Plantelivet langs Jærstrendene
|
|
|
- Eskild Torje Petersen
- 10 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Plantelivet langs Jærstrendene Harald Vik-Mo Geografi Klima Naturen langs strendene Plantene Utfordringar
2 Jærstrendene «Jærstrendene landskapsvernområde» Vern etter Naturvernlova 1977/2003 Forvaltningsansvar: Jæren friluftsråd 70 km strandlinje Berggrunn i nord og sør Sandstrand Rullesteinstrand Morenekyst Ingen skjergard Nordsjøen Tungenes Sola Bore Orre Obrestad Stavanger Sandnes Bryne Nærbø Brusand Ogna Sirevåg
3 Fylitt og glimmergneis i nord Tungenes Anortositt i sør Ogna 25 km sandstrand med sanddyner Mellom Orresanden og Reve Rullesteinstrand og morenekyst Obrestad fyr
4 Jærstrendene tilrettelagt for: Jordbruk og friluftsliv
5 Klima Temperatur Mild vinter og relativ kjøleg sommar Temperatur Nedbør Stor og nokså jamn nedbør ca 140 cm/år Vind Mykje og sterk vind Saltdriv langt innover land Nedbør Frå Yr.no
6 Fylittberg i mai Tungenes i Randaberg
7 Havstrand på Reve Strandkveke Åkerdylle Sølvmelde Strandreddik Strandarve
8 Sølvmelde Atriplex laciniata LC Artsdatabanken Reve i Klepp kommune
9 Sodaurt Salsola kali Sterkt trua» EN Frå utløpet av Orreelva
10 Sandstrand og sanddyner Strandkveke Marehalm Strandrug Borestranda
11 Sandnattlys Oenothera ammophila Boresanden
12 Sandnattlys Oenothera ammophila «Nær trua» NT 2010 «Sårbar» VU 2006 Frå Artsdatabanken Veks i nokså ustabile sanddyner i lag med strandrug og marehalm Bufast på Jæren frå 1961 Skarasanden (Sola), Boresanden (Klepp) Ognasanden (Hå) (ny 2014) Mest sannsynleg spontan spreiing frå Danmark.
13 Strandskolm Strandskolm sørleg type Lathyrus japonicus ssp. maritimus Livskraftig LC
14 Kjølen utan hår Jærlupin Lupinus perennis «Svært høg risiko» Open og sandrik jord sanddyner og strender. Planta for å stabilisera jarnbaneskråningar på Ogna i 1912.
15 Jærlupin Lupinus perennis Bybergsanden i Sola kommune
16 Rynkerose Rosa rugosa Bybergsanden i Sola kommune
17 Grasdekte sanddyner Islandsgrønkurle Stortviblad Jærflangre Sandvier Orresanden
18 Islandsgrønkurle Coeloglossum viride ssp islandicum «Kritisk trua» CR Underart av grønkurle C. viride Store, breie og utbøygde blad Tett, breidt aks Grasdekte sanddyner Orresanden Tidlegare funn; Brusand - siste funn 2006 Karmøy - kryssliste 1954 (Finn Wischmann) Island og Dei britiske øyane Frå Orresanden
19 Islandsgrønkurle Coeloglossum viride ssp islandicum på Oresanden
20 Jærflangre Epipactis helleborine ssp. neerlandica «Sterkt trua» EN Underart av breiflangre Epipactis helleborine. Habitat: Grasdekte sanddyner på Jæren Orre (Klepp), Kvalbeinsand, Brusand og Ogna (Hå). Storbritannia, Danmark og Nederland. Innsamla på Jæren som «breiflangre» frå 1953, men bestemt som ssp. neerlandica i 1990-åra.
21 Skilje jærflangre ssp. neerlandica og skogbreiflangre ssp. helleborine Jærflangre har: Kraftigare stengel Tettare blomestand Blada går lengre omkring stengelen Blomsterdekkblad lyst grøne vs brungrøne Jærflangre Skogbreiflangre
22 Tørkeskade på jærflangre i sanddynene om våren Orresanden
23 Sandgrunn i etablerte sanddyner og på sandstrand. Strandtorn Eryngium maritimum «Sterkt trua» EN Freda
24 Jærsøte Gentianella amarella ssp. septentrionalis «Sterkt trua» EN Underart av bittersøte Gentianella amarella. Sesongfuktige dynetrau og tidlegare slåttemark Bore og Orre (Klepp) og Ogna (Hå) Island og Skottland Borestranda i Klepp kommune
25 Skilje mellom jærsøte ssp. septentrionalis og engbittersøte ssp. amarella Jærsøte har: Oftast greina frå grunnen vs oftast utan greiner Veks på ulikt habitat Dynetrau vs tørrbakke Opprette kronflikar vs utbøygde Krone bleikfiolett vs raudfiolett 3-7 ledd vs 5 eller fleire Jærsøte frå Borestranda Engbittersøte frå Malvikodden
26 Morenekyst Ved Obrestad fyr
27 Vestlandsvikke Vicia orobus «Nær trua» NT Veks spesielt i morenebakkar i godt lys Trussel: Gjødsling Ved Obrestad hamn i Hå kommune
28 Nikkesmelle Silene nutans «Nær trua» NT Varmekjær, sør-austleg plante Kalkrike, tørre bakkar Frå Obrestad hamn i Hå kommune
29 Solblom Arnica montana «Sårbar» VU
30 Duskstarr Carex disticha LC Sør-Reime i Hå kommune
31 Engmarihand Dactylorhiza incarnata LC 2010 (NT 2006) Underartar av engmarihand på Jæren: Dactylorhiza incarnata ssp. incarnata Vanleg engmarihand* Grasmarihand** Dactylorhiza incarnata ssp lobelii D. incarnata «låglandstype*** Jærmarihand*** Dynemarihand Lys dynemarihand Dactylorhiza incarnata ssp coccinea Kysttype coccinea *** Dynemarihand **** Nordsjømarihand * Elven i Lid og Lid 2005 ** Artsdatabanken 2012 *** Dactylorhiza incarnata ssp. incarnata Sør-Reime 2013
32 Dactylorhiza incarnata ssp. lobelii Låg og robust plante cm høg Lange blad Breiast ved basis Leppa er lengre enn brei Lyst raud Blømer 1-2 veker seinare enn ssp incarnata. Vintervåte dynetrau og rikmyr Obrestad, Orre og Ogna Nord-Jylland, Nederland, Dei britiske øyane
33 Dactylorhiza incarnata ssp. lobelii Orresanden
34 Lokalitet for Dactylorhiza incarnata ssp. lobelii ved påskestider Dynetrau Orresanden
35 Dactylorhiza incarnata ssp. coccinea Skilje frå ssp. lobelii: Karminraude blomar Stilken brunraud øvst (anthocyanin) Meir oppreist plante Vinterblaute dynetrau og rikmyr nær stranda I Noreg berre på Jæren. Langs kysten av Irland, Skottland og Hebridene. Obrestad i Hå kommune
36 Purpurmarihand Dactylorhiza purpurella «Sterkt trua» EN Freda Myr, skjellsand og våte dynetrau Veks frå Lista til Ørlandet - mest rikeleg langs Jærstrendene Irland, Storbritannia, Jylland, Færøyane Skilje frå engmarihand ssp incarnata Seinare bløming Kraftigare plante Sideleppene oppbøygde To runde, lysare auger øvst på kronblada Breie blad med hetteforma spiss Mørke flekker mot spissen av blada
37 Rullesteinstrand Ytre Raunen Strandrug Strandsmelle Engstorkenebb
38 Kattehale Lythrum salicaria Frå Hårr i Hå kommune
39 Strandvortemjølk Euphorbia palustris LC Frå Årsland i Hå kommune
40 Knortestarr Carex otrubae LC Lyst grøn plante med breie blad Grove, kvasse strå Piggete grønbrune frukter Kystplante Veks i tuer nær stranda
41 Strandkål Crambe maritima LC Frå Ytre Bø i Randaberg kommune
42 Elveosane Kalmusrot Sjøsivaks Utløpet av Håelva
43 Vassveronika Veronica anagallis-aquatica «Nær trua» NT Varmekjær plante Kraftig, snau stengel. Smale blad svakt tanna Bleiblå blomar i lang blomeklase Næringsrik grunn i sump, grøfter, og langs vasskantar. Reve, Orre, Håelva.
44 Kalmusrot Acorus calamus LC (NT i 2006) Gamal medisinplante Berre hoplanter i Norden Veks i vatn og sump Bladkant med rukker Sterkt aromatisk Kjevleforma blomestand
45 Rullesteinstrand og beitemark Hårr i Hå kommune
46 Frøvårkål Ficaria verna ssp. fertilis LC 2010 (NT 2006) Veks i våt, solrik mark Rogaland Skottland og på Nord-Jylland Frøvårkål Ulik knoppvårkål Ficaria verna ssp. verna 2n=16 vs 2n=32 hos knoppvårkål Blomane er større Kronblada er lengre og breiare, med overlapping til halve lengda Formeiring med frø, ingen yngleknoppar Knoppvårkål (ssp. verna)
47 Klokkesøte Gentiana pneumonanthe «Sårbar» VU Blå klokke med fem store flikar - opnar seg berre i sol Tynn stengel og smale blad Fuktig mager jord, gjerne kalkfattig - fuktig kysthei og ved innsjøar. Trussel: Grøfting og oppdyrkning Brusand, Ogna, Sirevåg i Hå kommune
48 Jærsiv Juncus foliosus «Nær trua» NT Snogerup 2006 Eittårig, lyst grøn plante Blomeblad med brun stripe innanfor hinnekanten Frø med striper Fuktig jord langs strender, vasskanter og i kutråkk Første funn i Noreg i 1985 av Jon Inge Johnsen Skandinavia: Sør-Sverige og Rogaland Det vestlege Middelhavet til Vest-Skottland
49 Jærtistel Serratula tinctoria «Sterkt trua» EN og freda Purpurraude korger Korgdekkblad med rutemønster Veks i sand- og leirjord - i skogkantar, på berg og beitemark Trussel: Hytte- og vegbygging. Beiting Ogna og Sirevåg Danmark (aust) og Sør-Sverige
50 Sandvintergrøn Pyrola rotundifolia ssp. maritima Ognasanden
51 Sandvintergrøn Pyrola rotundifolia ssp. maritima «Sterkt trua» EN Underart av storvintergrøn Pyrola rotundifolia Kalkrike sanddyner /dynetrau Ognasanden, Brusand og Orre Sverige, Dannmark, Dei britiske øyane Ulik legevintergrøn (ssp. rotundifolia): Veks i tørr sandrik jord Kortare bladskaft 2-5 skjelblad på stengelen
52 Kystsandarve Arenaria serpyllifolia ssp. iloydii «Nær trua» NT Underart av sandarve Arenaria serpyllifolia Veks i tørre, stabiliserte sanddyner Kalkrik sandjord med skjelsand. Skilje frå bakkesandarve ssp. serpyllifolia: Tettare blomestand Blomeskaft kortare enn begerblada Kapselen er ikkje oppsvulma ved grunnen
53 Myrflangre Epipactis palustris Ognasanden, Hå kommune
54 Myrflangre Epipactis palustris «Sterkt trua» EN Freda Kalkrik myr og dynetrau på Ognasanden Trussel: Grøfting av myr
55 Jæren Forlag as, Bryne Lokale bokhandlar på Jæren Nettbokhandlar Kr 375,-
Rynkerose Rosa rugosa. Den naturlige skolesekken Fakta- og oppgaveark til Undervisningsopplegget: Strandplanter og tilpasning
Den naturlige skolesekken Fakta- og oppgaveark til Undervisningsopplegget: Strandplanter og tilpasning Rynkerose Rosa rugosa Tilhører rosefamilien. Den finnes på strender, veikanter og brakkmark. Denne
Utkast til faktaark 2015 Fjæresone
Veileder for kartlegging, verdisetting og forvaltning av naturtyper på land og i ferskvann Utkast til faktaark 2015 Fjæresone Versjon 7. august 2015 Innhold: Stein-, grus- og sandstrand 3 Sanddyne 13 Strandeng
Innhald. Alle foto i rapporten: Svein Hjelmeset
Innhald. Alle foto i rapporten: Svein Hjelmeset Fagredalen og Storevarden s 1 Fjellrype s 15 Stoda s 2 Rovfuglar s 16 Langedalsvatnet s 3 Boltit s 17 Fagredalsvatnet s 4 Flekkmure *k s 18 Snøsøte *k s
Kartlegging av blomstrar og fuglar i området Morafta 2014.
Kartlegging av blomstrar og fuglar i området Morafta 2014. Foto: Svein Hjelmeset Snøsøte og snøspurv. Svein Hjelmeset september 2014. [email protected] Innhald. Framsida: Bilde av fjellområdet der
Naturtypekartlegging og tilstandsvurdering av naturtyper på Orresanden. Masteroppgave i miljø- og landskapsgeografi Martin Ljosdal
Naturtypekartlegging og tilstandsvurdering av naturtyper på Orresanden Masteroppgave i miljø- og landskapsgeografi Martin Ljosdal Institutt for geografi Universitet i Bergen 2014 i ii Forsidebilde: Orresanden
Jærstrendene landskapsvernområde
Naturtypar, biologisk mangfald og bevaringsmål i Jærstrendene landskapsvernområde Anders Lundberg Fylkesmannen i Rogaland, Miljøvernavdelinga Miljørapport 2010, 4 1 Miljørapport Fylkesmannen i Rogaland
Produksjon av delikatessepotet
Produksjon av delikatessepotet v. Mette Feten Graneng, Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag Gourmetpotet, minipotet, småpotet eller delikatessepotet? Kva ein enn kallar dei minste potetene, så har i
NOEN VIKTIGE INFORMASJONER OM NORGE
NOEN VIKTIGE INFORMASJONER OM NORGE Noreg er eit land i Nord-Europa. Noreg er eit nordisk land. Noreg, Danmark, Sverige, Finland og Island vert kalla dei nordiske landa. Noreg, Danmark og Sverige har òg
Slåttemyr. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7
Slåttemyr Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/slattemyr/ Side 1 / 7 Slåttemyr Publisert 04.05.2017 av Miljødirektoratet Slåttemyr er en av de mest truede
VÅRE VISJONER FOR KYSTSTISATSING I ROGALAND. Eli Viten Ass. regionalplansjef i Rogaland fylkeskommune
VÅRE VISJONER FOR KYSTSTISATSING I ROGALAND Eli Viten Ass. regionalplansjef i Rogaland fylkeskommune Disposisjon Historikk Hvorfor er kyststien så viktig? Utfordringer Bruk og vern Vår satsing i Friluftslivets
FRIVILLIGE TILTAK I LANDBRUKET.
FRIVILLIGE TILTAK I LANDBRUKET. 14. Oktober 2014 Monica Dahlmo, rådgivar 1 Korleis oppnå miljømål? 2 Landbruket i Rogaland (2010 tall) 2,9 mrd kr i samla verdiskaping fra primærproduksjon (brutto) 2 mrd
Hva skjer med plantene i kulturlandskapet? Heidi Solstad
Hva skjer med plantene i kulturlandskapet? Heidi Solstad Kulturlandskap Foto: R. Elven Dette er også kulturlandskap Foto: R. Elven Tradisjonell kulturmark Fotograf ukjent Signe Hornset med røroskyrne sine
Viktige moment ved drenering:
Drenering Viktige moment ved drenering: Hindre vatn å kome inn på teigen Få vatnet på teigen inn i dreneringssystemet. Infiltrasjonsevna må stå i forhold til nedbørsmengda! Tette jordarter og stor nedbør
PRISGUNSTIGE. Nær skole og barnehage. Gode planløsninger. Praktiske boliger for familie LERKEVEGEN, ORRE. 6 BOLIGER 118-168 m 2
PRISGUNSTIGE Nær skole og barnehage Gode planløsninger Praktiske boliger for familie LERKEVEGEN, ORRE 6 BOLIGER 118-168 m 2 KLEPP Orrevannet Pollestad er sentrum på Orre. Et aktivt lokalmiljø BRYNE Lerkeveien
RAPPORT OM FORVALTNING 2005 Fylkesmannen i Rogaland, miljøvernavdelinga
J Æ R S T R E N D E N E L A N D S K A P S V E R N O M R Å D E RAPPORT OM FORVALTNING 2005 Fylkesmannen i Rogaland, miljøvernavdelinga I det følgjande gjer vi kort greie for ulike sider av forvaltninga
Gjess i Agder: Lista Fuglestasjon
Gjess i Agder: Lista Fuglestasjon Grågås på Lista Fyr Foto: Jan Erik Røer Vanlige arter i Agder 1. Sædgås 2. Kortnebbgås 3. Tundragås 4. *Grågås 5. Ringgås 6. *Hvitkinngås 7. *Kanadagås 1. Sædgås (Anser
Registrering av kystlynghei. Horgo, Austevoll
Registrering av kystlynghei Horgo, Austevoll Aase Nøtttveit, SFLMK, 29.10.2008 2004/2005: ytre Sunnhordland, : Sveio Bømlo Stord Fitjar Austevoll Geitaråsen, Sveio Midt- og Nordhordland, 2008/2009: Sund
Rådgivende Biologer AS
Bergen, 19. august 2016 Enkel undersøking av elvemusling i Røyrvikelva, Kvam herad Bakgrunn Steinar Kålås I august 2015 kom det inn melding til Norsk Institutt for Naturforsking (NINA) at det var sett
Faktaark for artane. Slimjordtunge Geoglossum difforme (EN)
Faktaark for artane I figur 3-8 er dei seks foreslåtte artane vist med faktaark, som inneheld utbreiingskart, foto, kjenneteikn, utbreiing, økologi, internasjonal situasjon og kriteriedokumentasjon frå
Klima i plasttunnelar ved økologisk dyrking av bringebær
Klima i plasttunnelar ved økologisk dyrking av bringebær Prosjekt: New methods for organic raspberry production in polyethylene tunnels Aksel Døving Bioforsk Økologisk 6630 Tingvoll Fagdag bringebær Vik
Jæren. Sommerekskursjon 29. juni 5. juli 2014. Telemark Botaniske Forening. Botanisering ved Hå (Foto: Bjørn Erik Halvorsen)
Jæren Sommerekskursjon 29. juni 5. juli 2014 Botanisering ved Hå (Foto: Bjørn Erik Halvorsen) Telemark Botaniske Forening TBF på Jæren 2014. Innledning ved: Bjørn Erik Halvorsen. I juni 2013 var TBF s
NOEN KJENTE MOSER. Arkhimedes-prosjektet. Tromsø 2009. Kjell Thomassen. -- Side 1 --
NOEN KJENTE MOSER Tromsø 2009 Kjell Thomassen -- Side 1 -- Undervisningsmateriell Naturfag _ Gråmose På av stand ser vi tydelig hvorfor mosen har fått dette navnet. Den danner gråe tuer på stein, berg
Forslag til kommuneblomst fra Norsk botanisk forening 1
1 KOMMUNEBLOMST Behandlinger: Saksnummer Utvalg Møtedato 0001/99 KOMMUNESTYRET 25.02.99 0178/98 HOVEDUTVALG FOR PLAN, DRIFT OG LANDBRUK 15.12.98 0169/98 HOVEDUTVALG FOR PLAN, DRIFT OG LANDBRUK 17.11.98
GRØFTING. Vedlikehald Hindring av skader Utarbeidd av Eivind Bergseth
GRØFTING Vedlikehald Hindring av skader Utarbeidd av Eivind Bergseth Vatnet i jorda Fritt vatn 1. Overflatevatn 2. Sigevatn 3. Grunnvatn Når det blir stor mengde fritt vatn, må det grøftast Vatnet i jorda
Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.
Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter
Sted: VORMEDALSHEIA Kommune: Hjelmeland Fylke: Rogaland Vernekategori : Landskapsvernområde Vernet dato : 19.04.91 Areal : 120000 dekar
Botanikk.no E-mail Oversikt over spesielle botaniske steder. Sted: VORMEDALSHEIA Kommune: Hjelmeland Fylke: Rogaland Vernekategori : Landskapsvernområde Vernet dato : 19.04.91 Areal : 120000 dekar Øyastøl
FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN
FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2012 var 481 (snittvekt 5,1 kg). I 2012 vart det fanga 1075 laks (snittvekt 6,5 kg), eit av dei aller beste resultata
ØVELSE ROGALAND - ØLBERG 16. SEPTEMBER 2015 -
ØVELSE ROGALAND - ØLBERG 16. SEPTEMBER 2015-1 INNHOLD FORORD 4 PROGRAM 6 OVERSIKT POSTER 9 POST 1 10 POST 2 10 POST 3 11 POST 4 11 POST 5 12 POST 6 14 POST 7 14 POST 8 15 POST 9 16 POST 10 16 POST 11 17
Hva skjer med jorda når det blir våtere? Jordpakking en stor utfordring? Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap
Hva skjer med jorda når det blir våtere? Jordpakking en stor utfordring? Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Vanninnholdet i jorda ved kjøring
Skoglaus kyst kledd i purpur
Fakta om kystlynghei Skoglaus kyst kledd i purpur Kystlynghei er beitemark dominert av røsslyng, som får sterk purpurfarge under bløminga på seinsommaren. Kysten har så milde vintre at husdyra kan beite
4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer
Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon
Kartlegging av floraen i Fagredalen.
Kartlegging av floraen i Fagredalen. Flekkmure. Foto: Svein Hjelmeset Svein Hjelmeset 06.08.2013. [email protected] Innhald. Framside: Flekkmure Forord s 3 Søknad om midlar s 4 Tildeling av midlar
FØRSTEKLASSELÆRER NYNORSK KOPIARK. GAN Aschehoug
FØRSTEKLASSELÆRER NYNORSK KOPIARK 2019 2020 GAN Aschehoug HAUST Haustblad Mørkt når vi går heim Trekkfuglar på himmelen Refleks på! Bær i skogen Lue på! Sopp i skogen Frostrøyk frå munnen Frukt på trea
Skjell Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA. Fangststatistikk. Skjelmateriale
FANGST OG SKJELPRØVAR I FRØYSETELVA Gjennomsnittleg årsfangst av sjøaure 1993-2012 var 206 (snittvekt 0,9 kg). Etter eit par år med bra fangstar var det kraftig reduksjon i 2012 og 2013, då det berre vart
Skjell Rådgivende Biologer AS FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN. Fangststatistikk. Skjelmateriale
FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2013 var 492 (snittvekt 5,1 kg). I 2013 vart det fanga 977 laks (snittvekt 5 kg), eit av dei aller beste resultata
Kjempebjørnekjeks. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5
Kjempebjørnekjeks Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/fremmede-skadelige-arter/kjempebjornekjeks/ Side 1 / 5 Kjempebjørnekjeks Publisert 30.05.2017 av Miljødirektoratet
MAKRO DAL NAUSTDAL FØRDEFJORDEN FØRDE BAKGRUNN
SYFARIG AUSTDAL I SUFJORD APRIL 2010 AALYTISK KARTLEGGIG BAKGRU MAI 2010 Denne framstillinga er laga av Mona Elisabeth Steinsland i Sogn og Fjordane fylkeskommune, og er beskytta av åndsverklova. Utnytting
ROGALAND. best i jordvern? ROGALAND
best i jordvern? Kva er Rogalands overordna strategi for jordvern? Planar om ny E39 Ålgård-Søgne Planar om Bybåndet Sør Planar om Sandnes Øst Planlegg dobbeltspor Sandnes Nærbø Langsiktig grense for landbruk
Demo Version - ExpertPDF Software Components
Kjempebjørnekjeks Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/fremmede-skadelige-arter/kjempebjornekjeks/ Side 1 / 5 Kjempebjørnekjeks Publisert 15.12.2015 av Miljødirektoratet
Handlingsplan for dvergmarikåpe, ekornsvingel, islandsgrønkurle, jærflangre, jærtistel, saronnellik og skredmjelt i Noreg Årsrapport for 2015
Handlingsplan for dvergmarikåpe, ekornsvingel, islandsgrønkurle, jærflangre, jærtistel, saronnellik og skredmjelt i Noreg Årsrapport for 2015 Anders Lundberg 2015 Innhald Dvergmarikåpe Aphanes australis..
4. MÅL FOR AVLØP OG MILJØ... 1. 4.1. Overordna mål... 2. 4.2. Førebels mål for vasskvalitet... 3
4. MÅL FOR AVLØP OG MILJØ... 1 4.1. Overordna mål... 2 4.2. Førebels mål for vasskvalitet... 3 4.2.1. Område 1. Stranda... 3 4.2.2. Område 2. Liabygda... 4 4.2.3. Område 3. Sunnylvsfjorden... 5 4.2.4.
Klepps flotteste område KLEPPEVARDEN VEST UNIK UTSIKT. 9 BOLIGER I KJEDE 184 m 2. 4 soverom. Praktiske og familievennlige BOLIGER FRA TEAMBYGG
BOLIGER FRA TEAMBYGG 9 boliger i kjede BK 10 UNIK UTSIKT 4 soverom Praktiske og familievennlige Klepps flotteste område KLEPPEVARDEN VEST 9 BOLIGER I KJEDE 184 m 2 2 STAVANGER STAVANGER LUFTHAVN, SOLA
Biologisk mangfold i kulturlandskapet - status og utfordringer. Anders Bryn Norsk institutt for skog og landskap
Biologisk mangfold i kulturlandskapet - status og utfordringer Anders Bryn Norsk institutt for skog og landskap Hva er kulturlandskap Kontinuitet fra naturlandskap til kulturlandskap 1. Menneskeformet
Klepp Sparebank Cup Kampoppsett
Klepp Sparebank Cup 2014 - Kampoppsett Kamper lørdag 5. april Match Nr Dato Start Slutt Klasse Hjemmelag Group Bortelag Bane 3476 05.04.2014 08:30 09:00 G/J6-7 Viking J0708 A Klebe G7-2 Bane 1 3565 05.04.2014
Dispensasjon til oppsett av gjerde og beiting m.m. på gnr/bnr 5/1,7 i Linemyra naturreservat, Time kommune.
Dykkar ref.: «REF» Vår dato: 06.02.2014 Vår ref.: 2014/1051 Arkivnr.: 432.4 Oddmund Hognestad 4346 Bryne Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 44, Stavanger T: 51
Kvennejorde Takslått. Revitalisering og manuelt vedlikehold av torvtak Helt uten støy og forstyrrelser
Revitalisering og manuelt vedlikehold av torvtak Helt uten støy og forstyrrelser Vi tilbyr en komplett revitalisering og manuelt vedlikehold av torvtak. Dette innebærer at vi fjerner dødt gras, mose, ugress,
LISTA. Sommerekskursjon. 24. juni 1. juli 2006. Telemark Botaniske Forening Referat ved Bjørn Erik Halvorsen
LISTA Sommerekskursjon 24. juni 1. juli 2006 Telemark Botaniske Forening Referat ved Bjørn Erik Halvorsen Hvorfor Lista i 2006. Etter å ha vært i Skåne i 2005, passet det med en ukestur i Norge i 2006.
Dei flinke kommunane:
Dei flinke kommunane: Art Kommune Beskrivelse (frå Direktoratet for naturforvaltning) Sumpjordtunge Per Fadnes Fræna Sumpjordtunge (Geoglossum uliginosum) er ein liten mørk, fingeraktig sopp som veks i
HOLSVATNET RUNDT UNIVERSELL UTFORMA TURSTI
Midsund kommune Kart over Otrøya med Holsvatnet i raud ring. HOLSVATNET RUNDT UNIVERSELL UTFORMA TURSTI Midsund Jeger- og Fiskerforening i samarbeid med Friluftsrådet, NN, MM Org.nr. 984 681 828 Status
Tormod Haugland Straumen går Dikt FORLAGET OKTOBER 2012
Tormod Haugland Straumen går Dikt FORLAGET OKTOBER 2012 Straumen går Vatnet kom som regn frå skyene det kom inn frå havet i tunge mørke skyer dei drog seg lågt inn over kysten og lét dropane falle det
Stauder for den nordnorske. hage SORTIMENT 2006. Arabis caucasica Rosea. Dianthus plumariu Spring Beauty Draba aizoides Cerastium biebersteinii
Brilliant Stauder for den nordnorske Arabis caucasica Rosea hage SORTIMENT 2006 Dianthus plumariu Spring Beauty Draba aizoides Cerastium biebersteinii En staude er en flerårig urteaktig plante som visner
Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen
Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen millioner innbyggere 14 13 12 11 1 9 8 Høye barnetall Høy levealder Høy innvandring Middels barnetall Middels levealder
Tiltak for å redusere avrenning til vassdrag fra landbruket Vassområde Sunnhordland. Øyvind Vatshelle, Fylkesagronom jord- og plantekultur
Tiltak for å redusere avrenning til vassdrag fra landbruket Vassområde Sunnhordland Øyvind Vatshelle, Fylkesagronom jord- og plantekultur 1 Avrenning til vann «Landbruket er en av tre hovedaktører i Norge
FANGST OG SKJELPRØVAR I HJALMA
FANGST OG SKJELPRØVAR I HJALMA I perioden 1986 til 2012 var gjennomsnittleg årsfangst 32 laks (snittvekt 2,9 kg) og 5 sjøaurar (snittvekt 1,5 kg). I 2012 vart det fanga 100 laks (snittvekt 3,5 kg), det
Klepps flotteste område KLEPPEVARDEN VEST UNIK UTSIKT. 8 BOLIGER I KJEDE 158-186 m 2. 3/4 soverom. Carport BOLIGER FRA TEAMBYGG
BOLIGER FRA TEAMBYGG 8 boliger i kjede BK 11 UNIK UTSIKT 3/4 soverom Carport Klepps flotteste område KLEPPEVARDEN VEST 8 BOLIGER I KJEDE 158-186 m 2 2 STAVANGER STAVANGER LUFTHAVN, SOLA FORUS Det viktigste
VOLLASETRA I SUNNDAL
VOLLASETRA I SUNNDAL Side 1 Skjøtsel 2012 Denne rapporten er ein oppfølgjer av ein liknande rapport frå 2011 og bygger direkte på denne. Rapporten er skriven av Øystein Folden. Side 2 Slått blei i 2012
Alternativ til Orkanger hamn?
Alternativ til Orkanger hamn? Utbygging av regionhamn på Grønøra vil føre til Alvorleg skade på naturverdiar, uansett alternativ Auka trafikk gjennom Orkanger, støy, støv m.m Lite framtidsretta: Verken
Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger
Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer
Geografisk område: Rogaland Emneord: Antall sider: 13
MILJØ-NOTAT FYLKESMANNEN I ROGALAND MILJØVERNAVDELINGEN Postadresse: Kontoradresse: Postboks 59 Statens Hus 41 STAVANGER Lagårdsveien 78 Tlf. 51 56 87 41 STAVANGER Forfattar(ar): Svein Helgøy Notatnr.:
Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Historie: To revolusjonar
Årsplan i samfunnsfag for 8.årssteg Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Historie: To revolusjonar Drøfte idear og krefter som førte til den amerikanske fridomskampen og den
Sansehage Kleppheimen
2012 Sansehage Kleppheimen Anne Reidun Garpestad Ressurskommune universell utforming Klepp og Time 01.06.2012 Sansehagen ved Kleppheimen Sansehagen vart opna vår 2012. Det er eit gammalt utområde ved Kleppheimen
Utvalde naturtypar - status i Sogn og Fjordane
Utvalde naturtypar - status i Sogn og Fjordane Plansamling i Førde 14.-16. november 2012 Truls H. Folkestad naturforvaltar Fylkesmannen i Sogn og Fjordane landbruksavdelinga Slåttemark, Årdal i Selje,
BARNEHAGE NATURLIGVIS TOMT OG KLIMA
BARNEHAGE NATURLIGVIS TOMT OG KLIMA VEILEDER: Eileen Garmann Johnsen STUDENT: Marie Lowzow Morland NTNU 2014 Sør trøndelag Ørlandet Brekstad Bruholmen Det store jordet Parkering Masse fugler!! Det store
Blomster i norsk natur. Et lite ressurshefte om planter som blomstrer i tidsrommet juni-august i det meste av landet
Blomster i norsk natur Et lite ressurshefte om planter som blomstrer i tidsrommet juni-august i det meste av landet Tekst og foto: Kristin Eikanger 2017 Revebjelle Høy plante med lang stengel og dyp rosa,
Bustadområde i sentrum. Vurdering
Bustadområde i sentrum Vurdering Balestrand 10.10.2009 Gode bustadområde i Balestrand sentrum Kommuneplan, arealdelen Status I. Sentrumsnære buformer For Balestrand sentrum er det gjeldande reguleringsplanar
GRØNNE TAK I VEST ERFARINGER FRA TESTANLEGG I ROGALAND. Hans Martin Hanslin, Arne Sæbø
GRØNNE TAK I VEST ERFARINGER FRA TESTANLEGG I ROGALAND Hans Martin Hanslin, Arne Sæbø Presentere prosjekter Infrastruktur for forskning Foreløpige resultater 23.09.2015 2 BAKTEPPET Våtmarksanlegg, renseparker
Forskrift om fiske i vassdrag med laks og sjøaure, Rogaland
Forskrift om fiske i vassdrag med laks og sjøaure, Rogaland Forskrift om fiske i vassdrag med laks og sjøaure i Rogaland fastsett av Fylkesmannen i Rogaland den 22. februar 2008. Fastsett med heimel i
Gartnerhallen. Modningsgrad ved hausting av Edda. Bilete 1: Umogen plomme med synleg grønleg grunnfarge. Skal ikkje haustast.
Modningsgrad ved hausting av Edda Umogen plomme med synleg grønleg grunnfarge. Skal ikkje haustast. Lite mogen plomme med raudfiolett dekkfarge over 2/3-deler av overflata. Fastleiken er 70-80 målt med
P P O R T Rådgivende Biologer AS 1894
A C Analysar av skjelprøvar frå Rogaland i 2013 B D R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1894 Framside: A: Vill 1-sjøvinterlaks, 64 cm, 2,5 kg, smoltalder 3 år, smoltlengd 12,8 cm B: Rømt oppdrettslaks
Kartlegging av fremmede plantearter langs fylkesvei i. Vikna kommune. Oppdragsgiver: Vikna kommune
Kartlegging av fremmede plantearter langs fylkesvei i Vikna kommune Oppdragsgiver: Vikna kommune 1. Forord / sammendrag På oppdrag for Vikna kommune har UTiNA AS sommeren 2015 kartlagt fremmede/skadelige
Hva er en rødliste? En rødliste er en gruppevis sortering av arter basert på deres risiko for å dø ut fra Norge
Hva er en rødliste? En rødliste er en gruppevis sortering av arter basert på deres risiko for å dø ut fra Norge Viktig grunnlag for en kunnskapsbasert forvaltning av naturmangfold Objektiv og etterprøvbar!
Rapport fra befaring biologiske skogregistreringer
Rapport fra befaring biologiske skogregistreringer Rapport Oslo1 Oppdragsgiver Glommen Skog v/ Andreas Natvig Skolleborg Oppdragstaker Feltbefaring utført av Rapport skrevet av Dato for befaring 07. november
Praktisk om nydyrking. Lars Kjetil Flesland, NLR Rogaland
Praktisk om nydyrking Lars Kjetil Flesland, NLR Rogaland Rollefordeling Vanlegvis er dyrkingsarealet ferdig godkjent når vi kjem inn. Vi har i sjeldne tilfelle vore med å lage til søknad om få godkjent
Periodeplan for revene juni 2015.
Periodeplan for revene juni 2015. Hva har revene gjort i april og mai. Disse to månedene har våren og hva som skjer ute i naturen vært et av våre fokus. Barna er nysgjerrige og engasjerte utforskere, og
ALM. (Opptil 40 meter)
ALM (Opptil 40 meter) Alm er et løvtre som vokser i Norge nord til Nordland, i spredte bestander. Den trives best i varme, sørvendte lier. Almen har grå bark. På eldre trær sprekker den gjerne opp. Veden
Avdeling 1 Avdeling 2 Avdeling 3 Avdeling 4
AVDELINGSOPPSETT GUTTER OG JENTER 2014 6-10 år GUTTER 10 ÅR Forus og Gausel 1 Forus og Gausel 2 Austrått 1 Ganddal 4 Havørn 3 Hundvåg 3 Hana 1 Hana 2 Hinna 1 Jarl 2 Havdur 1 Sandnes Ulf 1 Jarl 1 Randaberg
I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i.
10 LANDSDELER I NORGE I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. Her er navnene på Norges fem landsdeler: Nord-Norge 1. Østlandet 2. Vestlandet 3. Sørlandet
Kartlegging og verdisetting av. Naturtypar i Bømlo. Bømlo kommune og Fylkesmannen i Hordaland 2003
Kartlegging og verdisetting av Naturtypar i Bømlo Bømlo kommune og Fylkesmannen i Hordaland 2003 MVA-rapport 17/2003 Kartlegging og verdisetting av Naturtypar i Bømlo Bømlo kommune og Fylkesmannen i Hordaland
Jordpakking - konsekvenser for avling og miljø i et endret klima
Jordpakking - konsekvenser for avling og miljø i et endret klima Trond Børresen Hvilke endringer kan vi forvente når det gjelder nedbør og temperatur: Sted Vinter Vår Sommer Høst Sør og Østlandet Midt
SLUTTRAPPORT. Prosjektnummer: 2011/1/0327 PROSJEKT GROV. Søkerorganisasjon: Norges Handikapforbund og NHF Vågå
SLUTTRAPPORT Prosjektnummer: 2011/1/0327 PROSJEKT GROV Søkerorganisasjon: Norges Handikapforbund og NHF Vågå FORORD Vi vil med dette få takke ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering for den økonomiske
Kristina Bjureke, UiO, Oslo 09.03.2014. Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste.
Kristina Bjureke, UiO, Oslo 09.03.2014 Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste. Första rødliste 2006 og svarteliste 2007 Rødliste 2010 og svarteliste 2012 Hvilken er opprinnelig og hvilken er introdusert?
TOMAS ESPEDAL ÅRET ROMAN
TOMAS ESPEDAL ÅRET ROMAN vår høst VÅR Jeg ville gjerne skrive en bok om årstidene vår høst sommer vinter de lyse dagene i april og juni mørket i august beskrive månedene ukene dagene timene på dagen og
