Vevkjerringfaunaen (Opiliones) på havstrender på Karmøy i Rogaland
|
|
- Ingve Fredriksen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Vevkjerringfaunaen (Opiliones) på havstrender på Karmøy i Rogaland Ingvar Stol Karmøy (Strand-kode RY) i Rogaland er blant annet kjent for sine mange, små havstrender. Forfatteren har gjort en del undersøkelser på noen av disse for å kartlegge vevkjerringfaunaen. Sandstrendene ligger på vestsiden av den ca. 35 km lange øya. Innledning Det er gjort to grundige undersøkelser for å kartlegge vevkjerringfaunaen på sandstrendene på Karmøy. Den ene ble gjort sammenhengende fra november 1976 til september 1977, den andre i augustdesember I Tabell 1 og 2 er antall individer for de ulike artene listet opp. Karmøy har så mildt klima (se Figur 1) at man kan finne vevkjerringer til langt ut i desember og januar. Figur 1. Kurver som viser maksimum og minimum temperaturer på Karmøy i løpet av et år (2009). Curves showing the maximum and minimum temperature at Karmøy during Ingvar Stol (f. 1951) kommer fra Karmøy og tok cand.real-graden i systematisk zoologi i 1980 ved Universitetet i Bergen. Etterpå har han jobbet bl.a. i ungdomskole, videregående skole, ved Zoologisk Museum i Bergen, Teknisk Etat (Karmøy), Norsk Hydro (Karmøy Aluminium), Miljøvernavdelingen (Karmøy kommune) og Statoil Kårstø (laboratoriet). Han har hittil publisert ca. 29 artikler i Fauna norv. Ser. B, Norske Insekttabeller, Fauna of Hardangervidda, Insekt-Nytt, Fauna norvegica, Norw. J. Entomol. Og Fauna. Han arbeider med Opiliones og Pseudoscorpiones. Malthusvegen 26, Karmøy, NO-4274 Stol Tlf.: / Fax: / E-post: ingvarstol@bluezone.no 34 Fauna 63(1)
2 Feltarbeid Det ble satt ut 1-5 barberfeller i de to lokalitene, Stavasanden og Sandvesanden. Fellene var fylt 1/3 opp med 4 % formaldehydoppløsning. Handplukking ble ikke benyttet noen steder. På Stavasanden ble fellene ødelagt gjentatte ganger av folk i 2009, mens de på Sandvesanden fikk stå i fred i hele perioden (til desember) i Materialet befinner seg ved Bergen Museum, Universitetet i Bergen. Planter er bestemt av LUNDBERG (1983, 1984, 1998). Resultater Forkortelser: M = hann(er), F = hunn(er), J = juvenil(e). Forfatteren er innsamleren i alle undersøkelser. Fylkesinndelingen følger ØKLAND (1981). Figur 2. Stavasanden på Sør-Vest Karmøy tatt mot sørvest. Hovedstranden ligger bortenfor fjellknausene. De 4 barberfellene ble satt ut i front mot venstre av fotoet. The beach Stavasanden at Karmøy. Main beach lies behind the rocks. Foto: Ingvar Stol, Karmøy. Stavasanden Stavasanden, RY Karmøy (EIS 13), UTM 32V KL825723, ligger ca. 11 km nord for Skudeneshavn på vestsiden av øya, Figur 2. Floraen Jorda er karakterisert av hvite dyner og fykesand. Havstrandplanter i de ytre, sjønære delene, som er utsatt for saltsprut og veks i dyneområdene, er slike som strandrug Elymus Tabell 1. Vevkjerringarter funnet på Stavasanden i 1976, 1997 og Opiliones species found on the beach, Stavasanden, at the Island of Karmøy, Western Norway, in 1976, 1997 and M = males, F = females and J = juveniles Art Aug Sept Sadelvevkjerring L. ephippiatus 4M 34F 25J 10M 43F 1M 1F Skogvevkjerring O. tridens 1M 5F 11J 4F Fjellvevkjerring M. morio 3J 1F Hornvevkjerring P. opilio 2M Tabell 2. Vevkjerringarter tatt på Sandvesanden 1997 og i Opiliones species found on the beach, Sandvesanden, at the Island of Karmøy, Western Norway, in 1997 and M = males and F = females. Art 1997 Aug Sept Okt Nov Des Sadelvevkjerring L. ephippiatus 4F 29M 37F 4M 4F 1M Skogvevkjerring O. tridens 1F 2F 5M 4F 19M 3F 1M Fjellvevkjerring M. morio 4F 1F 2F Mørkhoftevevkjerring L. rotundum 5M 1M 1F Vintervevkjerring P. agrestis 1F 3M 5F 1M 1F 35
3 Figur 3. Sadelvevkjerring (hunn) er vanlig på strand. Lacinius ephippiatus (C. L. Koch, 1835) is common on beach. A female. Foto: Dr. Christian Komposch, ÖKOTEAM, Animal ecology and Landscape planning, Graz, Østerrike. Figur 4. Hornvevkjerring (hann) er funnet på strand. Phalangium opilio Linneaus,1758 is found on beach. A male. Foto: Dr. Jinze Noordijk, European Invertebrate Survey, Nederland. arenarius, strandkvann Angelica archangelica litoralis, sandstarr Carex arenaria, strandarve Honckenya plepoides, strandkjeks Ligusticum scoticum, strandsmelle Silene maritima, sandrøyr Ammophila arenaria, strandreddik Cakile maritima, strandkveke Elytrigia juncea, strandskolm Lathyrus maritimus, sandslirekne Polygonum norvegicum og gjeldkarve Pimpinella saxifraga. Sørlige, varmekjære arter er slike som fagerknoppurt Centaurea scabiosa, vårarve Cerastium semidecandrum, bakkestjerne Erigeron acer, blodstorkenebb Geranium sanguineum, kystfrøstjerne Thalictrum minus, krabbekløver Trifolium campestre, grisnestarr Carex distans, knortestarr Carex otrubae, strandmarihand Dactylorhiza purpurella, engstorkenebb Geranium pratense og tiggersoleie Ranunculus sceleratus. Litt lengre inn på land har vi kystplanter som ikke er så viktige i dyneområdene. Disse er hestehavre Arrhenatherum elatius, engstarr Carex hostiana, grøftesoleie Ranunculus flammula og blodtopp Sanguisorba officinalis. Planteforekomstene er henta fra LUNDBERG (1983, 1984, 1998), og de latinske navna følger LID OG LID (2005). Vevkjerring-faunaen Fauna-undersøkelser ble gjort her så tidlig som i 1976, STOL (1980). Forfatteren satte ut 1-3 barberfeller i perioden , og fellene ble tømt syv ganger. Dyra som ble fanget var sadelvevkjerring Lacinius ephippiatus (C.L. Koch, 1835) (Figur 3), skogvevkjerring Oligolophus tridens (C.L. Koch, 1836) og fjellvevkjerring Mitopus morio (Fabricius, 1779). I 1997 ble det gjort nye undersøkelser med fire fallfeller , og bare L. ephippiatus ble funnet (STOL 1997, 2004). I perioden 2009 ble det på ny samlet vevkjerringer, denne gang med fire barberfeller som ble tømt to ganger. Følgende arter ble funnet i perioden : O. tridens, M. morio og hornvevkjerring Phalangium opilio L., 1758 (Figur 4). I perioden ble L. ephippiatus funnet. Se tabell 1. 36
4 Sandvesanden Sandvesanden, RY Karmøy (EIS 13), UTM 32V KL827654, ligger ca. 5 km nord for Skudeneshavn på vestsiden av øya, Figur 5. Floraen Dyneområda er karakterisert med fykesand. Havstrandfloraen består av planter som strandkvann, sandstarr, strandrug, strandarve, strandkjeks, strandsmelle, sandrøyr, strandreddik, strandkveke, strandskolm. Av sørlige, varmekjære arter finner vi grisnestarr, knortestarr, tusengyllen Centaurium littorale, strandmarihand, engstorkenebb, tiggersoleie, åkervindel Convolvulus arvensis, vårublom Erophila verna, ormetunge Ophioglossum vulgatum, trefingersildre Saxifraga tridactylites, harekløver Trifolium arvense, fagerknoppurt, vårarve, bakkestjerne, blodstorkenebb, kystfrøstjerne og krabbekløver. Av kystplanter har vi hestehavre, engstarr, kystarve Cerastium diffusum, lodnestorkenebb Geranium molle, grøftesoleie, blodtopp og følblom Leontodon autumnalis. Planteforekomstene er henta fra LUNDBERG (1983, 1984, 1998), og de latinske navna følger LID OG LID (2005). Vevkjerring-faunaen Ved undersøkelsen med fem barberfeller i perioden ble L. ephippiatus funnet (STOL 1997, 2004). Forfatteren samlet ikke andre vevkjerringer. Figur 5. Sandvesanden på Sør-Vest Karmøy tatt mot vest. De 4 fellene ble satt ut midt på bildet til høyre ved de to stolpene. The beach Sandvesanden at Karmøy. Foto: Ingvar Stol, Karmøy. Figur 6. Mørkhoftevevkjerring (hann) er funnet på strand. Leiobunum rotundum (Latreille, 1798) is found on beach. A male. Foto: Dr. Hay Wijnhoven, Nijmegen, Nederland. Tolv år senere, i 2009, ble det fanget med fire fallfeller med fem tømminger. I perioden ble L. ephippiatus, O. tridens, M. morio, mørkhoftevevkjerring Leiobunum rotundum (Latreille, 1798) (Figur 6) funnet. I perioden ble L. ephippiatus, O. tridens, M. morio, L. rotundum funnet. I perioden ble L. ephippiatus, O. tridens, M. morio og vintervevkjerring Paroligolophus agrestis (Meade, 1855) funnet. I perioden ble O. tridens, P. agrestis funnet. I perioden ble O. tridens og P. agrestis funnet. Se tabell 2. Diskusjon De vanligste vevkjerringartene på havstrender på Karmøy i Rogaland synes å være sadel- 37
5 vevkjerring L. ephippiatus (Figur 3), skogvevkjerring O. tridens og fjellvevkjerring M. morio. Man kan også påtreffe hornvevkjerring P. opilio (Figur 4), mørkhoftevevkjerring L. rotundum (Figur 6) og vintervevkjerring (P. agrestis) en og annen gang. En bør merke seg at andre vanlige vevkjerringer som vestsotvevkjerring Nemastoma bimaculatum (Fabricius, 1775), dronningsvevkjerring Megabunus diadema (Fabricius, 1779) og lyngvevkjerring Lophopilio palpinalis (Herbst, 1799) uteblir på sandstrendene på Karmøy. Vi kan ta med at sadelvevkjerring har størst forekomst i juli-august, skogvevkjerring i september-oktober, fjellvevkjerring i juli-september, hornvevkjerring i august, mørkhoftevevkjerring også i august og vintervevkjerring i september-desember (STOL 2003, basert på THYDSEN MEINERTZ (1964) i Danmark). Karmøy er typisk oseanisk med milde vintrer og relativt kjølige somrer, Figur 1. Nedbøren ligger i underkant av 1200 mm pr. år, og er godt fordelt gjennom hele året selv om det meste kommer i perioden august-desember, (LUNDBERG 1983). Jeg vil takke spesielt Dr. Jinze Noordijk, European Invertebrate Survey, Nederland, Dr. Hay Wijnhoven, Nijmegen, Nederland og Dr. Christian Komposch, ÖKOTEAM, Animal ecology and Landscape planning, Graz, Østerrike for lån av bilder. Ellers takker jeg professor Anders Lundberg, Institutt for Geografi, Universitetet i Bergen for tilsendt plantelitteratur. John Kenneth Stava (Stol, Karmøy) hjalp til i felten i 2009, og Anne Johanne og Helge Aksnes (Stol, Karmøy) bidro med feltutstyr i Summary STOL, I The Opiliones fauna on sandy beaches at the Island of Karmøy, Western Norway. Fauna 63(1): -_$. Field investigations were performed on the sandy beach Stavasanden (Figure 2) during , and , at the sandy beach Sandvesanden (Figure 5) during and The Island of Karmøy has a very mild climate (Figure 1). It is possible to find Opiliones individuals here even in December and January. The plants at the two sandy beaches were identified by professor LUNDBERG (1983, 1984, 1998). Opiliones species found on sandy beaches at the Island of Karmøy are Lacinius ephippiatus, (Figure 3), Oligolophus tridens, Mitopus morio, Phalangium opilio, (Figure 4), Leiobunum rotundum, (Figure 6), and Paroligolophus agrestis (Table 1 and 2). Common species like Nemastoma bimaculatum, Megabunus diadema and Lophopilio palpinalis were not found on the beaches. We could also mention that the density maximum of L. ephippiatus is in July-August, O. tridens in September-October, M. morio in July-September, P. opilio in August, L. rotundum also in August and P. agrestis in September-December (THYDSEN MEINERTZ 1964 and STOL 2003). Litteratur LID, J OG LID, D.T Norsk Flora. Det norske samlaget, Oslo. (1230 s.) LUNDBERG, A Forvaltning av sanddyneområda på Karmøy Friluftsliv eller naturvern? Meddelelser fra Geografisk Institutt ved Norges Handelshøyskole og Universitetet i Bergen 80: LUNDBERG, A Vegetasjonsøkologiske studier i dynevegetasjonen på Karmøy, Rogaland. K. Norske Vidensk. Selsk. Mus. Rapp. Bot. Ser. 7: LUNDBERG, A Karmøys Flora. Biologisk mangfald i eit kystlandskap. Fagbokforlaget. (505 s.) STOL, I Opiliones i Noreg. Utbreiing Økologi Morfologisk Variasjon. Thesis. Universitetet i Bergen. (144 s.) STOL, I Der hvor opilioniden Lacinius ephippiatus (C. L. Koch, 1835) trives. Insekt-Nytt 22 (2-3): STOL, I Distribution and ecology of harvestmen (Opiliones) in the Nordic countries. Norw. J. Entomol. 50: STOL, I Biotope preference and size of Lacinius ephippiatus (C. L. Koch, 1835) (Opiliones: Phalangiidae) at Karmøy, Western Norway. Norw. J. Entomol. 51: THYDSEN MEINERTZ, N Der Jahreszyklus der dänischen Opilioniden. Vidensk. Medd. Dansk naturh. Foren. 126, ØKLAND, K. A Inndeling av Norge til bruk ved biogeografiske oppgaver et revidert Strandsystem. Fauna (Oslo) 34,
Vevkjerringfaunaen (Opiliones) i hager på Vestlandet
(Opiliones) i hager på Vestlandet Ingvar Stol i hager er ofte unaturlig med innførte plantearter som ikke vokser fritt i naturen. Jorda er ofte organisk og rik på humus. Man kan finne sjeldne arter slike
DetaljerVevkjerring-faunaen (Opiliones) på Sørlandet
Vevkjerring-faunaen (Opiliones) på Sørlandet Ingvar Stol Vevkjerring-faunaen (Opiliones) på Sørlandet er svært mangelfullt undersøkt. Her tar jeg for meg Vest- og Aust-Agder, hvor jeg selv har samlet litt.
DetaljerVevkjerring-faunaen (Opiliones) på Sør-Vestlandet
Vevkjerring-faunaen (Opiliones) på Sør-Vestlandet Ingvar Stol Vevkjerring-faunaen (Opiliones) i Rogaland er relativt godt undersøkt, men det finnes ingen oppsummerende artikkel om denne. Nesten alt materiale
DetaljerVevkjerring-faunaen (Opiliones) i Midt- og Nord-Norge
Insekt-Nytt 35 (3) 2010 Vevkjerring-faunaen (Opiliones) i Midt- og Nord-Norge Ingvar Stol Opiliones faunaen i Midt- og Nord- Norge er dårlig undersøkt. I denne artikkelen sammenfatter jeg all den informasjonen
DetaljerLitt om morfologien til lyngvevkjerring Lophopilio palpinalis (Opiliones) på Karmøy i Rogaland
Litt om morfologien til lyngvevkjerring Lophopilio palpinalis (Opiliones) på Karmøy i Rogaland Ingvar Stol Som det norske navnet sier, så finnes lyngvevkjerring Lophopilio palpinalis (Herbst, 1799) (Figur
DetaljerVevkjerring-faunaen (Opiliones) på Østlandet
Vevkjerring-faunaen (Opiliones) på Østlandet Ingvar Stol Opiliones faunaen på Østlandet kunne nok vært bedre kjent, selv om man har noen spredte funn. Her oppsummerer jeg all den kjente informasjonen man
DetaljerKort introduksjon til de norske vevkjerringene (Opiliones)
Kort introduksjon til de norske vevkjerringene (Opiliones) Ingvar Stol Nå har det vært litt om og men om man skal kalle de norske Opiliones artene for vevkjerringer eller langbein. Morten Falck (2004)
DetaljerVevkjerring-faunaen (Opiliones) i barskoger i Sør-Norge
Vevkjerring-faunaen (Opiliones) i barskoger i Sør-Norge Ingvar Stol Skogen dekker om lag 1/3 av Norge, og størstedelen av dette er boreal barskog i Sør-Norge. Barskogene kjennetegnes ved at de er litt
DetaljerBOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER
Vitenskapsmuseet Rapport Zoologisk Serie 1997-4 BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER Dag Dolmen og Kirsten Winge Norges teknisk-naturvitenskapelige
DetaljerInsekt-Nytt 34 (3) 2009
Insekt-Nytt 34 (3) 2009 Insekt-Nytt 34 (3) 2009 Medlemsblad for Norsk entomologisk forening Redaktør: Anders Endrestøl Redaksjon: Lars Ove Hansen Jan Arne Stenløkk Leif Aarvik Halvard Hatlen Hallvard Elven
DetaljerNorra Bohuslän. Sommerekskursjon 17. 22. juni 2013. Telemark Botaniske Forening. Botanisering på Syd-Koster (Foto: Bjørn Erik Halvorsen)
Norra Bohuslän Sommerekskursjon 17. 22. juni 2013 Botanisering på Syd-Koster (Foto: Bjørn Erik Halvorsen) Telemark Botaniske Forening TBF i Norra Bohuslän 2013. Innledning ved: Bjørn Erik Halvorsen. I
DetaljerJæren. Sommerekskursjon 29. juni 5. juli 2014. Telemark Botaniske Forening. Botanisering ved Hå (Foto: Bjørn Erik Halvorsen)
Jæren Sommerekskursjon 29. juni 5. juli 2014 Botanisering ved Hå (Foto: Bjørn Erik Halvorsen) Telemark Botaniske Forening TBF på Jæren 2014. Innledning ved: Bjørn Erik Halvorsen. I juni 2013 var TBF s
DetaljerRynkerose Rosa rugosa. Den naturlige skolesekken Fakta- og oppgaveark til Undervisningsopplegget: Strandplanter og tilpasning
Den naturlige skolesekken Fakta- og oppgaveark til Undervisningsopplegget: Strandplanter og tilpasning Rynkerose Rosa rugosa Tilhører rosefamilien. Den finnes på strender, veikanter og brakkmark. Denne
DetaljerEksamensoppgave i GEOG1005 Jordas naturmiljø
Geografisk institutt Eksamensoppgave i GEOG1005 Jordas naturmiljø Faglig kontakt under eksamen: Ivar Berthling Tlf.: 90 06 65 09 Eksamensdato: 27.05.2013 Eksamenstid: 6 timer Studiepoeng: 15 Sensurdato:
DetaljerEiendomsverdi. The housing market Update September 2013
Eiendomsverdi The housing market Update September 2013 Executive summary September is usually a weak month but this was the weakest since 2008. Prices fell by 1.4 percent Volumes were slightly lower than
Detaljer05/08/2002 Bugøynes. 16/08/2002 Bugøynes
FANGSTSEKSJONEN SENTER FOR MARINE RESSURSER TOKTRAPPORT Fartøy F/F Fangst Toktnummer 22 9 Prosjekttittel Seleksjon Konge krabbe Delprosjektnr. 627 Avgangsdato og sted Ankomststed og dato /8/22 Bugøynes
DetaljerInsekt-Nytt 34 (4) 2009
Insekt-Nytt 34 (4) 2009 Insekt-Nytt 34 (4) 2009 Medlemsblad for Norsk entomologisk forening Redaktør: Anders Endrestøl Redaksjon: Lars Ove Hansen Jan Arne Stenløkk Leif Aarvik Halvard Hatlen Hallvard Elven
DetaljerUtkast til faktaark 2015 Fjæresone
Veileder for kartlegging, verdisetting og forvaltning av naturtyper på land og i ferskvann Utkast til faktaark 2015 Fjæresone Versjon 7. august 2015 Innhold: Stein-, grus- og sandstrand 3 Sanddyne 13 Strandeng
DetaljerØSTFOLD. Sommerekskursjon 21. 27. juni 2010. Telemark Botaniske Forening. Honningblom (Foto: Bjørn Erik Halvorsen)
ØSTFOLD Sommerekskursjon 21. 27. juni 2010 Honningblom (Foto: Bjørn Erik Halvorsen) Telemark Botaniske Forening TBF i Østfold 2010. Innledning ved Trond Risdal. Norge sto for tur etter at vi hadde vært
DetaljerBehovet for skjøtsel i norsk natur. Erfaringer med langvarig skjøtsel og effekten av mangel på skjøtsel
Behovet for skjøtsel i norsk natur. Erfaringer med langvarig skjøtsel og effekten av mangel på skjøtsel Anders Lundberg Institutt for geografi Universitetet i Bergen Bruk og skjøtsel har formet norsk natur
DetaljerInsekt-Nytt 27 (4) 2002
Insekt-Nytt 27 (4) 2002 Insekt-Nytt 27 (4) 2002 Medlemsblad for Norsk Entomologisk Forening Redaktør: Lars Ove Hansen Redaksjon: Jan Arne Stenløkk Øistein Berg Lene Martinsen Leif Aarvik Nett-ansvarlig:
DetaljerPlantelivet langs Jærstrendene
Plantelivet langs Jærstrendene Harald Vik-Mo Geografi Klima Naturen langs strendene Plantene Utfordringar Jærstrendene «Jærstrendene landskapsvernområde» Vern etter Naturvernlova 1977/2003 Forvaltningsansvar:
DetaljerVERDIFULLE NATURTYPER I MELØY KOMMUNE. Karl-Birger Strann Jarle W. Bjerke Vigdis Frivoll Trond V. Johnsen
345 VERDIFULLE NATURTYPER I MELØY KOMMUNE Karl-Birger Strann Jarle W. Bjerke Vigdis Frivoll Trond V. Johnsen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de
DetaljerHvor finner vi flått på vårbeiter? - og betydning av gjengroing for flåttangrep på lam på vårbeite
Hvor finner vi flått på vårbeiter? - og betydning av gjengroing for flåttangrep på lam på vårbeite Lucy Gilbert, Lise Grove, Unni Støbet Lande, Ingeborg Klingen, Kirstyn Brunker Gjenngroing På verdensbasis
DetaljerNordsjælland. Sommerekskursjon 21. juni 27. juni Telemark Botaniske Forening. Spennende grasbakker ved Rusland (Foto: Bjørn Erik Halvorsen)
Nordsjælland Sommerekskursjon 21. juni 27. juni 2015 Spennende grasbakker ved Rusland Telemark Botaniske Forening TBF i Nordsjælland 2015. Innledning ved: Bjørn Erik Halvorsen. I juni/juli 2014 var TBF
DetaljerHvor lenge har Østerrike hatt diplomatisk kontakt med Norge, og hvor lenge har det vært ambassade i Norge?
Fra: @bmeia.gv.at Til: Emne: WG: Artikkel til Wikipedia om ambassaden - trenger mer info og gjerne noen bilder Dato: 21. februar 2014 15:42:40 Dear Mr., After some research I now can come back to your
DetaljerSpredning av introduserte bartrær i kystfuruskogen: variasjon i artsrikhet og landskapsdiversitet
Spredning av introduserte bartrær i kystfuruskogen: variasjon i artsrikhet og landskapsdiversitet Prosjektleder Dr. Ole R. Vetaas, UNIFOB-Global, UiB, PB 7800, 5020 Bergen Spredning av introduserte bartrær
DetaljerKartleggingsinstruks Kartlegging av Viktige naturtyper for naturmangfold etter NiN2 i 2018
VEILEDER M-1102 2018 Kartleggingsinstruks Kartlegging av Viktige naturtyper for naturmangfold etter NiN2 i 2018 KOLOFON Utførende institusjon Miljødirektoratet Oppdragstakers prosjektansvarlig Kontaktperson
DetaljerKartleggingsinstruks. Kartlegging av Viktige naturtyper for naturmangfold etter NiN2 i Miljødirektoratet
Kartleggingsinstruks Kartlegging av Viktige naturtyper for naturmangfold etter NiN2 i 2018 Miljødirektoratet Versjon 28.06.2018 Innhold Generell del... 5 1. Innledning... 5 2. Kartlegging i tre kartlag...
DetaljerFinansministerens time
Finansministerens time Finansminister Siv Jensen Valutaseminaret, 30. januar 2019 Norge i front i digitaliseringen 100% Digital Economy and Society Index 2018 «Norway is among the most digital countries
DetaljerKlimautfordringen globalt og lokalt
Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Global befolkning (milliarder) 2015, 7.3 milliarder Geofysisk institutt Data: U.S. Universitetet Census
DetaljerAndevingeinnsamling fra Rogaland, Vestfold, østfold og Akershus jaktsesongen 1989
Andevingeinnsamling fra Rogaland, Vestfold, østfold og Akershus jaktsesongen 1989 «rar Per Jordhøy John Atle Kålås NORSK INSTITUTT FORMATURFORSKNINg Tunga$letta 2, N- 7004Trondheim NORSKINSTITUTT FOR NATURFORSKN1NG
DetaljerSlope-Intercept Formula
LESSON 7 Slope Intercept Formula LESSON 7 Slope-Intercept Formula Here are two new words that describe lines slope and intercept. The slope is given by m (a mountain has slope and starts with m), and intercept
DetaljerEksamensoppgave i BI 1003 Evolusjonsbiologi, økologi og etologi
Institutt for Biologi Eksamensoppgave i BI 1003 Evolusjonsbiologi, økologi og etologi Faglig kontakt under eksamen: Lars Söderström Tlf.: 90718026 Eksamensdato: 17.12.2015 Eksamenstid (fra-til): 09.00-15.00
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE I BI2034 Samfunnsøkologi EXAMINATION IN: BI Community ecology
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for Biologi EKSAMENSOPPGAVE I BI2034 Samfunnsøkologi EXAMINATION IN: BI2034 - Community ecology - Faglig kontakt under eksamen/contact person/subject
DetaljerAKTUELL I FORSKARENS VERKSTAD ARTIKLAR BØKER DEBATT KRONIKKAR RAPPORTAR BUSETNAD AREALFORVALTNING KLIMA MILJØ
AKTUELL I FORSKARENS VERKSTAD ARTIKLAR BØKER DEBATT KRONIKKAR RAPPORTAR REPORTASJAR LANDSKAP BUSETNAD AREALFORVALTNING KLIMA MILJØ TEMA ARKEOLOGI ARKITEKTUR BYGGESKIKK BYUTVIKLING FAUNA FLORA FOLKEKUNST
DetaljerNår biter n? Antall flått gjennom sesongen og ved ulike høyder over havet. Lars Qviller
Når biter n? Antall flått gjennom sesongen og ved ulike høyder over havet Lars Qviller Senter for Økologisk og Evolusjonær syntese (CEES) Universitetet i Oslo Institutt for Biovitenskap 20. Mars 2015 L.
DetaljerIntroduksjon til Nordisk sesjon (Fra HIS 2018, Liverpool)
Introduksjon til Nordisk sesjon (Fra HIS 2018, Liverpool) Hygiendagar Visby 2019 M a r i a Va n d b a k k - R ü t h e r L e d e r fo r N o rs k Fo r u m fo r S m i tteve r n i h e l s e t j e n e sten.
DetaljerDDE, PCB OG HG I EGG AV SVARTBAK OG GRÅ MAKE FRA KOLONIER I MØRE OG ROMSDAL AV OLAV JOHANSEN
STAVANGER NUSEUl-1 / ÅRBOK, Årg. 88(1978), s. 67-72 DDE, PCB OG HG I EGG AV SVARTBAK OG GRÅ MAKE FRA KOLONIER I MØRE OG ROMSDAL AV OLAV JOHANSEN Stavan.~er Museum, Zoologisk avdeling, N-4000 Stavanger.
DetaljerEvaluering av vernet. Ellen Arneberg Fagsamling Asker mai 2009
Evaluering av vernet Ellen Arneberg Fagsamling Asker mai 2009 fra st.prp.nr 1 (2004-2005) Forankring I medhald av St.meld. nr. 42 (2000-2001) Biologisk mangfold og St.meld. nr 25 (2002-2003) Regjeringens
DetaljerStatistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries
Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries Finn Gjertsen 1, 2 26 1 Seksjon for selvmordsforskning og forebygging,
DetaljerLast ned Limnofauna Norvegica - Kaare Aagaard. Last ned
Last ned Limnofauna Norvegica - Kaare Aagaard Last ned Forfatter: Kaare Aagaard ISBN: 9788251912143 Antall sider: 309 Format: PDF Filstørrelse: 15.94 Mb A catalogue of the known Norwegian freshwater fauna
DetaljerFramtidige klimaendringer
Framtidige klimaendringer er vi forberedt? Tore Furevik tore@gfi.uib.no Geofysisk Institutt, Universitetet i Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning Kraftseminar på Fosen, 21-22 august 2007 Tema Dagens
DetaljerSkog som biomasseressurs: skog modeller. Rasmus Astrup
Skog som biomasseressurs: skog modeller Rasmus Astrup Innhold > Bakkgrunn: Karbon dynamikk i skog > Modellering av skog i Skog som biomassressurs > Levende biomasse > Dødt organisk materiale og jord >
DetaljerSAMPOL115 Emneevaluering høsten 2014
SAMPOL115 Emneevaluering høsten 2014 Om emnet SAMPOL 270 ble avholdt for førsten gang høsten 2013. Det erstatter til dels SAMPOL217 som sist ble avholdt høsten 2012. Denne høsten 2014 var Michael Alvarez
DetaljerOversiktliste og skiltbeskrivelse for skiltfornying Fv47 Rogaland
Vedlegg 3 Oversiktliste og skiltbeskrivelse for skiltfornying Fv47 Rogaland Vedlegg 3 Oversiktliste og skiltbeskrivelse for skiltfornying Fv47 Rogaland viser hvor skiltene er plassert langs Fv47 Rogaland
DetaljerTREKKET AV ELG SOM KRYSSER DEN NORSK-RUSSISKE GRENSE I PASVIK VINTEREN 2004/2005 Resultat fra feltregistreringer
ELG TREKKET AV ELG SOM KRYSSER DEN NORSK-RUSSISKE GRENSE I PASVIK VINTEREN 2004/2005 Resultat fra feltregistreringer LEIF EIVIND OLLILA, NILS EDVIN ERLANDSEN OG PAUL ERIC ASPHOLM 2005 Rapport: Trekket
Detaljer013 Andevingeinnsamling fra Rogaland,
013 Andevingeinnsamling fra Rogaland, Vestfold, østfold og Akershus jaktsesongen 1988 Per Jordhøy John Atle Kålås NNA NORSK INSTITUIT FOR NATURFORSKNING Andevingeinnsamling fra Rogaland, Vestfold, Østrold
DetaljerNaturtyper i Asker. Asker kommune. Asker kommune. Asker kommune Stupengdammen I Stupengdammen I Stupengdammen II
022010039 Stupengdammen I UTM : EUREF89 32VNM, Ø: 836, N: 293 Forvaltningsenhet: Amfibielokalitet Vikt ig 12.5 ** 35 Dam hvor det er funnet uspesifisert yngel av amfibie (Strand 1998). 022010030 Stupengdammen
Detaljer04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden
Ph.d-utdanningen Harmonisering av krav i Norden 2 1 Nasjonalt forskningsdekanmøte i Tromsø, oktober 2014 Nordic Medical Research Councils (NOS-M), november 2014 Prodekanmøte våren 2015 Dekanmøte våren
DetaljerRøde Kors Grunnkurs i Førstehjelp
Røde Kors Grunnkurs i Førstehjelp Download: Røde Kors Grunnkurs i Førstehjelp PDF ebook Røde Kors Grunnkurs i Førstehjelp PDF - Are you searching for Røde Kors Grunnkurs i Førstehjelp Books? Now, you will
DetaljerNORSI Kappe workshop - introduction
NORSI Kappe workshop - introduction Aim of workshop Main aim: Kick-starting the work of the dissertation «kappe» Other aims: Learn from each other Test a modell for an intensive workshop Discussion feedback
DetaljerBiologisk mangfold Reguleringsplan Fidjekilen Kristiansand kommune
Biologisk mangfold Reguleringsplan Fidjekilen Kristiansand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2011 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Kristiansand kommune ved
DetaljerPraktisk- muntlig eksamen i naturfag vg1 yrkesfag NAT1001. Rune Mathisen <rune.mathisen@t- fk.no> Eksamensform: Kort forberedelsestid (30 minutter)
Praktisk- muntlig eksamen i naturfag vg1 yrkesfag NAT1001 Skole: Dato: Lærer: Hjalmar Johansen vgs 16. august 2010 Rune Mathisen Eksamensform: Kort forberedelsestid (30 minutter)
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON1910 Poverty and distribution in developing countries Exam: ECON1910 Poverty and distribution in developing countries Eksamensdag: 1. juni 2011 Sensur
DetaljerKlima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing
Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Bjerknessenteret, UiB The size of this warming is broadly consistent with predictions The balance of climate
DetaljerEksamensoppgave i GEOG1005 Jordas naturmiljø
Geografisk institutt Eksamensoppgave i GEOG1005 Jordas naturmiljø Faglig kontakt under eksamen: Geir Vatne Tlf.: 73 59 81 05 Eksamensdato: 26.05.2014 Eksamenstid: 6 Studiepoeng: 15 Sensurdato: 18.06.2014
DetaljerKartlegging av Lestes dryas (sørlig metallvannymfe) i Hallingdal, 2014. Av Sondre Dahle
SABIMA kartleggingsnotat 16-2014 Kartlegging av Lestes dryas (sørlig metallvannymfe) i Hallingdal, 2014. Av Sondre Dahle Lestes dryas hann fotografert på Kvarteig, Nesbyen Side 1 av 8 Kartleggingsnotat
DetaljerNorwegian Seafood Export Council EKSPORTUTVALGET FOR FISK
Mar Mar Apr Apr Mai May Jun Jun Jul Jul Aug Aug Sept Sept Okt Oct Nov Nov Des Dec Norwegian Seafood Export Council Feb Feb EKSPORTUTVALGET FOR FISK Jan Jan Eksportutviklingen i Export trends for Norsk
DetaljerSted: VORMEDALSHEIA Kommune: Hjelmeland Fylke: Rogaland Vernekategori : Landskapsvernområde Vernet dato : 19.04.91 Areal : 120000 dekar
Botanikk.no E-mail Oversikt over spesielle botaniske steder. Sted: VORMEDALSHEIA Kommune: Hjelmeland Fylke: Rogaland Vernekategori : Landskapsvernområde Vernet dato : 19.04.91 Areal : 120000 dekar Øyastøl
Detaljerfebruar Vegtrafikkindeksen
februar Vegtrafikkindeksen 2006 Vegtrafikkindeksen februar 2006 Det var 1,3 mindre trafikk i februar 2006 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på. Det var 1,5 mindre trafikk
DetaljerVegtrafikkindeksen. August
Vegtrafikkindeksen August 2006 Vegtrafikkindeksen august 2006 Det var 2,2 meir trafikk i august 2006 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,6. Det var 1,8 meir trafikk med
Detaljerjuli Vegtrafikkindeksen
juli Vegtrafikkindeksen 2006 Vegtrafikkindeksen juli 2006 Det var 1,0 meir trafikk i juli 2006 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,7. Det var 0,6 meir trafikk med lette
DetaljerOle Isak Eira Masters student Arctic agriculture and environmental management. University of Tromsø Sami University College
The behavior of the reindeer herd - the role of the males Ole Isak Eira Masters student Arctic agriculture and environmental management University of Tromsø Sami University College Masters student at Department
Detaljerjuni Vegtrafikkindeksen
juni Vegtrafikkindeksen 2006 Vegtrafikkindeksen juni 2006 Det var 1,1 meir trafikk i juni 2006 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,8. Det var 0,8 meir trafikk med lette
DetaljerVegtrafikkindeksen. januar
Vegtrafikkindeksen januar 2006 Vegtrafikkindeksen januar 2006 Det var 1,9 meir trafikk i januar 2006 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 2,4. Det var 1, 4 meir trafikk med
DetaljerVann- og frostsikring i tunneler Temperaturmålinger Lettbetonghvelv - Væretunnelen
Vann- og frostsikring i tunneler Temperaturmålinger Lettbetonghvelv - Væretunnelen RAPPORTA P P O R T Teknologiavdelingenk n o l o g i a v d e l i n g e n Nr. 2509 Tunnel- og betongseksjonen Dato: 2008-02-15
DetaljerFaglige kontaktperson under eksamen: Torbjørn Ekrem, ,
Side 1 av 6 Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Institutt for biologi Fakultet for naturvitenskap og teknologi Faglige kontaktperson under eksamen: Torbjørn Ekrem, 73597812, 48246202 EKSAMEN
Detaljermai Vegtrafikkindeksen
mai Vegtrafikkindeksen 2006 Vegtrafikkindeksen mai 2006 Det var 3,2 meir trafikk i mai 2006 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,9. Det var 2,5 meir trafikk med lette kjøretøy
DetaljerCHOPX Chopper Pumps. Head (feet) 50. Head (m) 15. Capacity (usgpm) /hr) HAYWARD GORDON LTD. FULL RPM MIN.
RPM MIN NPSHR @ RPM 36 32 28 24.97 9.7 8.3 7.32 6. %% % % 7% 9 RPM 7% 8 7 % 6 HP 7HP HP HP HP HP HP 3 Capacity (m 3 MODEL CHOPX-B SIZE CURVE 12 x x -713 REVISION 4 DRN.DATE OCT /2 DRN. KW CHOPX Chopper
Detaljerapril Vegtrafikkindeksen
april Vegtrafikkindeksen 2006 Vegtrafikkindeksen april 2006 Det var 4,0 mindre trafikk i april 2006 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,9. Det var 2,9 mindre trafikk med
DetaljerTaskforce lakselus. Anna Solvang Båtnes forsker/koordinator
Taskforce lakselus Anna Solvang Båtnes forsker/koordinator 1 2 Taskforce lakselus: mekanismer for spredning av lakselus Oppdrettsnæringen i Midt-Norge FHF (Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond)
DetaljerKlimatesting av massivtreelementer
Norsk Treteknisk Institutt 3 Klimatesting av massivtreelementer Climate testing of solid wood elements Saksbehandler: Karl Harper og Knut Magnar Sandland Finansiering: Norges forskningsråd Dato: Juni 2009
DetaljerKlima i Antarktis. Klima i Antarktis. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 8
Klima i Antarktis Innholdsfortegnelse Klima i Antarktis Publisert 26.08.2015 av Norsk Polarinstitutt De siste tiårene er det registrert betydelig oppvarming over deler av Antarktis. Også havtemperaturen
DetaljerEr rømmingssituasjonen ute av kontroll?
Er rømmingssituasjonen ute av kontroll? Liv Holmefjord Hardangerfjordseminaret 08.05.15 Overvåkningsprogrammet Kunnskapsgrunnlag Rømt fisk ulike kjelder og hendingar Forebyggjing Avbøtande tiltak Er rømmingssituasjonen
Detaljermars Vegtrafikkindeksen
mars Vegtrafikkindeksen 2006 Vegtrafikkindeksen mars 2006 Det var 5,7 meir trafikk i mars 2006 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 2,8. Det var 5,0 meir trafikk med lette
DetaljerSamlede Skrifter PDF. ==>Download: Samlede Skrifter PDF ebook
Samlede Skrifter PDF ==>Download: Samlede Skrifter PDF ebook Samlede Skrifter PDF - Are you searching for Samlede Skrifter Books? Now, you will be happy that at this time Samlede Skrifter PDF is available
DetaljerHva skal vi dimensjonere rør og flomveier for i fremtiden og hvordan gjør vi det
Hva skal vi dimensjonere rør og flomveier for i fremtiden og hvordan gjør vi det Tone M. Muthanna Associate Professor Department of Hydraulic and Environmental Engineering NTNU 20% 10% (Lindholm, 2012)
DetaljerSolutions #12 ( M. y 3 + cos(x) ) dx + ( sin(y) + z 2) dy + xdz = 3π 4. The surface M is parametrized by σ : [0, 1] [0, 2π] R 3 with.
Solutions #1 1. a Show that the path γ : [, π] R 3 defined by γt : cost ı sint j sint k lies on the surface z xy. b valuate y 3 cosx dx siny z dy xdz where is the closed curve parametrized by γ. Solution.
DetaljerMarkedsrapport Norge 2014. www.innovasjonnorge.no
Markedsrapport Norge 2014 www.innovasjonnorge.no Innhold Andel av befolkningen som ferierer utenlands Planlagte feriemål 2014-2016 Ferie- og fritidsturer i inn- og utland Turistundersøkelsen, resultater
DetaljerVegtrafikkindeksen mars 2018
Vegdirektoratet Transportavdelingen Seksjon for Transportteknologi Vegtrafikkindeksen mars 2018 Foto: Knut Opeide Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen mars 2018 Det var 4,7 mindre trafikk i mars 2018 enn
DetaljerVegtrafikkindeksen september 2018
Vegdirektoratet Transportavdelingen Seksjon for Transportteknologi Vegtrafikkindeksen september 2018 Foto: Knut Opeide Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen september 2018 Det var 1,3 mindre trafikk i september
DetaljerRapport for høstundersøkelsene med strandnot i Oslofjorden 2012 og 2013.
Rapport for høstundersøkelsene med strandnot i Oslofjorden 2012 og 2013. Delrapporter for indre og ytre Oslofjord Av: Sigurd Heiberg Espeland, Halvor Knutsen PROSJEKTRAPPORT Distribusjon: Åpen HI-prosjektnr.:10318
DetaljerHva oppnår vi ved nedkjøling av nyfødte med oksygenmangel?
CP-konferansen 2018 Tidlig er mulig Oslo Kongressenter 26 januar Hva oppnår vi ved nedkjøling av nyfødte med oksygenmangel? What do we achieve by cooling newborns after reduced oxygen delivery? Marianne
DetaljerVegtrafikkindeksen februar 2018
Vegdirektoratet Transportavdelingen Seksjon for Transportteknologi Vegtrafikkindeksen februar 2018 Foto: Knut Opeide Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen februar 2018 Det var 0,7 % mindre trafikk i februar
DetaljerVegtrafikkindeksen januar 2018
Vegdirektoratet Transportavdelingen Seksjon for Transportteknologi Vegtrafikkindeksen januar 2018 Foto: Knut Opeide Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen januar 2018 Det var 0,1 % mindre trafikk i januar
DetaljerMÅNEDSRAPPORT. Luftkvalitet i Halden desember 2011 PM10 PM2,5. Grenseverdi. Nedbørsdata
ug/m3 MÅNEDSRAPPORT Luftkvalitet i Halden desember 2011 Bakgrunn : Kommunene i ytre Østfold har inngått en samarbeidsavtale om overvåking av lokal luftkvalitet. Som et ledd i denne overvåkingen gjennomføres
DetaljerVegtrafikkindeksen august 2018
Vegdirektoratet Transportavdelingen Seksjon for Transportteknologi Vegtrafikkindeksen august 2018 Foto: Knut Opeide Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen august 2018 Det var 0,7 meir trafikk i august 2018
DetaljerVegtrafikkindeksen juni 2018
Vegdirektoratet Transportavdelingen Seksjon for Transportteknologi Vegtrafikkindeksen juni 2018 Foto: Steinar Svensbakken Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen juni 2018 Det var 0,5 meir trafikk i juni 2018
DetaljerEndringer i marin bunnfauna som følge av varmere klima?
Brattegard-rapporten, ny oppdatering i 2017: Endringer i marin bunnfauna som følge av varmere klima? Torleiv Brattegard, UiB Marine tall: Fastlands-Norge: 323 808 km² Norsk kontinentalsokkel: 2 039 951
DetaljerVegtrafikkindeksen. februar
Vegtrafikkindeksen 2012 februar Vegtrafikkindeksen februar 2012 Det var 2,7 meir trafikk i februar 2012 enn same månad i fjor. Utviklinga dei siste 12 månadene har vore på 1,8. Det var 2,7 meir trafikk
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: BIO1000 Eksamensdag: 4. desember 2014 Tid for eksamen: 09.00-12.00 (3 t) Oppgavesettet er på 2 side(r) Vedlegg: Ingen
DetaljerKantsonens betydning for fisk
Kantsonens betydning for fisk Ullensaker 22.11.2011 Børre K Dervo Innhold Fiskesamfunn Innvandringshistorie, habitatkvalitet og menneskelig påvirkning Fiskens livssyklus og primærbehov Mat, skjul og forplantning
DetaljerGraphs similar to strongly regular graphs
Joint work with Martin Ma aj 5th June 2014 Degree/diameter problem Denition The degree/diameter problem is the problem of nding the largest possible graph with given diameter d and given maximum degree
DetaljerHvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)
Emneevaluering GEOV325 Vår 2016 Kommentarer til GEOV325 VÅR 2016 (emneansvarlig) Forelesingsrommet inneholdt ikke gode nok muligheter for å kunne skrive på tavle og samtidig ha mulighet for bruk av power
DetaljerEnglish Notice! Start your answer to every main question on a new page.
English Notice! Start your answer to every main question on a new page. Question 1: a) Bryophytes consist of three separate evolutionary land plant lines. What is the name of these three groups? All bryophytes
DetaljerVegtrafikkindeksen oktober 2018
Vegdirektoratet Transportavdelingen Seksjon for Transportteknologi Vegtrafikkindeksen oktober 2018 Foto: Knut Opeide Statens vegvesen Vegtrafikkindeksen oktober 2018 Det var 0,9 % meir trafikk i oktober
DetaljerBehov for videre overvåking i lys av vannforskriften. Mats Walday, NIVA
Behov for videre overvåking i lys av vannforskriften, NIVA Fremdrift Vannforekomster skal ha minst god miljøtilstand innen 2021 For å vurdere om dette er mulig, må først relevante data om naturforhold
Detaljer