Steen & Strøm Norge Markedsrapport Sverige, Danmark og Norge

Transkript

1 Steen & Strøm Norge Markedsrapport Sverige, Danmark og Norge Dansk, norsk og svensk økonomi har hentet seg inn igjen etter finanskrisen. Størst framgang er det i Sverige. Husholdningene konsum øker i år og neste år. Størst økning antas det å bli i Norge. Ved utgangen av 2010 utvikler omsetningen i detaljhandelen i Sverige seg klart best. Vekstanslaget for inneværende år er høyest i Norge. M A R K E D S R A P P O R T F R A S T E E N & S T R Ø M N O R G E S V E R I G E, N O R G E, D A N M A R K Side 1

2 Trend: Nordmenn er Nordens moteløver Norske husholdninger bruker langt flere kroner på klær og skotøy enn husholdningene i Danmark og Sverige. Vel 5 prosent av husholdningenes årlige utgifter går til klær og fottøy i Danmark og Norge, mens andelen ligger litt under 5 prosent i Sverige. Norske husholdninger bruker nærmere kroner i året til kjøp av klær og skotøy. I norske kroner er dette 17 prosent mer enn hva danske husholdninger bruker og hele 85 prosent mer enn hva svenske husholdninger bruker på kjøp av tilsvarende varer. I nasjonal valuta bruker gjennomsnittshusholdningen i Sverige svenske kroner årlig til klær og fottøy. Av dette går kroner til klær og resten i fottøy. I Danmark bruker gjennomsnittshusholdningen danske kroner til klær og fottøy, hvorav til klær. Vel halvparten av danskenes klesbudsjett går til klær til kvinner. I Norge bruker gjennomsnittshusholdningen kroner i året til klær og fottøy. Av dette går til klær. Også her legger kvinnene beslag på om lag halvparten av klesutgiftene. Kilde: Statistisk sentralbyrå, Danmarks Statistik og Statistiska centralbyrån. Gjennomsnittshusholdningen i Sverige hadde i 2009 i overkant av svenske kroner i årlige utgifter. Av disse utgiftene gikk 4,9 prosent til klær og fottøy. I Norge brukte gjennomsnittshusholdningen 5,3 prosent av sine totale utgifter på norske kroner til klær og fottøy. Høyest andel til klær og fottøy bruker danske husholdninger der 5,4 prosent av deres årlige utgifter på danske kroner går til kjøp av klær og fottøy. M A R K E D S R A P P O R T F R A S T E E N & S T R Ø M N O R G E S V E R I G E, N O R G E, D A N M A R K Side 2

3 1. Økonomisk utvikling Både dansk, norsk og svensk økonomi har hentet seg bra inn igjen etter finanskrisen. Etter stagnasjon og nedgang i husholdningenes konsum i 2009, tok konsumveksten seg klart opp i Også de to nærmeste årene vil konsumveksten være god. Høyest vekst vil det være i Norge og Sverige. Veksten i BNP vil ta seg opp i Norge i 2011, mens den vil bli litt lavere i Danmark og Sverige enn i Klart størst produksjonsøkning i 2011 og 2012 blir det i Sverige. M A R K E D S R A P P O R T F R A S T E E N & S T R Ø M N O R G E S V E R I G E, N O R G E, D A N M A R K Side 3

4 1.1 Norsk økonomi Norsk økonomi er fremdeles i en lavkonjunktur, men konjunkturbunnen ser ut til å være passert. Økt innenlandsk etterspørsel ventes å holde veksten oppe, og føre norsk økonomi over i høykonjunktur i Usikkerheten er imidlertid stor, ikke minst på grunn av den uklare internasjonale utviklingen. Et mer varig omslag i fastlandsøkonomien er avhengig av tilstrekkelig vekst i husholdningenes etterspørsel. Konsumveksten tok seg som ventet opp i 3. kvartal 2010 og Statistisk sentralbyrå regner med at den vil holde seg relativt høy de nærmeste årene. Konsumet anslås å øke med 4 prosent i år og deretter vokse med henholdsvis 4,3 og 4, 4 prosent i 2012 og Konsumet antas å øke noe mer enn inntektene, slik at husholdningenes sparing reduseres noe fram mot Høy befolkningsvekst, høy realinntektsvekst og samtidig relativt lave renter, bidrar til at boligprisene kan øke med opptil 5 prosent i 2011 og 2012 og noe mer i Etter nesten tre år med fall, var det en viss økning i boliginvesteringene i de tre første kvartalene i Statistisk sentralbyrå venter at veksten vil ta seg ytterligere opp i tiden som kommer. I anslås årslønnsveksten til rundt 3,5 prosent, mot 4,2 prosent i Konsumprisveksten ligger an til å bli 2,4 prosent i 2010, og komme ned i 1,4 prosent i En reallønnsvekst rundt en prosent i 2010 kan dermed bli doblet i Pris- og lønnsveksten ventes deretter å ta seg noe opp, mens reallønnsveksten kan bli om lag uforandret. Styringsrenta ble sist satt opp i mai 2010 og var da 0,75 prosentpoeng høyere enn bunnivået sommeren Utsikter til en moderat norsk konjunkturoppgang, selv med svært lavt rentenivå internasjonal og lav norsk inflasjon, peker i retning av en viss økning i rentene framover. Statistisk sentralbyrå tror at styringsrenta ikke blir endret før i juni 2011, og da med 0,25 prosentpoeng. Deretter ser de for seg ytterligere to renteøkninger av samme størrelse i En gradvis økning videre vil bringe pengemarkedsrenta opp i 5 prosent ved utgangen av 2013, om lag 2,5 prosentpoeng over hva den har ligget på i den senere tiden. Etter ett år med stillstand var det i følge kvartalsvise nasjonalregnskapstall en liten økning i sysselsettingen fra 2. til 3. kvartal Statistisk sentralbyrå regner med at konjunkturoppgangen gradvis vil slå ut i høyere vekst i sysselsettingen. De tror imidlertid også at arbeidsstyrken vil øke. Dermed kan ledigheten, etter å ha ligget svært stabilt i 2010, komme til å øke til 3,7 prosent av arbeidsstyrken i Deretter vil ledigheten falle og i 2013 antas det at arbeidsledighetsraten vil være nede i 3,2 prosent. Hovedtall for norsk økonomi. Prosentvis volumendring fra året før. Statistikk Prognose BNP 2,7 % 0,8 % - 1,4 % 0,0 % 2,7 % 2,5 % 2,6 % BNP Fastlands-Norge 5,6 % 1,8 % - 1,3 % 2,0 % 3,0 % 3,4 % 3,5 % Konsum husholdninger m.v 5,4 % 1,6 % 0,2 % 3,7 % 4,0 % 4,3 % 4,4 % Konsum offentlig forvaltning 3,0 % 4,1 % 4,7 % 2,9 % 2,2 % 1,9 % 1,9 % Konsumprisvekst 0,8 % 3,8 % 2,1 % 2,4 % 1,4 % 1,5 % 2,5 % Husholdningenes sparerate 1,5 % 3,8 % 7,5 % 7,1 % 6,6 % 6,3 % 5,5 % Lønnsvekst 5,4 % 6,3 % 4,2 % 3,5 % 3,4 % 3,6 % 4,5 % Arbeidsledighetsprosent (AKU) 2,5 % 2,6 % 3,2 % 3,5 % 3,7 % 3,6 % 3,2 % Kilde: Statistisk sentralbyrå, desember M A R K E D S R A P P O R T F R A S T E E N & S T R Ø M N O R G E S V E R I G E, N O R G E, D A N M A R K Side 4

5 1.2. Dansk økonomi Dansk økonomi har gjennom 2010 utviklet seg bedre enn forventet. Veksten har vært sterkere og ledigheten har steget mindre enn fryktet. Siden bunnen i 2. kvartal 2009 har BNP steget med 3,7 prosent. Eksporten har kommet godt i gang som følge av god vekst i bl.a. Sverige og Tyskland. Fremganget skyldes en aktiv finanspolitikk og meget lave renter. BNP-veksten i Danmark har vært noe høyere enn i euroområdet det seneste året og anslås til 2 prosent på årsbasis i Dette er bedre enn ventet og skyldes at etterspørselen har økt raskere enn forventet. Det er først og fremst eksporten og det offentlige forbruk som har økt mer enn forventet. I 2011 antas veksten å bli på 1,7 prosent. Fremgangen ventes gradvis å bli mer selvbærende, drevet fram av økt privat etterspørsel og eksport. Vekstpotensialet er begrenset de kommende årene og anslås til 1-1 ½ prosent årlig fram mot Husholdningenes realdisponible inntekter antas å øke med 5 ¾ prosent i 2010 og med 1 ½ prosent i 2011 etter en svak utvikling i Den kraftige inntektsøkningen skyldes først og fremst skattereformen samt rentefallet. I 2012 antas det at husholdningenes realdisponible inntekter øker med ½ prosent. I 2010 antas det at veksten i privat forbruk blir på 2 ¼ prosent, hvilket er vesentlig mindre enn veksten i husholdningenes realdisponible inntekter. I 2011 forventes samme vekst i privat forbruk som i 2010, noe som vil være på linje med inntektsøkningen. I 2012 forventes forbruksveksten å gå ned til 1 ¾ prosent som følge av moderat inntektsøkning og oppbremsing i veksten i husholdningenes formue. Etter tre år med tosifret nedgang i boliginvesteringene, regnes det med en moderat vekst på 1 ½ prosent i 2011 og 3 prosent i Etter fall i næringslivsinvesteringene i 2009 og 2010 anslås en vekst på 4-5 prosent både i 2011 og Den sterke tilbakegangen de seneste årene har hatt vesentlig mindre konsekvenser for ledigheten enn ventet. Anslagene for ledigheten er justert noe ned for både 2010 og 2011, til henholdsvis 4 og 4 ¼ prosent av arbeidsstyrken. Den svake økningen i arbeidsledigheten ventes å opphøre i begynnelsen av 2011 og bli avløst av et lite fall. I 2012 antas ledigheten til å gå ned til samme nivå som i Timelønnen i det private arbeidsmarkedet antas å øke med 2,1 prosent i 2010 mot 3 prosent i 2009 og 4,6 prosent i I 2011 ventes en liten økning i lønnsstigningstakten til 2,4 prosent og i 2012 vil en litt lavere ledighet bidra til å øke lønnsveksten til 2,7 prosent. Økningen i forbruksprisene antas i 2010 til 2,3 prosent mot 1,3 prosent i Økningen skyldes hovedsakelig økte energipriser. I 2011 ventes prisstigningen til å falle til 1,7 prosent bl.a som følge av lavere energipriser. Det regnes med samme inflasjonstakt i Hovedtall for dansk økonomi. Prosentvis volumendring fra året før BNP -1,1 % -5,2 % 2,0 % 1,7 % 1,5 % Privat forbruk -0,6 % -4,5 % 2,2 % 2,2 % 1,8 % Offentlig forbruk 1,6 % 3,1 % 1,0 % -0,3 % 0,3 % Forbrukerprisindeks 3,4 % 1,3 % 2,3 % 1,7 % 1,7 % Timelønn i privat sektor 4,6 % 3,0 % 2,1 % 2,4 % 2,7 % Arbeidsledighetsprosent 1,7 % 3,4 % 4,0 % 4,2% 4,0 % Kilde: Økonomisk Redegørelse - December 2010 M A R K E D S R A P P O R T F R A S T E E N & S T R Ø M N O R G E S V E R I G E, N O R G E, D A N M A R K Side 5

6 1.3. Svensk økonomi Svensk økonomi vokser raskt og betydelig raskere enn mange andre OECD-land. Veksten har gradvis økt utover i 2010 og i 3. kvartal 2010 var BNP hele 6,9 prosent høyere enn ett år tidligere. Dermed er nesten hele nedgangen som følge av finanskrisen hentet inn igjen. BNP økte i 2010 med hele 5,6 prosent. I kalenderkorrigerte termer, som bedre speiler den konjunkturelle utviklingen, var tilveksten 5,3 prosent. Allerede på starten av 2011 dras tilveksten ned og for hele 2011 ventes BNP (kalenderkorrigert) å øke med 3,8 prosent. I 2012 dempes veksten ytterligere til 3,3 prosent (kalenderkorrigert). Økt utenlandsk etterspørsel er vanligvis det viktigste årsaken til at svensk økonomi henter seg inn igjen etter konjunkturnedganger. Denne gangen har innenlandsk etterspørsel vært en uvanlig sterk motor. Den økonomiske politikken har gitt tydelige stimulanser til den innenlandske økonomien. Husholdningenes etterspørsel er begunstiget bl.a. av lave renter og reduserte skatter. Endringen i arbeidsmarkedet har samtidig økt inntektene for husholdningene og gitt de et lysere syn på den økonomiske utviklingen. Husholdningenes realdisponible inntekter øker med til sammen 6,5 prosent i perioden I 2010 øker husholdningenes konsum med 3,6 prosent. Inntektene øker ikke like mye i 2010 så sparingen går dermed noe ned. En bedring i arbeidsmarkedet og en økonomisk politikk som stimulerer etterspørselen fører til at husholdningene øker konsumet med til sammen 6,3 prosent i Dette er mer enn inntektsøkningen og sparingen fortsetter dermed å minske. Den sterke produksjonsøkningen den senere tiden har ført til at sysselsettingen har økt betraktelig. Etterspørselen etter arbeidskraft vil øke også i 2011 og 2012 og i 2012 vil 2,5 prosent flere være sysselsatt enn i 2010, noe som tilsvarer ca personer. Bedringen på arbeidsmarkledet fører til at arbeidsløsheten avtar framover, men den vil fortsatt være såpass høy som 7,6 prosent av arbeidsstyrken i Inflasjonen målt med KPI er i gjennomsnitt 1,3 prosent i 2010 for så å øke betydelig og for det meste ligge litt over inflasjonsmålet på 2 prosent i 2011 og Den raske oppgangen i KPI skyldes først og fremst at Riksbanken øker reprorenten. Lønningene øker beskjedene i perioden Hovedtall for svensk økonomi. Prosentvis volumendring fra året før BNP - 0,2 % -5,3 % 5,6 % 3,8 % 2,9 % Privat forbruk -0,2 % -0,4 % 3,6 % 3,2 % 3,1 % Offentlig forbruk 1,4 % 1,7 % 2,0 % 1,7 % 0,7 % Forbrukerprisindeks (KPI) 3,4 % - 0,3 % 1,3 % 2,2 % 2,2 % Timelønn 4,4 % 3,2 % 2,4 % 2,7 % 3,3 % Arbeidsledighetsprosent 1) 6,1 % 8,4 % 8,5 % 7,9 % 7,6 % 1) Inkl. heltidsstudenter som har søkt arbeid. I prosent av arbeidsstyrken. Kilde: Statistiska centralbyrån og Konjunkturinstitutet december 2010 M A R K E D S R A P P O R T F R A S T E E N & S T R Ø M N O R G E S V E R I G E, N O R G E, D A N M A R K Side 6

7 2. Detaljhandelsutvikling Detaljhandelen i Norge og Sverige utviklet seg betydelig bedre enn i Danmark i Mens veksten i Sverige og Norge var på 3-4 prosent i 2009, falt omsetningen i detaljhandelen i Danmark med tett oppunder fire prosent. I alle de tre skandinaviske landene bedret utviklingen i detaljhandelen seg gradvis utover i I første kvartal 2010 var omsetningsøkningen klart høyest i Norge med 6,8 prosent. Veksten i Sverige var 4,8 prosent, mens detaljhandelen i Danmark bare økte med 1,6 prosent. I andre kvartal falt omsetningen i Norge og Danmark med henholdsvis 1,2 og 2,4 prosent, mens detaljhandelen i Sverige økte omsetningen med 2,3 prosent i verdi. Også i tredje kvartal har utviklingen vært klart best i Sverige. Omsetningen gikk her opp med 4,1 prosent, mens den i Norge og Danmark økte med henholdsvis 1,4 og 0,2 prosent. Også i 4. kvartal var utviklingen i Sverige mest positiv, da omsetningen i dette kvartalet økte med 3,8 prosent, mens veksten i Norge og Danmark var på henholdsvis 2,3 og 1,6 prosent. På årsbasis økte detaljhandelen i Sverige omsetningen med 3,7 prosent, mens den økte med henholdsvis 2,2 og 0,2 prosent i Norge og Danmark. Kilde: Statistisk sentralbyra/statistiska centralbyrån/danmarks Statistik M A R K E D S R A P P O R T F R A S T E E N & S T R Ø M N O R G E S V E R I G E, N O R G E, D A N M A R K Side 7

8 2.1 Norge Detaljhandelen i alt eksklusive motorvogner og drivstoff til motorvogner økte omsetningen med 2,2 prosent i I 4. kvartal økte omsetningen med 2,3 prosent. Størst økning i 4. kvartal hadde sportsbransjen og skobransjen. For hele 2010 sett under ett var det postordrehandelen og handelen via Internett som økte mest fulgt av butikkhandelen med tekstiler og utstyrsvarer og sportsbutikkene. Veksten i detaljhandelen ble mindre enn forventet i Omsetningen økte med 2,2 prosent mot forventet 4 prosent. I fjerde kvartal økte omsetningen med 2,3 prosent etter nedgang i oktober, god vekst i november og svært beskjeden økning i desember. Kilde: Statistisk sentralbyrå Veksten på årsbasis er den laveste siden Høye strømregninger, unormal høy forskuddsbetaling av skatt, økt reisevirksomhet og sikkerhetssparing pga usikkerhet rundt den internasjonale økonomiske utviklingen har dempet kjøpene av detaljhandelsvarer i Økt priskonkurranse har også bidratt til å dempe verdiveksten i detaljhandelen. Postordre- og internetthandelen er vinneren i 2010 med en vekst på 6,9 prosent. Av butikkbransjene er det butikkhandelen med tekstiler og utstyrsvarer som gjorde det best i 2010 med en vekst på 6,5 prosent. Sportsbransjen, byggevarehusene, møbelbransjen og kosmetikkbransjen følger deretter. Dagligvarebransjen økte omsetningen med 2,3 prosent, mens klesbransjen hadde en vekst på 1,3 prosent. I butikkhandelen med elektriske husholdningsapparater falt omsetningen med 0,5 prosent i 2010 etter en svært svak avslutning på året. M A R K E D S R A P P O R T F R A S T E E N & S T R Ø M N O R G E S V E R I G E, N O R G E, D A N M A R K Side 8

9 2.2 Danmark Detaljhandelen i Danmark falt i verdi med 0,1 prosent i Størst nedgang var det for bekledning der omsetningen falt med 6,4 prosent. Omsetningen av andre forbruksvarer gikk tilbake med 3,2 prosent, mens omsetningen av dagligvarer økte med 4,4 prosent sammenlignet med I 2009 falt omsetningen i detaljhandelen i alt med 3,9 prosent. Omsetningen av matvarer og andre dagligvarer falt med 2,2 prosent, mens salget av bekledning m.v og andre forbruksvarer falt med henholdsvis 4,6 og 5,6 prosent sammenlignet med I første kvartal i 2010 økte omsetningen i detaljhandelen i alt med 1,6 prosent etter 8,7 prosent vekst i mars. Størst økning i dette kvartalet var det for detaljhandelen med bekledning m.v der omsetningen gikk opp med 2,5 prosent. Detaljhandelen med matvarer og andre dagligvarer økte med 2,1 prosent, mens detaljhandelen med andre varer bare økte med 0,7 prosent. I andre kvartal falt omsetningen med 2,4 prosent. Størst nedgang var det for bekledning der omsetningen falt med 3,8 prosent. Omsetningen av matvarer og andre dagligvarer gikk ned med 3 prosent, mens omsetningen av andre forbruksvarer gikk ned med 1,3 prosent sammenlignet med andre kvartal i fjor. I tredje kvartal økte detaljhandelen i alt med 0,2 prosent. Størst økning i tredje kvartal hadde detaljhandelen med matvarer og andre dagligvarer der omsetningen gikk opp med 1,5 prosent. Omsetningen innen bekledning m.v gikk opp med 1,4 prosent, mens salget av andre forbruksvarer gikk ned med 1,3 prosent i tredje kvartal i år. I 4. kvartal 2010 økte omsetningen i detaljhandelen med 1,6 prosent og bidro således til at omsetningen i 2010 økte med 0,2 prosent. Størst økning i 4. kvartal var det i salget av matvarer og andre dagligvarer med 3,9 prosent, fulgt av bekledning med 2,8 prosent. Salget av andre forbruksvarer gikk ned med 0,8 prosent i 4. kvartal. På årsbasis økte omsetningen av matvarer og andre dagligvarer med 1,2 prosent, bekledningsvarer med 0,7 prosent, mens salget av ande forbruksvarer gikk ned med 0,7 prosent. Detaljomsetning etter bransje. Januar- november 2010 BRANSJE Detaljhandel i alt 0,1 % Kjøpmenn og døgnkiosker -0,5 % Supermarkeder -3,3 % Discountforretninger 5,4 % Apoteker 2,4 % Detaljhandel med kosmetikvarer og produkter til personlig pleie 2,0 % Tøyforretninger 0,3 % Babyutstyrs- og barnetøyforretninger - 8,3 % Skotøyforretninger 7,5 % Møbelforretninger 2,8 % Boligtekstilforretninger - 4,6 % Detaljhandel med kjøkkenutstyr, glass, porselen, bestikk etc 11,3 % Detaljhandel med elektriske husholdningsapparater 3,9 % Byggemarkeder og verktøysmagasiner 2,9 % Detaljhandel med bøker - 0,1 % Detaljhandel med ur, smykker og gull- og sølvvarer - 6,5 % Optikere - 9,0 % Fotoforretninger - 11,2 % Forhandlere av sports- og campingutstyr 2,0 % Blomsterforretninger, planteforhandlere og hagesentre - 2,8 % Postordreforretninger - 5,9 % Kilde: Danmarks Statistis detailomsetningsindeks Endring i verdi i forhold til samme periode i 2009 M A R K E D S R A P P O R T F R A S T E E N & S T R Ø M N O R G E S V E R I G E, N O R G E, D A N M A R K Side 9

10 Detaljomsetningsindeksen for januar- november 2010 viser at veksten i de elleve første månedene i 2010 har vært klart høyest i detaljhandelen med kjøkkenutstyr, glass, porselen, bestikk etc. med 11,3 prosent fulgt av skotøyforretningene med 7,5 prosent. Discountforretningene kan vise til en økning på 5,4 prosent, mens detaljhandelen med elektriske husholdningsapparater økte med 3,9 prosent i Etter omsetningsnedgang i 2008 og 2009 forventes det at omsetningen i detaljhandelen vil øke igjen i Realveksten i 2010 er justert ned fra 1,9 prosent i augustredegjørelsen til 0,9 prosent i desember. Veksten i 2011 er justert opp med 0,2 prosentpoeng til 2,4 prosent, mens det anslås en realvekst på 2 prosent i Med en prisstigning på rundt to prosent betyr det en verdiøkning på om lag 4-4 ½ prosent i M A R K E D S R A P P O R T F R A S T E E N & S T R Ø M N O R G E S V E R I G E, N O R G E, D A N M A R K Side 10

11 2.3 Sverige Detaljhandelen i Sverige tok seg noe opp i andre halvår 2010 og på årsbasis økte omsetningen med 3,7 prosent i Etter 3,4 prosent vekst i første halvår økte omsetningen i detaljhandelen med 4,1 prosent i 3. kvartal og med 3,8 prosent i 4. kvartal. Omsetningen i desember økte med 3,2 prosent. Størst fremgang i 2010 hadde skohandelen som økte omsetningen med 8 prosent etter hele 45 prosent økning i november. Gullsmedhandelen økte omsetningen med 7,6 prosent, mens elektronikkhandelen omsatte for 7,5 prosent mer enn i Også kleshandelen og sport - og fritidshandelen hadde et godt år i 2010 med henholdsvis 7,2 og 6,7 prosent vekst. Jernvare- og byggevarehandelen omsatte i 2010 for 6,1 prosent mer enn i 2009, mens leketøybutikkene og møbelbutikkene økte omsetningen med henholdsvis 4 og 3,8 prosent. Totalt økte de bransjene som inngår i sällanköpsvaruhandeln omsetningen med 5 prosent i Dagligvarehandelen ekskl. vinmonopol hadde i 2010 en vekst på 2 prosent, mens vinmonopolet økte omsetningen med 3,2 prosent. HUI for 2011 at den totale detaljhandelen vil øke med 3,5 prosent. Både dagligvarehandelen og sällanköpsvaruhandeln antas å øke med 3,5 prosent i følge HUI. Detaljomsetningsindeks etter bransje i Verdiendring i prosent. BRANSJE Endring 2010 Detaljhandel i alt 3,7 % Dagligvarehandel 2,2% Spesialforretninger innen nærings- og nytelsesmidler inkl. vinmonopol 5,1 % Annen detaljhandel med bredt sortiment -0,9 % Sykehusartikler, kosmetikk og hygieneartikler 5,7 % Bekledningshandel (tekstilvarer, klær, sko) 7,3 % Hjemutrustningshandel (møbel, elektro, byggevare) 5,3 % Bokhandel og annen butikkhandel (foto, ur, smykker, blomster etc) 4,1 % Postordrehandel og detaljhandel på internet 9,6 % Kilde: SCB Redaktør: Harald Nilsen, Direktør for Strategi og Analyse, Steen & Strøm Norge. E-post: harald.nilsen@steenstrom.com. M A R K E D S R A P P O R T F R A S T E E N & S T R Ø M N O R G E S V E R I G E, N O R G E, D A N M A R K Side 11