Prognoser for norsk handel Høst 2013

Transkript

1 Prognoser for norsk handel Høst 2013

2 Norsk handel med lavere vekst i vente Norsk varehandel påvirkes av den generelle utviklingen i norsk økonomi og de svake internasjonale konjunkturene. Slik har det vært en stund og det ser ut til å fortsette. Vi gir deg i det følgende en oversikt over det makroøkonomiske bilde samt våre vekstforventninger i varehandelen for Prognosene suppleres med funn fra Virkes Konjunkturundersøkelse, gjennomført i september Oppsummert, ser den gode veksten som norsk handelsstand har opplevd tidligere år, nå ut til å avta. Dette har sammenheng med en kald vår og drømmevær i sommer som har trukket ned omsetningen. Samtidig har forbrukeren i kjølvannet av finanskrisen hatt en unormal høy sparerate. I følge våre prognoser vil vi dermed få en forventet vekst i varehandelen på 3 prosent i 2013, men med store bransjevise forskjeller. Det ventes derimot at veksten tar seg noe opp igjen i 2014 der den samlede vekstforventningen ligger på 4 prosent. Vi anser konjunkturrapporten som ett viktig verktøy for å øke innsikt i handelsbransjene og ser frem til å følge utviklingen tett sammen med næringen ut i Analyse og bransjeutvikling

3 1. Svake internasjonale konjunkturer Etter seks år med nærmest vedvarende krisetilstand i verdensøkonomien og i Eurosonen, har pilene i år stort sett pekt riktig vei. Fem år etter finanskrisen er amerikansk økonomi i rimelig godt gjenge, mens eurosonens hittil lengste nedtur synes å gå mot slutten. Veksten i fremvoksende økonomier, som Kina, Russland og India, ser imidlertid ut til å bremse. Samlet sett forventes det en global vekst på vel 3 prosent i år og 3 ¾ - 4 prosent i årene Samtidig er risikoen for tilbakeslag fortsatt tilstede. 1 Lavkonjunkturen setter fortsatt ett sterkt preg på Euroområdet. Arbeidsledigheten, som siden 2008 har økt med 10 millioner, er fremdeles økende og verdiskapingen ser ut til å avta for andre år på rad i Gjeldsnedbygging i offentlig og privat sektor legger en demper på vekstutsiktene. Andre kvartal i år var det derimot økonomisk vekst i området, og mye tyder på at denne utviklingen vil fortsette. Lettelser i kravene til budsjettkonsolidering for landene som er mest berørt av gjeldskrisen gir sammen med ESBs forsikringer om "å gjøre det som skal til" dersom utviklingen blir svakere enn ventet. I 2014 vil fravær av nye budsjettkutt, fortsatt bedring i kredittmarkedene og forsiktig vekst i privat etterspørsel kunne løfte veksten til 1 ¼ prosent. Selv om det går klart bedre i USA enn i Euroområdet, er prognosene for den samlede veksten i 2013 redusert med 1,1 prosentpoeng fra 2012, og antas å ende på 1,7 prosent. Husholdningenes gjeldskonsolidering de senere år, et boligmarked som ser ut til å ha passert bunnen - kombinert med fallende arbeidsledighet, tilsier økt etterspørsel fra husholdningene fremover. Innstramming i finans- og pengepolitikken vil derimot dempe veksten, og prognosene for 2014 er en moderat vekst på 2,9 prosent. Veksten i fremvoksende økonomier ser ut til å bli noe lavere enn de høye vekstratene i årene før finanskrisen. Utsiktene til en fortsettelse av en gradvis renteøkning, kombinert med reduserte råvarepriser og budsjettunderskudd har medført endringer i kapitalstrømmene i verden, og svekket valutaen i flere av de største fremvoksende økonomiene. Den avtagende veksttakten i Kina er en medvirkende faktor i denne utviklingen, da Kina har drevet mye av den sterke etterspørselen på råvarer i disse landene og det her er fortsatt fare for en hard landing. Figur 1: Internasjonale vekstutsikter, Kilde: Makrobond (2013) 1 Kilde: DNB Markets (2013). Økonomiske utsikter. August 2013.

4 2. Taktskifte i norsk økonomi Den gode veksten norsk handelsstand har opplevd de senere årene ser nå ut til å avta, og det har tydelig skjedd et taktskifte i norsk økonomi. Bak oppbremsingen ligger svakere vekst i oljeinvesteringene, eksporten og fastlandsbedriftenes investeringer. Også forbruket og boliginvesteringene har utviklet seg svakere. Det ventes derimot at veksten tar seg opp igjen i Vi forventer at det blir rom for en lvekst i forbruket på størrelsesorden 3 prosent i år og 4 prosent i Norge er fremdeles annerledeslandet i verden med en lønnsvekst på rundt 4 prosent og en arbeidsledighetsandel på knappe 3,6 prosent. Allikevel påvirker de svake internasjonale konjunkturene norsk økonomi, og bidrar blant annet til; Lave renter Sterk krone Svak vekst i tradisjonelle eksportnæringer Høy arbeidsinnvandring Forsiktighetsmotivert sparing i husholdningene Veksten i norsk økonomi ser ut til å bli noe lavere i år enn i fjor. Det er fortsatt vekst i oljeinvesteringene, men det ventes at denne vil avta i 2014, samtidig som veksten i næringsinvesteringene trolig vil øke. En fortsatt vekst i oljeinvesteringene og husholdningenes forbruk er essensielle drivere for veksten i norsk. Produktivitetsveksten 2 begynte å flate ut allerede før finanskrisen, har siden det hatt en sterk nedadgående trend, noe som påvirker lønnsomheten i norsk økonomi. Figur 2: Produktivitetsvekst i norsk økonomi, , indeks; 1990=100. Kilde: SSB/Damwad (2013) 2 Produktivitetsveksten er her målt som totalfaktorproduktivitet (TFP) som viser den rene produktivitetsveksten dvs. den delen av produksjonsøkningen som ikke skyldes økt bruk av innsatsfaktorer som arbeidskraft og kapital.

5 Gåten rundt den vedvarende lave inflasjonen kombinert med lønnsvekst på 4 prosent løste seg selv ved at inflasjonsnivået uventet økte til inflasjonsmålet satt for 2015, allerede nå i september. Denne uventede inflasjonsstigningen tilsier at Norges Bank vil øke styringsrenten tidligere enn først antatt. Om innskuddsog utlånsrenten umiddelbart blir oppjustert deretter, vil få en innvirkning på veksttakten i norsk økonomi. En oppjustering tidligere enn ventet, vil dempe en veksttakt som allerede er avtagende. Renteutviklingen i Norge er ikke upåvirket av renteutviklingen i internasjonale markeder. Den sterke kronen har hatt en direkte negativ effekt på våre tradisjonelle eksportnæringer. Kronen har vært en populær valuta blant utenlandske valutahandlere, grunnet veksten i norsk økonomi i en verden hvor ellers mange økonomier opplever resesjon. Siden januar i år har det vært en markert svekkelse av kronen. En spesielt kraftig nedgang i september var en konsekvens av blant annet nyhetene om avtagende vekst i den norske økonomien og økt ledighet, kombinert med gode tall fra den amerikanske økonomien. Den svekkede kronen er gode nyheter for eksportnæringene som nå har bedret konkurranseevne. Figur 3: Utvikling i valutakurser, Kilde: Makrobond (2013) Vårens lønnsoppgjør ga ett noe lavere lønnstillegg en ventet, allikevel er husholdningenes inntektsvekst fortsatt høy. Sysselsettingen vokser fortsatt og økte pensjonsutbetalinger trekker stønadene fra det offentlige opp. Prisveksten er fortsatt lav, men har tatt seg opp ila av året. Ved inngangen til 2013 var det negativ prisutvikling sammenlignet med begynnelsen av 2012, mens prisveksten i andre halvår er nær 3 prosent over hva den var på samme tid i fjor. 3 Den lave prisveksten, kombinert med lav utlånsrente bidrar til høy realinntektsvekst. 3 KPI (Konsumprisindeksen) for mat og alkoholfri drikke. Kilde: Makrobond (2013).

6 Hvor stor andel av inntekten vi ønsker å forbruke vil ha stor betydning for produksjon og sysselsetting fremover. Usikkerheten rundt den internasjonale økonomien har bidratt til økt sparing blant norske husholdninger, hvorav spareraten i første kvartal i år er på sitt høyeste siden 90-tallet (hvor den lå på opp i mot 20 prosent). Ett nøkkelspørsmål mht utviklingen fremover er om spareraten normaliseres eller om den forblir på dagens høye nivå. Den høye sparingen ser i første rekke ut til å gå utover hvor mye varer vi kjøper. Vekstraten for kjøp av tjenester ligger på ett høyere nivå og ligger nå like rundt gjennomsnittsveksten ved årtusenskiftet. Alt i alt legger vi til grunn at husholdningenes sparing holder seg høy, men at det allikevel blir rom for en vekst i forbruket på 3 prosent i år, og potensielt noe høyere i Den fortsatt høye arbeidsinnvandringen påvirker veksten i forbruket. Figur 4: Husholdningenes sparerate og forbruk, Kilde: Makrobond (2013)

7 3. Vekstforventninger i norsk handel Virke utarbeider vekstforventninger for et utvalg av handelsbransjene som oppdateres 4 ganger i året. Alt i alt ser det ut til at det i år blir en liten nedgang i veksten sammenlignet med fjoråret. Bransjene "Bredt vareutvalg ellers" og "byggevare, jernvare" er de som opplever den største vekstreduksjonen. For alle bransjene ser vekstprognosene lysere ut i 2014, med en samlet vekstprognose for detaljhandelen på 4 prosent, en økning på ett prosentpoeng fra i år. Skobransjen går av med vekst seieren for Figur 5. Prognoser for vekst i detaljomsetningen. Kilde: Virkes konjunkturbarometer (2013).

8 Handelens samlede forventninger Virkes konjunkturundersøkelse 4 viser at 88 prosent av de spurte virksomhetene bruker begrepene god eller tilfredsstillende om sin egen markedssituasjon foreløpig i 2013 en nedgang på 1 prosent poeng sammenlignet med fjoråret. Når det gjelder forventningene til 2014 er virksomhetene samlet sett relativt optimistiske; 42 prosent venter bedret driftsresultat mens 88 prosent venter bedret eller uendret omsetning. At kun 12 prosent venter dårligere markedsutsikter i 2014, lover godt for norsk handel. Samtidig er det helt klart en tøff konkurranse i markedet og kampen om markedsandelene blir stadig tøffere. Figur 6. Virksomhetens vurdering av markedssituasjonen. Kilde: Virkes konjunkturundersøkelse (2013). Figur 7. Virksomhetens forventninger til Kilde: Virkes konjunkturundersøkelse (2013). 4 Virkes konjunkturundersøkelse tar "temperaturen" hos våre handelsmedlemmer ifht den generell markedssituasjonen i 2013 og forventinger for 2014 mhp markedsutsikter, salgspriser, omsetning og driftsresultat (bedring, uendret eller forverret).

9 Dagligvare og kioskmarkedet Til sammen står dagligvarehandelen og kioskene for hele 39 prosent av detaljhandelsomsetningen i Norge med 181 mrd. kroner i omsetning (inkl. mva). De to bransjenes utvikling har de siste årene imidlertid vært svært forskjellig; mens omsetningen i dagligvarebutikkene de siste fem årene i gjennomsnitt har økt med ca. 5 prosent per år, har kioskomsetningen i gjennomsnitt falt med snaue 4 prosent per år. Tilbakegangen i kioskhandelen skyldes bl.a. økt konkurranse fra dagligvarebutikkene, der et økende antall butikker de senere årene har utvidet åpningstiden og åpnet opp for søndagshandel (Brustad-bua). Foreløpig i 2013 har det vært en generell lav vekst i dagligvaremarkedet, som kun økte med 2,1 % første halvår I tilsvarende periode i fjor var veksten dobbelt så høy. Den svake veksten skyldes først og fremst lav prisvekst og hard konkurranse om markedsandelene. Det er tydelig at pris i stor grad står i fokus, der vi også ser at lavprisbutikkene utvider ferskvareutvalget og gjør det best. Samlet sett, forventer vi en samlet vekst for dagligvare og kiosk på henholdsvis 3,5 og 4 prosent i år og i Bransjens egen vurdering Virkes konjunkturundersøkelse viser at 64 prosent av de spurte virksomhetene innen dagligvare vurderer markedssituasjonen foreløpig i 2013 som tilfredsstillende, mens 23 prosent vurderer den som god. Kun 12 prosent av virksomhetene rapporterer om dårlig utvikling. For 2014 ser det ut til at et flertall av dagligvareaktørene forventer en tilnærmet lik forventning til markedet som i år (63 %). 48 prosent forventer økt omsetning, mens hele 78 prosent forventer uendrede salgspriser. Figur 8. Bransjens forventninger til Kilde: Virkes konjunkturundersøkelse. 5 Nielsen-tall, kun for dagligvarebutikker.

10 Mote og fritid Klesbransjen omsatte i 2012 for 39 mrd. kroner (inkl. mva), 2,5 prosent mer enn året før. Klesbransjen har de fem siste årene hatt en gjennomsnittlig årlig omsetningsvekst på 2,2 prosent. Den beskjedne verdiøkningen skyldes dels at klesprisene har falt, og dels at bransjen har fått økende konkurranse fra blant annet sportsbutikkene og netthandelen. Det er en påbegynnende trend at enkelte kjeder har valgt å øke sine distribusjonskanaler med nettbutikker, noe som i sin helhet også bidrar til å effektivisere driften. Den flate omsetningsveksten kombinert med prisnedgang har hatt en sterk innvirkning på driftsmarginen, som siden 2007-nivået på 10 prosent, er blitt halvert. Dekningsgraden på rundt 50 prosent har holdt seg stabil under den samme perioden. Kjededominansen er stor i denne bransjen; De største kjedene med 100 mill. kroner eller mer i omsetning tok i fjor hånd om 60 prosent av omsetningen, hvorav lavpriskjedene representerte den største andelen. Hard priskonkurranse og volumdrevet vekst, kombinert med den sterke kjededominansen, gir forventninger til konkurser, nedleggelser og oppkjøp. Butikker og kjeder med store merkevareinnslag har høyere vekst enn gjennomsnittet og tendensen går i retning av at forbrukerne velger færre, men dyrere plagg. I år forventes det en vekst på 2 prosent, med noe høyere forventinger til med en vekstprognose på 3 prosent. I sportsbransjen har veksten de siste årene vært beskjeden, etter mange år med årlige vekstrater rundt 8-10 prosent. I 2012 omsatte bransjen for 16 mrd. kroner (inkl. mva), noe som ga en vekst på 2,8 prosent fra Været har stor innflytelse på salget i sportsforretningene og mildere og kortere vintre var bidragsytere til den moderate veksten i 2011 og Bransjen preges av kjededominans, hvorav disse representerer hele 87 prosent av bransjens samlede omsetning. De tre største kjedene står for 54 prosent, hvor XXL med doblet markedsandel siden 2008 er den klare vekstvinneren. Dekningsgraden på 37 prosent har vært synkende siden 2008, og driftsmarginen var i 2011 negativ, på -0,3 prosent. At kjedenes driftsmargin har sunket med 5,5 prosentpoeng siden 2007 er alarmerende. Den økende trenden innen sport og friluftsinteresserte nordmenn gir ett godt markedsgrunnlag for bransjen, derimot er det behov for kostnadseffektivisering for å bedre bunnlinjen. Økt konkurranse fra netthandelsbutikker vil prege det fremtidige markedsbildet og vi venter en vekst på 4 prosent både i år og i 2014.

11 Etter at skobransjen i perioden hadde en gjennomsnittlig årlig vekst på 8,5 prosent, har årsveksten de fem siste årene i gjennomsnitt bare vært på 1,5 prosent. Skobransjen omsatte i 2012 for 6 mrd. kroner, noe som er 0,5 prosent lavere enn i Nedgangen er den første siden Den moderate omsetningsutviklingen i skobransjen de siste årene kan forklares med økt konkurranse fra sports- og klesbutikker samt økende netthandel. Fallende priser bidrar også til svak verdiutvikling. Mellom 2001 og 2012 har prisreduksjonen vært på 17 prosent. Til tross for prisnedgangen har bransjens omsetning økt med omtrent 50 prosent under samme periode, en vekst som i stor grad er volumpreget. I 2012 sto de fire største kjedene for 70 prosent av den samlede omsetningen i Til tross for kjededominans har andelen enkeltstående butikker mer enn doblet seg siden 2008, hvor disse kun representerte 10 prosent av bransjens samlede omsetning. I år ventes det en negativ omsetningsutvikling på 2 prosent, mens det i 2014 vil ta seg opp og vi venter en vekst på 3 prosent. Mote og fritid bransjenes egne vurderinger Virkes konjunkturundersøkelse viser at 86 prosent av de spurte virksomhetene innen mote og fritidsbransjene vurder markedssituasjonen i 2013 som god eller tilfredsstillende. Kun 14 prosent vurderer markedssituasjonen som dårlig, og det er en bedring på 7 prosentpoeng siden forrige undersøkelse (mars 2013). For 2014 forventer i overkant av halvparten (56 %) av virksomhetene uendrede markedsutsikter, mens 29 prosent forventer en bedring i markedet. Som i dagligvare, forventer de fleste (72 %) uendrede salgspriser, mens hele 48 forventer økt omsetning mens 44 prosent forventer et bedret driftsresultat neste år. Figur 9. Bransjens forventninger til Kilde: Virkes konjunkturundersøkelse (2013).

12 Møbel- og interiørbransjen Etter en liten omsetningsnedgang like etter finanskrisen har møbel- og interiørbransjen hentet seg fint inn igjen. Omsetningsveksten de tre siste årene har ligget stabilt på 4-4,5 prosent. Med utviklingen som har vært i første halvår, ventes en vekst på 3 prosent i Utviklingen tar seg derimot opp i 2014 med en vekst på 4 prosent. Siden 2002 har bransjen økt omsetningen med 55 prosent der økt effektivisering har gitt rom for lavere snittpriser, som har medført økte salgsvolum. Både dekningsgrad og driftsmargin har holdt seg stabile på omtrent 38,5 og 5,15 prosent. Det er derimot store variasjoner i marginene innad i bransjen. Sammen med den sterke omsetningsveksten har konkurransen tilspisset seg, noe som har presset prisene ytterligere ned. Bransjen domineres av de store møbelkjedene, der de seks største står for 80 prosent av møbelbutikkenes omsetning i Norge. Ikea alene utgjør på 37 prosent av den samlede omsetningen, hvor kjeden opplevde en omsetningsvekst 6,9 prosent fra 2011 til De andre store kjedene opplevde også sterk vekst, i motsetning til de øvrige møbelbutikkene som hadde en negativ omsetningsutvikling på 0,2 prosent. Bransjen har betydelig konkurranse fra innredningsbutikker som levere kjøkkenløsninger og interiørvarer, og fra blant annet hagesentrene når det gjelder hagemøbler. Kostnadseffektivitet og høy andel variable kostnader, gjerne kombinert med bredt vareutvalg, er viktige faktorer for å kunne operere lønnsomt i bransjen. Bransjens forventninger til prosent av de spurte virksomhetene innen møbel- og interiørbransjen 6 vurder markedssituasjonen i 2013 som god eller tilfredsstillende. Samtidig er det kun 12 prosent som opplever en dårlig markedsutvikling. For 2014 forventer 22 prosent bedre markedsutsikter enn i år, mens 12 prosent ser mørkt på utviklingen i Når det kommer til salgspriser forventer 22 prosent lavere prisvekst enn i år, mens 77 prosent forventer bedre driftsresultat neste år enn i år. Figur 10. Bransjens forventninger til Kilde: Virkes konjunkturundersøkelse. 6 Inkluderer her også virksomheter innen byggevare på engrosnivå (hovedsakelig).

13 Byggevarehandel I byggevarehandelen har omsetningsveksten de tre siste årene vært god, med en gjennomsnittlig årsvekst på 6,5 prosent. Byggevarehandelen var en av de bransjene som merket finanskrisen mest og omsetningen gikk betydelig ned både i 2008 og I fjor omsatte bransjen for 27 7 mrd. kroner og passerte dermed omsetningen fra Byggevarehandelen er svært sensitiv i forhold til aktiviteten i proffmarkedet, mens privatmarkedet har liten innvirkning. Været har også en påvirkningskraft på bransjen, hvorav det kalde været i første kvartal i år har gitt byggevarehandelen en tøff start på året. Veksten i år vil bli betydelig lavere enn i fjor, hvor vi venter en vekst på 2 prosent. I 2014 ventes derimot en vekst på 5 prosent. Til tross for varierende omsetningsutvikling har dekningsgraden holdt seg stabil. Driftsmarginen har vært mer volatil og er også svært varierende innad i bransjen. Byggevarehandelens lave marginer og behov for store volumer, krever effektiv drift. De varierende driftsmarginene blant bransjens aktører, indikerer derfor at det er rom for ytterligere effektivisering i bransjen. Byggevarehandelens fire største aktører representerer over halvparten av bransjens samlede omsetning, men andre kjeder og enkeltstående butikker tar stadig større markedsandeler og har hatt sterk vekst siden En vesentlig strukturendring er den økende graden av vertikal integrasjon, både oppover og nedover, for å oppnå større kontroll over verdikjeden. Elektrobransjen Etter at finanskrisen ga elektrohandelen en skikkelig nedtur, har bransjen ikke helt klart å hente seg inn igjen. Omsetningen i 2012 på 18 mrd. kroner (inkl. mva) var 350 millioner lavere enn i Fraværet av produktnyheter samt kraftig prispress forklarer den svake utviklingen de siste årene. Vi venter en vekst på 4 posent både i år og i Bransjen er sterkt konkurranseutsatt og preges av store volum og lave marginer. Britiske Dixons Group representerer 60 prosent av markedets samlede omsetning gjennom sitt eierskap av Elkjøp og Lefdal. Til tross for en samlet sett negativ utvikling i omsetning, har det vært bedring på bunnlinjen. Nøkkeltall fra utvalgte kjeder gir en gjennomsnittlig driftsmargin på 3,7 prosent i 2011, som er en ett prosent poeng økning fra året før. Det er derimot store forskjeller blant kjeder og butikkene innad i kjedene. 7 Byggevaretallene omfatter kun nace Byggevarehus m.m, dvs ikke engrosomsetningen.

14 Kosmetikk Mellom 2008 og 2012 har bransjen hatt en gjennomsnittlig årlig vekst på 4,2 prosent, hvorav den i 2012 hadde en vekst på 4,5 prosent. Kosmetikksalget i Norge anslåes til omtrent 11 mrd. kroner (inkl. mva). Omsetning gjennom parfymerier og taxfreesalg står for om lag 45 prosent av denne omsetningen, hvorav taxfree salget har hatt sterkest vekst de senere årene. Resten av salget skjer gjennom dagligvarebutikker, kleskjedenes kosmetikk avdelinger, apotek og internett handel. Bransjen ventes å ha en vekst på 3 prosent både i år og i Bransjen domineres av de store kjedene som representerer 72 prosent av bransjens samlede omsetning. Validusgruppen, eier av Vita, Parfymelle og Travel Retail Norway (TRN) utgjør hele 60 prosent av det norske markedet. Estetique har økt sine markedsandeler med 1 prosent, etter at de ble kjøpt av svenske KICKS, nordens ledende kosmetikk-kjede. Kjedenes gjennomsnittlige lønnsomhetsutvikling har vært sterk, med en vekst i driftsmargin fra 4,4 prosent i 2008 til 6,8 prosent i Dekningsgraden har stabilisert seg på 58 prosent. Forfengelige forbrukere er til stor fordel for den videre utviklingen i markedet, derimot tar netthandelsbutikker en større del av den totale omsetningen. Bredt vareutvalg ellers Denne bransjen omfatter flere butikkonsepter i lavprissegmentet, som Clas Ohlson, Europris og Nille, hvor de alle tilbyr kundene et bredt vareutvalg. Bransjen er sterkt dominert av fire store kjeder, som sammen representer 68 prosent av bransjens omsetning. Disse kjedene har hatt en samlet markedsvekst på 55 prosent siden Ekspansiv etableringsstrategi og stadig bredere vareutvalg, har bidratt til å løfte omsetningen i denne bransjen med 75 prosent de siste fem årene. Bransjens gjennomsnittlige driftsmargin er negativ, mens dekningsgraden har stabilisert seg på 28 prosent. De største kjedene har positive driftsmarginer, men det er store variasjoner i kjedenes lønnsomhet. Det ventes at andelen selvstendige aktører vil synke. Den gjennomsnittlige omsetningsveksten har vært på 6,3 prosent de siste fem årene. I 2012 hadde bransjen en vekst på 6,8 prosent, mens det i 2013 ventes en svak nedgang med vekst på 6 prosent. Veksten denne bransjen har vært vitne til de siste årene, er klart høyere enn i andre bransjer og nesten dobbelt så høy som omsetningsveksten i butikkhandelen i Norge. I 2014 ventes det en vekst på 7 prosent.

15

16 Tlf: Faks: Henrik Ibsens gate 90, 0255 Oslo Postboks 2900, 0230 Oslo, Norge