Energieffektive bygninger og inneklima Hva går godt og hva går galt?

Transkript

1 Energieffektive bygninger og inneklima Hva går godt og hva går galt? Fagsjef Johan Mattsson

2 Det er mye som går bra! Energieffektivisering Lydisolering Fravær av kuldetrekk

3 Inneklima er mer enn tekniske løsninger Tekniske spesifikasjoner av tettetiltak, tilleggsisolering og ventilasjonssystem gjenspeiler ikke nødvendigvis virkeligheten. Utforming på romløsning og teknisk utstyr samt bruksforhold påvirker effekten av tiltak. Man må måle relevante faktiske forholdene i hvert enkelt tilfelle og under forskjellige forhold. Se på fakta!

4 Ventilasjon Naturlig ventilasjon Avtrekksventilasjon Balansert ventilasjon Varmegjenvinning

5 Tillegg C Tilstandsanalyse av tilstand 4.3 Ventilasjon (gjelder kun for P-ROM) Stikkord for vurdering: Sjekk ventiler i vegger og vinduer. Tilluft og avtrekk. TG 0 Nytt (0-5 år gammelt). Tilluft via balansert ventilasjonsanlegg. TG 1 Som TG 0, men eldre enn 5 år, normal bruksslitasje. TG 2 Kun ventil i yttervegg eller vindu. TG 3 Ingen tilluft.

6 Vurdering av ventilasjon?

7 Tillegg C Tilstandsanalyse av tilstand 4.3 Ventilasjon (gjelder kun for P-ROM) Stikkord for vurdering: Sjekk ventiler i vegger og vinduer. Tilluft og avtrekk. TG 0 Nytt (0-5 år gammelt). Tilluft via balansert ventilasjonsanlegg. TG 1 Som TG 0, men eldre enn 5 år, normal bruksslitasje. TG 2 Kun ventil i yttervegg eller vindu. TG 3 Ingen tilluft.

8 Tillegg C Tilstandsanalyse av tilstand 4.3 Ventilasjon (gjelder kun for P-ROM) Stikkord for vurdering: Sjekk ventiler i vegger og vinduer. Tilluft og avtrekk. TG 0 Nytt (0-5 år gammelt). Tilluft via balansert ventilasjonsanlegg. TG 1 Som TG 0, men eldre enn 5 år, normal bruksslitasje. TG 2 Kun ventil i yttervegg eller vindu. TG 3 Ingen tilluft. Hva med alle bygninger uten mekanisk ventilasjonsanlegg? Hva med bygårdsog blokkleiligheter? Hva med moderne leiligheter med balansert ventilasjon og heksesot? TG 2 Vesentlige avvik Feil utførelse, skade eller symptomer på skade, sterk slitasje, nedsatt funksjon, og det er behov for tiltak. TG 3 a Store eller alvorlige avvik Total funksjonssvikt, fare for liv og helse, akutt behov for tiltak. TG 0 Ingen avvik

9 Ventilasjon Naturlig ventilasjon Avtrekksventilasjon

10 Naturlig ventilasjon / avtrekksventilasjon Hva med ildsted og bruk av baderomsvifter og kjøkkenvifter? Figuren er hentet fra Byggforskserien

11 Luftbevegelser og luftmengder Hvilken vei går luften?

12 Hvilken vei går luften? Figuren er hentet fra Byggforskserien

13 Luftbevegelser

14 Forskjell sommer/vinter (naturlig ventilasjon, mekanisk undertrykksventilasjon) Sommer Økt utlufting via lufteluker, vinduer og dører. Liten temperaturforskjell ute og inne liten utlufting via «pipeeffekt». Lite undertrykk i bygningen ingen fare for luftlekkasjer fra grunnen. Mindre innetid. Vinter Redusert/fraværende lufting via lufteluker, vinduer og dører. Stor temperaturforskjell ute og inne godt trekk via «pipeeffekt». Vesentlig undertrykk i bygningen stor fare for luftlekkasje fra grunnen. Mer innetid.

15 Pipeeffekt Hvor mye luft passerer? Etasje på 60 m 2. Luka er på kjøkkenet i 1. etasje. Kanalen er på 15 x 15 cm. Pipeløpet går over tak (2. etg. + krypeloft). Snekkeren som pusset opp kjøkkenet kledde igjen åpningen fordi «den har ingen funksjon». Målingen ble gjort i januar. Det gikk ut 80 m 3 luft/time.

16 Pipeeffekt med og uten fyring

17 Pipeeffekt med og uten fyring Uten fyring Om sommeren stort sett ikke gjennomstrømming. Om vinteren ca. 8 m 3 luft/time. Med fyring Om sommeren så kort tid at effekten kan oversees. Om vinteren ca. 150 m 3 luft/time. Konsekvens i en bolig med 60 m 2 /etasje? I kjeller I 1. etasje I 2. etasje?

18 Utlufting

19 Utlufting

20 Utlufting kommer luften inn eller ut her?

21 Ventilasjon Naturlig ventilasjon Avtrekksventilasjon Balansert ventilasjon Figuren er hentet fra Byggforskserien

22 Balansert ventilasjon Hva med ildsted og bruk av baderomsvifter og kjøkkenvifter? Hva med bruksmønster, f.eks. lukking av dører? Figuren er hentet fra Byggforskserien

23 Forskjell sommer/vinter (balansert ventilasjon) Sommer Økt utlufting via vinduer og dører der det er mulig og ved manglende kjøling av ventilasjonsluften. Generelt lite undertrykk i bygningen med liten fare for luftlekkasjer fra grunnen, men lokalt undertrykk kan forekomme av ulike grunner. Mindre innetid. Vinter Ingen naturlig lufting. Stor temperaturforskjell ute og inne, liten effekt ved bra ventilasjonsanlegg. Generelt lite undertrykk i bygningen med liten fare for luftlekkasjer fra grunnen, men lokalt undertrykk kan forekomme av ulike grunner. Mer innetid.

24 Energieffektive bygninger gir nytt inneklima - hva klager man på?

25 Heksesot

26 Det sorte støvet heksesot? Kun kosmetikk eller direkte/indirekte påvirkning på inneklimaet i tillegg?

27 SVOC hva og hvorfor? Organiske forbindelser med lavere damptrykk enn VOC. Lav emmisjon ved romtemperatur. (Kokepunkt > 250 ºC) Eks.: phtalater, flerverdige alkoholer, estere etc. Tyske og engelske analyser av materialprøver viser tilstedeværelse av SVOC og stemmer med våre observasjoner. Husk at VOC går til gass, mens SVOC går mellom fast stoff, gass, fast stoff osv.

28 Ventilasjonsrater hva sier TEK 2010? 13.1 Tilfredsstillende luftkvalitet 13.2 Frisklufttilførsel på 1,2 m 3 pr m 2 ved bruk og 0,7 m 3 uten personer tilstede.

29 Ventilasjonsrater hva betyr dette? 1,2 m 3 pr m 2 pr time = (1,2 m 3 pr m 2 pr time)/2,4 m = Luftutvekslingsrate 0,5/time (ACH) Hvor kommer dette tallet fra? 1850 tallet (Pettenkofer 1847), CO 2 som en parameter for dårlig inneklima. Ubehagelig lukt fra personer Kravene var bygget på komfort og ikke på helse.

30 Hvor tette er dagens bygg Reell måling av luftutveksling Sporgass Fyller hele boligen/bygget med sporgass Logger uttynning (ventilasjon og naturlig infiltrasjon) hvert 3. minutt Bakgrunnsstøy registrere Homogen fordeling av sporgass Logger fortynningen over tid Luftutvekslingen beregnes Krav i ny TEK 0,5

31 Lambertseterblokkene - støpt

32 Heksesot versting ved opp-pussing

33

34 Gammelt hus uten ventiler Nytt kjøkken! Infiltrasjon (og strømregning) Ingen tegn til heksesot Stearinlys hver dag Hvordan er reell ventilasjon?

35 Teoretiske luftutvekslingsrater

36 Resultater? Reell,målt luftutvekslingsrate 0,2/t Lambertseterblokken Reell,målt luftutvekslingsrate 0,54/t Eget kjøkken

37 Heksesot - en «ventilasjonsindikator»? Nye boliger Nyoppussede boliger Ventilasjonsrate gjerne < 0,4/t, aldri >0,8/t Aldri i kontorbygg (ACH > 1/t) Kraftigere skader ved temperaturvariasjoner innendørs Ved kondensproblemer innendørs ikke heksesot

38 VOC SVOC, hva er forskjellene? 1-3 dager VOC lavt kokepunkt SVOC høyt kokepunkt 1-3 år Og sotpartiklene blir igjen!

39 Fukt Mange årsaker Fuktbufring av materialer Bruksmønster Ventilasjon av boligen Ventilasjon av rommet Ventilasjon av konstruksjonen

40 Fukt Mange årsaker

41 Konsekvens av muggsoppskader?

42 Beliggenhet = eksponering (Hentet fra NBI-blad Naturlig og mekanisk avtrekksventilasjon i småhus og Balansert ventilasjon i småhus)

43 På et bad

44 Skjulte skader

45 Bruks- eller konstruksjonsendringer? - Ingen skader etter 100 år

46 Store muggsoppskader etter 1 år

47 «Identiske» skader kan bli samme konsekvens Særlig i fyringssesongen X X Krypekjeller Loft X X

48 Hvor kommer luften fra og hvordan fungerer utluftingen? Figurer er hentet fra Byggforskserien Hva skjer ved utskifting av vinduer? Hva skjer ved bruk av varmevekslere? Hva skjer med utlufting, svevestøv, lukt og radonverdier?

49 Varmepumpe Gir god varmegjenvinning Endring i luftbevegelser Endringer i over/undertrykk? Fører ofte til bruksendring Redusert utlufting? Trykkendring? Varmepumper fjerner ikke forurensninger i luften unntatt en del støvpartikler.

50 Støv

51 Støv Støv fra ventilasjonskanal? Utbyggers feil?

52 Støv er en informasjonskilde Hva inneholder støvet? Hvor kommer det fra? Hvor mye beveger det seg? Kan det lett flytte seg? Når flytter det seg? Har ventilasjonen mye å si? Har overflatene mye å si? Blir vi syke av støvet? Hvordan registrerer vi det? Grenseverdier i luft? Grenseverdier på flater?

53 Hva inneholder støvet? Hudceller Bomullsfiber

54 Hva inneholder støvet? Veistøv - bildekk Hvetemel

55 Hva inneholder støvet? Gips-støv, svart vannskademugg Asbestfiber

56 Hva inneholder støvet? Tonerpulver Kattepels, mel, bomullsfiber

57 Hva er forskjellen? Gammel bolig Naturlig ventilasjon Kald luft ned langs gulvet. Lite svevestøv av brukerstøv. Samler støv til «hybelkaniner». Moderne bolig Balansert ventilasjon Temperert luft gir omrøring av inneluften. Luften løfter opp støvpartikler før de rekker å samles til hybelkaniner. Ultrafine partikler fjernes med ventilasjonsluften. Relativt store støvpartikler (hudceller, papirfiber og andre partikler i brukerstøv) svever i pustehøyde

58 Naturlig ventilasjon - Kald luft inn, varm luft ut Støv kommer inn utenfra med ventilasjonsluften. Støv produseres inne. Kald luft trekker ned langs gulvet og flytter på støvet uten at det blir luftbåren. (Hentet fra NBI-blad Naturlig og mekanisk avtrekksventilasjon i småhus)

59 Naturlig ventilasjon Noe støv luftes ut, resten blir igjen som hybelkaniner. Jevnlig renhold holder støvnivået lavt. Små mengder svevestøv. Godt inneklima med hensyn til svevestøv, men eventuelt kuldetrekk og energibruk. (Hentet fra NBI-blad Naturlig og mekanisk avtrekksventilasjon i småhus)

60 Balansert ventilasjon Utestøv kommer ikke inn. Noe støv luftes ut, resten blir igjen men ikke som hybelkaniner! Til tross for jevnlig renhold er det ofte problem med synlig støv på horisontale overflater. Store mengder svevestøv. Opplevelse av dårlig inneklima. (Hentet fra NBI-blad Naturlig og mekanisk avtrekksventilasjon i småhus)

61 Leilighet uten svevelus «uten» ventilasjon Med ventilasjon Luftskifte 0,7/t CO ppm Ultrafine partikler 8000/liter. Store partikler mange. Produserer hvitt støv (svevelus») på alle flater. Beboer påstår: Dårlig inneklima. «Uten» ventilasjon Luftskifte 0,4/t CO ppm Ultrafine partikler 10000/liter. Store partikler, svært få. Ingen produksjon av hvitt støv på flater, men det er hybelkaniner på gulvet. Beboer påstår: Godt inneklima

62 Ny leilighet en beboer 63

63 Ny leilighet en beboer

64 Støvet er fjernet

65 Neste dag 66

66 Lukt i moderne bygninger er det et problem?

67 Hvilke lukter er vanlige ved klager? Urin 4 % Parafin 3 % Uløst 13 % Stikkende 22 % Røyk 6 % Mugg 10 % Kloakk 15 % Kjemisk 13 % Søt, kvalmende 14 %

68 Radon og det lukter ikke

69 Kilder Den største eksponeringen skjer via luft som trekker opp fra grunnen. Radon kan løses ut i vann. Radonholdig vann kan gi økt stråledose ved inntak, men har størst effekt ved spredning til luft ved dusjing. Ser også økte radonverdier ved fukt og vannskader pga innsig av vann i kjellere.

70 Radon i bygninger Hvordan påvirker bruk og energieffektiviseringstiltak radonverdiene?

71 Økning av radontilskudd?

72 Luftlekkasjer kun kald luft eller radonholdig luft?

73 Hvor bør tiltak settes inn?

74 Oppsummering Moderne, energieffektive bygninger kan ha gode tekniske egenskaper. Det kan imidlertid oppstå avvik i forhold til planlagte resultater som kan føre til dårlig inneklima, slik som svevestøv eller på den andre siden mangelfull utlufting og heksesot. Energieffektivisering i eksisterende bygninger påvirker bygningsfysikken. En del av disse endringer er ønsket og positive, men det er også fare for at det kan oppstå negative effekter slik som redusert utlufting, kondens/muggsoppskader og radonproblemer. Forandringer av bygningsfysikken i eksisterende bygninger må baseres på god kunnskap om de gjeldende forholdene i den gjeldende bygningen. Endringer må følges opp med kontroll at effekten blir som planlagt

75 Eksempel på effekt av energieffektivisering eksisterende bygg med naturlig ventilasjon Tetting av luftlekkasjer i klimaskallet gir reduksjon av frisklufttilførsel. Dette fører til redusert luftutveksling. Målinger i murbygninger viser reduksjon fra over 0,5 oms/time til < 0,2 oms/time. Generelt dårligere inneklima. Fukt, kondensering, muggsoppskader. Eventuelt heksesot. Undertrykk i boligen, særlig i fyringssesongen fører til: Tilførsel av luft via utettheter i krypekjellere, kjellere og underetasjer. Fare for spredning av lukt og muggsoppsporer fra skader i konstruksjoner. Økte radonverdier

76 Spørsmål?