KONGSGÅRDSMOEN SKOLE MOBILITETSPLAN

Transkript

1 Beregnet til Kongsberg kommune Dokument type Rapport Dato KONGSGÅRDSMOEN SKOLE MOBILITETSPLAN

2 KONGSGÅRDSMOEN SKOLE MOBILITETSPLAN Revisjon 0 Dato SDG Utført av Kontrollert av KIS Godkjent av Beskrivelse SDG Mobilitetsplan Vår ref Rambøll Erik Børresens allé 7, 3015 Drammen Postboks 113 Bragernes, 3001 Drammen Tel:

3 MOBILITETSPLAN 3 INNHOLD 1. Om planen 4 2. Kartlegging av reisevaner Resultater av spørreundersøkelse Ansattes reiser Elevenes reiser 6 3. Mål 6 4. Aktuelle virkemidler Alle elever skal ha trafikksikker skolevei Andelen som går eller sykler til skolen skal øke 8 5. Handlingsplan Oppfølging 10

4 MOBILITETSPLAN 4 1. OM PLANEN Dagens Kongsgårdsmoen skole skal erstattes med en ny to-parallell barneskole, trinn, med mulighet for utvidelse til tre-parallell, trinn. Det planlegges byggestart for den nye skolen i februar 2014 med mål at skolen skal stå ferdig til skolestart Kongsberg kommune har bedt om at det utarbeides en mobilitetsplan som viser hvordan man kan redusere behovet for bilkjøring til skolen, både for ansatte og skyss av elever. En mobilitetsplan har utgangspunkt i begrepet Mobility Management, der bedrifter planmessig gjennomfører tiltak for å endre transportpolitikken, gjerne motivert av miljøansvar eller økonomi. I mange tilfeller inngår mobilitetsplanleggingen i et miljøstyringssystem. For at en mobilitetsplan skal bli satt ut i live og gi effekt blant annet i form av redusert bilbruk, er det avgjørende med god involvering i utarbeiding av planen. Skolen, FAU og elevene tas derfor med i arbeidet med utforming av mobilitetsplanen. Denne første utgaven av mobilitetsplan for Kongsgårdsmoen er utarbeidet med innspill fra de ansatte ved rektor og FAU-leder. Rambøll Norge AS ved Sigrun Dalen Ganz har organisert utarbeidelsen av planen.

5 MOBILITETSPLAN 5 2. KARTLEGGING AV REISEVANER 2.1 Resultater av spørreundersøkelse Det er i dag ca 230 elever og 30 ansatte ved Kongsgårdmoen skole. I følge skolens prognoser vil det i nåværende Kongsgårdmoen skolekrets være ca. 380 elever i Eventuelle endringer av skolekretser i kommunen vil kunne gi flere elever. I september 2013 ble reisemønsteret registrert blant dagens ansatte og elever ved skolen. 17 av de ansatte har svart på spørreundersøkelsen, 27 elever i 2. klasse og 21 elever i 5. klasse. De fleste elevene i de to trinnene har besvart undersøkelsen. Dette tilsvarer 20 % av elevmassen. Svarene fra 2. og 5. klasse anses å være representative for elever ved skolen samlet. Reisemiddel Ansatte Elever Gange 0 % 6 % Sykkel 6 % 26 % Buss og taxi 0 % 25 % Bil 94 % 43 % 2.2 Ansattes reiser Reiser til fots eller på sykkel er reisemåter som ikke gir miljøbelastning på grunn av støy eller utslipp, som ikke bidrar til kapasitetsproblemer og forsinkelser i trafikken og som kan gi en positiv helseeffekt. For de flestes vedkommende er gange bare aktuelt hvis arbeidsreisen er kortere enn 3-5 km. Sykling er for mange aktuelt på arbeidsreiser inntil 10 km så lenge det er sommerføre. På vinterføre med snø, is, mørke og kulde er sykling langt mindre aktuelt. Spørreundersøkelsen viser at 29 % av de ansatte bor inntil 5 km fra skolen og 53 % inntil 10 km fra skolen. Ut fra reiseavstand er det et potensiale for å øke andelen som går eller sykler til skolen, i størst grad på våren og høsten. Flere av de ansatte som bor nær skolen oppgir også at de går eller sykler til skolen deler av året, spesielt i vårmånedene og i august-september selv om de ikke gikk den uken undersøkelsen ble gjennomført. Blant dem som kjører bil til arbeid oppgis grunner for ikke å sykle at det tar for mye tid, man har tjenestereiser i arbeidstiden som krever bil og en lærer må ha mye med seg fram og tilbake til jobb. Blant de som har svart på spørreundersøkelsen er det ingen ansatte som kjører buss. Det er imidlertid noen ansatte som kjører buss til arbeidet. Av de som har svart på undersøkelsen kommenterer flere at bussforbindelsen til Kongsgårdmoen fra andre deler av kommunen er for dårlig. Lærerne disponerer to parkeringsplasser ved skolen. Parkeringsplassen ved Lågendalsveien har i dag plasser. Skolen har også rett til 25 parkeringsplasser ved Skrimtrollet barnehage. Ved etablering av korttidsparkering for henting-/bringing på deler av plassen ved Lågendalsveien vil antallet parkeringsplasser for ansatte reduseres, muligens halveres. Det vil likevel fortsatt være god parkeringsdekning for de ansatte på de to parkeringsplassene til sammen og det er derfor ikke behov for å øke parkeringskapasiteten utover dagens.

6 MOBILITETSPLAN Elevenes reiser Svarene fra spørreundersøkelsen viser at en fjerdedel av elevene kommer med buss eller taxi til skolen. Dette stemmer med antallet som har innvilget skoleskyss. Ca 20 elever ved skolen har skoleskyss på grunn av farlig skolevei og de øvrige på grunn av lang skolevei. I tillegg er det en stor andel elever som kjøres til skolen av foreldre 43 %. De resterende 32 % av elevene går eller sykler til skolen. Over 60 % av elevene bor innen 4 km fra skolen og det kan være potensiale for å øke andelen som går eller sykler til skolen. 3. MÅL Kongsgårdmoen skole har satt seg følgende mål i arbeidet med endring av reisevaner: Ansattes reiser: Flere ansatte skal gå eller sykkel til jobb en eller flere dager i uka Elevenes reiser: Alle elever skal ha trafikksikker skolevei Andelen elever som går eller sykler til skolen skal øke Kilde:

7 MOBILITETSPLAN 7 4. AKTUELLE VIRKEMIDLER 4.1 Virkemidler for ansatte Mange må motiveres for å endre reisevaner. Kongsgårdmoen deltar årlig i Sykle til jobben-aksjonen og dette bidrar til at flere ansatte går eller sykler til arbeid i vårmånedene og også fortsetter med det i august og september. Deltakelse kampanjen virker motiverende på de som deltar til å være mer aktive og også til å trekke med seg flere som i dag er mindre aktive. Kongsgårdmoen skole vil jobbe for at antall deltakere økes for hvert år. Andre aktuelle tiltak som kan virke motiverende på de ansatte og som kan gjennomføres til ulike tider av året er eksempelvis å arrangere sykkelfrokost og interne konkurranser mellom de ansatte på skolen. Ikke alle har mulighet til å endre reisevaner i vesentlig grad. Noen av de ansatte skal levere eller hente barn i barnehage eller skole og har derfor behov for bil. Enkelte av de ansatte peker på behov for bedre bussforbindelser for å kunne bytte bort bilen på arbeidsreiser. Skolen kan gi innspill til kommunen om ønsker og behov for bedring av busstilbud og også for bedre sykkeltilrettelegging. Ved hjelp av fysisk tilrettelegging kan valg av sykkel gjøres mer attraktivt. Ved bygging av ny skole må det tilrettelegges for sikker og trygg sykkelparkering for de ansatte. Alle ansatte som jevnlig sykler på arbeidsreiser skal ha tilgang til egen sykkelparkering for ansatte. Parkeringsanlegget bør være låsbart slik at bare de ansatte har tilgang til det. I tillegg skal syklene kunne låses fast individuelt. Parkeringsanlegget bør ligge nær skolens inngang, gjerne innendørs eller under tak. Det er en fordel om sykkelparkeringen er nær opptil garderobe med plass til å legge fra seg sykkelutstyr og mulighet for dusj for de som har behov for det. Sykkelparkering for ansatte bør dimensjoneres med plass til 5-10 sykler. Sykkelparkeringen må dimensjoneres med plass til parkering også for sykkel med henger. 4.2 Virkemidler for elever Alle elever skal ha trafikksikker skolevei Kongsgårdmoen skole har mange elever som kjører skolebuss til skolen på grunn av lang reisevei og noen også på grunn av farlig skolevei. Mange foreldre kjører også barna til skolen fordi skoleveien oppleves som utrygg. Trafikk til Skrimtrollet barnehage og ungdomsskolen går forbi skolen. Samlet gir dette spesielle utfordringer for trafikksikkerheten nær skolen. Kongsgårdmoen skole vil fokusere på tiltak som bedrer trafikksikkerheten på barnas skolevei slik at alle kan oppleve skoleveien som trygg og sikker og dermed kan gå eller sykle til skolen. Kongsgårdmoen skole skiller seg fra de andre barneskolene i kommunen ved at langt færre elever har trygg skolevei enn ved andre skoler. Manglende tilrettelagt gang-/sykkelvei eller kryssing av trafikkerte veier uten eller med dårlig tilrettelegging gjør at mange foreldre kjører barna til skolen fordi det er for farlig å la dem gå eller sykle. Det er viktig å gjøre kommunen og Statens vegvesen oppmerksomme på manglende trafikksikkerhet på skoleveien og å påvirke myndighetene slik at trafikkfarlige strekninger og punkter blir utbedret.

8 MOBILITETSPLAN 8 Skolen og FAU vil øve påtrykk overfor kommunen og Statens vegvesenet for å få gjennomført nødvendige sikringstiltak på skoleveien. Det kan etableres en trafikkomité i FAU som har spesielt ansvar for jevnlig kontakt mot kommunen og vegvesenet. Følgende utbedringer er spesielt viktige og ønskelige: - Trafikksikker skolevei fra Skrimsletta - Trafikksikker skolevei fra Saggrenda, både sør og nord for E134 - Sikring av krysningspunkt over Lågendalsveien ved skolen Andelen som går eller sykler til skolen skal øke Enkelte tiltak kan bidra til en bedre trafikksikkerhet nært opptil skolen slik at flere kan gå eller sykle. For å ivareta trafikksikkerheten for elever på vei til skolen må det være trafikkvakt ved gangfeltet som hjelper elever trygt over Fleischers vei fra Skrimveien. Dette er spesielt viktig når skolebussene ankommer, men også i perioden før det da det er mye trafikk til og fra barnehagen og ungdomsskolen kan gjøre kryssingen utrygg. Vaktene kan være eldre elever eller ansatte ved skolen. Samarbeid med ungdomsskolen kan også være aktuelt. Organisering av trafikkvakt må drøftes og besluttes i møte mellom skolene, FAU ene og kommunen. Kommunen må avsette ressurser til ordningen. Kilde: Foreldre skal få informasjon om at de ved levering og henting ved skolen skal benytte hente- /bringeparkering nord for Fleischers vei. Parkering på bussholdeplassene utenfor skolen er forbudt og unødvendig kjøring i Fleischers vei er ikke ønskelig. FAU kan også gjennomføre kontroller enkelte dager i begynnelsen av skoleåret for å sette fokus på ønsket trafikkatferd ved skolen. Skolen skal påse at Brakar setter opp skilt på bussholdeplassene som anviser bussene til riktig holdeplass. På denne måten vet elevene hvor sin buss stopper og kan vente på riktig sted. Det må tilrettelegges god og trygg sykkelparkering for elevene, helst under tak. Sykkelparkering for elevene må dimensjoneres ut ønske om økning i sykkelandel og elevtall ved utvidelse av skolen. Med ca 380 elever vil det være behov for plasser. Kongsgårdmoen skal fortsette å delta i Aktiv på skoleveien-kampanjen. Deltakelse i slike konkurranser virker motiverende på elvene og det bidrar for mange til varig endring av reisevaner. Kongsgårdmoen skole vil oppfordre foreldre og elever til etablering av gå-grupper eller gå-buss. Det skal utarbeides informasjonsmateriell om gå-grupper som deles ut til foreldrene ved skolestart og det vil også bli gitt gis informasjon om dette på foreldremøter. Foreldrekontaktene kan gis ansvar for å formidle informasjon og kontakt mellom foreldre. Gå-grupper er et godt tiltak som gir barna trening i å ferdes i trafikken i tillegg til at skoleveien blir en fin sosial arena for barna. Organisering av gå-grupper kan også gi større fleksibilitet i den enkelte families hverdag. Foreldre til elever som bor nær hverandre kan gjøre avtaler om at barna kan gå i følge til og fra SFO. Gå-grupper kan også organiseres med en forelder som følger en gruppe barn til skolen/sfo. Det kan være fra 3 til 10 barn og foreldrene til barna som er med i gå-gruppen følger hver sin faste dag.

9 MOBILITETSPLAN 9 Under er noen tips om praktisk organisering av gå-grupper som kan benyttes i utforming av informasjonsmateriell. - Det er foreldrenes ansvar å organisere gå-grupper og fra klasselister ser man hvem som bor i nærheten av hverandre. - Foreldrekontakter bør lage en mailliste for klassen slik at foreldre enkelt kan kontakte hverandre. - Er man usikker på hvem man skal kontakte, så bruk klassekontakten. Spør, og pass på at barnet ditt kommer i en gruppe. - Etablerte grupper bør forhøre seg med andre i sitt nærområde. Kanskje er det flere som trenger gruppen. - Grupper bør høre med dem som evt. kan bo i randsoner av sin gå-gruppe for å høre om de vil være med i deres gruppe eller allerede er med på en annen gruppe. - Noen barn er kanskje bosatt slik at de føler de ikke passer med noen grupper, og de kjenner ikke nok andre foreldre til å spørre. Da bør man kontakte klassekontakten. - Bor man litt lengre unna kan foreldre sette av barnet et stykke unna skolen, ved et møtepunkt for gå-gruppen. - Noen har gå-grupper også hjem fra skolen. Da er det ofte i mindre grupper, 2 til 4, hvor man henter på skift. Det kan gjøre det litt lettere i forhold til tid fra jobben, og det blir litt mindre stress mellom SFO henting og turning, fotballtrening, osv. Kilde: Kilde: Holdningsskapende arbeid blant både elever og foreldre kan også bidra til endring av reisevaner. Dette kan skje i på SFO, på foreldremøter og i elevrådet.

10 MOBILITETSPLAN HANDLINGSPLAN Handling, funksjon Ansvarlig Tid Informere om vedtak av mobilitetsplanen Rektor Februar 2014 Oppfølging av mobilitetsplan Rektor i samråd med de tillitsvalgte, elevråd og FAU Fortløpende Påmelding og gjennomføring av Sykle til jobben-aksjonen (rekruttere nye deltakere) Påmelding og gjennomføring av Aktiv til skolen-kampanje for alle elever (vår og høst) Inspektør Vår 2014, deretter årlig Inspektør Vår og høst 2014, deretter årlig Opprette trafikkomité i FAU og utforme mandat for denne Etablere ordning med trafikkvakt Utarbeide informasjonsmateriell om gågrupper FAU-leder Vår 2014 Trafikkomité (FAU) i samarbeid med rektor og adm. i kommunen Vår 2014 FAU Vår 2014 Informere om gå-grupper Rektor og kontaktlærere Skolestart 2014, deretter årlig Utarbeide informasjon til foreldre om ønsket trafikkatferd og opplegg for kontroll Rektor og FAU Høst 2014, deretter årlig Gjennomføre holdningsarbeid blant elevene SFO-leder Høst 2014, kontinuerlig Evaluering og revisjon av mobilitetsplanen Rektor og tillitsvalgte Høst 2014, deretter årlig 6. OPPFØLGING Arbeidet med endring av reisevaner skal evalueres og mobilitetsplanen revideres årlig. Hensikten med revisjon og evaluering er å se om man når målene som er satt. Gjennom revisjonen vil man avdekke behov for endring av tiltak, iverksetting av nye tiltak, behov for annen organisering mm. Rapportering av resultater og måloppnåelse etter mobilitetsplanen bør innarbeides i øvrig miljørapportering.