Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen

Transkript

1 Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen Saksbehandler: Hallvard Berget Deres ref.: /E: M12/GV Vår dato: Tlf.: Vår ref.: 2003/782 Arkivkode: Kristiansand kommune, ingeniørvesenet Serviceboks Kristiansand Rossevann vannbehandlingsanlegg - utslippstillatelse for planlagt vannbehandlingsprosess Fylkesmannen gir utslippstillatelse for prosessvann fra Rossevann vannbehandlingsanlegg. Avløpsvannet skal føres til sjøen i Sandvikdalsfjorden. Avløpsvannet inneholder jernholdig slam. Utslippet antas å ha ubetydelig påvirkning på resipienten Vedtak Med hjemmel i lov av 13. mars 1981, nr. 6, 11, jf. 16 og 28, om vern mot forurensninger og om avfall, gir Fylkesmannen i Vest-Agder utslippstillatelse for spylevann fra Rossevann vannbehandlingsanlegg til sjøen. Tillatelsen er gitt med tilknyttede vilkår. Det vises til Fylkesmannens brev av til Asplan Viak AS, søknad fra Kristiansand kommune v/asplan Viak AS av og øvrige dokumenter i saken. Redegjørelse for saken Rossevann vannbehandlingsanlegg produserer drikkevann for de vestlige delene av Kristiansand kommune. Drikkevannskilde og nedslagsfelt ligger i kommunene Kristiansand, Søgne og Songdalen. Produksjonen omfatter ca. 6 millioner kubikkmeter vann per år. Vannbehandlingsanlegget består av karbonatisering gjennom marmorsand med tilsats av CO 2 og desinfisering med natriumhypokloritt. Spylevannet fra marmorfilter slippes i dag ut i Rossevann. Utslipp av jern er beregnet til 21 tonn/år, utslipp av SS til ca. 60 tonn/år. For å overholde kravene i gjeldende drikkevannsforskrift bygges anlegget om slik at det fjerner farge (humus) i vannet. Rensing skjer etter den såkalte Molde-prosessen som er nærmere beskrevet i søknaden. Søknaden er behandlet ut fra dette og øvrige opplysninger, og tillatelse er gitt på nærmere fastsatte vilkår. Uttalelser 1. Bjørg Flagestad vil på det sterkeste motsette seg at spylevannet slippes ut i Sandvikdalsfjorden. Hun ber om at avløpsvannet føres til Bredalsholmen renseanlegg. Flagestad opptrer også på vegne av Terje Sundbø og Åse Sundbø i denne saken. 2. Paltosken Hyttelag viser til at Paltosken Hytteområde og Holskogen Hytteområde de siste årene har kostet på millionbeløp på tilknytning til offentlige avløpsløsninger. Hyttelaget mener at spylevannet fra Rossevann også må føres til offentlig avløp og Besøksadr. Tordenskjoldsgate 65 E-post postmottak@fmva.no Postadr. Serviceboks 513, 4605 Kristiansand Hjemmeside Telefon Telefaks Org.nr. NO Bankgiro

2 Side 2 av 5 videre til Bredalsholmen renseanlegg. Hvis det likevel vurderes å føre spylevannet ut i Sandvikdalsfjorden krever hyttelaget at dette konsekvensutredes. Begrunnelse for avgjørelsen Flere alternativ er vurdert når det gjelder endelig utslipp. De 2 aktuelle alternativer er enten å føre avløpsvannet til Bredalsholmen renseanlegg eller å opprette et eget utslipp i sjøen i Sandvikdalsfjorden ca. 400 meter fra land og utslippsdyp på 40 meter. Første alternativ i Sandvikdalsfjorden var utslipp anslagsvis ca. 50 meter fra land på ca. 10 meters dyp. Dette alternativ er uaktuelt. En overføring til Bredalsholmen medfører driftskostnader som er beregnet til ca kroner per år. Driftskostnader for utslipp i Sandvikdalsfjorden er betydelig lavere. Et eget slambehandlingsanlegg er vurdert som uaktuelt på grunn av uforholdsmessigstore kostnader for behandling av beskjedne slammengder. Et utslipp ca. 400 meter ut fra land vil neppe ha påviselige skadevirkninger på resipienten, men utslipp her kan gi betenkeligheter i forhold til andre interesser, f. eks. friluftsliv. Utslippet etableres i følsomt område (Lindesnes-Svenskegrensen). Et urenset utslipp vil også kunne ha en viss negativ signaleffekt overfor andre tiltakshavere som må rense avløpsvannet før utslipp. Utslippsmengdene er imidlertid av forholdsvis beskjeden karakter og vil neppe medføre skadevirkninger eller ulemper av noe slag for andre interesser. For å ivareta hensynet til andre interesse har Fylkesmannen funnet det nødvendig med en nærmere undersøkelse for å dokumentere utslippets eventuelle påvirkning på resipienten. En slik undersøkelse forutsettes utført av akkreditert firma, jf. ellers vilkårenes pkt. 2. Hvis beregninger osv. viser at utslippet har negative effekter på resipienten forutsetter Fylkesmannen at avløpet føres til Bredalsholmen renseanlegg. En vurdering av utslippet i forhold til friluftsinteressene er også nødvendig. Hvis kommunen ønsker å føre spylevannet til Bredalsholmen renseanlegg er tillatelse fra Fylkesmannen unødvendig. Det må imidlertid innhentes tillatelse til påslipp fra kommunen i henhold til Forurensningsforskriften av , kap. 15 A. Klageadgang, ansvarsforhold Dette vedtaket kan påklages til Statens forurensningstilsyn av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen 3 uker fra meddelelse om vedtaket er kommet fram til vedkommende part. Klagen bør begrunnes og den eller de endringer som ønskes må oppgis. Klagen sendes Fylkesmannen. Den som har fått tillatelse er ansvarlig for eventuelle skadevirkninger som måtte oppstå som følge av utslippet, jf. forøvrig Forurensningslovens bestemmelser i kap. 8. Etter fullmakt Tom Egerhei Hallvard Berget miljøverndirektør overingeniør Vedlegg

3 Kopi Bjørg Flagestad, Tretjønnveien 36, 4633 Kristiansand Paltosken Hyttelag, pb Vågsbygd, 4675 Kristiansand Kristiansand kommune, Miljørettet helsevern, serviceboks 417, 4604 Kristiansand Mattilsynet, Distriktskontoret for Vest-Agder, pb. 383, 2381 Brumunddal Asplan Viak AS, Tollbodgt. 40, 4614 Kristiansand Songdalen kommune, 4645 Nodeland Søgne kommune, Tangvall, 4640 Søgne Side 3 av 5

4 Side 4 av 5 Vedlegg Vilkår for utslippstillatelse av for spylevann fra Rossevann vannbehandlingsanlegg Særskilte vilkår 1. Avløpsvannet må føres til utslippspunkt som ligger min. 400 meter ut fra indre begrensning av Sandvikdalsfjorden, jf. kartbilag til søknaden. Utslippspunktet må ligge på min. 40 meters dyp. 2. Utslippet kan ikke etableres før det er gjennomført en resipientundersøkelse som viser at utslippet ikke har påviselige skadevirkninger på vannkvaliteten i og omkring utslippsstedet. Undersøkelsen må gjennomføres av firma/personell som er akkreditert for denne type undersøkelser. En vurdering av utslippet i forhold til friluftsinteressene i området må også utføres. Undersøkelsene bekostes av den som har fått utslippstillatelse. 3. Avløpsanlegget forutsettes bygd etter BAT-prinsippet (best tilgjengelige teknologi). 4. Utslippet må overvåkes på relevante parametre. Fellingsmiddelet må ikke inneholde tungmetall og fremmedstoffer ut over de verdier som er angitt i revidert søknad av , pkt. Andre forbindelser. 5. Tillatelsen trer ikke i kraft før det er innhentet nødvendige tillatelser fra andre instanser. 6. Årlig total mengde utslipp av jern må ikke overstige 22 tonn. Maksimal slammengde settes til 65 tonn per år. 7. Under ekstremsituasjoner må den som har fått utslippstillatelse begrense vannforbruket ved for eksempel vanningsrestriksjoner og/eller begrense produksjonen av jernholdig slam for å overholde vilkårene i den gitte tillatelsen. Generelle vilkår 1. Egenkontroll og ansvar Den som har fått utslippstillatelse plikter gjennom instrukser, kontroll og andre tiltak å sørge for at driften av anlegget skjer slik at ulemper og skadevirkninger til enhver tid begrenses mest mulig. Heri ligger blant annet en plikt til så langt som mulig å søke å hindre unormale driftsforhold som kan forårsake forhøyede utslipp, og til å redusere eller innstille driften under slike forhold hvis det ellers ville oppstå vesentlige overskridelser av de normale utslipp. 2. Beredskapsplikt I den utstrekning aktivitetene ved bedriften representerer en risiko for akutt, ulovlig forurensning skal den som har fått utslippstillatelse sørge for å ha en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage eller stanse slik forurensning. Beredskapsplikten omfatter også utstyr til å fjerne og begrense virkningen av forurensningen. Beredskapen skal stå i et rimelig forhold til sannsynligheten for akutt, ulovlig forurensning og omfanget av skadene og ulempene som kan inntreffe. Aktuelle beredskapstiltak skal baseres på en systematisk gjennomgang av de

5 Side 5 av 5 aktivitetene som kan medføre akutte utslipp. Beredskapsplanen skal inngå i bedriftens system for internkontroll, jf. vilkår Akutte utslipp Bedriften plikter å gjennomføre tiltak for å unngå, eventuelt begrense, risikoen for akutte utslipp. Dersom det likevel oppstår akutt ulovlig forurensning av betydning som følge av virksomheten skal konsesjonsinnehaver straks varsle brannvesen og nærmeste politimyndighet. Fylkesmannen skal også varsles. 4. Internkontroll, rapportering 4.1 Internkontroll I henhold til Forskrift om systematisk helse, - miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften) fastsatt 6. desember 1996, plikter den som har fått utslippstillatelse å utarbeide et internkontrollsystem for sin virksomhet for å sikre at bl.a. kravene i denne utslippstillatelsen overholdes. I et slikt system inngår bl.a. nødvendige tillatelser, godkjent driftsplan, reguleringsplan med reguleringsbestemmelser, forskrifter og retningslinjer, driftsinstruks, driftsjournal, skriftelige rutiner m.m. 4.2 Rapportering Den som har fått utslippstillatelser må sørge for analyseresultater m.m. oppbevares på en tilfredsstillende måte. Analyseresultatene må kunne forevises hvis f. eks. forurensningsmyndighetene, Statistisk Sentralbyrå eller andre instanser forlanger det. som.

6 Side 6 av 5