Studieplan og emneomtale

Transkript

1 1 Studieplan og emneomtale for veterinærstudiet ved Norges veterinærhøgskole Studieåret 10/11 (Versjon nynorsk) Veterinærstudiet er normert til 5 ½ til 6 år (11 semester) og fører fram til tittelen cand.med.vet Studieplan av 2002 med seinare justeringar av 2006 Styret

2 2 Innhald Definisjonar: 3 STUDIEPLAN 4 Studiets varigheit, omfang og nivå 4 Opptakskrav 4 Sjå opptaksbrosjyre for veterinærstudentar. 4 Tilrådde forkunnskaper 4 Mål for studiet 4 Yrkesmogelegheiter 4 Organisering av studiet 5 Studieplanskisse til veterinærstudiet (med endring fom 2006) 6 Vilkår for å gå vidare i studiet og tap av studieplass fom kull Obligatorisk undervising og studiekrav 10 Permisjon og særskild tilrettelegging av studiesituasjonen 11 Innpassing 11 Studentutveksling 11 Kvalitetssikring 11 Autorisasjon/studentlisens 11 EMNEOMTALAR (FOM KULL 2006) 12 Blokk 1: Dyras biologi (5 veker, 7,5 studiepoeng) 13 Blokk 2: Cellebiologi (18 veker, 27 studiepoeng) 15 Blokk 3: Populasjonsmedisin (6 veker, 9 studiepoeng) 16 Blokk 4: Anatomi og fysiologi (24 veker, 36 studiepoeng) 18 Obligatorisk husdyrpraksis (4 veker) 20 Blokk 5: Ernæringslære (5 veker, 7,5 studiepoeng) 20 Blokk 6: Allmenn Sjukdomslære (14 veker, 21 studiepoeng) 21 Blokk 7: Infeksjonslære (16 veker, 24 studiepoeng) 23 Blokk 8: Farmakologi og toksikologi (11 veker, 16,5 studiepoeng) 25 Blokk 9: Mattryggleik (18 veker, 25 studiepoeng) 26 Propedeutisk kurs (1 veke, 1,5 studiepoeng) 29 Blokk 10 Husdyrvelferd, husdyrmiljø og forsøksdyrlære (3 veker, 5 studiepoeng) 30 Innleiande veterinærmedisin og patologi (18 veker, 27 studiepoeng) semester 34 Smådyr- og hestemedisin (9 veker + eksamensperiode, 16,5 studiepoeng) 34 Produksjonsdyrmedisin (9 veker + eksamensperiode, 16,5 studiepoeng) 34 Vilt- og reinsjukdomar (1 veke, 1,5 studiepoeng) 34 Patologi (15 Studiepoeng) 36 Infeksjonsdiagnostikk 38 Akvamedisin og fiskesjukdomar (6 studiepoeng) semester 41 Mattilsyn og kjøtkontroll (3 studiepoeng) 42 Offentleg veterinærmedisin (3 veker, 4,5 Studiepoeng) 43 Sjukdomskontroll (1 veke, 1,5 studiepoeng) 44 Smådyr- og hestemedisin (9 veker + eksamensperiode, 16,5 studiepoeng) 45 Produksjonsdyrmedisin (9 veker + eksamensperiode, 16,5 studiepoeng) 47

3 3 AVVIKLING AV DEI KLINISKE EKSAMENANE: HAUST OG VÅRKANDIDATAR.52 Vilkår for oppmelding og vidare progresjon 52 Retningsliner for fordeling av haust og vårkandidatar 53 DIFFERENSIERINGSÅRET I VETERINÆRSTUDIET 54 VEDLEGG: STUDIEPLANSKISSENE FOR KULL Definisjonar: Blokkansvarleg: Den som organiserer og administrerer blokkene frå semester Eksamensfagansvarleg: Den som organiserer og administrerer eksamensfaga i 8. og 9. semester. Kan også kallast undervisingsansvarleg for å administrere heile fagområdet. Kursansvarleg: Den som er kontaktperson for bestemte kurs, modular eller periodar. Desse er ofte undervisingsansvarlege for sentrale deler av eit fagområde. Hippocampus: Studentintranettside

4 4 Studieplan Studiets varigheit, omfang og nivå Norges veterinærhøgskole (NVH) er ein vitskapeleg høgskole, som arbeider for å fremje eit etisk forsvarleg dyrehald, sunne dyr og hygienisk og kvalitativt gode næringsmiddel for menneske og dyr. Veterinærstudiet er eit grunnstudium som fører fram til tittelen: cand.med.vet. Veterinærstudiet er normert til 5 1/2 til 6 år, og undervisinga føregår i 11 semester. Studiet gir 330 studiepoeng. Norges veterinærhøgskole ligg i Oslo, men har 2 undereiningar som ligg i Tromsø og Sandnes. NVH er den einaste veterinære utdanningsinstitusjon i Norge. Opptakskrav Sjå opptaksbrosjyre for veterinærstudentar. Tilrådde forkunnskaper Det vil være ein føremon for studentane å ha kunnskapar på nivå med 2 Bi og 3 Bi frå vidaregående skole. I høve til populasjonsmedisin (statistikkdel) vil det vere ein føremon å ha basisferdigheiter i matte på 3 MX nivå eller tilsvarande. Mål for studiet NVH skal utdanne veterinærar som: Har grunnleggande kunnskapar og ferdigheiter innan veterinærmedisin. Dette skal gjere dei i stand til å starte sin profesjonelle karriere innan alle veterinærmedisinske kjerneområde, men dei er noko betre rusta til å ta ein nybyrjarjobb innan dei område dei har valt å fordjupe seg i det siste studieåret Har innsikt i dei grunnleggande naturvitskaplege prinsippa som er utgangspunkt for veterinærmedisinsk kunnskap og er i stand til å vidareutvikle denne innsikta og nytte ho i utøving av yrket sitt Har evne til sjølvstendig problemløysing og livslang læring Erkjenner dyra sitt eigenverde og er ambassadørar for dyrevern og dyrevelferd Er i stand til å vise respekt for, kommunisere med og samarbeide med andre menneske Yrkesmogelegheiter Studiet kvalifiserer for et vidt spekter av yrke innan profesjonen veterinær. Studiet gjev også eit godt utgangspunkt for andre yrke som krev biologisk/medisinsk kompetanse. Dei tradisjonelle veterinære yrka har vore klinisk praksis på produksjonsdyr, hest og smådyr. Ein stor del av veterinærane arbeider nå i Mattilsynet med mattryggleik, dyrehelse og forvalting. Andre arbeidsfelt er i departementa, slakteriverksemd, førebyggende helsearbeid, fiskehelse,

5 5 forsking/undervising, legemiddelindustri, forsikringsbransjen, laboratorieverksemd og organisasjonar som arbeider innan relevante område. Organisering av studiet Den prekliniske delen av studiet er organisert i blokker. Denne delen av studiet går føre seg i 6 semester. Kvar blokk blir avslutta før neste blokk tek til. Dette gjer at studentane kan konsentrere seg om faginnhaldet i blokka, uten samtidig å måtte lese andre fag som føregår parallelt. 7. semester er ei førebuing til den meir kliniske del av studiet. I 8. og 9. semester er det rotasjoner på dei kliniske institutta og ein blandingsrotasjon innan fagområda mattryggleik, patologi, epidemiologi, offentleg veterinærmedisin og fiskehelse. I 10 (11) og 11 (12) semester blir studentane fordelte på 5 differensieringsretningar etter visse kriterier. Opptaket skjer på slutten av 8. semester. Samtidig vel studentane tidspunkt for når dei kliniske eksamener skal avleggast (sjå under). I differensieringsåret vil studenten få ein eigen rettleiar som dei i samarbeid med skal kome fram til eit individuelt opplegg og oppgåve. Omlag 19 av vekene dette året er obligatoriske for differensieringsretninga. 4 av desse vekene er igjen obligatoriske for alle studentane. Med 60 studentar er det følgjande plassar per differensieringsretning: Mattryggleik: 25 plassar Produksjonsdyrmedisin: 25 plassar Smådyrmedisin: 25 plassar Hestemedisin: 10 plassar Akvamedisin: 12 plassar Studentane kan velje å vere haust eller vårkandidatar innan gitte rammer (fordeling maks 40/20). Dei som skal bli vårkandidatar (får vitnemål etter 12. semester) gjennomfører ikkje dei 2 store kliniske eksamenane i 9. semester, men ventar til våren 10. semester med desse. I 10. semester følgjer dei ikkje undervising ved NVH. I løpet av studieåra må studentane vere budde på: Mykje obligatorisk undervising, helge- og nattevakter, utplassering til andre deler av landet, 4 veker praksis med veterinær som studentane skaffar seg sjølve, 4 veker husdyrpraksis i løpet av første sommarferie. Haustsemesteret startar alltid første måndag frå og med 14. august og varer i 18 veker. Vårsemesteret startar alltid første måndag frå og med 4. januar og varer i 22 veker + påskeveka. For produksjonsdyr-differensieringa blir det arrangert ei vekes sommarkurs. Kontinuasjonsperiodane er til vanleg i siste veka før semesterstart.

6 6 Studieplanskisse til veterinærstudiet (med endring fom 2006) semester gjeld fom kull semester gjeld fom kull 2002, med unnatak av epidemiologi som gjeld fom kull studieår Semester 1 Semester 2 Blokk 1: Dyras biologi Dyras biologi: 5 veker, 7,5 studiepoeng DYRBIOL06, 7,5 studiepoeng Blokk 2: Cellebiologi (13 veker i 1. semester) 18 uker, 27 studiepoeng 2. Studieår 4 veker husdyrsommarpraksis. Semester 3 Semester 4 Blokk 5: Ernæringslære 5 veker, 7,5 studiepoeng ERNÆRI06 7,5 studiepoeng Blokk 4: Anatomi og fysiologi forts. (13 veker i semester 3) ANAFYS06, 36 studiepoeng Blokk 2: Cellebiologi forts. (5 veker i 2. semester) CELLEBIOL2, 27 studiepoeng Blokk 3: Populasjonsmedisin 6 veker, 9 studiepoeng POPMED08, 9 studiepoeng Blokk 4: Anatomi og fysiologi 24 uker, 36 studiepoeng (11 veker i 2. semester) (deleksamen) Introduksjonsdag til sommarpraksis Blokk 6: Allmenn sjukdomslære 14 veker, 21 studiepoeng ALMSYKDL 21 studiepoeng Blokk 7: Infeksjonslære 16 veker, 24 studiepoeng (8 veker i semester 4) (deleksamen) 3. studieår Semester 5 Semester 6 Blokk 7: Infeksjonslære forts. (8 veker i semester 5) INFEKSL08, 24 studiepoeng Blokk 8: Farmakologi og toksikologi 11 veker, 16,5 studiepoeng (10 veker i semester 5) FARMTOK06 16,5 studiepoeng Blokk 8: Farmakologi og toksikologi forts. (1 veke i semester 6) Blokk 9: Mattryggleik Propedeutisk kurs 14 onsdagsføremiddagar 18 veker, 25 studiepoeng MATTRY06, 25 studiepoeng Propedeutisk kurs pågår 14 onsdagsføremiddagar. PROPED07, 1,5 studiepoeng Blokk 10: Husdyrmiljø, husdyrevelferd og forsøksdyrlære 3 veker, 5 studiepoeng HUSFOR06

7 7 Undervisingsfrie veker i (12) semester kan nyttast til 4 veker praksis med veterinær (påsitjarpraksis). 4. studieår Semester 7 Semester 8 (parallell undervising, rotasjonar) Innleiande veterinærmedisin og patologi 18 veker, 27 studiepoeng Inkluderer 1 veke undervisingsfri, i tillegg til 2 rotasjonsperiodar og 4 veker eksamensperiode. INVET0827, 30 studiepoeng Vilt og reinsjukdomar (blokk) 1 veke, 1,5 studiepoeng VILTRE06, 1,5 Smådyr- og hestemedisin (rotasjon) 9 veker, 16,5 studiepoeng Inkluderer natt- og helgevakter. (5 veker i semester 8) Produksjonsdyrmedisin (Rotasjon, førelesinger i fjørfe. Merk! Ei undervisingsfri veke i rotasjonen skal takast seinare som ei veke utplassering i småfesjukdomar og besetningsmedisin i Sandnes.) (5 veker i semester 8) Inkluderer natt- og helgevakter. 9 veker, 16,5 studiepoeng Akvakultur og fiskesjukdommer (Førelesningar, blandingsblokkrotasjon, ei veke utplassering i Hjelmeland) AKVFIS06, 6 studiepoeng Patologi (blandingsrotasjon, demonstrasjonar og førelesingar) Inkluderer infeksjonsdiagnostikk PATOLO09, 15 studiepoeng 5 studieår Kurs i inseminasjon av produksjonsdyr Kurset er obligatorisk for studentar som vel differensieringsretninga produksjonsdyrmedisin. Kurset inngår i differensieringsåret, men er tidsmessig plassert som eit sommarkurs før studiestart i 9. semester. 1 veke, 1,5 studiepoeng DIFINS07, 1,5 studiepoeng Semester 9 (parallell undervising, rotasjonar) Differensiering- 1. semester (10. eller 11. semester) Individuell utdanningsplan samansett av obligatorisk undervising knytta til valt differensieringsretning, valfrie kurs og arbeid med fordjupingsoppgåve (Sjå kurskatalog).

8 8 Offentleg veterinærmedisin 3 veker, 4,5 studiepoeng Felles undervising for heile kullet første veka i 9. semester. Ei veke gruppevis utplassering i Mattilsynet i blandingsblokkrotasjonen. Faget blir avslutta i 10. eller 11. semester. (2 uker i semester 9) Mattilsyn og kjøtkontroll. Blandingsblokkrotasjon: Utplassering kjøtkontroll, besetningskontroll og mattilsyn i Sandnes 2 veker i semester 9. MATKJ007, 3 studiepoeng Epidemiologi Blandingsblokkrotasjon 1 veke, 1,5 studiepoeng (fom kull 04) Smådyr- og hestemedisin forts. (rotasjon) (4 veker i semester 9) Inkluderer natt og helgevakter. Produksjonsdyrmedisin forts. (rotasjon) (4 veker i semester 9) Inkluderer natt og helgevakter. Eksamen i faga Produksjonsdyrmedisin og Smådyr- og hestemedisin blir gjennomført på slutten av 9.semester. Alternativt kan studentane velge å ha eit ventesemester i 10.semester og gjennomføre desse eksamenane på slutten av 10.semester. SMDHM07, 16,5 studiepoeng Deleksamen: hestemedisin Deleksamen: smådyrmedisin PRODME06, 16,5 studiepoeng 6. studieår Differensiering- 2. semester (11. eller 12. semester) Individuell utdanningsplan samansett av obligatorisk undervising knytta til valt differensieringsretning, valfrie kurs og arbeid med fordjupingsoppgåve. Vilkår for å gå vidare i studiet og tap av studieplass fom kull 2006 Med heimel i forskrift om opptak, studium og eksamen ved NVH 5.4 kan studieplanen setje krav til studiepoengproduksjon for at studentar kan halde fram på studiet. Under blir det opplyst om kor mange studiepoeng som må produserast per år for å halde fram på kullet fom kull Manglande studiepoengproduksjon medfører automatisk nedsetjing til kullet under og kan resultere i tap av studieplass. Nærare vilkår for tap av studieplass står i 5.4 i forskrifta. I forskrifta er det sett ei øvre grense for kor lenge studentar kan studere ved NVH. For veterinærstudiet er dette 8 år.

9 9 Faga byggjer på kvarandre. For å kunne framstille seg til eksamen i eit fag, må studenten ha greidd dei eksamenane som i følgje studieplanen skal ha blitt gjennomført tidlegere i studiet. Dette blir praktisert slik at studenten får løyve til å fullføre studieåret og (eventuelt) kontinuere i faga i kontinuasjonsperioden i august. Etter denne perioden må krava som er skissert under vere følgde. For privatister gjeld at tilsvarande kompetanse som studieplanen føreskriv fram til aktuell eksamen må vere greidd og kunne dokumenterast før dei får høve til å avlegge eksamen. For kull har Adm.dir iverksett overgangsordninger vedrørande krav til progresjon og tap av studieplass. Tidspunkt for kontinuasjonseksamenar* og krav til studiepoengproduksjon**: 1. Studieår August (siste veka før haustsemesterstart): Cellebiologi Populasjonsmedisin Anatomi og fysiologi (deleksamen) Krav for å gå vidare etter eksamensperioden i august: Avlagt 30 studiepoeng. Det innebær at studenten må ha greidd alle eksamenar som gir utteljing i studiepoeng med unnatak av anten dyras biologi eller populasjonsmedisin for å gå vidare i studiet. Det er ikkje krav om å bestå deleksamen i anatomi og fysiologi i og med at denne ikkje gjev utteljing i studiepoeng før hovedeksamen neste haust. (Sjå emneomtale for nærare reglar for anatomi/fysiologi) 2. Studieår Byrjinga av januar: Ernæringslære August (siste veka før haustsemesterstart): Anatomi og fysiologi Allmenn sjukdomslære Infeksjonslære (deleksamen) Krav for å gå vidare etter eksamensperioden i august: Avlagt 50 studiepoeng og eventuelle ikkje beståtte eksamenar frå første studieår. Det innebær at studenten må ha greidd alle eksamenar som gjev utteljing i studiepoeng med unnatak av ernæringslære for å gå vidare i studiet. Det er ikkje krav om å bestå deleksamen i infeksjonslære i og med at denne ikkje gjev utteljing i studiepoeng før hovedeksamen neste haust. (Sjå emneomtale for nærare reglar for infeksjonslære) 3. Studieår August (siste veka før høstsemesterstart): Farmakologi og toksikologi Mattryggleik Husdyrmiljø, husdyrvelferd og forsøksdyrlære Byrjinga av januar: Infeksjonslære (munnleg)

10 10 Krav for å gå vidare etter eksamensperioden i august: Avlagt 60 studiepoeng og eventuelle ikkje beståtte eksamenar frå andre studieår. Det innebær at studenten må ha greidd alle eksamener dette studieåret med unnatak av husdyrmiljø, husdyrvelferd og forsøksdyrlære for å gå vidare i studiet. 4. Studieår August (siste veka før sommarkurs i inseminasjon blir skipa til): Innleiande veterinærmedisin og patologi Akvamedisin og fiskesjukdomar Patologi (skriftleg) Patologi (praktisk/munnleg) Merk! Blir gjennomført i byrjinga av haustsemesteret. Krav for å gå vidare etter eksamensperioden i august: 40 studiepoeng og eventuelle ikkje beståtte eksamenar frå tredje studieår. Det innebær at studenten må ha greidd alt unnateke anten eksamen i akvamedisin og fiskesjukdomar eller ein av deleksamenane i patologi for å gå vidare i studiet. 5. Studieår Minst ein av dei kliniske eksamenane (anten produksjonsdyrmedisin eller begge deleksamenane i smådyr- og hestemedisin) og eventuelle ikkje greidde eksamenar fra fjerde studieår må vere gjennomførde og greidd for at studenten skal kunne starte på differensieringsåret. Tilleggskrav: Klinisk eksamen/deleksamen i det fag som inngår i valt differensiering må være greidd. Dvs for å starte produksjonsdyrdifferensiering, må minst eksamen i produksjonsdyrmedisin vere greidd.. Tilsvarende deleksamen i smådyrmedisin for smådyrdifferensiering, og deleksamen i hestemedisin for hestedifferensiering. Det vil etter søknad bli vurdert om det er fagleg forsvarleg å ta kurs i oppgåveskriving og byrje på oppgåva dersom progresjonskrava ikkje er oppfølgde. 6. Studieår Studiekrav, eksamen i offentlig veterinærmedisin og fordjupingsoppgåve + evt. ikkje greidde eksamenar frå 5. studieår må vere gjennomførde innan ei tidsramme på 8 år dvs maksimal studietidslengde. * Studiesjef kan ved årlig justering av Studieplanen per 31. mai endre komande års kontinuasjonsplassering. **Vedteke av Styret 16.november Administrerende direktør blir gjeven fullmakt til å justere krava dersom særlege forhold gjer dette naudsynt. Obligatorisk undervising og studiekrav Dette er regulert av forskrifta ( 5.4, 6.2 og 6.3). Student som uten tillatelse avbryter studiet for lengre tid enn 3 måneder, mister retten til å studere ved NVH. Dersom ein student let vere å møte til eksamenar, evt. obligatorisk undervising og ikkje svarar på førespurnader frå SFA i ein periode på 3 månader blir studenten rekna for å ha avbrote studiet.

11 11 Kva krav dei ulike blokkene/emna stiller er omtala i studieplanen, likeeins nærare reglar for erstatning ved for mykje fråvær. Ved gyldig fråvær skal sjukemelding/anna stadfesting sendast til SFA. Studenten kontaktar blokkansvarleg eller annan fagansvarleg nemnt i studieplanen og avtalar korleis evt. erstatning av obligatorisk undervising/studiekrav skal gjennomførast. Studenten pliktar sjølv å sørgje for at nødvendige studiekrav/obligatorisk undervising blir godkjent. Blokkansvarleg/eksamensfagansvarleg melder frå før avsluttande eksamen i faget kva studentar som framleies ikkje har godkjent nødvendig obligatorisk undervisning og studiekrav. Studenten får då anten ikkje gå opp til eksamen der studieplanen føreskriv dette, eller får ikkje godkjent eksamen før obligatorisk undervising og studiekrav er erstatta slik studieplanen føreskriv. Permisjon og særskild tilrettelegging av studiesituasjonen Reglar for dette er gitt i forskrifta 5.5 og 5.7. Innvilga permisjonar kjem i tillegg til øvre grense på 8 år. Innpassing Tidlegere avlagte studiepoeng innan emne som blir vurdert som fagleg likeverdige med emne som inngår i studieplanen på NVH kan innpassast. Ein kan søke fritak frå obligatorisk undervising og/eller eksamen. Søknadsfristen er seinast 1. månad før oppstart av blokka. Nærare reglar er gitt i forskrifta Studentutveksling Alle studenter som ønskjer utveksling skal få høve til eit 3 månaders opphald ved ein veterinærinstitusjon i utlandet. Til nordisktalande land foregår dette til vanleg i 8. og 9. semester, medan utveksling til ikkje-nordisktalande land foregår i 8. semester. Det er også mogelegheit for utveksling i differensieringsåret. Utvekslinga er bilateral. Det innebær at i same periode kjem det utalandske studenter til NVH. Når ikkje-nordisktalande studenter deltek i undervisinga, foregår ho på engelsk. Kvalitetssikring NVH har, etter pålegg i lov om universiteter og høgskolar, eit kvalitetssikringssystem som skal sikre og utvikle studiekvaliteten. Studentane deltek i dette mellom anna gjennom etablert studentevalueringssystem og deltaking i råd og utvalg. Autorisasjon/studentlisens For å arbeide som veterinær i Norge må ein ha autorisasjon. Det er Mattilsynet som er autorisasjonsmynde. SFA sender samla søknad når vitnemåla er klare. Ein kan etter 9. semester søke om lisens som veterinær (studentlisens), under føresetnad av at 3 av dei 4 vekene praksis med veterinær (produksjonsdyr + smådyr/hest) er gjennomførde, og all obligatorisk undervisning fram til og med 9. semester er godkjent. Studenten må til vanleg

12 12 ha greidd tidlegere eksamenar i studiet. Det blir ikkje stilt krav om at kliniske eksamener er gjennomførde, men studenten må kunne dokumentere at klinikkperiodane er godkjende. SFA innhentar informasjon frå klinikkane og sjekkar innsendt dokumentasjon på påsitjarpraksis. Skjema og prosedyre er på Mattilsynet sine nettsider. Skjemaet og dokumentasjon på arbeidstilhøve skal sendast SFA, som vidaresender dette til Mattilsynet. Emneomtalar (fom kull 2006) Følgjande plan gjeld f.o.m. kull 2006 og ut studiet. Semester 1 til 6 er endra fom kull Skisseplan for kull sjå vedlegg. For kull 2004 og 2005 vil faga fom anatomi og fysiologi - tom ut 6. semester ha ei anna rekkefølgje og ei noko anna eksamensform, men innhaldet vil stort sett vere det same. Denne planen blir revidert kvar vår innan 31. mai og rammene gjeld heile komande studieår. Blokkene i haustsemesteret skal vere ferdig planlagde med omsyn til innhald og eksamen, medan det for blokker som tek til neste vårsemester kan gjerast justeringar i undervisingsopplegg og eksamen på bakgrunn av røynsler frå forrige års gjennomføring. Justeringar for vårsemesteret blir føreteke innan 30. november. Introduksjon til veterinærstudiet: Praktisk informasjon: 2 dagar

13 13 Blokk 1: Dyras biologi (5 veker, 7,5 studiepoeng) Engelsk namn: Animal biology Semester: 1 Formål: Gje studentane eit felles omgrepsapparat, og dessutan gje alle studentar basalkunnskapar i zoologi, biologi og anatomi og fysiologi. Mål 1. å gje ein introduksjon til og første innføring i sentrale basalfag 2. å oppretthalde/forsterke motivasjonen til studentane som kjem til NVH 3. førebu studentane på seinare fag 4. legge opp til gode arbeidsvanar og studieteknikk som integrert del av blokka 5. lære studentar å bruke litteratur, lese engelsk, bruke læringsmål som førebuing til seinare blokker, d.v.s. innstille seg på stor fagmengde i staden for pugg 6. å gje grunnleggende latin og begrepsbruk, evt knytte det til levande dyr (klinikk) og organdeler 7. å gje studentane ei innføring i studiearbeid og i krav til det å være student Undervisingsformer og innfallsvinkel: Opplegget føreset at studentane sjølve deltek aktivt i undervisinga, har ansvar for eiga læring og har medansvar for gjennomføring av eksamen. Det blir lagt vekt på gruppearbeid som undervisings-/arbeidsform og eksamen inneber at studentane vurderer innsatsen og kunnskapsnivået til kvarandre. Innhold: 1. Førebuande kunnskapar - 2 dagar Innleiing og velkomen til blokka Forklaring - korleis undervisinga skal foregå Målomtalar, undervising og læring Lese- og læreteknikkar Danning av grupper for gruppearbeid Bruk av biblioteket og litteratursøking 2.Eincella dyr - 3 dagar Føresetnad for liv - Kor går grensa mellom levande/ikkje-levande Kva er ei celle? Organeller inkludert cytoskjelettet Protista - kva eigenskapar har ein-cella dyr

14 14 Celledeling korleis, kvifor Anvendte sider ein-cella dyr og sjukdom Smitte og smittevern slik det blir praktisert ved NVH Gruppearbeid med oppgitte oppgåver og målomtale Praktisk - 1 dag på mikrosalen. Innleiing med bruk av eit mikroskop, og bruk av mikrosalen med tanke på smitte. Kultur med ein-cella dyr som Paramecium eller liknande. Studentane set ein dråpe kultur på eit objektglas og studerer/greier ut om kva dei ser. Også andre utvalde klassesnitt som viser ulike typar celler og mitose m.m. 3. Lågareståande fleircella dyr - blautdyr- 4 dagar Kvifor fleire celler og ikkje berre ei større celle? Kroppsform, kroppssystem Anvendt - flatmark med relevanse til veterinærmedisin Gruppearbeid med oppgitte oppgåver og målomtale 4. Høgareståande fleircella dyr - blautdyr - 3 dagar Coelom og kva det innebær for utviklingsmuligheiter Gruppearbeid med oppgitte oppgåver og målomtale Anvendt - mollusca, annelida og arthropoda med relevans til veterinærmedisin 5. Vertebrata - 7 eller 8 dagar Det blir ikkje tid til å ta dei ulike klassane kvar for seg. Fokus på pattedyr Homøostase o osmoregulering Form og funksjon o rørsle, skjelett, ledd o kroppsholer Kommunikasjon og sansar o nervesystemet (depolarisasjon, membrantransport, refleksar) o sansar o hormon Fordøying Sirkulasjon hjå vertebrata Reproduksjon o egg kvifor, korleis o placenta o ulike system for reproduksjon Avfallsprodukt o kva hender med desse? Gruppearbeid med oppgitte oppgåver og målomtale Praktisk o 2 dagar med mikro - vevstyper o disseksjon av fisk, fugl, pattedyr Læremiddel og læringsmål: Litteratur og læringsmål er på blokka sitt heimeområde på Hippocampus

15 15 Tilrådde forkunnskapar 2+3BI er ein føremon, men ikkje krav. Krav til utstyr Laboratoriefrakk (utlån) Obligatorisk undervising og studiekrav: Ingen Eksamen Presentasjon av gruppeoppgåve. Vurdering: Greidd/ikkje greidd Dersom gruppeoppgåva ikkje blir vurdert til greidd eller studenten ikkje gjennomfører opplegget vil studenten få utdelt ei ny oppgåve som må vere greidd før faget blir godkjent. Ikkje gjennomførd eller innlevert oppgåve i høve til innleveringsfrist utan gyldig grunn medfører karakteren ikkje greidd. Ansvarleg Blokkansvarleg: David Griffiths Instituttleiar: Mona Aleksandersen Blokk 2: Cellebiologi (18 veker, 27 studiepoeng) Engelsk namn: Cell biology Semester: 1 og 2 Formål Gje studentane innsikt i dagens oppfatning av liv og livsprosessar, med utgangspunkt i hovedbyggesteinen til alt levande, nemleg cella av dette omgrepet cellebiologi. Innhald biokjemi molekylær cellebiologi element av anatomi, element av fysiologi element av genetikk Undervisingsformer og innfallsvinkel Med cella som utgangspunkt skal studentane dels sikte seg inn mot det molekylære og atomære plan og dels sikte seg inn mot cella i ein sosial samanhang kor ein studerer spesialiserte vev og organ. Rundt 220 t blir brukt til undervising, av desse timar laboratoriekurs. Organisert kollokvieundervising blir også brukt. Det blir skipa til 2 seminar: Eitt om bioetikk og eitt om forskningsaktiviteten innan fagområdet på instituttet. Læremiddel og læringsmål: Litteratur og læringsmål er på blokka sitt heimeområde på Hippocampus

16 16 Tilrådde forkunnskapar Bygger på omgrepsapparatet etablert i dyras biologi. 2 BI og 3 BI blir tilrådd men ikkje kravd. Krav til utstyr Laboratoriefrakk (må kjøpast) Obligatorisk undervising og studiekrav: Det blir halde 13 laboratoriekurs; 6 i biokjemi og 7 i mikroanatomi. Kursa er obligatoriske. Dette innebær at studentar som uten gyldig fråvær misser meir enn 2 kurs, må gjennomføre desse før godkjenning av eksamen. Studentane må ta del i obligatorisk evalueringskollokvier ca kvar 5. veke. Ved gyldig fråvær kan dette evt. erstattast med ein skriftleg oppgåve som må leverast før studenten kan stilla seg fram før eksamen. Prøveeksamen Det blir skipa til ein prøveeksamen. Studentar blir oppmoda til å delta på denne. Eksamen Skriftleg avsluttande eksamen på 6 timar (CELLEBIOL2) Tilletne hjelpemiddel: Ingen Vurdering: Graderte karakterar Ansvarleg Blokkansvarleg: Charles Press Instituttleiar: Mona Aleksandersen Blokk 3: Populasjonsmedisin (6 veker, 9 studiepoeng) Engelsk namn: Population medicine Semester: 2 Formål Formålet med denne blokka er at studentane skal tileigne seg forståing for helse og produksjon på populasjonsnivå, medrekna å vete korleis dei med vitskapleg metodikk kan framskaffe informasjon om ein populasjon, og korleis ein med avlsmessige tiltak kan betre eigenskapar som er relaterte til helse, reproduksjon og produksjon i husdyrpopulasjonane våre. Overordna læringsmål Statistikk og epidemiologidelen: Studentane skal kunne bruke sentrale statistiske og epidemiologiske metodar til å samle inn, gjere greie for og analysere informasjon om populasjonar, og å kunne identifisere kva tilfeldige og systematiske feil som kan gje feiltolking av resultata. Avlslæredelen:

17 17 Studentane skal kunne gjere greie for innverknaden av genetisk variasjon på populasjonsnivå, og korleis ein med avlsmessige tiltak kan påverke i gunstig retning helse og andre eigenskapar som er relaterte til produksjon og reproduksjon hos husdyra våre. Innhald Statistikk o Sannsynlegheetsfordelingar og kliniske referanseverdiar o Estimering og konfidensintervall o Hypotesetesting om middelverdiar og om avhengigheit i tabeller o Korrelasjon og regresjon Epidemiologi o Mål for helsetilstanden i grupper og populasjonar o Diagnostiske testar o Mål for innverknaden av ein årsaksfaktor for helse i populasjonar o Systematiske feil Avlslære o Generell avlslære o Spesiell avlslære for storfe, svin, fisk, hund og hest Undervisingsformer og innfallsvinkel Undervisinga går over 6 veker. Mønster for kvar undervisingsdag (unnateke spesiell avslære) er: Introduksjon til stoffet gjennom førelesingar Arbeid med/forståing av stoffet gjennom eiga lesing + oppgaveløysing Drøfting i kollokviegrupper av tema/oppgåver som blir opplevd vanskelege/uklare. Undervisaren vil vere tilstades under kollokvia. Tilrådde forkunnskaper Fleire av emna i statistikk er kjende fra vidaregåande. Ein repetisjon av dette stoffet frå pensum for 2MX og 3MX/3MY vil vere svært nyttig som grunnlag for undervisinga. Læremiddel og læringsmål Litteratur og læringsmål er å finne på blokka sitt heimeområde på Hippocampus Obligatorisk undervising og studiekrav Ingen Krav til utstyr Kalkulator med enkle statistikkfunksjonar. Eksamen og sensur (fom våren 2008) Skriftleg avsluttande eksamen på 5 timar (POPMED08) Populasjonsmedisin er samansett av av 3 separate deleksamenar som alle må være greidd for å stå totalt i faget. Desse blir skipa til på same dag ved ein 5 timars eksamen. Studenten må ha minst 50 % riktig på kvar del for å få karakteren greidd i faget. Delane blir vurderet uavhengig av kvarandre. Studenten kan klage på karakterfastsetjinga på kvar deleksamen separat. Ved 3 gongers stryk i ein del misser studenten studieplassen. Tilletne hjelpemiddel: Eigen kalkulator og utdelt formelsamling.

18 18 Vurderingsuttrykk: Greidd/ikkje greidd Studentar som stryk i ein eller fleire av delene kontinuerer desse på same dag fredag før studiestart i august. Dersom ein har teke eksamen i dei ulike faga tidlegere får ein fritak for dei deler som kan innpassast. Eksamenslengda blir i slike høve som opplyst under. Deleksamen: Statistikk (4,5 studiepoeng.) Dersom ein berre tek deleksamenar av populasjonsmedisin: 3 timar. Deleksamen: Epidemiologi (1,5 studiepoeng.) Dersom ein berre tek deleksamenar av populasjonsmedisin: 1 time 30 min. Deleksamen: Avlslære (3 studiepoeng.) Dersom ein berre tek deleksamenar av populasjonsmedisin: 2 timar. Dersom ein tek kombinasjonar av deleksamenar er det summen av desse som utgjer eksamenstida -1/2 time. Ansvarleg Blokkansvarleg: Rolf Bjerke Larssen Instituttleiar: Halvor Hektoen, ProdMed Blokk 4: Anatomi og fysiologi (24 veker, 36 studiepoeng) Engelsk namn: Integrated anatomy and physiology Semester: 2 og 3 Blokka er delt i 2 periodar a 11 veker i vårsemesteret og 13 veker etter blokk 5 i haustsemesteret. Formål: Gje studentene innsikt i normal bygnad (anatomi) og funksjon (fysiologi) hjå husdyr og fisk, med spesiell vekt på forhold med innverknad for klinisk praksis og diagnostikk, og for mattryggleik. Innhald: Anatomi Fysiologi Undervisingsformer og innfallsvinkel Kunnskapane som studentane tileignar seg i denne fagblokka skal også danne grunnlag for forståing av mekanismane ved sjukdomsutvikling og behandling. Undervisinga blir gjeve i form av forelesingar, demonstrasjonar og laboratorie- og disseksjonskurs, og i form av studier på levande dyr. Totalt omfattar undervisinga ca 350 timar. I tillegg skal studentane arbeide med kollokvieoppgåver, og det blir halde plenumsgjennomgangar med presentasjonar frå dei enkelte gruppene.

19 19 Tilrådde forkunnskaper Bygger på omgrepsapparatet etablert i dyras biologi. 2 BI og 3 BI blir tilrådd men ikkje kravd. Cellebiologi er ein føresetnad. Læremiddel og læringsmål: Litteratur og læringsmål er på blokka sitt heimeområde på Hippocampus. Obligatorisk undervising og studiekrav: Alle laboratoriekurs i fysiologi og plenumsmøta for kollokviegruppene er obligatoriske og må gjennomførast for å få studiepoeng i faget. Ved greidd eksamen: Studiepoeng blir registrert først når studiekravet er oppfylt. Krav til utstyr ved disseksjonskurs: Laboratoriefrakk, plastforkle, gummistøvlar og disseksjonsutstyr. Studentane skal sjølve halde hanskar og disseksjonsutstyr (inkludert skalpellblad). Eksamen Deleksamen 1 Skriftleg Eksamensform: Skriftleg med fleirvalsoppgåver. Eksamen ved avslutning av 2. semester. Varigheit: 3 timar. Tilletne hjelpemiddel: Ingen. Det blir skipa til ny eksamen i august for studentar som har stroke eller har gyldig fråvær. Studentar kan ta deleksamen 2 sjølv om dei har stroke i deleksamen 1, men må då kontinuere deleksamen i august neste år. Deleksamen 1 må vere greidd for at faget skal vere greidd. Deleksamen 2 Skriftleg. Eksamensform: Skriftleg med prosaoppgåver, fleirvalsoppgåver og oppgåver i tilknyting til anatomisk bilete. Ved avslutning av blokka. Varighet: 7 timar Tilletne hjelpemiddel: Ingen. Studentar som stryk går opp til ny eksamen neste år (august). Karakter i faget: Vurdering: Ved deleksamen 1 er det greidd/ikkje greidd, medan det er graderte karakterar, ar A-E, ved deleksamen 2. Klage på karakterfastsettinga Vi viser elles til forskrifta om opptak, studier og eksamen ved Norges veterinærhøgskole. Ansvarleg Blokkansvarleg: Inge Bjerkås Instituttleiar: Mona Aleksandersen Kontaktperson for fråvær i laboratoriekurs i fysiologi og plenumsmøte for kollokviegrupper: Johan Høgset Jansen.

20 20 Obligatorisk husdyrpraksis (4 veker) Engelsk namn: Husbandry practice Semester: Mellom 2. og 3. semester. Sommarpraksis Studentane skaffar seg denne praksisen sjølve. NVH hjelper til med å skaffe praksisbesetningar. Introduksjon til sommarpraksisen blir gjeve som dagsseminar. Formål Gje studenten praktisk kunnskap om og realistisk røynsle med vanleg husdyrproduksjon. Innhald Denne praksisen er målretta mot gardsbruk og stølar med produksjonsdyr, primært mjølkeproduksjon. Læremiddel Rettleiing til rapporten Aktuell litteratur: Kompendium i husdyrmiljø Krav til utstyr Arbeidstøy Obligatorisk undervising og studiekrav: Praksis er obligatorisk. Studentar som får godkjent tidlegere praksis skal skrive rapport. Rapporten frå praksisperioden inngår i faget husdyrmiljø, husdyrvelferd og forsøksdyrlære (blokk 10). Rapporten skal innleverast i blokk 10 og må vere greidd for å få studiepoeng i faget. Ved eventuell ikkje greidd rapport må same rapport arbeidast vidare med inntil den tilfredsstiller kriteria for greidd. Introduksjonsdag til sommarpraksis er obligatorisk for alle. Når særlege grunnar ligg føre, kan det etter søknad innvilgast at praksis blir gjennomført mellom 3. og 4. semester. Ansvarleg Blokkansvarleg: Halgeir Flø Instituttleiar: Halvor Hektoen, ProdMed Blokk 5: Ernæringslære (5 veker, 7,5 studiepoeng) Engelsk namn: Animal nutrition Semester: 3 Formål

21 21 Gje studentane ei innføring i grunnleggande ernæringsfysiologi og fôringslære som grunnlag for forståing av samanhangen mellom næringsstoffbalanse og fôringsstrategi, produksjon, dyrehelse og miljø. Innhald grunnleggande ernæringsfysiologi artsspesifikk ernæringsfysiologi artsspesifikk fôringslære inklusiv samanhengar mellom ernæring og helse. Undervisingsformer og innfallsvinkel Undervisinga går føre seg i form av forelesingar (ca 60 timar) og gruppearbeid (ca 15 timar) med plenumsgjennomgang. Tilrådde forkunnskaper Biokjemi, fordøyelsesfysiologi, energiomsetning Læremiddel og læringsmål: Litteratur og læringsmål er omtala på blokka sitt heimeområde på Hippocampus. Krav til utstyr: Ingen Studiekrav: Test For å kunne framstille seg til eksamen i ernæringslære må test være greidd. I særlege tilfelle etter avtale med blokkansvarleg vil eksamen kunne avleggast før testen er greidd, men karakteren vil ikkje bli gyldig før testen er greidd. Blokkansvarleg avgjer når ny test kan gjennomførast i påfølgjande semester. Studenten må evt vente til neste gong blokka blir gjennomført dersom ikkje testen blir greidd på 2 forsøk. Eksamen Skriftleg avsluttande eksamen på 4 timar (ERNÆRI07) Tilletne hjelpemiddel: Utdelt kalkulator Vurdering: Graderte karakterar Ansvarleg Blokkansvarleg: Åshild Krogdahl Instituttleiar: Mona Aleksandersen Blokk 6: Allmenn Sjukdomslære (14 veker, 21 studiepoeng) Engelsk namn: Principles of immunity and disease Semester: 4 Formål Allmenn sjukdomslære er ei integrering av fagområda immunologi, sjukdomsgenetikk og generell patologi, i tillegg til noko generell bakteriologi, virologi og parasittologi. Formålet med samanslåinga er å gje studentane ei helheitleg forståing av sjukdomsutvikling og sjukdomsmanifestasjon. Dette er den første systematiske tilnærminga til sjukdom og

22 22 sjukdomsforsvar og dannar eit viktig grunnlag for å forstå sjukdomsmanifestasjonar dei møter i fag seinare i studiet, som infeksjonsbiologi, spesiell patologi og klinisk medisin. Allmenn sjukdomslære er vesentleg for å kunne forstå klinisk og patologisk diagnostikk, terapi, immunprofylakse og avlsstrategiar mot sjukdom. Overordna læringsmål Studentane skal forstå sentrale tema innan immunologi, generell patologi og sjukdomsgenetikk. Dei skal kunne integrere og bruke informasjon og med dette forstå korleis immunologiske, sjukdomsgenetiske og patogenetiske mekanismar påverker individet sin reaksjon på sjukdomsframkallande stimuli. Studentane skal tileigne seg ei god forståing av immunapparatet sine celler og funksjonar og rollen det har i forsvar mot sjukdom, og dei skal kunne gjere greie for kva morfologiske manifestasjonar, med vekt på histopatologi, ulike sjukdomsprosesser kan gje. Studentane skal forstå det genetiske grunnlaget for immunsvar og sjukdomsresistens. Innhald Immunologi Genetikk Generell patologi Undervisingsformer og innfallsvinkel Undervisinga i generell patologi, immunologi og genetikk blir tilrettelagt på ein integrert måte, delt opp i 8 tema, og blir gjeve i form av førelesingar (64 timar), kurs (36 timar), kollokvier (80 timar) og gjennomgang av integrerte kollokvieoppgåver (3 timar). Førelesingane blir stort sett lagde opp som temaoversikter med litteratur referansar, og med førelesings- og støttenotat lagde ut på nettet. I infeksjonsimmunologisk samanhang blir det også gjeve ei viss generell oversikt i mikrober sine patogenitetsfaktorar. Kollokvietema blir sett opp i tilknyting til førelesingar og kurs, og er meint som sjølvstudium med rettleiing. I samband med kursmessig undervising løyser studentane oppgåver som skal svarast på skriftleg. Undervisinga er delt inn i 8 tema: 1. Generell immunologi og patologi I 2. Generell bakteriologi og infeksjonsimmunologi 3. Generell virologi og infeksjonsimmunologi 4. Generell parasittologi og infeksjonsimmunologi 5. Generell immunologi og patologi II 6. Spesiell immunologi 7. Sjukdomsgenetikk 8. Tumorbiologi Tilrådde forkunnskaper Alle faga tidlegere i studiet. Læremiddel og læringsmål: Oversikt over litteratur og læringsmål er å finne på blokka sitt heimeområde på Hippocampus. Obligatorisk undervising og studiekrav:

23 23 Kurs i generell patologi og immunologi er obligatorisk, til saman 12 kursdagar. Deltaking på tre kollokvium der integrerte eksamensrelaterte tema blir diskuteret i grupper og gjennomgått i plenum med faglærarar, er obligatoriske. Det blir gjeve løyve til inntil 10 % fråvær med grunngjeving/legeattest. Ved fråvær utover dette må studenten delta på neste års kurs. I spesielle tilfelle kan det lagast et spesialtilpassa opplegg. Studenten vil normalt få ta eksamen sjølv om ikkje all obligatorisk undervising er godkjent, men karakteren blir ikkje gyldig før studiekravet er greidd. Krav til utstyr: Laboratoriefrakk på kursundervisinga. Denne blir lånt ut, då det ikkje er løyve til å ha med eigne frakkar på kurssalen. Eksamen Skriftleg avsluttende eksamen på 5 timar (ALMSYKDL) Alle 3 fagområda må vere greidde, ved stryk i eit fagområde må heile fagområdet kontinuerast. Tilletne hjelpemiddel: Ingen Vurdering: Graderte karakterar Ansvarleg Blokkansvarleg: Instituttleiar: Gudmund Holstad, MatInf Blokk 7: Infeksjonslære (16 veker, 24 studiepoeng) Engelsk namn: Veterinary microbiology and parasitology Semester: 4 og 5 Formål Gje studentane gode basiskunnskapar om dei ulike infektive agens av betydning i veterinærmedisinen. Gje studentene ei god forståing for at dei ulike gruppene av infektive agens har mange fundamentale skilnader, men at dei likevel er nært knytta til kvarandre i klinisk samanheng. Innhald Bakteriologi og mykologi Virologi Parasittologi Undervisingsformer og innfallsvinkel Undervisinga omfattar ein generell omtale av større grupper av infektive agens, og ein meir spesifikk og detaljert omtale av utvalde artar/slekter/familiar. I delområda bakteriologi/mykologi og virologi kjem den generelle delen i hovedsake i starten av undervisinga, medan den for parasittologi, som omfattar fleire fundamentalt ulike undergrupper, kjem meir spreidt som første del ved gjennomgangen av kvar undergruppe. Etter at dei ulike gruppene av agens er gjennomgått, legg undervisinga vekt på å sjå heilskapen ved å presentere agens i relasjon til organsystem eller dyreslag.

24 24 I den generelle delen blir forhold av betydning for sjukdomsutvikling grunna agens hjå dyr og menneske vektlagt. Slike forhold er hygiene, infeksjonsvegar, betydning av smittepress, dyret si motstandskraft med meir. I den spesielle delen blir det lagt vekt på agens som er involvert i sjukdomstilstandar hjå dyr, inklusive fisk, og agens som kan gje sjukdom hjå mennesket etter næringsmiddelboren smitte. Undervisinga legg spesiell vekt på dei ulike infeksjonsagens, dei sjukdomsframkallande eigenskapane deira og innføring i praktisk diagnostikk som mellom anna dannar grunnlag for kamp mot sjukdom innan veterinærmedisinen. Undervisinga blir gjeve i form av førelesingar (72 timar), kurs (86 timar) og organiserte kollokvier (44 timar). Tilrådde forkunnskapar Bygger spesielt på Allmenn sjukdomslære. Læremiddel og læringsmål: Litteratur og læringsmål er på blokka sitt heimeområde på Hippocampus. Obligatorisk undervising og studiekrav: Alle laboratoriekurs er obligatoriske. Det blir gjeve løyve til inntil 10 % fråvær i frå kvar av kursa i delområda bakteriologi/mykologi, virologi og parasittologi. Ved fråvær utover dette må studenten delta i neste års kurs for å få den kursmessige undervisninga godkjent. I enkelte tilfelle kan det lagast eit spesialtilpassa opplegg. Krav til tryggleik gjer at introduksjonskurs i bakteriologi (3 kursdagar) må gjennomførast for å kunne delta på resten av bakteriologikurset. Ved meir enn ein dags fråvær på introduksjonskurset må studenten kontakte blokkansvarleg (evt kursansvrleg) for ei vurdering av situasjonen. Studenten vil normalt få ta eksamen sjølv om ikkje all obligatorisk undervising er godkjent, men karakteren blir ikkje gyldig før studiekravet er greidd. Sjå også underpunktet Eksamen. Krav til utstyr: Det blir kravd laboratoriefrakk ved kursmessig undervising (utlån på mikrosalen). I store deler av laboratoriekurset vil ein arbeide med levande, smittsame agens. Korleis ein handterer slike agens i laboratoriet, herunder generelle hygieniske prinsipp for å hindre spreiing av agens, blir gjennomgått dei første kursdagane (sjå forrige punkt om obligatorisk undervising og studiekrav). Eksamen Deleksamen 1 Skriftleg fleirvalseksamen Eksamen ved avslutning av 4. semester. Varigheit: 3 timar. Tilletne hjelpemiddel: Ingen. Det blir skipa til ny eksamen i august for studentar som har stroke eller har gyldig fråvær. Studentar kan ta deleksamen 2 sjølv om dei har stroke i deleksamen 1, men må då kontinuere neste sommar i deleksamen 1. Deleksamen 1 må vere greidd for at faget skal vere greidd. Deleksamen 2 Munnleg. Ved avslutning av blokka. Studentene må avlegge munnleg eksamen i alle 3 fagområda på same dag. Tilletne hjelpemiddel: Ingen. Studentar med gyldig fråvær kan i særskilte tilfelle, dersom det er ledig kapasitet, få ta utsett eksamen i same eksamensperiode. Grunngjeven søknad skal sendast til Studieavdelinga.

25 25 Kvart av fagområda parasittologi, virologi og bakteriologi/mykologi blir vurdert; det blir sett ein karakter i kvart fagområde, og ein felles karakter i munnleg. Denne tel 70 % av total karakter. Studentar som stryk i eitt eller fleire fagområde tek ny munnleg eksamen i desse neste år (august). Karakter i faget: Vurdering: Graderte karakterar A-E. Karakteren blir rekna ut ifra karakterane på deleksamen 1 (30 %) og 2 (70 %). Klage på karakterfastsettinga Det er ikkje mogeleg å klage på karakteren på ein munnleg eksamen. Klage på karakterfastsettinga på fleirvalgsoppgåva kan først gjennomførast når endeleg karakter ligg føre. Vi viser elles til forskrifta. Ansvarleg Blokkansvarleg: Mette Myrmel Instituttleiar: Gudmund Holstad, MatInf Blokk 8: Farmakologi og toksikologi (11 veker, 16,5 studiepoeng) Engelsk namn: Veterinary pharmacology and toxicology Semester: 5 og 6 Formål Undervisinga skal gje studentane eit grunnlag for riktig foreskriving og bruk av legemiddel til behandling av dyr. Undervisinga skal også gje studentane eit godt grunnlag for å forstå framandstoff (inkludert legemiddel) sine mogelege uheldige verknader på dyr og miljø. Innhald Farmakologi (læra om legemiddel, samansetjinga deira, effekt på og bruk til ulike husdyrartar. Toksikologi (læra om giftstoff, effektane deira i ulike husdyrartar, behandling av forgiftingar, og innføring i miljøgifter) Legemiddellovgjeving og reseptskriving Undervisingsformer og innfallsvinkel Det blir lagt vekt på opptak, fordeling, omdanning og utskilling (kinetikk), virkningsmekanismar (dynamikk) og effektar i ulike dyreartar. Undervisinga vektlegg i tillegg klinisk veterinær farmakologi og toksikologi for smådyr- hest- og produksjonsdyr, og for akvatiske artar. Undervisinga blir gjev i form av forelesninger (80 timar),og organiserte kollokvier (30 timar). Tilrådde forkunnskapar Blokkene tidlegare i studiet. Læremiddel og læringsmål:

26 26 Førelesingsnotat blir del ut under førelesingane og/eller blir lagt ut på Hippocampus. Det blir vidare utdelt ein perm med supplerande fagstoff. Læringsmål og tittel på tilrådde lærebøker blir lagt ut på blokka sitt heimeområde på Hippocampus. Obligatorisk undervising og studiekrav: Test: For å kunne framstille seg til eksamen i farmakologi og toksikologi må test være greidd. I særlige tilfelle etter avtale med blokkansvarleg vil eksamen kunne avleggast før testen er greidd, men karakteren vil ikkje bli gyldig før testen er greidd. Blokkansvarleg avgjer når ny test skal skje i det neste semesteret. Studenten må evt vente til neste gong blokka blir gjennomført dersom ikkje testen blir greidd på 2 forsøk.kollokviebasert undervising er obligatorisk. Det blir gitt løyve til eitt fråvær frå desse kursa/kollokvia. Ved fråvær utover dette må ein levere inn ekstra oppgåvesvar som må vurderast til greidd før ein får gyldig karakter i faget. Den ekstra kollokvieoppgåva(-ene) blir først utdelt etter eksamen, og svara skal innleverast til vurdering første veka av vårsemesteret. Demonstrasjonen av giftplantar er obligatorisk. Ved fråvær må studenten delta i neste års demonstrasjon for å få det godkjent. I enkelte tilfelle kan det lagast eit spesialtilpassa opplegg. Studenten vil få ta eksamen sjølv om ikkje demonstrasjonen er godkjent, men karakteren blir ikkje gyldig før studiekravet er greidd. Krav til utstyr: Ingen spesielle Eksamen Avsluttande skriftleg eksamen (FARMTOK) på 4 timar siste veka før juleferien Tilletne hjelpemiddel: Ingen Vurdering: Graderte karakterar Ansvarleg Blokkansvarleg: Kristian Ingebrigtsen Instituttleiar: Gudmund Holstad, MatInf Blokk 9: Mattryggleik (18 veker, 25 studiepoeng) Engelsk namn: Food safety Semester: 6 Formål Undervisinga i mattryggleik skal gje studentane omfattande kunnskapar om dei sjukdomsframkallande mikroorganismane og toksiske stoffa som kan overførast i næringskjedene, med hovedvekt på dei animalske, og korleis helsefåre kan førebyggast. Studentane skal tileigne seg forståing for at kvaliteten på dei ferdige næringsmidla er bunden både av helsetilstanden til dei matproduserande dyra, av miljøet dyra lever i og sjølve handteringa av næringsmidla. Dei skal opparbeide seg kompetanse til å kunne avgjere kva laboratorieanalyser av næringsmidla som er nødvendige og formålstenlege ved ulike problemstillingar, og kunnskap til å vurdere resultata av slike analyser.

27 27 Overordna læringsmål: Kunnskaps- og ferdigheitsmål Studentene skal etter endt undervising ha omfattande kunnskapar innan næringsmiddelmikrobiologi, toksiske stoff, infeksjonsepidemiologi, forebygging av smitteoverføring i dei animalske kjedene, og risikovurdering kjenne til prinsippa for påvising av patogene bakterier og undersøking for mikrobiologisk kvalitet på næringsmiddel, kunne gjennomføre slike analyser, og vurdere vekta av analyseresultata kunne utføre epidemiologisk utbrotsoppklaring kunne utføre ei enkel mikriobiologisk/toksikologisk risikovurdering Haldnings- og prosessmål Studentene skal etter endt undervising: ha forståing for mattryggleik som bindeledd mellom veterinærmedisin og samfunnsmedisin utvikle evne til å ekstrahere og applisere kunnskap og evne til samarbeid og kritisk tenking Undervisingsformer og innfallsvinkel Sjukdomsframkallande organismar og toksiske stoff kan overførast til menneske gjennom mat og vatn, og er både nasjonalt og globalt viktige årsaker til sjukdom. Veterinærane har ansvar for den offentlege kjøtkontrollen og er tilsette i dei lokale mattilsyna, som har ansvar for at all mat som blir omsett trygt skal kunne etast. Mange arbeider også med å sikre trygg produksjon i næringsmiddelindustrien. Forståinga for samanhangar i heile næringskjeda (frå jord og fjord til bord) blir gradvis bygd opp gjennom heile veterinærutdanninga, men det blir fokusert spesielt på dette i faget Mattryggleik. Undervisinga skjer i form av førelesinger (72 timar), laboratoriekurs (37 timar), gruppearbeid i utbrotsoppklaring, kollokvieoppgåver for sjølvstudium og organiserte kollokvium med diskusjon i plenum, og er delt i 3 deler: Del 1: Teoridel: Grunnleggande teori om agens/toksiske stoff, og om mattryggleik og produktkvalitet innan dei animalske næringskjedene og det akvatiske miljøet. Blir avslutta med multiple choice-test (Deleksamen 1) Del 2: Laboratoriedel: Laboratoriekurs, og gruppearbeid med utbrotssoppklaring. Blir avslutta med praktisk laboratorietest (Studiekrav) og presentasjon av gruppearbeidet/innlevering av rapport (Deleksamen 2) Del 3: Matkjeder og Risikobasert tilsyn: Førelesingar i risikovurdering og forvalting, og kollokvium om mattryggleik i dei ulike næringskjedene. Gruppearbeid med opppgåver innan mikrobiologi/toksikologi blir avslutta med presentasjon/diskusjon. Ved semesterslutt blir det halde avsluttende skriftleg eksamen som inkluderer stoff frå alle 3 delene.

28 28 Tilrådde forkunnskaper Blokkene tidlegare i studiet som t.d. mikrobiologi, biokjemi, farmakologi og toksikologi. Læremiddel og læringsmål: Litteratur og læringsmål er presenterte på blokka sitt heimeområde på Hippocampus. Obligatorisk undervising og studiekrav: - Ekskursjon til slakteri, inkludert førebuing og oppsummering. - Laboratoriekurset, inkludert førelesning i labteori ved oppstart. - Epispill. - Utbrotsoppklaring. Arbeidet går over et par veker, men tidsbruk for å løyse oppgåva vil variere noko mellom gruppene. - Risikovurdering Det kan gjevast løyve til opptil 10 % fråvær. Ved fråvær utover dette blir det kravd legeattest. Ved legeattest vil det bli laga eit spesialtilpassa opplegg slik at det blir mogeleg å få gyldig eksamen. Studenten vil normalt få ta eksamen sjølv om ikkje all obligatorisk undervising er godkjent, men karakteren blir ikkje gyldig før studiekravet er greidd. Krav til utstyr Ingen spesielle krav. Laboratoriefrakk er tilgjengeleg på kurssalen. Studiekrav: 1) Laboratorietest Individuell test i teknisk laboratoriearbeid. Varigheit pr. kandidat: 20 min. Greidd/ikkje greidd. Ved ikkje greidd test får ein eit nytt forsøk i 6. termin, og evt. eit nytt neste studieår. Karakteren blir ikkje godkjent før testen er greidd. 2) Utbrotsoppgåve: Greidd/ikkje greidd. Blir vurderet etter innlevert spørjeskjema, bestillingsliste, rapport og presentasjon (20 min gruppevis). Alle hjelpemiddel er tilletne. Ved ikkje greidd må studenten levere ny rapport, og halde ny presentasjon med eksaminasjon seinast i august. Eksamen: (MATTRY) Eksamen er samansett av av 2 deleksamenar som begge blir innrekna i karakter. Det blir ikkje stilt krav om at dei ulike deleksamenane må være greidd for å gå opp til avsluttande skriftleg eksamen. Avsluttande skriftleg eksamen inkluderer spørsmål frå heile pensum. Vurdering: Graderte karakterar Deleksamen 1: Multiple choice (1 time) Deleksamen blir arrangeret direkte etter at pensum som inngår i eksamen er gjennomgått. Det blir gitt gradert karakter som tel 30% av endeleg karakter i faget. Konten blir arrangert etter kort tid (ca 2-5 uker) dersom det er studentar som stryk eller har gyldeg fråvær etter retningslinjer fastsatt, vedlegg forskrift. Dersom det er studentar som trekkjer seg eller ikkje avlegg eksamen, må den takast neste år. Student får gå opp i avsluttande eksamen sjølv om deleksamen ikkje er greidd, men karakteren blir ikkje gyldig før deleksamen 1 er greidd. Poengberekning (blir oppgjeve på oppgåvearket): Riktig svar: 1/2 poeng. Ikkje svart: 0 poeng. Feil svar: - 1/2 poeng. Ein kan ikkje få mindre enn 0 poeng. I alt 30 oppnålege poeng. Det blir gitt karakter.

29 29 Tilletne hjelpemiddel: Ingen Deleksamen 2: Avsluttande skriftleg eksamen (4t) Skriftleg karakter vekt 70%. Konte i august Tilletne hjelpemiddel: Ingen Karakter i faget: Vurdering: Graderte karakterar A-E. Karakteren blir berekna ut ifra karakterane på deleksamen 1 (30 %) og 2 (70 %). Klage på karakterfastsettinga Klage på karakterfastsettinga på fleirvalgsoppgåva kan først føretakast når endeleg karakter ligg føre. Vi viser elles til forskrifta. Ansvarleg Blokkansvarleg: Liv Marit Rørvik Instituttleiar: Gudmund Holstad, MatInf Propedeutisk kurs (1 veke, 1,5 studiepoeng) Engelsk namn: Preliminary course in clinical sciences Semester: 6 Formål: Førebu studenten på den praktiske delen av studiet gjennom demonstrasjonar og trening i ferdigheiter innan klinisk undersøking og diagnostikk og i handtering inkludert beskjæring av hov og klauv. Overordna læringsmål: Sjå Innleiande veterinærmedisin og patologi Innhald: Produksjonsdyr: Klinisk undersøking Hest: Klinisk undersøking Smådyr: Klinisk undersøking Hest: Beskjæring. Beslag. Hovsjukdom Produksjonsdyr: Klauvformer. Klauvsjukdom. Beskjæring av ku Handtering av dyr, prøvetaking, anestesi hest Aseptikk, antiseptikk, suturer Reproduksjon alle dyr Obstetrikk store og små dyr Undervisingsformer og innfallsvinkel: Kullet blir inndelt i 4 grupper som rullerer mellom dei ulike tema onsdags føremiddag i 14 veker. Det blir brukt både levande dyr og slaktehusmateriell i undervisinga.

30 30 Tilrådde forkunnskapar Dei tidlegare blokkene i studiet. Spesielt anatomi og fysiologi og infeksjonsfaga. Krav til utstyr Den første dagen stiller studentgruppene 1, 2 og 3 i kjeledress/anna klinikktøy veleigna for arbeid med store dyr, medan gruppe 4 stiller med kvit frakk berekna for arbeid med smådyr. Gruppe 3 og 4 skal ha med stetoskop. Gruppe 1 og 2 bør helst ha med arbeidshanskar. Obligatorisk undervising og studiekrav: Alt. Dette er undervising som ikkje kan erstattast av sjølvstudium, og som førebur studenten til klinikkperiodane. Det vil likevel kunne aksepterast inntil 1 gongs gyldig fråvær før erstatningsundervising må takast. Fråvær blir erstatta med å vere med ambulatorisk klinikk tilsvarande talet på dagar som fråværet, i sommarferien mellom 6. og 7. semester. Dersom nødvendig erstatningsundervising ikkje er gjennomført skal SFA ha melding slik at eksamen etter 7. semester ikkje blir gyldig før propedeutisk kurs er godkjent. Eksamen Spørsmål fra kurset vil inngå i eksamen i innleiande klinikk og patologi i 7. semester og kan også inngå i eksamen i smådyr- og hestemedisin og produksjonsdyrmedisin ved slutten av 9. semester. Ansvarleg Blokkansvarleg: Terje Fjeldaas Instituttleiar: Halvor Hektoen, ProdMed Blokk 10 Husdyrvelferd, husdyrmiljø og forsøksdyrlære (3 veker, 5 studiepoeng) Engelsk namn: Animal housing, Animal welfare and Laboratory Animal Science Semester: 6 Formål: Gje studenten kunnskapar og haldningar rundt dyrevelferd med omsyn til dyrehald av produksjonsdyr og forsøksdyr, og miljøfaktorane sin innverknad for etisk forsvarleg dyrehald. Innhald: Undervisinga er delt inn i fire tema: Dyrevelferd og etologi (3 studiepoeng) Husdyrmiljø (1 studiepoeng) Forsøksdyrlære (1 studiepoeng) Husdyrpraksis og rapport (studiekrav) Dyrevelferd: Undervisinga i dyrevelferd skal gje studentane innsikt i etologi (åtferdslære), generell dyrevelferd og dyreetikk og relatere denne kunnskapen til praktisk husdyrhald. Studentane

31 31 skal tileigne seg kunnskap om åtferdsindikatorar, fysiologiske indikatorar og produksjons- og helseindikatorar for dyrevelferd. Det vil gjevast innføring i smertefysiologi og velferdsparameter. Studentane skal ha kjennskap til menneske-dyr relasjonar sin innverknad på dyrevelferd. Husdyrmiljø: Den obligatoriske husdyrpraksisen som er gjennomført tidlegere i studiet dannar grunnlaget for arbeidet med rapporten med fokus på miljø- og stellfaktorar i hald av produksjonsdyr. Det blir lagt opp til førelesningar og plenumsdiskusjonar rundt røynsler frå praksisopphaldet. Forsøksdyrlære: Undervisinga i forsøksdyrlære skal gje studentane innsikt i bruken av forsøksdyr, lovgjeving og saksgangen ved gjennomføring av dyreforsøk. Vidare blir det gjeve innføring i valg av forsøksdyr, helserisiko og helsekontroll, miljøfaktorar og anestesi, smertelindring og human avliving av forsøksdyr. Det blir også gjeve innføring i kvalitetskontroll og god laboratoriepraksis. Læremiddel og læringsmål: Litteratur og læringsmål er på blokka sitt heimeområde på Hippocampus. Tilrådde forkunnskaper Blokker tidlegare i studiet. Spesielt husdyrpraksis, ernæringslære, propedeutisk kurs i husdyrvelferdsdelen og fysiologikurs i forsøksdyrlære. Krav til utstyr Ingen Obligatorisk undervising og studiekrav: Husdyrpraksis og rapport er obligatorisk og må vera greidd. Studentane oppmodast om å følgje undervisninga. Studantane kan ta skriftlig eksamen utan at all obligatorisk krav er greidd, men karakteren vert ikkje gyldig før studiekravet er greidd. Rapport i velferd Studentane får ei oppgåve i velferd ved bruk av PC. På bakgrunn av denne oppgåva skal det skrivast rapport. Rapporten skal skrivast i gruppe a 3 studentar. Oppgåva skal skrivast på engelsk og vere på maks 5 sider. Obligatorisk husdyrpraksis og rapport: Sjå tidligare i studieplanen og under studiekrav Skriftlig Eksamen i hele fagområdet (4 t): Husdyrvelferd og etiologi, Husdyrmiljø, Forsøksdyrlære Eksamen gjev 5 ECTS. Det kan oppnås totalt 100 poeng på eksamen. Det gis graderte karakterar frå A-F. Besvarelsen innan alle tema vert vurderd samla, og heile eksamen kontinueres ved karakter F. Ansvarlig Blokkansvarlig: Adroaldo Zanella

32 32 Delansvarlig: Hans Petter Kjæstad (Husdyrmiljø), Adrian Smith (Forsøksdyrlære) Instituttleder: Halvor Hektoen, ProdMed Innleiande veterinærmedisin og patologi (18 veker, 27 studiepoeng) Engelsk namn: Introduction to diagnostic work Semester: 7 Formål: Gje studentene ein introduksjon til vegen frå unormale kliniske og patologiske funn til diagnose inkludert førebygging. Overordna læringsmål: Studentane skal lære å arbeide systematisk med kliniske problemstillingar ved å identifisere pasienten sitt hovedproblem gjennom anamneseopptak og klinisk undersøking, og å resonnere frå symptom til fysiologisk dysfunksjon og vidare til problematisk organsystem og sannsynleg diagnose (problembasert pasientutgreiing). Kunnskapsmål: Studentane skal etter 7.semester ha kjennskap til: dei viktigaste sjukdomane hjå dei viktigaste husdyra våre (hund, katt, hest, storfe, sau, geit og gris) med vekt på patofysiologi, kliniske teikn og diagnostikk normal seksualsyklus, drektigheit og fødsel hjå dei viktigaste husdyra våre, og dei viktigaste diagnostiske hjelpemidla som blir nytta i veterinærmedisinen og hovedprinsippa for førebyggande helsearbeid Ferdighetsmål*: Studentane skal etter 7.semester vere i stand til å: handtere dei viktigaste husdyra våre og gjennomføre klinisk undersøking og noko prøvetaking av desse, og å utføre fødselshjelp hjå produksjonsdyr, og hov og klauvpleie. *Ferdighetsmåla blir ikkje testa ved eksamen i 7.semester, men ved klinisk eksamen i 9.semester. Innhald: Produksjonsdyrmedisin Smådyrmedisin Hestemedisin Patologi Obstetrikk Reproduksjon Klinisk kjemi og andre diagnostiske hjelpemiddel Forsøksdyrlære Undervisingsformer og innfallsvinkel:

33 33 Undervisinga tek utgangspunkt i organsystema på levande og daude dyr. Dette går føre seg som temamodular samansett av førelesingar, oppgaveløysing i grupper, demonstrasjonar og gjennomgangar. Innfallsvinkelen er ei problemorientert pasientutgreiing. Heile kullet deltek i fødselshjelpkurset som er eit kurs i bruk av fødselshjelpteori gjennom å nytte fantom og daude dyr. I rotasjonane er studentane delt i 6 grupper. Studentane får då demonstrert og trening i klinisk undersøking og i andre enkle ferdigheiter på levande dyr, utført obduksjon av dyr, og utført mikroskopi av vevsnitt. Studentane har rotasjonar på patologen (9 dagar), produksjonsdyrklinikkane (6 dagar), hesteklinikken (1 dag), forsøksdyravdelinga (2 dagar) besetningsmedisin (5 dagar). Forsøksdyrrotasjonen gjev ei innføring i arbeid ved ein forsøksdyravdeling og hald av forsøksdyr. Det blir også gjeve ein kort omtale av prinsippa bak anestesi og smertestillande behandling. Det blir lagt vekt på lovgjeving, og ei etisk forsvarleg handtering av dyra. Kurset i førebyggende helsearbeid har besetninga som innfallsvinkel. Det blir gjeve ei innføring i epidemiologiske prinsipp ved sjukdomsovervaking, organiserte helseplanar, prinsipp og prosedyrer ved sjukdomsførebyggande arbeid i problembesetningar. Læremiddel: Se heimesidea på Hippocampus Tilrådde forkunnskapar Dei tidlegare blokkene i studiet. Krav til utstyr Arbeidstøy og vernesko. Stetoskop og saks. Obligatorisk undervisning og studiekrav: Uke 33-38: Rotasjonane de første 6 vekene på ProdMed (medisin, reproduksjon, førebyggende helsearbeid), SportFaMed, patologen, forsøksdyravdelinga. Uke 40: Reproduksjon hele dagen Uke 41-45: Patologirotasjonen før lunsj for 1/6 av kullet Uke 46: Fødselshjelpkurset store dyr (hele dagen). Denne undervisinga er obligatorisk og må takast igjen ved fråvær. Som hovudregel aksepterast det likevel ein dags gyldeg fråvær for obligatorisk undervisning som går over ei veke (f. eks fødselshjelpkurset) før erstatningsundervisning må takast. For patologi aksepterast inntil 2 dagar samla gyldeg fråvær for 7. og 8. semester. Der det er mogeleg skal gjentak av fråvær avtalast med modulansvarleg. Dersom dette ikkje er mogeleg, skal det takast året etter (t.d fødselshjelpkurset). Eksamen kan avleggast, men karakteren blir ikkje gyldig før all obligatorisk undervising er gjennomførd. Instituttleiar må sende lister til SFA seinast dagen før eksamen over studentar som står til rest med obligatorisk undervising. Eksamen Fleirvalgseksamen (MC-test) (KLVETM05) Tilletne hjelpemiddel: Ingen Vurdering: Greidd/ikkje greidd

34 34 Eksamen skal sikre eit visst faktagrunnlag før klinisk arbeid på produksjonsdyr, smådyr og hest og i patologi. Eksamen kan innehelde spørsmål frå propedeutisk kurs. Eksamenssvaret vil få vurderinga greidd ved rett svar på 60 % (36 av 60) av oppgåvene. Praktisk bruk og djupare forståing blir testa i patologi (8. semester) og i dei kliniske eksamenane (9.(10) semester). Ansvarleg Blokkansvarleg og instituttleiar: Ansvaret blir rullert anna kvart år mellom instituttleiarane på ProdMed og SportFaMed. For 2010 er det: Kristin Thorud (SportFaMed) 8. semester 8. semester tek til med 1 vekes fellesundervising i vilt og reinsjukdomar, akvamedisin og fiskesjukdomar og fjørfesjukdomar. Deretter blir kullet delt i 3 og følgjer produksjonsdyrrotasjon, smådyr- og hesterotasjon og blandingsrotasjon. I mai blir kullet utplassert 1 veke i Sandnes, småfesjukdomar og 1 veke i Hjelmeland, akvamedisin og fiskesjukdomar. Semesteret blir avslutta med 2 eksamenar i patologi og 1 i akvamedisin- og fiskesjukdomar. Blandingsrotasjonen i 8. semester er samansett av: Patologi inklusiv infeksjonsdiagnostikk Akvamedisin og fiskesjukdomar Semesteransvarleg: Lars Lønaas Smådyr- og hestemedisin (9 veker + eksamensperiode, 16,5 studiepoeng) Produksjonsdyrmedisin (9 veker + eksamensperiode, 16,5 studiepoeng) Sjå omtalen under 9. semester Vilt- og reinsjukdomar (1 veke, 1,5 studiepoeng) Engelsk namn: Diseases in wildlife and semi-domesticated reindeer Semester: 8 Formål: Kurset skal gje studentane eit innsyn i aktuelle emne innan vilt og reinsjukdomar. Overordna læringsmål: Studentane skal gjennom forelesingane få ei kortfatta innføring i nokre generelle trekk ved sjukdomar hjå ville dyr og tamrein, og få presentert dei viktigaste sjukdomane hjå desse dyregruppene. Det vil bli lagt vekt på sjukdomar som er av vekt for dyreartar som det er jakt og fangst på, sjukdomar som kan overførast mellom ville dyr og husdyr, og mellom ville dyr og menneske (zoonoser).

35 35 Gjennom den skriftlege oppgåva skal studentane få trening i å finne og setje saman informasjon om et gitt tema innan sjukdomar hjå vilt og rein. Dette innebær også ei viss vurdering av skriftlege kjelder, slik som internett. Vidare skal studentane lere å referere til kjelder og gje ei systematisk og truverdig framstilling av eit faglig emne. Gjennom dette skal studentane tileigne seg utdjupa kunnskap om eit fagleg tema innan faget, og skal setje dette i samanhang med sjukdomen si vekt for vilt/rein, for ev. jakt og reindrift, og ev. som zoonose. Innhald: Sjukdomar hjå vilt Sjukdomar hjå rein Undervisingsformer og innfallsvinkel: Kurset er samansett av 6 førelesingstimar om sjukdomar hjå rein og vilt, inkludert sjøpattedyr. Det blir lagt vekt på forhold som er av stor vekt og som veterinærar blir konfrontert med vidare i arbeidslivet. Eit slikt tema er sjukdomar hjå reinsdyr og vilt som kan jaktast på. Vidare vil zoonoser bli vektlagt, og sjukdomar som kan smitte mellom ville dyr og husdyr. Studentane blir sterkt oppmoda til å følgje førelesingane med omsyn til oppgåva som skal skrivast i etterkant. Læremiddel og læringsmål: Det er ikkje definert eit særskilt pensum for dette kurset, først og fremst fordi tilgjengeleg litteratur vil gå langt utover rammene for kurset. Det vil likevel bli gjeve kilde-referansar på førelesingar. Studentane skal ha kjennskap til ein del generelle omstende rundt sjukdomar hjå ville dyr. Vidare skal dei få en innføring i spesielle sjukdomar hjå ville dyr og tamrein som er av betydning. Det vil bli fokusert på sjukdomar som er av betydning for rein og ville dyr, med vekt på dyreartar det er jakt og fangst på. Vidare vil sjukdomar som kan overførast mellom ville dyr og rein og husdyr bli tillagt vekt, og zoonoser. Veterinærar i klinisk praksis, kjøtkontroll eller i forvaltingsapparatet blir konfrontert med slike problemstillingar og kurset vil legge vekt på aktuelle problemstillingar. Tilrådde forkunnskapar Dei tidlegare blokkene i studiet Krav til utstyr Ingen Obligatorisk undervising og studiekrav: Ingen Eksamen Studentane blir delt inn i grupper (eller ein brukar praksisgruppene) og får tildelt ei oppgåve som blir presentert på siste førelesing. Oppgåva skal bestå av forside og 4-8 sider tekst (Word, dobbel linjeavstand, norsk eller engelsk) inkludert referansar. Studentane skal ta for seg eit emne, søke etter informasjon (artiklar, lærebøker etc.) og setje dette saman til ein heilskap. Gjennom dette skal studentane få røynsle med å setje saman kort og konsis informasjon om eit tema og formidle dette skriftleg. Oppgåva vil også være ei trening i å bruke kjeldetilvisingar og referansar. Studentane blir oppmoda til å ta kontakt med kursansvarleg og undervisarar dersom det er behov for presiseringar eller tilbakemeldingar undervegs. Oppgåva skal leverast innan oppsett frist. Oppgåva blir levert attende til studentane med kommentarar

36 36 og korreksjonar. Oppgåva skal så leverast inn igjen i revidert form for godkjenning innan fastsett tidsfrist. Oppgåva bør organiserast ut frå følgjande oppsett: Forside: oppgåvetittel og forfattarar, kullet forfattarane tilhøyrer, dato for innlevering Innleiing: utgreiing om problemstillinga Spesielle forhold knytta til patologi, infeksiøst agens, smittevegar, epidemiologiske forhold etc. ut frå problemstillingas natur. Diskusjon rundt sjukdomens betydning for dyrehelse og ev. for menneske (næringsmessige forhold, smittemessige forhold etc.). Legg vekt på forhold som er av praktisk betydning. Referansar. Oppgåva blir evaluert som greidd/ikkje-greidd ut i fra følgjande kriterier: Evne til å framstille eit tema skriftleg Evne til å finne relevant informasjon om eit tema og til å tileigne seg informasjon frå mellom anna vitskaplege artiklar og samanfatte denne Evne til å bruke tilvisingar og referansar i tekst og i referanseliste Evne til å setje informasjonen i ein samanheng og å diskutere og vurdere problemstillinga opp mot andre relevante forhold Alle studentane i kvar gruppe blir evaluert likt på bakgrunn av felles oppgåve Oppgåva blir godkjent først etter at ho er levert inn igjen i revidert form. Dette føreset at revisjonen følgjer dei retningsliner som er gitt til den enkelte studentgruppe. Eksamen: Heimeeksamen: Innlevering av skriftleg oppgåve innan 4 veker etter undervisingsslutt. (VILTRE07) Karakteruttrykk: Greidd Ved manglande levering innan fristen utan dokumentert gyldig grunn (legeattest) medfører det karakteren: Ikkje Greidd. Dersom oppgåva ikkje blir greidd ved gyldig fråvær eller ved studentutveksling blir det gitt ny oppgåve i veke 34. Innleveringsfrist: 6 veker. Dersom oppgåva ikkje blir levert og greidd innan dette, blir siste forsøk ved neste ordinære eksamen året etter (3 forsøk i faget i høve til forskrift). Ansvarleg Kursansvarlig: Morten Tryland Instituttleiar: Gudmund Holstad, MatInf Patologi (15 Studiepoeng) (Inklusiv infeksjonsdiagnostikk) Engelsk namn: Pathology Semester: 8

37 37 Formål: Undervisinga skal gje studentene tilstrekkeleg kunnskap om sjukdomsutvikling (patogenese), patologisk-anatomiske og histopatologiske endringar ved dei vanlegast førekomande sjukdomstilstandane, og ved alvorlege smittsame sjukdomar (Gruppe A- sjukdomar) hjå produksjonsdyr, hest og familiedyr i Norge. Overordna læringsmål: Etter endt undervising skal studentane kunne: Kunnskapar Kjenne til generelle hygieniske prinsipp ved håndtering og obduksjon/undersøking av potensielt smittefarleg materiale Kjenne til obduksjonsteknikken hjå husdyrslaga som er nemnde ovanfor Forstå og bruke terminologien slik at dei kan beskrive makroskopiske og mikroskopiske organendringar med bruk av adekvate uttrykk Ha kunnskap om patogenese og patologiske endringar ved dei viktigaste smittsame sjukdomane hjå produksjonsdyr, hest og familiedyr i Norge, og kjenne til patologiske endringar ved alvorlege smittsame sjukdomar (Gruppe A- sjukdomar) som kan ramme norske husdyr. Dette gjeld: virusinfeksjonar bakterielle infeksjonar soppinfeksjonar parasittære lidingar prionsjukdomar Ha kunnskap om patogenese og patologiske endringar ved dei viktigaste ikkjesmittsame sjukdomar Ernæringsbetinga lidingar Produksjonssjukdomar Forgiftingar Neoplasier De vanlegaste medfødde lidingar Kjenne til endringar i organ og vev hjå produksjonsdyr i relasjon til næringsmiddelhygiene (kjøtkontroll) Ferdigheiter: foreta sjølvstendige obduksjonar av produksjonsdyr, sports- og familiedyr kjenne att obduksjonsfunn ved viktige lidingar hjå husdyr kjenne att grunnleggande histopatologiske endringar ved de viktigaste sjukdomane ta ut prøver for histologisk, bakteriologisk og parasittologisk undersøking og vite korleis desse skal handsamast ha tilstrekkeleg kunnskap for å kunne stille morfologiske diagnoser greie ut om årsaksforhold ved sjukdomar og tilkjennegje mogeleg dødsårsak vurdere organendringar og lidingar i relasjon til besetningsproblem og rettleiing av dyreeigarar Innhald:

38 38 Spesiell Patologi Patofysiologi Obduksjon Undervisingsformer og innfallsvinkel: I spesiell patologi blir sjukdomsprosessane i det enkelte organsystem vektlagt, årsaker, utvikling og utsjånad. I patofysiologi blir dei fysiologiske endringane som skjer som følgje av sykdom vektlagt, og korleis dette manifesterer seg hjå sjuke og daude dyr. Undervisinga blir gjeve i form av 18 førelesingar spreidd utover i semesteret. Dette er framhald av førelesingar gitt i 7. semester. I tilslutnad til dette er det demonstrasjon av slaktehusmateriale. Semesteret gjennom blir det dagleg tilbydd demonstrasjon av kasus frå klinikkene. Kvar studentgruppe har 2 veker obduksjon i blandingsrotasjonen. Det vil gjennom samarbeid med infeksjonsdiagnostikk bli eit opplegg for vidare diagnostikk av obduksjonsmaterialet. Det vil også vere eit opplegg med eigenaktivitet med journalar. Læremiddel og læringsmål: Litteratur er på blokka sitt heimeområde på Hippocampus. Tilrådde forkunnskaper Blokker tidlegare i studiet. Krav til utstyr Ingen Obligatorisk undervising og studiekrav: Obduksjonsundervisinga er obligatorisk. Arbeid med journalene er også obligatorisk. Ved fråvær skal det avtalast med eksamensfagansvarleg korleis dette kan takast igjen seinare i semesteret, evt. neste år. Studenten vil normalt få ta eksamen sjølv om ikkje all obligatorisk undervising er godkjent, men karakteren blir ikkje gyldig før studiekravet er greidd. Eksamen Eksamen: (PATOLO06) Tilletne hjelpemiddel: Ingen Vurdering: Graderte karakterar Deleksamen 1: Skriftleg eksamen på 6 timar Deleksamen 2: Praktisk/munnleg eksamen på 2 timar (K 1 + K 2 ) der K 1 og K 2 er oppnådde karakterar per del konvertert til talverdi A= 5, B=4 osv. 2 Ansvarleg Eksamenfagansvarleg: Jon Teige Ansvarleg for skriftleg eksamen: Jon Teige Ansvarleig for praktisk/munnleg eksamen: Randi Sørbye Instituttleiar: Mona Aleksandersen Infeksjonsdiagnostikk

39 39 (Inngår som eit eige kurs i samarbeid med patologi i blandingsrotasjonen i 8. semester) Formål Gje studenten forståing av veterinæren sitt arbeid med infeksjonsdiagnostikk både teoretisk og praktisk. Undervisingsformer og innfallsvinkel: Kurset er eit praktisk laboratoriekurs. Kurset tek utgangspunkt i klinisk og patologisk prøvemateriale innsendt frå avdelingane ved NVH, og studentane skal sjølve handtere dette materialet frå det kjem til laboratoriet og til prøvesvar blir sendt ut. Ein freistar også gjennom eit samarbeid med patologen at studentane tek ut prøvematerialet sjølve og får følgje diagnostikken heilt ut. Det blir halde felles faglege gjennomganger. Det blir også gitt undervising i korleis resultata av dei diagnostiske undersøkingane blir vurdert og kva styrke og svakheiter laboratoriemetodane har. I tillegg blir det gjeve ein gjennomgang av aktuelle infeksjonar som kan utviklast til trussel mot folke- og dyrehelsa i Norge. Læremiddel og læringsmål: Bakteriell diagnostikk og systematikk og metodekompendiet. Lærebok i veterinær bakteriologi (Sjå infeksjonslære) Krav for å få kurset godkjent: Kurset er obligatorisk, fråværet må være under 20 % (det vil i praksis sei at ein dags fråvær vil kunne godtakast). Studentane må levere ein labjournal over alle prøvene gruppa har handsama gjennom veka, og denne må godkjennast for å få kurset godkjent. Studenten kontaktar evt. kursansvarleg for korleis fråvær frå undervising kan takast att. Studenten vil normalt få ta eksamen i patologi sjølv om ikkje kurset er godkjent, men karakteren blir ikkje gyldig før kurset er greidd. Kursansvarleg: Ane Mohn, MatInf Ansvarleg instituttleiar: Gudmund Holstad, MatInf Akvamedisin og fiskesjukdomar (6 studiepoeng) Engelsk namn: Aquatic animal medicine and fish health Semester: 8 Formål: Gje studenten teoretisk kunnskap innan akvamedisin og fiskesjukdomar og introduksjon til fiskehelseveterinærens arbeidsområde i felten gjennom feltkurset og gruppeundervising i patologisk diagnostikk på fisk ved NVH. Overordna læringsmål: Kunnskapsmål Studenten skal kjenne til: oppdrettsnæringas struktur og hovedtrekk i produksjonssyklus.

40 40 livssyklus for laks og regnbogeaure i oppdrett korleis vi trur sjukdomstilstandar blir etablert (introduksjon av agens, vertens genetiske konstitusjon og uheldige miljøforhold) i fisken gjennom dei ulike fasane av produksjonssyklus dei viktigaste sjukdomane av bakteriell, viral, mykotisk og parasittær natur. korleis vi trur ikkje-infeksiøse helseproblem blir etablert i fisken gjennom dei ulike fasane av produksjonssyklus dei viktigaste produksjonsrelaterte sjukdomane korleis vi kan studere fiskesjukdomar (studiedesign, sjukdomsmål og assosiasjonsmål) hovedtrekka i livssyklus for vill fisk (laks, regnbogeaure, torsk, kveite) Prosessmål Studenten skal vere i stand til å: innhente informasjon frå litteraturen, fagmiljøet og frå feltarbeid i grupper Ferdigheitsmål Studenten skal kunne: diagnostisere nærare definerte fiskesjukdomar ut frå histologiske preparat, gjere greie for patologiske endringar og opplyse om mogelege differensialdiagnoser. gjennomføre obduksjon og vite korleis prøver (inkludert blodprøve) av god kvalitet skal takast ut for innsending til eit diagnostisk laboratorium ( gjennomføre parasittundersøking av fisk gjennomføre luseteljing berekne volum av ei oppdrettseining og dosere riktig mengde lusemiddel berekne dosering av medisinfor til ei oppdrettseining Haldingsmål Studenten skal kjenne til: generelle preventive tiltak for begrensing av spreiing og for utrydding av agens som kan gje sjukdom og andre helseproblem hjå oppdrettsfisk loverket som omhandlar velferd for fisk og forstå at m a god helse er ein viktig indikator for velferd kultiveringsarbeid for anadrom laksefisk og konfliktane mellom oppdrettsnæringa og villfiskinteresser Innhald: Akvamedisin Fiskesjukdomar med hovedvekt på sjukdom hjå oppdrettsfisk Fiskebiologi Fiskehistopatologi Undervisingsformer og innfallsvinkel: Undervisinga vil legge vekt på aktuelle arter, deira naturlege leveforhold og utbreiing, og ei innføring i moderne fiskeoppdrett. Undervisinga i oppdrettsfisk omhandlar dei sjukdomar som førekjem hjå desse.

41 41 Undervisinga er spreidd utover heile 8. semester. Innleiande undervisning blir gjeve i form av førelesingar (11 timar fordelt på en veke), grupperotasjonsundervising i blandingsblokka i form av kurs i fiskehistopatologi og gruppeoppgåver med plenumsdiskusjon. I tillegg blir det skipa til eit feltkurs i Sandnes med vitjing på oppdrettsanlegg saman med lokale fiskehelseveterinærar. Læremiddel og læringsmål: Litteratur og læringsmål er på blokka sitt heimeområde på Hippocampus. Tilrådde forkunnskaper Blokker tidlegare i studiet. Fisk har blitt undervist tidlegare i alle relevante samanhengar. Krav til utstyr Laboratoriefrakk, varme klede på feltkurset. Obligatorisk undervising og studiekrav: Gruppeundervising i patologisk diagnostikk hjå fisk. Det blir avtala med feltkursansvarleg korleis fråvær kan takast att seinare i semesteret, evt. neste år. Siste dag i innleiande undervisningsveke blir det utdelt gruppeoppgåver som skal presenterast i plenum i grupperotasjonsundervisinga i blandingsblokka (alle studentane i gruppa deltek i presentasjonen). Feltkurset i Hjelmeland. Dette må takast opp att neste år, evt. tilsvarande opplegg som studenten skaffer seg sjølv og i samråd med kursansvarleg. Studenten vil normalt få ta eksamen sjølv om ikkje all obligatorisk undervising er godkjent, men karakteren blir ikkje gyldig før studiekrava er greidde. Eksamen Skriftleg avsluttende eksamen på 4 t (AKVFIS06) Tilletne hjelpemiddel: Ingen Vurdering: Graderte karakterar Ansvarleg Eksamensfagansvarleg: Øystein Evensen Instituttleiar: Mona Aleksandersen 9. semester Semesteret tek til med inseminasjonskurs veka før semesterstart. 9. semester tek til med 1 veke fellesundervising i offentleg veterinærmedisin og mattilsyn og kjøtkontroll. Deretter blir kullet delt i 3 og ein roterer mellom blandingsrotasjon, produksjonsdyrmedisin og smådyr- og hestemedisin. Blandingsblokkrotasjonen er samansett av: Mattilsyn og kjøtkontroll (2 veker) (praktisk eksamen) Offentleg veterinærmedisin (1 veke)

42 42 Epidemiologi (1 veke) (fom kull 2004) Undervisinga blir avslutta i veke 46. Haustkandidatane har ein eksamen i produksjonsdyrmedisin og 2 deleksamenar i smådyr- og hestemedisin. Semesteransvarleg: Lars Lønaas Mattilsyn og kjøtkontroll (3 studiepoeng) Engelsk namn: Food and meat inspection Semester: 9 Formål: Gje studenten forståing av veterinæren sitt arbeid med trygg mat (frå jord til bord). Innhald: Kjøtkontroll og mattilsyn Undervisingsformer og innfallsvinkel: Det blir gjeve introduksjon og kollokvieoppgåve (obligatorisk) til faget fredagen (heile dagen) første veka etter semesterstart. Alle studentane reiser til Sandnes i blandingsrotasjonen. Kjøtkontroll: Undervisinga blir gjennomføret i slakteri, og studentane får gjennom praktisk arbeid og gruppeundervising innføring i dyrevelferd under transport, oppstalling, driving, bedøving og avliving. Veterinære oppgåver som ante-mortem kontroll og post-mortem kontroll (bedømming av slakt) har spesiell fokus. Kunnskap om slaktehygiene, derevelferd i slakteri inspeksjon og revisjon av slakteri og uttak av prøver i tilslutnad til overvåkingsprogram inngår også i undervisinga. Mattilsyn: Hovedfokus vil vere på arbeidsoppgåver i Mattilsynet. Dette omfattar risikobasert tilsyn, tilsynsfilosofi, heilkjedetenking, matlova og forvaltinga av denne, inspeksjon og revisjon, verksemdas eigenkontroll, import og eksport. Etter felles teoretisk innføring ved NVH, deltek studentane i gruppevise praktiske inspeksjonar og revisjonar saman med personale fra Mattilsynet sitt distriktskontor i Sandnes. Læremiddel og læringsmål: Relevante lover og regelverk (Sjå heimesida på Hippocampus) Læringsmål: Sjå heimesida på Hippocampus Tilrådde forkunnskaper

43 43 Blokker tidlegare i studiet. Krav til utstyr Laboratoriefrakk Obligatorisk undervising og studiekrav: Dersom studenten ikkje møter til obligatorisk introduksjon med kollokvium, må studenten levera eit skriftleg arbeide om tema til eksamensansvarleg. Dette arbeidet må vera gokjend av eksamensfagansvarleg før studenten kan gjennomføre rotasjonsveka i Rogaland. Heile kurset er obligatorisk og må gjennomførast om mogeleg seinare same haust eller året etter. Studenten kontaktar eksamensfagansvarleg dersom ikkje kurset kan gjennomførast på oppsett veke. Det vil bli vurdert om kurset kan gjennomførast seinare same haust eller året etter. Eksamen For å bestå heile kurset må alle studiekrav og deleksamenar vere greidde. Deleksamen. Kjøtkontroll: Praktisk/muntlig eksamen i kjøttkontroll Eksamen gjennomføres i lokalene til Fatland Jæren A/S. Praktisk/munnleg eksamen i kjøtkontroll og mattilsyn. Eksamen blir gjennomført i lokala til Fatland Jæren A/S fredag i rotasjonsveka. Studenten skal foreta post-mortem undersøking av minst eitt slakt og eksaminerast i forhold til dette. Studenten blir også eksaminert i problemstillingar knytta til slaktehygiene, dyrevelferd i slakteri, HACCP og næringsmiddelinspeksjon. Tilletne hjelpemiddel: Ingen Vurdering: Greidd/ikkje greidd Ansvarleg Eksamensfagansvarleg: Truls Nesbakken Instituttleiars: Gudmund Holstad, MatInf Offentleg veterinærmedisin (3 veker, 4,5 Studiepoeng) Engelsk namn: State veterinary medicine Formål: Gje studenten grunnlag for å drive sjølvstendig praksis og handle i tråd med relevante lover og forskrifter, og kunne arbeide som sakshandsamar i offentleg forvalting. Innhald: Rettslære og rettsmedisin Offentleg forvalting Undervisningsformer og innfallsvinkel:

44 44 Undervisinga omfattar lover og regelverk som gjeld for veterinær verksemd, med særleg vekt på lov om dyrehelsepersonell, matlova og dyrevernlova, og forskrifter gitt med heimel i desse lovene. Det blir særleg lagt vekt på reglar om kamp mot smittsame dyresjukdomar og veterinærane si verksemd i forhold til dyrevernlova. Forvaltingslova blir også omhandla. Dessutan omfattar undervisinga rettergangsordninga, verksemd som sakkunnig, vedtak om handel med dyr etter kjøpslova og veterinærane sitt rettslege ansvar i samband med erstatningskrav. Undervisinga er fordelt på 9. og første differensieringssemester (1 veke obligatorisk del av denne). I 9. semester blir det gitt 1 veke førelesingar i offentleg veterinærmedisin (17 timar) og 1 veke utplassering i Mattilsynet. I første differensieringssemester arbeider studenten under rettleiing med oppgåve i tilknyting til differensieringsretninga. I siste studieveke av første differensieringssemester blir det halde munneleg eksamen. Læremiddel og læringsmål: Sjå litteratur og læringsmål på blokka sitt heimeområde på Hippocampus. Tilrådde forkunnskaper Blokker tidlegare i studiet. Krav til utstyr Ingen Obligatorisk undervising og studiekrav: Utplassering i Mattilsynet er obligatorisk. Det blir avtala med eksamensfagansvarleg korleis dette kan takast att seinare i semesteret, evt. neste år. Oppgåva i differensieringsåret må vere innlevert innan fastsett frist for å kunne gå opp til eksamen. Eksamen Studiekrav: Greidd individuell heimeoppgåve Munnleg eksamen. Studentane kjem opp gruppevis på 8 per dag. Individuell eksaminasjon på ca 1/2 t (OFFVET07). Det blir spørsmål både frå oppgåva og pensum i 9. semester. Tilletne hjelpemiddel: Ingen Vurdering: Graderte karakterar Ansvarleg Eksamensfagansvarleg: Marit Nesje Instituttleiar: ProdMed Halvor Hektoen Sjukdomskontroll (1 veke, 1,5 studiepoeng) Engelsk namn: Epidemiology Formål Gje studentane innsikt og ferdigheiter i bruk av kvantitativ epidemiologisk metodikk for å kunne oppdage, overvake og kjempe mot infeksiøse sjukdomar i ein populasjon. Innhald Basale epidemiologiske prinsipp og metodar.

45 45 Simulering av epidemier. Kasusoppgåve: Overvaking og kontroll med ein smittsam infeksjonssjukdom Undervisingsformer og innfallsvinkel Problembasert undervising etter følgjande mønster: Dag1: Oppgåve knytta til basal epidemiologi med gjennomgang same dag. Dag2: Infeksjonsepidemiologi. Simulering av forløp under ulike vilkår. Dag3-5: Arbeid med tildelt gruppeoppgåve ei pr 5 studentar. Rettleiar er heile tida tilgjengeleg ved behov. Dag5: Presentasjon og drøfting av oppgåva. Etter lunsj. Læremiddel og læringsmål Hovedlitteratur: Sjå Hippocampus Utfyllande litteratur og læringsmål blir lagt ut på blokka sitt heimeområde på Hippocampus. Tilrådde forkunnskaper Blokker tidlegere i studiet. Spesielt tilrår ein repetisjon av undervist stoff i statistikk og epidemiologi i PopMedblokka. Krav til utstyr Kvar gruppe på 5 studentar bør ha tilgang på PC, helst ein LapTop. Alle: Kalkulator med enkel statistikkfunksjon. Obligatorisk undervising og studiekrav Nærvær hele veka, aktiv deltaking i gruppearbeidet inklusive presentasjon og drøfting fredag og påfølgjande måndag. Eksamen Presentasjonen av gruppa si oppgåve. Godkjenning føreset at oppgåveløysinga og presentasjonen gjev ei forsvarleg drøfting av alle relevante delproblemstillingar og at oppgåva gjer framlegg om og grunngjev tenlege tiltak for det aktuelle kasus. Ansvarleg Blokkansvarleg: Rolf Bjerke Larssen, EPIsenteret Instituttleiar: ProdMed Halvor Hektoen Smådyr- og hestemedisin (9 veker + eksamensperiode, 16,5 studiepoeng) Engelsk namn: Small animal medicine and equine medicine. Formål: Gje studentane teoretiske kunnskapaar og kliniske ferdigheiter innan sjukdomsutvikling, diagnostikk, behandling og førebyggande helsearbeid hjå smådyr og hest. Innhald: - Anestesi og Røntgen - Smådyrmedisin

46 46 o Indremedisin o Obstetrikk/spedyrsjukdomar o Kirurgi o Poliklinikk - Hestemedisin o Indremedisin o Kirurgi o Sjukdomar hjå føl (inklusive neonatale lidingar) Undervisingsformer og innfallsvinkel: Undervisinga føregår som smågruppeundervising i rotasjonar på klinikkane på Seksjon for smådyrsjukdomar og Seksjon for hestesjukdomar i 8. og 9. semester (5 veker i 8. semester og 4 veker i 9. semester per student). Studentane er totalt 2 veker på kirurgisk klinikk smådyr (1+1), 2 veker på medisinsk klinikk smådyr (1+1), to veker på poliklinikk smådyr (1+1) og 3 veker på hesteklinikken (2+1). Smådyr Fagområdet omfattar indremedisinske og kirurgiske sjukdomar hjå smådyr, vesentleg hund og katt, men også kanin, gnagarar og burfugl som blir haldne som selskapsdyr. Det blir gjeve oversikts-førelesingar over sjukdomsutvikling, diagnostikk og behandling. Studentane roterer ved høvesvis medisinsk og kirurgisk klinikk, ved poliklinikken. Studentane føretek sjølvstendige, kliniske undersøkingar av pasientar under rettleiing av veterinær. Det blir også gjeve undervising i klinisk laboratorieteknikk og diagnostikk. I tillegg til dei reint medisinske fagområda blir det gjeve innføring i førebyggande helsearbeid, miljømessige problemstillingar, handtering, åtferd, eigarkommunikasjon og etikk. Røntgenundervising inngår som ein integrert del av rotasjonsundervisinga. Hestemedisin Fagområdet omfattar indremedisinske og kirurgiske sjukdomar hjå hest, og sjukdomar hjå føl. Røntgenundervising inngår som ein integrert del av rotasjonsundervisinga. Studentane føretek sjølvstendige, kliniske undersøkingar av pasientar under rettleiing av veterinær. Propedeutisk kurs og Innleiande veterinærmedisin og patologi Se 6. og 7. semester. Tema fra denne undervisinga blir det også eksamineret i til klinisk eksamen i 9. semester. Læremiddel: Sjå heimeområdet på Hippocampus. Læringsmål Sjå Hippocampus Tilrådde forkunnskaper Blokker tidlegare i studiet. Til eksamen i 9. semester kan tema frå heile veterinærpensumet bli eksaminert i den grad det er relevant for problemstillinga/det kasus det blir eksaminert i. Krav til utstyr Arbeidstøy, vernesko, stetoskop og saks.

47 47 Obligatorisk undervisning og studiekrav: Kurs og klinikkteneste er obligatorisk. Helge- og nattevakter er obligatoriske. Fråvær: Det tillates inntil 1 dag dokumentert gyldig fravær per uke. Det er ikkje mogleg å samle opp dager. Gyldig fråvær utover dette må tas igjen etter til seksjonsleiars rettleiing. Grunngjevinga er at dette er ferdigheitstrening som er nødvendig for yrkesutøvinga. Ved fråvær utover det som blir akseptert må det manglende talet dagar takast att etter reglar gitt i dokumentet: Klinikkrotasjon 8. og 9. semester, informasjon og skjema i kvalitetssystemet. Studenten vil ikkje kunne framstille seg til eksamen før fråværet er teke att. Eksamen Studiekrav: Studenten må bestå kvar klinikkperiode, og sjølv sørge for at dokumentasjon blir utfylt. Regler og skjema er gitt i dokumentet: Klinikkgodkjenning for 8. og 9. semester. For å bestå klinikkperioden må studenten ha vore tilstrekkeleg tilstades, og inneha ållment akseptable faglege og etiske norme. Skjemaet skal leverast til eksamensfagansvarleg siste dag i rotasjonen. Studentar som ikkje får bestått klinikkperioden får ikkje framstille seg til eksamen. Praktisk/munnleg eksamen i smådyr- og hestemedisin: Studentane er automatisk oppmelde til heile eksamen i smådyr- og hestemedisin. Det er ein deleksamen i smådyrsjukdomar og ein deleksamen i hestesjukdomar. Begge deleksamenane må vere greidd for å stå i faget. Eksamen blir halden på 2 ulike dagar for kvar student med ein klinisk prøve på den eine deleksamenen (anten i fagområdet smådyrmedisin eller i fagområdet hestemedisin) og ein munnleg prøve i det andre fagområdet. Dette blir trekt ved byrjinga av eksamensperioden av SFA. Kontinuasjon: Studenten må berre ta opp att ikkje greidd deleksamen. Det blir ikkje føreteke ny trekking, dvs stryk ein i klinikk får ein ny klinisk eksamen. Ansvarleg Eksamensfagansvarleg Smådyrmedisin: Seksjonsleiar Lars Lønaas Kursansvarleg Hestemedisin: Seksjonsleiar Nils Ivar Dolvik Kursansvarlig Røntgen: Seksjonsleiar Magnus Rørvik Instituttleiar: Kristin Thorud, SportFaMed Produksjonsdyrmedisin (9 veker + eksamensperiode, 16,5 studiepoeng) Engelsk namn: Production animal clinical sciences Formål: Gje studenten kunnskapar, ferdigheiter og haldninger som gjer den ferdige veterinæren i stand til å: erkjenne og ta avgjerande omsyn til dyras velferd og eigenverdi

48 48 ha forståing for at økonomiske omsyn må vektleggast når dyr blir haldne for produksjonsformål foreta diagnostikk og behandling innan ei økonomisk forsvarleg ramme ha forståing for betydninga av systematisk førebyggende helsearbeid ha matvaretryggheit for auga når det blir føreteke behandling og gitt råd vedrørande kasus Haldningsmål Forutan det som er nemnt under formål må studenten under undervisingsperiodane og ved eksamen gjennom åtferda si kunne vise: medvitne haldningar til hygiene og aseptikk medvitne haldningar til smitteførebyggande arbeid respekt for alle dyr uavhengig av art/rase evne til å vurdere etiske forhold vedrørande behandling av dyr medvite forhold til smertebehandling medvite forhold til eigen kompetanse og eigne avgrensingar respekt for dyreeigarar og ha forståing for deira situasjon respekt for medstudentar, tilsette og eigarar, og inneha sosial kompetanse for å kunne arbeide som klinikar. Kunnskaps og ferdigheitsmål Medisin og kirurgi Ved avslutning av 9. semester skal studentane: ha eit kunnskaps- og ferdigheitsnivå som på bakgrunn av klinisk undersøking, spesialundersøking og laboratoriediagnostikk gjer dei i stand til å stille ei tentativ diagnose på storfe, småfe og gris. ha eit kunnskaps- og ferdigheitsnivå som gjer dei i stand til på bakgrunn av diagnose å iverksette adekvat behandling/tiltak på storfe, småfe og gris. ha et kunnskapsnivå om førebyggende helsearbeid på storfe, småfe og gris som gjer dei i stand til å gje velbegrunna råd i besetningane om drift, fôring og stell. kunne vurdere dyrevernmessige aspekt ved behandling og heimsending og slakting eller avliving av enkeltdyr. kunne vurdere næringsmiddelhygieniske aspekt i samband med slakt og naudslakt kjenne til dei viktigaste A, B og C sjukdomar slik dei er definert av det offentlege veterinærvesen og kjenne til korleis meldepliktige sjukdomar skal handterast og meldast Obstetrikk (fødselen og det nyfødde dyret) Ved avslutning av 9. semester skal studentane: kjenne det normale forløp av drektigheit, fødsel og puerperium (perioden rett etter fødselen) hjå dei vanlege husdyrartane våre kjenne dystokiårsakene (fødselsvanskar) hjå dei ulike artane, kunne stille ein diagnose og iverksetje adekvat behandling, medrekna å kunne meistre aktuelle analgesi- og anestesimetodar

49 49 ha tilstrekkelege kunnskapar om lidingar relatert til drektigheit, fødsel og puerperium til å stille diagnose, foreta behandling og informere om forebyggande tiltak der det er nødvendig ha gode kunnskapar om jur- og spenelidingar ha tilstrekkelege kunnskapar til å rettleie om pleie og ernæring av det nyfødde dyret, og ha kunnskapar om medfødde og tileigna lidingar hjå nyfødde. Reproduksjon Ved avslutning av 9. semester skal studentane: kunne gjere greie for for reguleringa av kjønnsfunksjonen hjå hodyr og hanndyr kunne oppta anamnese og føre ein samtale med dyreeigar med sikte på å greie ut om reproduksjonsproblem både hjå enkeltdyr og ved besetningsproblem kunne gjennomføre gynekologisk undersøking av hodyr. Ved rektalisering skal dei kunne foreta så vel seksuell helsekontroll som drektighetsundersøking hjå ku, hoppe og purke kunne gjennomføre ein brunstkontroll og drektigheitsundersøking hjå hundetispe kunne gjennomføre andrologisk undersøking av hanndyr kunne ta ut sæd av råne, bukk, vær og hannhund og uttale seg om handyret si fruktbarheit vurdert ut fra sædprøven og øvrige undersøkingar kunne gjere greie for for dei vanlegaste reproduksjonslidingane hjå husdyra våre, så vel funksjonelle som infeksiøse Ambulatorisk klinikk Ved avslutning av 9. semester skal studentane: ha gode kunnskapar om forhold vedrørande klinisk praksis, spesielt om o hygiene o instrument og utstyr som er i vanleg bruk o aktuelle medikament o sjukdomsregistrering og -rapportering og attestutskriving demonstrere gode kliniske kunnskapar og ferdigheiter ved, på ulike typer kasus, å ha o foreteke ei tilfredsstillande klinisk undersøking o teke ut aktuelle prøver for laboratorieundersøking og vurdert resultata o stilt diagnose og omtala differensialdiagnoser o foreteke behandling o vurdert prognose o blinka ut førebyggende tiltak o vurdert kasus i besetningsperspektiv vise at dei meistrar elementære diagnostiske metodar og behandlingsteknikkar Besetningsmedisin Ved avslutning av 9. semester skal studentane: ha oversikt over dei viktigaste helseproblema og vere kjende med hovedstrategiar og hovedprinsipp for førebyggende helsearbeid i husdyrproduksjonen vere kjent med aktuelle datasystem som gjeld helse og produksjon, og kunne tolke besetningsutskrifter vere fortruleg med prinsippa for i ei besetningsutgreiing med tanke på førebyggande tiltak

50 50 kunne utføre registreringar av ulike helseparameter og miljøfaktorar på besetningsnivå for ulike produksjonsdyr (storfe, svin, småfe, fjørfe) sjå betydninga av økonomiske kost-nytteanalyser i husdyrproduksjonen kjenne oppbygnaden av dei organiserte helsetenestene i Norge som gjeld produksjonsdyr og korleis arbeidet innan helsetenestene foregår i praksis. ha oversikt over faglege instansar det er aktuelt å samarbeide med i det organiserte førebyggande arbeidet. Innhald (kan eksaminerast i): Medisinske lidingar hjå produksjonsdyr. Kirurgiske lidingar på produksjonsdyr. Obstetriske lidingar, puerperiet sine lidingar og spedyrsjukdomar hjå produksjonsdyr. Reproduksjon hjå produksjonsdyr, hund, katt og hest. Obstetrikk hjå hest. Ambulatorisk verksemd på produksjonsdyr og hest. Besetningsmedisin på produksjonsdyr. Fjørfemedisin. Utplassering til Sandnes i småfesjukdomar og besetningsmedisin. Undervisingsformer og innfallsvinkel: Undervisinga blir gjeve som førelesingar i fjørfe første veka av 8. semester, Rotasjonsundervising i smågrupper på ProdMed sine klinikkar og ambulatorisk verksemd i 8. og 9. semester (4 veker + leseveke i 8. semester og 4 veker i 9. semester per student). Utplassering i Sandnes i småfesjukdomar og besetningsmedisin i 8. semester (1 veke). Helgeog nattevakter på ProdMed sine klinikkar og ambulent verksemd. Medisin/kirurgi/obstetrikk-klinikken Undervisinga som blir gjeve på Medisinsk klinikk omfattar indremedisinske-, kirurgiske-, obstetriske- lidingar hjå storfe, småfe og gris. Puerperiet sine sjukdomar, nyfødde dyr sine sjukdomar og juret sine sjukdomar inngår også. Kvar student er til saman 3 veker på denne klinikken (2 +1 i høvesvis 8. og 9. semester). Studentane har teneste på klinikkane, der dei får utlevert pasientar som dei sjølve skal undersøke og behandle, og under rettleiing sjølve utføre operasjonar på dyr. Det vil så langt det praktisk let seg gjennomføre bli gjeve tilbod om keisarsnitt på søye. Studentane vil bli henta frå dei andre rotasjonane. Reproduksjon-klinikken Undervisinga omfattar reproduksjonsfysiologi, gynekologi, andrologi, reproduksjonsendokrinologi. Undervisinga blir dels gjeve ved instituttet sine stasjonærklinikkar og dels ved besetningsbesøk. Kvar student er til saman 2veker på denne klinikken (1 +1 i høvesvis 8. og 9. semester). På denne klinikken blir det også undervist i reproduksjon på hest, hund og katt i tillegg til ku, småfe og gris. Ambulatorisk verksemd Ambulatorisk klinikk betener besetningar i Oslo, Bærum, Lørenskog, Skedsmo og Nittedal, og UMB sitt fjøs. Studentane får opplæring i ambulatorisk praksis under realistiske forhold på produksjonsdyr og hest. Undervisinga er på 2 veker per student og er lagt til 9. semester. Besetningsmedisin

51 51 Undervising foregår i form av besetningsbesøk og arbeid med oppgåver i tilslutnad til dette. Undervisinga er på 1 veke per student og er lagt til 8. semester. Fjørfemedisin Undervisinga blir gjeve i form av førelesingar og 1 dag i besetningsmedisin. Obduksjonen i fjørfe i blandingsrotasjonen i 8. semester er obligatorisk. Studenten har sjølv ansvar å sørgje for å kontakte kursansvarleg slik at det blir mogeleg å ta det att i inneverande semester. Elles må gjentak takast neste år. Studenten vil ikkje få godkjend karakter i faget før obduksjonen er teken. Småfesjukdomar og besetningsmedisin Undervising føregår også på ProdMed sin Småfeseksjon i Sandnes i 8. semester. Forutan undervising på seksjonen sin eigen besetning, patologisk diagnostikk på innkome materiale blir det gjeve førelesingar, gruppeundervising og besetningsbesøk til småfebesetningar. Propedeutisk kurs og Innleiande veterinærmedisin og patologi Sjå 6. og 7. semester. Tema fra denne undervisinga blir det også eksaminert i til klinisk eksamen i 9. semester. Læremiddel: Sjå blokka si heimeside på Hippocampus Tilrådde forkunnskaper Blokker tidlegare i studiet. Til eksamen i 9. semester kan tema fra hele veterinærpensumet bli eksaminert i den grad det er relevant for problemstillinga/det kasus det blir eksaminert i. Krav til utstyr Arbeidstøy, vernesko, stetoskop og saks Obligatorisk undervisning og studiekrav: Fjørfeobduksjon i blandingsrotasjonen: Sjå reglar under fjørfemedisin. Fråvær: Det tillates inntil 1 dag dokumentert gyldig fravær per uke. Det er ikkje mogleg å samle opp dager. Gyldig fråvær utover dette må tas igjen etter til seksjonsleiars rettleiing. Grunngjevinga er at dette er ferdigheitstrening som er nødvendig for yrkesutøvinga. Ved fråvær utover det som blir akseptert må det manglende talet dagar takast att etter reglar gitt i dokumentet: Klinikkrotasjon 8. og 9. semester, informasjon og skjema i kvalitetssystemet. Studenten vil ikkje kunne framstille seg til eksamen før fråværet er teke att. Eksamen Studiekrav: Studenten må bestå kvar klinikkperiode, og sjølv sørge for at dokumentasjon blir utfylt. Regler og skjema er gitt i dokumentet: Klinikkgodkjenning for 8. og 9. semester. For å bestå klinikkperioden må studenten ha vore tilstrekkeleg tilstades, og inneha ållment akseptable faglege og etiske norme. Skjemaet skal leverast til eksamensfagansvarleg siste dag i rotasjonen. Studentar som ikkje får bestått klinikkperioden får ikkje framstille seg til eksamen.

52 52 Praktisk/munnlig eksamen i Produksjonsdyrmedisin: Klinisk eksamen og munnleg teorieksamen (2 eksamensstasjonar blir nytta; kandidatene kjem opp i klinikk anten i fagområdet medisin/kirurgi eller repfys/obstetrikk og ein teorieksamen i det andre fagområdet eller førebyggende helsearbeid/besetningsmedisin/fjørfemedisin). Studentane kjem opp gruppevis på opptil 8 og blir eksaminert individuelt. Det blir gjeve ein samla gradert karakter for heile eksamen. Dersom den aritmetiske gjennomsnittkarakteren i faget ikkje blir ein heil karakter skal karakteren i klinisk deleksamen telje mest. Ikkje greidd i den første delen medfører at kandidaten ikkje kan framstillast til andre eksamensstasjon. Ansvarleg Eksamensfagansvarleg: Torleiv Løken Kursansvarleg indremedisin, kirurgi og obstetrikk: Torleiv Løken Kursansvarleg reproduksjon: Wenche Farstad, Knut Karlberg Kursansvarleg ambulatorisk: Helene Ween Kursansvarleg Obstetrikk: Olav Reksen Kursansvareig småfesjukdomar og besetningsmedisin: Martha Ulvund Kursansvarleg besetningsmedisin på produksjonsdyr: Olav Østerås Kursansvarleg fjørfemedisin: Tore Engen (patologi) og Bruce David ([email protected]) Instituttleiar: Halvor Hektoen, ProdMed Avvikling av dei kliniske eksamenane: haust og vårkandidatar. Vilkår for oppmelding og vidare progresjon 7.12 og 7.14 i forskrifta omhandlar praktisk/kliniske eksamenar gjev heimel for at særreglar for å gå vidare i studiet skal framgå i studieplanen. Det blir ikkje arrangert eigne kontinuasjonseksamenar for praktisk/kliniske eksamenar. Desse blir normalt gjennomførde i 2 perioder per år. Studentar som stryk må vente til neste ordinære eksamensperiode (1/2 år). Studentar som stryk i begge dei kliniske eksamenane (Produksjonsdyrmedisin og Smådyr- og hestedyrmedisin) kan ikkje ta til på differensieringsåret. Det tyder at studentar som stryk i produksjonsdyrmedisineksamen + ein av deleksamenane i smådyr- og hestemedisin ikkje får byrja på differensieringsåret Dersom studenten ikkje har greidd ein av de kliniske eksamenane gjeld følgjande: Studenten må ha greidd (del) eksamen i det fagområdet vedkomande har valt differensiering for å få gå vidare i studiet. Studenten går opp i den ikkje greidde eksamenen neste gong den blir skipa til, dvs om ½ år. Det er krav til ekstra klinisk trening før kontinuasjonseksamen ( 7.14 )

53 53 I smådyr- og hestemedisin må studenten berre ta opp att ikkje greidd deleksamen. Det blir ikkje foreteke ny trekking, dvs stryk eina i klinikk får ein ny klinisk eksamen. I produksjonsdyrmedisin blir det foreteke ny trekking ved kontinuasjon. Omfanget av ekstra klinikkteneste sette studieutvalet til 1-2 veker på kvart av dei 2 kliniske institutta eventuelt spreidd over semesteret. Kandidatar som har stroke til klinisk eksamen kontaktar vedkomande undervisingsansvarleg (Løken, Lønaas eller Dolvik). Undervisingsansvarleg melder frå til SFA når kandidaten har fått godkjent ekstra klinisk trening. Kandidaten deltek i trekking på nytt i produksjonsdyrmedisin, og går opp til kontinuasjonseksamen på den datoen SFA fastset. Retningsliner for fordeling av haust og vårkandidatar Studentar kan innan visse grenser velgje om dei vil vere haust eller vårkandidat, dvs ta dei kliniske eksamenane i 9. haustsemester og starte rett på differensieringsåret: Blir då haustkandidatar, eller ta eit ventesemester i 10. semester og ta dei kliniske eksamenane på slutten på dette semesteret: Blir då vårkandidatar. Klinikkane har sett eit tak på maks 40 studentai per semester som dei klarar å avvikle kliniske eksamenar for. Studentene kan dermed velgje mellom to alternativ: 1) Haustkandidatar : Kliniske eksamenar etter fellesdelen blir gjennomførde i 9.semester. Differensieringsåret blir gjennomført i 10. og 11. semester. 2) Vårkandidatar : Kliniske eksamener blir gjennomførde i 10.semester. Differensieringsåret blir gjennomført i 11. og 12. semester. Desse studentane har inga ordinær undervising i 10.semester. Studentane vel når dei vil gjennomføre klinisk eksamen og differensiering samtidig som dei søkjer om opptak til differensieringsretning, d.v.s. i siste del av 8.semester. Det kan maksimalt vere 40 studentar på kvart alternativ. Dersom det er fleire enn 40 som vel eitt av alternativa, blir studentane fordelt etter følgjande retningsliner: Studentar har fortrinnsrett ved val av eksamenssemester ved: - graviditet/ fødselspermisjon i løpet av 9. og/eller 10. semester - spesielle sosiale behov (t.d. spesielle omsorgsoppgåver, sjukdom/dødsfall i nær familie o.l.) - andre forhold der det blir oppgjeve tungtvegande grunnar for at studenten bør få sitt primære ønske oppfylt Spørsmålet om fortrinnsrett blir avgjort av studiesjefen etter individuell vurdering.

54 54 Når spørsmålet om fortrinnsrett ikkje kan avgjere fordelinga, blir det føreteke loddtrekning mellom dei studentane som har ønskt alternativet der det ikkje er plass til alle. Studentane skal informerast om fordelinga innan avslutninga av 8. semester. Differensieringsåret i veterinærstudiet Informasjon om differensieringsåret finn du under roller i kvalitetssystemet i følgjande dokument: Differensieringsår (vet) retningslinjer og skjemasamling Differensieringsår kurskatalog Differensieringsår kurskalender Generelt om differensieringsåret: Det kan takast opp studentar på dei 5 følgjande differensieringsretningane: - Smådyrmedisin 25 plassar (ansvarleg institutt: SportFaMed) - Hestemedisin 10 plassar (ansvarleg institutt: SportFaMed) - Produksjonsdyrmedisin 25 plassar (ansvarleg institutt: ProdMed) - Mattryggleik 25 plassar (ansvarleg institutt: MatInf) - Akvamedisin 12 plassar (ansvarleg institutt: BasAm) Differensieringsåret går over 2 semester (40 veker, 60 ECTS). På vitnemålet vil det m.a. stå: Fordjuping i akvamedisin: 60 ECTS (tilsvarande for dei andre retningane) og tittelen på fordjupingsoppgåva på norsk og engelsk. Studentane kan gjennomføre differensieringsåret i 10. og 11. semester eller i 11. og 12. semester. Dette avheng hovedsakeleg av når studentane vel å avleggje dei kliniske eksamenane. Differensieringsåret er samansett av tre deler: - Obligatorisk del (varierer med retning) - Valfri del (varierer med retning) - Fordjupingsoppgåve: Minimum 10 veker (I5 ECTS) SUM 40 veker (60 ECTS) Det blir vist til dokumentet: Differensieringsår (vet) retningslinjer og skjemasamling for utfyllande informasjon om differensieringsåret si oppbygging og gjennomføring og godkjenning. I kurskatalogen blir det gjeve oversikt over dei kurs som blir tilbode og i kurskalenderen når kursa blir avvikla. Studentane set opp ein individuell plan for året saman med rettleiar. Studenten vil altså ha eit heilt individuelt løp og pendle mellom dei ulike aktivitetane.

55 55 Vedlegg: Studieplanskissene for kull Nedanfor følgjer ei kronologisk oversikt over kull sine emne og eksamensplan med studiepoeng: Kull: 2002 Eksamen: 2002 stp 2003 Eksamen: 2003 stp 2004 og 2005 Eksamen: Introduksjon til veterinæryrket INTROVET 1,5 INTROVET 1,5 Dyras biologi DYRBIOL1 9 DYRBIOL1 9 DYRBIOL2 7,5 7,5 Cellebiologi CELLEB1 25,5 CELLEB1 25,5 CELLEB Populasjonsmedisin POPMED1 10,5 POPMED1 10,5 POPMED2 9 9 Organretta anatomi og fysiologi ANFYS1 31,5 ANFY2 31,5 ANAFYS Husdyrmiljø HERVEL 1 4,5 HUSVELF 6 HUSVEL06 5,5 5,5 Husdyrernæring HERVEL 1 9 HUSERN 9 HUSERN06 9,5 9,5 Allmenn sjukdomslære SYKDL1 21 ALMSYKD 21 ALMSYKD Infeksjonslære INFEKSL 24 INFEKSL 24 INFEKSL Farmakologi og toksikologi FARMTOK 16,5 FARMTOK 16,5 FARMTOK 16,5 16,5 Mattryggleik NMHYG5 27 MATTRY0 25 MATTRY Propedeutisk kurs PROPED05 1,5 PROPED Påsitjarpraksis 4 veker PRAKS02 PRAKS02 PRAKS02 Klinisk veterinærmedisin og KLVETM0 30 KLVETM0 30 KLVETM pat 1 Mattryggleik 8. sem og 9. sem Infeksjons patologi Patologi, skriftleg PATOLO06 4,5 PATOLO06 4,5? PATOLO06 6 7,5 Patologi, munnleg PATOLO06 4,5 PATOLO06 4,5? PATOLO06 6 7,5 Akvamedisin og AKVFIS06 6 AKVFIS06 6 AKVFIS fiskesjukdomar Vilt og reinmedisin, heimeoppg VILTRE06 1,5 VILTRE06 1,5 VILTRE06 1,5 1,5 Offentleg veterinærmedisin (eksamen i diff.året) Sjukdomskontroll 1,5 1,5 Produksjonsdyrmedisin 16,5 16,5 16,5 16,5 Sports- og familedyrmedisin 16,5 16,5 16,5 16,5 Sum etter 9. (10) semester Differensieringsåret (- 58,5 58,5 58,5 58,5 off.vet.med) Offentleg veterinærmedisin (diff. året) 4,5 4,5 4,5 4,5 Sum på heile studiet studieår Kull 2003 Semester 1 Semester 2 Blokk 1: Dyras biologi Blokk 2: Cellebiologi forts.

56 56 Dyrenes biologi: 5 veker, 7,5 studiepoeng DYRBIOL1, 7,5 studiepoeng (Husdyrmiljø: 1 veke, 1,5 studiepoeng deleksamen til blokk 5) Blokk 2: Cellebiologi (12 veker i 1. semester) 18 veker, 27 studiepoeng (6 veker i 2. semester) CELLEBIOL2, 27 studiepoeng Blokk 3: Populasjonsmedisin 6 veker, 9 studiepoeng POPMED 2, 9 studiepoeng Blokk 4: Anatomi og fysiologi 22 veker, 33 studiepoeng (10 veker i 2. semester) (deleksamen) 2. Studieår 4 veker husdyrsommarpraksis. Semester 3 Semester 4 Blokk 4: Anatomi og fysiologi forts. (12 veker i semester 3) ANAFYS3, 33 studiepoeng Blokk 5: Husdyrernæring og husdyrvelferd 10 veker, 15 studiepoeng (1 veke i semester 1) (6 veker i semester 3) Blokk 5: Husdyrernæring og husdyrvelferd forts. (3 veker i semester 4) HUSVEL06, 5,5 HUSERN06, 9,5 Blokk 6: Allmenn Sjukdomslære 14 veker, 21 studiepoeng ALMSYKDL 21 studiepoeng Blokk 7: Infeksjonslære 16 uker, 24 studiepoeng (5 veker i semester 4) 3. studieår Semester 5 Semester 6 Blokk 7: Infeksjonslære forts. (11 veker i semester 5) INFEKSL, 24 studiepoeng Blokk 8: Farmakologi og toksikologi 11 veker, 16,5 studiepoeng (7 veker i semester 5) Blokk 8: Farmakologi og toksikologi forts. Propedeutisk kurs 2 onsdagsføremiddager (4 veker i semester 6) FARMTOK 16,5 studiepoeng Blokk 9: Mattrygghet Propedeutisk kurs 12 onsdagsformiddager 18 veker, 25 studiepoeng MATTRY06, 25 studiepoeng Propedeutisk kurs pågår 14 onsdagsføremiddager. PROPED06, 2 studiepoeng

57 57