-pasientene som trenger ø.hjelp innlegges avhengig av symptomatologi på: akuttpsykiatrisk mottak somatisk akuttmottak G. Spilhaug, 2014
17 Døgnenhet for behandling utover avrusning innenfor TSB Alle (unntatt sykehuset Telemark HF) har døgnenheter av svært variabel størrelse som tilbyr utredning og behandling i et langtidsperspektiv. Noen steder er målgruppen først og fremst ROP pasienter og pasientgruppen er sånn sett «selektert» Noen døgnenheter er kategorisert Gravide/familie Unge Pasienter med atferds avvik og alvorlig funksjonssvikt G. Spilhaug, 2014
18 Poliklinikk innenfor TSB Ulik organisering mange steder, de fleste polikliniske tjenestene til TSB pasienter gis innenfor et DPS og er dermed organisert i PHV. PUT organisert i TSB eller PHV Ruspoliklinikk organisert i TSB eller PHV Rusteam organisert i DPS Noen steder behandles TSB-pasienter i et DPS uten at de blir «registrert» som TSB G. Spilhaug, 2014
19 LAR Egen LAR poliklinikk med rettighetsvurdering, dvs TSB pasient henvises bare hvis det gjelder LAR LAR er lagt til annen poliklinikk med rettighetsvurdering, dvs alle henvisninger om TSB inklusive LAR sendes dit. LAR desentralisert, men rettighetsvurdering til LAR som er lagt til regional enhet Ikke alle institusjoner har «ansvar for LAR» men de fleste døgnenheter har erfaring med LAR pasienter (avrusning, behandling) G. Spilhaug, 2014
20
21 Legebehov - tidligere beregninger NFRAM argumenterte i sin rapport fra 2008 at det var behov for spesialister og tilsvarende leger i spesialisering. Helsedirektoratet gjorde en gjennomgang i 2009 og kartla alle legestillinger i TSB. Man fant at det var 102,22 legestillinger, hvorav 78,07 var besatt det var 80 NRID nr Helsedir anslår i sin rapport fra 2011 behovet til å være mellom leger
22 Lege-bemanning i besøkte institusjoner Legefordeling Ca 80 overleger Ca 40 LIS En del stillingsbrøker i begge kategorier Planlagt økning i overleger 12 LIS Mange steder jobber en 100 % overlege i flere avdelinger/enheter i mindre stillingsbrøker G. Spilhaug, 2014
23 Spesialistutdanningen for leger i Norge. Dnlf,2009
24 Ma lbeskrivelse for spesialiteten i rus og avhengighetsmedisin Følgende omra der vil danne et kunnskapsgrunnlag for klinisk praksis og videre læringsprosess: Rusmidlene Rusmiddelbruk og avhengighet; nevrobiologisk grunnlag Farmakologi Rusmiddelbruk og avhengighet, betydning av tidlige belastninger, samvariasjon og følgetilstander
25 Syntetiske cannabinoider
26 Nye psykoaktive substanser
27 Ma lbeskrivelse for spesialiteten i rus og avhengighetsmedisin Følgende omra der vil danne et kunnskaps-grunnlag for klinisk praksis og videre læringsprosess: Rusmiddelbruk og avhengighet; psykososiale forhold Forebygging Behandling og rehabilitering Brukermedvirkning og empowerment Rammeverket Samhandling og samarbeid Kvalitetsforbedring, evaluering og forskning Kunnskap om generelle emner
28
29
30 Drug harms in the UK: a multicriteria decision analysis David J Nutt, Leslie A King, Lawrence D Phillips, on behalf of the Independent Scientific Committee on Drugs Lancet 2010; 376:
31
32 Ma lbeskrivelse for spesialiteten i rus og avhengighetsmedisin- krav til ferdigheter Rusmidlenes biologi og farmakologi, samt andre avhengighetstilstander Samvariasjon og følgetilstander Brukermedvirkning Psykososiale forhold Forebygging Utredning, diagnostisering, behandling og rehabilitering Samhandling og samarbeid Rammebetingelser Kvalitetsforbedring, evaluering og forskning
33 Spesialisten i rus- og avhengighetsmedisin
34 Ma lbeskrivelse for spesialiteten i rus og avhengighetsmedisin Krav til holdninger: Kommunikasjon, samarbeid og etisk refleksjon Spesialister i rus og avhengighetsmedisin skal ha evne til a pen og respektfull kontakt og kommunikasjon med pasienter og pa rørende Spesialisten ma kunne vise innlevelse og empati og etablere gode relasjoner ogsa na r samhandlingen er utfordrende Legen skal gjennom spesialiseringen utvikler gode evner til tverrfaglig og tverretatlig samarbeid Legen utvikler gjennom spesialistutdanningen sin kompetanse til a integrere ulike faglige synsvinkler til en helhet Legen utvikler evne til etisk refleksjon rundt vanskelige problemstillinger i samarbeid med andre profesjoner i TSB
35 Tverrfaglig spesialisert rusbehandling
36 18 mnd. annen tjeneste i 12 mnd. psykiatri (obligatorisk) hvorav min. 6 mnd. akutt avd./ ambulant akutteam. Tjenesten kan skje - psyk.avd. - BUP - DPS 6 mnd. annen valgfri tjeneste f.eks. farmakologisk avdeling, somatisk avdeling - gen. Indremedisin - infeksjonsmedisin - nevrologi - pediatri allmennpraksis, kommunalt rustiltak, 12 mnd. valgfri tjeneste Innenfor TSB eller i kommunalt rustiltak PhD kan erstatte valgfri tjeneste Annen forskningstjeneste kan telle med inntil 1 år etter særskilt dokumentasjon 30 mnd. innenfor TSB 12 mnd. i avdeling/enhet for avrusning (obligatorisk) med akuttvurderinger, diagnostisering og abstinensbehandling 6 mnd. døgnenhet Tjenesten ma inneholde utredning, behandling og rehabilitering av pasienter 12 mnd. poliklinikk Tjenesten ma tilby behandling til pasienter som bruker forskjellige typer rusmidler. Tjenesten ma innebære utredning, diagnostisering og behandling og skal inkludere oppfølging av LAR-pasienter over min. 3 ma neder tilsvarende heltidsstilling
37 Krav til tjeneste All tjeneste ma forega i utdanningsstilling ved godkjent utdanningsinstitusjon. Legen ma beherske behandling av pasienter med alle typer rus- og avhengighetsproblematikk. De generelle bestemmelsene krever full deltagelse i avdelingens vaktplan. Tjenestegjør man ved en avdeling/enhet med vaktordning, ma man gjennom hele tjenesteperioden delta i vaktordningen for a fa tjenesten godkjent som spesialistutdanning. Supervisjon innebærer at kandidaten har en spesialist i rus- og avhengighetsmedisin tilgjengelig i den kliniske hverdag som kan bista i aktuelle kliniske situasjoner. Det er krav til 1 times ukentlig klinisk veiledning i TSB. I tillegg er det krav til minst 30 timer spesialisert terapiveileding av veileder med særskilt kompetanse innen valgfri, spesifikk terapiform under den kliniske tjenesten i TSB.
38 Krav til tjenesten For a oppna vaktkompetanse i TSB kreves det at LIS har fa tt grunnleggende opplæring i akutte kliniske situasjoner som kan oppsta knyttet til rus- og avhengighetslidelser, utredning av aktuell(e) tilstand(er) og oppfølging av pasienter, slik det er beskrevet i nasjonale faglige retningslinjer og avdelingens kvalitetssikringsdokumenter. I tillegg kreves det at institusjonen hvor kandidaten har vakt har prosedyrebeskrivelser for ulike typer tilstander/situasjoner som oppsta r. Pasienter som er i behov av akutt vurdering i spesialisthelsetjenesten for et rusproblem ma være sikret at dette gjøres av spesialist i rus- og avhengighetsmedisin eller lege i utdanning til denne spesialiteten. Likedan skal inneliggende pasient i en TSB-enhet som fa r en akutt forverring av sin tilstand bli undersøkt av spesialist i rus- og avhengighetsmedisin eller lege i utdanning til denne spesialiteten na r det er behov for det, ogsa utenfor ordinær arbeidstid. Leger som er i spesialistutdanning i rus- og avhengighetsmedisin skal ha en tjeneste i utdanningsinstitusjonen som gjør dem skikket til selvstendig a kunne vurdere alle former for øyeblikkelig-hjelp-situasjoner og kunne iverksette behandling og andre nødvendige tiltak for a trygge ba de pasienten og omgivelsene. Ansvaret for a organisere en forsvarlig vaktordning ligger hos ledelsen ved helseforetaket/institusjonen. En godkjent døgnutdanningsinstitusjon ma ha vaktordning/tilgang pa lege som ivaretar TSB-pasienter i et akuttforløp og inneliggende pasienter i TSB som har behov for legetilsyn pa kvelds- og nattestid.
39
40 Krav til tjenesten Den kliniske veiledningen kvalitetssikrer at kandidaten utvikler sine ferdigheter, holdninger og anvender sine kunnskaper pa en faglig forsvarlig ma te. Klinisk veiledning er i de generelle bestemmelser for spesialistutdanning formalisert til 1 time pr uke eller hver annen uke, og skal gis av en overlege i 100 % stilling som er spesialist i faget gjennom hele spesialistutdanningen. Terapiveiledningen tar sikte pa a utdype forsta elsen av lege/pasientforholdet gjennom systematisk terapeutisk arbeid med særlig vekt pa forhold som er spesifikke for rus- og avhengighetslidelser. Det vesentlige innholdet er de generelle evidensbaserte psykoterapifaktorene som klinisk kommunikasjon, empati og relasjon mellom pasient og behandler. I en overgangsperiode pa 2 a r fra regelverket trer i kraft, er kravene til klinisk veiledning i utdanningen av spesialister i rus- og avhengighetsmedisin tillempet, da mange utdanningsinstitusjoner ikke har spesialister ansatt i 100 % stilling i alle seksjoner/enheter. Dette er i tra d med tidligere praksis for nye legespesialiteter og der fagmiljøene er sma : Dersom spesialist i rus- og avhengighetsmedisin ikke er ansatt i 100 prosent stilling eller andre forhold taler for det, kan unntaksvis andre ordninger som sikrer regelmessig faglig veiledning av kandidaten i gjennomsnittlig 1 time pr uke godkjennes Dersom overlegen pa den aktuelle seksjonen ikke har fa tt endelig godkjennelse som spesialist i rus- og avhengighetsmedisin, kan vedkommende likevel i overgangsperioden godkjennes som veileder for LIS i denne seksjonen Gruppebasert veiledning, som for eksempel slik det drives i Helse Nord for leger i tjeneste pa DPS som ledd i spesialisering i psykiatri, kan være et godt supplement til individuell veiledning
41 270 timer, herav Kursutdanning Obligatoriske kurs i rus- og avhengighetsmedisin: 240 timer Obligatoriske kurs vil være en blanding av grunnkurs og emnekurs. Obligatoriske kurs avsluttes med kursprøve der dette er besluttet Valgfrie kurs godkjent for spesialistutdanningen i rus- og avhengighetsmedisin: 30 timer Kursundervisningen inkluderer kurs i: kommunikasjon, etikk systemforsta else kvalitetsarbeid lover forskningsforsta else kunnskapsha ndtering
42
43 I tillegg kreves Kursutdanning obligatorisk kurs i administrasjon og ledelse gjennomført obligatorisk nettkurs i sakkyndighetsarbeid. Legeforeningens kurs for tillitsvalgte kan erstatte obligatorisk emnekurs i administrasjon og ledelse (Fra tillitsvalgt til leder, modul 1-3).
44 Internundervisning og fordypningstid Undervisningen skal være pa minst 2 timer pr uke og skal sammen med de obligatoriske kursene dekke alle relevante tema i henhold til krav om kunnskap og kompetanse. Internundervisningen skal utdype basiskunnskapene som gis i de obligatoriske nasjonale kursene. Det ma legges vekt pa klinisk relevant kunnskapsbygging. Utdanningsutvalget lager og organiserer internundervisningen. Legene i spesialisering og veilederne har ansvaret for a følge opp undervisningen slik at LIS i løpet av utdanningstiden fa r de nødvendige, oppdaterte teorikunnskapene. LIS skal i tillegg ha 4 timers fordypningstid per uke hvor de kan følge opp relevante problemstillinger ved egne studier
45 Internundervisning Koble seg på internundervisning i andre relevante spesialiteter som for eksempel Psykiatri Klinisk farmakologi Infeksjonsmedisin Lungemedisin Etc. Nettbasert nasjonal undervisning
46 Videokonferanser
47
48 Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), Helsedirektoratet (Hdir) og Nasjonalt ra d (NR) for spesialistutdanning av leger og legefordeling Det overordnede formelle ansvaret for spesialistutdanning påhviler HOD. I henhold til Lov om helsepersonell, 53, er Helsedirektoratet pålagt ansvar for gjennomføringen knyttet til spesialistgodkjenning. Departementet eller den det bemyndiger fatter alle vesentlige beslutninger om spesialistutdanningen: Hvilke spesialiteter vi skal ha Hvordan spesialitetsstrukturen skal være Hva kravene til utdanning er i den enkelte spesialitet mv.
49 Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), Helsedirektoratet (Hdir) og Nasjonalt ra d (NR) for spesialistutdanning av leger og legefordeling Godkjenning av sykehusavdelinger som utdanningsinstitusjoner for spesialiseringen er delegert til Helsedirektoratet. Legeforeningen: Benyttes som høringsinstans Kan pa eget initiativ fremme forslag overfor departement og direktorat. Nasjonalt ra d for spesialistutdanning av leger og legefordeling (NR) har fungert som rådgivende organ for direktoratet/departementet.
50 Arbeidsgiver Det påhviler det sykehusene et formelt ansvar for utdanning av helsepersonell gjennom Lov om spesialisthelsetjenesten, 3-8 og Den enkelte sykehusavdeling har påtatt seg ansvar ved a bli godkjent som utdanningsinstitusjon i relasjon til spesialistreglene Lov om helsetjeneste i kommunene, 6-1 og 6-2, kommunene tilsvarende ansvar for kommunenes helsepersonell, herunder legene.
51 Arbeidsgiver De regionale helseforetak, det enkelte sykehus og den enkelte sykehusavdeling, har et stort ansvar med a sørge for en tilfredsstillende gjennomføring av den kliniske tjeneste og praktiske opplæring. Arbeidsgiveren har ansvar for: a legge forholdene til rette slik at legene får anledning til a gjennomføre spesialistutdanningen å gi permisjon med lønn for deltakelse i nødvendig kursvirksomhet mv a sørge for at den enkelte kan fa utviklet sin kompetanse og utføre sitt arbeid forsvarlig at den enkelte lege pa arbeidsgivers vegne skal kunne tilby pasientene en tilfredsstillende helsetjeneste. Rettighetene til videre- og etterutdanning er ytterligere sikret gjennom avtalene mellom Legeforeningen og de respektive arbeidsgiverparter.
52
53 Arbeidsgiver Avdelingen har i tillegg til den praktiske treningen viktig oppgaver i gjennomføringen av den teoretiske del av utdanningen Kontinuerlig opplæring under supervisjon (mester-svennlæring) ved hjelp av: 2 timer internundervisning per uke kontinuerlig daglig veiledning/påvirkning fra mer erfarne kolleger kunnskap ferdigheter holdninger. strukturert veiledning trening og fagutvikling hos den enkelte lege gjennom daglig arbeid Annen infrastruktur og kompetanse
54 Organisering av virksomhet
55 Legeforeningen Stortinget vedtok i 2009 a endre Helsepersonellovens 53, slik at Helsedirektoratets adgang til a delegere godkjenningsmyndighet til yrkesorganisasjoner a godkjenne spesialister, opphørte Legeforeningen mistet dermed den delegert myndigheten til å godkjenne spesialister Legeforeningen vil fortsatt ha et sterkt engasjement: gjennom et oppfattende faglig apparat for a kvalitetssikre og utvikle spesialistutdanningen. Spesialitetskomiteer fagmedisinske foreninger Kurskomiteer Utvikling og bruk nye læringsmetoder blant annet internettbaserte kurs. Fortløpende vurdering av regelverk og innhold i utdanningen, fortløpende anbefalinger overfor helsemyndig- hetene na r det gjelder utvikling av innholdet i spesialitetene og endringer i spesialitetsstrukturen..
56 Legeforeningen Legeforeningens faglige organer gjennomfører et betydelig dugnadsarbeid av flere hundre leger pa fritid. i bl.a.: spesialitetskomiteer spesialitetsra d kurskomiteer fagmedisinske foreninger ad-hoc-utvalg.
57 Universitetene De medisinske fakulteter har siden 1960-tallet hatt et ansvar for den teoretiske del av spesialistutdanningen kurs i legers videre- og etterutdanning som arrangeres i regi av de fire medisinske fakultetene ca 350 kurs av de a rlige ca 600 kurs totalt arrangeres i regi av fakultetene nært samarbeid med Legeforeningens koordinatorkontor, spesialitetskomiteer og Legeforeningens administrasjon i gjennomføringen av kursene. Utvalg for legers videre- og etterutdanning som finnes ved hvert fakultet arbeider tett opp mot Legeforeningens koordinatorkontor pa stedet. vurderer de faglige, pedagogiske og økonomiske aspektene ved kursene i det enkelte fakultets kursportefølje forelegges de 44 spesialitetskomiteene for vurdering og godkjenning. De langt fleste kurs for de primærmedisinske spesialitetene arrangeres av Legeforeningens lokale kurskomiteer.
58 Universitetene For sykehusspesialitetene arrangeres nesten alle kurs, ba de obligatoriske og valgfrie, av de medisinske fakultetene. Utdanningen må sees som et helhetlig løp fra grunnutdanning til ferdig spesialist. Utdanningsløpet legges inn i universitetenes rammeverk for kvalitetssikring. Universitetene vil sikre at hele utdanningsløpet er forskningsbasert og at den pedagogiske kvaliteten pa ba de undervisning og praktisk veiledning er høy. Dette forutsetter at universitetene gis et koordinerende ansvar med tydelige krav til samarbeid med helseforetakene, kommunehelsetjenesten og Legeforeningen.
59 Legene Det individuelle ansvar er formalisert i Lov om helsepersonell, 4. Denne bestemmelsen stiller krav om forsvarlighet til legens yrkesutøvelse. Legen selv ma sørge for å: bli opplært i samtlige deler av den spesialitet som er valgt delta aktivt i alt undervisningstilbud fa veiledning sikre seg supervisjon bruke nødvendig tid til innlæring av kunnskapsstoff. Plikten til egenkontroll med egen virksomhet er ogsa pålagt legene i Lov om statlig tilsyn med helsetjenesten.
60 Rus og avhengighet et forsømt tema i undervisningen i helsefagene Det er grunn til a anta at en betydelig del av det kliniske arbeidet som leger og psyko- loger utfører, er knyttet til diagnostikk/ utredning, behandling eller forebygging av rusrelaterte problemer. Omfanget av den obligatoriske undervisningen i rusmiddelproblematikk i grunnutdanningen for leger og psykologer ut til a være svært liten og antakelig neppe tilstrekkelig til a gi en god faglig kompetanse. Det er mulig at utilstrekkelig kompe- tanse fra grunnutdanningen for en del klinikeres vedkommende (i noen grad) kompenseres ved a følge etter- og videreutdanningskurs. Legeforeningen har ett relevant todagers kurs (se omtalen innled- ningsvis), og Norsk psykologforening har ett todagers kurs i psykologisk arbeid med rus- og avhengighetsproblemer. Likevel er det sannsynligvis et behov for a styrke sa vel grunnutdanningene som etterutdan- ningstilbudene og sikre et felles minimum av kompetanse pa rusmiddelfeltet innenfor helseprofesjonene. Lovens krav til faglig forsvarlighet innebærer at helsepersonell ma kjenne til hva som er gjeldende regelverk og god praksis innenfor rusmiddelfeltet. Ingeborg Rosow, Tidsskr Nor Lægeforen nr. 1, 2005; 125: 54 5
61
62 Målsettinger med spesialistutdanningen Ma lene med forskning i spesialistutdanningen er at legen fa r kompetanse til a : Kritisk kunne vurdere og ta i bruk resultatet fra vitenskapelige artikler i eget arbeid Kunne evaluere arbeidsstedets eller egne resultater i diagnostikk og behandling (kvalitetssikring) med vitenskapelig metodikk Kunne kritisk vurdere og utarbeide systematiske oversikter over vitenskapelige arbeider som har sett på diagnostikk, behandling og prognostisk vurdering av de sentrale sykdommer innen spesialiteten Kunne formidle forskningsresultater til pasienter, pa rørende, helsepersonell, beslutningstakere og allmennheten pa egnet ma te
63 Stillingsalternativer for leger som ønsker å drive forskning Det finnes flere stillingsalternativer for leger som ønsker å drive forskning: Full klinisk stilling og forskningsarbeid "på si Dette er prøvd av mange, men vanskelig, og medfører ofte å benytte mesteparten av fritiden. Frikjøp av klinisk tid Lokale muligheter, fordypningsstillinger, stipend, både lokalt fra sykehusene og fra de regionale helseforetakene. Fullt forskningsstipend: For leger innebærer dette ofte en reduksjon av inntekt i forhold til vaktbærende legearbeid. Noen kompenserer for den økonomiske forskjellen med ekstra vakter.
64
65
66 Spesialistutdanningen for leger i Norge. Dnlf,2009
67 Oppsummering Endelig er vi i gang spesialiseringen for leger!!! Spennende, utfordrende og givende, men per i dag en «sårbar» spesialitet. Den som begynner i spesialisering nå vil kunne påvirke utviklingen av spesialiteten på en helt annen måte enn enn de som begynner i etablerte spesialiteter. Arbeidsgiver har et betydelig ansvar for spesialistutdanningen. Viktig i oppstartfasen å tenke alternative løsninger for lage mer robuste utdanningsløp.
Lis-legeundervisning og utdanningssystemer i helseforetakene
Lis-legeundervisning og utdanningssystemer i helseforetakene Innføringskurs for LIS, Soria Moria mai 2015 Guri Spilhaug Leder av NFRAM Spesialisthelsetjenestens oppgaver (men først og fremst den offentlige
DetaljerForslag om å opprette ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin
Helsedirektoratet Postboks 7000 St. Olavs Plass 0130 Oslo Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 09/23 Dato: 16.06. 2009 Forslag om å opprette ny spesialitet i
DetaljerNy spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin Hva kan vi oppnå med den?
Ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin Hva kan vi oppnå med den? Rune Tore Strøm Norsk forening for Rus- og avhengighetsmedisin Oslo universitetssykehus Prosessen Legeforeningen startet utredning
DetaljerLegeforeningens videre rolle i spesialistutdanningen
Legeforeningens videre rolle i spesialistutdanningen Dekanmøtet 8. juni 2012, Bergen Fagdirektør Bjarne Riis Strøm Legeforeningen som faglig forening har høyt engasjement i utvikling og kvalitetssikring
DetaljerBakgrunnen for den nye spesialiteten. Guri Spilhaug Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin
Bakgrunnen for den nye spesialiteten Guri Spilhaug Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin Rusreform II 1.jan 2004 Ansvaret for behandling av rus- og avhengighetslidelser ble lagt til spesialisthelsetjenesten
DetaljerLegeforeningens rolle i spesialistutdanningen av leger Det nasjonale dekanmøtet i medisin, Svalbard, 26. mai 2009
Legeforeningens rolle i spesialistutdanningen av leger Det nasjonale dekanmøtet i medisin, Svalbard, 26. mai 2009 Torunn Janbu President Den norske legeforening Legeforeningens engasjement i utdanning
DetaljerBakgrunnen for den nye spesialiteten. Guri Spilhaug Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin
Bakgrunnen for den nye spesialiteten Guri Spilhaug Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin Pasientene Rusreform II 1.jan 2004 Ansvaret for behandling av rus- og avhengighetslidelser ble lagt til
DetaljerBakgrunnen for den nye spesialiteten. Guri Spilhaug Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin
Bakgrunnen for den nye spesialiteten Guri Spilhaug Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin Rusreform II 1.jan 2004 Ansvaret for behandling av rus- og avhengighetslidelser ble lagt til spesialisthelsetjenesten
DetaljerUTDANNINGSINSTITUSJON I RUS- OG AVHENGIGHETSMEDISIN. Innlegg vårmøte TSB Midt-Norge 30.mai 2017 v/lis Cynthia Torday og overlege Mariann Leikanger
UTDANNINGSINSTITUSJON I RUS- OG AVHENGIGHETSMEDISIN Innlegg vårmøte TSB Midt-Norge 30.mai 2017 v/lis Cynthia Torday og overlege Mariann Leikanger Innhold Kort historikk, hvorfor egen spesialitet? Spesialistregler
DetaljerLege-rollen i TSB. Rune Tore Strøm Overlege OUS Spesialitetskomiteen i rus- og avhengighetsmedisin RTS
Lege-rollen i TSB Rune Tore Strøm Overlege OUS Spesialitetskomiteen i rus- og avhengighetsmedisin 20.11.2016 RTS 1 Hva er en rolle? En rolle er et sett av aktiviteter og relasjoner som forventes av en
DetaljerLege-rollen i TSB. Rune Tore Strøm Overlege OUS Spesialitetskomiteen i rus- og avhengighetsmedisin RTS
Lege-rollen i TSB Rune Tore Strøm Overlege OUS Spesialitetskomiteen i rus- og avhengighetsmedisin 1 Hva er en rolle? En rolle er et sett av aktiviteter og relasjoner som forventes av en person som innehar
DetaljerLegeforeningens videre rolle i spesialistutdanningen
Legeforeningens videre rolle i spesialistutdanningen Dekanmøtet 3. juni 2013, Stavanger Fagdirektør Bjarne Riis Strøm Sentralstyrets anbefaling til landsstyret - kirurgiske fag «Legeforeningen vil arbeide
DetaljerHva kan Nasjonalt Råd R. rekrutteringen til allmenn- og samfunnsmedisin?
Hva kan Nasjonalt Råd R gjøre for å øke rekrutteringen til allmenn- og samfunnsmedisin? Professor Borghild Roald (UiO), nestleder i Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling (NR)
DetaljerKRAV TIL UTDANNINGSINSTITUSJONER I SPESIALISTUTDANNINGEN AV LEGER
1 KRAV TIL UTDANNINGSINSTITUSJONER I SPESIALISTUTDANNINGEN AV LEGER Den norske lægeforening 24. mai 2005 Vedtatt av sentralstyret 24. mai 2005. Punktene 3.1 3.3 i innstillingen er vedtatt av Nasjonalt
DetaljerAttestasjonsskjema for spesialistgodkjenning etter overgangsregler i spesialiteten i rus- og avhengighetsmedisin
Gjeldende fra 1. desember 2014 Til og med 30. november 2016 Attestasjonsskjema for spesialistgodkjenning etter overgangsregler i spesialiteten i rus- og avhengighetsmedisin Krav til tjeneste 1. 3 års tjeneste
DetaljerNORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 27. desember 2018 kl. 15.50 PDF-versjon 9. januar 2019 19.12.2018 nr. 2171 Forskrift om
DetaljerEtablering av en ny medisinsk spesialitet i rus- og avhengighetsmedin
Rapport IS-0424 Etablering av en ny medisinsk spesialitet i rus- og avhengighetsmedin Til Helse- og omsorgsdepartementet 13.juni 2014 Prosjekt: Etablering av en ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin
DetaljerDekanmøtet, Sola 3. juni 2013
Dekanmøtet, Sola 3. juni 2013 Helsedirektoratets gjennomgang Prosjekt spesialitetsstruktur og innhold leger Roller og ansvar Hans Petter Aarseth Programdirektør Helsedirektoratet Bakgrunn og rammebetingelser
DetaljerBør turnustjenesten for leger avvikles?
Bør turnustjenesten for leger avvikles? Turnustjenesten ble innført i 1954 fordi nyutdannede kandidater ikke lenger fikk den kliniske treningen de trengte i studiet (8). Målsettingen både den gangen og
DetaljerMedisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING
Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Ønsker du en spesialitet der du har stor innflytelse
DetaljerUTDANNINGSPLAN FOR SPESIALITETEN RUS OG AVHENGIGHETSMEDISIN VED MANIFESTSENTERET I SAMARBEID MED VESTRE VIKEN
UTDANNINGSPLAN FOR SPESIALITETEN RUS OG AVHENGIGHETSMEDISIN VED MANIFESTSENTERET I SAMARBEID MED VESTRE VIKEN Hensikt og målsetting Denne utdanningsplanen («Planen») redegjør nærmere for utdanning av leger
DetaljerSpesialitet: Indremedisin 2 og 3 på Voss Publisert juni 2019
Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet og
DetaljerRapport om spesialistutdanning/ ( Hovedskjema ) Gyldig f.o.m Søknad om godkjenning som utdanningsinstitusjon
Rapport om spesialistutdanning/ ( Hovedskjema ) Gyldig f.o.m. 29.10.2013 Søknad om godkjenning som utdanningsinstitusjon Spesialitet: Helseforetak: Klinikk: Avdeling: Enhet rapporten/søknaden gjelder for:
DetaljerInnspill til Helsedirektoratets høring om framtidig spesialistutdanning
Innspill til Helsedirektoratets høring om framtidig spesialistutdanning Fakultetsstyremøte DMF 29. august 2014 Prodekan utdanning Hilde Grimstad Kunnskap for en bedre verden Disposisjon Prosessen til nå
DetaljerNytt fra helsedirektoratet med hovedvekt på rus
Nytt fra helsedirektoratet med hovedvekt på rus Siri Strømsmo og Brittelise Bakstad psykisk helsevern og rus, Helsedirektoratet Leangkollseminaret 2015 Disposisjon Noen sentrale satsinger styrking av utvalgte
DetaljerGenerelle bestemmelser for spesialistutdanning av leger
Generelle bestemmelser for spesialistutdanning av leger Vedtatt av Helse- og omsorgsdepartementet 2. juli 2009. 1. Rett til spesialistgodkjenning 1a. Spesialitetskomiteer 2. Spesialitetsrådet 3. Behandling
DetaljerLeger i spesialisering Kurs i ny utdanningsordning
Leger i spesialisering Kurs i ny utdanningsordning Gardermoen 290818: Ingrid K Hemmingsen RegUt Nord Lars-O Arnestad RegUt Vest Regionale utdanningssentre NY FORSKRIFT FOR SPESIALISTUTDANNING Det operative
DetaljerAvklaring av innhold i samfunnsmedisinske stillinger
Avklaring av innhold i samfunnsmedisinske stillinger Spesialitetskomiteen i samfunnsmedisin Norsk samfunnsmedisinsk forening Seminar Gardermoen 18.4.2013 Spesialistutdanning i samfunnsmedisin: 1. Tjeneste
DetaljerSpesialistutdanning i samfunnsmedisin. Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening
Spesialistutdanning i samfunnsmedisin Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening Hva er samfunnsmedisin? Sammenhengen mellom helse og samfunn i et bredt perspektiv En fagfelt i helse- og omsorgstjenesten
DetaljerAkutt rusbehandling Nasjonal faglig retningslinje for avrusning
Akutt rusbehandling Nasjonal faglig retningslinje for avrusning Gabrielle Welle-Strand, spesialist i rus- og avhengighetsbehandling, PhD Avdeling psykisk helsevern og rus NKT TSB 8. desember 2017 gwe@helsedir.no
DetaljerUtdanningsplan for Klinisk Nevrofysiologi i Nordlandssykehuset
Utdanningsplan for Klinisk Nevrofysiologi i Nordlandssykehuset Innledning Nordlandssykehuset HF er Nord-Norges nest største helseforetak med tjenestetilbud som et tradisjonelt sentralsykehus og har både
DetaljerSpesialistutdanningen - hvor vil vi?
Årsmøtet NBUPF 2013 Fagpolitiske drøftinger Spesialistutdanningen - hvor vil vi? Disposisjon Spesialitetskomiteens oppgaver Hva skjer i Helsedirektoratet vedr spesialistutdanningen? Nåværende spesialistregler
DetaljerUTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN RUS- OG AVHENGIGHETSPSYKOLOGI
UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN RUS- OG AVHENGIGHETSPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten rus- og avhengighetspsykologi
DetaljerSpesialistutdanning i samfunnsmedisin
Spesialistutdanning i samfunnsmedisin Nidaroskongressen 21. oktober 2015 Frantz Leonard Nilsen Spesialitetskomitèen i samfunnsmedisin 22.10.2015 1 Disposisjon Innledning (formål ++) Ulike roller knyttet
DetaljerGenerelle bestemmelser for spesialistutdanning av leger
Generelle bestemmelser for spesialistutdanning av leger Fastsatt av Helse- og: omsorgsdepartementet i 2009. endret (jf. 9) 19. desember 2014 med hjemmel i 3 andre ledd i forskrift 21. desember 2000 nr.
DetaljerRetningslinjer for vurdering av kurs i relasjon til legers videre- og etterutdanning
Retningslinjer for vurdering av kurs i relasjon til legers videre- og etterutdanning Vedtatt av sentralstyret 20. februar 1995 Supplert av sentralstyret 23. april 1997 Endret av sentralstyret 24. august
DetaljerProsjekt Spesialistområdet
Prosjekt Spesialistområdet 01. november 2011 Avdelingsdirektør Erik Kreyberg Normann Helsedirektoratet Bakgrunn og forankring i styringsdokumenter Ny helse- og omsorgsplan (2011-2015), St meld 16 (2010-2011)
DetaljerI forskrift 21. desember 2000 nr. 1384 om spesialistgodkjenning av helsepersonell gjøres følgende endringer:
Forskrift om endringer i forskrift om spesialistgodkjenning av helsepersonell Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 1. desember 2012 med hjemmel i lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. 51,
DetaljerSpesialistutdanning i samfunnsmedisin. Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening
Spesialistutdanning i samfunnsmedisin Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening 50 40 30 20 10 0 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009
DetaljerSpesialistutdanning i samfunnsmedisin. Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening
Spesialistutdanning i samfunnsmedisin Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening 50 40 30 Vi ønsker at dere skal bidra her 20 10 0 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002
DetaljerIntroduksjonskurs i samfunnsmedisin. Spesialitetskomiteen i samfunnsmedisin Primærmedisinsk uke 22.10.2014
Introduksjonskurs i samfunnsmedisin Spesialitetskomiteen i samfunnsmedisin Primærmedisinsk uke 22.10.2014 Definisjon samfunnsmedisin Samfunnsmedisin er grupperettet legearbeid Status for spesialiteten,
DetaljerSpesialistutdanning i samfunnsmedisin. Henning Mørland Norsam
Spesialistutdanning i samfunnsmedisin Henning Mørland Norsam Spesialistutdanning i samfunnsmedisin: 1. Tjeneste 2. Veiledet utdanningsprogram (gruppe) 3. Kurs Rollefordeling og ansvar Spesialitetskomite
DetaljerÅrsrapport. Spesialitetsrådets. virksomhet
Årsrapport Spesialitetsrådets virksomhet 2009 Innholdsfortegnelse 1. Spesialitetsrådets mandat... 3 1.1. Generelle bestemmelser for spesialistutdanning av leger 2... 3 1.2. Spesialitetsrådets sammensetning
DetaljerSpesialistutdanning i samfunnsmedisin
Spesialistutdanning i samfunnsmedisin Henning Mørland www.legeforeningen.no/norsam Hva er samfunnsmedisin? Hvorfor bli spesialist i samfunnsmedisin? Status pr 2011: 575 spesialister i samfunnsmedisin men
DetaljerSpesialistutdanning i samfunnsmedisin. Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening
Spesialistutdanning i samfunnsmedisin Henning Mørland Norsk samfunnsmedisinsk forening Hva er samfunnsmedisin? Sammenhengen mellom helse og samfunn i et bredt perspektiv En fagfelt i helse- og omsorgstjenesten
DetaljerSpesialistutdanningen i samfunnsmedisin
Spesialistutdanningen i samfunnsmedisin Nidaroskongressen 2017 Introduksjonskurs i samfunnsmedisin Trondheim Frantz Leonard Nilsen Spesialitetskomitèen i samfunnsmedisin 18.10.2017 1 Dagens spesialitetsregler
DetaljerArbeidsgiver har ansvaret for å legge forholdene til rette slik at legene får anledning til å gjennomføre spesialistutdanningen.
Den psykiatriske spesialistutdanning Informasjon til leger i spesialisering og utdanningsinstitusjoner til hjelp ved planlegging av spesialistutdanning i psykiatri. (oktober 2010 spesialitetskomiteen i
DetaljerOppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet. Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus
Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus Helsedirektoratets roller og funksjon Fagorgan Følge-med-ansvar Rådgivende
DetaljerHvordan kan vi bidra til å utvikle faget gjennom Legeforeningen?
Hvordan kan vi bidra til å utvikle faget gjennom Legeforeningen? Fagdirektør Bjarne Riis Strøm Årsmøtekonferanse NFRAM, 25.10.17 Spesialistutdanning 123 godkjente spesialister i rus og avhengighetsmedisin
DetaljerForskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften)
Fastsettelse av forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger (spesialistforskriften) og endringer i visse andre forskrifter I Forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning
DetaljerSentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt
Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig
DetaljerFastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist
Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist Russeminaret i regi av Komité for helse og sosial i Bergen bystyre 23 februar 2011 Kristian Oppedal Fastlege Fjellsiden-legesenter Ph.d
DetaljerByrådssak /18 Saksframstilling
BYRÅDET Byrådssak /18 Saksframstilling Vår referanse: 2018/16911-2 Høringsuttalelse - regulering av spesialistutdanning i allmennmedisin, samfunnsmedisin og arbeidsmedisin i spesialistforskriften Hva saken
DetaljerMal for utdanningsplaner i Helse Vest
Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet og
DetaljerStyret i Helse Sør-Øst RHF 17. november 2016
Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret i Helse Sør-Øst RHF 17. november 2016 SAK NR 091-2016 ORIENTERINGSSAK: ETABLERING AV NY MODELL FOR SPESIALISTUTDANNINGEN FOR LEGER - DE REGIONALE HELSEFORETAKENES
Detaljerrusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av
Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler Informasjon om tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB) i Midt-Norge og øvrige tilbud tilknyttet Rusbehandling Midt-Norge HF (RMN). www.rus-midt.no
DetaljerOla Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006
Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006 Kjære Kunnskapssenteret! På vegne av Norsk psykiatrisk forening: Takk for invitasjonen, og takk for initiativet til denne undersøkelsen!
DetaljerUtdanningsplan for spesialiteten Indremedisin - LIS 2
Utdanningsplan for spesialiteten Indremedisin - LIS 2 Beskrivelse av utdanningsvirksomheten Mottaksklinikken ved Stavanger Universitetssykehus (SUS) består av Kardiologisk avdeling, Medisinsk avdeling
DetaljerUTFYLLENDE BESTEMMELSER I ALLMENNMEDISIN
UTFYLLENDE BESTEMMELSER I ALLMENNMEDISIN Kurs Definisjonen av kliniske emnekurs i etterutdanningen skal være kurs som omhandler diagnostikk og tiltak innenfor ett spesielt medisinsk fagområde. Kursprogrammets
DetaljerUtdanningsplan for psykiatri i. Helgelandssykehuset HF. Om psykiatri i Helgelandssykehuset
Utdanningsplan for psykiatri i Helgelandssykehuset Denne planen viser hvordan vi gjennomfører utdanning innen psykiatri i Helgelandssykehuset. Planen beskriver hele utdanningen med mulige tilrettelagte
DetaljerMal for utdanningsplaner i Helse Vest
Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Spesialitet: Nyresykdommer Beskrivelse av utdanningsvirksomheten Nyreseksjonen er en del av medisinsk avdeling som er organisert under mottaksklinikken ved Stavanger
DetaljerLegenes spesialitetsstruktur og spesialistutdanning - Oppdrag om detaljutredning av oppgaver for Helsedirektoratet i ny organisatorisk modell
Helsedirektoratet Pb 7000 St Olavs plass 0130 Oslo Deres ref Vår ref Dato 13/2612 27.03.2015 Legenes spesialitetsstruktur og spesialistutdanning - Oppdrag om detaljutredning av oppgaver for Helsedirektoratet
DetaljerUTFYLLENDE BESTEMMELSER I ALLMENNMEDISIN
UTFYLLENDE BESTEMMELSER I ALLMENNMEDISIN Kurs Definisjonen av kliniske emnekurs i etterutdanningen skal være kurs som omhandler diagnostikk og tiltak innenfor ett spesielt medisinsk fagområde. Kursprogrammets
DetaljerSpesialistutdanningen i samfunnsmedisin
Spesialistutdanningen i samfunnsmedisin Primærmedisinsk uke, 22. oktober 2018 Frantz Leonard Nilsen Spesialitetskomitèen i samfunnsmedisin 1 Generelt Dagens spesialistregler gjelder fram til 1.3.2019 Nye
DetaljerSak 17 - Forslag om endring av spesialistreglene i psykiatri
Til Landsstyret Deres ref.: Vår ref.: 10/3765 Dato: 13.04.2011 Sak 17 - Forslag om endring av spesialistreglene i psykiatri Spesialitetskomiteen i psykiatri har fremmet forslag om endring av spesialistreglene
DetaljerEtablering av en ny medisinsk spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin. Høringsutkast 7.mars 2014
Etablering av en ny medisinsk spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin Høringsutkast 7.mars 2014 1 Prosjekt: Etablering av en ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin Versjon: 1.0 Utgitt: måned/år,
DetaljerSak 13 Etterutdanning for leger med spesialistgodkjenning Rapport
Til Landsstyret Deres ref.: Vår ref.: 14/5023 Dato: 08.04.2016 Sak 13 Etterutdanning for leger med spesialistgodkjenning Rapport Landsstyret vedtok i 2013 at Legeforeningen skulle arbeide for å styrke
DetaljerHøringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat om forslag til endringer i lov 28. februar 1997 om folketrygd og enkelte andre endringer som følge av henvisning fra psykolger Høringsfrist: 10. september 2013
DetaljerEtablering av ny modell for spesialistutdanning for leger - de regionale helseforetakenes rolle og ansvar
Møtedato: 23. november 2016 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Knut Langeland, 930 63 720 Bodø, 11.11.2016 Styresak 141-2016 Etablering av ny modell for spesialistutdanning for leger - de regionale helseforetakenes
DetaljerINFORMASJON TIL FASTLEGER
INFORMASJON TIL FASTLEGER Med rusreformen (01.01.2004) fikk leger en selvstendig rett å henvise pasienter til tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbrukere (TSB). Dette er særlig viktig fordi
DetaljerLegeforeningens policy om etterutdanning av legespesialister
Legeforeningens policy om etterutdanning av legespesialister Definisjon Med etterutdanning menes i denne sammenheng den livslange læring som legespesialister gjennomfører for å holde seg oppdatert på den
DetaljerPOLICYDOKUMENT OM SPESIALISTUTDANNING
POLICYDOKUMENT OM SPESIALISTUTDANNING INNLEDNING I Norge er det ikke bare en forventning om, men også lovpålagt at spesialisthelsetjenesten tilbyr forsvarlige og omsorgsfulle helsetjenester. Arbeidet som
DetaljerUtdanningsstrategi 2013 2018 Oslo universitetssykehus HF
(Ferdigstilles med bilde etter styrebehandling) Utdanningsstrategi 2013 2018 Oslo universitetssykehus HF 1. Sammen med utdanningsinstitusjonene utdanner vi morgendagens helsearbeidere Oslo universitetssykehus
DetaljerUtdanningsplan for spesialitet Akutt og mottaksmedisin, HUS Publisert juni 2019
Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet og
DetaljerNorsam. Norsk samfunnsmedisinsk forening
Norsam. Norsk samfunnsmedisinsk forening www.legeforeningen.no/norsam Litt egenreklame og litt om spesialisering i samfunnsmedisin Formål: Spesialistutdanning i samfunnsmedisin Samfunnsmedisin i grunnutdanningen
DetaljerÅrsrapport. Spesialitetsrådets. virksomhet
Årsrapport Spesialitetsrådets virksomhet 2014 Innholdsfortegnelse 1. Spesialitetsrådets mandat... 2 1.1. Generelle bestemmelser for spesialistutdanning av leger 2... 2 1.2. Spesialitetsrådets sammensetning
DetaljerInformasjon om kurstilbud og overgangsordninger vedrørende krav om kurs i akuttmedisin og volds- og overgrepshåndtering for legevaktpersonell
v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Pb. 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norway HDIR Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved
DetaljerNy spesialistutdanning i geriatri
Ny spesialistutdanning i geriatri Yngve Müller Seljeseth Seksjonsoverlege slag og alderdomssjukdommar Medisinsk avdeling, Ålesund Sjukehus Leder spesialistkomiteen i geriatri Gift, 3 barn, bor i gammelt
DetaljerForslag til felles nytt rundskriv om nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten.
Forslag til felles nytt rundskriv om nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten. Helsedirektoratet har med bakgrunn i teksten til gjeldende rundskriv, lagt inn forslag til ny tekst basert på denne
DetaljerUtdanningsplan 2019 for Solli DPS
Utdanningsplan 2019 for Solli DPS Spesialitet - Psykiatri Beskrivelse av utdanningsvirksomheten Solli DPS er per i dag organisert i 4 seksjoner: Rehabilitering/psykose seksjon 1: døgnpost, rehabilitering/psykose
DetaljerAttestasjonsskjema rus- og avhengighetsmedisin Obligatorisk vedlegg til søknad om spesialistgodkjenning
Obligatorisk fra 1.12 2016 Attestasjonsskjema rus- og avhengighetsmedisin Obligatorisk vedlegg til søknad om spesialistgodkjenning Skjemaet er en loggbok for hele utdanningen. Det skal attesteres på ett
Detaljeri SPESIALITET 1. Personalia, grunnutdanning m.m. Navn: Fødselsdato: Eventuell norsk tilleggseksamen: (mnd., år) ved Vedlegg nr.
SØKNAD OM SPESIALISTGODKJENNING Fyll ut alle 4 sidene i søknadsskjemaet. Før opp all relevant utdanning. Ved søknad om overføring av spesialitet fra annet land, skal det fremgå minimum den utdanning som
Detaljerspesialistutdanningen av leger
spesialistutdanningen av leger 2009 1 Forsidefoto: Colourbox Forord Dette er et hefte om spesialistutdanningen for leger i Norge. Det bygger på Legeforeningens Utredning om spesialistutdanningen av leger
DetaljerSatsning på faget Bjarne Riis Strøm fagdirektør
Satsning på faget Bjarne Riis Strøm fagdirektør NFRAM s jubileumskonferanse, 12. oktober 2016 Ny spesialistutdanning. Legeforeningens rolle: Forskrift med høringsfrist 12.10 Legeforeningen får videreført
DetaljerMal for utdanningsplaner i Helse Vest
Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet og
DetaljerDe medisinske fakultetenes innspill til fremtidens spesialistutdanning av leger
Nye roller i spesialistutdanningen De medisinske fakultetenes innspill til fremtidens spesialistutdanning av leger Nina Langeland, Universitetet i Bergen Frode Vartdal, Universitetet i Oslo Arnfinn Sundsfjord,
DetaljerHelseledelse anno 2013; hva kreves?
Helseledelse anno 2013; hva kreves? NSF; Fagseminar for ledere Fagernes 23. januar 2013 Tor Åm Samhandlingsdirektør, St. Olavs hospital Prosjektdirektør, HOD Samhandlingsreformen - Krav til ledelse Mål;
DetaljerMeld. St. 26 ( ) Melding til Stortinget. Pasientens helsetjeneste
Meld. St. 26 (2014-2015) Melding til Stortinget Pasientens helsetjeneste Utfordringsbildet Pasienten ble spurt Generelle Spesielle Flere sykdommer mer kompleks Tjenestene fragmentert Lite koordinert Mangelfull
DetaljerAkuttbehandling / øyeblikkelig hjelp i TSB. Presentasjon til overgangskurset 4. Juni 2015 Rune T. Strøm
Akuttbehandling / øyeblikkelig hjelp i TSB Presentasjon til overgangskurset 4. Juni 2015 Rune T. Strøm Forståelse av akuttbegrepet Fra opptrappingsplan: Alle rusmiddelavhengige skal møtes med et utgangspunkt
DetaljerDeres ref Vår ref Dato 13/
Regionale helseforetak Deres ref Vår ref Dato 13/2612 27.03.2015 Legenes spesialitetsstruktur og spesialistutdanning - Oppgaver i ny organisatorisk modell videre utredning Det vises til Helsedirektoratets
DetaljerNasjonal kompetansetjeneste TSB
FAGLIGE RAMMER Gode faglige rammer for TSB er en forutsetning for at pasientene får tilgang til likeverdige og kunnskapsbaserte spesialisttjenester, uansett hvor de bor i landet. Gode faglige rammer betyr
Detaljer14.2 Praksis ved avrusningsenheter i Norge
14.2 Praksis ved avrusningsenheter i Norge 14.2.1 Innledning Som ledd i arbeidet med en nasjonal retningslinje for avrusning fra ulike rusmidler og vanedannende legemidler ble det i 2011 2012 foretatt
DetaljerTverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)
Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) 2017 Hva er TSB Del av spesialisthelsetjenesten, på linje med psykisk helsevern og somatikk. Medisinsk-, psykolog- og sosialfaglig behandlingstilbud («tverrfaglig
DetaljerUtdanningsplan Helse Stavanger - Infeksjonssykdommer
Utdanningsplan Helse Stavanger - Infeksjonssykdommer Spesialitet Infeksjonssykdommer Beskrivelse av utdanningsvirksomheten Seksjonen har 4 overlegehjemler og 4 faste LIS3-stillinger i tillegg til 3 stk.
DetaljerDette er nå utredet og resultatet av gjennomgangen foreligger i følgende rapporter som med dette sendes ut på høring:
v3.1-16.05.2014 Etter liste Deres ref.: Vår ref.: 14/6213-1 Saksbehandler: Irene Sørås Dato: 18.06.2014 Høring- legers spesialitetsstruktur og veileder akuttmottak Bakgrunn Helsedirektoratet skal bidra
DetaljerDelavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper
Delavtale 4.3.8. Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper (habilitering, rehabilitering, læring og mestring og forebyggende arbeid) (Lov om helse- og omsorgstjenester
DetaljerKompetansebygging og fagledelse, en stor utfordring
Enhetsleder Birgit Reisch, Øya helsehus Kompetansebygging og fagledelse, en stor utfordring Foto: Geir Hageskal ALENE ELLER FLERE SAMMEN? Hvordan er det å arbeide ved ei avdeling med mange sykepleiere
DetaljerUtdanningsplan spesialitet Medisinsk mikrobiologi Publisert juni 2019
Mal for utdanningsplaner i Helse Vest Utdanningsvirksomheten skal sørge for at utdanningen av legespesialister skjer innen faglige forsvarlige rammer og på en måte som sikrere tilstrekkelig kvalitet og
DetaljerNasjonalt tilsyn med distriktspsykiatriske sentre samhandling, kommunikasjon, kompetanse
Nasjonalt tilsyn med distriktspsykiatriske sentre samhandling, kommunikasjon, kompetanse Konferanse for medisinsk kontorfaglig helsepersonell 2009 Avdelingsdirektør Richard H Knoff, Statens helsetilsyn
DetaljerUTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI
UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten samfunns- og allmennpsykologi
Detaljer