Saker til behandling. 77/103 - Ny behandling - Klage på regning for utgifter til lekkasjesøk.

Transkript

1 MØTEINNKALLING Klagenemnda Dato: kl. 14:00 Sted: Nes kommunehus Arkivsak: 12/00626 Arkivkode: 033 Eventuelle forfall meldes snarest til møtesekretær tlf eller Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. SAKSKART Side 2/12 12/ Saker til behandling 77/103 - Ny behandling - Klage på regning for utgifter til lekkasjesøk. 2 3/12 12/ /2, Lyseren - klage på tildeling av oppmålingsgebyr 5 Nesbyen, Kjell Ålien Fungerende ordfører 1

2 Saker til behandling 2/12 77/103 - Ny behandling - Klage på regning for utgifter til lekkasjesøk. Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. 77/103 Saksbehandler Tor Dalevold Saksgang Møtedato Saknr 1 Klagenemnda /12 Saken avgjøres av: Klagenemnda Vedlegg: Brev av til Ozalbo, brev av fra Ozalbo, brev av til Ozalbo Brev av fra Ozalbo Brev av til Ozalbo Brev av 27. august, innregistrert 30. august, fra Tor Magnussen Diverse skriv med krav om utbedring av stikkledning Dokument i saka: Reglement for Nesbyen vannverk KS Standard abonnementsvilkår for vann og avløp Saksopplysninger: Høsten 2010 ble det registrert en merkbar økning i vannforbruket, noe som indikerte en lekkasje av en viss størrelse. Når man ikke vet hvor lekkasjen befinner seg, blir det foretatt et grovsøk, gjerne på nattestid. Aktuell lekkasje ble registrert til området Lyngvegen. Egne mannskaper maktet ikke å lokalisere lekkasjen, derfor måtte lekkasjesøkingsfirma engasjeres. Det ble registrert lekkasje på Ozalbos stikkledning. Ozalbo påviste utvendig stoppekran, hvor man der kunne høre en tydelig susing. Det ble sendt brev til Ozalbo med en orientering og krav om utbedring av lekkasjen. Samtidig ble det varslet at det ville komme krav om dekking av kostnader til lekkasjesøk. Regning for Nes kommunes utgifter ble av ulike grunner sendt ett år seinere, men likevel godt innenfor 3 års foreldelsesfrist. Ozalbo klaget på den regningen som ble sendt. I brev av ble Ozalbo delvis imøtekommet ved at kravet ble redusert til å dekke Nes kommunes utgifter til lekkasjesøkingsfirma. Da saksbehandler ikke mottok noen tilbakemelding på dette brevet, ble faktura sendt I slutten av juni, etter 2. gangs purring, fikk saksbehandler kjennskap til at Ozalbo hadde tatt kontakt med personale ved rådmannens kontor/ordfører og protestert på regningen. 2

3 Økonomiske konsekvenser: Klagenemndas avgjørelse vil legge føringer for hvordan tilsvarende saker i framtida skal behandles, og hvordan denne type kostnader skal dekkes inn. Vurdering: Regning ble sendt med bakgrunn i vedtatt reglement for Nesbyen vannverk, kap. V, 9, første ledd: Alle omkostninger ved anlegg, drift og vedlikehold av de til en eiendom førende vannledninger med deres innretninger og utstyr, bæres av vedkommende hus- eller grunneier. Saksbehandler har altså vurdert Nes vannverks kostnader til lekkasjesøk til å falle inn under dette punktet. Mislykket detaljsøk med egne mannskaper ble ikke fakturert. Da dette i utgangspunktet er en forsikringsskade, var det forventet at forsikringsselskapet gikk inn og dekket hele eller deler av kostnaden. Det synes imidlertid som selskapene har ulik praksis eller vurderer ulikt, da Nes kommune har fått opplyst fra Gjensidige at de dekker denne type utgifter (eventuelt med aldersfradrag). Etter klage av og en nærmere vurdering valgte saksbehandler å frafalle kravet om dekning av utgifter til det generelle lekkasjesøket, i og med at man da samtidig kunne ha funnet andre lekkasjer. Nes kommune bør ikke ettergi kravet som følge av sein utsending av faktura. Dette vil i så fall bli retningsgivende i eventuelle seinere saker, og kan få uante økonomiske konsekvenser. Det er ingen grunn til at Nes kommune skal pålegge seg selv strengere regler enn hva lovverket setter som rammer. Man bør imidlertid ta selvkritikk på at faktura ikke var sendt ut tidligere. Private stikkledninger er å anse som en del av en bygning og omfattes av bygningens forsikring. I likhet med resten av en bygning, har en stikkledning begrenset levetid, og har behov for vedlikehold og reparasjoner. Når og hvor ofte behovet dukker opp, avhenger gjerne av hvilke løsninger som er valgt, materialkvalitet og hvordan arbeidet er utført. De fleste lekkasjetilfeller som blir funnet er i tilknytning til private stikkledninger, som regel på tilkoblingspunkt, forgreiningspunkt, ledningsskjøt eller bakkekran. I de tilfeller hvor det er nedlagt arbeider for å lokalisere/avdekke en konkret lekkasje, og denne viser seg å befinne seg på en stikkledning, vil dette arbeidet normalt faktureres eier av stikkledning. Eksempelvis kan kommunen grave ned på et lokalisert lekkasjepunkt og finne at lekkasjen befinner seg i tilknytning til anboringspunkt. I slike tilfeller fullfører vi gjerne arbeidene og fakturerer eier av stikkledning, som tar dette opp med sitt forsikringsselskap. Det er ytterst sjelden forsikringsselskap bestrider kommunens krav. I dette tilfellet må klagenemnda vurdere om utsendt krav ligger innenfor Nesbyen vannverk sitt reglement, kap.v,, 9, første ledd (se ovenfor). Saksbehandler har definert kostnaden med ekstern hjelp til lekkasjesøk til å ligge innenfor dette punktet, i og med at lekkasjen befant seg på privat stikkledning. Denne saken har rent kommunikasjonsmessig vært vanskelig, da eier av stikkledning i stor grad har kommunisert muntlig med andre enn teknisk enhet og saksbehandler. Like i forkant av Klagenemndas behandling mottok Nes kommune brev fra Tor Magnussen som medfører ny saksforberedelse og utsetting/behandling av saken. Svar på Magnussens spørsmål: 1. For saksbehandler blir uttalelsen meningsløs. Lekkasjen ble ved nattsøk lokalisert til et område. Vannverket har nødvendigvis ikke oversikt over den enkeltes stikkledning og tilstand. Lekkasjen kunne også ha befunnet seg på kommunal ledning. Det er ukjent for saksbehandler at det tidligere er skiftet "en mengde kraner", selv om det opp gjennom årene er skiftet ut en del, men svært sjelden bakkekraner, som i dette tilfellet. De fleste 3

4 lekkasjer har vært i tilknytning til messingalbuer eller rimeligere ventiler som sitter i kum. Det er vanskelig å "gå rett på den aktuelle kran" man ikke kjenner til eksisterer eller beliggenheten av! 2. Vannverket har ikke nødvendigvis kart over den enkelte private stikkledning og stoppekran, selv om dette hadde vært ønskelig. Man skal imidlertid være oppmerksom på at privat stikkledning med anretninger er den enkelte huseiers ansvar, og ikke Nesbyen vannverks ansvar. 3. Da dette var et noe større område som egne mannskaper allerede hadde detaljgjennomsøkt uten selv å ha funnet noe, ble lekkasjesøkingsfirma engasjert, da vi ikke hadde noen spesiell formening om hvor lekkasjen befant seg. Det var slett ingen selvfølge at lekkasjen skulle være i tilknytning til en privat bakkekran. 4. Sein fakturering er omhandlet over. Det er vedlagt et utvalg av skriv til abonnenter som har vært i tilsvarende situasjoner. Det tilstrebes i størst mulig grad likebehandling, selv om den enkelte situasjon må vurderes individuelt. Grunnlaget for likebehandling er imidlertid lagt i retningslinjer i "KS Standard abonnementsvilkår for vann og avløp", samt "Reglement for Nesbyen vannverk", som definerer vannverkets ansvar og den enkeltes abonnents ansvar. Rådmannens innstilling: Krav om dekning av eksterne kostnader til lekkasjesøk ligger innenfor Nesbyen vannverk sitt reglement, og opprettholdes. 4

5 3/12 79/2, Lyseren - klage på tildeling av oppmålingsgebyr Arkivsak-dok. 12/ Arkivkode. 79/2 Saksbehandler Jan Børre Øien Saksgang Møtedato Saknr 1 Klagenemnda /12 Saken avgjøres av: Klagenemda Vedlegg: Klage med vedlegg Dokument i saka: Klage med vedlegg Saksopplysninger: Reguleringsplan for gnr 79/2 på Lyseren ble vedtatt i kommunestyret den Plangrensen i vest ble lagt langs eiendomsgrensen på kartet. Denne grensen var ikke oppmålt, og var dermed unøyaktig. Ved senere oppmåling viste det seg at grensen på kartet var ca. 6m feil. Grensen på kartet hadde sin opprinnelse fra Økonomisk kartverk (ØK) fra begynnelsen av 1970-tallet. Senere digitaliserte Statens kartverk denne grensen fra ØK og kodet den med en nøyaktighet på 2m. Det er kjent (blant oppmålingsingeniører) at grensene fra ØK er unøyaktige, og kan i blant være opptil 10m feil. Slik sett burde planleggingsfirma målt denne grensen før de gjorde reguleringen. Da feilen ble oppdaget, ble planen omarbeidet og vedtatt som en mindre vesentlig reguleringsendring den I opprinnelig plan var det lagt inn et tilleggsareal til gnr 79/197, som pr i dag er på 672m². Tilleggsarealet er på ca. 720m². Oppmålingsgebyret for dette tilleggsarealet er det samme selv etter at planen ble endret. Gebyret for reguleringsendringen ser i følge Nes kommunes faktureringssystem ikke ut til å være fakturert. Dermed har Nes kommune tatt gebyret for reguleringsendringen «på sin kappe». Forhold til overordna plan: Ingen. Miljøkonsekvenser: Ingen. Helse-/miljø og beredskapsforhold: Ingen. 5

6 Økonomiske konsekvenser: Eventuelt tap av gebyrinntekt for Nes kommune. Vurdering: Oppmålingsgebyret for tilleggsareal er det samme enten en legger den opprinnelige planen eller det reviderte planen til grunn. Dermed ansees klagen for å være ubegrunnet. Klagen bør dermed ikke tas til følge. Rådmannens innstilling: Klagen tas ikke til følge. 6