MEVI100 på 20 minutter
|
|
- Sverre Dahlen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 MEVI100 på 20 minutter
2 Dette er på ingen måte en erstattning til pensum, men en kjapp og forhåpentligvis oversiktlig repetisjon av enkelte deler av pensum. Det er kun et overflatisk blikk på noen av de viktigste teoriene som blir tatt opp i MEVI100. Her finner du litt om: Hermeneutikk, Retorikk, Semiotikk, Narrativ teori og Pierre Bourdieu. Håper at noen kan ha litt nytte av dette. -Espen Hobbesland
3 Hermeneutikk =studiet av fortolkning - en fortolkningspraksis - en fortolkningsteori Moderne hermeneutikk: -All forståelse er et resultat av fortolkninger, all forståelse krever fortolkning. -Enhver strategi i den hensikt å forstå noe er hermeneutisk. Den hermeneutiske sirkel -Vår forståelse etableres i en pendling eller utveksling mellom en forståelse av delene og en forståelse av helheten. -Dette er det grunnlegende prinsippet ved den hermeneutiske sirkelen. -Vår forståelse for helheten, før vi leser eller ser, har å gjøre med vår fortrolighet og erfaring med det aktuelle mediet og med tekstens genre. -Vi beveger oss rundt i den hermeneutiske sirkel, om vi vil eller ei, hver gang vi prøver å forstå noe.
4 -Vi er mest oppmerksomme på dette når vi innser at en teksts mening ikke gir seg selv -> da kjenner vi behovet for å fortolke. -Som regel gir en teksts mening seg selv, og da kan det virke unødvendig å analysere den.. -Gjelder alle hverdagslige fenomen, Vi forstår og fortolker dem ubevist. -For å forstå/analysere/fortolke hva som virkelig foregår må en gjøre det åpenbare fremmed og det hverdagslige må betraktes som merkelig og ekstraordinært.
5 Retorikk -Angår kommunikasjon sett fra senderens synsvinkel. -Om veltalenhet. En muntlig/oral/verbal tradisjon. -Om talens kunst, i den hensikt å overtale. -Studiet av argumenter. Det vil si av hvordan en tekst eller en tale best organiseres for å fremstå mest mulig overbevisende. -En overtalelseskunst -> om kommunikasjon og overtalelse Retorikk har en pragmatisk dimensjon, den skal føre til et resultat, en handling, den skal overtale med hensyn til noe bestemt. -Retorikken er ikke en vitenskap, men et sett med regler. -Retorikken angår også hvordan en tekst kan elaboreres/utsmykkes. -Idéen er at den samme tanken kan uttrykkes på forskjellige måter. Blant annet ved bruk av ulike retoriske figurer: -Metafor: talemåte basert på likhet, implisitt sammenligning -Metonymi: talemåte basert på nærhet.
6 -Fornyet interesse for retorikk -Gjennoppdaget som noe mer enn bare språklig sil. -Fokus på problemer knyttet til komposisjon og presentasjon. -Vendepunkt etter annen verdenskrig: propaganda og overtalelse. Medievitenskapen er interessert i retorikk for å forstå medieteksters appell, betydning og kommunikasjon. -retorikk betraktes som et verktøy for effektiv politisk og kommersiell kommunikasjon. -Retorikk kan forstås som studiet av effektiv kommunikasjon. Aristoteles identifiserte 3 midler for overtalelse: 1.Pathos, emosjonell effekt på tilhørerne, spiller på empati, mobiliserer følelsene. 2.Logos, selve argumentet, resonnementet, sannsynligheten, logikken. 3.Ethos, talerens troverdighet, talen er mest effektiv når taleren har høy kredibilitet.
7 Aristoteles identifiserte 3 grunnleggende retoriske genrer: 1. Den juridiske tale. Angår fortiden, hva har skjedd. I en rettssal -> krever handling. 2. Den epideiktiske tale. Om nåtiden, tar sikte på å rose eller rise -> krever ikke handling. 3. Den deliberative tale. Politisk, om fremtiden -> krever handling. Reklame = dagens mest eksplisitte retoriske genre!
8 Semiotikk -En studie av produksjon av mening. -Angår betydningsskapende og kommunikative prosesser, hvor mening både skapes og utveksles. -Opptatt av å forstå vår betydningsskapende adferd -Semiotikk er en meningsteori. Det vil si -en teori om hva meninger er og hvordan meninger dannes. -Semiotikk er studiet av alt som kan brukes til å kommunisere med: ord, bilder, trafikkskilt, blomster, musikk, medisinske symptomer +++ -Semiotikk er en teori om hvordan meningsfulle budskap kommuniserer via tegn! -Semiotikk studerer hvordan tegn kommuniserer og reglene som styrer denne kommunikasjonen. -Semiotikk er tegnvitenskap! Tegnteori -Ferdinand de Saussure( ) Saussures ambisjon: Å etablere en generell semiologi: -En lære om tegnenes liv i samfunnslivet!
9 Tegnbegrep: Tegnet er den minste betydningsbærende enheten innen semiotikken. -Tegnet er tosidig og består av en uttrykksside og en innholdsside. -Signifier er det materielle aspektet av et tegn, det vil si dets uttrykk. -Signified er det immaterielle aspektet, det vil si tegnets innhold. -Forbindelsen mellom disse er tilfeldig/vilkårlig. -Forbindelsen eksisterer gjennom sosialt etablerte konvensjoner. -Ulike tegn kan ha samme innhold og samme tegn kan ha ulikt og til og med motsatt innhold (forskjellige språk). -Hvert tegn får sin identitet, som uttrykk og innhold innen et system av kontraster gjennom kontrasten til andre tegn. (kortspill: koder og regler bestemmer kortenes verdi) -Tegnets tilfeldighet er også tosidig: -1.Forbindelsen mellom uttrykket og innholdet. -2.Forbindelsen mellom tegnet og virkeligheten. -Det er altså en dobbel virkelighet i Saussures tegnteori
10 -Dette innebærer at man ikke kan forklare tegn ut fra tingene selv. -Kun gjennom deres plass i det betydningsbærende systemet. For å forstå visse bilder, lyder, osv. bruker vi en regel, en konvensjon, det vil si det vi kaller en kode. -En kode er en regel eller konvensjon, som forbinder et uttrykk med et innhold. -Disse kodene er velkjent for oss gjennom vår sosialisering inn i en spesifikk kultur. -Genrespesifikke koder (western, sci-fi, komedie,+++) -En kode kan defineres som et betydningsdannende system. -Det er koden som regulerer/styrer korelasjonen mellom uttrykk og innhold. -En kode er en liste over mulige tegn og et sett med regler for hvordan de kan kombineres. -Koder kan være enkle (trafikklys) eller komplekse (språk).
11 Charles Peirce ( ) En litt annerledes tegnteori enn Saussure -Saussures utgangspunkt var i verbalspråket. -Peirces tegnteori er mer inkluderende. -Alt er tegn! -Tegndefinisjon: Alt som på en eller annen måte står for noe annet for noen i en eller annen forstand! -Peirces modell har en eksplisitt forbindelse til virkeligheten. -Dette gjør det mulig å gruppere tegn i henhold til hvordan de forholder seg til virkeligheten eller hvor motiverte de er: 1.Et ikon. Et tegn som ligner sitt objekt. (kart, fotografi, modell) 2.Et indeks. Et tegn der det finnes en reel forbindelse mellom tegnet og dets objekt, ofte en kausal forbindelse, for eksempel fotavtrykk i snø, røyk fra ild, symptom på sykdom. En tegning er ikke et indeks. Det tegnet refererer til må ha vært tilstede og etterlatt sitt merke. (Fantomet) 3.Et symbol. Et tegn der det er en konvensjonell og tilfeldig relasjon mellom tegnet og dets objekt. For eksempel tegn på toalettdører, verbalspråket.
12 To betydningsetablerende trinn: -Denotasjon og konnotasjon. -Denotasjon -Den første, umiddelbare meningen: -En bokstavelig mening. -Enkelte tenker på dette som et ukodet nivå. -Men U. Eco hevder at dette nivået også er kodet, fordi virkeligheten selv er kodet. -Konnotasjon (tegnets betydning) -Den andre meningen: -en indirekte mening -kulturelt etablert, kodet, delt og felles innen et gitt samfunn, en kollektiv mening. - Denne distinksjonen er viktig fordi mening endres over tid og fra sted til sted. Betydningsdannelsens to steg: -Denotasjon og konnotasjon -Tegn og tegnsystem er i konstant bevegelse. -Mening er aldri fullt ut etablert og forstått. -Konnotasjoner er kollektive og er ikke det samme som 'assosiasjoner'. -Assosiasjoner er individuelle og personlige. Intertekstualitet er et begrep utviklet av Julia Kristeva -Intertekstualitet: Enhver gitt tekst er del av en gigantisk 'totaltekst', som alle tekster til alle tider er en del av.
13 Narrativ teori -studiet av fortellinger. Narratologi: Frankrike tallet. -Opptatt av struktur, formalisme, teksten. -Hva er en fortelling. -Når vi ser TV eller film eller leser en roman, vet vi umiddelbart om det dreier seg om en fortelling, vi gjenkjenner en fortelling med en gang. -Den franske folkloristen Claude Bremond (1966) definerte en fortelling omtrent slik: -En fremstilling av et menneskelig subjekt som har et prosjekt og som gjennomlever en kjede av kausalt sammenhengende begivenheter. -eller -Enhver fortelling er en diskurs, som innordner en rekke av begivenheter, som har menneskelig interesse, under en og samme handlings enhet. -Bremonds definisjon er en systematisering av noe vi ubevist vet. -Det er et grunnleggende samsvar mellom alle fortellinger, det vil si alle fortellinger er sammenlignbare, dermed kan også deres ulikheter komme til syne.
14 -Bremonds definisjon er et analytisk verktøy, som muliggjør en fremvisning av det partikulære, det særegne, i hver enkelt fortelling. -Grunnleggende sett dreier alle fortellinger seg om motsatt rettede interesser. -Det er dette som utgjør fortellingens drama og bevegelse. -En fortelling beveger seg fra: 1. En balansert situasjon, gjennom 2. En ubalansert, til 3. En ny balansert situasjon. -Bremond: Det finnes to arketypiske fortellinger. -En forbedringsfortelling -En forverringsfortelling -Det viktigste for publikum/seere/lesere er selve endringsprosessen. Det vil si, hvordan man kommer seg fra en situasjon til en annen, det vil si selve dramaet.
15 Susjett og fabel: Fortellingens to nivå: -PLOTT OG HISTORIE / SUSJETT OG FABEL -PLOTT/SUSJETT = Teksten slik vi leser den, opplever den, møter den, presentasjonen av historien/fabelen. -HISTORIE/FABEL = begivenhetenes faktiske rekkefølge, som vi rekonstruerer på grunnlag av plottet/susjettet. -Stil: Alt annet i den manifeste teksten, som er spesifikt for et bestemt medium. (I film: mise-en-scene = alt man faktisk ser i filmbildet.) -Bordwell: stil er summen av alle mediespesifikke elementer.
16 Pierre Bourdieu Fransk kultursosiolog ( ) -Bourdieu har utført flere empiriske studier og studert hvordan kulturelle produkter og praksiser signaliserer klassetilhørighet. -Spørsmål om god eller dårlig smak er forbundet med sosial bakgrunn og klassebakgrunn og det Bourdieu kaller kulturell kapital. -De øverste sosiale lagene har som regel: -Den rette kulturelle kapital -Den rette habitus -Habitus: vår internaliserte atferd og måte å felle dom på. -Dette er noe vi bringer med oss fra vår oppvekst og barndom, det vil si fra: -Hjemmet -Skolen -Kulturelle institusjoner -Kulturelle uttrykk -Habitus er et relativt begrep -> finn ulike typer, ulike grader, framkommer gjennom sammenligninger.
17 Bourdieus begreper om god og dårlig smak. -God smak ren smak. -Det estetiske som separat sfære -En distansert, nesten intellektuell holdning -Vektlegger refleksjon -Fokus på estetisk form framfor innhold -Autonomi estetikk -Krever en viss type kunnskap og erfaring. -Dårlig smak barbarisk smak. -kontinuitet mellom liv og kunst. Dvs. Liv = kunst. -Innhold framfor form, funksjon framfor form. -Framvise rådende verdier. -Stoff hentet fra egen erfaringsverden. -Både produksjonen og resepsjonen sikter mot emosjonelt engasjement og sensuelle kick.
18 Espen Hobbesland
Poststrukturalisme. SGO 4001 høst 2004 Per Gunnar Røe
Poststrukturalisme SGO 4001 høst 2004 Per Gunnar Røe Forelesningens innhold Språkets struktur og mening Språk og diskurs Kulturbegrepet i samfunnsvitenskapen Et viktig skille Positivisme: Kunnskap er et
DetaljerMKS1101 Media, kultur og samfunn
748378 748777 747920 MKS1101 Media, kultur og samfunn Hjemmeeksamen gruppe Markedshøyskolen Vår 2015 Denne oppgaven er gjennomført som en del av utdannelsen ved Markedshøyskolen. Markedshøyskolen er ikke
DetaljerInnhold. Forord til 5. utgave... 9
Innhold Forord til 5. utgave... 9 Del 1 Publikum, brukere og mediene Identitet: mediene og vår selvforståelse... 13 Mediene og verden omkring oss... 13 Sosialisering... 14 Identitetsbegrepet... 15 Henger
DetaljerEksamensoppgaven ser gjerne slik ut
å tolke noveller Eksamensoppgaven ser gjerne slik ut Tolk novellen Kommentar: Du skal skrive om både form og innhold. Du skal gjøre greie for virkemidlene og den funksjonen de har, og begrunne dine egne
DetaljerMed verdier som fundament for ledelse: Et organisasjonsfaglig perspektiv. Harald Askeland
Med verdier som fundament for ledelse: Et organisasjonsfaglig perspektiv Harald Askeland 1 Hvorfor fokusere verdier som plattform for ledelse? Konsensus Dilemmaer og motstrid Identitet omkring virksomhetens
DetaljerReligion, kompetansemål Etter Vg3
Relevante læreplanmål til Trønderbrura Kompetansemål samfunnsfag Etter Vg1/Vg2 i vidaregåande opplæring Individ og samfunn forklare kvifor kjønnsroller varierer mellom samfunn og kulturar og diskutere
DetaljerOrd er tegn, men mye annet kan også være tegn. Hva er så et tegn?
Semiotikk Støtteark laget for MEVIT 2700, våren 2012 Anders Fagerjord, 2. mai. 2012 Semiotikken er i prinsippet disiplinen som studerer alt som kan brukes for å lyve. Umberto Eco Kommunikasjon er basert
DetaljerFormål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole
Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 Formål med faget Til alle tider har mennesket utnyttet og bearbeidet materialer til redskaper, klær, boliger og kunst. De menneskeskapte
DetaljerLæringsstrategi Tankekart Nøkkelord Understrekning
Antall uker 2-3 Klar tale! Side 11-25 i Fabel Nynorsk grammatikk side 59-93 Tankekart Nøkkelord Understrekning Lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster Presentere
DetaljerLæreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009
Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt
DetaljerNorsk 10. trinn , Haraldsvang skole
Norsk 10. trinn 2019-2020, Haraldsvang skole UKE KOMPETANSEMÅL Emne Arbeidsmåte, læremidler 33 34-38 Lyrikkanalyse 39-40 +42-43 Grammatisk analyse Skrive og lese på sidemål lese og skrive i ulike sjangre,
DetaljerEmne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier
Lokal læreplan Norsk Huseby skole 8. trinn Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier disse hensiktsmessig Lese i ulike sjangere - lese
DetaljerFag: kunst & håndverk Årstrinn: 8. Skoleår: 2019/2020. Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D
Halvårsplan/ årsplan Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 8. Skoleår: 2019/2020 Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D 33 34 FAGPRAT Fagets formål & intro Design X X X X X
DetaljerÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG
ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2- 3,lettlestbøker,
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR 2017-2018 Periode 1: UKE 33-UKE 39 Gjenkjenne virkemidlene humor, ironi, kontraster og sammenligninger, symboler og
DetaljerFag: kunst & håndverk Årstrinn: 8. Skoleår: 2018/2019. Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D
Halvårsplan/ årsplan Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 8. Skoleår: 2018/2019 Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D 33 34 35 36 37 38 39 FAGPRAT Fagets formål & intro Hva
DetaljerPlan for 5 åringene i barnehagene i Alvdal kommune
Plan for 5 åringene i barnehagene i Alvdal kommune 2017-2018 Grunnlag for planen Lov om barnehager med forskrifter Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver med temahefter Utdrag fra Rammeplanen:
DetaljerLæreplan i dans i perspektiv - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans
Læreplan i dans i perspektiv - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2006 etter delegasjon i brev 26.
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR LÆRERE I NORSK 10.TRINN SKOLEÅR
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR LÆRERE I NORSK 10.TRINN SKOLEÅR 2017-2018 Periode 1: UKE 33-UKE 38 Skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder Planlegge,
DetaljerFag: kunst & håndverk Årstrinn: 10. Skoleår: 2018/2019. Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D
Halvårsplan/ årsplan Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 10. Skoleår: 2018/2019 Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D 34 35 35 36 FAGPRAT Fagets formål Hva er Kunst? Hva
DetaljerÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE
ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST LÆREVERK: VI KAN LESE 3.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2, lettlestbøker,
DetaljerLæreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram
Læreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende Gjelder fra 01.08.2007 Gjelder til 31.07.2009 http://www.udir.no/kl06/his2-01 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger
DetaljerRefleksive læreprosesser
Refleksive læreprosesser Samling for PP-tjeneste/Hjelpetjeneste Trøndelag-prosjektet 14. Januar 2004 Refleksjon (lat. refeks) : (Tanum store rettskrivningsordbok) Gjenskinn, gjenspeiling, tilbakevirkning
DetaljerPlan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende
Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune 2016-2017 «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende Innledning Rammeplanens fagområder, danning, språklig- og sosial kompetanse skal fungere som
DetaljerDialogens helbredende krefter
Hva er det med samtaler som har helbredende krefter på psykisk smerte? Psykologspeisialist Per Arne Lidbom 22.09.17 Tidligere: Dialogens helbredende krefter Homostasetenking «få regulert trykket» - Nøytral
DetaljerÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014
ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014 Lærer: Kari Kvil Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene
DetaljerKOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL
Innholdsfortegnelse KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL - Etter 2.årstrinn... 3 MUSIKK... 3 Lytte:... 3 Musisere:... 3 NATURFAG... 3 NORSK... 3 SAMFUNNSFAG... 3 Kompetansemål etter 4. årstrinn... 4 MUSIKK... 4 Lytte...
DetaljerLæreplan i fordypning i norsk
Læreplan i fordypning i norsk Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/nor6-01 Formål Fordypning i norsk bygger på det samme faglige grunnlaget og de samme danningsmålsetningene som norskfaget og
DetaljerKVALITATIVE METODER I
KVALITATIVE METODER I Gentikow, Barbara 2005: Hvordan utforsker man medieerfaringer? Kvalitativ metode. Revidert utgave. Kristiansand: IJ-forlaget Grønmo, Sigmund 2004: Samfunnsvitenskapelige metoder,
DetaljerHALVÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK TRINN BREIVIKBOTN SKOLE
HALVÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 Lærer: Tonje Svendsen Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva
DetaljerInnhold. Forord... 11
Forord.................................. 11 Innledning Hva er kommunikasjon?.................... 13 Hva er en teori?........................... 14 Hvorfor kommunikasjon?................... 14 Hvordan fungerer
DetaljerHans Fredrik Dahl 2004: Mediehistorie. Historisk metode i mediefaget.
Hans Fredrik Dahl 2004: Mediehistorie. Historisk metode i mediefaget. HISTORISK METODE, DOKUMENTANALYSE OG KILDEKRITIKK I MEDIEFAGET!!"" " Et historisk perspektiv i mediefaget kan være å betrakte en nåtidig
DetaljerLæreplan i religion og etikk, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram
Læreplan i religion og etikk, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gjelder fra 01.08.2007 http://www.udir.no/kl06/rel2-01 Formål Religion og etikk er både et kunnskapsfag og et
DetaljerRetorikk og kommunikasjon
Retorikk og kommunikasjon Econas Karrierenettverk, Oslo 24 april 2019 Rune Ohlgren 1 Litt om meg selv Rune Ohlgren, 1962 modell Oslo gutt fra Bislett / St. Hanshaugen. Gift, 2 voksne barn, 2 barnebarn
DetaljerJoakim Frøystein (grunnskole) Erling-Andre Kvistad Nilsen (grunnskole) Frode Fjellheim (universitet / høyskole) Live Weider Ellefsen (universitet /
Joakim Frøystein (grunnskole) Erling-Andre Kvistad Nilsen (grunnskole) Frode Fjellheim (universitet / høyskole) Live Weider Ellefsen (universitet / høyskole) Geir Salvesen (universitet / høyskole) Ingeborg
DetaljerÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011
ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011 MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2. KLASSE Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende
DetaljerFagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015
Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Faglærer: Sofie Flak Fagerland Standarder (gjennom hele semesteret): Grunnleggende ferdigheter: - Å kunne utrykke seg muntlig i norsk er å ha evnen til å lytte og
DetaljerÅrsplan i norsk 8.trinn
Årsplan i norsk 8.trinn 2018-2019 Uke Tema Mål Arbeidsmåter Vurdering 34-35 Læringsstrategie r og lesemåter. Lese for å lære, s. 10 27 Kartlegging, Nasjonale prøver 36-39 Muntlige presentasjoner, s. 28
DetaljerFag: kunst & håndverk Årstrinn: 10. Skoleår: 2018/2019. Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D
Halvårsplan/ årsplan Fag: kunst & håndverk Årstrinn: 10. Skoleår: 2018/2019 Uke Emne Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter Vurderingsform M S L R D 34 35 36 37 FAGPRAT Fagets formål Hva er Kunst? Hva
DetaljerHva er god barnehagekvalitet for de yngste barna?
Hva er god barnehagekvalitet for de yngste barna? Programmet 10.00-11.00 Om å være liten i barnehagen 11.00-12.00 Omsorg, trygghet og tilknytning 13.00-14.00 Barnas kapasitet for å skape meningsfulle sosiale
DetaljerStudieplan for Norsk 2 (8-13) Norsk i mediesamfunnet
[Godkjent SU-fakultetet, dato] NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8-13) Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2017/2018 Mediesamfunnet stiller nye krav til norsklærerens kompetanse. Studiet gir oppdatert
DetaljerBRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN
1-2 år Mål Eksempel Nær Barna skal oppleve et rikt språkmiljø, både verbalt og kroppslig. kommunisere en til en (verbal og nonverbal), og være i samspill voksne/barn, barn/barn. - bevisstgjøres begreper
DetaljerFørste skisse kjerneelementer i Norsk for elever med samisk som 1. språk.
Første skisse kjerneelementer i Norsk for elever med samisk som 1. språk. Dette er en skisse til hva kjerneelementer kan være. Den viser hvor langt kjerneelementgruppen har kommet i arbeidet med å definere
DetaljerEXFAC03-EURA H2014. Litteraturdelen. 23. oktober. Fortolkning. Christian Janss
EXFAC03-EURA H2014 Litteraturdelen 23. oktober Fortolkning Christian Janss Grunnleggende spørsmål Allmenne og praktiske: Hva vil det si å fortolke og forstå noe? Hva er egentlig hermeneutikk? Hva slags
DetaljerÅrsplan: Norsk 9. trinn Med forbehold om endringer
Periode Hovedområde - uke 34-39 Forberedelse til nasjonale prøver Argumentasjon og retorikk Nynorsk: språkhistorie Delmål/læringsmål (settes på ukeplan) Jeg kan bruke lesestrategier for å finne og tolke
DetaljerOppgave 1: Bildeanalyse
Oppgave 1: Bildeanalyse Digital Medieproduksjon 2011 Identitet er noe som skiller en person til en annen. Selv om alle mennesker er forskjellige, blir man alltid delt inn i grupper påvirket av mange faktorer
DetaljerLokal fagplan. Norsk 1. trinn 4.trinn. Midtbygda skole. Lokal fagplan NORSK 1. til 4. trinn. Utarbeidet av:
Lokal fagplan 1. trinn 4.trinn Midtbygda skole 1. trinn leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer uttrykke egne følelser og meninger fortelle sammenhengende
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 8
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 9.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 8 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre
DetaljerTRINN: 10. TRINN. Språklæring. Kommunikasjon
FAG: TRINN: 10. TRINN Kompetansemål Språklæring bruke digitale verktøy og andre hjelpemidler beskrive og vurdere eget arbeid med å lære det nye språket Kommunikasjon Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg
DetaljerREGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN
REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN HISTORIKK: Etter krigen: foreldredrevne barnehager i regionen Reggio Emilia i Italia. Reaksjon på de katolsk drevne barnehagene. I de nye barnehagene: foreldrene stor
DetaljerFagfornyelsen - siste innspillsrunde kjerneelementer
Fagfornyelsen - siste innspillsrunde kjerneelementer Uttalelse - Norsk Lektorlags fagutvalg for musikk Status Innsendt av Innsenders e-post: Innsendt til Utdanningsdirektoratet Innsendt og bekreftet av
DetaljerÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012
ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012 Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.
DetaljerHermeneutikk: Grunntrekk og anvendelse i oppgaveskriving. Essayet som sjanger
Hermeneutikk: Grunntrekk og anvendelse i oppgaveskriving. Essayet som sjanger MEVIT1510: Tekst, produksjon og analyse, Fredag 3. 12. 2004, 12:15-14:00 Ragnhild Tronstad Fortolkningslære Hermeneutikk Hermeneutikk:
DetaljerEXFAC03-EURA H2013. Litteraturdelen. 28. oktober. Fortolkning. Christian Janss
EXFAC03-EURA H2013 Litteraturdelen 28. oktober Fortolkning Christian Janss Grunnleggende spørsmål Hva vil det si å fortolke og forstå noe? Hva er egentlig hermeneutikk? Hva slags objekter eller fenomener
DetaljerBarnehagelærernes Narrativ identitet vilkår for danning i lys av Hannah Arendts filosofi
Barnehagelærernes Narrativ identitet vilkår for danning i lys av Hannah Arendts filosofi Barnehagen som danningsarena forskning på barns vegne 20 og 21 mars 2014 Geir Aaserud Arendt utfordrer deg som leser
DetaljerLæreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006
Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2006 Formål Religion og etikk er både et kunnskapsfag og et holdningsdannendefag. Faget legger vekt på religiøse
DetaljerSamina Tagge Gründer, tolk, COS-P og ICDP veileder Rådsmedlem Innvandrerrådet -Oslo kommune. Foredragsholder
Samina Tagge Gründer, tolk, COS-P og ICDP veileder Rådsmedlem Innvandrerrådet -Oslo kommune. Foredragsholder Stammespråk- Fagspråk Migrasjon Migrasjon i voksen alder Forståelse av budskapet traumer, mangel
Detaljer8 temaer for godt samspill
ICDP INTERNATIONAL CHILD DEVELOPMENT PROGRAMME 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre til ungdommer i alderen 13-18 år Foto: Ricardofoto og Tine Poppe Trykk: Frisa trykkeri 2019 Å være mor
DetaljerRetorikk & Kunsten å overbevise. Randi Garmann Lønrusten for
Retorikk & Kunsten å overbevise Randi Garmann Lønrusten for Kunsten å overbevise Hva er retorikk? Når vi avdekker de gamle kunnskapene fra retorikkens mestere, må vi spørre oss: "hva gjør mottakeren med
DetaljerMANGFOLD, MESTRING, MULIGHETER - med rom for alle og blikk for den enkelte NORSK
MANGFOLD, MESTRING, MULIGHETER - med rom for alle og blikk for den enkelte VURDERINGSKRITERIER NORSK Norskfaget er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling.
DetaljerINEC1820 Organisasjon og ledelse 11 september. Kapittel 4: Organisasjonskultur Kapittel 5: Makt i organisasjoner. Egil Øvrelid
INEC1820 Organisasjon og ledelse 11 september Kapittel 4: Organisasjonskultur Kapittel 5: Makt i organisasjoner Egil Øvrelid Kapittel 4 - Organisasjonskultur Bygstad 2018 En organisasjon er.. Et sosialt
DetaljerOppsummering. Områdedelen. - Hva er områdestudier; Historie - Nasjon, etnisitet og identitet - Geografi; Makten og Humaniora
Oppsummering Områdedelen - Hva er områdestudier; Historie - Nasjon, etnisitet og identitet - Geografi; Makten og Humaniora Hva er områdestudier? Sentrale aspekter ved faget områdestudier: Definisjonen
DetaljerÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012/2013
ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012/2013 Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.
DetaljerTreårsplan i norsk 2013-2016. Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros
Treårsplan i norsk 2013-2016 Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros 1 MÅL Delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon Gjenkjenne retoriske appellformer og måter å argumentere
DetaljerFormål og hovedinnhold musikk Grünerløkka skole
Formål og hovedinnhold musikk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Alle barn, unge og voksne i vårt samfunn har et forhold til musikk. Musikk brukes i mange forskjellige sammenhenger og har dermed
DetaljerLÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET
LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig
DetaljerPlan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende
Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune 2016-2017 «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende Innledning Rammeplanens fagområder, danning, språklig- og sosial kompetanse skal fungere som
DetaljerSkolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt
Vedlegg 1 Elevsynet i høringsutkastet Eksempler hentet fra kap 1 Gjennom opplæringen skal elevene tilegne seg verdier som gir retning for deres livsutfoldelse, og de skal forberedes til å bli kloke og
DetaljerÅ tolke noveller. Jostein Christensen og Asbjørn Odin Aag
Å tolke noveller Jostein Christensen og Asbjørn Odin Aag Oppgaven ser gjerne slik ut Tolk novellen Kommentar: Du skal skrive om både form og innhold. Du skal gjøre greie for virkemidlene og den funksjonen
DetaljerDefinisjonene og forklaringene i denne presentasjonen er hentet fra eller basert på kap. 1 (Kristoffersen: «Hva er språk?
Definisjonene og forklaringene i denne presentasjonen er hentet fra eller basert på kap. 1 (Kristoffersen: «Hva er språk?») og 13 (Ryen: «Fremmedspråksinnlæring») i pensumboka SPRÅK. EN GRUNNBOK, Universitetsforlaget
DetaljerHARALDSVANG SKOLE Årsplan: 9.trinn FAG:KRLE
HARALDSVANG SKOLE Årsplan: 9.trinn 2017-18 FAG:KRLE Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Annet 34-39 forklare særpreget ved hinduisme og hinduistisk tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner;
DetaljerÅRSPLAN NORSK 2011 2012- Lycée français René Cassin d Oslo. Trinn3 ( CP/ CE1) Tema Kompetansemål Delmål og gjennomføring.
ÅRSPLAN NORSK 2011 2012- Lycée français René Cassin d Oslo Trinn3 ( CP/ CE1) Tema Kompetansemål Delmål og gjennomføring Vurdering Sammensatte tekster Arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse
DetaljerTimetall. Grunnleggende ferdigheter
Hovedområdet innebærer arbeid med og drøfting av fagtekster, litterære tekster og kulturelle uttrykksformer fra ulike medier. Dette er sentralt for å utvikle kunnskap om og forståelse og respekt for andres
DetaljerRegning er en grunnleggende ferdighet som går på tvers av fag. Ferdigheten å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder
Aspekter ved regning som skal vektlegges i ulike fag Regning er en grunnleggende ferdighet som går på tvers av fag. Ferdigheten å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder ARTIKKEL SIST
DetaljerLÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER
Fastsatt 02.07.07, endret 06.08.07 LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Formål Læreplanen i morsmål for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og innen videregående opplæring. Opplæringen
DetaljerNorsk revidert januar Arbeidsgruppe
Norsk revidert januar 01 Arbeidsgruppe Caroline A. Bullen Jorunn Andersen Gunn Arnøy Tastarustå skole Tastarustå skole Tastaveden skole 1 Muntlig kommunikasjon Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på
DetaljerLanguage descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk
Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger
DetaljerFAGPLANER Breidablikk ungdomsskole
FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole Norsk 10.trinn Kompetansemål Muntlige tekster uttrykke egne meninger i diskusjoner og vurdere hva som er saklig argumentasjon delta i utforskende samtaler om litteratur,
DetaljerPROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE
PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE Rammeplanene for barnehager: 3.1 Kommunikasjon, språk og tekst: Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens
DetaljerÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015
ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene
DetaljerDet samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen
Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen Foredrag på BLU-konferansen 19. september 2014, Gardermoen, Oslo Av Marianne Helene Storjord Seksjonssjef for barnehageseksjonen på Sametinget og medlem
DetaljerLÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK
LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan
DetaljerDuodji/duodje/duedtie uttrykker identitet og tilhørighet og synliggjør forholdet mellom mennesker og ulike miljøer.
Kunnskapsløftet 2006 sier følende om duodji: Formål Duodji/duodje/duedtie som begrep omfatter all form for skapende aktivitet. I skolesammenheng er duodji/duodje/duedtie samisk tradisjonelt håndverk, kunsthåndverk
DetaljerHelårsplan for Norsk
Helårsplan for Norsk 9. trinn, 2016/2017 Lærere: Torgeir Vinsand og Tor Kristian Tøsdal Læreverk: Kontekst 8-10 Formål Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling.
DetaljerNorsk. Arbeidsgruppe. Bente Hagen. Ingebjørg Vatnøy
Norsk Arbeidsgruppe Bente Hagen Ingebjørg Vatnøy Muntlige tekster Gjennomføre enkle foredrag og presentasjoner, tilpasset ulike mottakere. Vurdere egne og andres muntlige fremføringer. Formidler stoffet
DetaljerÅrsplan i Kunst & handverk 9.klasse 2015-2016
Årsplan i Kunst & handverk 9.klasse 2015-2016 De grunnleggende ferdighetene i faget De grunnleggende ferdighetene i kunst og håndverk er integrert i kompetansemålene, der de er en del av og medvirker til
DetaljerUKE 33-44, og Skjønnlitterære og sakpregede tekster (noe repetisjon fra 8. trinn)
Sandefjordskolen BUGÅRDEN UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN SKOLEÅR 2016-2017 I tillegg til planen under har vi en time nynorsk hver uke. UKE 33-44, og 48-50 Skjønnlitterære og sakpregede tekster (noe
DetaljerFRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV
FRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV SKOLEN SOM SYSTEM SKOLEN SOM SOSIO-TEKNISK SYSTEM SKOLEN SOM PRODUKSJONSSYSTEM BESTÅENDE AV DELER SOM ER GJENSIDIG AVHENGIGE DELENE UTGJØR EN HELHET SKOLEN
DetaljerSamfunnsfag 9. trinn 2011-2012
Samfunnsfag 9. trinn 2011-2012 LÆRERVERK: Damm Undervisning Makt og menneske : Samfunnskunnskap9, Geografi9 og Historie 9 MÅL FOR FAGET: I henhold til Læreplanverket for kunnskapsløftet side 50-51 (Pedlex
DetaljerÅrsplan i norsk Trinn 9 Skoleåret Haumyrheia skole
Faglærere: Eileen Søhus og Anders Nilsen Tids rom Kompetansemål Hva skal vi lære? (Læringsmål) Hvordan jobber vi? (Metoder) 34-35 delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon lytte
Detaljer1. Når politisk argumentasjon blir reklame
1. Når politisk argumentasjon blir reklame - En analyse av politiske valgplakaters retoriske virkemidler og argumentasjon Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2007. På T- banen henger de politiske valgplakatene
DetaljerLokal læreplan Norsk 10. TRINN - HOLTE SKOLE
Lokal læreplan Norsk 10. TRINN - HOLTE SKOLE Oversikt over kompetansemålene finnes fra side 5 til 7 i dokumentet. NB! Planen er tentativ, endringer kan forekomme Faglærere: Torunn Torblå Stendal og Tommy
DetaljerInnholdsfortegnelse. Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17. 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21
Innledning...15 Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21 Organisasjonslæring som den lærende organisasjon...25 Dobbeltkretslæring...26 Den
DetaljerÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012
ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene
DetaljerSamer snakker ikke om helse og sykdom»
Samer snakker ikke om helse og sykdom» Samisk forståelseshorisont og kommunikasjon om helse og sykdom.. En kvalitativ undersøkelse i samisk kultur. Berit Andersdatter Bongo Forskning på området Samisk,
DetaljerKapittel 1 Nivå 1 Mål og Innhold
Kapittel 1 Nivå 1 Mål og Innhold 1.1 Mål Elever på nivå 1 har forståelse for grunnleggende språkmaterialer relatert til en hverdagslig kontekst. Kan med en viss nøyaktighet gjenta, lære utenat og kopiere
DetaljerLOKAL LÆREPLAN Vestre Jakobeslv FAG: Norsk 8. klasse
LOKAL LÆREPLAN Vestre Jakobeslv FAG: Norsk 8. klasse Lærer: Tove de Lange Sødal FORMÅL MED FAGET: Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Faget skal
DetaljerLæreplan i morsmål for språklige minoriteter
Læreplan i morsmål for språklige minoriteter Gjelder fra 01.08.2007 http://www.udir.no/kl06/nor8-01 Formål Læreplanen i morsmål for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og innen videregående
DetaljerFREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM
FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. mai 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
Detaljer