Studieplan og emneomtale

Transkript

1 1 Studieplan og emneomtale for veterinærstudiet ved Norges veterinærhøgskole Studieåret 10/11 (Versjon nynorsk) Veterinærstudiet er normert til 5 ½ til 6 år (11 semester) og fører fram til tittelen cand.med.vet Studieplan av 2002 med seinare justeringar av 2006 Styret

2 2 Innhald Definisjonar: 3 STUDIEPLAN 4 Studiets varigheit, omfang og nivå 4 Opptakskrav 4 Sjå opptaksbrosjyre for veterinærstudentar. 4 Tilrådde forkunnskaper 4 Mål for studiet 4 Yrkesmogelegheiter 4 Organisering av studiet 5 Studieplanskisse til veterinærstudiet (med endring fom 2006) 6 Vilkår for å gå vidare i studiet og tap av studieplass fom kull Obligatorisk undervising og studiekrav 10 Permisjon og særskild tilrettelegging av studiesituasjonen 11 Innpassing 11 Studentutveksling 11 Kvalitetssikring 11 Autorisasjon/studentlisens 11 EMNEOMTALAR (FOM KULL 2006) 12 Blokk 1: Dyras biologi (5 veker, 7,5 studiepoeng) 13 Blokk 2: Cellebiologi (18 veker, 27 studiepoeng) 15 Blokk 3: Populasjonsmedisin (6 veker, 9 studiepoeng) 16 Blokk 4: Anatomi og fysiologi (24 veker, 36 studiepoeng) 18 Obligatorisk husdyrpraksis (4 veker) 20 Blokk 5: Ernæringslære (5 veker, 7,5 studiepoeng) 20 Blokk 6: Allmenn Sjukdomslære (14 veker, 21 studiepoeng) 21 Blokk 7: Infeksjonslære (16 veker, 24 studiepoeng) 23 Blokk 8: Farmakologi og toksikologi (11 veker, 16,5 studiepoeng) 25 Blokk 9: Mattryggleik (18 veker, 25 studiepoeng) 26 Propedeutisk kurs (1 veke, 1,5 studiepoeng) 29 Blokk 10 Husdyrvelferd, husdyrmiljø og forsøksdyrlære (3 veker, 5 studiepoeng) 30 Innleiande veterinærmedisin og patologi (18 veker, 27 studiepoeng) semester 34 Smådyr- og hestemedisin (9 veker + eksamensperiode, 16,5 studiepoeng) 34 Produksjonsdyrmedisin (9 veker + eksamensperiode, 16,5 studiepoeng) 34 Vilt- og reinsjukdomar (1 veke, 1,5 studiepoeng) 34 Patologi (15 Studiepoeng) 36 Infeksjonsdiagnostikk 38 Akvamedisin og fiskesjukdomar (6 studiepoeng) semester 41 Mattilsyn og kjøtkontroll (3 studiepoeng) 42 Offentleg veterinærmedisin (3 veker, 4,5 Studiepoeng) 43 Sjukdomskontroll (1 veke, 1,5 studiepoeng) 44 Smådyr- og hestemedisin (9 veker + eksamensperiode, 16,5 studiepoeng) 45 Produksjonsdyrmedisin (9 veker + eksamensperiode, 16,5 studiepoeng) 47

3 3 AVVIKLING AV DEI KLINISKE EKSAMENANE: HAUST OG VÅRKANDIDATAR.52 Vilkår for oppmelding og vidare progresjon 52 Retningsliner for fordeling av haust og vårkandidatar 53 DIFFERENSIERINGSÅRET I VETERINÆRSTUDIET 54 VEDLEGG: STUDIEPLANSKISSENE FOR KULL Definisjonar: Blokkansvarleg: Den som organiserer og administrerer blokkene frå semester Eksamensfagansvarleg: Den som organiserer og administrerer eksamensfaga i 8. og 9. semester. Kan også kallast undervisingsansvarleg for å administrere heile fagområdet. Kursansvarleg: Den som er kontaktperson for bestemte kurs, modular eller periodar. Desse er ofte undervisingsansvarlege for sentrale deler av eit fagområde. Hippocampus: Studentintranettside

4 4 Studieplan Studiets varigheit, omfang og nivå Norges veterinærhøgskole (NVH) er ein vitskapeleg høgskole, som arbeider for å fremje eit etisk forsvarleg dyrehald, sunne dyr og hygienisk og kvalitativt gode næringsmiddel for menneske og dyr. Veterinærstudiet er eit grunnstudium som fører fram til tittelen: cand.med.vet. Veterinærstudiet er normert til 5 1/2 til 6 år, og undervisinga føregår i 11 semester. Studiet gir 330 studiepoeng. Norges veterinærhøgskole ligg i Oslo, men har 2 undereiningar som ligg i Tromsø og Sandnes. NVH er den einaste veterinære utdanningsinstitusjon i Norge. Opptakskrav Sjå opptaksbrosjyre for veterinærstudentar. Tilrådde forkunnskaper Det vil være ein føremon for studentane å ha kunnskapar på nivå med 2 Bi og 3 Bi frå vidaregående skole. I høve til populasjonsmedisin (statistikkdel) vil det vere ein føremon å ha basisferdigheiter i matte på 3 MX nivå eller tilsvarande. Mål for studiet NVH skal utdanne veterinærar som: Har grunnleggande kunnskapar og ferdigheiter innan veterinærmedisin. Dette skal gjere dei i stand til å starte sin profesjonelle karriere innan alle veterinærmedisinske kjerneområde, men dei er noko betre rusta til å ta ein nybyrjarjobb innan dei område dei har valt å fordjupe seg i det siste studieåret Har innsikt i dei grunnleggande naturvitskaplege prinsippa som er utgangspunkt for veterinærmedisinsk kunnskap og er i stand til å vidareutvikle denne innsikta og nytte ho i utøving av yrket sitt Har evne til sjølvstendig problemløysing og livslang læring Erkjenner dyra sitt eigenverde og er ambassadørar for dyrevern og dyrevelferd Er i stand til å vise respekt for, kommunisere med og samarbeide med andre menneske Yrkesmogelegheiter Studiet kvalifiserer for et vidt spekter av yrke innan profesjonen veterinær. Studiet gjev også eit godt utgangspunkt for andre yrke som krev biologisk/medisinsk kompetanse. Dei tradisjonelle veterinære yrka har vore klinisk praksis på produksjonsdyr, hest og smådyr. Ein stor del av veterinærane arbeider nå i Mattilsynet med mattryggleik, dyrehelse og forvalting. Andre arbeidsfelt er i departementa, slakteriverksemd, førebyggende helsearbeid, fiskehelse,

5 5 forsking/undervising, legemiddelindustri, forsikringsbransjen, laboratorieverksemd og organisasjonar som arbeider innan relevante område. Organisering av studiet Den prekliniske delen av studiet er organisert i blokker. Denne delen av studiet går føre seg i 6 semester. Kvar blokk blir avslutta før neste blokk tek til. Dette gjer at studentane kan konsentrere seg om faginnhaldet i blokka, uten samtidig å måtte lese andre fag som føregår parallelt. 7. semester er ei førebuing til den meir kliniske del av studiet. I 8. og 9. semester er det rotasjoner på dei kliniske institutta og ein blandingsrotasjon innan fagområda mattryggleik, patologi, epidemiologi, offentleg veterinærmedisin og fiskehelse. I 10 (11) og 11 (12) semester blir studentane fordelte på 5 differensieringsretningar etter visse kriterier. Opptaket skjer på slutten av 8. semester. Samtidig vel studentane tidspunkt for når dei kliniske eksamener skal avleggast (sjå under). I differensieringsåret vil studenten få ein eigen rettleiar som dei i samarbeid med skal kome fram til eit individuelt opplegg og oppgåve. Omlag 19 av vekene dette året er obligatoriske for differensieringsretninga. 4 av desse vekene er igjen obligatoriske for alle studentane. Med 60 studentar er det følgjande plassar per differensieringsretning: Mattryggleik: 25 plassar Produksjonsdyrmedisin: 25 plassar Smådyrmedisin: 25 plassar Hestemedisin: 10 plassar Akvamedisin: 12 plassar Studentane kan velje å vere haust eller vårkandidatar innan gitte rammer (fordeling maks 40/20). Dei som skal bli vårkandidatar (får vitnemål etter 12. semester) gjennomfører ikkje dei 2 store kliniske eksamenane i 9. semester, men ventar til våren 10. semester med desse. I 10. semester følgjer dei ikkje undervising ved NVH. I løpet av studieåra må studentane vere budde på: Mykje obligatorisk undervising, helge- og nattevakter, utplassering til andre deler av landet, 4 veker praksis med veterinær som studentane skaffar seg sjølve, 4 veker husdyrpraksis i løpet av første sommarferie. Haustsemesteret startar alltid første måndag frå og med 14. august og varer i 18 veker. Vårsemesteret startar alltid første måndag frå og med 4. januar og varer i 22 veker + påskeveka. For produksjonsdyr-differensieringa blir det arrangert ei vekes sommarkurs. Kontinuasjonsperiodane er til vanleg i siste veka før semesterstart.

6 6 Studieplanskisse til veterinærstudiet (med endring fom 2006) semester gjeld fom kull semester gjeld fom kull 2002, med unnatak av epidemiologi som gjeld fom kull studieår Semester 1 Semester 2 Blokk 1: Dyras biologi Dyras biologi: 5 veker, 7,5 studiepoeng DYRBIOL06, 7,5 studiepoeng Blokk 2: Cellebiologi (13 veker i 1. semester) 18 uker, 27 studiepoeng 2. Studieår 4 veker husdyrsommarpraksis. Semester 3 Semester 4 Blokk 5: Ernæringslære 5 veker, 7,5 studiepoeng ERNÆRI06 7,5 studiepoeng Blokk 4: Anatomi og fysiologi forts. (13 veker i semester 3) ANAFYS06, 36 studiepoeng Blokk 2: Cellebiologi forts. (5 veker i 2. semester) CELLEBIOL2, 27 studiepoeng Blokk 3: Populasjonsmedisin 6 veker, 9 studiepoeng POPMED08, 9 studiepoeng Blokk 4: Anatomi og fysiologi 24 uker, 36 studiepoeng (11 veker i 2. semester) (deleksamen) Introduksjonsdag til sommarpraksis Blokk 6: Allmenn sjukdomslære 14 veker, 21 studiepoeng ALMSYKDL 21 studiepoeng Blokk 7: Infeksjonslære 16 veker, 24 studiepoeng (8 veker i semester 4) (deleksamen) 3. studieår Semester 5 Semester 6 Blokk 7: Infeksjonslære forts. (8 veker i semester 5) INFEKSL08, 24 studiepoeng Blokk 8: Farmakologi og toksikologi 11 veker, 16,5 studiepoeng (10 veker i semester 5) FARMTOK06 16,5 studiepoeng Blokk 8: Farmakologi og toksikologi forts. (1 veke i semester 6) Blokk 9: Mattryggleik Propedeutisk kurs 14 onsdagsføremiddagar 18 veker, 25 studiepoeng MATTRY06, 25 studiepoeng Propedeutisk kurs pågår 14 onsdagsføremiddagar. PROPED07, 1,5 studiepoeng Blokk 10: Husdyrmiljø, husdyrevelferd og forsøksdyrlære 3 veker, 5 studiepoeng HUSFOR06

7 7 Undervisingsfrie veker i (12) semester kan nyttast til 4 veker praksis med veterinær (påsitjarpraksis). 4. studieår Semester 7 Semester 8 (parallell undervising, rotasjonar) Innleiande veterinærmedisin og patologi 18 veker, 27 studiepoeng Inkluderer 1 veke undervisingsfri, i tillegg til 2 rotasjonsperiodar og 4 veker eksamensperiode. INVET0827, 30 studiepoeng Vilt og reinsjukdomar (blokk) 1 veke, 1,5 studiepoeng VILTRE06, 1,5 Smådyr- og hestemedisin (rotasjon) 9 veker, 16,5 studiepoeng Inkluderer natt- og helgevakter. (5 veker i semester 8) Produksjonsdyrmedisin (Rotasjon, førelesinger i fjørfe. Merk! Ei undervisingsfri veke i rotasjonen skal takast seinare som ei veke utplassering i småfesjukdomar og besetningsmedisin i Sandnes.) (5 veker i semester 8) Inkluderer natt- og helgevakter. 9 veker, 16,5 studiepoeng Akvakultur og fiskesjukdommer (Førelesningar, blandingsblokkrotasjon, ei veke utplassering i Hjelmeland) AKVFIS06, 6 studiepoeng Patologi (blandingsrotasjon, demonstrasjonar og førelesingar) Inkluderer infeksjonsdiagnostikk PATOLO09, 15 studiepoeng 5 studieår Kurs i inseminasjon av produksjonsdyr Kurset er obligatorisk for studentar som vel differensieringsretninga produksjonsdyrmedisin. Kurset inngår i differensieringsåret, men er tidsmessig plassert som eit sommarkurs før studiestart i 9. semester. 1 veke, 1,5 studiepoeng DIFINS07, 1,5 studiepoeng Semester 9 (parallell undervising, rotasjonar) Differensiering- 1. semester (10. eller 11. semester) Individuell utdanningsplan samansett av obligatorisk undervising knytta til valt differensieringsretning, valfrie kurs og arbeid med fordjupingsoppgåve (Sjå kurskatalog).

8 8 Offentleg veterinærmedisin 3 veker, 4,5 studiepoeng Felles undervising for heile kullet første veka i 9. semester. Ei veke gruppevis utplassering i Mattilsynet i blandingsblokkrotasjonen. Faget blir avslutta i 10. eller 11. semester. (2 uker i semester 9) Mattilsyn og kjøtkontroll. Blandingsblokkrotasjon: Utplassering kjøtkontroll, besetningskontroll og mattilsyn i Sandnes 2 veker i semester 9. MATKJ007, 3 studiepoeng Epidemiologi Blandingsblokkrotasjon 1 veke, 1,5 studiepoeng (fom kull 04) Smådyr- og hestemedisin forts. (rotasjon) (4 veker i semester 9) Inkluderer natt og helgevakter. Produksjonsdyrmedisin forts. (rotasjon) (4 veker i semester 9) Inkluderer natt og helgevakter. Eksamen i faga Produksjonsdyrmedisin og Smådyr- og hestemedisin blir gjennomført på slutten av 9.semester. Alternativt kan studentane velge å ha eit ventesemester i 10.semester og gjennomføre desse eksamenane på slutten av 10.semester. SMDHM07, 16,5 studiepoeng Deleksamen: hestemedisin Deleksamen: smådyrmedisin PRODME06, 16,5 studiepoeng 6. studieår Differensiering- 2. semester (11. eller 12. semester) Individuell utdanningsplan samansett av obligatorisk undervising knytta til valt differensieringsretning, valfrie kurs og arbeid med fordjupingsoppgåve. Vilkår for å gå vidare i studiet og tap av studieplass fom kull 2006 Med heimel i forskrift om opptak, studium og eksamen ved NVH 5.4 kan studieplanen setje krav til studiepoengproduksjon for at studentar kan halde fram på studiet. Under blir det opplyst om kor mange studiepoeng som må produserast per år for å halde fram på kullet fom kull Manglande studiepoengproduksjon medfører automatisk nedsetjing til kullet under og kan resultere i tap av studieplass. Nærare vilkår for tap av studieplass står i 5.4 i forskrifta. I forskrifta er det sett ei øvre grense for kor lenge studentar kan studere ved NVH. For veterinærstudiet er dette 8 år.

9 9 Faga byggjer på kvarandre. For å kunne framstille seg til eksamen i eit fag, må studenten ha greidd dei eksamenane som i følgje studieplanen skal ha blitt gjennomført tidlegere i studiet. Dette blir praktisert slik at studenten får løyve til å fullføre studieåret og (eventuelt) kontinuere i faga i kontinuasjonsperioden i august. Etter denne perioden må krava som er skissert under vere følgde. For privatister gjeld at tilsvarande kompetanse som studieplanen føreskriv fram til aktuell eksamen må vere greidd og kunne dokumenterast før dei får høve til å avlegge eksamen. For kull har Adm.dir iverksett overgangsordninger vedrørande krav til progresjon og tap av studieplass. Tidspunkt for kontinuasjonseksamenar* og krav til studiepoengproduksjon**: 1. Studieår August (siste veka før haustsemesterstart): Cellebiologi Populasjonsmedisin Anatomi og fysiologi (deleksamen) Krav for å gå vidare etter eksamensperioden i august: Avlagt 30 studiepoeng. Det innebær at studenten må ha greidd alle eksamenar som gir utteljing i studiepoeng med unnatak av anten dyras biologi eller populasjonsmedisin for å gå vidare i studiet. Det er ikkje krav om å bestå deleksamen i anatomi og fysiologi i og med at denne ikkje gjev utteljing i studiepoeng før hovedeksamen neste haust. (Sjå emneomtale for nærare reglar for anatomi/fysiologi) 2. Studieår Byrjinga av januar: Ernæringslære August (siste veka før haustsemesterstart): Anatomi og fysiologi Allmenn sjukdomslære Infeksjonslære (deleksamen) Krav for å gå vidare etter eksamensperioden i august: Avlagt 50 studiepoeng og eventuelle ikkje beståtte eksamenar frå første studieår. Det innebær at studenten må ha greidd alle eksamenar som gjev utteljing i studiepoeng med unnatak av ernæringslære for å gå vidare i studiet. Det er ikkje krav om å bestå deleksamen i infeksjonslære i og med at denne ikkje gjev utteljing i studiepoeng før hovedeksamen neste haust. (Sjå emneomtale for nærare reglar for infeksjonslære) 3. Studieår August (siste veka før høstsemesterstart): Farmakologi og toksikologi Mattryggleik Husdyrmiljø, husdyrvelferd og forsøksdyrlære Byrjinga av januar: Infeksjonslære (munnleg)

10 10 Krav for å gå vidare etter eksamensperioden i august: Avlagt 60 studiepoeng og eventuelle ikkje beståtte eksamenar frå andre studieår. Det innebær at studenten må ha greidd alle eksamener dette studieåret med unnatak av husdyrmiljø, husdyrvelferd og forsøksdyrlære for å gå vidare i studiet. 4. Studieår August (siste veka før sommarkurs i inseminasjon blir skipa til): Innleiande veterinærmedisin og patologi Akvamedisin og fiskesjukdomar Patologi (skriftleg) Patologi (praktisk/munnleg) Merk! Blir gjennomført i byrjinga av haustsemesteret. Krav for å gå vidare etter eksamensperioden i august: 40 studiepoeng og eventuelle ikkje beståtte eksamenar frå tredje studieår. Det innebær at studenten må ha greidd alt unnateke anten eksamen i akvamedisin og fiskesjukdomar eller ein av deleksamenane i patologi for å gå vidare i studiet. 5. Studieår Minst ein av dei kliniske eksamenane (anten produksjonsdyrmedisin eller begge deleksamenane i smådyr- og hestemedisin) og eventuelle ikkje greidde eksamenar fra fjerde studieår må vere gjennomførde og greidd for at studenten skal kunne starte på differensieringsåret. Tilleggskrav: Klinisk eksamen/deleksamen i det fag som inngår i valt differensiering må være greidd. Dvs for å starte produksjonsdyrdifferensiering, må minst eksamen i produksjonsdyrmedisin vere greidd.. Tilsvarende deleksamen i smådyrmedisin for smådyrdifferensiering, og deleksamen i hestemedisin for hestedifferensiering. Det vil etter søknad bli vurdert om det er fagleg forsvarleg å ta kurs i oppgåveskriving og byrje på oppgåva dersom progresjonskrava ikkje er oppfølgde. 6. Studieår Studiekrav, eksamen i offentlig veterinærmedisin og fordjupingsoppgåve + evt. ikkje greidde eksamenar frå 5. studieår må vere gjennomførde innan ei tidsramme på 8 år dvs maksimal studietidslengde. * Studiesjef kan ved årlig justering av Studieplanen per 31. mai endre komande års kontinuasjonsplassering. **Vedteke av Styret 16.november Administrerende direktør blir gjeven fullmakt til å justere krava dersom særlege forhold gjer dette naudsynt. Obligatorisk undervising og studiekrav Dette er regulert av forskrifta ( 5.4, 6.2 og 6.3). Student som uten tillatelse avbryter studiet for lengre tid enn 3 måneder, mister retten til å studere ved NVH. Dersom ein student let vere å møte til eksamenar, evt. obligatorisk undervising og ikkje svarar på førespurnader frå SFA i ein periode på 3 månader blir studenten rekna for å ha avbrote studiet.

11 11 Kva krav dei ulike blokkene/emna stiller er omtala i studieplanen, likeeins nærare reglar for erstatning ved for mykje fråvær. Ved gyldig fråvær skal sjukemelding/anna stadfesting sendast til SFA. Studenten kontaktar blokkansvarleg eller annan fagansvarleg nemnt i studieplanen og avtalar korleis evt. erstatning av obligatorisk undervising/studiekrav skal gjennomførast. Studenten pliktar sjølv å sørgje for at nødvendige studiekrav/obligatorisk undervising blir godkjent. Blokkansvarleg/eksamensfagansvarleg melder frå før avsluttande eksamen i faget kva studentar som framleies ikkje har godkjent nødvendig obligatorisk undervisning og studiekrav. Studenten får då anten ikkje gå opp til eksamen der studieplanen føreskriv dette, eller får ikkje godkjent eksamen før obligatorisk undervising og studiekrav er erstatta slik studieplanen føreskriv. Permisjon og særskild tilrettelegging av studiesituasjonen Reglar for dette er gitt i forskrifta 5.5 og 5.7. Innvilga permisjonar kjem i tillegg til øvre grense på 8 år. Innpassing Tidlegere avlagte studiepoeng innan emne som blir vurdert som fagleg likeverdige med emne som inngår i studieplanen på NVH kan innpassast. Ein kan søke fritak frå obligatorisk undervising og/eller eksamen. Søknadsfristen er seinast 1. månad før oppstart av blokka. Nærare reglar er gitt i forskrifta Studentutveksling Alle studenter som ønskjer utveksling skal få høve til eit 3 månaders opphald ved ein veterinærinstitusjon i utlandet. Til nordisktalande land foregår dette til vanleg i 8. og 9. semester, medan utveksling til ikkje-nordisktalande land foregår i 8. semester. Det er også mogelegheit for utveksling i differensieringsåret. Utvekslinga er bilateral. Det innebær at i same periode kjem det utalandske studenter til NVH. Når ikkje-nordisktalande studenter deltek i undervisinga, foregår ho på engelsk. Kvalitetssikring NVH har, etter pålegg i lov om universiteter og høgskolar, eit kvalitetssikringssystem som skal sikre og utvikle studiekvaliteten. Studentane deltek i dette mellom anna gjennom etablert studentevalueringssystem og deltaking i råd og utvalg. Autorisasjon/studentlisens For å arbeide som veterinær i Norge må ein ha autorisasjon. Det er Mattilsynet som er autorisasjonsmynde. SFA sender samla søknad når vitnemåla er klare. Ein kan etter 9. semester søke om lisens som veterinær (studentlisens), under føresetnad av at 3 av dei 4 vekene praksis med veterinær (produksjonsdyr + smådyr/hest) er gjennomførde, og all obligatorisk undervisning fram til og med 9. semester er godkjent. Studenten må til vanleg

12 12 ha greidd tidlegere eksamenar i studiet. Det blir ikkje stilt krav om at kliniske eksamener er gjennomførde, men studenten må kunne dokumentere at klinikkperiodane er godkjende. SFA innhentar informasjon frå klinikkane og sjekkar innsendt dokumentasjon på påsitjarpraksis. Skjema og prosedyre er på Mattilsynet sine nettsider. Skjemaet og dokumentasjon på arbeidstilhøve skal sendast SFA, som vidaresender dette til Mattilsynet. Emneomtalar (fom kull 2006) Følgjande plan gjeld f.o.m. kull 2006 og ut studiet. Semester 1 til 6 er endra fom kull Skisseplan for kull sjå vedlegg. For kull 2004 og 2005 vil faga fom anatomi og fysiologi - tom ut 6. semester ha ei anna rekkefølgje og ei noko anna eksamensform, men innhaldet vil stort sett vere det same. Denne planen blir revidert kvar vår innan 31. mai og rammene gjeld heile komande studieår. Blokkene i haustsemesteret skal vere ferdig planlagde med omsyn til innhald og eksamen, medan det for blokker som tek til neste vårsemester kan gjerast justeringar i undervisingsopplegg og eksamen på bakgrunn av røynsler frå forrige års gjennomføring. Justeringar for vårsemesteret blir føreteke innan 30. november. Introduksjon til veterinærstudiet: Praktisk informasjon: 2 dagar

13 13 Blokk 1: Dyras biologi (5 veker, 7,5 studiepoeng) Engelsk namn: Animal biology Semester: 1 Formål: Gje studentane eit felles omgrepsapparat, og dessutan gje alle studentar basalkunnskapar i zoologi, biologi og anatomi og fysiologi. Mål 1. å gje ein introduksjon til og første innføring i sentrale basalfag 2. å oppretthalde/forsterke motivasjonen til studentane som kjem til NVH 3. førebu studentane på seinare fag 4. legge opp til gode arbeidsvanar og studieteknikk som integrert del av blokka 5. lære studentar å bruke litteratur, lese engelsk, bruke læringsmål som førebuing til seinare blokker, d.v.s. innstille seg på stor fagmengde i staden for pugg 6. å gje grunnleggende latin og begrepsbruk, evt knytte det til levande dyr (klinikk) og organdeler 7. å gje studentane ei innføring i studiearbeid og i krav til det å være student Undervisingsformer og innfallsvinkel: Opplegget føreset at studentane sjølve deltek aktivt i undervisinga, har ansvar for eiga læring og har medansvar for gjennomføring av eksamen. Det blir lagt vekt på gruppearbeid som undervisings-/arbeidsform og eksamen inneber at studentane vurderer innsatsen og kunnskapsnivået til kvarandre. Innhold: 1. Førebuande kunnskapar - 2 dagar Innleiing og velkomen til blokka Forklaring - korleis undervisinga skal foregå Målomtalar, undervising og læring Lese- og læreteknikkar Danning av grupper for gruppearbeid Bruk av biblioteket og litteratursøking 2.Eincella dyr - 3 dagar Føresetnad for liv - Kor går grensa mellom levande/ikkje-levande Kva er ei celle? Organeller inkludert cytoskjelettet Protista - kva eigenskapar har ein-cella dyr

14 14 Celledeling korleis, kvifor Anvendte sider ein-cella dyr og sjukdom Smitte og smittevern slik det blir praktisert ved NVH Gruppearbeid med oppgitte oppgåver og målomtale Praktisk - 1 dag på mikrosalen. Innleiing med bruk av eit mikroskop, og bruk av mikrosalen med tanke på smitte. Kultur med ein-cella dyr som Paramecium eller liknande. Studentane set ein dråpe kultur på eit objektglas og studerer/greier ut om kva dei ser. Også andre utvalde klassesnitt som viser ulike typar celler og mitose m.m. 3. Lågareståande fleircella dyr - blautdyr- 4 dagar Kvifor fleire celler og ikkje berre ei større celle? Kroppsform, kroppssystem Anvendt - flatmark med relevanse til veterinærmedisin Gruppearbeid med oppgitte oppgåver og målomtale 4. Høgareståande fleircella dyr - blautdyr - 3 dagar Coelom og kva det innebær for utviklingsmuligheiter Gruppearbeid med oppgitte oppgåver og målomtale Anvendt - mollusca, annelida og arthropoda med relevans til veterinærmedisin 5. Vertebrata - 7 eller 8 dagar Det blir ikkje tid til å ta dei ulike klassane kvar for seg. Fokus på pattedyr Homøostase o osmoregulering Form og funksjon o rørsle, skjelett, ledd o kroppsholer Kommunikasjon og sansar o nervesystemet (depolarisasjon, membrantransport, refleksar) o sansar o hormon Fordøying Sirkulasjon hjå vertebrata Reproduksjon o egg kvifor, korleis o placenta o ulike system for reproduksjon Avfallsprodukt o kva hender med desse? Gruppearbeid med oppgitte oppgåver og målomtale Praktisk o 2 dagar med mikro - vevstyper o disseksjon av fisk, fugl, pattedyr Læremiddel og læringsmål: Litteratur og læringsmål er på blokka sitt heimeområde på Hippocampus

15 15 Tilrådde forkunnskapar 2+3BI er ein føremon, men ikkje krav. Krav til utstyr Laboratoriefrakk (utlån) Obligatorisk undervising og studiekrav: Ingen Eksamen Presentasjon av gruppeoppgåve. Vurdering: Greidd/ikkje greidd Dersom gruppeoppgåva ikkje blir vurdert til greidd eller studenten ikkje gjennomfører opplegget vil studenten få utdelt ei ny oppgåve som må vere greidd før faget blir godkjent. Ikkje gjennomførd eller innlevert oppgåve i høve til innleveringsfrist utan gyldig grunn medfører karakteren ikkje greidd. Ansvarleg Blokkansvarleg: David Griffiths Instituttleiar: Mona Aleksandersen Blokk 2: Cellebiologi (18 veker, 27 studiepoeng) Engelsk namn: Cell biology Semester: 1 og 2 Formål Gje studentane innsikt i dagens oppfatning av liv og livsprosessar, med utgangspunkt i hovedbyggesteinen til alt levande, nemleg cella av dette omgrepet cellebiologi. Innhald biokjemi molekylær cellebiologi element av anatomi, element av fysiologi element av genetikk Undervisingsformer og innfallsvinkel Med cella som utgangspunkt skal studentane dels sikte seg inn mot det molekylære og atomære plan og dels sikte seg inn mot cella i ein sosial samanhang kor ein studerer spesialiserte vev og organ. Rundt 220 t blir brukt til undervising, av desse timar laboratoriekurs. Organisert kollokvieundervising blir også brukt. Det blir skipa til 2 seminar: Eitt om bioetikk og eitt om forskningsaktiviteten innan fagområdet på instituttet. Læremiddel og læringsmål: Litteratur og læringsmål er på blokka sitt heimeområde på Hippocampus

16 16 Tilrådde forkunnskapar Bygger på omgrepsapparatet etablert i dyras biologi. 2 BI og 3 BI blir tilrådd men ikkje kravd. Krav til utstyr Laboratoriefrakk (må kjøpast) Obligatorisk undervising og studiekrav: Det blir halde 13 laboratoriekurs; 6 i biokjemi og 7 i mikroanatomi. Kursa er obligatoriske. Dette innebær at studentar som uten gyldig fråvær misser meir enn 2 kurs, må gjennomføre desse før godkjenning av eksamen. Studentane må ta del i obligatorisk evalueringskollokvier ca kvar 5. veke. Ved gyldig fråvær kan dette evt. erstattast med ein skriftleg oppgåve som må leverast før studenten kan stilla seg fram før eksamen. Prøveeksamen Det blir skipa til ein prøveeksamen. Studentar blir oppmoda til å delta på denne. Eksamen Skriftleg avsluttande eksamen på 6 timar (CELLEBIOL2) Tilletne hjelpemiddel: Ingen Vurdering: Graderte karakterar Ansvarleg Blokkansvarleg: Charles Press Instituttleiar: Mona Aleksandersen Blokk 3: Populasjonsmedisin (6 veker, 9 studiepoeng) Engelsk namn: Population medicine Semester: 2 Formål Formålet med denne blokka er at studentane skal tileigne seg forståing for helse og produksjon på populasjonsnivå, medrekna å vete korleis dei med vitskapleg metodikk kan framskaffe informasjon om ein populasjon, og korleis ein med avlsmessige tiltak kan betre eigenskapar som er relaterte til helse, reproduksjon og produksjon i husdyrpopulasjonane våre. Overordna læringsmål Statistikk og epidemiologidelen: Studentane skal kunne bruke sentrale statistiske og epidemiologiske metodar til å samle inn, gjere greie for og analysere informasjon om populasjonar, og å kunne identifisere kva tilfeldige og systematiske feil som kan gje feiltolking av resultata. Avlslæredelen:

17 17 Studentane skal kunne gjere greie for innverknaden av genetisk variasjon på populasjonsnivå, og korleis ein med avlsmessige tiltak kan påverke i gunstig retning helse og andre eigenskapar som er relaterte til produksjon og reproduksjon hos husdyra våre. Innhald Statistikk o Sannsynlegheetsfordelingar og kliniske referanseverdiar o Estimering og konfidensintervall o Hypotesetesting om middelverdiar og om avhengigheit i tabeller o Korrelasjon og regresjon Epidemiologi o Mål for helsetilstanden i grupper og populasjonar o Diagnostiske testar o Mål for innverknaden av ein årsaksfaktor for helse i populasjonar o Systematiske feil Avlslære o Generell avlslære o Spesiell avlslære for storfe, svin, fisk, hund og hest Undervisingsformer og innfallsvinkel Undervisinga går over 6 veker. Mønster for kvar undervisingsdag (unnateke spesiell avslære) er: Introduksjon til stoffet gjennom førelesingar Arbeid med/forståing av stoffet gjennom eiga lesing + oppgaveløysing Drøfting i kollokviegrupper av tema/oppgåver som blir opplevd vanskelege/uklare. Undervisaren vil vere tilstades under kollokvia. Tilrådde forkunnskaper Fleire av emna i statistikk er kjende fra vidaregåande. Ein repetisjon av dette stoffet frå pensum for 2MX og 3MX/3MY vil vere svært nyttig som grunnlag for undervisinga. Læremiddel og læringsmål Litteratur og læringsmål er å finne på blokka sitt heimeområde på Hippocampus Obligatorisk undervising og studiekrav Ingen Krav til utstyr Kalkulator med enkle statistikkfunksjonar. Eksamen og sensur (fom våren 2008) Skriftleg avsluttande eksamen på 5 timar (POPMED08) Populasjonsmedisin er samansett av av 3 separate deleksamenar som alle må være greidd for å stå totalt i faget. Desse blir skipa til på same dag ved ein 5 timars eksamen. Studenten må ha minst 50 % riktig på kvar del for å få karakteren greidd i faget. Delane blir vurderet uavhengig av kvarandre. Studenten kan klage på karakterfastsetjinga på kvar deleksamen separat. Ved 3 gongers stryk i ein del misser studenten studieplassen. Tilletne hjelpemiddel: Eigen kalkulator og utdelt formelsamling.

18 18 Vurderingsuttrykk: Greidd/ikkje greidd Studentar som stryk i ein eller fleire av delene kontinuerer desse på same dag fredag før studiestart i august. Dersom ein har teke eksamen i dei ulike faga tidlegere får ein fritak for dei deler som kan innpassast. Eksamenslengda blir i slike høve som opplyst under. Deleksamen: Statistikk (4,5 studiepoeng.) Dersom ein berre tek deleksamenar av populasjonsmedisin: 3 timar. Deleksamen: Epidemiologi (1,5 studiepoeng.) Dersom ein berre tek deleksamenar av populasjonsmedisin: 1 time 30 min. Deleksamen: Avlslære (3 studiepoeng.) Dersom ein berre tek deleksamenar av populasjonsmedisin: 2 timar. Dersom ein tek kombinasjonar av deleksamenar er det summen av desse som utgjer eksamenstida -1/2 time. Ansvarleg Blokkansvarleg: Rolf Bjerke Larssen Instituttleiar: Halvor Hektoen, ProdMed Blokk 4: Anatomi og fysiologi (24 veker, 36 studiepoeng) Engelsk namn: Integrated anatomy and physiology Semester: 2 og 3 Blokka er delt i 2 periodar a 11 veker i vårsemesteret og 13 veker etter blokk 5 i haustsemesteret. Formål: Gje studentene innsikt i normal bygnad (anatomi) og funksjon (fysiologi) hjå husdyr og fisk, med spesiell vekt på forhold med innverknad for klinisk praksis og diagnostikk, og for mattryggleik. Innhald: Anatomi Fysiologi Undervisingsformer og innfallsvinkel Kunnskapane som studentane tileignar seg i denne fagblokka skal også danne grunnlag for forståing av mekanismane ved sjukdomsutvikling og behandling. Undervisinga blir gjeve i form av forelesingar, demonstrasjonar og laboratorie- og disseksjonskurs, og i form av studier på levande dyr. Totalt omfattar undervisinga ca 350 timar. I tillegg skal studentane arbeide med kollokvieoppgåver, og det blir halde plenumsgjennomgangar med presentasjonar frå dei enkelte gruppene.

19 19 Tilrådde forkunnskaper Bygger på omgrepsapparatet etablert i dyras biologi. 2 BI og 3 BI blir tilrådd men ikkje kravd. Cellebiologi er ein føresetnad. Læremiddel og læringsmål: Litteratur og læringsmål er på blokka sitt heimeområde på Hippocampus. Obligatorisk undervising og studiekrav: Alle laboratoriekurs i fysiologi og plenumsmøta for kollokviegruppene er obligatoriske og må gjennomførast for å få studiepoeng i faget. Ved greidd eksamen: Studiepoeng blir registrert først når studiekravet er oppfylt. Krav til utstyr ved disseksjonskurs: Laboratoriefrakk, plastforkle, gummistøvlar og disseksjonsutstyr. Studentane skal sjølve halde hanskar og disseksjonsutstyr (inkludert skalpellblad). Eksamen Deleksamen 1 Skriftleg Eksamensform: Skriftleg med fleirvalsoppgåver. Eksamen ved avslutning av 2. semester. Varigheit: 3 timar. Tilletne hjelpemiddel: Ingen. Det blir skipa til ny eksamen i august for studentar som har stroke eller har gyldig fråvær. Studentar kan ta deleksamen 2 sjølv om dei har stroke i deleksamen 1, men må då kontinuere deleksamen i august neste år. Deleksamen 1 må vere greidd for at faget skal vere greidd. Deleksamen 2 Skriftleg. Eksamensform: Skriftleg med prosaoppgåver, fleirvalsoppgåver og oppgåver i tilknyting til anatomisk bilete. Ved avslutning av blokka. Varighet: 7 timar Tilletne hjelpemiddel: Ingen. Studentar som stryk går opp til ny eksamen neste år (august). Karakter i faget: Vurdering: Ved deleksamen 1 er det greidd/ikkje greidd, medan det er graderte karakterar, ar A-E, ved deleksamen 2. Klage på karakterfastsettinga Vi viser elles til forskrifta om opptak, studier og eksamen ved Norges veterinærhøgskole. Ansvarleg Blokkansvarleg: Inge Bjerkås Instituttleiar: Mona Aleksandersen Kontaktperson for fråvær i laboratoriekurs i fysiologi og plenumsmøte for kollokviegrupper: Johan Høgset Jansen.

20 20 Obligatorisk husdyrpraksis (4 veker) Engelsk namn: Husbandry practice Semester: Mellom 2. og 3. semester. Sommarpraksis Studentane skaffar seg denne praksisen sjølve. NVH hjelper til med å skaffe praksisbesetningar. Introduksjon til sommarpraksisen blir gjeve som dagsseminar. Formål Gje studenten praktisk kunnskap om og realistisk røynsle med vanleg husdyrproduksjon. Innhald Denne praksisen er målretta mot gardsbruk og stølar med produksjonsdyr, primært mjølkeproduksjon. Læremiddel Rettleiing til rapporten Aktuell litteratur: Kompendium i husdyrmiljø Krav til utstyr Arbeidstøy Obligatorisk undervising og studiekrav: Praksis er obligatorisk. Studentar som får godkjent tidlegere praksis skal skrive rapport. Rapporten frå praksisperioden inngår i faget husdyrmiljø, husdyrvelferd og forsøksdyrlære (blokk 10). Rapporten skal innleverast i blokk 10 og må vere greidd for å få studiepoeng i faget. Ved eventuell ikkje greidd rapport må same rapport arbeidast vidare med inntil den tilfredsstiller kriteria for greidd. Introduksjonsdag til sommarpraksis er obligatorisk for alle. Når særlege grunnar ligg føre, kan det etter søknad innvilgast at praksis blir gjennomført mellom 3. og 4. semester. Ansvarleg Blokkansvarleg: Halgeir Flø Instituttleiar: Halvor Hektoen, ProdMed Blokk 5: Ernæringslære (5 veker, 7,5 studiepoeng) Engelsk namn: Animal nutrition Semester: 3 Formål