Programplan for bachelorstudiet i ergoterapi

Transkript

1 Programplan for bachelorstudiet i ergoterapi Bachelor Programme in Occupational Therapy 180 studiepoeng Heltid Kull 2013 Oppdatert 2015 Fakultet for helsefag Institutt for ergoterapi og ortopediingeniørfag Vedtatt av styret for Avdeling for helsefag ved Høgskolen i Oslo med siste endring vedtatt av prodekan ved Fakultet for helsefag

2 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I ERGOTERAPI KULL Innholdsfortegnelse Innledning...2 Målgruppe...2 Opptakskrav...3 Læringsutbytte...3 Innhold...5 Oppbygging...5 Praksisstudier...5 Arbeids- og undervisningsformer...6 Internasjonalisering...7 Skikkethet...7 Obligatorisk tilstedeværelse...7 Vurdering STUDIEÅR ERGO1000 Helse, aktivitet og aktivitetsanalyse ERGO Anatomi og fysiologi ERGO Barn og unges hverdagsliv ERGO Somatisk helse aktivitet og deltagelse STUDIEÅR ERGO2000 Psykisk helse og samfunnsdeltagelse ERGOPRA1 - Praksis - somatisk helse: behandling og re-/habilitering ERGO2100 Eldres helse, aktivitet og deltakelse ERGOPRA2 Praksis - psykisk helse: behandling og re-/habilitering STUDIEÅR ERGO International Public Health ERGO Ergoterapi innen allmennhelse og arbeidshelse ERGOPRA3 - Praksis ergoterapifaglig yrkesutøvelse ERGO3900 Bacheloroppgave i ergoterapi Fordeling av rammeplanens studiepoeng... 48

3 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I ERGOTERAPI KULL Innledning Programplanen er hjemlet i lov nr 15 om universiteter og høyskoler, rammeplan for ergoterapeututdanning av 1. desember 2004 og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus av Den er i tråd med anbefalte retningslinjer for studieprogrammer fra World Federation of Occupational Therapists (WFOT) og European Network of Occupational Therapy in Higher Education (ENOTHE). Fullført studium gir 180 studiepoeng. Det kvalifiserer til bachelorgrad i ergoterapi og gir grunnlag for å søke om autorisasjon som ergoterapeut i henhold til lov om helsepersonell m.v. av 2. juli Ergoterapi har som formål å fremme helse og livskvalitet gjennom meningsfull aktivitet og deltagelse. Målgruppen er mennesker som har, eller står i fare for å få, vansker med utførelse av aktiviteter i sitt hverdagsliv, inklusiv lek, arbeid og deltagelse i fritids- og interesseområder. Ergoterapeuter jobber både på system- og/eller pasient-/brukernivå innen flere områder: helsefremmende, forebyggende, rehabiliterende og habilitererende arbeid samt behandling. Ergoterapifaget henter kunnskap fra aktivitetsvitenskap som dokumenterer at det er sammenheng mellom aktivitet, deltagelse og helse. Fokus er på daglige gjøremål og annen aktivitet som er viktig og meningsfull for helse, trivsel og utvikling i alle aldre og livsfaser. Aktivitet ses som et samspill mellom mennesker, aktiviteter og omgivelser. Alle mennesker velger aktiviteter ut fra muligheter, interesser, vilje, vaner, roller, verdier, kultur, tro på mestring og utførelseskapasitet. Aktivitetene er sterkt innvevd i kulturen og må sees i forhold til lokale og globale forhold. Ergoterapeuter foretar funksjonsvurdering og definerer aktivitetsmuligheter og -begrensninger. Deretter planlegges mål og tiltak som gjennomføres og vurderes i tett samarbeid med brukere. En viktig del av arbeidet er å tilrettelegge for læring. Det forutsetter at terapeuten har pedagogisk kompetanse i form av veiledning og rådgivning. Samhandlingskompetanse, kommunikasjons- og skriveferdighet er også grunnleggende forutsetninger for yrkesutøvelsen. Ergoterapeututdanningens pedagogiske virksomhet tar utgangspunkt i det sosiokulturelle læringsperspektivet som ser på kunnskap som sosialt og kulturelt konstruert. Relasjoner og samspill mellom mennesker er grunnlaget for læring. Dette vil si at kunnskap endres og vedlikeholdes i en historisk, kulturell og sosial sammenheng i samhandling mellom individer. God studiekvalitet innebærer derfor å legge opp studieløpet slik at det gir rom for interaksjon, dialog og felles kunnskaps- og ferdighetsutvikling i alle faser av studiet. Studentene møter derfor ulike pedagogiske tilnærminger som tilrettelegger for utvikling av kunnskap, ferdighet og generell kompetanse gjennom god kommunikasjon, aktiv deltakelse og samspill med lærere og medstudenter kombinert med individuelle studier. I praksisperioder er det interaksjon med brukere og andre yrkesutøvere som er sentralt. For at bachelorstudenter innenfor helse- og sosialfagene kan få en felles referanseramme for utvikling av kunnskap og holdninger, har alle norske studier et felles innhold innenfor humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag. Formålet er å utdanne reflekterte yrkesutøvere som skal kunne planlegge og organisere helhetlige tiltak i samarbeid med brukere og andre tjenesteytere gjennom tverrprofesjonelt tverrfaglig samarbeid i tråd med intensjonene i Lov om helsepersonell. Programplanen har først en generell del som gjelder for studiet som helhet. Deretter følger beskrivelser av hvert emne. Mer detaljert informasjon gis i eget dokument, undervisningsplan. Målgruppe Målgruppen er alle som ønsker å utdanne seg til ergoterapeut.

4 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I ERGOTERAPI KULL Opptakskrav Det kreves generell studiekompetanse eller realkompetanse. Læringsutbytte Formålet med ergoterapeututdanning er å utdanne brukerorienterte, selvstendige og reflekterte ergoterapeuter som kan inngå i et faglig og tverrprofesjonelt samarbeid i et samfunn som preges av mangfold og endring. Kandidaten skal ha tilegnet seg en kompetanse som sikrer profesjonsutøvelse i samsvar med samfunnets krav og behov for ergoterapifaglige tjenester. Kompetansen innebærer at kandidaten etter fullført studium kan bidra til å fremme helse, muliggjøre aktivitet, inkludering og deltagelse gjennom tilrettelegging for mestring av hverdagslivsaktiviteter arbeide innen helsefremmende, forebyggende, behandlende og re/habiliterende virksomhet resonnere profesjonelt, samhandle med brukere, pårørende og samarbeide tverrfaglig og tverrprofesjonelt dokumentere kjennskap til globale helse- og miljøutfordringene i et samfunn i endring anvende aktivitetsanalyser, virksomhetsanalyser og funksjonsvurderinger med fokus på aktivitetsutførelse og samspillet mellom aktivitet, person og omgivelser. benytte intervensjoner som trening, tilrettelegging, veiledning og koordinering og vise kunnskap om forvaltnings- og samfunnsplanlegging formidle, lede, utvikle og promotere ergoterapi arbeide kunnskapsbasert og innovativt og utvikle egen kompetanse gjennom livslang læring Denne kompetansen kan deles inn i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Kandidaten har bred kunnskap om ergoterapiens rolle og funksjon innen helsefremmende, forebyggende, habiliterende, rehabiliterende, behandlende og rådgivende virksomhet har kunnskap om biologisk, medisinsk, psykologisk, pedagogisk, humanistisk, samfunnsfaglig og teknologisk vitenskap relatert til ergoterapifaglig yrkesutøvelse har bred kunnskap om aktivitetsvitenskap med vekt på grunnleggende begreper og teorier om menneskers aktivitet og deltagelse på individ, gruppe og systemnivå og kan anvende aktivitet både helsefremmende og terapeutisk har bred kunnskap om samspillet mellom mennesker, aktivitet og omgivelser gjennom livsløpet har kjennskap til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor ergoterapi og andre nærliggende fagområder har kunnskap om ergoterapifagets historie, utvikling og plass i samfunnet har kunnskap om velferdsstaten, dens profesjoner og betydningen av tverrprofesjonelt samarbeid har kunnskap om lokale og globale helse- og miljøutfordringer, det multikulturelle samfunn og storbyers spesielle muligheter og utfordringer har kunnskap om forvaltningsnivåer i helse- og sosialsektoren, lovverk, helse-, sosial- og fagpolitiske føringer, prioriteringer og kjenner til arenaer hvor helse- og fagpolitikk debatteres

5 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I ERGOTERAPI KULL Ferdigheter Kandidaten kan begrunne og dokumentere individers og gruppers rett til aktivitet og samfunnsdeltagelse bidra i planarbeid for å muliggjøre tilgjengelighet, tilpasse omgivelser og påvirke til universell utforming på systemnivå anvende aktivitets- og virksomhetsanalyser, funksjonsvurderinger og risikoanalyser for å muliggjøre aktivitet og fremme helse på individ-, gruppe- og samfunnsnivå anvende kartleggingsverktøy, analysere resultater og anvende aktivitet metodisk for å fremme brukers aktivitet og deltakelse anvende behandlings- og intervensjonsmetoder som ADL- (aktiviteter i dagliglivet), funksjons-, bo- og arbeidstrening, lek, kreative uttrykksformer, tilrettelegging av aktivitet og miljø, designe og formidle tekniske hjelpemidler samhandle i en terapeutisk relasjon og arbeide i samsvar med prinsippene for brukersentrert praksis planlegge, lede og gjennomføre intervensjoner i grupper initiere og ta ansvar for samordning av ulike tjenesteytelser for å sikre bruker et helhetlig tjenestetilbud og bidra i samarbeid og samhandling med andre yrkesutøvere i tverrprofesjonelt samarbeid etablere partnerskap med institusjoner, virksomheter og brukergrupper for å forbedre vilkår for aktivitet og aktivitetsutøvelse vise engasjement og bidra i diskusjoner og debatter knyttet til betydningen av menneskelig aktivitet og deltakelse ta ansvar for ergoterapitjenesten inkludert administrasjon av ressurser og materiell, dokumentasjon av eget arbeid, kvalitetssikring og forbedring av tjenestetilbudet Generell kompetanse Kandidaten kan møte mennesker med empati og respekt, utøve etisk forsvarlig praksis, følge nasjonale og internasjonale lovverk og retningslinjer for profesjonell yrkesutøvelse innen helse og sosialtjenesten både på system- og individ nivå. arbeide kunnskapsbasert, reflektere kritisk over egen fagutøvelse og identifisere lærings- og kompetansebehov for å sikre livslang læring forholde seg til et mangfoldig samfunn og respektere individuelle ulikheter og kulturelle forskjeller planlegge og gjennomføre relevante prosjekter og komplekse arbeidsoppgaver som strekker seg over tid og som bidrar til utvikling av teori og/eller praksis, alene og som deltaker i en tverrprofesjonell gruppe anvende ressursorienterte, myndiggjørende og problemløsende arbeidsmodeller formidle sentralt fagstoff skriftlig og muntlig via bruk av egnede og varierte uttrykksformer i ulike sammenhenger og til ulike grupper vise innsikt i kreative prosesser og beherske enkle verktøy som benyttes i innovasjon og entreprenørskap ta en aktiv rolle i kvalitetssikring, forbedring, utvikling og promotering av tjenestetilbud og fagutøvelse Nedenfor gis en beskrivelse av innhold, organisering, praksisstudier, arbeidsformer, vurdering som gjelder for alle emner. Deretter presenteres emnene hver for seg.

6 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I ERGOTERAPI KULL Innhold Studiet er organisert i 12 emner, jf. tabellen nedenfor. 11 er profesjonsspesifikke mens ett (emne ERGO3000) er felles for flere av studiene ved Fakultet for helsefag. Emnene bygger på hverandre for å tilrettelegge for faglig progresjon med stigende krav til kompetanse i og forståelse av ergoterapifaget og relatert viten. Alle emner avsluttes med eksamen. 1. studieår er delt i fire emner som alle inneholder grunnleggende kunnskap om mennesket i aktivitet og deltakelse. 2. studieår inneholder også fire emner som alle fokuserer på aktivitet i kartlegging og intervensjon innen helsefremmende, forebyggende, behandlende, rehabiliterende og habiliterende arbeid. 3. studieår inneholder et emne i internasjonal folkehelse og tre emner som omhandler sammenfattende, utforskende og kritisk reflekterende yrkesutøvelse. Oppbygging Høstsemester Vårsemester 1. studie år ERGO1000 Helse, aktivitet og aktivitetsanalyse, 15 sp ERGO1100 Anatomi og fysiologi, 15 sp ERGO1200 Barn og unges hverdagsliv, 15 sp (Emnet har opphold i uke 1-6; da går bare anatomi og fysiologi) ERGO1300 Somatisk helse aktivitet og deltagelse, 15 sp 2. studie år * ERGO2000 Psykisk helse og samfunnsdeltagelse, 15 sp ERGOPRA1 Praksis - somatisk helse: behandling og re-/habilitering, 15 sp ERGO2100 Eldres helse, aktivitet og deltakelse, 15 sp ERGOPRA2 Praksis - psykisk helse: behandling og re-/habilitering, 15 sp 3. studie år ERGO3000 International Public Health, 15 sp ERGO3100 Allmennhelse og arbeidshelse 15 sp ERGOPRA3 Praksis - ergoterapifaglig yrkesutøvelse, 15 sp ERGO3900 Bacheloroppgave, 15 sp *Emnene ERGOPRA1 og ERGOPRA2 bytter plass for halve kullet. Studieåret er på 40 uker, og det forventes en arbeidsinnsats på 40 timer pr uke. Dette inkluderer både timeplanlagt aktivitet, studentenes egenaktivitet og eksamen. Praksisstudier Praksis har en viktig plass i studiet og tilsvarer 45 studiepoeng. Studentene utplasseres ved eksterne praksissteder for å kunne utvikle ny kunnskap, ferdighet og generell kompetanse gjennom direkte kontakt med brukere. På bakgrunn av teori og erfaring som studentene har tilegnet seg tidligere i studiet, skal de

7 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I ERGOTERAPI KULL fordype seg i teoretisk og praktisk kunnskap som er sentral på praksisstedet. Samtidig skal de lære seg ergoterapifaglige metoder og skaffe seg erfaring med aktiviteter og aktivitetsproblemer hos ulike brukergrupper både i og utenfor institusjon. Første semester har en kort praksisperiode for å introdusere ergoterapeutisk yrkesutøvelse tidlig i studiet (emne ERGO1000). Andre og tredje studieår har lange praksisperioder for at studentene skal kunne utvikle handlingskompetanse i reelle yrkessituasjoner på en deltakende og forpliktende måte. Studentene får faglig veiledning av ergoterapeut. I praksisperiodene som ligger i emnene ERGOPRA1, ERGOPRA2 og ERGOPRA3, skal studentens prestasjon vurderes til bestått/ikke bestått, jf. Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus av Praksis må være bestått før studenten kan fremstille seg til eksamen i emnet. Nærmere bestemmelser om kriterier for å bestå er angitt under det enkelte emne i programplanen og i undervisningsplanen for emnet. Arbeids- og undervisningsformer Normal studieprogresjon stiller store krav til egenaktivitet i form av gruppearbeid og individuelt arbeid. Ferdighetstrening/brukerrettet ferdighetstrening Studentene skal tilegne seg ferdigheter gjennom praktisk trening basert på teoretiske begrunnelser. De skal mestre terapeutisk bruk av aktiviteter gjennom å anvende ulike metoder som danner nødvendig grunnlag for yrkesutøvelsen. En del av ferdighetstreningen vil foregå sammen med brukere/pasienter. Studentene får undervisning og veiledning underveis i ferdighetstreningen for å fremme refleksjon over og diskusjon av aktiviteter, ferdigheter og teori. Dette er viktig grunnlag for at de skal kunne utvikle evne til å vurdere egen yrkesutøvelse. Seminar Seminar er gjerne en sammensatt undervisningsform som kan bestå av forelesning, diskusjon, gruppearbeid, oppgaveløsning og praktiske øvelser. Seminarformen stiller krav til at studentene møter forberedt og deltar aktivt med egne fremlegg og i diskusjoner. Forelesninger Fagområdene er i stadig utvikling, og ressursforelesninger blir i hovedsak benyttet for å presentere nytt fagstoff. Forelesningene skal synliggjøre sammenhenger, trekke frem hovedelementer innenfor sentrale temaer og formidle aktuelle problemstillinger. Gruppearbeid Utdanningen gjør bruk av ulike former for gruppearbeid gjennom hele studiet. Gjennom idéutveksling, fremlegg, diskusjon, oppgaveskriving og annet samarbeid skal studentene stimulere hverandres læring ved å formidle faglig kunnskap og erfaring, gi uttrykk for egne meninger og sammen reflektere over egne holdninger, handlinger og fagforståelse. Skriftlige oppgaver Oppgaveskriving gir verdifull trening i skriftlig formidling som er en viktig del av ergoterapeuters arbeid. Skriftlig arbeid krever evne til å sette sammen og strukturere kunnskap for å få dypere forståelse. Mange av oppgavene krever at studentene utarbeider egne problemstillinger og gir anledning til å bli kjent med vitenskapelige arbeidsmåter. Oppgavenes omfang og type vil variere. Det vil variere om de skal skrives individuelt eller i gruppe og om det gis veiledning. Individuell skriving fremmer selvstendighet, mens et

8 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I ERGOTERAPI KULL fellesprodukt stiller store krav til samarbeid. Enkelte oppgaver inngår i eksamensmappene og må være levert før studenten kan fremstille seg til eksamen, se "Vurdering". Internasjonalisering Ergoterapeututdanningen vektlegger et globalt og internasjonalt perspektiv, gjennom samarbeid med internasjonale institusjoner og organisasjoner. Utdanningen har utvekslingsavtaler med samarbeidsinstitusjoner i utlandet. Studentene får tilbud om utveksling i 6. semester. Varigheten vil være mellom 12 uker og 6 måneder. Utveksling kan være knyttet opp mot teoristudier, praksisstudier og bacheloroppgave. Vi viser til kriterier for studentutveksling og utenlandsopphold og annen informasjon. I emnet ERGO3000 er undervisning og pensum på engelsk, mens studentene kan velge engelsk eller norsk som eksamensspråk. Studenter må være forberedt på at oppgaver som gjøres i løpet av utvekslingsperioder, ofte må skrives på engelsk for å gjøre oppgaven tilgjengelig for veileder og praksisstedet. Utdanningen benytter gjesteforelesere fra utenlandske samarbeidsinstitusjoner, og utdanningens egne lærere henter kunnskap og erfaring gjennom utveksling, prosjekter og forskning med de samme institusjonene. Skikkethet Vitnemål for fullført studium forutsetter at studenten er skikket for yrket. En student som utgjør en mulig fare for pasienters, klienters og brukeres liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å fungere som helsepersonell. Studenter som viser liten evne til å kunne mestre ergoterapeutyrket, skal så tidlig som mulig i studiet bli informert om dette. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Særskilt skikkethetsvurdering benyttes i spesielle tilfeller, jf. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning av Obligatorisk tilstedeværelse Det er obligatorisk tilstedeværelse på alle deler av studiet hvor studentene ikke kan oppnå læringsutbyttene på egenhånd. Studenten må ha tilfredsstilt kravene for å fremstille seg til eksamen i emnet. Det kreves 80 % obligatorisk tilstedeværelse i ferdighetstrening, introduksjoner til emner, seminarer, veiledning og obligatorisk gruppearbeid i alle emner. I praksisemner kreves det minimum 90 % obligatorisk deltakelse for at sluttvurdering skal gjennomføres. Det er studentens ansvar å påse at krav om tilstedeværelse oppfylles.

9 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I ERGOTERAPI KULL Dersom studenten ikke oppfyller arbeidskrav om tilstedeværelse i et emne, må studenten normalt følge undervisning og avlegge eksamen med neste kull. Dette vil innebære en forsinkelse i studentens studieløp. I særlige tilfeller kan utdanningen vurdere dispensasjon gjennom kompensatoriske krav. En eventuell søknad om dispensasjon må fremsettes skriftlig til utdanningen. Vurdering Vurderingsordningene skal gi studentene regelmessig vurdering underveis i studiet for å fremme læring samtidig som det skal gi utdanningen og studentene informasjon om studieprogresjon og resultat. Studentene får avsluttende vurdering i form av eksamen. Alle karakterer som utløser studiepoeng, vil fremkomme på vitnemålet, og det blir ikke gitt samlekarakter. All detaljert informasjon om eksamen oppgis i retningslinjer for den enkelte eksamen. Vi viser til Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus av For å fremstille seg til eksamen må praksisperioder være bestått og obligatoriske krav til tilstedeværelse være tilfredsstilt.

10 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I ERGOTERAPI KULL Oversikt over vurderingsordningen Eksamen Sp Semester Vurderingsform Vurderings-uttrykk ERGO1000 Helse, aktivitet og aktivitetsanalyse Health, Activity and Activity Analysis ERGO1100 Anatomi og fysiologi Anatomy and Physiology ERGO1200 Barn og unges hverdagsliv The Everyday Life of Children and Youth ERGO1300 Somatisk helse aktivitet og deltakelse Physical Health Occupation and Participation ERGO2000 Psykisk helse og samfunnsdeltakelse Mental Health and Participation ERGOPRA1 Praksis somatisk helse: behandling og re-/njhabilitering Placement Physical Health: Treatment and Re-/Habilitation ERGO2100 Eldres helse, aktivitet og deltakelse Occupation, Health and Older people ERGOPRA2 Praksis: psykisk helse: behandling og re- /habilitering Placement Physical Health: Treatment and Re-/habilitation ERGO3000 International Public Health Internasjonal folkehelse (Emnet går på engelsk) 15 1 Individuell mappe med 4 skriftlige oppgaver, inntil 2000 ord pr oppgave 15 2 Individuell muntlig eksamen, inntil 30 min 15 2 Individuell muntlig eksamen, inntil 25 min 15 2 Individuell muntlig eksamen, inntil 30 min 15 3 Individuell hjemmeeksamen over 3 dager, ord 15 3 eller 4 semester (studentkullet er delt i to) Individuell klinisk eksamen, 1 dag 15 4 Individuell muntlig eksamen, inntil 25 min eller 4 semester (studentkullet er delt i to) Individuell prosjektoppgave knyttet til praksis, 10 uker, inntil ord 15 5 Individuell muntlig eksamen, inntil 20 min. (Studenten velger engelsk eller norsk som eksamensspråk) Gradert skala A-F Gradert skala A-F Gradert skala A-F Gradert skala A-F Gradert skala A-F Bestått/ikke bestått Gradert skala A-F Bestått/ikke bestått Gradert skala A-F ERGO3100 Ergoterapi innen allmennhelse og arbeidshelse Primary Health Care and Occupational Health ERGOPRA3 Praksis ergoterapifaglig yrkesutøvelse Placement Occupational Therapy in Practice ERGO3900 Bacheloroppgave Bachelor Assigment 15 5 Individuell muntlig eksamen, inntil 35 min Individuell mappe med 3 skriftlige oppgaver, maksimum 1200 ord per oppgave. Én av oppgavene i mappen trekkes ut til sensur 15 6 Skriftlig oppgave i gruppe på 2 studenter, inntil ord Gradert skala A-F Gradert skala A-F Gradert skala A-F

11 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I ERGOTERAPI KULL All detaljert informasjon om eksamen gis i retningslinjer for den enkelte eksamen i god tid før eksamen. Progresjonskrav Det er en forutsetning å ha bestått foregående studieår for å kunne påbegynne hhv. 2. og 3. studieår.

12 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I ERGOTERAPI KULL STUDIEÅR ERGO1000 Helse, aktivitet og aktivitetsanalyse Engelsk emnenavn Health, Occupation and Activity Analysis Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudiet i ergoterapi Studiepoeng 15 Semester 1 Undervisningsspråk Norsk Ergoterapi tar utgangspunkt i at aktivitet og deltakelse i hverdagslivet har stor betydning for menneskers helse og livskvalitet. Emnet inneholder en innføring i det praktiske, teoretiske og historiske grunnlaget for faget. For å få kunnskap om sammenhengen mellom individ, aktivitet og omgivelser, er aktivitetsanalyse en sentral metode. Helsefaglig yrkesutøvelse er basert på et felles verdigrunnlag hvor respekt for menneskets integritet, autonomi og rett til medbestemmelse vektlegges. Etikk, kommunikasjon, vitenskapsteori og kulturelt mangfold i helse-norge er integrert i emnet. Emnet er sammensatt av følgende fagområder fra rammeplanen, angitt i studiepoeng: Idé, teori og erfaringsgrunnlag 3 Vitenskapsteori og forskningsmetode 1,5 Rehabiliterende arbeid 1 Behandlende arbeid 1 Sosiologi og sosialantropologi 1 Psykologi og pedagogikk, kommunikasjon, samhandling og konfliktarbeid 5,5 Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk 1 Etikk 1 Sum 15 Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap gjøre rede for teori om aktivitet; aktivitetsvitenskap, retten til aktivitet og deltakelse, hverdagslivets aktiviteter og hvordan roller og kultur påvirker aktivitetsidentitet gjøre rede for følgende modeller som belyser sammenhengen mellom menneske, aktivitet og omgivelser: Internasjonal klassifisering av funksjon, funksjonshemming og helse (ICF) og Model of Human Occupation (MOHO) vise kjennskap til forskning og utvikling innenfor aktivitetsvitenskap (Occupational Sciences) beskrive historikk og utvikling av ergoterapifaget beskrive ulike perspektiv på helse, sykdom og funksjonshemming gjøre rede for psykologisk teori og sammenhengen mellom motivasjon og læring beskrive sentrale begreper innen kommunikasjonsteori beskrive teori om etikk, profesjonsetikk og ergoterapeutenes samfunnskontrakt

13 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I ERGOTERAPI KULL beskrive vitenskapsteori og forskningstradisjoner innen helsefag beskrive forvaltningsnivåene i helsetjenesten, relevante lover og forskrifter Ferdigheter vise ferdighet i bruk av aktivitetsanalyse; aktivitetsform og aktivitetsutførelse drøfte materielle, fysiske, sosiale og kulturelle omgivelsers betydning for aktivitet og deltakelse og anvende prinsippene for universell utforming begrunne metodisk bruk av aktivitet søke relevante fagartikler og formidle innholdet skriftlig og muntlig til medstudenter og lærere Generell kompetanse vise andre respekt og er prosess- og målorientert i samarbeid om gruppeoppgaver anvende en kreativ designprosess for å løse gruppeoppgaver tilpasse sin kommunikasjon i møte med brukere og opptre i samsvar med etiske retningslinjer Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger, seminarer og introduksjoner foregår samlet for hele kullet. Diskusjoner, ferdighetstreninger og prosjekter, inkludert prosjektfremlegg, stiller større krav til deltagelse og skjer i mindre grupper. Emnet omfatter en kort introduksjonspraksis og søkekurs knyttet til databaser og kunnskapsbasert praksis. Det omfatter også planlegging og gjennomføring av feltarbeid knyttet til universell utforming og aktivitetsprosjekt på sykehjem. Studentene arbeider med praktiske og teoretiske oppgaver både individuelt og i grupper av ulik størrelse. Obligatorisk tilstedeværelse Det kreves minimum 80 % obligatorisk tilstedeværelse i all timeplanfestet undervisning i emnet. Vurdering For å fremstille seg til eksamen må kravet til obligatorisk tilstedeværelse være tilfredsstilt. Eksamen Eksamensinnhold: Læringsutbyttene Eksamensform: 4 mappeoppgaver, inntil 2000 ord pr oppgave Vurderingsuttrykk: Gradert skala A-F Tidspunkt: 1. semester En ekstern og en intern sensor vurderer 20 % av besvarelsene. De øvrige vurderes av én intern sensor. Ekstern sensors vurdering skal komme alle besvarelsene til gode. Pensum Totalt ca. 850 sider. Med forbehold om endringer inntil 20 % Litteratur merket * finnes som digitalt kompendium. Brandt, Å, Madsen, A.J. & Peoples, H. (Red.). (2013). Basisbog i ergoterapi aktivitet og deltagelse i hverdagslivet. København: Forfatterne og Munksgaard. Kap 1-4, 6-8, 11, sider.

14 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I ERGOTERAPI KULL *Crepeau, E. & Boyt Schell, B.A. (2009). Analyzing Occupations and Activity. I: Crepeau, E. et al (2009). Willard & Spackman's Occupational Therapy, 11th ed., Lippincott Williams & Wilkins. Kap sider. *Dalland, O. (1999) Pedagogiske utfordringer for helse og sosialarbeidere. Oslo, Gyldendal. Kap sider. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (2008). Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Hentet fra Eide, H. & Eide, T. (2007). Kommunikasjon i relasjoner. Samhandling, konfliktløsning, etikk. (2. utg.) Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 3, 4, 10 og sider. Ergoterapeutene Norsk ergoterapeutforbund (2008): Samfunnskontrakten for ergoterapeuter. Hentet fra *Fisher, A.G. (2012). OTIPM - En model for planlægging og implementering af top-til bund, klientcentrerede og aktivitetsbaserede interventioner. København: Munksgaard. Kap 6, Motoriske, processuelle og sociale interaktionsfærdigheder. 29 sider. *Hasselkus, B.R. (2006). (Eleanor Clarke Slagle lecture) The world of everyday occupation: real people, real lives. The American Journal of Occupational Therapy, 60, sider. Helgesen, L.A. (2011) Menneskets dimensjoner. Lærebok i psykologi. Kristiansand: Høyskoleforlaget Kap sider. Helsepersonelloven (1999). Lov om helsepersonell m.v. Hentet fra Horghagen, S. (red) (2007). Beste praksis i ergoterapi. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. Kap 1 og sider. Kielhofner, G (2008). Model of human occupation: theory and application. (4 th ed.) Philadelphia: Wolters Kluwer/ Lippincott Williams & Wilkins. Kap s sider. *Meyer, A. (1922). The Philosophy of Occupational Therapy. The American Journal of Occupational Therapy 31, (1977). 4 sider. *Ness, N.E. (2002). Ergoterapifagets aktivitetsperspektiv et historisk blikk på ideer som påvirker faget. Ergoterapeuten nr /45 bilag. Norsk Ergoterapeutforbund. 15 sider. Pasient- og brukerrettighetsloven (1999). Lov om pasient- og brukerrettigheter. Hentet fra Pierce, D. E. (2003). Occupation by Design. Building Therapeutic Power. Philadelphia: F. A. Davis. Kap sider.

15 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I ERGOTERAPI KULL Røed Andersen, R. (2003). Universell utforming - utopi eller realitet? I: Universell utforming over alt! Planlegging og utforming av uteområder, bygninger, transport og produkter for alle. Artikkelsamling, Oslo: Sosial og helsedirektoratet. Hentet fra _UU_over_alt.pdf Kap sider. *Schmid, T. (2004). Meanings of creativity within occupational therapy practice. Australian Occupational Therapy Journal, 51,s , 9 sider. *Thorbjørnsrud, B. (2009) Kap 8: Kultur, helse og sykdom. I: Brodtkorp, E. & Rugkåsa, M. (2009) Mellom mennesker og samfunn. Sosiologi og sosialantropologi for helse- og sosialprofesjonene. Oslo: Gyldendal akademisk. 31 sider.

16 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I ERGOTERAPI KULL ERGO Anatomi og fysiologi Engelsk emnenavn Anatomy and Physiology Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudiet i ergoterapi Studiepoeng 15 Semester 1 og 2 Undervisningsspråk Norsk Anatomifaget forklarer hvordan menneskekroppen er bygget opp, mens fysiologifaget beskriver hvordan den fungerer. Grunnleggende kunnskap innen anatomi og fysiologi er nødvendig for at ergoterapeuten skal kunne analysere hva som hindrer utførelse av aktivitet og kunne iverksette relevante tiltak. Vekten legges på muskel-, skjelett- og nervesystem med tanke på forståelse av funksjonell anatomi. Innholdet i emnet omfatter også en innføring i bevegelsesvitenskap som omhandler samspillet mellom individ og omgivelser i daglige aktiviteter. Mange ergoterapeuter jobber med kartlegging og tiltak knyttet til syn, hørsel, balanse og taktil sans, og kunnskap om sanseapparatets funksjon er derfor også sentralt. Emnet er sammensatt av følgende fagområder fra rammeplanen, angitt i studiepoeng: Anatomi 12 Fysiologi 3 Sum 15 Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap gjøre rede for muskel- og skjelettsystemets struktur og funksjon gjøre rede for sirkulasjons- og respirasjonssystemenes struktur og funksjon gjøre rede for det perifere, sentrale og autonome nervesystemets struktur og funksjon gjøre rede for sanseapparatets struktur og funksjon belyse sammenhengen mellom bevegelse, sansing, persepsjon og kognisjon i utførelse av daglige aktiviteter (bevegelsesvitenskap) Ferdigheter anvende funksjonell anatomi og biomekanikk i analyse av hverdagsaktiviteter identifisere kroppsstrukturer - overflateanatomi Generell kompetanse Studenten opptrer respektfullt og profesjonelt i omgang med anatomiske preparater og er kjent med etiske dilemmaer knyttet til undersøkelser

17 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I ERGOTERAPI KULL Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen består av forelesninger og veiledning i mindre grupper som omfatter demonstrasjon av preparater, overflateanatomi og ferdighetstrening. Gjennom praktiske øvelser får studentene trening i å analysere bevegelse. Studentene skal tidlig i emnet organisere kollokviegrupper for selvstudier. Obligatorisk tilstedeværelse Det kreves minimum 80 % tilstedeværelse i introduksjon til emnet, seminarer, ferdighetstrening og veiledning. Vurdering For å fremstille seg til eksamen må kravet til obligatorisk tilstedeværelse være tilfredsstilt. Eksamen - 15 sp Eksamensinnhold: Læringsutbyttene Eksamensform: Individuell muntlig eksamen inntil 30 min. Vurderingsuttrykk: Gradert skala A-F Tidspunkt: 2. semester Ekstern og intern sensor vurderer minimum 20 % av studentene. To interne sensorer vurderer de øvrige. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. Pensum Sum ca 765 sider. Det tas forbehold om endringer! *= gis ut i kompendium Dahl, H & Rinvik, E. (2010) Menneskets funksjonelle anatomi. 3. utg. Oslo: Cappelens forlag. Utvalgte deler. 474 sider. Holck, P. (2006) Akser og ledd. Det medisinske fakultet. Institutt for med. Basalfag. Kompendium nr sider. McMillan, I.R. & Carin-Levy, G. (2012). Tyldesley & Grieve s Muscles, Nerves & Movement in human occupation. 4 th ed. Chichester: Wiley-Blackwell. Kap. 2, 5, 6, 8 og sider. *Sand, O., Sjaastad, Ø.V., Haug, E. & Bjålie, J.G. (2006). Menneskekroppen. Fysiologi og anatomi. Kap. 5, 9 og sider. *Shumway-Cook, A. & Wollacott, M. H. (2007) Motor Control. Theory and Practical Applications. 3 rd ed. Baltimore: Lippincott Williams & Wilkins. Kap 1 og sider. Anbefalt litteratur Anatomisk atlas Gilroy, Anne M. (2009) Atlas of anatomy. Stuttgard: Thieme Netter, F.H. (2008) Atlas der Anatomie des Menschen. 4. utg., Stuttgard: Thieme

18 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I ERGOTERAPI KULL ERGO Barn og unges hverdagsliv Engelsk emnenavn The Everyday Life of Children and Youth Studieprogrammet emnet inngår i Bachelorstudiet i ergoterapi Studiepoeng 15 Semester 1 og 2 Undervisningsspråk Norsk Emnet omhandler barn og unges hverdagsliv og helse. Helse er knyttet til forståelse av og barn og unges rett til aktivitet og deltakelse. Barns rett til deltakelse og innflytelse, beskyttelse og tilgang til tjenester kan blant annet relateres til FN s barnekonvensjon. Kunnskap om barns utvikling er et sentralt tema. Aktivitetsmuligheter og -begrensninger ses i et individ-, gruppe- og samfunnsperspektiv. Arenaer som kan fremme utvikling gjennom lek og læring, er hjem, barnehage, skole og fritid. Barn og unges helse påvirkes av mange forhold. Barnet kan ha en sykdom eller funksjonsnedsettelse. Andre forhold som kulturell bakgrunn, samfunnets mangel på tilrettelegging, oppvekst i et hjem med lite omsorg eller opplevelser fra et krigsherjet land, kan også påvirke aktivitet og deltagelse. Kunnskap om habiliterende arbeid hører til emnet og omhandler ergoterapeutens samarbeid med barnet/ungdommen, omsorgspersonene, det personlige og det profesjonelle nettverket. Emnet er sammensatt av følgende fagområder fra rammeplanen, angitt i studiepoeng: Idé, teori og erfaringsgrunnlag 2 Habiliterende arbeid 4 Helsefremmende og forebyggende arbeid 1 Sykdom og funksjonshemming 2 Sosiologi og sosialantropologi 1 Psykologi og pedagogikk, kommunikasjon, samhandling og konfliktarbeid 4 Etikk 1 Sum 15 Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten kan gjøre rede for ergoterapeuters arbeidsoppgaver innen habilitering kan gjøre rede for Canadian Model of Occupational Performance and Engagement (CMOP-E) og Canadian Practice Process Framework (CPPF) kan gjøre rede for hva som særpreger arbeid med barn og deres pårørende kan beskrive hovedtrekkene i barn og unges psykososiale, kognitive og motoriske utvikling kan beskrive utvikling i barns lek og læring og identifisere faktorer i de fysiske og sosiale omgivelsene som vil kunne fremme/hemme slik aktivitet kan beskrive teori om nettverk, sosialisering og oppvekst i et globalt og lokalt persepktiv

19 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I ERGOTERAPI KULL kan gjøre rede for diagnoser som spesielt opptrer hos barn og unge, og diskutere hvilken betydning det kan ha for aktivitet og deltagelse i hverdagen kan gjøre rede for forskning og utviklingsarbeid innenfor fagområdet barns hverdagsliv og helse Ferdigheter anvend og gjøre rede for bruk av kartleggingsmetoder, systematisk observasjon og intervju av barn/unge planlegge og legge til rette for barns lek og læring kartlegge og vurdere tiltak rettet mot universell utforming av lekemiljø anvende Model of Human Occupation (MOHO) og Canadian Model of Occupational Performance and Engagement (CMOP-E) i arbeidet med barn og unge velge relevant teori og aktivitetsanalyse for å kartlegge, vurdere, sette mål og planlegge tiltak rettet mot aktuelle barn/ungdom kasus vurdere kompenserende tiltak i form av tekniske hjelpemidler og tilrettelegging av miljø beskrive og prøve ut aktuelle tester knyttet til barns ADL-funksjon (aktiviteter i dagliglivet) og lek tilrettelegge og anvende ekspressive aktiviteter individuelt og i gruppe Generell kompetanse opprette kontakt, kommunisere og samarbeide med barn og unge identifisere yrkesetiske problemstillinger undervise medstudenter fra eget aktivitetsprosjekt Arbeids- og undervisningsformer Undervisningen er organisert i seminarer, forelesninger, ferdighetstrening, aktivitetsprosjekt i gruppe og observasjon i praksisfeltet. Muntlige og skriftlige presentasjoner inngår i ferdighetstrening og prosjekt. Skriftlige mappeoppgaver skal understøtte læringsprosessen og kan anvendes som forberedelse til eksamen. Obligatorisk tilstedeværelse Det kreves minimum 80 % obligatorisk tilstedeværelse i all timeplanfestet undervisning i emnet. Vurdering For å fremstille seg til eksamen må kravene til obligatorisk tilstedeværelse være tilfredsstilt. Eksamen Eksamensinnhold: Læringsutbyttene Eksamensform: Individuell muntlig eksamen, inntil 25 min. Vurderingsuttrykk: Gradert skala A-F Tidspunkt: 2. semester Ekstern og intern sensor vurderer minimum 20 % av studentene. To interne sensorer vurderer de øvrige. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode.

20 PROGRAMPLAN FOR BACHELORSTUDIET I ERGOTERAPI KULL Pensum Sum ca 735 sider. Med forbehold om endringer inntil 20 %. Litteratur merket* finnes i digitalt kompendium. *Algado, S.S. & Burgman, I. (2005). Occupational therapy intervention with children survivors of war. I: F. Kronenberg, S. S. Algado & N. Pollard, Occupational therapy without borders learning. Edinburgh: Elsevier. (16 sider). Asbjørnslett, M., Braathen, N., & Hemmingsson, H. (2007). Skolesituasjonsintervjuet på norsk- erfaringer fra norske ergoterapeuter. I: S. Horghagen m.fl. (Red.) Beste praksis i ergoterapi. Trondheim: Tapir akademiske forlag. Kap.6. (12 sider). *Asbjørnslett, M., Engelsrud, G. H. & Helseth, S. (2011). «Friendship in all directions»; Norwegian children with physical disabilities experiencing friendship. Childhood,19 (4), (14 sider). Ball, M. F. (2012). Barn med Developmental Coordination Disorder (DCD). Aktiviteter i dagliglivet. Vegårshei: Fredvik Forlag. 35 sider. *Blair, S. E. E. (2003). Role. I: D. Jones, S. E. E. Blair, T. Hartery, R. K. Jones, Sociology and Occupational Therapy. Edinburgh: Churchill Livingstone. Kap. 5. (11 sider). Brandt, Å, Madsen, A.J., Peoples, H. (Red.), Basisbog i ergoterapi aktivitet og deltagelse i hverdagslivet København: Forfatterne og Munksgaard. Kap 10,16, 17.(40 sider). *Bø, I. & Schiefloe, P.M. (2007). Sosiale landskap og sosial kapital. Innføring i nettverkstenkning. Oslo: Universitetsforlaget. Kap 3 og 8. (38 sider). *Craik, J., Davis, J. & Polatajko, H.J. (2007) Kap 9 og 10 i: Townsend, E. & Polatajko, H.J. Enabling Occupation II: Advancing an Occupational Therapy Vision for Health, Well-being, & Justice through Occupation. Ottawa: CAOT Publications ACE. (43 sider). Dekkers, M. (2008). Ergoterapeutisk undersøgelse: undersøgelse af somatiske patienter (2. utg.). København: Munksgaard. (s ) (16 sider). Deltasenteret (2004). Lekeplassen for alle - Om hvordan tilrettelegge barnehagens uteområde også for barn med funksjonshemming. Hentet fra (17 sider). *Dolva, A.-S., Coster, W. & Lilja, M. (2008). Functional performance in children with Down syndrome. The American Journal of Occupational Therapy, 58 (6), (8 sider). *Dolva, A.-S. (2011). Samhandlingens kraft- barns deltakelse i en skole for alle. Ergoterapeuten, 54 (3), (5 sider). Elvrum, A-K. G. (2007). Goal Attainment Scaling (GAS)- en metodisk fremgangsmåte for målrettet ergoterapipraksis. I: S. Horghagen m.fl. (red.) Beste praksis i ergoterapi. Trondheim: Tapir akademiske forlag. Kap. 16 (12 sider).