Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse. Bruk av nedsettende bemerkninger om og overfor gutter og jenter i videregående skole:

Transkript

1 NTNU Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse PSYKOLOGISK INSTITUTT Bruk av nedsettende bemerkninger om og overfor gutter og jenter i videregående skole: En kvalitativ studie Mons Bendixen Leif Edward Ottesen Kennair Psykologisk institutt, NTNU

2 Trondheim, mars 2009 ISBN

3 Forord Høsten 2007 gjennomførte forfatterne på oppdrag fra opplæringsdirektøren ved Sør Trøndelag fylkeskommune en kartlegging av seksuell trakassering ved 9 videregående skoler i fylket. Denne kvalitative studien er en forlengelse av kartleggingsstudien med intervju av håndfull elever ved videregående skoler i Sør Trøndelag. Fokus for intervjuene har vært å få et mer detaljert bilde av bruken av nedsettende ord og uttrykk overfor medelever seksuelle som ikke seksuelle og elevenes tanker om hvorfor slike bemerkninger brukes i sosial omgang med andre. Vi vil takke Sør Trøndelag fylkeskommune for finansiell støtte til gjennomføringen av prosjektet. Vi vil også rette en stor takk til profesjonsstudentene, Ane, Ingrid og Kristen for arbeidet med utviklingen av intervjuguiden og for selve gjennomføringen av intervjuene og transkriberingen av disse. Til sist rettes en ekstra stor takk til de elevene som ville stille opp til intervju og dele sine erfaringer og tanker med oss. Trondheim, mars 2009

4

5 Bakgrunn Slengbemerkninger og negative bemerkninger av seksuell og generell art synes å være hverdagen til mange elever i videregående skole her i landet. I et oppslag i Aftenposten 10.november 2007 kommer det fram at ord som hore, jævel og faen blir flittig brukt i ungdomsmiljøer på Østlandet. I en kartlegging av ulike former for seksuell trakassering blant elever og ansatte i videregående skole i Sør Trøndelag fant Bendixen og Kennair at verbale former for trakassering var blant de mest prevalente formene for trakassering, sammen med seksuelt ladet stirring (Bendixen & Kennair, 2008). Ulike fysiske former for seksuell trakassering var klart mindre utbredt enn de verbale formene. Funnene fra denne studien viste videre at like mange gutter og jenter (rundt 48%) rapporterte at andre hadde fått nedsettende bemerkninger som hore, bitch, fitte, kuk og liknende det siste året. Det var noe flere gutter (49%) som rapporterte å trakassere andre på denne måten enn jenter (34%). Siden spørsmålet ikke var mer spesifikt er det ikke mulig å si noe om akkurat hvilke uttrykk som er brukt overfor hhv. jenter og gutter i utvalget. 44% av guttene og 13% av jentene rapporterte at de var blitt kalt homo og lesbe siden nyttår. Homonegative utsagn synes derfor fortrinnvis å bli brukt overfor gutter. Det var også klar overvekt av gutter (44%) som rapporterte å trakassere andre på denne måten enn jenter (18%). I samme kartleggingsstudie spurte vi også om hvor vanlig det var å bruke seksuelt nedsettende bemerkninger i vennegjengen overfor hhv. ei jente eller en gutt, samt spesifikt hvilke ord og uttrykk som ble benyttet. Respondentene skrev selv inn de utsagnene som ble brukt og vi identifisert 94 kvalitativt ulike seksuelt nedsettende ord og uttrykk brukt overfor jenter. Tilsvarene uttrykk overfor gutter var 91. Det var derfor ingen kjønnsforskjell i variasjonen av nedsettende uttrykk av seksuell karakter. Vi fant likevel at de var store forskjeller på hvilke uttrykk som ble benyttet overfor de to kjønn. Oftest nevnt brukt overfor jenter var Bitch (og tilsvarende 1 ). 355 skrev at det var vanlig at man sa dette i vennegjengen. Hore, ludder (og tilsvarende uttrykk som henspeiler på promiskuitet) var nevnt av nesten like mange (304 elever). Kjønnsobjektiverende 1 Disse uttrykkene forekom ofte i ulike kombinasjoner med andre ord, for eksempel Jævla bitch 1

6 uttrykk som Fitte (og tilsvarende) var nevnt av 134 elever. Endelig var Lesbe (og tilsvarende) nevnt av 52 elever. Overfor gutter var mønsteret et litt annet. Klart oftest nevnt var Homo (og tilsvarende). Vi registrerte 401 tilfeller av denne bemerkningen. Kjønnsobjektiverende uttrykk som kuk og tilsvarende var nevnt av 234 elever. Andre former for nedsettende uttrykk var svært sjeldent brukt overfor gutter (mindre enn 10 tilfeller registrert innenfor hver kategori). Uttrykk som speiler på promiskuitet var derfor svært sjeldent brukt overfor gutter i vennegjengen. Verbal seksuell trakassering er dermed svært utbredt, og man kunne derfor konkludere at dette er en normalisert del av språket til de unge som kanskje støter voksne mer enn ungdommen. Men selv om bruken av nedsettende ord og uttrykk er relativt vanlig i skolen betyr ikke dette at fenomenet ikke medfører problemer for de som utsettes for eller overhører slike bemerkinger. Nedsettende ord og uttrykk seksualiserte som ikkeseksualiserte kan fremprovosere reaksjoner hos mottakerne, og disse reaksjonene trenger ikke være like for jenter/kvinner og gutter/menn. Tidligere forskning på oppfatninger om bruk av nedsettende ord og uttrykk Det er tidligere gjort studier på i hvilken grad folk tror ulike former for nedsettende bemerkninger virker mest fornærmende på kvinner og menn, og hvilke typer ord og uttrykk som er verst å si til hhv. kvinner og menn. Disse studiene viser at verbalt nedsettende uttrykk vurderes å være generelt mest fornærmende når de brukes overfor kvinner heller enn menn, og at kvinner ville blitt mer sinte enn menn dersom de ble kalt ulike nedsettende uttrykk (Harris, 1993; O'Donohue, Downs, & Yeater, 1998; Preston & Stanley, 1987; Rotundo, Nguyen, & Sackett, 2001; Russel & Trigg, 2004). I Preston & Stanleys studie spurte man amerikanske studenter hva de mente var det verste kvinner og menn kunne si til medlemmer av samme og motsatt kjønn. Spørsmålene var åpne og man identifiserte unike 134 utsagn. Disse ble igjen kategorisert i syv distinkte typer utsagn som reflekterte følgende: 1. Verdiløshet 2. Emosjonelt utilstrekkelighet 2

7 3. Seksuelt utilstrekkelighet 4. Promiskuøsitet 5. Homoseksualitet 6. Negative kjønnsroller 7. Uetisk, ondskapsfullhet Resultatene viste at uttrykk av typen promiskuitet oftere ble vurdert som spesielt fornærmende dersom de ble sagt om kvinner enn om menn, og at homonegative utsagn i større grad ble oppfattet som spesielt fornærmende dersom de ble uttrykt om menn. Harris (1993) gjennomførte en replikasjon av Preston & Stanleys studie blant amerikanske grunnemnestudenter på psykologi. Utsagnene ble deretter sortert etter 12 kategorier: 1. Verdiløs 2. Emosjonelt utilstrekkelig 3. Seksuelt utilstrekkelig 4. Promiskuøs 5. Homoseksuell 6. Negative kjønnsroller 7. Uetisk 8. Obskønitet, uanstendighet 9. Feig 10. Innbilsk 11. Kjønnsdiskriminerende 12. Rasistiske Av disse kategoriene ble i første rekke utsagn av typen Promiskuøs, Homoseksuell og Obskøniteter nevnt som særskilt fornærmende av respondentene (uthevet). Det synes 3

8 derfor som om det er dette folk vurderer som verst å kalle kvinner og menn. Videre fant de at både kvinner og menn nevnte oftest utsagn av typen Promiskuøs som det verste man kunne kalle en kvinne. Deretter fulgte utsagn av typen obskønitet ( Fitte ) og seksuell legning ( Lesbe ). Det verste man kunne kalle en mann var Homo, dernest obskøniteter ( Kuk, etc.). Resultatene indikerer at uttrykk som henspeiler heteroseksuell utilstrekkelighet ble sett på som mest truende for menn, mens uttrykk som henspeiler på løsaktighet (manglende monogami) ble sett på som mest truende for kvinner. En tredje studie (James, 1998) rapporterte på bakgrunn av data fra et utvalg amerikanske studenter at flere nedsettende ord og uttrykk refererte til menn enn til kvinner (343 vs. 206 forskjellige uttrykk). Det var ifølge forfatteren ikke slik at nedsettende kommentarer og utsagn i første rekke refererte til kvinner slik den vanlige oppfatningen er. Det synes imidlertid å være et noe større tilfang av ulike nedsettende ord og uttrykk som benyttes overfor menn. Som i tidligere studier fant James at nedsettende uttrykk bruk mot menn oftest henspeilte på inkompetanse (seksuelt, mentalt, fysisk), mens uttrykk mot kvinner i hovedsak var av seksuell karakter (objektivering og promiskuøs). En norsk replikasjonsstudie En ennå ikke publisert kartlegging blant studenter ved ulike studieretninger på NTNU vår og høstsemesteret 2008 (n=435) viste at man studenter oppfatter og vurderer enkelte former for verbalt nedsettende uttrykk som klart mer krenkende enn andre. I alt 7 predefinert kategorier av bemerkninger ble presentert på et spørreskjema med utgangspunkt i inndelingene til Preston & Stanley (1987) og Harris (1993). Disse gjenspeilte følgende dimensjoner: (1) Promiskuitet, (2) Kjønnsobjektiverende, (3) Homonegative utsagn, (4) Seksuell aggressivitet/utilstrekkelighet, (5) Intellektuelt utilstrekkelig, (6) Sosialt utilstrekkelig/ondskapsfull, og (7) Utseende. Mønstrene som avtegnet seg var at studentene mente det var klart mest krenkende for en kvinne/jente å få kommentarer om promiskuitet ( hore ), kjønnsobjektiverende ( fitte ), seksuell orientering ( lesbe ) og utseende ( stygg ). For menn/gutter mente 4

9 studentene det var klart mest krenkende å få kommentarer om seksuell orientering ( homo ) og utseende ( stygg ). Å få kommentarer knyttet til promiskuitet ble ikke vurdert å være spesielt krenkende for gutter. Det samme gjaldt kjønnsobjektiverende kommentarer ( kuk og lignende). Selv om de seksuelt nedsettende bemerkningene ble gjennomgående vurdert å være mest krenkende (spesielt overfor kvinner/jenter) var det også klart at bemerkninger om utseende ble sett på som svært støtende og sårende. Generelt anså studentene at det er mer krenkende at man benytter nedsettende bemerkninger overfor kvinner/jenter enn overfor menn/gutter, og at flere ulike former for verbalt nedsettende uttrykk ble vurdert som klart krenkende for kvinner enn for menn. Kjønnet på avsender (om det var en mann eller en kvinne som sa det) var ikke av stor betydning. Med unntak av kjønnsobjektiverende kommentarer overfor gutter/menn, synes disse å stemme godt overens med det som tidligere er rapportert fra amerikanske studier. Problemformulering Studiene over kan fortelle oss noe om hva folk flest mener er mest fornærmende og krenkede utsagn overfor jenter/kvinner og gutter/menn, men de kan ikke fortelle oss noe om hvorfor kommentarer om promiskuitet synes å være spesielt krenkende når det brukes overfor jenter og hvorfor seksuell orientering er det overfor gutter. Av den grunn er det ønskelig å gjennomføre en kvalitativ studie med et mindre utvalg elever på videregående skoler i Sør Trøndelag for å se nærmere på hvilke nedsettende ord og uttrykk overfor gutter og jenter elevene anser som spesielt krenkende, og få mer kunnskap om hva elevene selv mener kan være grunnene til at slike uttrykk brukes overfor medelever. I de kvalitative intervjuene ønsker vi spesifikt å fokusere på hvilke reaksjoner det er på slike kommentarer, samt hvilke funksjoner elevene mener slike kommentarer tjener. Er nedsettende ord og uttrykk kun uskyldige kommentarer uten noen negative intensjoner en slags sosial omgangstone eller dette uttrykk som effektivt og målrettet brukes for å avdekke sårbare og sensitive punkter hos enkeltpersoner? Resultatene vil bli tolket innenfor rammen av folks oppfatning av kjønnsstereotypier (hva er typiske trekk og egenskaper ved kvinner og menn) og 5

10 kjønnsdifferensierte psykologiske mekanismer ved partnervalg (hvilke egenskaper gjør kvinner og menn mer eller mindre attraktive som partnere). 6

11 METODE Det kvalitative forskningsintervjuet Forskningsintervjuet er en profesjonell dialog som utvikler seg som en normal samtale, men er som karakterisert av en mer systematisk måte å stille spørsmål på. Ordinære mellommenneskelige regler for god kommunikasjon som vektlegger at man holder seg til tema, uttrykker seg klart og tydelig og ikke avbryter gjelder i særlig grad for kvalitative forskningsintervju. Intervjuets hensikt er å skaffe tilveie beskrivelser av den intervjuedes livsverden med tanke på å tolke meningen i de beskrevne fenomenene (Kvale, 1996). Utvikling av intervjuguide Det ble utviklet en halvstrukturert guide for intervjuerne som skulle dreie rundt følgende tema: (1) Hvilke nedsettende uttrykk som blir brukt på skolen eller i vennegjengen, (2) Om noen av disse uttrykkene ble sett på som spesielt krenkende dersom de ble uttrykt overfor en gutt eller ei jente, (3) Om meningen bak uttrykkene er knyttet til kjønn, og (4) Hva som er hensikten med å bruke nedsettende ord og uttrykk overfor andre enten de er tilstede eller ikke. I tillegg var det en rekke oppfølgingsspørsmål knyttet til kontekstuelle forhold ved bruk av nedsettene uttrykk overfor gutter og jenter. Alle spørsmålene var åpne med rikelig mulighet for både intervjuer og informant å utdype de enkelte tema. Guiden inneholdt innledningsvis noen spørsmål om informantens studieprogram og det psykososiale miljøet på skolen. Innslusing til tematikken ble gjort ved å henvise til en kartlegging av seksuell trakassering gjort blant elever i videregående skole i Sør Trøndelag høsten før. Se for øvrig Appendiks for nærmere informasjon om intervjuguiden. 7

12 Informanter og praktisk gjennomføring Sør Trøndelag fylkeskommune bistod i utvelgelsen av skoler og fremskaffing av informanter til intervjuene. Det var ønskelig å intervjue elever av begge kjønn, elever i by og bygdeskoler og elever som gikk på studieforberedende så vel som yrkesfaglig program. Planen var å gjennomføre i alt 8 intervjuer, men kun 6 av disse ble gjennomført da en av de forespurte skolene ikke ga tilbakemelding innen tidsfristen. I tillegg var det i praksis vanskelig å få til den planlagte fordelingen på kjønn, studiested og studieprogram. På en skole ble blant annet to gutter på samme studieprogram intervjuet. Selve gjennomføringen av intervjuene skjedde i månedsskriftet mai/juni Alle intervjuene ble foretatt på elevens skole og innenfor ordinær skoletid. Tidsrammen for intervjuet var satt til ca. 60 minutter, og elevene undertegnet samtykkeerklæringen før selve intervjuet begynte (Se Appendiks). Det ble benyttet to trenede psykologstudenter for dette. Alle intervjuer ble tatt opp på lydbånd og senere transkribert av en tredje student med trening i transkripsjon. Under overføring av intervjuene fra lydbånd til digitalt medium ble det klart at et av intervjuene var tapt. Gjenstand for ytterligere tekstanalyser var derfor 5 av 6 gjennomførte intervjuer. Fortolkningsmetode og tekstuttrekk Da vi begynte analysene hadde vi forforståelse vi så etter uttrykk tilsvarende forhåndsdefinerte kategorier som var klargjort i intervjuguiden og vi kategoriserte og gjorde en forsiktig tolkning innenfor denne rammen. En viktig forutsetning for uttrekk av tekst fra transkripsjonene var at de enkelte uttalelsene var meningsbærende og lette å tolke. Intervjuguidens tematikk ble fulgt relativt samvittighetsfullt og det ble tilstrebet en tilnærmet lik representasjon av tekstuttrekk for de fem informantene. Underveis i analysene ble det tydelig at man kunne trekke ut en egen kategori (begrep) som gjenspeilte en dobbelthet i anvendelsen av nedsettende ord og uttrykk, og som kunne forankres i dataene. I alt 43 tekstuttrekk ble gjenstand for analyse med utgangspunkt i 8

13 det totale omfanget av transkribert tekst som utgjorde 28 A4 sider med enkel linjeavstand. Etiske forhold Et intervju ansikt til ansikt vil aldri bli anonymt og det påligger den ansvarlige for gjennomføringen av studien et stort ansvar å ivareta den intervjuedes integritet og sikre at denne ikke lider overlast. Tematikken i denne studien ble vurdert å være relativt lite belastende for den enkelte elev da det kun ble spurt om nedsettende ord og uttrykk som ble brukt overfor medelever i dagligtalen. Likevel er det å forvente at informantene legger noen begrensinger på seg selv med hensyn til hvilke ord og uttrykk de velger å formidle under et slikt intervju. Det er en viktig oppgave for intervjueren å skape en trygg og fordomsfri atmosfære under intervjuet. På denne måten minsker sannsynligheten for at informanten vil sensurere seg selv og fremstå som mer sosialt ønskeverdig enn nødvendig. Forskningsprosjektet ble meldt NSD, Personvernombudet, mai 2008, og fikk tilråding kort tid etter. 9

14 10

15 Resultater Nedsettende ord og uttrykk som brukes mot andre på skolen eller i vennegjengen På spørsmål om hvilke ord som helt konkret blir brukt svarer en av de intervjuede: Det er vel sånn jævla dritt, hore..det er liksom bare det vanlige Det første utsagnet synes ikke være kjønnsspesifikt; det brukes i følge informanten like mye overfor gutter som jenter. Det samme gjelder ordene drittsekk og Jævel. Samme informant sier videre: alt som har med penis og sånt å gjøre er jo.. hæstkuk og alt sånn der. Det er alt som har med sånn ureine ting å gjøre.. Intervjuer: Ureine? Okay.. sånn, alt fra prostituering til intimdeler til avføring. Informanten er ikke veldig spesifikk her, men man får likevel et inntrykk av hvilke typer utsagn som brukes. De fleste ordene som grupperes under intimdeler og avføring er såkalte tabubelagte ord (de er ikke oppført i ordlisten) med klart negativ valør. Det samme gjelder ulike ord som spiller på det å være promiskuøs ( Hore, Billig, Tøs ). Hore oppgis for øvrig av alle de intervjuede å bli brukt eksklusivt overfor jenter. Bemerkninger som oftest er nevnt brukt overfor gutter går på seksuell legning. Engelske versjoner av disse synes å være vanlig. En elev sier: Ja, det bruker ofte å gå på legning da, seksuell legning, veldig mye homo og homse, og ofte noen som bruker engelske ord og sånn, gay og fag kommer ofte fram. En annen av de intervjuede elevene sier at man ikke alltid slenger ut ordet Homo direkte til en gutt, men at man kan si (for eksempel på en fest): 11

16 Kan ikke du gå og ta ham bakfra Utsagnet henspeiler på en homoseksuell handling og mer enn insinuerer at den andre gutten liker å ha sex med gutter. Det er ikke bare bemerkninger med seksuelle undertoner som benyttes. En av informantene beskriver en situasjon i klasserommet hvor man får kommentarer knyttet til skolearbeidet, hvor flink man ønsker å være, at man smisker med læreren og liknende: Og hvis man kommer oppi en krangel og blir kalt for nerd og englebarn og alt det der Slike kommentarer synes å komme som et resultat av en konflikt eller en uenighet mellom elevene, og gjerne drevet av sterke emosjoner. Å være flink eller innynde seg hos læreren kan i noen miljøer oppfattes som et avvik fra de sosiale normene og kan dermed utløse reaksjoner for å endre denne typen atferd. Kommentarer i klasseromssituasjonen nevnes av flere av de intervjuede. Å slå ned på elever som stiller spørsmål som avslører at de ikke følger med eller at de ikke har fått med seg stoffet, er i følge denne informanten ikke uvanlig: For eksempel hvis noen sier noe dumt eller stiller et spørsmål som akkurat er blitt svart på, så går de etter intelligens og kaller deg for idiot eller dum eller noe sånt. I dette tilfellet er de negative kommentarene egnet for å avdekke manglende intellektuell evner eller oppmerksomhet. Det synes derfor som både det å være for flittig og for sløv i en klasseromssituasjon blir sett på som sosialt uønsket. Kommentarene kan således være egnet til å øke konformitetspresset på den enkelte og øke sjansen for at denne vil tenke seg om før vedkommende stikker seg ut neste gang. I alt rapporterte de fem intervjuobjektene 29 ulike nedsettende ord og uttrykk. Disse kunne innholdsmessig kategoriseres i seks undergrupper: 1. Homonegativ: Homo, Homse, Fag, Lesbe 12

17 2. Promiskuøs: Hore, Tøs, Løs, Ludder, Slut, Billig 3. Ondskapsfull/svikefull: Bitch, Hestkuk, Drittsekk, Jævel, Rasshøl, Judas 4. Utseende: Stygg, Feit 5. Intellekt/ferdigheter: Tosk, Idiot, Dum, Høkkert, Kløn, Taslat, 6. Annet uspesifisert: Nerd, Englebarn, Bandgeek I spørreskjemaundersøkelsen fra 2007 ble det identifisert hhv. 94 og 91 forskjelligartede uttrykk overfor gutter og jenter (n=1610). Et av de ordene som ble oftest nevnt brukt overfor jenter i spørreundersøkelsen ( Fitte ) ble ikke nevnt av noen av de intervjuede. Dette synes å indikere at våre fem informanter bare trekker inn et mindre utvalg av de nedsettende uttrykkene som faktisk er i bruk. To av informantene hadde i det hele tatt store problemer med selv å generere noen som helst uttrykk som kunne virke nedsettende. En sa i begynnelsen av intervjuet at bruk av nedsettende ord og bemerkninger ikke forekom på skolen, men utover i intervjuet kom det likevel flere eksempler på bruk av ord og uttrykk som nevnt over, om enn svært motvillig. Er det utsagn som er spesielt krenkende mot gutter? På spørsmål om det var noen av utrykkene (nevnt av eleven selv) som var spesielt krenkende ( det verste man kan si ) dersom de blir brukt mot en gutt, svarer en av informantene: Det som har med legning å gjøre.. Antydning til homofili og sånn. Altså, det er jo enkelte som har helt avsky mot homser, som er helt homofob, men jenter er sånn mer tolerante på det planet. Homofobien synes å være spesielt sterk blant gutter i følge den intervjuede. Samme informant presiserer at det synes å være forestillingene om de konkrete seksuelle handlingene mellom gutter som vekker mest reaksjoner. 13

18 Det er vel egentlig det som har konkret med homofil handling å gjøre. Det å få en penis stappa oppi ræva, og ta noen bakfra og sånne ting, at det er helt konkret det de driver med som er problemet Negative oppfatninger og fordommer mot homoseksuelle gutter synes å være et gjennomgangstema hos de intervjuede. Informanten nedenfor presiserer at vedkommende selv ikke ser på seg selv som homofob, men er fullstendig klar over at det å få homofil status for en heteroseksuell gutt kan være uheldig. Det er jo veldig nedsettende, eller altså, man har jo ikke noe mot homofile og sånn, men det er jo veldig trist for en gutt da, hvis han er heterofil å blir kalt homofil stadig støtt. Og da tenker jeg det er nedbrytende Det er flere av de intervjuede som fremhever at Homo brukes i alle sosiale settinger (kontekster) og at det ofte ikke ligger noe intensjonelt bak knyttet til tvil om vedkommende er homoseksuell eller ikke. Det kan like gjerne være en kommentar man kaster ut som en reaksjon på klønete spill på fotballbanen eller noe man tuller med ( kødder med ) i guttegjengen. Homonegative utsagn er et gjennomgangstema når det gjelder oppfatninger om nedsettende bemerkninger som er spesielt krenkende overfor gutter. Men en av informantene er av en annen oppfatning: Jeg har ofte sett reaksjoner på andre som har blitt kalt for dum, at de ofte blir litt stillere, og sitter litt for seg selv en liten stund. Intervjuer: Så det er på en måte den verste typen ord, det er de som går på intelligens eller evner? Ja Her ser vi at kommentarer om manglende intellektuelle evner og ferdigheter hos gutter kan oppfattes vel så sårende og nedbrytende som homonegative utsagn. Som vi skal se senere er visse kommentarer spesielt sårende om de kommer i rette sosiale sammenheng eller er knyttet til usikkerhet eller sårbarhet hos mottaker. 14

19 Er det utsagn som er spesielt krenkende mot jenter? Likelydende spørsmål som for ord brukt nedsettende om og mot gutter, ble elevene spurt om hva det var verst å bli kalt dersom man var jente. En av informantene sier: Det er veldig mye det der med hore og.. altså hvordan de går kledd, utseende. Og ofte omgangsgjengen at hva de er, er basert på hvem de går med, horegjeng og sånne ting. Det antydes her at enkelte jenter kan få slengt Hore etter seg dersom de går kledd på en spesiell måte, har et spesielt utseende og menger seg med andre jenter som er lettkledde. Dette understrekes av følgende utsagn fra en annen informant: Ja, hva de går kledd i, og hva slags folk de går med.. Sånn de som ofte går veldig tynnkledd, og har veldig mye hud som vises, så blir de ofte kalt for sånne ting Flere informanter nevner spesielt kommentarer om løsaktighet som truende for ei jente. En sier: Men jeg tror òg det med løsaktighet kan gå veldig inn på ei jente, hvis hun blir kalt hore og løs og sånn.. De ordene som er mest nedsettende, i hvert fall som jeg synes, det er jo hore og alt det som går på hvordan man er og oppfører seg, og det synes nå jeg virker verst da. Disse informantene mener begge at det å bli kalt Løs og Hore i mange tilfeller er verre for ei jente enn andre typer kommentarer som blant annet går på utseende. Noen av de intervjuede elevene skiller mellom kommentarer om løsaktighet innad i venninnegjengen eller mellom jenter og dersom det samme sies fra en gutt: 15

20 Ja, det er muligens ordet tøs har jeg vært borti å ha fått reaksjoner på. Jeg bruker det av og til, men det er ikke vondt ment. Det er mer innad i vennegjengen min. Vi bruker det for å være morsomme. Jeg synes egentlig at hore er det verste, synes jeg da. Fordi det er såpass nedsettende. Og der mener jeg jo og at det er.. Hvis ei jente sier det til ei jente, da kan det jo være mer tull. Mens hvis en gutt sier det til ei jente, da tenker jeg at det er mer alvor i det. Og jeg synes det er det verste ordet, for det er veldig krenkende egentlig. De to uttalelsene over avslører at begge elevene opplever at bemerkninger som Hore og Tøs jenter seg imellom ikke er noe som de tar på alvor. Alvoret kommer først når det er en gutt som sier det. Man kan ane konturene av en sosial omgangsform sosiale normer for hva man kan si mellom jenter hvor klart nedsettende ord og uttrykk har mistet noe av sin kraft. En annen elev sier at: Enkelte reagerer ekstremt hvis du går på det med hvordan du er, og billig og sånne ting, andre på utseende og hva slags klesvalg og alt sånn der Denne eleven sier at mens noen jenter er sårbare på kommentarer om løsaktighet, vil andre reagere mest på kommentarer om hvordan man er kledd og hvordan de ser ut. Det synes derfor ifølge denne eleven å være noen uttrykk som i seg selv er mer krenkende enn andre, men at graden av krenkelse er et resultat av hvor godt det treffer mottakeren. Vi skal se nærmere på dette senere. En av de mannlige informantene trekker fram kommentarer om utseende som spesielt krenkende: Eh.. Jeg vet at kvinnfolk tar seg jævlig nær hvis du kaller de feit og sånn Intervjuer: Ja, sånne ting som går på utseende? Ja 16

21 Overfor jenter rapporterer informantene om to typer kommentarer de mener er spesielt egnet for å krenke jenter. Alle nevner at ord som antyder løsaktighet ( Billig, Tøs, Hore ) hos ei jente er spesielt vankelig å takle, og flere sier at negative bemerkninger om utseende, klesstil og kropp kan virke sårende. Det synes å være en oppfatning at når slike ord og uttrykk brukes blant jenter blir de ikke tillagt så stor betydning som dersom de kommer fra en gutt. Informantenes oppfatninger om hva som krenker jenter er veldig forskjellige fra oppfatninger om hva som krenker gutter, men de stemmer godt overens med tidligere kartlegginger av hvilke ord og uttrykk folk (studenter) mener er krenkende når de benyttes overfor kvinner og menn. Legger man det samme eller ulikt meningsinnhold i uttrykkene overfor gutter og jenter? Det eneste området hvor informantene trakk frem at det var forskjeller i meningsinnhold på kommentarer var om gutters og jenters løsaktighet. Det var tydelig forskjell på den tillagte verdien i uttrykkene som ble brukt overfor gutter og jenter som hadde mange seksualpartnere. Uttrykkende hadde alltid en negativ klang dersom det ble sagt om ei jente, mens samme atferd kunne gi en gutt positivt omdømme. Oppfatninger om negative konsekvenser av mange ulike seksualpartnere syntes også kun å ramme jenter, slik denne informanten uttrykker det: det at en gutt legger ut det har jeg fått med meg er helt annerledes enn hvordan ei jente gjør det. Hvis en gutt gjør det, så er han stor og tøff, og hvis ei jente gjør det er hun ei billig hore som kun går rundt og prøver å skaffe seg så mye klamydia som mulig Kommentarer om løsaktighet synes dessuten å være kjønnsbestemt. Ingen gutter blir omtalt som Horebukker som ville vært den mannlige ekvivalenten til Hore, men hans stadige skifte av seksualpartnere blir beskrevet som at han legger ut. Jenta som gjør det samme er kun ei billig hore. Den samme forskjellen i omdømmevurdering gjøres av en av de andre elevene: 17

22 hvis en gutt har holdt på med masse jenter så er det jo bare kred liksom til han og bare bra for han liksom. Men er det til ei jente, så blir jo hun løs, det blir hun jo, og da er jo det ikke bra i det hele tatt, for da blir jo hun omtalt som en løs person, og hore og så videre, og da går det jo i det at hun er så løs og holder på med alle og det blir jo helt annerledes enn for gutter Hva er hensikten bak bruk av nedsettende ord og uttrykk? Til tross for at et par av informantene presiserte at mellom jenter tillegges ikke nedsettende ord og uttrykk særlig vekt (det samme gjelder mellom gutter ifølge noen informanter), så fører bruken av nedsettende bemerkninger ofte til noen klare reaksjoner hos de som blir utsatt for dem. Det synes hevet over tvil at bruken av bestemte typer nedsettende ord og uttrykk tjener en eller flere funksjoner. Da vi spurte informantene om hva de trodde hensikten var bak bruken av nedsettende kommentarer sa en av dem om bruken av hore mellom jenter:. for å virkelig såre den andre Her er det klart at informanten mener at horekommentarer jenter seg imellom har sårende kraft og ikke er så uskyldig som informantene over har hevdet. En annen er inne på det samme: Det er nå for å rakke ned på dem, få de selv til å få dårligere tro på seg selv i den situasjonen Nedsettende kommentarer brukes ofte i den hensikt å redusere en annen persons selvfølelse (eller selvaktelse) og gjøre denne personen mindre selvsikker i en gitt situasjon. Det trenger ikke føre til noen vedvarende svekkelse i selvaktelsen, men kan ha den ønskede virkningen der og da slik at senderen av kommentaren får et visst mentalt overtak. En tredje informant sier dette om nedsettende bemerkninger som brukes i konflikter: 18

23 at det er du som skal komme best ut av det, og da er det jo om å gjøre å såre mest mulig.. Sånn helt primitivt tror jeg det går på at du skal komme seirende ut, at du skal få siste ordet. Denne eleven legger ikke skjul på at ord som hore, homo, idiot og stygg kan tas i bruk for å få et mentalt overtak på en motstander eller en man ikke liker. Det blir liksom en form for sosial konkurranse hvor hver trefning regulerer det sosiale hierarkiet, og hvor det er viktig å komme seirende ut av situasjonen. Det er vanskelig å se at dette bare er tomme ord uten sårende kraft. Som i en kampsituasjon blir det viktig å være den dominante, og dominansen i dette tilfellet blir båret frem av sårende bemerkninger. Man kan lure på hvorfor det er noen og ikke andre typer ord og uttrykk som har sårende kraft. Hvorfor blir man krenket bare av noen former for kommentarer, og hvorfor synes disse å være relativt ulike for gutter og jenter? Det finnes som vi kommer tilbake til i diskusjonen flere biopsykososiale teorier om dette. Det kommer an på situasjonen Betydningen av ulike kontekstuelle forhold Under intervjuene ble det tydelig at flere av elevene trakk inn ulike forhold som var avgjørende for hvor graverende de nedsettende bemerkningene burde tolkes. Disse gjaldt blant annet bruken av engelsk språk, om kommentarene ble fremsatt i kjønnshomogene grupper (blant gutter og blant jenter) eller ikke, om kommentarene ble fremsatt direkte (ansikt til ansikt) eller om de bar preg av ryktespredning og baksnakking, om ordene ble sagt fra en venn eller fra en fremmed, og endelig om bemerkningene kun var enkeltstående tilfeller eller om flere var involvert og om bemerkningene stadig ble gjentatt over tid. Vi skal se nærmere på dette. Det gikk også igjen at hvorvidt det var en treffende bemerkning, som enten de involverte eller tilhørere ville oppleve som å være godt beskrivende for eller målrettet treffer sårbare trekk eller kvaliteter. Slike mer personlig tilpassede kommentarer var de mest sårende. Vi kommer spesielt inn på dette under. 19