Samplan, Torill Nyseth, Universitetet i. Tromsø. Torill Nyseth, Universitetet i. Tromsø
|
|
- Sebastian Olafsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Samplan, Torill Nyseth, Universitetet i
2 Sted slik vi har forstått sted Fysisk; bygningsstruktur, lokalisering, geografi Noe stabilt, varig, bestandig Tydelig identitet; industristedet, fiskeværet, Sørlandsbyen, bygdebyen. Er det fortsatt slik?
3
4 Noe skjer Den nye mobiliteten Det lokale og det globale Modernitet Avindustrialisering Urbanisering Rokker ved både det fysiske uttrykket og det som foregår der
5 Ikke-stedet finns det? Steder som er ribbet for identifiseringspunkter, laget for gjennomstrømming De er nøytrale, anonyme og monotone, representerer en «glatt, maskinmessig effektivitet» Steder som mangler det som gjør dem unike og forskjellige fra andre Kilder til avlokalisering og frikopling av kulturelle fenomener fra en sammenheng «Modernitetens kulturelle former har det kjennetegn at de er stedløse. De er masseproduserte og forbløffende like overalt. Det finnes flere globale kulturelle fellesnevnere i vår tid, som på konkrete måter skaper en global kultur på siden av de lokale og derved utfordrer dem. Et slikt ikke-sted er flyplassen har du sett en har du sett alle. Selvsagt er ikke flyplasser identiske, men de forholder seg til det samme grunnleggende sett av regler. Med andre ord går det an å lære seg regler og konvensjoner på ên flyplass for så og overføre dem til en annen. De kan betraktes som globale sentralbord som tilbyr et felles grensesnitt» Thomas Hylland Eriksen: Kulturelle veikryss
6 «A global sence of place» Hva er egentlig lokalt?
7 Lokalt Globalt: Er Selbu-mønsteret egentlig fra Selbu? Poenget: forståelsen av sted ikke stabilt og entydig, men komplekst og sammensatt
8 Identitetsdimensjonen Stedets identitet referer til en historisk og materiell kontinuitet Det kollektive vi på et sted, de delte oppfatningene av hva som kjennetegner stedet og dets kultur, ofte historisk forankret, og som endres langsomt Vår personlige stedsidentitet ikke entydig mens folks forhold til stedet kan være flyktig eller vi kan ha tilknytning til flere steder flerstedlige identiteter Anvendt i stedsutvikling: noe særegent, ofte historiske trekk som fornyes og rendyrkes
9 Stedidentitet: faktorer som former et steds identitet Fysiske særpreg og romlige kvaliteter: - Arkitektur og fysisk utforming - Natur og landskap - Beliggenhet - Snetralitet/lokalisering - Infrastruktur - Kommunikasjon Kultur og historie: - Tradisjoner i lokalsamfunnet - Fysisk kulturarv og miljø - Immaterielle kulturminner - Kulturliv som tilbud, opplevelser og aktiviteter - Hendelser og begivenheter som preger folk og sted - Rituelle arrangementer og Næringsliv: - Næringslivshistorie - Næringsstruktur - Handelsvirksomhet - Næringsbygg- og anlegg - Næringsarealer/Områder - Utviklingstendenser Lokalbefolkning og det sosiale liv: - Befolkningssammensetning - Verdier - Vaner og sosial praksis - Den sosiale takhøyden - Lokal mentalitet - Sosiale miljøer og nettverk - Tradisjoner for dugnader, medvirkning og fellessinnsats
10 Å velge seg et sted: Om stedsidentitet som flyktig og flerstedlig Vi kan ha mer enn en stedsidentitet eller tilknytning til sted Det moderne mennesket håndterer mange stedsidentifikasjoner på en gang Flere velger seg et sted som passer med egen identitet og livsstil! Tilhørighet til sted er ikke borte som følge av globalisering men antar nye former stedsidentiet mer kompleks!
11 Nytt fokus på sted Et mye større fokus på stedsutvikling og regionalisering i hele Europa Økt konkurranse mellom byer og regioner; viktig å posisjonere seg for å tiltrekke seg kapital, kunnskap og interessante prosjekter- viktigere å skape attraktive steder Lokal identitet og lokale særtrekk blir salgsvare gjennom branding og markedsføring Strukturelle næringsmessige endringsprosesser som endrer regionens/stedets livsgrunnlag: Det postindustrielle samfunn -fra industri til kultur Krav til større sensitivitet overfor nye livsformer og hvilke kvaliteter ved et sted ulike befolkningsgrupper verdsetter Krav til å være mer dynamiske fordi vi i stadig større grad må forholde seg til en global kontekst
12 Globalisering Branding Stedsutvikling Konkurranse Stedsidentitet
13 Jakten på det unike og autentiske Hva er særegent her hos oss? Hva særpreger stedet? Hva har vi som ingen andre har? - Interessant historie? Sterke fortellinger? - Godt bevarte kulturminner og kulturmiljøer? - Spektakulær natur? - Særegen arkitektur? - Spesielle opplevelser?
14 Hvordan forstår vi sted? Sted er noe mer enn arkitektur! Og stedsutvikling mer enn fasadeflikking, brostein og signalbygg! Sted er identitet, opplevelse, politikk, prosess, nettverk, hendelser, begivenheter, levd liv, aktivitet, vitalitet, bevegelse Sted er ikke stabilt! Sted både VAR, ER og BLIR Doreen Massey: Sted som møtested: er i stadig endring, det er flyktig og dynamisk, uoversiktlig og vanskelige å gripe, og oppleves forskjellig for ulike mennesker!
15 Doreen Massey: ledende stedstenker: What is spesial about place is not som romance of a pre-given collective identity or the eternity of the hills. Rather, what is special about place is precisely that throwntogetherness, the unavoidable challenge om negotiation a here-and now; and a negotiation which must take place within and between both human and nonhuman» Doreen Massey, 2005:140)
16 The Fluid City is fundamentally about a city becoming unsettled Kim Dovey
17 Hva er egentlig et sted? Et sted er ingen container det er ingen lukka boks, men tvert imot, det er Dynamisk: alltid i endring, det er åpent, flytende og porøst Mangfoldig: det oppleves forskjellig av forskjellige mennesker Komplekst: sammensatt av det bygde landskapet, nature, symboler og opplevelser
18 To forståelser: Tradisjonell oppfatning: Statisk, stabilt Lukket Faste grenser En identitet Homogent «Røtter» Lokalisert, romlig form Nyere forståelse: Dynamisk, alltid i endring, prosess Åpent Flytende/grenseløst Flere identiteter Heterogent «Føtter» Nettverk til resten av verden
19 Stedsutvikling er Sammensatte prosesser Vekselvirkning mellom materielle og symbolske endringsprosesser Stor kompleksitet Stedsutvikling handler derfor ikke bare om å produsere stedet i ny drakt det handler om stedets identitet og det handler om samfunnsbygging Slike forhandlinger kan man ikke overlate til overivrige investorer eller til enkeltgrupperinger med særlige interesser i å tilføre stedet en ny profil Stedsutvikling er derfor en prosess som må følge demokratiske regler for medvirkning og dialog
20 Hva slags steder er Kiruna, Ibestad og Vågan med dette perspektivet? Kiruna: Sveriges desidert største kommune i areal 50 ulike bygder: Kiruna by i midten Relativt liten by dominert av 1 storindustriell aktør: LKAB: Hjørnestensbedrift: ca 2000 ansatte Befolkningsnedgang kontinuerlig siden 1970-tallet: innb.
21 Stedsutvikling i Kiruna Transformasjon blir et for tamt begrep «Stadsomvandlingen» vedtatt 2004 Fravær av stabilitet Stor dynamikk både fysisk, økonomisk og sosialt Extreme Makeover
22 Hva bidrar det åpne stedsperspektivet med? Industristedet ikke eneste identitet Maskulint dominert arbeiderklasseby Hjalmar Lundbohm: etablerte LKAB 1900:mønsterbyens visjoner: forventes videreført i den nye byen Byplanen utarbeidet av byplanlegger Hallman var Sveriges først klima-tilpassede byplan Etnisk sammensatt: en av de største samiske kommunene i Norden: etniske spenninger Mobilitet: man beveger seg i et stort landskap grensen mellom by og land utydelig Rural mentalitet kombinert med industriarbeid; ut i naturen så snart man har anledning: fiske, jakt, skuter rural mentalitet : byen bare et sted for nødvendig livsopphold: livet leves i naturen Et pragmatisk folk: lite protester
23 Vågan: Svolvær og Kabelvåg: intern konkurranse om å være senteret, både historisk og delvis også i dag. Fiskeværet som ble by: Svolvær Kabelvåg: Historisk fiskerisenter Borg: Høvdingsete i Vikingtid
24 To studier: Karin Marie Antonsen: Å velge bosted i Lofoten: En diskursanalyse av folkelige fortellinger om bostedsvalg og hverdagsliv (2011) Sarah Marie Peters: Naturbaserte aktiviteter som livstil, arbeid og grunnlag for valg av bosted i Lofoten (2014).
25 Noen poenger Livsstil som flyttemotiv: livsstilsflytting Glokal stedsidentitet Livsstilsentreprenører Det urbane i det rurale
26
Mellom by og bygd Sted og stedsidentitet i endring. Kongsberg Torill Nyseth, Professor, Uit, Norges Arktiske Universitet
Mellom by og bygd Sted og stedsidentitet i endring Kongsberg 1.06.2017 Torill Nyseth, Professor, Uit, Norges Arktiske Universitet Når kategoriene ikke lenger passer; sted forstått som: Fysisk, bygningsstruktur,
DetaljerNyere stedsforståelser. Forelesning Samplan, Tromsø Torill Nyseth, Professor, Uit, Norges Arktiske Universitet
Nyere stedsforståelser Forelesning Samplan, Tromsø 24.05.2017 Torill Nyseth, Professor, Uit, Norges Arktiske Universitet Sted slik vi har forstått det; Fysisk, bygningsstruktur, lokalisert, geografi Noe
DetaljerMellom by og bygd Sted og stedsidentitet i endring. Kirkenes Torill Nyseth, Professor, Uit, Norges Arktiske Universitet
Mellom by og bygd Sted og stedsidentitet i endring Kirkenes 5.09.2017 Torill Nyseth, Professor, Uit, Norges Arktiske Universitet By og land: hand i hand? Mange steder er begge deler, både by og bygd eller
DetaljerHva gjør oss attraktive?
Hva gjør oss attraktive? Hedmark fylke 2020 konferanse Elverum 28.februar 2012 Seniorforsker Guri Mette Vestby Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) Arbeidsliv Næringsliv Stedskvaliteter Lokal
DetaljerLokal identitet og stedstilknytning i lys av kommunereformen
Lokal identitet og stedstilknytning i lys av kommunereformen Kst. forskningssjef Guri Mette Vestby NIBR Norsk institutt for by- og regionforskning Kulturen i kommunereformen Rogaland 29.april 2015 Kulturen
DetaljerStedsutvikling- hva og hvorfor. Overordna perspektiv. Strategikonferanse 2018.
Stedsutvikling- hva og hvorfor. Overordna perspektiv. Strategikonferanse 2018. lysbilde Sitat fra Regjeringen.no Å satse på stedsutvikling er viktig for å skape attraktive og levende lokalsamfunn for innbyggere,
DetaljerInnovative bygdemiljø -ildsjeler og nyskapingsarbeid. Anniken Førde Kjerringøy 18.02.2010
Innovative bygdemiljø -ildsjeler og nyskapingsarbeid Anniken Førde Kjerringøy 18.02.2010 BAKGRUNN UiT: Samfunnsplanlegging og kulturforståing, Master i stedsutvikling. Forsking på stedsutvikling, innovasjon
DetaljerSosiokulturelle stedsanalyser tilnærming og metodologi
Sosiokulturelle stedsanalyser tilnærming og metodologi Per Gunnar Røe Førsteamanuensis i samfunnsgeografi, UiO Forsker ved NIBR Tre kulturgeografiske tradisjoner 1. Studiet av forholdet mellom kulturlandskap
DetaljerByen som arena for verdiskaping. Hammerdalen i Larvik
Byen som arena for verdiskaping Hammerdalen i Larvik Dagens klassiker var gårsdagens innovasjon. Kreativitet handler ikke bare om å skape noe nytt, men også om å ivareta og bruke det gamle på en god måte.
DetaljerForord... 1 Sted nye teorier i en norsk kontekst... Marit Aure, Nina Gunnerud Berg, Jørn Cruickshank og Britt Dale
Forord... 1 Sted nye teorier i en norsk kontekst... Marit Aure, Nina Gunnerud Berg, Jørn Cruickshank og Britt Dale Hva er steder, hvordan kan steder forstås, og hvordan skapes steder?... På sporet av teorier,
DetaljerUnik og ettertraktet. Workshop Unik og ettertraktet 1. oktober 2004. Jørn Hakon Riise jorn@humankapitalgruppen.no
Unik og ettertraktet Workshop Unik og ettertraktet 1. oktober 2004 Jørn Hakon Riise jorn@humankapitalgruppen.no Agenda Mytenes makt Hva er organisasjonsidentitet? Hvordan måle identitetsstyrke? Hvilke
Detaljer35 år med utviklingsarbeid?
STEDSFORSTÅELSE hva har vi lært etter over 35 år med utviklingsarbeid? Professor, landskapsarkitekt MNLA Ola Bettum Institutt for landskapsplanlegging, NMBU Ås/IN`BY Oslo Samplan Tromsø 29. mai 2015 3
DetaljerVEGA ØYAN EN LANG VEI MOT BÆREKRAFTIG TURISME
VEGA ØYAN EN LANG VEI MOT BÆREKRAFTIG TURISME Utvikling av scenarioer framtidsfortellinger Hva er de beste veiene videre i en usikker framtid? Hvilken rolle spiller turismen? Verdensarv og geoturisme
Detaljer3 Skaun Sammen om det gode liv.. SELBERG ARKITEKTER AS plan I arkitektur I landskap
3 Skaun Sammen om det gode liv.. SELBERG ARKITEKTER AS plan I arkitektur I landskap Stjørdal Så bygger vi litt her og der og så blir det som det blir Stedstap fører til... Fragmentering (klatteplaner)
DetaljerRural development in Scandinavia
1 Rural development in Scandinavia Innhold Forskningsstrategi og metoder Felles Prosjekt 1: Konstruksjonen av den attraktive bygda på Agder: stedsutvikling og profilering Jørn Cruickshank og Hans Kjetil
DetaljerKristiansand en liten storby?
Kristiansand en liten storby? eller en (halv)stor småby? Hans Kjetil Lysgård Institutt for global utvikling og samfunnsplanlegging, UiA Forskning og politikk påvirkes Internasjonal byforskning kritiseres
DetaljerStedsinnovasjon i stedsutvikling i et Bærekraftig Telemark
Stedsinnovasjon i stedsutvikling i et Bærekraftig Telemark Nasjonalt forum for stedsutvikling, Røst 15. juni 2016, Lene Hennum, Tfk Torget hjertet i byen møteplassen og festplassen solspeilidé 1913-2013
DetaljerVår visjon: - Hjertet i Agder
Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har
DetaljerRegionalpark (natur og kulturpark) som organisatorisk grep for en bærekraftig stedsutvikling
Regionalpark (natur og kulturpark) som organisatorisk grep for en bærekraftig stedsutvikling Per Ingvar Haukeland Senter for natur- og kulturbasert nyskaping -Bø Kystnasjonalparkseminar 14. oktober 2010
DetaljerVerdiskaping med utgangspunkt i kulturarven
Verdiskaping med utgangspunkt i kulturarven Bidrag til bærekraftig lokal og regional utvikling Per Ingvar Haukeland, Telemarksforsking-Bø Seminar Samfunn i endring kulturarvens betydning Lillehammer, 30.-31.10.07
DetaljerEt godt varp 2014-2017
Et godt varp 2014-2017 - Strategi for kulturminner og kulturmiljøer i Aust-Agder Vedtatt av fylkestinget 25.02.2014 Bilder på fremsiden er fra Lyngørsundet, foto: Bjarne T. Sørensen/VAF og fra Arkeologiske
DetaljerStedstilhørighet og mobilitet -innvandreres bosetting i distriktskommuner-
Stedstilhørighet og mobilitet -innvandreres bosetting i distriktskommuner- Seniorforsker Guri Mette Vestby Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) guri-mette.vestby@nibr.no Bygdeforskningsdagen
DetaljerRisørs satsing på design og moderne arkitektur
Risørs satsing på design og moderne arkitektur Jeg vil benytte anledningen til å takke Vest Agder Fylkeskommune for at de valgte Risør som vertskommune for Trebiennalen 2008. Jeg er av den oppfatning at
DetaljerFortellingen om nye Stavanger. Prosjekt for symboler, identitet og felles kultur i nye Stavanger
Fortellingen om nye Stavanger Prosjekt for symboler, identitet og felles kultur i nye Stavanger 2 Foto: Elisabeth Tønnesen Fortellingen om nye Stavanger bygger på felles historie og verdier som vi verdsetter
DetaljerSosiokulturelle stedsanalyser anvendelse i lokal planlegging
Sosiokulturelle stedsanalyser anvendelse i lokal planlegging Evje 10.04.2010 Per Gunnar Røe Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi (UiO) og NIBR Hva er et sted? 1. Sted som noe materielt Objektivt,
DetaljerEr distriktsungdom blitt urbane? Medienes betydning for bostedspreferanser og bostedsvalg
Agnete Wiborg, Nordlandsforskning: Er distriktsungdom blitt urbane? Medienes betydning for bostedspreferanser og bostedsvalg - et innspill til Distriktskommisjonen Sted, mobilitet og identitet er tre stikkord
DetaljerStedsutviklingssamling på Røst Trude Risnes, Ingunn Høyvik og Mona Handeland Distriktssenteret
Stedsutviklingssamling på Røst 14.6.16 Trude Risnes, Ingunn Høyvik og Mona Handeland Distriktssenteret Distriktssenteret kunnskap om stedsutvikling www.distriktssenteret.no Vår rolle i stedsutvikling -
DetaljerKULTURARV SOM RESSURS I SAMFUNNSUTVIKLINGEN ELI LUNDQUIST
KULTURARV SOM RESSURS I SAMFUNNSUTVIKLINGEN ELI LUNDQUIST Røst, 15 juni 2016 Regional plan for kulturminnevern Planprogram godkjent i fylkesutvalget mars 2015 Ønsker fokusendring fra vern til bruk Økt
DetaljerPrinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund
1 3 4 5 6 7 8 9 10 11 1 13 14 15 16 17 18 19 0 1 3 4 5 6 7 8 9 30 31 3 33 34 35 36 Prinsipprogram 013 017 for Norske Samers Riksforbund Innhold NSRs grunnsyn Sametinget Samisk samarbeid Språk 3 Helse og
DetaljerForslag til. for kommunedelplan for kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap i Hobøl kommune
Forslag til for kommunedelplan for kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap i Hobøl kommune 2019-2031 1 Innhold Bakgrunn. 3 Planprogram 3 Formålet med planarbeidet. 4 Overordnede rammer og føringer
DetaljerSKREI - Lofotfiskets kulturarvsenter
SKREI - Lofotfiskets kulturarvsenter Et kulturnæringsprosjekt Foto: Kjell Ove Storvik er lokalisert i Storvågan ved Kabelvåg i Lofoten. Selskapet er eid av Museum Nord, Galleri Espolin, Lofotakvariet og
Detaljer»Back to the future» Riksantikvarens strategi for kulturarv i by
Sentrumskonferansen 20. 21. oktober, Oslo.»Back to the future» Riksantikvarens strategi for kulturarv i by Leidulf Mydland, Riksantikvaren Seksjonssjef, seksjon for byutvikling, regionalforvaltning og
DetaljerSosial bærekraftig byutvikling Stedsutvikling - Medvirkning - Sosiale møteplasser
Sosial bærekraftig byutvikling Stedsutvikling - Medvirkning - Sosiale møteplasser SMS Interreg IVA Kattegat-Skagerrak Fredrikstad kommune Gøteborg stad lead partner Halmstad kommun Kristiansand kommune
DetaljerAGENDA. Presentasjon av prosjektet. Presentasjon av trender for tettstedsutvikling. Fokus i dag: Zoome ut. Aktivitet 1 og presentasjon (30 min)
AGENDA Presentasjon av prosjektet Presentasjon av trender for tettstedsutvikling Aktivitet 1 og presentasjon (30 min) Pause (10 min) Fokus i dag: Zoome ut Introduksjon Aktivitet 2 og presentasjon (30 min)
DetaljerDet samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen
Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen Foredrag på BLU-konferansen 19. september 2014, Gardermoen, Oslo Av Marianne Helene Storjord Seksjonssjef for barnehageseksjonen på Sametinget og medlem
Detaljer«Våre fjell er områder. for framtida med muligheter for Europa» Vi hevder at fjellområdene er særegne i Europa: på grunn av høyden,
«Våre fjell er områder for framtida med muligheter for Europa» Vi hevder at fjellområdene er særegne i Europa: på grunn av høyden, naturen, befolkningsstrukturen, utfordringene og mulighetene. De bør derfor
DetaljerHVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG?
NES KOMMUNE Samfunnsutvikling og kultur HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? INFORMASJON OM ÅPENT DIALOGMØTE Mandag 4. februar kl. 19.00-22.00 på rådhuset I forbindelse med revisjon av kommuneplanens
DetaljerBokens overordnede perspektiv
Kapittel 1 Bokens overordnede perspektiv Monica Storvik Organisasjonsteori Organisasjonsteorien har til hensikt å forklare: Hvordan virkeligheten ser ut. Hvordan den henger sammen. Teorien bygger på innsamling
DetaljerVern, Vitalisering og Verdiskaping Noen refleksjoner omkring Sørlandsbyene som kulturmiljøer
Vern, Vitalisering og Verdiskaping Noen refleksjoner omkring Sørlandsbyene som kulturmiljøer Leidulf Mydland Seksjonssjef, seksjon for arealplanlegging(sap) Riksantikvaren Sørlandet, begrep eller særpreg?
DetaljerHva er Lillestrøm? BYEN SOM ER TETT PÅ VERDEN
Hva er Lillestrøm? Byen med den sterkeste veksten i landet Byen med de mange og unike teknologimiljøene Byen med landets nyeste universitet Byen med den største norske møteplassen for internasjonalt næringsliv
DetaljerÅ UNDERSØKE STEDET TILNÆRMINGER METODER PARADOKSER
Å UNDERSØKE STEDET TILNÆRMINGER METODER PARADOKSER Professor, landskapsarkitekt MNLA Ola Bettum Institutt for landskapsarkitektur, NMBU Ås IN`BY AS Oslo Samplan - Trondheim 14. mars 2018 Europas grønne
DetaljerLast ned Det regionale Norge 1950 til Last ned
Last ned Det regionale Norge 1950 til 2050 Last ned ISBN: 9788279353294 Antall sider: 356 Format: PDF Filstørrelse:16.72 Mb Hvordan er de norske regionene tilpasset det 21. århundres utfordringer? Vil
DetaljerFortellingen om nye Stavanger
Fortellingen om nye Stavanger Prosjekt for symboler, identitet og felles kultur i nye Stavanger Presentasjon for Fellesnemnda nye Stavanger 18.02.2019 Foto: Vibeke Petersen 2 Foto: Harald M. Valderhaug
Detaljer2. Livsforutsetninger Forutsetninger for liv og bosetting i Norge
Næring og kultur 1. Identitet 2. Livsforutsetninger Forutsetninger for liv og bosetting i Norge 3. Miljø 4. Følelser Identitet hva er det? summen av trekk og egenskaper som gir et individ, samfunn etc.
DetaljerLæreplan i kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE)
Læreplan i kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier KRLE er et sentralt fag for å forstå seg selv, andre og verden
DetaljerKvalitet i bygde omgivelser
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kvalitet i bygde omgivelser Berit Skarholt Planavdelingen Forum for stedsutvikling 07.12.2017 4. Bærekraftig arealbruk og transportsystem Fortetting i knutepunkt,
DetaljerInnspill smarte regioner Eirik Gundegjerde, konserndirektør Lyse
Innspill smarte regioner 16.11.2015 Eirik Gundegjerde, konserndirektør Lyse Hva er en smart by eller region? Smarte byer en forberedelse for fremtiden handler om helhetstenking Bærekraft der bærekraft
DetaljerFortetting med kvalitet
Fortetting med kvalitet Kulturminneplan for Bergen Komité for Klima, miljø og byutvikling 19.Februar 2019 Johanne Gillow byantikvar Kulturminneplan for Bergen Kulturminneplanen skal øke kunnskapen om kulturminner
DetaljerJPI Kulturarv og globale endringer. Seniorrådgiver Eli Ragna Tærum 22. september 2016
JPI Kulturarv og globale endringer Seniorrådgiver Eli Ragna Tærum 22. september 2016 JPI - Joint Programming Initiatives Forskningsmyndighetene i Europa har gått sammen og opprettet ti JPI-er og en SET-plan
DetaljerHvordan vurdere landskapsverdi? Fagseminar om landskap i Bodø, 4. november Morten Clemetsen
Hvordan vurdere landskapsverdi? Fagseminar om landskap i Bodø, 4. november 2015 Morten Clemetsen Introduksjon Konsulentens ubehag: - kan et landskap ha liten verdi? Landskapsverdi avhengig av ståsted for
DetaljerHvordan skape den attraktive fremtidsbyen med enklere hverdag for folk flest?
Hvordan skape den attraktive fremtidsbyen med enklere hverdag for folk flest? Alle leter etter: Mening med livet et sted å slå rot Noen vesentlige innsikter fra forskningen Tetthet er bra! Tetthet: når
DetaljerKUNST KULTUR NÆRING KULTURARV. Irene Nygårdsvik doktorgradsstipendiat dialog & innovasjon Agderforskning
KUNST NÆRING KULTUR KULTURARV Irene Nygårdsvik doktorgradsstipendiat dialog & innovasjon Agderforskning Dialog meningsutveksling kunsten å tenke sammen Å være i dialog med andre mennesker, omgivelsene,
DetaljerKulturarven som ressurs i utviklingen av Henningsvær
Kulturarven som ressurs i utviklingen av Henningsvær Hanne K. Jakhelln, prosjektleder Landskonferanse om stedsutvikling 2008, Bodø 1. september 15.09.2008 1 Den verdifulle kystkulturen i Nordland Hovedmål
DetaljerAgders utfordringer Høringskonferanse VINN Agder, 8. april 2015 Hans Chr. Garmann Johnsen professor UiA
Agders utfordringer Høringskonferanse VINN Agder, 8. april 2015 Hans Chr. Garmann Johnsen professor UiA 1 Disposisjon Situasjonen i dag Sysselsetting Yrkesdeltagelse Kunnskap og kompetanse Næringsstruktur
DetaljerKonkurransen om kompetansen. Lillian Hatling, Distriktssenteret og Kompetansearbeidsplassutvalget
Konkurransen om kompetansen Lillian Hatling, Distriktssenteret og Kompetansearbeidsplassutvalget Fokuset er endret til tilgang på kompetanse Tre megatrender: Urbanisering, akademisering, individualisering
DetaljerLa de 100 regionalparker blomstre Om bærekraftig og robust lokalsamfunnsutvikling
La de 100 regionalparker blomstre Om bærekraftig og robust lokalsamfunnsutvikling Morten Clemetsen Erfaringskonferanse Natur- og kulturarven, Sogndal 31. Oktober 2014 Erfaringskonferansen natur- og kulturarven,
DetaljerFredrikstad mot 2030
14. juni 2018 Fredrikstad mot 2030 Ny samfunnsplan og visjon = kommunens retning Ina Tangen FREDRIKSTAD MOT 2030 Kommuneplanens samfunnsdel 4 Utfordringsbildet: 5 HVORDAN SVARE OPP UTFORDRINGENE? Å leve
DetaljerLæreplan i religion og etikk, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram
Læreplan i religion og etikk, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gjelder fra 01.08.2007 http://www.udir.no/kl06/rel2-01 Formål Religion og etikk er både et kunnskapsfag og et
DetaljerKunnskapssyn i sosialt arbeid Jubileumskonferanse UIA
13. DESEMBER 2016 Kunnskapssyn i sosialt arbeid Jubileumskonferanse UIA 28.11.206 Jorunn Vindegg Førsteamanuensis HIOA Kjennetegn ved sosialt arbeid Beskrives som et ungt fag med utydelige grenser og et
DetaljerSamfunnsentreprenørskap som virkemiddel i lokalt utviklingsarbeid
Samfunnsentreprenørskap som virkemiddel i lokalt utviklingsarbeid Gry Agnete Alsos Handelshøgskolen i Bodø og Nordlandsforskning Universitetet i Nordland Bakgrunn Forskning på entreprenørskap, regional
DetaljerHva er en by? Er det behov for noen bymessige kvaliteter her i Lofoten?
Hva er en by? Er det behov for noen bymessige kvaliteter her i Lofoten? Peter Butenschøn Nordland fylkeskommune, Leknes 20. september 2017 Noen utfordringer en kjølig høstmorgen. Lofoten og Leknes har
DetaljerNy by ny flyplass «Utviklingsprosjektet for ny bruk av flyplassområdet»
Ny by ny flyplass «Utviklingsprosjektet for ny bruk av flyplassområdet» Kursdagene 2016 Tekna og Norges bygg- og eiendomsforening Strategisk eiendomsledelse Trondheim, 8. januar 2016 Daniel Bjarmann-Simonsen
DetaljerLast ned OBOS - Anne-Kristine Kronborg. Last ned. Last ned e-bok ny norsk OBOS Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned OBOS - Anne-Kristine Kronborg Last ned Forfatter: Anne-Kristine Kronborg ISBN: 9788275475983 Antall sider: 407 Format: PDF Filstørrelse: 25.62 Mb OBOS - 100 borettslag 1929-2013 er en fortelling
DetaljerUrban Life Lighting. Per Bäckstrand Regional Product Manager Outdoor. Lillestrøm, 7. mars Urban Life Lighting
Urban Life Lighting Per Bäckstrand Regional Product Manager Outdoor Lillestrøm, 7. mars 2019 Zumtobel Group En global aktør innen belysning Sterke merkevarer Core brands: Zumtobel og Thorn er komplementerende
DetaljerForelesning i kulturplanlegging. Ragnhild Skogheim Norsk institutt for by- og regionplanlegging
Forelesning i kulturplanlegging Ragnhild Skogheim Norsk institutt for by- og regionplanlegging Disposisjon Hva er kulturplanlegging og hvorfor er det interessant i by- og stedsutvikling? Hva slags kultur
DetaljerBodø som Europeisk kulturhovedstad
Bodø som Europeisk kulturhovedstad Bodø er søkerby for å bli Europeisk kulturhovedstad Nordland fylkeskommune er sterkt delaktig i søknaden. Alle regioner og regionsentre i Nordland, med sine unike europeiske
DetaljerSTEDSFORSTÅELSE OG STEDSIDENTITET. - ulike tilnærminger
STEDSFORSTÅELSE OG STEDSIDENTITET - ulike tilnærminger Professor, landskapsarkitekt MNLA Ola Bettum Institutt for landskapsplanlegging, NMBU Ås/IN`BY Oslo Samplan Tromsø 29. mai 2015 Europas grønne hovedstad?
DetaljerPRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK
PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og
DetaljerHva må byene i Osloregionen gjøre for å lykkes med byutviklingen?
Hva må byene i Osloregionen gjøre for å lykkes med byutviklingen? Hva er en Catch up history? Velkommen til CITY realiteten Sterk sentralisering Men opplever vi urbanisering? 1960 2012 Tromsø sentrum 10000
DetaljerRøykenskolen - en skole for det 21. århundre.
Røykenskolen - en skole for det 21. århundre. Røyken kommune ønsker gjennom skolen å gi våre barn sosial kompetanse og kunnskap slik at de blir i stand til å mestre sine egne liv og lede vårt samfunn videre.
DetaljerRegionalparker fortid og framtid i Norge
Regionalparker fortid og framtid i Norge Morten Clemetsen Parkmøte Solund 11. 12. mai 2015, Erfaringskonferansen natur- og kulturarven, Sogndal 31.10.2014 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
DetaljerBedriftssamarbeid i klynger
Bedriftssamarbeid i klynger Leverandørseminar Finnsnes, 30. november 2011 Bror Yngve Rahm, Norsk Industri Klyngeteori Tradisjonell klyngeteori går ut på at kunnskapen ligger i sentrum og at bedriftene
DetaljerKartlegging og vurdering av norsk byforskning
Kartlegging og vurdering av norsk byforskning NIBR og AFI v/trond Vedeld Heidi Bergsli, Marianne Millstein, Bengt Andersen Hvorfor trengs økt kunnskap om framtidens byer? Forskning for framtidens byer
DetaljerTrender. Faktaunderlag Næringsplan 2019
Trender Faktaunderlag Næringsplan 2019 Trender - hvordan påvirker de oss? Hvordan skaper vi et vekstkraftig næringsliv som er robust mot fremtidige utfordringer? Trender har betydning for hvordan vi må
DetaljerInnvandring, sosial integrasjon og deltakelse i samfunnsutviklingen
Innvandring, sosial integrasjon og deltakelse i samfunnsutviklingen Nettverkssamling for regional og kommunal planlegging 3. Desember 2013 Susanne Søholt Innvandringens bidrag til befolkningsveksten 2008
DetaljerDesignmanual. eksterne brukere
1 Designmanual eksterne brukere Designhåndbok og merkevareguide for Hadeland Denne håndboken tar for seg Hadelands logo og visuelle identitet. Den inneholder forklaringer, retningslinjer og eksempler.
DetaljerSosial bærekraftig byutvikling Stedsutvikling - Medvirkning - Sosiale møteplasser
Sosial bærekraftig byutvikling Stedsutvikling - Medvirkning - Sosiale møteplasser SMS Interreg IVA Kattegat-Skagerrak Fredrikstad kommune Gøteborg stad lead partner Halmstad kommun Kristiansand kommune
DetaljerSame i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø
Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø De 10 største samiske bykommunene Registrert i valgmant allet 2009 Øknin g 1989-2009 (%) De 10 største samiske distriktskommner Registrert
DetaljerEiendomsdagen Drammen
Eiendomsdagen Drammen Rom Eiendom Petter Eiken, adm.dir. Alle veier fører til Rom (via Drammen) Bedre byrom der mennesker møtes Hva er galt med Drammen? Er det dårlig kommunikasjon mellom administrasjon
DetaljerKunst som stedsutvikling mer enn en kunstopplevelse?
Kunst som stedsutvikling mer enn en kunstopplevelse? Gode kunstprosjekter kan spille en rolle i stedsutvikling og reiseliv, men også fungere som sosiale møtesteder og lokale identitetsmarkører. E6 fører
DetaljerI S C E N E S AT T R A M M E. E S T E T I S K E I N N B L I K K : F O RT E L L I N G E N, R O L L E N E O G K U LT U R E N
OPPSUMMERENDE REFLEKSJONER I S C E N E S AT T R A M M E. E S T E T I S K E I N N B L I K K : F O RT E L L I N G E N, R O L L E N E O G K U LT U R E N Tomas Colbengtson FORTRELLINGENS KRAFT K Á T J Á Den
DetaljerSamisk identitet, helse og alderdom i politiske styringsdokumenter og livshistorier
Samisk identitet, helse og alderdom i politiske styringsdokumenter og livshistorier Bodil Hansen Blix Senter for omsorgsforskning Nord 22. oktober 2014 Agenda Bakgrunn Noen resultater Faculty of health
DetaljerKULTURMINNER. Rolleavklaring mellom Staten, Fylkeskommunen og kommune 19.11.14
KULTURMINNER Rolleavklaring mellom Staten, Fylkeskommunen og kommune 19.11.14 Nasjonale mål St.meld. nr. 16 (2004 2005) Leve med kulturminner og St.meld. nr. 35 (2012 2013) Framtid med fotfeste. Målsettinga
DetaljerKULTURFORSKJELLER I PRAKSIS
THOMAS HYLLAND ERIKSEN TORUNN ARNTSEN SAJJAD KULTURFORSKJELLER I PRAKSIS PERSPEKTIVER PÅ DET FLERKULTURELLE NORGE U N i V E R S i T A T 5 3! T:!CV Kit i - 2 NTRA'-8i3L!GThcK - å GYLDENDAL AKADEMISK Innhold
DetaljerLæreplan i fremmedspråk
Læreplan i fremmedspråk Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Fremmedspråk handler om å forstå og bli forstått. Faget skal bidra til å fremme elevenes personlige
DetaljerDagliglivets landskapsopplevelser
Sammendrag: Dagliglivets landskapsopplevelser TØI rapport 481/2000 Forfattere: Guro Berge, Aslak Fyhri, Jens Kr. Steen Jacobsen Oslo 2000, 53 sider Rapporten presenterer resultater fra et forprosjekt utført
DetaljerKulturminner i by- & stedsutvikling. Anne Traaholt, seksjon for kulturminnevern, Akershus fylkeskommune
Kulturminner i by- & stedsutvikling Anne Traaholt, seksjon for kulturminnevern, Akershus fylkeskommune 1. Klimagassutslippene reduseres slik at regionen bidrar til å oppfylle de nasjonale målene om at
DetaljerKulturminner i en verden i endring Bakkenteigen, 8. nov 2012. Margrethe Øyvann Tviberg Seksjonssjef PBL Riksantikvaren.
Kulturminner i en verden i endring Bakkenteigen, 8. nov 2012 Margrethe Øyvann Tviberg Seksjonssjef PBL Riksantikvaren. Et eller annet sted Foto: I. B. Amundsen, Nils Anker Spirit of Place in Spirit of
DetaljerSak XX/XX PLANPROGRAM. Kulturminneplan
Sak XX/XX PLANPROGRAM Kulturminneplan 2019 2031 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning... 3 2 Bakgrunn og formål med planen... 3 3 Sentrale temaer og problemstillinger... 4 4 Rammer for planarbeidet... 4 5 Organisering...
DetaljerSamfunnsgeografi: studier og arbeidsrelevans
Rådgiverdagen på UiO 2016 Samfunnsgeografi: studier og arbeidsrelevans Jemima García-Godos Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi 08. mars 2016 Ingen sted er tilfeldig Steder - en viktig ramme for
DetaljerNatur og folkehelse. Tina Bringslimark, Lister Friluftsråd
Natur og folkehelse Tina Bringslimark, Lister Friluftsråd Lister Friluftsråd Interkommunalt samarbeidsorgan Arbeider for styrking av det allmenne friluftslivet gjennom: Sikring av arealer til friluftsformål
DetaljerFokus på forståelser av barndom, lek og læring
Barnehagens samfunnsmandat: Nye diskurser nye barn, nye voksne og nye muligheter? Fokus på forståelser av barndom, lek og læring Pedagogisk kvalitet Finner vi i holdninger mellom personale og barn I pedagogenes
DetaljerMÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014
MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Den norske Grunnloven av 17. mai 1814 har dannet selve fundamentet for utviklingen av folkestyret i Norge. Den har vist seg å være mer levedyktig enn andre konstitusjoner
DetaljerKommuneplanens samfunnsdel. Merknadsfrist 7. september
Kommuneplanens samfunnsdel Merknadsfrist 7. september Våre verdier og bærekraftmål KLOK SMART VARM MODIG DEN VARME BYEN VARM Hos oss finner du lyst og lek, skjemt og alvor, samspill og mangfold det gode
DetaljerBYGDA 2.0 blir et unikt, fortettet, bærekraftig og moderne bo- og arbeidsmiljø på Stokkøya.
BYGDA 2.0 blir et unikt, fortettet, bærekraftig og moderne bo- og arbeidsmiljø på Stokkøya. PROSJEKTET BYGDA 2.0 kan enkelt beskrives som utvikling av en landsby. Vi ønsker å gjøre en samtidstolkning av
DetaljerInnhold. Forord... 11
Innhold 5 Innhold Forord... 11 Kapittel 1 Introduksjon til nærmiljø og samfunn... 13 Innledning... 13 Et lavt prioritert «tredje ledd»?... 13 Noen faglige begreper med relevans for området... 15 Samfunn...
DetaljerGjerdrums identitet. Kommunestyret 19. april 2017
Gjerdrums identitet Hvordan kan vi bruke vår kunnskap og forståelse av hva som er Gjerdrums mest attraktive særpreg til å styrke kvaliteten i kommuneplanens strategiske samfunnsdel? Kommunestyret 19. april
DetaljerLæreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009
Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt
DetaljerFleksibilitet, forandring og forankring - Fremtidens flytende organisering av universiteter og høyskoler. Bjørn Stensaker
Fleksibilitet, forandring og forankring - Fremtidens flytende organisering av universiteter og høyskoler Bjørn Stensaker Sentrale Europeiske reformideer Tidlig versjon av New Public Management: autonomi
DetaljerEntreprenørskap i små rurale. kapasiteter for konkurransekraft
Entreprenørskap i små rurale bedrifter: Viktige ressurserog kapasiteter for konkurransekraft Jorunn Grande Førsteamanuensis HiNT Kompetanselunsj 29.9.11 Forskningsdagene 2011 Utgangspunkt for studien Utfordringer
Detaljer