Fagdag i norsk Hamar, 31. oktober 2016 v/seniorrådgiver Øystein Jetne, Utdanningsdirektoratet, Avdeling for vurdering 1

Transkript

1

2 Fagdag i norsk Hamar, 31. oktober 2016 v/seniorrådgiver Øystein Jetne, Utdanningsdirektoratet, Avdeling for vurdering 1

3 Disposisjon Nytt fra Utdanningsdirektoratet og Stortinget Leseferdigheter som norskfaglig kompetanse Skriftlig eksamen i norsk for ungdomstrinnet 2016 Ulike former for karaktersprik og mulige mottiltak

4 Viktige datoer for eksamen i norsk 2017 Dato Fredag 12. mai Mandag 22. mai Tirsdag 23. mai Onsdag 24. mai Hendelse Offentliggjøring av trekkfag for ungdomstrinnet Forberedelsesdag i norsk Eksamensdag norsk hovedmål (NOR0214) Eksamensdag norsk sidemål (NOR0215) Onsdag 14. juni Torsdag 15. juni Fredag 16. juni Mulige datoer for fellessensur NB: «Standpunktkarakterar i fag med sentralt gitt eksamen skal fastsetjast seinast dagen før fellessensurmøtet» jamfør 3-18 i forskrift til opplæringslova

5 Nye eksamensoppgaver er lagt ut på Husk at det finnes forberedelsesmateriell og oppgaver også til norsk for elever med samisk som førstespråk.

6 Hva er god etterbruk av eksamensoppgaver? Forslag: - Tenk høyt med elevene og tolk oppgaver sammen med dem. - Marker og diskuter sentrale ord i oppgavebestillingene. - Utforsk muligheter og mulige fallgruver. - Øv på å velge riktig B-oppgave.

7 Snart 1: Nye eksamensbesvarelser med karakterbegrunnelser

8 Snart 2: Eksamensrapport om skriftlig eksamen i norsk Enere Toere Treere Firere Femmere Seksere NOR0214 NOR0215 NOR1415

9 Stortingsvedtak oktober 2016 Vedtak 14 «Stortinget ber regjeringen om ikke å innføre en ny eksamensordning der alle elever må avlegge eksamen i engelsk, matematikk og norsk.» Vedtak 15 «Stortinget ber regjeringen gjennomgå hvordan standpunktvurdering og eksamen samlet sett kan gi pålitelig og relevant informasjon om elevenes kompetanse ( )» Vedtak 16 «Meld. St. 28 ( ) vedlegges protokollen.»

10 Skriftlig eksamen i norsk: Leseferdigheter som norskfaglig kompetanse

11 Om sluttvurdering og eksamen i forskriftene: 3-25 (eksamen generelle føresegner) Eksamen skal organiserast slik at eleven eller privatisten kan få vist kompetansen sin i faget. Eksamenskarakteren skal fastsetjast på individuelt grunnlag og gi uttrykk for kompetansen til eleven eller privatisten slik den kjem fram på eksamen. Eksamen skal vere i samsvar med læreplanverket. 3-3 Grunnlag for vurdering i fag Grunnlaget for vurdering i fag er kompetansemåla i læreplanane for fag slik dei er fastsette i læreplanverket.

12 Kompetansebegrepet i LK06 Kompetanse er evnen til å løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer. Elevene viser kompetanse i konkrete situasjoner ved å bruke kunnskaper og ferdigheter til å løse oppgaver 12

13 Hva sier læreplanen om lesing i norskfaget? (1) Kunnskapsløftet Formålet med faget Grunnleggende ferdigheter Faget skal motivere til lese- og skrivelyst og bidra til å utvikle gode læringsstrategier. ( ) Utviklingen av leseferdigheter i norskfaget forutsetter at elevene leser ofte og mye, og at de arbeider systematisk med lesestrategier som er tilpasset formålet med lesingen, og med ulike typer tekster i faget. Utviklingen går fra grunnleggende avkoding og forståelse av enkle tekster til å kunne forstå, tolke, reflektere over og vurdere stadig mer komplekse tekster i ulike sjangere.

14 Hva sier læreplanen om lesing i norskfaget? (2) Kunnskapsløftet Kompetansemål etter 10. årstrinn Målet for opplæringen er at eleven skal kunne - orientere seg i store tekstmengder på skjerm og papir for å finne, kombinere og vurdere relevant informasjon i arbeid med faget. - lese og analysere et bredt utvalg tekster i ulike sjangere og medier på bokmål og nynorsk og formidle mulige tolkninger

15 Eksamensordningen i norsk i grunnskolen 2014 Forberedelsesdag A1 A2 Hovedmålsdag B1 B3 B2 B4 A1 A2 Sidemålsdag B1 B3 B2 B4

16 Rammer for forberedelsesmateriellet Forberedelsesmateriellet består av ett nettsted med ti nettsider Elektronisk tekst med tekst-til-tale-funksjon for bokmål, nynorsk, svensk og dansk Ingen videosnutter Total tekstmengde: ord Forberedelsesmateriellet bør gi elevene eksempeltekster, kilder, emnekunnskap, ordforråd, mulige mottakere/karakterer/miljøer og motivasjon/inspirasjon Ønske om et mangfold av sjangrer og teksttyper Ønske om færre, men lengre tekster.

17 Sjangeroversikter og skrivehjul kan gjøre planleggingen enklere Essay Dagbog Erindring Brev Novelle Eventyr Kortprosa Fortælling JOURNALISTIK FIKTION OPINION REFLEKSION Debatindlæg Kommentar Klumme Essay Dagbog Erindiring Brev Kilde: Vejledning til folkeskolens prøver i faget dansk. Undervisningsministeriet 2015

18 Hvordan kan tekstvalg fremme og hemme elevenes motivasjon? McRae og Guthrie (2009) har identifisert fem faktorer som har markant betydning for elevenes motivasjon for lesing: Positive faktorer: relevans valgmuligheter mestring samarbeid med medelever tematiske enheter Negative faktorer: mangel på relevans mangel på valg mangel på mestring mye individuelt arbeid enkeltstående tekster Kilde: McRae, A. & Guthrie J.T. (009). Promoting reasons for reading: Teacher practices that impact motivation. I E.H. Hiebert (red.): reading more, reading better. New York: Guilford

19 Hva er formålet med forberedelsesdagen? Det er bra at elevene får inspirasjon og blir penset inn på eksamenstemaet henter fram forhåndskunnskaper og finner sammenhenger mellom eksamenstemaet og opplæringen i faget får god tid til nærlesing av tekster og til tekstsamtaler med medelever blir bevisste på ord, uttrykk og sitater som kan passe til eksamenstemaet finner fram til noen egne kilder

20 Hva er god veiledning på forberedelsesdagen? Repeter informasjon fra eksamensveiledningen. Hjelp elevene med å organisere dagen. Hjelp elevene til å se sammenhenger mellom forberedelsesmateriell og kompetansemål. Veiled elevene om læringsstrategier og skrivestrategier. Unngå å analysere og tolke tekster for elevene.

21 Evaluering av den skriftlige norskeksamenen våren 2016

22 Ros 1: Tydelig vektlegging av leseferdigheter Krav til nøyaktig lesing av komplekse sakprosatekster Spørsmål om lesestrategier Krav om bruk av tekst fra forberedelsesmateriellet B-oppgave som bygde på danskspråklig tekst Sammenlikning av to tekster i A-delen på sidemålsdagen

23 Ros 2: Invitasjoner til å trekke inn tekster fra opplæringen

24 Ros 3: Faglighet og stor bredde i oppgavesettet som helhet NOR0214 A1-oppgaven: gjenkjenne måter å argumentere på A2-oppgaven: lese og analysere et bredt utvalg tekster skrive informative tekster med begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium B-oppgavene: orientere seg i store tekstmengder integrere, referere og sitere relevante kilder på en etterprøvbar måte der det er hensiktsmessig NOR0215 A1-oppgaven: presentere tema og uttrykksmåter i samtidstekster og noen klassiske tekster i norsk litteratur vise hvordan tekster er bygd opp (7.) A2-oppgaven: skrive argumenterende tekster på hovedmål og sidemål med begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium B-oppgavene: skrive kreative tekster på hovedmål og sidemål

25 Diskusjon 1: For uklart hva som er gode forberedelser?

26 Diskusjon 2: For fragmentert forberedelsesmateriell?

27 Diskusjon 3: For høy dørterskel på noen av oppgavene?

28 Diskusjon 4: For komplekse oppgavebestillinger?

29 Diskusjon 5: Plankepreget oppgave om farlig lek?

30 Diskusjon 6: For liten plass for kreativiteten? - Mangel på skjønnlitterære muligheter på hovedmålsdagen - Tidsnød på sidemålsdagen der de typisk kreative oppgavene var plassert - Ingen bestilling av multimodal tekst - Ingen invitasjon til bruk av sideredigeringsfunksjoner

31 Ulike former for karaktersprik

32 Standpunkt- og eksamenskarakterer i norskfaget 4,2 4,4 3,8 3,5 3,7 3,2 NORSK HOVEDMÅL STANDPUNKT NORSK HOVEDMÅL EKSAMEN NORSK SIDEMÅL STANDPUNKT NORSK SIDEMÅL EKSAMEN NORSK MUNTLIG STANDPUNKT NORSK MUNTLIG EKSAMEN

33 Mer karakterstatistikk for NOR0214/NOR0215 våren 2016 SPØRSMÅL: SVAR: Hvor sannsynlig er det at sensorene holder fast ved karakterforslagene hvis de har foreslått det samme? 99,5 % Hvor sannsynlig er det at sensorene vipper karakteren OPP sammenliknet med gjennomsnittsforslaget? 24 % Hvor sannsynlig er det at sensorene vipper karakteren NED sammenliknet med gjennomsnittsforslaget? 20 % Hvor sannsynlig er det at en klage på eksamenskarakteren vinner fram? 25 %

34 Hvorfor er karakterfordelingen ulik ved skriftlig og muntlig sensur? Er det noe ved skrivesituasjonen som gjør at elevene ikke får vist fram den norskfaglige kompetansen sin? Er det noe ved oppgavesettet som gjør at elevene ikke får vist fram den norskfaglige kompetansen sin? Er det noe ved vurdringsmatrisen som gjør at sensorene detter ned på lave karakterer? Er sensorene mer profesjonelle og mindre personlige ved skriftlig sensur enn ved muntlig sensur?

35 4,5 Eksamens- og standpunktkarakterer i norsk hovedmål ved de største ungdomsskolene i Hedmark og Oppland ( ). Kilde: statistikkportalen.udir.no 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 Eksamenskarakter Standpunktkarakter

36