Litt om morfologien til lyngvevkjerring Lophopilio palpinalis (Opiliones) på Karmøy i Rogaland

Transkript

1 Litt om morfologien til lyngvevkjerring Lophopilio palpinalis (Opiliones) på Karmøy i Rogaland Ingvar Stol Som det norske navnet sier, så finnes lyngvevkjerring Lophopilio palpinalis (Herbst, 1799) (Figur 1) overveiende i lyngheier, STOL (2002a). Arten kan også påtreffes i skog, men den finnes aldri i hager, beitemarker eller strender (STOL 2002a). Den er utbredt i lavlandet over hele Sør-Norge opp til moh., (STOL 2000, 2002b). Arten ble første gang funnet i Norge av KAURI (1977), i Eidskog i Hedmark. Arten er en typisk senhøstes art med størst populasjonstetthet i oktober - desember (THYDSEN MEINERTZ 1964, STOL 1982, 2002a, 2003). Den er bakkelevende og er lett å fange med barberfeller (STOL 2002a). Når det gjelder morfologien til arten, så vet vi heller lite. Målet med denne artikkelen er å se om det finnes morfologiske forskjeller hos arten i de ulike biotoptyper og lokaliteter. Innledning Fire morfologiske karakterer ble målt og analysert. 1. Kroppslengden ble målt dorsalt fra den fremre kanten til det bakerste punkt. 2. Lengden av den bevegelige chelicerale fingeren, Figur 2, ble målt fra de mest fjerne punktene. 3. For pedipalpal tarsus inkluderer målet kloen. 4. Femoral lengde til andre gangbein par er maksimum lengden til segmentet. Alle mål er i mm. Størrelsen til bevegelig cheliceral finger og pedipalpal tarsus har aldri før vært rapportert. Disse fire karakterene ble målt på dyr fra henholdsvis blandingsskog, løvskog, barskog og lynghei for å se om det var noen signifikante forskjeller i de ulike biotopene og lokalitetene. Spesielt ble det fokusert på signifikante forskjeller mellom de største og minste individene. Feltarbeid I løpet av perioden 18. oktober november 1997 besøkte forfatteren åtte lokaliteter på Karmøy (EIS 13, Strandkode RY) i Rogaland. I denne perioden ble det innsamlet 294 hunner og 525 hanner av Lophopilio palpinalis fra fire forskjellige biotoper med tre til fem barberfeller, Figur 3 og Tabell 1. Materialet er oppbevart ved Bergen Ingvar Stol (f. 1951) kommer fra Karmøy og tok cand. real.-graden i systematisk zoologi i 1980 ved Universitetet i Bergen. Etterpå har han jobbet bl.a. i ungdomskole, videregående skole, ved Zoologisk Museum i Bergen, Teknisk Etat Karmøy, Norsk Hydro (Karmøy Aluminium) og Statoil Kårstø (laboratoriet). Han har hittil publisert ca. 26 artikler i Fauna norv. Ser. B, Norske Insekttabeller, Fauna of Hardangervidda, Insekt-Nytt, Fauna norvegica, Norw. J. Entomol. og Fauna. Han arbeider med Opiliones og Pseudoscorpiones. Ingvar Stol, Malthusvegen 26, Karmøy, NO-4274 Stol, Norge. Tlf.: / Fax: / ingvarstol@bluezone.no 50 Fauna 62(3) 2009: 50-

2 Figur 1. Lyngvevkjerring Lophopilio palpinalis (Herbst, 1799). Foto: Dr. Jinze Noordijk, European Invertebrate Survey, Nederland. Lophopilio palpinalis (Herbst, 1799). Figur 2. En lateral oversikt over cheliceren til lyngvevkjerring som viser de ulike delene. Bevegelig finger ble målt i dette studiet. A lateral view of the chelicer of Lophopilio palpinalis showing the different parts. Movable finger was measured in this study. Figur 3. Kart som viser de åtte lokalitetene på Karmøy, Rogaland hvorfra lyngvevkjerringmaterialet ble innsamlet i Se Tabell 1 angående lokalitetsnumre. Map showing the eight localities at Karmøy, Western Norway where the Lophopilio palpinalis material was sampled in See Table 1 for locality numbers. Tabell 1. En oversikt over de åtte lokalitetene som ble besøkt på Karmøy, Rogaland i Lokalitetsnumre som i Figur 3. F = hunner og M = hanner til L. palpinalis. A survey of eight localities visited at Karmøy, Western Norway in Locality numbers as in Figure 3. F = females and M = males of L. palpinalis. Lok. Lokalitet Biotoper Antall individer Antall Grader nr. F M feller Nord / Øst 1 Sandvatn Barskog N E 2 Raunane Lynghei N E 3 Stiklene Barskog N E 4 Blikshavn Barskog N E 5 Snørteland Løvskog N E 6 Mjåvatn Lynghei N E 7 Syre Lynghei N E 8 Dr. Jensens Minde Blandingsskog N E Sum

3 Tabell 2. Kroppslengde til L. palpinalis. Mål i mm. Body length of L. palpinalis. Measures in mm. 7 Syre 3,69 0,31 3,60-3, Raunane 3,96 0,32 3,81-4, Blikshavn 3,96 0,3 3,80-4, Mjåvatn 3,97 0,26 3,89-4, Sandvatn 3,98 0,24 3,85-4, Snørteland 4,12 0,49 3,43-4, Dr. Jensens Minde 4,19 0,37 3,98-4, Syre 2,82 0,24 2,76-2, Stiklene 2,86 0,11 2,75-2, Raunane 2,9 0,26 2,81-2, Mjåvatn 2,94 0,23 2,88-2, Blikshavn 2,99 0,21 2,92-3, Sandvatn 3,04 0,19 2,95-3, Dr. Jensens Minde 3,12 0,15 2,99-3,25 13 Tabell 3. Femurlengden til andre gangbein hos L. palpinalis. Mål i mm. Femoral length of 2nd walking leg of L. palpinalis. Measures in mm. 7 Syre 2,22 0,15 2,19-2, Raunane 2,3 0,11 2,26-2, Mjåvatn 2,33 0,18 2,29-2, Sandvatn 2,34 0,13 2,29-2, Blikshavn 2,37 0,1 2,33-2, Snørteland 2,44 0,2 2,27-2, Dr. Jensens Minde 2,5 0,19 2,42-2, Syre 2,32 0,19 2,29-2, Raunane 2,39 0,17 2,35-2, Mjåvatn 2,41 0,16 2,38-2, Stiklene 2,43 0,13 2,35-2, Snørteland 2,5 0,1 2,38-2, Blikshavn 2,54 0,15 2,50-2, Sandvatn 2,68 0,13 2,63-2, Dr. Jensens Minde 2,74 0,13 2,66-2,82 20 Museum, Universitetet i Bergen. Plantesamfunna i disse biotopene er beskrevet av STOL (1982, 2002a, 2004). Statistikk De vanlige statistiske parametrene som gjennomsnitt (Y), øvre og nedre størrelsesgrenser, standard avvik (+/- SD) og observert samplestørrelse (n1). p er signifikansnivået. Sammenligninger mellom gjennomsnitter ble utført ved å bruke den statistiske GT2- metoden, ettersom de observerte samplestørrelsene (n1) var svært forskjellige. De statistiske formlene og GT2-metoden som er benyttet følger SOKAL OG ROHLF (1981) og ROHLF OG SOKAL (1981). Målingene er vist i Tabell 2-5. Resultat og diskusjon Når det gjelder kroppslengde (Tabell 2), så var hunner fra lynghei signifikant minst (p <= 0,05 (Lok. 7, Syre). fra lynghei (Lok. 7) var ikke signifikant minst. Hos begge kjønn var dyrene størst fra blandingsskog (Lok. 8, Dr. Jensens Minde), men ikke signifikant. Kroppsstørrelsen er påvirka av omgivelsene så som mat. Blandingsskogen med sin rike vegetasjon vil huse mye mat, som for eksempel insekter, noe som kan forklare den store kroppsstørrelsen. I lynghei vil vegetasjonen og maten være sparsommelig og således forklare en mindre kroppsstørrelse. Den største hunnen på 4,80 mm fra løvskog (Loc.5, Snørteland) er forklart ved få individer i 52

4 biotopen og et tilstrekkelig forråd av mat. Vender vi oss til femurlengden til andre beinpar (Tabell 3), så finner vi samme tendens. Individer av begge kjønn var signifikant minst i lynghei (Lok. 7, Syre) ved en p <= 0,05. Begge kjønn var ikke signifikant størst i blandingsskog (Lok. 8, Dr. Jensens Minde). Ser vi på den bevegelige chelicerale fingerlengden (Tabell 4), så var hunnene ikke signifikant minst og størst i henholdsvis lynghei (Lok. 7) og blandingsskog (Lok. 8). Hannene var ikke signifikant minst i barskog (Lok. 3, Stiklene) og ikke signifikant størst i en annen barskog (Lok. 4, Blikshavn). Vender vi oss til slutt til pedipalpal tarsuslengde (Tabell 5), så hadde vi ikke signifikante forskjeller i størrelse, hverken når det gjaldt minste eller største individer fra de ulike biotopene. I nesten alle tilfeller hos begge kjønn hadde vi de minste individene i lynghei, mens de største individene hos begge kjønn ble funnet i blandingsskog. Bare få funn, riktignok, var signifikant forskjellige. Sammenlignet med Europa Målinger av kroppslengden til hunner og hanner av lyngvevkjerring fra Sentral- Europa viste størrelsesområder på henholdsvis 3,9-4,0 mm og 2,8-3,2 mm, MARTENS (1978). HILLYARD OG SANKEY (1989) fant størrelsesområder på 3,5-5,0 mm hos hunner og 2,8-3,8 mm hos hanner, fra Storbritannia. MARTENS (1978) Tabell 4. Lengden til chelicerens bevegelige finger hos L. palpinalis. Mål i mm. Movable cheliceral finger length of L. palpinalis. Measures in mm. 7 Syre 0,45 0,03 0,45-0, Sandvatn 0,46 0,03 0,45-0, Mjåvatn 0,46 0,02 0,46-0, Raunane 0,47 0,02 0,46-0, Snørteland 0,47 0,02 0,45-0, Blikshavn 0,47 0,03 0,46-0, Dr. Jensens Minde 0,48 0,03 0,47-0, Stiklene 0,39 0,02 0,38-0, Raunane 0,39 0,02 0,39-0, Syre 0,39 0,02 0,39-0, Mjåvatn 0,39 0,02 0,39-0, Snørteland 0,4 0,01 0,38-0, Sandvatn 0,4 0,02 0,39-0, Dr. Jensens Minde 0,4 0,02 0,39-0, Blikshavn 0,41 0,02 0,40-0, Tabell 5. Pedipalpal tarsus lengde hos L. palpinalis. Mål i mm. Pedipalpal tarsal length of L. palpinalis. Measures in mm. 2 Raunane 1,01 0,03 1,00-1, Syre 1,02 0,03 1,01-1, Mjåvatn 1,02 0,03 1,02-1, Sandvatn 1,03 0,03 1,02-1, Snørteland 1,04 0,03 1,02-1, Blikshavn 1,06 0,04 1,04-1, Dr. Jensens Minde 1,06 0,05 1,04-1, Stiklene 0,92 0,04 0,89-0, Syre 0,93 0,04 0,92-0, Raunane 0,94 0,04 0,93-0, Mjåvatn 0,94 0,04 0,94-0, Blikshavn 0,97 0,04 0,96-0, Dr. Jensens Minde 0,97 0,04 0,95-0, Snørteland 0,98 0,03 0,94-1, Sandvatn 1,01 0,03 0,99-1,

5 fant også femurlengden av andre gangbein til å være 2,5 mm hos hunner og 2,6 mm hos hanner. Alle disse tallene ligger innenfor størrelsesområdet og variasjonen til mitt studie, noe som peker på at vi har ikke noen geografiske forskjeller. Noen ganger, forekommer riktignok noen store individer i Storbritannia (HILLYARD OG SANKEY 1989). Takk til Dr. Jinze Noordijk, European Invertebrate Survey, Nederland for lån av bildet. Summary STOL, I Briefly on the morphology of Lophopilio palpinalis (Opiliones) at the Island of Karmøy, Western Norway. Fauna 62(3): -_. During the period 18 October - 29 November 1997 eight localities were visited at the Island of Karmøy, Rogaland County (RY, EIS 13) in Western Norway, Figure 3 and Table 1. During this period 294 females and 525 males Lophopilio palpinalis (Herbst, 1799) were collected in four different biotopes with three to five pitfall traps installed at each locality. Four different morphological characters were measured, namely body size, Table 2, length of the femur of 2nd walking leg, Table 3, length of movable cheliceral finger, Figure 2 and Table 4, and length of pedipalpal tarsus, Table 5. Body length of females from heath (Loc.7, Syre) were significantly smallest at a p = or > 0,05. Considering the length of the femur of 2nd walking leg both sexes were significantly smallest from heath (Loc. 7, Syre) at a p <= 0,05. The sizes of movable cheliceral finger and pedipalpal tarsus have not before been reported. All the figures in the tables are within the range and variation of the measures of other European studies, suggesting that there are no geographical differences. Litteratur HILLYARD, P.D. OG SANKEY, J.H.P Harvestmen. -Synopses of the British Fauna (New Series) 4: KAURI, H Mire invertebrate fauna at Eidskog, Norway. VII. Opiliones. -Norw. J. Entomol. 24: MARTENS, J Spinnentiere, Arachnida, Weberknechte, Opiliones. -Tierw. Dtl. 64: ROHLF, F.J. OG SOKAL, R.R Statistical Tables. Second edition. - W. H. Freeman and Company, San Francisco. (219 s.) SOKAL. R.R. OG ROHLF, F.J Biometry. Second edition. - W. H. Freeman and Company, New York. (859 s.) STOL, I On the Norwegian Harvestmen (Opiliones). Contribution to ecology, morphological variation and distribution. - Fauna norv. Ser. B. 29: STOL, I Harvestmen (Opiliones) from Hardangervidda. Zoological Museum, University of Bergen. - Fauna of the Hardangervidda 21: 1-8. STOL, I. 2002a. Om systematikk, økologi og innsamling av langbein (Opiliones). - Insekt-Nytt 27 (1-2): STOL, I. 2002b. De nordiske langbeinartenes utbredelse (Opiliones) med forslag til norske navn. - Insekt-Nytt (4): STOL, I Distribution and ecology of harvestmen (Opiliones) in the Nordic countries. - Norw. J. Entomol. 50: STOL, I Biotope preference and size of Lacinius ephippiatus (C.L. Koch, 1835) (Opiliones: Phalangiidae) at Karmøy, Western Norway. - Norw. J. Entomol. 51: THYDSEN MEINERTZ, N Der Jahreszyklus der dänischen Opilioniden. - Vidensk. Medd. Dansk naturh. For. 126: