Programplan for bachelorstudiet i ergoterapi

Transkript

1 Programplan for bachelorstudiet i ergoterapi Bachelor Programme in Occupational Therapy 180 studiepoeng Heltid Kull Oppdatert 2014 Fakultet for helsefag Institutt for ergoterapi og ortopediingeniørfag Vedtatt av styret for Avdeling for helsefag ved Høgskolen i Oslo med siste endring vedtatt av prodekan ved Fakultet for helsefag

2 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Målgruppe... 3 Opptakskrav... 3 Læringsutbytte... 3 Innhold... 6 Organisering... 6 Praksisstudier... 6 Arbeidsformer... 7 Internasjonalisering... 8 Obligatorisk studiedeltakelse... 8 Skikkethet... 8 Studiekrav... 8 Vurdering STUDIEÅR Emne 1 - Helse, aktivitet og aktivitetsanalyse Emne 2 - Anatomi og fysiologi Emne 3 - Barn og unges hverdagsliv Emne 4 - Somatisk helse aktivitet og deltagelse STUDIEÅR Emne 5 Psykisk helse og samfunnsdeltagelse Emne 6 - Praksis - somatisk helse: behandling og re-/habilitering Emne 7 Occupation, Health and Older People Emne 8 Praksis - psykisk helse: behandling og re-/habilitering STUDIEÅR Emne 9 - International Public Health Emne 10 - Ergoterapi innen allmennhelse og arbeidshelse Emne 11 - Praksis ergoterapifaglig yrkesutøvelse... 0 Emne 12 Bacheloroppgave i ergoterapi... 3 Fordeling av rammeplanens studiepoeng... 5

3 Innledning Programplanen er hjemlet i lov nr 15 om universiteter og høyskoler, rammeplan for ergoterapeututdanning av 1. desember 2004 og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus av Den er i tråd med anbefalte retningslinjer for studieprogrammer fra World Federation of Occupational Therapists (WFOT) og European Network of Occupational Therapy in Higher Education (ENOTHE). Fullført studium gir 180 studiepoeng. Det kvalifiserer til bachelorgrad i ergoterapi og gir grunnlag for å søke om autorisasjon som ergoterapeut i henhold til lov om helsepersonell m.v. av 2. juli Ergoterapi har som formål å fremme helse og livskvalitet gjennom meningsfull aktivitet og deltagelse. Målgruppen er mennesker som har, eller står i fare for å få, vansker med utførelse av aktiviteter i sitt hverdagsliv, inklusiv lek, arbeid og deltagelse i fritids- og interesseområder. Ergoterapeuter jobber både på system- og/eller pasient-/brukernivå innen flere områder: helsefremmende, forebyggende, rehabiliterende og habilitererende arbeid samt behandling. Ergoterapifaget henter kunnskap fra aktivitetsvitenskap som dokumenterer at det er sammenheng mellom aktivitet, deltagelse og helse. Fokus er på daglige gjøremål og annen aktivitet som er viktig og meningsfull for helse, trivsel og utvikling i alle aldre og livsfaser. Aktivitet ses som et samspill mellom mennesker, aktiviteter og omgivelser. Alle mennesker velger aktiviteter ut fra muligheter, interesser, vilje, vaner, roller, verdier, kultur, tro på mestring og utførelseskapasitet. Aktivitetene er sterkt innvevd i kulturen og må sees i forhold til lokale og globale forhold. Ergoterapeuter foretar funksjonsvurdering og definerer aktivitetsmuligheter og -begrensninger. Deretter planlegges mål og tiltak som gjennomføres og vurderes i tett samarbeid med brukere. En viktig del av arbeidet er å tilrettelegge for læring. Det forutsetter at terapeuten har pedagogisk kompetanse i form av veiledning og rådgivning. Samhandlingskompetanse, kommunikasjons- og skriveferdighet er også grunnleggende forutsetninger for yrkesutøvelsen. Ergoterapeututdanningens pedagogiske virksomhet tar utgangspunkt i det sosiokulturelle læringsperspektivet som ser på kunnskap som sosialt og kulturelt konstruert. Relasjoner og samspill mellom mennesker er grunnlaget for læring. Dette vil si at kunnskap endres og vedlikeholdes i en historisk, kulturell og sosial sammenheng i samhandling mellom individer. God studiekvalitet innebærer derfor å legge opp studieløpet slik at det gir rom for interaksjon, dialog og felles kunnskaps- og ferdighetsutvikling i alle faser av studiet. Studentene møter derfor ulike pedagogiske tilnærminger som tilrettelegger for utvikling av kunnskap, ferdighet og generell kompetanse gjennom god kommunikasjon, aktiv deltakelse og samspill med lærere og medstudenter kombinert med individuelle studier. I praksisperioder er det interaksjon med brukere og andre yrkesutøvere som er sentralt. For at bachelorstudenter innenfor helse- og sosialfagene kan få en felles referanseramme for utvikling av kunnskap og holdninger, har alle norske studier et felles innhold innenfor humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag. Formålet er å utdanne reflekterte yrkesutøvere som skal kunne planlegge og organisere helhetlige tiltak i samarbeid med brukere og andre tjenesteytere gjennom tverrprofesjonelt tverrfaglig samarbeid i tråd med intensjonene i Lov om helsepersonell. Programplanen har først en generell del som gjelder for studiet som helhet. Deretter følger beskrivelser av hvert emne. Mer detaljert informasjon gis i eget dokument, undervisningsplan. Målgruppe Målgruppen er alle som ønsker å utdanne seg til ergoterapeut. Opptakskrav Det kreves generell studiekompetanse eller realkompetanse. Læringsutbytte Formålet med ergoterapeututdanning er å utdanne brukerorienterte, selvstendige og reflekterte ergoterapeuter som kan inngå i et faglig og tverrprofesjonelt samarbeid i et samfunn som preges av

4 mangfold og endring. Kandidaten skal ha tilegnet seg en kompetanse som sikrer profesjonsutøvelse i samsvar med samfunnets krav og behov for ergoterapifaglige tjenester. Kompetansen innebærer at kandidaten etter fullført studium kan bidra til å fremme helse, muliggjøre aktivitet, inkludering og deltagelse gjennom tilrettelegging for mestring av hverdagslivsaktiviteter arbeide innen helsefremmende, forebyggende, behandlende og re/habiliterende virksomhet resonnere profesjonelt, samhandle med brukere, pårørende og samarbeide tverrfaglig og tverrprofesjonelt dokumentere kjennskap til globale helse- og miljøutfordringene i et samfunn i endring anvende aktivitetsanalyser, virksomhetsanalyser og funksjonsvurderinger med fokus på aktivitetsutførelse og samspillet mellom aktivitet, person og omgivelser. benytte intervensjoner som trening, tilrettelegging, veiledning og koordinering og vise kunnskap om forvaltnings- og samfunnsplanlegging formidle, lede, utvikle og promotere ergoterapi arbeide kunnskapsbasert og innovativt og utvikle egen kompetanse gjennom livslang læring Denne kompetansen kan deles inn i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Kandidaten har bred kunnskap om ergoterapiens rolle og funksjon innen helsefremmende, forebyggende, habiliterende, rehabiliterende, behandlende og rådgivende virksomhet har kunnskap om biologisk, medisinsk, psykologisk, pedagogisk, humanistisk, samfunnsfaglig og teknologisk vitenskap relatert til ergoterapifaglig yrkesutøvelse har bred kunnskap om aktivitetsvitenskap med vekt på grunnleggende begreper og teorier om menneskers aktivitet og deltagelse på individ, gruppe og systemnivå og kan anvende aktivitet både helsefremmende og terapeutisk har bred kunnskap om samspillet mellom mennesker, aktivitet og omgivelser gjennom livsløpet har kjennskap til forskning og utviklingsarbeid innenfor ergoterapi og andre nærliggende fagområder har kunnskap om ergoterapifagets historie, utvikling og plass i samfunnet har kunnskap om velferdsstaten, dens profesjoner og betydningen av tverrprofesjonelt samarbeid har kunnskap om lokale og globale helse- og miljøutfordringer, det multikulturelle samfunn og storbyers spesielle muligheter og utfordringer har kunnskap om forvaltningsnivåer i helse- og sosialsektoren, lovverk, helse-, sosial- og fagpolitiske føringer, prioriteringer og kjenner til arenaer hvor helse- og fagpolitikk debatteres Ferdigheter Kandidaten kan begrunne og dokumentere individers og gruppers rett til aktivitet og samfunnsdeltagelse bidra i planarbeid for å muliggjøre tilgjengelighet, tilpasse omgivelser og påvirke til universell utforming på systemnivå anvende aktivitets- og virksomhetsanalyser, funksjonsvurderinger og risikoanalyser for å muliggjøre aktivitet og fremme helse på individ-, gruppe- og samfunnsnivå anvende kartleggingsverktøy, analysere resultater og anvende aktivitet metodisk for å fremme brukers aktivitet og deltakelse anvende behandlings- og intervensjonsmetoder som ADL- (aktiviteter i dagliglivet), funksjons-, bo- og arbeidstrening, lek, kreative uttrykksformer, tilrettelegging av aktivitet og miljø, designe og formidle tekniske hjelpemidler samhandle i en terapeutisk relasjon og arbeide i samsvar med prinsippene for brukersentrert praksis planlegge, lede og gjennomføre intervensjoner i grupper initiere og ta ansvar for samordning av ulike tjenesteytelser for å sikre bruker et helhetlig tjenestetilbud og bidra i samarbeid og samhandling med andre yrkesutøvere i tverrprofesjonelt samarbeid

5 etablere partnerskap med institusjoner, virksomheter og brukergrupper for å forbedre vilkår for aktivitet og aktivitetsutøvelse vise engasjement og bidra i diskusjoner og debatter knyttet til betydningen av menneskelig aktivitet og deltakelse ta ansvar for ergoterapitjenesten inkludert administrasjon av ressurser og materiell, dokumentasjon av eget arbeid, kvalitetssikring og forbedring av tjenestetilbudet Generell kompetanse Kandidaten kan møte mennesker med empati og respekt, utøve etisk forsvarlig praksis, følge nasjonale og internasjonale lovverk og retningslinjer for profesjonell yrkesutøvelse innen helse og sosialtjenesten både på system- og individ nivå. arbeide kunnskapsbasert, reflektere kritisk over egen fagutøvelse og identifisere lærings- og kompetansebehov for å sikre livslang læring forholde seg til et mangfoldig samfunn og respektere individuelle ulikheter og kulturelle forskjeller planlegge og gjennomføre relevante prosjekter og komplekse arbeidsoppgaver som strekker seg over tid og som bidrar til utvikling av teori og/eller praksis, alene og som deltaker i en tverrprofesjonell gruppe anvende ressursorienterte, myndiggjørende og problemløsende arbeidsmodeller formidle sentralt fagstoff skriftlig og muntlig via bruk av egnede og varierte uttrykksformer i ulike sammenhenger og til ulike grupper vise innsikt i kreative prosesser og beherske enkle verktøy som benyttes i innovasjon og entreprenørskap ta en aktiv rolle i kvalitetssikring, forbedring, utvikling og promotering av tjenestetilbud og fagutøvelse Nedenfor gis en beskrivelse av innhold, organisering, praksisstudier, arbeidsformer, vurdering som gjelder for alle emner. Deretter presenteres emnene hver for seg.

6 Innhold Studiet er organisert i 12 emner, jf. tabellen nedenfor. 11 er profesjonsspesifikke mens ett (emne 9) er felles for flere av studiene ved Fakultet for for helsefag. Emnene bygger på hverandre for å tilrettelegge for faglig progresjon med stigende krav til kompetanse i og forståelse av ergoterapifaget og relatert viten. Alle emner avsluttes med eksamen. 1. studieår er delt i fire emner som alle inneholder grunnleggende kunnskap om mennesket i aktivitet og deltakelse. 2. studieår inneholder også fire emner som alle fokuserer på aktivitet i kartlegging og intervensjon innen helsefremmende, forebyggende, behandlende, rehabiliterende og habiliterende arbeid. 3. studieår inneholder et emne i internasjonal folkehelse og tre emner som omhandler sammenfattende, utforskende og kritisk reflekterende yrkesutøvelse. Organisering Høstsemester Vårsemester 1. studie år Emne 1 Helse, aktivitet og aktivitetsanalyse, 20 sp Emne 2 Anatomi og fysiologi, 15 sp Emne 3 Barn og unges hverdagsliv, 10 sp Emne 4 Somatisk helse aktivitet og deltagelse, 15 sp 2. studie år * Emne 5 Psykisk helse og samfunnsdeltagelse, 15 sp Emne 6 Praksis - somatisk helse: behandling og re-/habilitering, 15 sp Emne 7 Occupation, Health and Older People, 15 sp Emne 8 Praksis - psykisk helse: behandling og re-/habilitering, 15 sp 3. studie år Emne 9 International Public Health, 15 sp Emne 10 Ergoterapi innen allmennhelse og arbeidshelse 15 sp Emne 11 Praksis - ergoterapifaglig yrkesutøvelse, 15 sp Emne 12 Bacheloroppgave, 15 sp *Emne 6 og 8 bytter plass for halve kullet. Studieåret er på 40 uker, og det forventes en arbeidsinnsats på 40 timer pr uke. Dette inkluderer både timeplanlagt aktivitet, studentenes egenaktivitet og eksamen. Praksisstudier Praksis har en viktig plass i studiet og tilsvarer 45 studiepoeng. Studentene utplasseres ved eksterne praksissteder for å kunne utvikle ny kunnskap, ferdighet og generell kompetanse gjennom direkte kontakt med brukere. På bakgrunn av teori og erfaring som studentene har tilegnet seg tidligere i studiet, skal de fordype seg i teoretisk og praktisk kunnskap som er sentral på praksisstedet. Samtidig skal de lære seg ergoterapifaglige metoder og skaffe seg erfaring med aktiviteter og aktivitetsproblemer hos ulike brukergrupper både i og utenfor institusjon. Første semester har en kort praksisperiode for å introdusere ergoterapeutisk yrkesutøvelse tidlig i studiet (emne 1). Andre og tredje studieår har lange praksisperioder for at studentene skal kunne utvikle handlingskompetanse i reelle yrkessituasjoner på en deltakende og forpliktende måte. Ergoterapeut på praksisstedet sørger for faglig veiledning i praksisperiodene i andre studieår (emnene 6 og 8). Studentene får faglig veiledning av ergoterapeut.

7 I praksisperiodene som ligger i emnene 6, 8 og 11, skal studentens prestasjon vurderes til bestått/ikke bestått, jf. Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus av Praksis må være bestått før studenten kan fremstille seg til eksamen i emnet. Nærmere bestemmelser om kriterier for å bestå er angitt under det enkelte emne i programplanen og i undervisningsplanen for emnet. Arbeidsformer Normal studieprogresjon stiller store krav til egenaktivitet i form av gruppearbeid og individuelt arbeid. Ferdighetstrening/brukerrettet ferdighetstrening Studentene skal tilegne seg ferdigheter gjennom praktisk trening basert på teoretiske begrunnelser. De skal mestre terapeutisk bruk av aktiviteter gjennom å anvende ulike metoder som danner nødvendig grunnlag for yrkesutøvelsen. En del av ferdighetstreningen vil foregå sammen med brukere/pasienter. Studentene får undervisning og veiledning underveis i ferdighetstreningen for å fremme refleksjon over og diskusjon av aktiviteter, ferdigheter og teori. Dette er viktig grunnlag for at de skal kunne utvikle evne til å vurdere egen yrkesutøvelse. Forelesninger Fagområdene er i stadig utvikling, og ressursforelesninger blir i hovedsak benyttet for å presentere nytt fagstoff. Forelesningene skal synliggjøre sammenhenger, trekke frem hovedelementer innenfor sentrale temaer og formidle aktuelle problemstillinger. Gruppearbeid Utdanningen gjør bruk av ulike former for gruppearbeid gjennom hele studiet. Gjennom idéutveksling, fremlegg, diskusjon, oppgaveskriving og annet samarbeid skal studentene stimulere hverandres læring ved å formidle faglig kunnskap og erfaring, gi uttrykk for egne meninger og sammen reflektere over egne holdninger, handlinger og fagforståelse. Skriftlige oppgaver Oppgaveskriving gir verdifull trening i skriftlig formidling som er en viktig del av ergoterapeuters arbeid. Skriftlig arbeid krever evne til å sette sammen og strukturere kunnskap for å få dypere forståelse. Mange av oppgavene krever at studentene utarbeider egne problemstillinger og gir anledning til å bli kjent med vitenskapelige arbeidsmåter. Oppgavenes omfang og type vil variere. Det vil variere om de skal skrives individuelt eller i gruppe og om det gis veiledning. Individuell skriving fremmer selvstendighet, mens et fellesprodukt stiller store krav til samarbeid. Enkelte oppgaver inngår i de såkalte eksamensmappene og må være levert før studenten kan fremstille seg til eksamen, se "Vurdering".

8 Internasjonalisering Ergoterapeututdanningen vektlegger et globalt og internasjonalt perspektiv, gjennom samarbeid med internasjonale institusjoner og organisasjoner. Utdanningen har utvekslingsavtaler med samarbeidsinstitusjoner i utlandet. Studentene får tilbud om utveksling i 4. og 6. semester. Varigheten vil være mellom 12 uker og 6 måneder. Utveksling kan være knyttet opp mot teoristudier, praksisstudier og bacheloroppgave. Vi viser til kriterier for studentutveksling og utenlandsopphold og annen informasjon. I emne 7 er undervisning, pensum og eksamen på engelsk. I emne 9 er undervisning og pensum på engelsk, mens studentene kan velge engelsk eller norsk som eksamensspråk. Studenter må være forberedt på at oppgaver som gjøres i løpet av utvekslingsperioder, ofte må skrives på engelsk for å gjøre oppgaven tilgjengelig for veileder og praksisstedet. Utdanningen benytter gjesteforelesere fra utenlandske samarbeidsinstitusjoner, og utdanningens egne lærere henter kunnskap og erfaring gjennom utveksling, prosjekter og forskning med de samme institusjonene. Obligatorisk studiedeltakelse Det er obligatorisk tilstedeværelse på alle deler av studiet hvor studentene ikke kan oppnå læringsutbyttene på egenhånd. Studenten må ha tilfredsstilt kravene for å fremstille seg til eksamen i emnet. Det kreves 80 % obligatorisk tilstedeværelse i ferdighetstrening, introduksjoner til emner, seminarer, veiledning og obligatorisk gruppearbeid i alle emner. I praksisemner kreves det minimum 90 % obligatorisk deltakelse for at sluttvurdering skal gjennomføres. Dersom studenten overskrider fraværsgrensen, vil faglærer vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav, for eksempel skriftlige individuelle oppgaver. Dersom det ikke er mulig, må studenten følge undervisning og avlegge eksamen i emnet med neste kull. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på. Skikkethet Vitnemål for fullført studium forutsetter at studenten er skikket for yrket. En student som utgjør en mulig fare for pasienters, klienters og brukeres liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å fungere som helsepersonell. Studenter som viser liten evne til å kunne mestre ergoterapeutyrket, skal så tidlig som mulig i studiet bli informert om dette. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Særskilt skikkethetsvurdering benyttes i spesielle tilfeller, jf. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning av Studiekrav Studiet har ett studiekrav, se emne 1 for nærmere bestemmelser.

9 Vurdering Vurderingsordningene skal gi studentene regelmessig vurdering underveis i studiet for å fremme læring samtidig som det skal gi utdanningen og studentene informasjon om studieprogresjon og resultat. Studentene får avsluttende vurdering i form av eksamen. Alle karakterer som utløser studiepoeng, vil fremkomme på vitnemålet, og det blir ikke gitt samlekarakter. All detaljert informasjon om eksamen oppgis i retningslinjer for den enkelte eksamen. Vi viser til Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus av For å fremstille seg til eksamen må praksisperioder være bestått og obligatoriske krav til studiedeltakelse være tilfredsstilt. I emne 1 må også studiekravet være bestått. Oversikt over vurderingsordningen Vurderingsform Eksamen Sp Semester Vurderingsuttrykk Emne 1 Helse, aktivitet og aktivitetsanalyse Health, Activity and Activity Analysis Emne 2 Anatomi og fysiologi Anatomy and Physiology Emne 3 Barn og unges hverdagsliv The Everyday Life of Children and Youth Emne 4 Somatisk helse aktivitet og deltakelse Physical Health Occupation and Participation Emne 5 Psykisk helse og samfunnsdeltakelse Mental Health and Participation Emne 6 Praksis somatisk helse: behandling og re-/njhabilitering Placement Physical Health: Treatment and Re-/Habilitation Emne 7 Occupation, Health and Older People Eldre mennesker, aktivitet og helse (Emnet går på engelsk) Emne 8 Praksis: psykisk helse: behandling og re-/habilitering Placement Physical Health: Treatment and Re-/habilitation Emne 9 International Public Health Internasjonal folkehelse (Emnet går på engelsk) Emne 10 Ergoterapi innen allmennhelse og arbeidshelse Primary Health Care and Occupational Health Emne 11 Praksis ergoterapifaglig 20 1 Studiekrav: Individuell skriftlig oppgave, inntil 2500 ord Individuell skriftlig eksamen, 5 timer 15 2 Individuell muntlig eksamen, inntil 30 min 10 2 Individuell muntlig eksamen, inntil 25 min 15 2 Individuell muntlig eksamen, inntil 30 min 15 3 Individuell hjemmeeksamen over 2 dager, ord 15 3 eller 4 semester (studentkullet er delt i to) Individuell klinisk eksamen over 1 dag 15 4 Individuell muntlig eksamen, inntil 25min. (Engelsk er eksamensspråk) 15 3 eller 4 semester (studentkullet er delt i to) Individuell prosjektoppgave knyttet til praksis, 10 uker, inntil ord 15 5 Individuell muntlig eksamen, inntil 20 min. Studentene velger norsk eller engelsk som eksamensspråk 15 5 Individuell muntlig eksamen, inntil 35 min Mappe med 3 skriftlige oppgaver à Bestått/ikke bestått Gradert skal A-F Gradert skal A-F Gradert skala A-F Gradert skala A-F Gradert skala A-F Bestått/ikke bestått Gradert skala A-F Bestått/ikke bestått Gradert skala A-F Gradert skala A-F Bestått/ikke bestått

10 yrkesutøvelse Placement Occupational Therapy in Practice Emne 12 Bacheloroppgave Bachelor Assigment 15 6 Skriftlig oppgave i gruppe på 2 studenter, inntil ord Gradert skala A-F All detaljert informasjon om eksamen gis i retningslinjer for den enkelte eksamen og blir gitt i god tid. Progresjonskrav Det er en forutsetning å ha bestått foregående studieår for å kunne påbegynne hhv. 2. og 3. studieår.

11 1. STUDIEÅR Emne 1 - Helse, aktivitet og aktivitetsanalyse 20 sp 1. semester Ergoterapi tar utgangspunkt i at aktivitet og deltakelse i hverdagslivet har stor betydning for menneskers helse og livskvalitet. Emnet inneholder en innføring i det praktiske, teoretiske og historiske grunnlaget for faget. For å få kunnskap om sammenhengen mellom individ, aktivitet og omgivelser, er aktivitetsanalyse en sentral metode. Helsefaglig yrkesutøvelse er basert på et felles verdigrunnlag hvor respekt for menneskets integritet, autonomi og rett til medbestemmelse vektlegges. Etikk, kommunikasjon, vitenskapsteori og kulturelt mangfold i helse-norge er integrert i emnet. Emnet er sammensatt av følgende fagområder fra rammeplanen, angitt i studiepoeng: Idé, teori og erfaringsgrunnlag 4 Vitenskapsteori og forskningsmetode 1,5 Helsefremmende og forebyggende arbeid 1 Rehabiliterende arbeid 1 Habiliterende arbeid 1 Behandlende arbeid 1 Sosiologi og sosialantropologi 1 Psykologi og pedagogikk, kommunikasjon, samhandling og konfliktarbeid 6,5 Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk 1 Etikk 2 Sum 20 Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten kan gjøre rede for teori om aktivitet; aktivitetsvitenskap, retten til aktivitet og deltakelse, hverdagslivets aktiviteter og hvordan roller og kultur påvirker aktivitetsidentitet gjøre rede for følgende modeller som belyser sammenhengen mellom menneske, aktivitet og omgivelser: Internasjonal klassifisering av funksjon, funksjonshemming og helse (ICF), Model of Human Occupation (MOHO) og Canadian Model of Occupational Performance and Engagement (CMOP-E) vise kjennskap til forskning og utvikling innenfor aktivitetsvitenskap (Occupational Sciences) beskrive historikk og utvikling av ergoterapifaget beskrive ulike perspektiv på helse, sykdom og funksjonshemming gjøre rede for psykologisk teori og sammenhengen mellom motivasjon og læring beskrive sentrale begreper innen kommunikasjonsteori beskrive teori om etikk, profesjonsetikk og ergoterapeutenes samfunnskontrakt beskrive vitenskapsteori og forskningstradisjoner innen helsefag beskrive forvaltningsnivåene i helsetjenesten, relevante lover og forskrifter Ferdigheter Studenten kan vise ferdighet i bruk av aktivitetsanalyse; aktivitetsform og aktivitetsutførelse drøfte materielle, fysiske, sosiale og kulturelle omgivelsers betydning for aktivitet og deltakelse og anvende prinsippene for universell utforming anvende en systematisk arbeidsprosess og begrunne metodisk bruk av aktivitet

12 søke fagartikler knyttet til temaer hentet fra praksis og formidle innholdet skriftlig og muntlig til medstudenter, lærere og praksisveileder Generell kompetanse Studenten kan identifisere yrkesetiske problemstillinger vise andre respekt og er prosess- og målorientert i samarbeid om gruppeoppgaver anvende en kreativ designprosess for å løse gruppeoppgaver tilpasse sin kommunikasjon i møte med brukere og opptre i samsvar med etiske retningslinjer Organisering og arbeidsformer Forelesninger, seminarer og introduksjoner foregår samlet for hele kullet. Diskusjoner, ferdighetstreninger og prosjekter, inkludert prosjektfremlegg, stiller større krav til deltagelse og skjer i mindre grupper. Emnet omfatter en kort introduksjonspraksis og søkekurs knyttet til databaser og kunnskapsbasert praksis. Det omfatter også planlegging og gjennomføring av feltarbeid knyttet til universell utforming og aktivitetsprosjekt på sykehjem. Studentene arbeider med praktiske og teoretiske oppgaver både individuelt og i grupper av ulik størrelse. Obligatorisk studiedeltakelse Det kreves minimum 80 % obligatorisk studiedeltakelse i ferdighetstrening, introduksjoner til emnet, seminarer og obligatorisk gruppearbeid Studiekrav Innhold: De to første læringsutbyttene under "ferdighet" Form: Individuell skriftlig oppgave inntil 2500 ord Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke bestått Tidspunkt: 1. semester Faglærer vurderer oppgavene. Vurdering For å fremstille seg til eksamen må studiekravet være bestått og kravene til obligatorisk studiedeltakelse være tilfredsstilt. Eksamen Eksamensinnhold: Eksamensform: Vurderingsuttrykk: Tidspunkt: Læringsutbyttene som ikke er prøvd ut i studiekravet Individuell skriftlig eksamen, 5 timer Gradert skala A-F 1. semester Ekstern og intern sensor vurderer minimum 20 % av besvarelsene. To interne sensorer vurderer de øvrige. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. Pensum *= gis ut i kompendium 1; Innhold: Aktivitetsanalyse, ergoterapi teori og historie **= gis ut i kompendium 2; Innhold: Kultur, etikk, pedagogikk og vitenskapelig metode Begge kompendier er i salg i Akademika bokhandel v/ Pilestredet 50 Borg, T. et al (2008). Basisbog i ergoterapi: aktivitet og deltagelse i hverdagslivet. København: Munksgaard. Kap 1, 3, 5-8, 9: s , sider *Crepeau, E. & Boyt Schell, B.A. (2009). Analyzing Occupations and Activity. I Crepeau, E. et al (2009). Willard & Spackman's Occupational Therapy, 11th ed., Lippincott Williams & Wilkins. Kap sider **Dalland, O. (1999) Pedagogiske utfordringer for helse og sosialarbeidere. Oslo, Gyldendal. Kap sider

13 Eide, H. & Eide, T. (2007). Kommunikasjon i relasjoner. Samhandling, konfliktløsning, etikk. (2. utg.) Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 3, 4, 10 og sider *Fisher, A.G. (2012). OTIPM - En model for planlægging og implementering af top-til bund, klientcentrerede og aktivitetsbaserede interventioner. København: Munksgaard. Kap sider *Hagedorn, R. (2000). Tools for Practice in Occupational Therapy, London: Churchill Livingstone. Kap sider *Hasselkus, B.R. (2006). (Eleanor Clarke Slagle lecture) The world of everyday occupation: real people, real lives. The American Journal of Occupational Therapy (vol. 60, no. 6). 12 sider Helgesen, L.A. (2011) Menneskets dimensjoner. Lærebok i psykologi. Kristiansand: Høyskoleforlaget Kap sider Horghagen, S. (red) (2007). Beste praksis i ergoterapi. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. Kap 1 og sider **Johannessen, A., Tufte, P.A. & Kristoffersen, L. (2006). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. (3.utg.). Oslo, abstract forlag. Kap sider Kielhofner, G (2008). Model of human occupation: theory and application. (4 th ed) Philadelphia: Wolters Kluwer/ Lippincott Williams & Wilkins. Kap s sider **Klausen, A. M. (1992). Kultur mønster og dialog. Oslo: Ad Notam Gyldendal A/S. Kap sider *Meyer, A. (1922). The Philosophy of Occupational Therapy. The American Journal of Occupational Therapy (vol. 31, No ). 4 sider *Ness, N.E. (2002). Ergoterapifagets aktivitetsperspektiv et historisk blikk på ideer som påvirker faget. Ergoterapeuten nr /45 bilag. Norsk Ergoterapeutforbund. 17 sider Pierce, D. E. (2003). Occupation by Design. Building Therapeutic Power. Philadelphia: F. A. Davis. 350 sider **Ruyter, K.W., Solbakk, J. H. & Førde, R. (2007) Medisinsk og helsefaglig etikk.. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap sider *Schmid, T. (Juni 2004, vol 51). Meanings of creativity within occupational therapy practice. Australian Occupational Therapy Journal, s sider **Thorbjørnsrud, B. (2009) Kap 8: Kultur, helse og sykdom. I Brodtkorp, E. & Rugkåsa, M. (2009) Mellom mennesker og samfunn. Sosiologi og sosialantropologi for helse- og sosialprofesjonene. Oslo: Gyldendal akademisk. 31 sider * Townsend, E.A. & Polatajko, H.J. (2007). Enabling Occupation II: Advancing an Occupational Therapy Vision for Health, Well-being, & Justice through Occupation. Ottawa: CAOT Publications ACE. Kap sidertøssebro, J. (2010) Hva er funksjonshemming. Kap 1 og sider *Wilckock, A.A. & Townsend, E. (2009). Occupational Justice. I Crepeau, E. et al (2009). Willard & Spackman's Occupational Therapy, 11th ed., Lippincott Williams & Wilkins. Kap sider Elektroniske publikasjoner Yrkesetikk; Samfunnskontrakten: (8 sider) Universell utforming over alt! Planlegging og utforming av uteområder, bygninger, transport og produkter for alle. Artikkelsamling, (2003) Sosial og helsedirektoratet. Kap 2 (16 sider) Lov av 2.juli 1999 nr 63 Om pasientrettigheter, Lov av 2. Juli 1999 Om helsepersonell,

14 Lov av 20.juni 2008 om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven)

15 Emne 2 - Anatomi og fysiologi 15 sp 1. og 2. semester Anatomifaget forklarer hvordan menneskekroppen er bygget opp, mens fysiologifaget beskriver hvordan den fungerer. Grunnleggende kunnskap innen anatomi og fysiologi er nødvendig for at ergoterapeuten skal kunne analysere hva som hindrer utførelse av aktivitet og kunne iverksette relevante tiltak. Vekten legges på muskel-, skjelett- og nervesystem med tanke på forståelse av funksjonell anatomi. Innholdet i emnet omfatter også en innføring i bevegelsesvitenskap som omhandler samspillet mellom individ og omgivelser i daglige aktiviteter. Mange ergoterapeuter jobber med kartlegging og tiltak knyttet til syn, hørsel, balanse og taktil sans, og kunnskap om sanseapparatets funksjon er derfor også sentralt. Emnet er sammensatt av følgende fagområder fra rammeplanen, angitt i studiepoeng: Anatomi 12 Fysiologi 3 Sum 15 Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten kan gjøre rede for muskel- og skjelettsystemets struktur og funksjon gjøre rede for sirkulasjons- og respirasjonssystemenes struktur og funksjon gjøre rede for det perifere, sentrale og autonome nervesystemets struktur og funksjon gjøre rede for sanseapparatets struktur og funksjon belyse sammenhengen mellom bevegelse, sansing, persepsjon og kognisjon i utførelse av daglige aktiviteter (bevegelsesvitenskap) Ferdigheter Studenten kan anvende funksjonell anatomi og biomekanikk i analyse av hverdagsaktiviteter identifisere kroppsstrukturer - overflateanatomi Generell kompetanse Studenten opptrer respektfullt og profesjonelt i omgang med anatomiske preparater og er kjent med etiske dilemmaer knyttet til undersøkelser Organisering og arbeidsformer Undervisningen består av forelesninger og veiledning i mindre grupper som omfatter demonstrasjon av preparater, overflateanatomi og ferdighetstrening. Gjennom praktiske øvelser får studentene trening i å analysere bevegelse. Studentene skal tidlig i emnet organisere kollokviegrupper for selvstudier. Obligatorisk studiedeltakelse Det kreves minimum 80 % deltakelse i ferdighetstrening. Vurdering For å fremstille seg til eksamen må kravene til obligatorisk studiedeltakelse være tilfredsstilt. Eksamen Eksamensinnhold: Læringsutbyttene

16 Eksamensform: Vurderingsuttrykk: Tidspunkt: Individuell muntlig eksamen inntil 30 min. Gradert skala A-F 2. semester Ekstern og intern sensor vurderer minimum 20 % av studentene. To interne sensorer vurderer de øvrige. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. Pensum Sum ca 765 sider. Det tas forbehold om endringer! *= gis ut i kompendium Dahl, H og Rinvik, E. (2010) Menneskets funksjonelle anatomi. Oslo: Cappelens forlag. 3. utg. Utvalgte deler. 474 sider Holck, P. Akser og ledd. Det medisinske fakultet. Institutt for med. Basalfag. Kompendium nr sider McMillan, I.R.& Carin-Levy, G. (2012). Tyldesley & Grieve s Muscles, Nerves & Movement in human occupation. Blackwell Publishing, 4. Utg. Kap. 2, 5, 6 8 og sider *Sand, O., Sjaastad, Ø.V., Haug, E. & Bjålie, J.G. (2006). Menneskekroppen. Fysiologi og anatomi. Kap. 5, 9 og sider *Shumway-Cook, A. & Wollacott, M. H. (2007) Motor Control. Theory and Practical Applications. 3rd ed. Baltimore: Lippincott Williams & Wilkins. Kap 1 og sider. Anbefalt litteratur anatomisk atlas: Netter, F.H. (2008) Atlas der Anatomie des Menschen. 4. utg., Stuttgard, Thieme Gilroy, Anne M. (2009) Atlas of anatomy. Stuttgard Thieme

17 Emne 3 - Barn og unges hverdagsliv 10 sp 2. semester Emnet omhandler barn og unges hverdagsliv og helse. Helse er knyttet til forståelse av og barn og unges rett til aktivitet og deltakelse. Barns rett til deltakelse og innflytelse, beskyttelse og tilgang til tjenester kan blant annet relateres til FN s barnekonvensjon. Kunnskap om barns utvikling er et sentralt tema. Aktivitetsmuligheter og -begrensninger ses i et individ-, gruppe- og samfunnsperspektiv. Arenaer som kan fremme utvikling gjennom lek og læring, er hjem, barnehage, skole og fritid. Barn og unges helse påvirkes av mange forhold. Barnet kan ha en sykdom eller funksjonsnedsettelse. Andre forhold som kulturell bakgrunn, samfunnets mangel på tilrettelegging, oppvekst i et hjem med lite omsorg eller opplevelser fra et krigsherjet land, kan også påvirke aktivitet og deltagelse. Kunnskap om habiliterende arbeid hører til emnet og omhandler ergoterapeutens samarbeid med barnet/ungdommen, omsorgspersonene, det personlige og det profesjonelle nettverket. Emnet er sammensatt av følgende fagområder fra rammeplanen, angitt i studiepoeng: Idé, teori og erfaringsgrunnlag 1 Habiliterende arbeid 3 Sykdom og funksjonshemming 2 Sosiologi og sosialantropologi 1 Psykologi og pedagogikk, kommunikasjon, samhandling og konfliktarbeid 3 Sum 10 Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten kan gjøre rede for ergoterapeuters arbeidsoppgaver innen habilitering kan gjøre rede for hva som særpreger arbeid med barn og deres pårørende kan beskrive hovedtrekkene i barn og unges psykososiale, kognitive og motoriske utvikling kan beskrive utvikling i barns lek og læring og identifisere faktorer i de fysiske og sosiale omgivelsene som vil kunne fremme/hemme slik aktivitet kan beskrive teori om nettverk, sosialisering og økologisk utvikling kan gjøre rede for diagnoser som spesielt opptrer hos barn og unge, og diskutere hvilken betydning det kan ha for aktivitet og deltagelse i hverdagen kan gjøre rede for forskning og utviklingsarbeid innenfor fagområdet barns hverdagsliv og helse Ferdigheter Studenten kan anvend og gjøre rede for bruk av kartleggingsmetoder, systematisk observasjon og intervju av barn/unge planlegge og legge til rette for barns lek og læring kartlegge og vurdere tiltak rettet mot universell utforming av lekemiljø anvende Model of Human Occupation (MOHO) i arbeidet med barn og unge velge relevant teori og aktivitetsanalyse for å kartlegge, vurdere, sette mål og planlegge tiltak rettet mot aktuelle barn/ungdom kasus vurdere kompenserende tiltak i form av tekniske hjelpemidler og tilrettelegging av miljø beskrive og prøve ut aktuelle tester knyttet til barns ADL-funksjon (aktiviteter i dagliglivet) og lek tilrettelegge og anvende ekspressive aktiviteter individuelt og i gruppe

18 Generell kompetanse Studenten kan opprette kontakt, kommunisere og samarbeide med barn og unge undervise medstudenter fra eget aktivitetsprosjekt Organisering og arbeidsformer Undervisningen er organisert i seminarer, forelesninger, ferdighetstrening, aktivitetsprosjekt i gruppe og observasjon i praksisfeltet. Muntlige og skriftlige presentasjoner inngår i ferdighetstrening og prosjekt. Skriftlige mappeoppgaver skal understøtte læringsprosessen og kan anvendes som forberedelse til eksamen. Obligatorisk studiedeltakelse Det kreves minimum 80 % obligatorisk studiedeltakelse i ferdighetstrening, introduksjoner til emnet, prosjektarbeid og seminarer. Vurdering For å fremstille seg til eksamen må kravene til obligatorisk studiedeltakelse være tilfredsstilt. Eksamen Eksamensinnhold: Læringsutbyttene Eksamensform: Individuell muntlig eksamen, inntil 25 min. Vurderingsuttrykk: Gradert skala A-F Tidspunkt: 2. semester Ekstern og intern sensor vurderer minimum 20 % av alle studentene. To interne sensorer vurderer de øvrige. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. Pensum Sum ca 665 sider. Det tas forbehold om endringer! * = gis ut i kompendium *Algado, S.S., Burgman, I. (2005). Occupational therapy intervention with children survivors of war. I; Kronenberg, F. (2005). Occupational therapy without borders. Elsevier. 16 sider. Asbjørnslett, M., Braathen, N., Hemmingsson, H. (2007). Skolesituasjonsintervjuet på norsk- erfaringer fra norske ergoterapeuter. I; Beste praksis i ergoterapi. Tapir akademiske forlag. Kap sider. *Asbjørnslett, M., Engelsrud, Gunn H., Helseth, S. (2011). «Friendship in all directions»; Norwegian children with physical disabilities experiencing friendship. Childhood. Online sider. *Blair, S.E.E. (2003). Role. I; Jones, D., Sociology and Occupational Therapy. Churchill Livingstone. Kap sider. Borg, T. et. Al. (2007) Basisbog i ergoterapi: aktivitet og deltagelse i hverdagslivet. København: 2. utg. Munksgaard. Utvalgte deler. 78 sider. *Bø, I. og Schiefloe, P.M. (2007). Sosiale landskap og sosial kapital. Innføring i nettverkstenkning. Kap. 3 og sider. Dekkers, M. (2008) Ergoterapeutiske undersøkelser av somatiske pasienter. 2. Utg København: Munksgaard Danmark. Utvalgte deler. 16 sider. *Dolva, A.S. (2008). Functional performance in children with Down Syndrome. The American Journal of Occupational Therapy. 8 sider.

19 *Dolva, A.S. (2011). Samhandlingens kraft- barns deltakelse I en skole for alle. Ergoterapeuten sider. *Grøholt, B., Sommerschild, H. & Garløv, I. (2008) Lærebok i barnepsykiatri. 4. utg. Oslo: Tano Aschehoug. Kap 6, 7, 14, 20, 28 og sider. *Haldar, M(2009). Barn og barndom. I; Brodtkorb, E. og Rugkåsa, M. (red.). Mellom mennesker og samfunn - sosiologi og sosialantropologi for helse- og sosialprofesjonene. Gyldendal akademisk. Kap sider. Helgesen, L. A. (2011) Menneskets dimensjoner. Lærebok i psykologi. Kristiansand: Høyskoleforlaget Utvalte deler. 50 sider. *Kramer, J.M. (2007). Application of the Model of Human Occupation to Children and Family Intervention. I; Dunbar, S. B.. Occupational therapy models for intervention with children and family. Slacks Incorporated. Kap sider. *Kroksmark, U. (2005) Barns vardagsaktiviteter ur ett tidsgeografisk perspektiv, I Aktivitetsvidenskap i et nordisk perspektiv, FADL s forlag.16 sider. *Mailloux, Z. og Burke, J.P. (2008). Play and the Sensory Integrative Approach. I; Parham, L.D. og Fazio, L.S. Play in occupational Therapy for children. Mosby Elsevier. kap sider. Nyboe, L. & Hvalsøe, B. (2009). Lærebog i psykiatri. København: Munksgaard. Kap 14 og sider. *Parham, D.L. (2008). Play and occupational therapy. I; Parham, L.D. og Fazio, L.S. Play in occupational Therapy for children. Mosby Elsevier. Kap sider. *Rogers, S.L. (2005). Common Conditions that influence children s participation. I; Case-Smith, J. (2005) Occupational Therapy with Children. St. Louis: Mosby. Utvalgte deler. 21sider. *Skard, G. og Bundy, A.C. (2008). Test of Playfulness I; Parham, L.D. og Fazio, L.S. Play in occupational Therapy for children. Mosby Elsevier. Kap sider. Tøssebro, J. (2010). Hva er funksjonshemming. Oslo: Universitetsforlaget. Kap sider. * Von Tetzchner, S. (2008). Habilitering, tverrfaglig arbeid for mennesker med utviklingsmessige forstyrrelser. Oslo: Gyldendal. Kap. 1 og sider. * Von Tetzchner, S. (2001) Utviklingspsykologi. Barne- og ungdomsalderen. Oslo: Gyldendal. Kap sider. *Von Tetzchner, S. og Martinsen, H. (2002). Alternativ og supplerende kommunikasjon. Oslo: Gyldendal Utvalgte deler. 35 sider. *Østvik, J. (2008). Språkmiljø- tanker om prinsipielle og praktiske sider. Dialog (2). Utvalgte deler. 5 sider. *Ålstedt, L. (2006) Ergoterapi for barn med cerebral parese. Trondheim: Communicatio. Kap. 1 og sider. Elektroniske publikasjoner

20 Lekeplassen for alle - Om hvordan tilrettelegge barnehagens uteområde også for barn med funksjonshemming. (17sider) df FNs konvensjon om barnets rettigheter av 20. november Innledning, artikkel 12 og 23 (1 side).

21 Emne 4 - Somatisk helse aktivitet og deltagelse 15 sp 2. semester Emnet omfatter behandling og rehabilitering av personer med aktivitetsproblemer som følge av revmatologiske, nevrologiske, ortopediske eller indremedisinske sykdommer eller skader. Ergoterapeuter kan bidra til å trene opp tapt funksjon og/eller muliggjøre aktivitet og deltagelse. Her er aktivitetsanalyse og metodisk bruk av aktivitet viktige redskaper. Fokus er på funksjonshemming, rehabilitering og klientsentrering i et multikulturelt samfunn. Emnet har to deler: 1. ergoterapi for personer med skade/sykdommer i muskel- og skjelettapparatet og 2. ergoterapi for personer med skade i sentralnervesystemet (CNS). Emnet er sammensatt av følgende fagområder fra rammeplanen, angitt i studiepoeng: Idé, teori og erfaringsgrunnlag 2 Forskning og utvikling i ergoterapi 1 Rehabiliterende arbeid 2 Behandlende arbeid 3 Sykdom og funksjonshemming 7 Sum 15 Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten kan gjøre rede for ergoterapeuters arbeidsoppgaver innen behandling og rehabilitering gjøre rede for diagnoser innen nevrologi, ortopedi, revmatologi og indremedisin og beskrive konsekvenser for aktivitet og deltagelse gjøre rede for kartleggingsinstrumenter som benyttes ved kognitiv funksjonsutredning kan begrunne kartlegging og tiltak ut fra relevant teori gjøre rede for forsknings- og utviklingsarbeid innen ortopedi, revmatologi og nevrologi som er relevant for ergoterapipraksis Ferdigheter Studenten kan anvende The Canadian Model of Occupational Performance and Engagement (CMOP-E), Model of Human Occupation (MOHO) og begrepsmodellen til Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse (ICF) i behandling og rehabilitering bruke kartleggingsinstrumentet Canadian Occupational Performance Measure (COPM) planlegge og gjennomføre førstegangssamtale med brukere gjennomføre sensomotorisk undersøkelse ved skade i sentralnervesystemet anvende metoder for opptrening ved reumatologiske lidelser med fokus på ADL (aktiviteter i dagliglivet) anvende metoder for opptrening etter skade i sentralnervesystemet med fokus på ADL tilrettelegge, gradere og instruere i aktivitet ved kognitive funksjonsutfall kartlegge og gjennomføre opptrening av håndfunksjon anvende biomekanisk kunnskap i utforming av håndortoser anvende prinsipper for forflytning i forhold til ergonomi og trening av mobilitet prinsipper for tilpassing av rullestoler teknikker for rullestolkjøring veilede i utprøving av og trening i bruk av tekniske hjelpemidler

22 Generell kompetanse Studenten kan vise innsikt i utfordringer mennesker med funksjonsnedsettelser møter i storbyen i forhold til tilgjengelighet og mulighet for deltagelse anvende en klientsentrert tilnærming i samtale med bruker redegjøre muntlig og skriftlig for systematisk arbeid med klienter Organisering og arbeidsformer Undervisningen foregår gjennom forelesninger, seminar, ferdighetstrening på utdanningen og i praksisfeltet samt gruppearbeid med og uten veiledning. Studentene skal være opponenter ved medstudenters presentasjoner. Studentene skal arbeide med skriftlige mappeoppgaver, og faglærer gir skriftlig tilbakemelding på én av oppgavene. Obligatorisk studiedeltakelse Det kreves minimum 80 % obligatorisk studiedeltakelse i ferdighetstrening, introduksjoner til emnet, seminarer og veiledet gruppearbeid. Vurdering For å fremstille seg til eksamen må kravene til obligatorisk studiedeltakelse være tilfredsstilt. Eksamen Eksamensinnhold: Læringsutbyttene Eksamensform: Individuell muntlig eksamen inntil 30 min. Vurderingsuttrykk: Gradert skala A-F Tidspunkt: 2. semester Ekstern og intern sensor vurderer minimum 20 % av alle studentene. To interne sensorer vurderer de øvrige. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. Pensum Sum ca 1030 sider. Det tas forbehold om endringer! *= gis ut i kompendium *Bathen, T. (2005). Opposite Limb Activation En aktuell treningsmetode ved neglect? Ergoterapeuten (norsk), 6(48). 5 sider. Bredland, E. L., Linge, O. A. & Vik, K. (2011) Det handler om verdighet: Ideologi og praksis i rehabiliteringsarbeid. Oslo: Gyldendal akademisk. Kap sider. *Curtin, M., Molineux, M. & Supyk-Mellson, J. (ed.). (2010). Occupational Therapy and Physical Dysfunction. Enabling Occupation (6th ed.). Edinburgh: Churchill Livingstone. Kap. 6, 10,16, 33, 34, 37, sider. Dekkers, M. (2008). Ergoterapeutiske undersøkelse. Undersøkelse av somatiske pasienter. (2. utg.). København: FADL. Utvalgte deler. 67 sider. Gammeltoft, B.C. (2008). Skjulte Handicaps hos personer ramt af hjerneskade. En sansemessig kroppslig tilgang. Høng: Sct. Eligius. Kap. 1-8(til s.152). 142 sider. Jacobsen, D., Ingvaldsen, B., Kjeldsen, S. E., Solheim, K. & Lund, K. (2009). Sykdomslære - indremedisin, kirurgi og anestesi. Oslo: Gyldendal Akademisk. Utvalgte deler. 203 sider Kjeken, I. (2007). Ergoterapi ved nyoppstått revmatoid artritt. I: Horghagen, S. m/fl. (Red.), Beste praksis i ergoterapi. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. Kap sider. *Kjeken, I. (2006). Ergoterapi for personer med artrose - hva slags kunnskap baseres praksis på? Ergoterapeuten (norsk), 8(49), 6 sider.

23 *Kjeken, I. & Sand-Svartrud, A.-L. (2012). The Canadian Occupational Performance Measure brukt i rehabilitering. Ergoterapeuten (norsk), 01(55). 7 sider *Latham, C. A. T. & Radomski, M. V. (Ed.) (2008). Occupational Therapy for Physical Dysfunsction (Sixth Edition). Baltimore: Lippincott Williams and Wilkins. Kap. 22, 23, sider. Law, M., Baptiste, S., Carswell, A., McColl, M. A., Polatajko, H. & Pollock, N. (2008). Canadian Occupational Performance Measure. Manual, norsk versjon. NRRK. Utvalgte deler. 19 sider. *Richardson, A. (2006). Individual support for a person with motor neurone disease. I: Addy, L. M. (ed.), Occupational Therapy Evidence in Practice for Physical Rehabilitation. Oxford: Blackwell Publishing Ltd. Kap sider. Svartrud, A.L. & Kjeken, I. (2007). Jeg hørte telefonen ringe, men greide ikke å lokalisere den ergoterapi ved hjerneslag med kognitive utfall. I: Horghagen, S. m/fl. (Red.), Beste praksis i ergoterapi. Trondheim: Tapir Akademiske Forlag. Kap sider. *Sveen, U. (2004). Ergoterapi i rehabilitering etter hjerneslag - fokus på aktivitet og deltakelse. Ergoterapeuten (norsk), 8(47), 8 sider. Tuntland, H. (2011). En innføring i ADL. Teori og intervensjon. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Kap.4, 5, 6, sider. *Turner, A., Foster, M. & Johnson, S. E. (ed.). (2002). Occupational Therapy and Physical Dysfunction. (5th ed.). Edinburgh: Churchill Livingstone. Kap. 16, 21, 23, sider. Undersøkelsesredskap kjøpes på Akademika Olsen, B., Dahl, T., Andresen, M., Gammeltoft, B. & Hansen, C. S. (2008). Apopleksiundersøgelse (APUS). Et grundlag for ergoterapeutisk arbejd. 6 udg. DVD kjøpes på nettbokhandel HiO: Sveen, U., Melhus, M. & Kjeken, I. (2008). Ergoterapi: Undersøkelse og behandling av personer med revmatoid artritt. DVD 1 og 2. Undervisningsmateriale for ergoterapistudenter. Ullevål Universitetssykehus, Høgskolen i Oslo og Diakonhjemmet sykehus. Sveen, U., Melhus, M. & Kjeken, I. (2008). Ergoterapi: Undersøkelse og behandling av personer med hjerneslag. Undervisningsmateriale for ergoterapistudenter. Ullevål Universitetssykehus, Høgskolen i Oslo og Diakonhjemmet sykehus.

24 2. STUDIEÅR Emne 5 Psykisk helse og samfunnsdeltagelse 15 sp 3. semester Psykisk helse, sosiale forhold, livet i storbyen og et multikulturelt miljø påvirker menneskers mulighet for deltagelse i aktivitet, i sosiale grupper og i samfunnsliv. Deltagelse har stor betydning for menneskets psykiske helse og sosiale integrasjon. I et samfunn i rask endring trenger marginaliserte grupper og deres rett til aktivitet og deltakelse spesiell oppmerksomhet. På dette området bistår ergoterapeuter mennesker som møter psykiske og sosiale utfordringer i mestring av hverdag og samfunnsdeltakelse. Emnet er sammensatt av følgende fagområder fra rammeplanen, angitt i studiepoeng: Idé, teori og erfaringsgrunnlag 1 Forskning og utvikling innen ergoterapi 1 Helsefremmende og forebyggende arbeid 1 Rehabiliterende arbeid 1 Behandlende arbeid 1 Sykdom og funksjonshemning 3 Sosiologi og sosialantropologi 3 Psykologi og pedagogikk, kommunikasjon, samhandling og konfliktarbeid 3 Etikk 1 Sum 15 Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten kan drøfte samfunnsvitenskapelige teorier som belyser sosiale, kulturelle og samfunnsmessige faktorer som innvirker på personers psykisk helse og deres deltakelse i aktivitet og samfunn gjøre rede for og drøfte samfunnsvitenskapelige perspektiver på psykisk lidelse gjøre rede for utsatte gruppers situasjon i storbymiljøer og forhold som fremmer og begrenser deltakelse i aktivitet og samfunn gjøre rede for konsekvenser av psykiske lidelser og kriser for aktiv deltakelse vise til nyere forskning om ergoterapeutisk arbeid innen psykisk helse diskutere ergoterapeutiske intervensjoner som fremmer psykisk helse gjøre rede for ergoterapeutiske arbeidsområder innen psykisk helsefeltet diskutere intervensjoner som benyttes i helsefremmende og forebyggende arbeid og i behandling og rehabilitering av mennesker med psykiske lidelser gjøre rede for kommunikasjonsteori som anvendes i helsefremmende og behandlende psykisk helsearbeid beskrive ergoterapiens historie innenfor psykisk helse Ferdigheter Studenten kan anvende ergoterapeutiske begrepsmodeller og aktuelle teorier som er relevante for kartlegging og intervensjon i forhold til utsatte grupper og mennesker med psykiske lidelser finne, vurdere, presentere og henvise til fagstoff for å belyse en problemstilling anvende ulike metoder for kartlegging og vurdering av mennesker med psykiske lidelser, individuelt og i grupper planlegge, tilrettelegge og prøve ut aktiviteter som bidrar til deltagelse i samfunn og hverdagsliv med sikte på økt myndiggjøring