Årsrapport for USIT for 2014

Transkript

1 Årsrapport for USIT for - Universitetets s... Årsrapport for USIT for USIT skal sørge for at universitetet har tilgang til de IT-ressurser og IT-tjenester med den kapasitet, kvalitet, stabilitet, tilgjengelighet og sikkerhet som kreves for bruks- og kosteffektiv bruk av IT i daglig og langsiktig virksomhet. var et år med sterk utvikling av både IT og teknologi generelt og av IT-virksomheten sentralt og lokalt på universitetet. Viktig tilretteleggings- og utviklingsoppgaver ble gjennomført med viktig tjenesteutvikling innen IT til forskning og utdanning. var samtidig et år med sedvanlig ekstrem stabilitet og høy tilgjengelighet av tjenester og nett der store endringer ble gjort uten at brukerne kunne merke det på tjenestekvalitet og tilgang. Innhold: Forskningskvalitet: TSD, portaler, datafangst, einfrastruktur Studiekvalitet: Digital eksamen, Min side, MOOC Administrativ IT: LOS, SKAIT Fellestjenester: NIKE, AV og sanntidstjenester, utskrift Infrastruktur: Skytjenester, virtualisering, trådløsnett, rammeverk, integrasjon Strategi, styring, organisering Oppsummering USIT i universitetets årsplan for -16 Forskningskvalitet: TSD, portaler, datafangst, einfrastruktur 5. mai kommer høyt på listen over viktige datoer for USIT. Den dagen åpnet rektor Tjenester for sensitive data TSD og ga forskning på sensitiv og annen beskyttelsesverdig informasjon nye og sterkt utvidete muligheter. TSD er egentlig et IT-senter i IT-senteret der velkjente verktøy og tjenester gjøres tilgjengelig innenfor et rammeverk som imøtekommer de strenge krav lov- og regelverk pålegger behandling av sensitiv informasjon. Den versjonen som ble lansert 5. mai inneholdt tjenester for sikker innsamling av sensitiv informasjon med Nettskjema, programvare og verktøy for analyse og behandling av data, samt beregninger og sikker lagring. Pågangen av forskningsprosjekter og aktiviteter som ønsker å bruke løsningene var så stor at kapasiteten nesten ble sprengt allerede første år, samtidig som interessen for løsningen nasjonalt og internasjonalt viser at dette er løsninger som etterspørres mange steder. Portaler til organiserte samlinger av forskningsressurser, datasamlinger og programvare har vist seg å være et tiltak som setter fart i mange forskningsmiljøers bruk av IT, spesielt miljøer som ha lite utviklet IT-bruk og få erfaringer på området. USIT har anskaffet et rammeverk for å bygge slike portaler og etablerte Lifeportal for livsvitenskapene ved hjelp av dette. I ble Lifeportal videreutviklet, samtidig som rammeverket ble utvidet med funksjonalitet for avregning, rapportering og autentisering og tilrettelagt for bruk i TSD. Datafangst er et område som vies økende oppmerksomhet. Den sterke veksten i bruken av 1 of 8 23/02/15 11:01

2 Årsrapport for USIT for - Universitetets s... Nettskjema til datainnsamling ved hjelp av spørreskjema fortsatte i samtidig som løsningen ble utvidet med ny funksjonalitet for blant annet innsamling av sensitive data i TSD og gjennomføring av flervalgsprøver og quiz i undervisningen. Tilrettelagte løsninger for å innhente ( skrape ) data fra Internett og sosiale medier og organisere nettdugnader der allmennheten kan bidra til datainnsamlingen var andre aktiviteter på området. I startet arbeidet med ny nasjonal einfrastruktur finansiert av de fire breddeuniversitetene og Forskningsrådet og administrert av et nytt UNINETT-selskap, SIGMA 2. einfrastruktur handler om organisert tilgang til og samarbeid om regne-, lagrings-, nettverks-, data- og programvareressurser, samt metodekompetanse og alt fra enkel til avansert brukerstøtte til forskningen. USIT forvalter og administrerer tilgang for universitetets forskere til einfrastruktur på nasjonalt, nordisk (NeIC) og europeisk nivå (PRACE, EUDAT) og leverer sentrale tjenester til den nasjonale (Abel, NorStore, avansert brukerstøtte). I utredet en arbeidsgruppe IT-støtte til forskning (se Strategi, styring og organisering nedenfor) og en annen arbeidsgruppe startet arbeidet med å utrede universitetets behov for løsninger når det gjelder lagring og deling av forskningsdata. Begge leverer rapport tidlig i Studiekvalitet: Digital eksamen, Min side, MOOC Digital eksamen og digitale vurderingsformer var en sentral aktivitet i IT-organisasjonen. Løsningen for digital skoleeksamen er videreutviklet og det er gjennomført et stort antall digitale skoleeksamener ved Det juridiske fakultet og digitale hjemmeeksamener ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet. I tillegg ble digital eksamenløsningen ved Det medisinske fakultet videreutviklet og et større antall eksamener gjennomført med denne. Det er inngått intensjonsavtale om teknisk løsning for digital eksamen (Inspera) og betydelig bidrag er gitt til arbeidet i Avdeling for fagstøtte (AF) med å organisere prosjektet UiO Digital eksamen. Sommeren ble Min side med persontilpasset studieinformasjon lansert. Med dette fikk studentene ett sted der timeplaner og viktig informasjon om studier, undervisning, innleveringer med mer var samlet. I den anledning ble det gjennomført viktig videreutvikling av universitetets plattform for Web-applikasjoner og publisering (Vortex). MOOC Massive Open Online Course var et viktig tema ved inngangen til. En utredning av universitetets behov for en MOOC-plattform endte i en rammeavtale med Futurelearn. Denne følges opp av USITs Seksjon for IT i utdanning og seksjonen bidro vesentlig til utviklingen av et nettbasert Ex Phil-tilbud (Flexphil) bygd på denne plattformen. Seksjonen bidro også til utredningen NOU :5 MOOC til Norge". Samtidig ble universitetets egen Fronter-instans avviklet og virksomheten flyttet til Fronter.com og et prosjekt for å vurdere universitetets framtidige behov for omgivelser og verktøy for digitale læringsaktiviteter (VUDU) startet. I utredet en arbeidsgruppe IT-støtte til utdanning (se Strategi, styring og organisering nedenfor) og leverte sin rapport 20. november. Administrativ IT: LOS, SKAIT Strategisk koordineringsgruppe for administrativ IT (SKAIT) der USIT ivaretar sekretariatsog rådgivingsoppgaver har arbeidet med en rekke saker knyttet til strategi, styring og forvaltning av universitetets administrative IT-virksomhet. Dette har bidratt til bedre og mer forutsigbar styring og prioritering på dette tjenesteområdet, blant annet prinsippet om fullfinansiering av de administrative systemene over fagavdelingenes budsjetter. 2 of 8 23/02/15 11:01

3 Årsrapport for USIT for - Universitetets s... Reorganiseringen av Sentraladministrasjonen i LOS Ledelse og støtteenheter medført viktige endringer for USIT. Med organisering av systemgrupper i LOS-avdelingene overtok disse forvaltningsoppgaver som i USIT 3.0 var tillagt USIT. USITs ansvar på området er dermed begrenset til systemdrift og administrasjon, samt utvikling av tekniske løsninger på oppdrag. Utover dette er administrativ IT avhengig av sentrale deler av fellestjenestene og infrastrukturen, hvorav arkitektur- og integrasjonsrammverk (se Strategi, styring og organisering nedenfor) har vært viet stor oppmerksomhet i Fellestjenester: NIKE, AV og sanntidstjenester, utskrift Våren ble en integrert kalender- og e-posttjeneste basert på Microsoft Outlook/Exchange satt i produksjon og universitetets vel brukere flyttet etappevis over til den nye tjenesten. Dette arbeidet ble fullført sommeren uten at det medførte uplanlagt nedetid og unødig plunder og heft for brukerne. Det store flertallet av brukerne opplever å ha fått en mye bedre tjeneste, noe de har gitt klart uttrykk for i flere sammenhenger. I ble arbeidet med å innføre en VoIP-basert telefonitjeneste for universitetet avsluttet. Med dette var en SIP-basert infrastruktur for telefoni-, videokonferanse-, multimedia- og andre sanntidstjenester på plass samtidig som IT-organisasjonen overtok ansvaret for audiovisuelt utstyr i universitetets lokaler. På USIT ble dette arbeidet samlet i en pr 1. januar nyetablert gruppe (GFS Gruppe for sanntidstjenester) som har utarbeidet en infrastruktur for AV-tjenester, organisert AV-faglig nettverk, utviklet løsninger for opptak av forelesninger, videokonferanser med mer. Arbeidet med å etablere en ny utskriftsløsning (Safecon) ble gjennomført i og klargjort for utrulling tidlig i Samtidig ble det tilrettelagt for nye, selvbetjente og grønne tjenester for utskrift fra stasjonært, bærbart og mobilt utstyr. På slutten av ble et rammeverk for mobile tjenester (Airwatch) anskaffet og arbeid satt i gang med å bygge brukertjenester på dette, et arbeid som vil pågå i store deler av Infrastruktur: Skytjenester, virtualisering, trådløsnett, rammeverk, integrasjon I var det ikke merkbar uplanlagt nedetid på noen del av infrastrukturen eller kritiske tjenester. Det ble startet noe arbeid med å modernisere sentrale deler og i forbindelse med skifte av strømtavler i Kristen Nygaards hus ble det gjennomført en grundig rydding med utfasing av mye gammelt utstyr. Skifte av strømtavler medførte at maskinrommet i KNH var uten strømtilførsel i en uke. Med god planlegging og ekstraordinær innsats ble dette gjennomført uten at det hadde konsekvenser for brukernes tilgang til tjenestene mens arbeidet pågikk. I trådløsnettet er ny, bedre administrasjonsløsning tatt i bruk. Våren 2015 ble det utarbeidet en plan for omfattende utbygging av kapasitet og dekning, blant annet for å gjøre det mulig å bruke IT i undervisningen. Finansiering av denne kom på slutten av året og arbeidet med utbyggingen starter tidlig i En løsning for førstegangs brukerregistrering på trådløsnettet og ny gjestenettløsning ble utviklet og satt i drift. IT-organisasjonen tok de første skrittene inn i en verden av skytjenester i. I forbindelse med UNINETT-prosjektet UH-sky er det bygd mye kompetanse og etablert Proof of Concept av en IaaS Infrastructure as a Service basert på åpen kildekode (Open Stack). I tilknytning 3 of 8 23/02/15 11:01

4 Årsrapport for USIT for - Universitetets s... til arbeidet med ny drift av FS (Felles studentsystem) ble det startet arbeid med en felles tjeneste for Windows-innlogging (UHAD) i UH-sektoren, noe som vil være en viktig byggesten i framtidige skytjenester for sektoren. Fjoråret innebar fullt trøkk på virtualisering. En rekke tjenester ble virtualisert og tjenester settes nå svært sjelden opp som fysiske maskiner. Det er gjort noe arbeid med en selvbetjeningsportal for bestilling av virtuelle tjenester. På lagringssiden har store deler av virksomheten vært knyttet til flytting av hjemme- og fellesområder til den nye lagringsløsningen som ble installert i Det er tilrettelagt for iverksetting av 1 Gbyte til forskerne. På Windows-siden er det gjennomført større oppgraderinger på et større antall Windowstjenester, av tjenestene bygd på RDP Remote Desktop (kiosk.uio.no, win.uio.no med mer), domenekontrollere og annet. Driftsrammeverket for Windows-arbeidsplassutstyr (SCCM System Center Configuration Management) er videreutviklet og SCOM (System Center Operations Manager) tatt i bruk i overvåking av Windows-servere. Cerebrum som system for identitetsforvaltning og tilgangsstyring gjennomgikk store endringer i. En ny utviklingsmetodikk (SCRUM) og nye verktøy for utvikling og produksjonssetting ble tatt i bruk. I løpet av året ble det utviklet ny synkronisering mot tjenesten for Windows-innlogging (AD Active Directory), integrasjonsløsninger for Exchange og digital eksamen. På web-siden er det gjennomført viktige tiltak for universell tilrettelegging og responsivt design av universitetets nettsted og håndtering av audio og video i publiseringsløsningen Vortex (Mediearkivet), standardisering av malsett og driftsopplegg for nettsteder, ny infrastruktur for Web-hotellet og Web Service-basert integrasjonsløsning i tillegg til utvikling av Nettskjema og Min side nevnt ovenfor. I regi av Avdeling for fagstøtte er det satt i gang arbeid med forbedring av løsningen for For ansatte -sidene. Strategi, styring, organisering Hovedsaken innen dette området har vært iverksettingen av styrevedtaket om Organisering og standardisering av universitetets IT-virksomhet og oppfølging arbeidet med implementasjon av nærhetsmodellen. I ble arbeidet med organisering og koordinering i IT-organisasjonen videreført med IT-ledernettverket, IT-konferanse og møter med ledelsen ved fakulteter og andre enheter. Arbeidsgruppene for IT-støtte til utdanning og IT-støtte til forskning arbeidet gjennom hele året og leverte sine rapporter ved årsskiftet, den første (utdanning) 20. november og den andre (forskning) 30. januar I april ble det gjennomført to workshop er om integrasjonsarkitektur og rapporten fra disse danner grunnlaget for arbeidet med å etablere en integrasjonsarkitektur for universitetet. Første del er et forprosjekt som gjennomføres tidlig i Nytt IT-reglement for Universitetet i Oslo og revisjon av IT-sikkerhetshåndboka ble godkjent og lansert i forbindelse med Sikker oktober -arrangementene. I forbindelse med arbeidet med implementasjon av nærhetsmodellen utarbeidet en arbeidsgruppe anbefalte tiltak på IT-området under overskriften IT i nærhetsmodellen. Denne anbefalingen omfattet det meste av gjenværende arbeid med iverksetting av styrevedtaket om organisering og standardisering og vil legge premisser for mye av prioriteringene i Organisasjonsmessig skjedde det store endringer i. Samarbeidstiltaket Felles studieadministrativt tjenestesenter (FSAT) ble etablert 1. juli og Seksjon for utvikling av 4 of 8 23/02/15 11:01

5 Årsrapport for USIT for - Universitetets s... nasjonale systemer (SUN) og Fellestiltaket FS ble skilt ut fra USIT og innlemmet i det nye samarbeidstiltaket sammen med Samordna Opptak (SO). Seksjon for administrativ IT ble avviklet og mesteparten av Gruppe for forvaltning av administrativ IT (FAIT) overført til en Seksjon for bruker- og oppdragsoppfølging (BU) i Stab og støtte. Gruppe for utvikling av administrative systemer (UAIT) er inntil videre lagt inn under underdirektør for Unaderavdeling for virksomhetstjenester (UAV). I tillegg er det gjennomført endringer i Seksjon for IT i forskning (ITU) med reorganiseringen av Gruppe for datafangst og samlingsforvaltning. På det IT-juridiske området er internkontroll av behandling av personopplysninger gjennomført og rapportert. Det er utarbeidet mal for databehandleravtaler og arbeidet med slike på flere tjenesteområder fulgt opp. En utredning om juridiske aspekter ved digital eksamen er levert Universitets- og høgskolerådet. IT-sikkerhetsmessig var et travelt år med mye arbeid knyttet til større og mindre sikkerhetshendelser. Fem større kritiske hendelser ble håndtert uten konsekvenser for brukerne. Mer eller mindre målrettete Phishing-angrep var hyppigst forekommende hendelse med tilsammen nesten 200 tilfeller. Takket være innsatsen fra IT-sikkerhetsgruppa ble svært få av universitetets brukere rammet av disse og lignende angrep. I løpet av året ble det gjennomført en rekke sikkerhetstester av applikasjoner og systemer og et større prosjekt for risikovurdering av administrative systemer i 2015 ble planlagt. Oppsummering Alt i alt ble det levert tilfredsstillende resultater fra IT-organisasjonens side også i. Gjennom året har infrastruktur og tjenester hatt sedvanlig høy kvalitet og stabilitet og det har ikke vært tjenesteutfall eller hendelser som i vesentlig grad har gått ut over brukerne og deres tilgang til IT-tjenestene i sitt daglige arbeid. Innen flere tjenesteområder er det gjennomført viktige utviklingstiltak, spesielt når det gjelder løsninger for forsknings- og utdanningsvirksomheten. Samtidig er det noen trekk ved virksomheten som gir grunn til bekymring. Det viktigste uttrykket for dette er eksemplene på at det ikke leveres på avtalt tid i prosjekter og aktiviteter, i noen tilfeller også at heller ikke all avtalt funksjonalitet leveres. Dette skaper ringvirkninger som i sin tur medfører at daglig drift og brannslokking stjeler tid fra kompetansebygging og proaktivt arbeid med å utvikle og effektivisere tjenester og løsninger. Det er mange årsaker til dette, men to peker seg ut som spesielt viktig: 1. Manglende enighet om og forankring av strategisk retning for IT-virksomheten 2. Økende misforhold etterspørsel etter og forventninger til IT-tjenestene og tilbudet som IT-organisasjonen kan levere 1: Mangel på strategisk retning Siste vedtatte strategi for universitetets IT-virksomheten var IT-strategi for Universitetet i Oslo for vedtatt for over ti år siden. For fem år siden ble det startet et IT-strategiarbeid i forbindelse med arbeidet med universitetets Strategi 2020, men det ble ikke utviklet noen delstrategi for IT i tilknytning til denne slik tilfellet var for andre deler av universitetets virksomhet. I stedet ble det igangsatte arbeidet lagt inn i arbeidet med IHR Internt handlingsrom og ivaretatt av IHR-plangruppe for administrativ IT. Noen strategiske grep ble tatt i plangruppas arbeid og nedfelt i styrevedtakene om Administrative IT-systemer og Organisering og standardisering av universitetets IT-virksomhet, men det er ikke satt i gang arbeid med strategi for IT-virksomheten slik det ble bedt om i styrevedtaket. 5 of 8 23/02/15 11:01

6 Årsrapport for USIT for - Universitetets s... Resultatet er at det pr i dag ikke eksisterer noen omforent enighet om og forankring av strategisk retning for IT-virksomheten i IT-organisasjonen, universitetets ledelse og universitetet forøvrig om utover det som kan leses ut av Strategi Dette gir svak veiledning og føring for styring og prioritering innen både drift og utvikling og i utviklingen av beredskap i forhold til endringer i bruksmønster, forventninger, teknologisk utvikling og andre forhold som påvirker universitetets behov for og bruk av IT i sin virksomhet. Et unntak fra dette er administrativ IT. Her har styrevedtaket om Administrative IT-tjenester og etableringen av Strategisk koordineringsgruppe for administrativ IT bidratt til langt tydeligere og mer forutsigbare rammebetingelser og føringer for denne delen av virksomheten. I IT-organisasjonen og ved fakultetene er det sterke forventninger til at oppfølgingen av rapportene fra arbeidsgruppene for IT-støtte til utdanning og forskning skal resultere i en styrings- og beslutningsstruktur som gir tydeligere retning og rammer også på disse to områdene. Når det gjelder fellestjenester og infrastruktur skal IT-ledernettverket spille en lignende rolle. Foreløpig er ikke dette nettverket og rollen som IT-leder ved fakulteter og andre enheter tilstrekkelig utviklet og forankret i enhetenes ledelse til at det kan fylle rollen, men her er en god utvikling på gang. 2: Misforholdet mellom etterspørsel og tilbud Universitetet er avhengig av god utvikling av IT-tjenestene. Dette gir seg uttrykk i endrete brukerbehov og økt etterspørsel, om store forventninger til at IT-organisasjonen klarer å levere. har vært en lærerik påminnelse om at ressursene ikke alltid er til stede for å imøtekomme etterspørselen. Ressurser i denne forbindelse er først og framst kompetanse og tilhørende tilgang på personellressurser. IT er en kompetanse- og arbeidskraftintensiv virksomhet. For både IT-organisasjonen har dette medført at daglig drift og brannslukking tar en voksende del av kapasiteten på bekostning av langsiktig, planlagt arbeid. For å levere i framtida må det tas grep for å sikre tid og ressurser til vedlikehold, tilrettelegging og utvikling, arbeid med sikkerhet, brukeropplevelse, informasjon og dokumentasjon og kompetanseutvikling og -vedlikehold. Uten dette kan resultatet raskt bli økende sårbarhet, økende teknisk gjeld, mindre stabile tjenester og et dårligere tjenestetilbud. For IT-organisasjonen vil det være en høyt prioritert oppgave å gi offensive svar på disse utfordringene i Et første svar vil være bedre fundert og mer konsekvent planlegging, estimering og oppfølging av prosjekter, aktiviteter og virksomheter for å redusere ressurslekkasjen som følger av at leveranser ikke skjer til avtalt tid og ved at aktiviteter må replanlegges og legges ut i tid. Et andre svar vil være bedre koordinering og samarbeid i IT-organisasjonen både internt på USIT og mellom sentral og lokal IT for å forhindre at ulike deler arbeider med løsninger på omtrent samme oppgave. Kanskje spesielt viktig vil det være å gjennomføre tiltak for å utnytte ledig kapasitet hos lokal IT til å løse fellesoppgaver. Et tredje svar vil være mer kynisme i prioriteringene av hva som er nødvendig å gjøre og er godt nok resultat på den ene siden og hvilke områder der det virkelig teller å ha fremragende løsninger og resultater. Et fjerde svar vil være økt prosjektorganisering med fullfinansiering av nye utviklingstiltak og prosjekter. Siden kompetanse og arbeidskraft er de eneste suksessfaktorene, forutsetter dette også bedre spillerom i arbeidet med å bemanne tiltakene og prosjektene. Et femte svar vil være å se på finansieringsmodellen og vurdere forholdet mellom rammefinansiering og prosjektfinansiering etter omtrent samme modell som for administrativ 6 of 8 23/02/15 11:01

7 Årsrapport for USIT for - Universitetets s... IT. Et sjette svar kan være økt samarbeid med de andre universitetene og i UH-sektoren om felles drift og utvikling av tjenester alle benytter, utnyttig av mulighetene skytjenester gir med mer. USIT i universitetets årsplan for -16 I universitetets årsplan for -16 er USIT tillagt hel- eller delansvar for følgende milepæler. Framdrift og status for disse er det redegjort for i USITs rapport pr 3. tertial på UiOs årsplan (docx): Tiltak 5: Videreutvikling av forskningsinfrastruktur Milepæl: Infrastruktur og tjenester for sikker forskning på sensitive persondata er tatt i bruk, se tiltak 1.1 Milepæl: Ny ordning for organisering og finansiering av infrastruktur etableres i samarbeid med NFR og de øvrige breddeunversitetene, se tiltak 1.5 Tiltak 7: Nyskapning i undervisning og læring Milepæl: Utarbeidet en digitalisert arbeidsflyt for eksamensprosessen, se tiltak 2.2 Milepæl: Valgt og pilotert standardiserte verktøy for digital eksamen, se tiltak 2.2 Milepæl: UiO har utviklet en infrastruktur for opptak, lagring og deling/gjenbruk /podcast av forelesninger og læringsressurser og stimulert til bruken av denne i undervisningen, se tiltak 2.1 og tiltak 4.3 Milepæl: 75% av alle skoleeksamener (der det er mulig) gjennomføres digitalt, se tiltak 2.2 Tiltak 11: Grønt UiO og Grønn IT Milepæl: Tatt i bruk infrastruktur for ulike typer videokonferanser og webmøter, se tiltak 4.3 Milepæl: Implementert tiltak som reduserer tiden arbeidsplassutstyr må være påslått og effektiviserer strømforbruket når de er påslått, se tiltak 5.3 Milepæl: Ny utskriftsløsning implementert ved hele UiO, se tiltak 4.4 Tiltak 15: Internt handlingsrom - administrativ utvikling Milepæl: IHR avsluttes 31. desember 2013, arbeid med iverksetting fortsetter i linja i, se tiltak 6.1 Tiltak 16: Infrastruktur - Areal og IT Milepæl: Rammeverk for skytjenester på plass, se tiltak 4.6 Milepæl: Nettverksinfrastruktur på maskinrommene revidert og oppgradert, se tiltak 5.1 Milepæl: Bedre trådløsdekning i universitetets lokaler, se tiltak 5.2 Milepæl: Ny og grønnere utskriftsløsning utrullet, se tiltak 4.4 Milepæl: Planlegging av grønt maskinrom i Life Science-bygget, se tiltak 5.1 Publisert 14. jan :28 - Sist endret 23. feb :00 7 of 8 23/02/15 11:01

8 Årsrapport for USIT for - Universitetets s... Rapport fra virksomhetsområdene Del 1: Forskningskvalitet Del 2: Studiekvalitet Del 3: Administrativ IT Del 4: Fellestjenester Del 5: Infrastruktur Del 6: Strategi, styring, organisering Presentasjon og utskrift Presentasjon (pptx) av Årsrapport for USIT for PDF-utgave av Årsrapport for USIT for 8 of 8 23/02/15 11:01

9 Del 1 Forskningskvalitet - Universitetets sente... Del 1 Forskningskvalitet USIT i universitetets årsplan for -16 I universitetets årsplan for -16 er USIT tillagt hel- eller delansvar for følgende milepæler på området: Tiltak 5: Videreutvikling av forskningsinfrastruktur Milepæl: Infrastruktur og tjenester for sikker forskning på sensitive persondata er tatt i bruk, se tiltak 1.1 Milepæl: Ny ordning for organisering og finansiering av infrastruktur etableres i samarbeid med NFR og de øvrige breddeunversitetene, se tiltak 1.5 Mål #1: Forskningskvalitet # Tiltak Eier Frist Status Leveranser i 1.1 Utvikle tjeneste for sikker innsamling, analyse og behandling av sensitive data 1. Når prosjektet Tjenester for sensitive data TSD 2.0 er avsluttet 28. februar 2. Når tjenestegruppe er etablert 30. juni 3. Når fullt sett av tjenester er etablert 31. desember ITF 31-des- 1. Prosjektet fullført i henhold til plan, sluttrapport leveres i 1. tertial Etablering av tjenestegruppa ble utsatt, vil bli etablert i 1. tertial Planlagt sett av tjenester er levert. 1.2 Utvide tilbudet av forskningsverktøy tilgjengelig på web 1. Når utvikling av kjernefunksjonalitet er ferdigstilt 31. mars 2. Når utvidelse av applikasjonsporteføljen er gjennomført 31. desember 3. Når samarbeid og kopling til andre tilsvarende ressurser er etablert 31. desember ITF 31-des- 1. Galaxy-rammeverk i produksjon, utviklet funksjonalitet for avregning og rapportering av bruk og autentisering av brukere 2. Arbeid med Language Analysis Portal (LAP) startet, Norwegian einfrastructure for Life Sciences (NeLS) integrert i Lifeportal 3. FileSender, 1 of 6 20/02/15 11:36

10 Del 1 Forskningskvalitet - Universitetets sente... # Tiltak Eier Frist Status Leveranser i prosjektrapportering, EduGain-autentisering med mer integrert i rammeverket 1.3 Installasjon og igangkjøring av nye lagringstjenester 1. Når løsning for arkivering, gjenfinning og deling av forskningsdata er klar 31. desember 2. Når arkivtjeneste for NorStore er etablert 31. mars 3. Når FileSender-tjeneste er operativ 31. mars ITF 31-des- 1. Arbeidsgruppe for Deling og lagring av forskningsdata etablert for å kartlegge eksisterende praksis og hvilke behov universitetets har når det gjelder løsninger for lagring og deling av forskningsdata, HAE sekretær 2. Arkivtjeneste for NorStore implementert etter plan 3. FileSender-tjenesten operativ pr 2. tertial 1.4 Utvikle tjenester rettet mot Life Science- (og Humsam)-områdene 1. Når ny infrastruktur og nye ressurser for statistikktjenesten er etablert 30. juni og ny statistikktjeneste lansert 30. september ITF 31-des- 1. Utført 2. Pågående arbeid med å erstatte gammel maskinvare med virtuelle maskiner 3. Ikke utført 4. Gjennomført 5. Ikke utført 2. Når virtuelle maskiner for kvalitative metoder og mindre intense applikasjoner er i produksjon 31. desember 3. Når system for presentasjon/visualisering av forskningsdata på kart er tilgjengelig 30. juni 4. Når arbeid med dokumentasjon, 2 of 6 20/02/15 11:36

11 Del 1 Forskningskvalitet - Universitetets sente... # Tiltak Eier Frist Status Leveranser i informasjon og veiledning i bruk av nettskjema og behandling av innsamlete data er gjennomført 31. desember 5. Når tjenester for studier av kommunikasjon, språk og sosiale medier er utvidet og dokumentert 31. desember 1.5 Organisering av IT til forskning ved UiO og deltakelse i nasjonal og internasjonal einfrastruktur 1. Når Arbeidsgruppe for framtidig organisering av støtte til IT i forskning ved UiO har levert sin rapport 1. juni 2. Når UiOs deltakelse i ny organisering og finansiering av nasjonal einfrastruktur for forskning er etablert 31. desember ITF 31-des- 1. Arbeidsgruppa leverer i januar Satsing, inkludert finansiering vedtatt av Universitetsstyret, avtaler med det nye selskapet (SIGMA 2) under arbeid 3. PRACE 1 avsluttet på ordinært vis, Utkast til videreføring med deltakelse i PRACE 2 levert Forskningsrådet, avventer oppfølging 3. Når pågående deltagelse i FP7-prosjekt er fullført og avtaler for deltakelse i Horizon 2020 prosjekter er etablert 31. desember 1.6 Etablere løsning for nett og tilgang til utstyr som styrer vitenskapelig utstyr 1. Når teknisk løsning er utformet på grunnlag av erfaringene fra piloten og plan for utrulling til aktuelle brukermiljøer er utarbeidet 30. juni IT-drift 30-jun- 1. Ikke igangsatt, etter diskusjoner i IT-ledernettverket etableres det et prosjekt for utforming av løsninger for instrumentnett på USIT i of 6 20/02/15 11:36

12 Del 1 Forskningskvalitet - Universitetets sente... Fra underavdelinger, seksjoner og grupper I tillegg til ovenstående har IT-organisasjonen og USITs Seksjon for IT i forskning utført vesentlig arbeid og gjennomført viktige tiltak som støtter opp om universitetets forskning og forenkler forskernes tilgang til tjenester og ressurser. 1: IT-infrastruktur og basis-/fellestjenester På samme måte som andre sektorer på universitetet er forskningen avhengig av en velfungerende IT-infrastruktur og gode basis-/fellestjenester. Dette omfatter tilstrekkelig og god kapasitet, kvalitet, tilgjengelighet, stabilitet og sikkerhet for nettet, maskin- og programressurser, tekniske løsninger og støttetjenester. Et forholdsvis godt estimat tilsier at forskningsvirksomheten legger beslag på vel 40% av av infrastrukturen og basis-/fellestjenestene. Samtidig stiller forskningen sterke krav til utviklingen på dette området. I løpet av de siste årene har forskning på store datamengder vokst meget raskt og forhold som overføringskapasitet i nettet, behandlings- og lagringskapasitet og tilhørende løsninger er tidvis en flaskehals. Dette understreker tydelig behovet for fortsatt utbygging og utvikling av kapasiteten og kvaliteten på både IT-infrastrukturen og på basis-/fellestjenestene. 2: Tjenester for sensitive data (TSD) USITs Tjenester for sensitive data har vært en stor suksess. I løpet av er dette utvidet med tjenester for sikker innsamling av data, egen beregningstjeneste og sikker behandling av ulike datatyper (blant annet video), samtidig som den tekniske løsningen er videreutviklet og kapasiteten økt. Pågangen av forskningsprosjekter som vil ta denne løsningen i bruk viser at den har gitt viktige deler av forskningen på universitetet, spesielt innen satsingsområdet livsvitenskap, har fått et stort løft. Ikke bare det, men interessen for løsningen fra forskningsmiljøer nasjonalt og internasjonalt viser at TSD har etablert et konkurransefortrinn for universitetets forskning på dette området. 3: Tilgang til forskningsressurser og tjenester via portaler Tilrettelegging av enkel tilgang til ressurser og tjenester via portaler har vist seg å være viktig for effektiv og hensiktsmessig bruk av IT-ressurser og IT-tjenester i forskningen. Ved å gi et enhetlig brukergrensesnitt i form av en nettside skjermes forskerne i stor grad fra å måtte forholde seg til ulike brukerdialoger og kompliserte kommandolinjer. USIT har anskaffet portalrammeverket Galaxy for å bygge slike portaler for våre forskere. Den første var å erstatte Bioportalen med Lifeportal for livsvitenskapene. I er samlingen av ressurser og tjenester i denne utvidet betydelig. Vår implementasjon av Galaxy er i tillegg utvidet med funksjonalitet for avregning og rapportering av bruk og autentisering av brukere. 4: Lagringsressurser Den meget sterke veksten i mengden av forskningsdata stiller store krav til kapasitet og kvalitet på lagringstjenestene. Samtidig stilles det sterke krav om gode løsninger for åpen tilgang til forskningsdata og mulighetene for deling og gjenbruk, samt arkivering og gjenfinning. Universitetet anskaffet og satte i drift lagringstjenesten AstraStore i 2013 og dette anlegget ivaretar store deler av behovet for et bredt spekter av forskningens lagringsbehov. Høsten ble det startet et arbeid for å gi forskerne et personlig lagringsområde på 1 terabyte gratis. Denne tjenesten blir lansert tidlig i 2015, i mellomtiden har forskere som har bedt om det fått dette området opprettet manuelt. 4 of 6 20/02/15 11:36

13 Del 1 Forskningskvalitet - Universitetets sente... Gjennom det nasjonale samarbeidet om lagringstjenester, NorStore, er det etablert en nasjonal arkiveringstjeneste for forskningsdata. Nesten hele denne tjenesten er bygd opp, drives og videreutvikles ved USIT. I tilknytning til dette er det også utviklet og satt i drift en FileSender-tjeneste for enkel overføring av store datafiler. I ble det investert 7 millioner kroner i utvidet lagringskapasitet i NorStore. I ble en arbeidsgruppe ledet av professor Svein Stølen gitt i oppdrag å utrede universitetets behov for løsninger når det gjelder deling og lagring av forskningsdata, blant annet som et resultat av Forskningsrådets krav om åpen tilgang til forskningsdata i prosjekter finansiert av midler fra dem. Gruppa skal levere rapport i første kvartal. I ble det også i samarbeid med UNINETT Sigma utarbeidet søknad om deltakelse i det europeiske samarbeidsprosjektet EUDAT European Data Infrastructure. 5: Beregningstjenester Regneanlegget Abel er beregningsressurs for Universitetet i Oslo og en del av den nasjonale infrastrukturen for beregningsvitenskap Notur administrert av UNINETT-selskapet UNINETT Sigma. Gjennom dette samarbeidet har universitetets forskere i tillegg tilgang til spesialiserte regneressurser ved de andre institusjonene. I er lagringskapasiteten på Abel utvidet vesentlig og grafikkegenskapene utbygd. Anlegget har ikke hatt ikke-planlagt nedetid i, men ved et par anledninger har tidsvinduet for planlagt nedetid blitt overskredet. 6: Datainnsamling Nettskjema er en blitt en stor tjeneste som benyttes til innsamling av data til en rekke anvendelser i tillegg til bruk som spørreskjema i forskningsprosjekter. I er det gjort vesentlig utvikling av Nettskjema. Den viktigste er tilrettelegging av Nettskjema for innsamling av sensitive data i TSD. Nettskjema er gitt responsivt design slik at det meningsfylt kan brukes på smartelefoner og nettbrett og det er utviklet løsninger for bruk av Nettskjema i flervalgsprøver og quiz. Når det gjelder andre former for datainnsamling, er det gjennomført arbeid med å innhente ( skrape ) data fra sosiale medier og Internett, registrere data i feltarbeid, samt organisere nettdugnader for registrering av data. 7: Applikasjons- og metodestøtte, kurs, rådgiving og brukerstøtte En viktig del av virksomheten er installasjon, tilpassing, drift og lisenshåndtering av programvare, databaser med mer for forskningen på Abel, i Galaxy og på andre ressurser. I tilknytning til dette gis det mye brukerstøtte til bruk av applikasjonene. Spesielt viktig er støtten som gis innen statistikk og kvalitative metoder og videoanalyse der det gjennomføres egne kurs og der det gis rådgiving i alle deler av forskernes bruk av applikasjonene og tjenestene. I startet USIT prosjektet Laboratory Information Management System (LIMS). Prosjektet skal vurdere tilgjengelige løsninger på området og levere en anbefaling av hva universitetet bør velge av løsning(-er). På initiativ fra IT-ledernettverket ble det utformet forslag til mandat for prosjektet Instrumentnett som skal utrede løsninger for enkel tilgang, forsvarlig drift og sikring av laboratorieutstyr og annet utstyr som skal tilkoples nettet på universitetet. Seksjon for IT i forskning gjennomfører hvert semester en kursuke med et titalls kurs i bruk av tjenestene. Seksjonens tilsatte bidrar også i forskningsaktiviteter med utviklingstøtte og annen avansert brukerstøtte. 5 of 6 20/02/15 11:36

14 Del 1 Forskningskvalitet - Universitetets sente... 8: IT-støtte til forskning I universitetsstyrets vedtak om innstillingen Organisering og standardisering av universitetets IT-virksomhet fra IHR-plangruppe for administrativ IT på møtet 23. oktober 2012 ble det bedt om å få utarbeidet forslag til hvordan støtte til IT i undervisning og forskning skal organiseres ved UiO. Etter innstilling fra IT-direktøren ble arbeidsgruppe for IT-støtte til forskning oppnevnt med professor Morten Dæhlen som leder og seksjonssjef Han A Eide som sekretær. Gruppa leverer sin rapport i januar 2015 Aktiviteter som ikke er utført [-- Aktiviteter på området som burde vært utført, men som av ressursmessige eller andre årsaker enten er vedtatt utsatt eller at de ikke blir utført --] Andre forhold [-- Andre forhold knyttet til årsplantiltakene og andre forhold verdt å kommentere --] Publisert 27. aug. 16:30 - Sist endret 16. feb :03 6 of 6 20/02/15 11:36

15 Del 2 Studiekvalitet - Universitetets senter for... Del 2 Studiekvalitet USIT i universitetets årsplan for -16 I universitetets årsplan for -16 er USIT tillagt hel- eller delansvar for følgende milepæler på området: Tiltak 7: Nyskapning i undervisning og læring Utarbeidet en digitalisert arbeidsflyt for eksamensprosessen, se tiltak 2.2 Valgt og pilotert standardiserte verktøy for digital eksamen, se tiltak 2.2 UiO har utviklet en infrastruktur for opptak, lagring og deling/gjenbruk/podcast av forelesninger og læringsressurser og stimulert til bruken av denne i undervisningen, se tiltak 2.1 og tiltak % av alle skoleeksamener (der det er mulig) gjennomføres digitalt, se tiltak 2.2 Mål #2: Studiekvalitet # Tiltak Eier Frist Status Leveranser og prognose 2.1 Samlet grep og tjenester for utvikling, forvaltning og publisering av innhold 1. Når infrastruktur for lagring og visning av all video og lyd som skal gjøres tilgjenegelig på universitetets nettsteder er satt i produksjon 30. april WEB 31-des- 1. Mediearkivet på plass. 2. Det arbeides med synkronisering av filer som skal komme fra et opptakssystem til et nettsted. Arbeid med å etablere teknisk løsning for opptak er del av tiltak Når opptak fra forelesninger automatisk kan legges i semestermapper 31. desember 2.2 Digital eksamen 1. Når løsning for digital skoleeksamen etter JUS-modellen er satt i drift 30. oktober 2. Når prosjekt for neste generasjons digital eksamen og sensur etter Medfak-modellen er gjennomført i samarbeid med Det medisinske ITU 31-des- 1. Prosjekt Digital eksamen JUS-modellen etablert og levert i henhold til plan. Digital skoleeksamen for hhv JUS og UV gjennomført høsten med bistand fra USIT 2. Prosjekt som skal levere ny løsning digital eksamen og sensur for Medfak er ikke startet 1 of 5 20/02/15 11:36

16 Del 2 Studiekvalitet - Universitetets senter for... # Tiltak Eier Frist Status Leveranser og prognose fakultet 31. desember 3. Når prosjektet videobasert vurdering av studenters praksisperioder i lærerutdanningen er gjennomført i samarbeid med ProTED og lektorprogrammet 31. desember 4. Når Papirløs eksamen som oppfølging av vedtak i Universitetsstyret er etablert og planlagt og USITs rolle og oppgaver avklart 31. desember 3. Prosjekt som skal levere videobasert vurdering av studenters praksisperioder er under utvikling og blir levert i henhold til plan 4. Ansvar for dette ble lagt til Avdeling for fagstøtte, USIT bidrar med ett årsverk til prosjektplanlegging og ledelse 2.3 Studieinformasjon Min side 1. Når arkitektur og teknisk plattform er godkjent 5. mars 2. Når grafisk skisse for minside-komponent er godkjent 12. mars 3. Når Timeplanleggingssystem (TP) og TP-ws-er er i produksjon 1. mai WEB 30-jun- 1. Levert 2. Levert 3. Levert 4. Levert 5. Levert i henhold til plan 1. juli, se sluttrapport fra prosjektet 4. Når Minside-komponent og innfasing av Medisinportalen er satt i produksjon og godkjent i henhold til spesifikasjon 8. juni 5. Når totalløsning er tatt i bruk på uio.no og Minside 1. juli 2.4 Digitale undervisningsformer 1. Når vurderingen av universitetets framtidige bruk av digitale læringsplattformer (LMS-er) er gjennomført ITU 31-des- 1. Prosjektet VUDU Veikart for UiOs digitale undervisning. Prosjektet vil levere sine anbefalinger i løpet av første halvår av Søknad om finansiering 2 of 5 20/02/15 11:36

17 Del 2 Studiekvalitet - Universitetets senter for... # Tiltak Eier Frist Status Leveranser og prognose 31. desember 2. Når utbytte, erfaringer og lærdommer fra igangsatte MOOC-pilotprosjekter er oppsummert og evaluert 31. desember av dette arbeidet fra Porteføljemidler for IT i utdanning og forskning ble avslått. Arbeidet er ikke startet 2.5 Framtidig organisering av IT-støtte til utdanning 1. Når Arbeidsgruppe for framtidig organisering av støtte til IT i utdanning ved UiO har levert sin rapport 1. juni ITU 30-jun- 1. Arbeidsgruppa leverte sin rapport 20. november Fra underavdelinger, seksjoner og grupper På samme måte som andre sektorer på universitetet er utdanning og studier avhengig av en velfungerende IT-infrastruktur og gode basis-/fellestjenester. Dette omfatter tilstrekkelig og god kapasitet, kvalitet, tilgjengelighet, stabilitet og sikkerhet for nettet, maskin- og programressurser, tekniske løsninger og støttetjenester. Et forholdsvis godt estimat tilsier at denne virksomheten legger beslag på omtrent 30% av av infrastrukturen og basis-/fellestjenestene.. Seksjon for IT i utdanning har levert egen årsrapport for for arbeidet på sine handlingsområder: Handlingsplanområde 1: Dialog, kunnskapsutvikling og stratgisk arbeid Seksjon for IT i utdanning har i bidratt til kunnskapsutvikling i feltet "IT og utdanning" ved Universitetet i Oslo. Dette har skjedd gjennom å vedlikeholde egen fagekspertise gjennom konferansedeltakelse og lesing av toneangivende rapporter, utredninger og relevant forskning, og dele dette med undervisere, ledere og andre ansatte ved UiO. Delingen har blant annet skjedd gjennom nettverksarrangementet "EdTech-UiO". I juni ble gjennomført en dagskonferanse med ca 70 deltakere hvor 1/3 var vitenskapelige ansatte. Prorektor Ragnhild Hennum åpnet konferansen. I desember var det nettverksbygging og minipresentasjoner som var hovedfokus I tillegg brukes gruppens ulike kommunikasjonskanaler aktivt: I bloggen deres blir det formidlet om trender, utdanningspolitiske aktiviteter, samt om forskning og toneangivende rapporter i feltet Gruppens kursaktivitet er nedtonet, men de er tilstede på lynkursdagene og holder kurs, presentasjoner og rådgivning i fagmiljøer etter etterspørsel. Etterspørselen er stigende og det er stadig oftere på institutts- og fakultetsnivå I mars leverte seksjonen beslutningsgrunnlag for valg av MOOC-plattform til UiOs øverste 3 of 5 20/02/15 11:36

18 Del 2 Studiekvalitet - Universitetets senter for... ledelse, og har hatt ansvar for å inngå partnerskapsavtale med Futurelearn, samt IT-teknisk risikoanalyse og inngåelse av databehandleravtale. I løpet av året har de ivaretatt partnerskapsdialogen gjennom deltakelse i Futurelearn ulike partnerfora (Advisory Board, Academic Network og Parter Operational Group) og har vært på studietur til Futurelearn og universiteter i Storbritannia som har lang erfaring med åpne nettbaserte kurs. Seksjonen har videre levert ekspertkompetanse i nasjonal utredningen NOU-en "MOOC til Norge". Seksjonen var ikke blant miljøene som fikk komme med høringssvar på ovennevnte MOOC, men de bidro i saksbehandlingen av høringssvarene fra fakultetene. Seksjonen har deltatt og hatt sekretariatsfunksjon i Arbeidsgruppen for Organisering av IT-støtte til undervisningen ved UiO / satsning på utdanningskvalitet. Her er det levert en rapporten "Strategisk utvikling av UiOs utdanningskvalitet: Organisering av utviklings- og støttefunksjoner" til Universitetsdirektør etter endret mandat, samt pålagt ekstraoppgave om innspill til satsing for jobbing med utdanningskvalitet, Lykkes med læring. Handlingsplanområde 2: Veikart for UiOs digitale undervisning (VUDU) USIT ved ITU har etablert prosjektet VUDU med formål om å bidra til at UiOs undervisere får tilgang til digitale læringsaktiviteter som dekker deres pedagogiske behov og dermed vil gi studentene høyere kvalitet på undervisningen. Prosjektet ble noe forsinket fordi påtenkt prosjektleder måtte prioriteres til arbeidet med digital eksamen og ny prosjektleder var ikke tilgjengelig før i august. Prosjektet skal gi anbefalinger for strategiske veivalg med hensyn til omgivelser/verktøy for digitale læringsaktiviteter ved UiO i årene framover. Prosjektet vil involvere både studenter, undervisere og administrativt ansatte, samt se til teknologiske muligheter og trender og eksemplarisk praksis ved andre utdanningsinstitusjoner. Årsrapport VUDU Handlingsplanområde 3: MOOC Overordnet mål i har vært å bygge teoretisk og praktisk ekspertise på MOOC-området og være støttespiller for de miljøer som ønsker utvikle MOOC. Seksjonen har ivaretatt partnerskapsdialogen med Futurelearn. Dette innebærer å delta og koordinere deltakelse i deres Advisory Group (overordnet referansegruppe), Partner Operation Group (operativt), Academic Network (analyse) og ha månedlige møter med Futurelearns "Global head of partnerships" og jevnlig dialog med UiOs kontaktperson. Det er utviklet tjenestesider om MOOC, og det er blitt formidlet gjennom EdTech, blogginnlegg (), Lynkursdager, rådgivninger og presentasjoner i fagmiljøene. Senter for utvikling og miljø produserer den internasjonale MOOCen "What works" i. Denne skal starte på Futurelearn i februar Seksjonen har tilrettelagt for at fagmiljøer som ønsker å utvikle norske åpne nettkurs kan benytte plattformen Canvas som er driftet at BIBSYS. Kontrakten ble inngått høst. I har seksjonen vært kraftig involvert i utvikling, pilotering og lansering av Ex.Phil som et åpent nettbasert tilbud på Canvas Flexphil. (<årsrapport ITUs bidrag i Flexphil>) Handlingsplanområde 4: Forvaltning av Fronter USIT har som eneste utdanningsinstitusjon driftet egne Fronter-installasjoner i 14 år. 4 of 5 20/02/15 11:36

19 Del 2 Studiekvalitet - Universitetets senter for... Vedlikehold og oppdateringer ble stadig vanskeligere da Fronter utviket systemet for en annen driftsløsning enn den USIT benyttet. For å kunne tilby UiOs brukere den beste løsningen og samtidig frigjøre personressurser på USIT, ble det besluttet at UiOs Fronter-aktivitet flyttes fra fronter.uio.no til fronter.com/uio. UiOs tre gamle Fronter-instanser, fronter.uio.no, tavle.uio.no og internkurs.uio.no ble lagt ned uten dramatikk i i henhold til avviklingsog kommunikasjonsplan. Det har vært store utfordringer med prøververktøyet i Fronter, og etter påtrykk fra odontologisk fakultet som har bruk av prøveverktøyet som integrert og obligatorisk del av undervisningen, satte Fronter inn alle ressurser på utbedreing i desember. Fubksjonen skal nå fungere som forventet. ITU/DML bruker ca 1ÅV på brukerstøtte. årsrapport for supportvirksomhet. Handlingsplanområde 5: Løsninger for nyskapning i undervisning Foruten forvaltning av tjenester som blogg, wiki og podcast, har det i løpet av blitt utredet mulige Studentresponssystemer for UiO i prosjektet "SRS". Kahoot og nettskjema er klare for å ta i bruk, mens Mentimeter og Nearpod vil gå i pilot før avgjørelse av innkjøp av campuslisens. Tjenestene vil bli lansert med nettsider og kommunikasjonsaktiviteter i Årsrapport: SRS-prosjektet ITU/DML bruker ca 1ÅV på brukerstøtte. årsrapport for supportvirksomhet. Handlingsplanområde 6: Porteføljeprosjekter Nytenkning rundt undervisning og bruk av IT i utdanningen krever solid kompetanse om feltet og tett dialog med fagmiljøer og enheter som har perspektiver og aktiviteter på området. Seksjon for IT i utdanning bidrar i flere pionerprosjekter ved UiO og for har de hatt utviklingssamarbeid med ProTed/ILS i tre innovative prosjekter (årsrapport porteføljemidler for IT i utdanning ), Flexphil (rapport kommer) ved IFIKK, samt bistått med enkelttema i Senter for utvikling og miljøs MOOC "What works" ( Seksjonen har også bistått fagmiljøer i søknadsstøtte til utviklingsmidler fra Norgesuniversitetet eller Strategiske porteføljemidler for IT i forskning og utdanning. I ble det gitt støtte for følgende 2015-prosjekter, og ITU/DML har administrativ prosjektledelse for samtlige: 1. Åpent nasjonalt nettkurs: "Fleksibelt tilbud i universitetspedagogikk" (Fagområdet for universitetspedagogikk, Institutt for pedagogikk, USIT/ITU) 2. Åpent nettkurs i musikkvitenskap, "Music moves" (Institutt for musikkvitenskap, USIT/ITU) 3. Åpent nettkurs i radiokjemi "The making of the atomic bomb" (Kjemisk institutt, USIT/ITU) Publisert 14. jan :28 - Sist endret 16. feb :03 5 of 5 20/02/15 11:36

20 Del 3 Administrative og tekniske tjenester - U... Del 3 Administrative og tekniske tjenester USIT i universitetets årsplan for -16 I universitetets årsplan for -16 er USIT tillagt hel- eller delansvar for følgende milepæler på området: Ingen milepæler innen dette området. Mål #3: Administrative og tekniske tjenester # Tiltak Eier Frist Status Leveranser og prognose 3.1 Bilagslønn (desentral datafangst) 1. Når beslutning om videre arbeid med prosjektet er tatt 31. desember ADMIT 31-des- 1. Prosjektet Gjennomføring av IHR Bilagslønn er i gang med innleid kompetanse med planlagt oppstart av pilot 1. februar USIT har arbeidet med ulike løsninger for innlogging og skal levere en tokenbasert løsning i Eksternt finansiert virksomhet 1. Når anbefalinger av tiltak fra IHR-plangruppa er utarbeidet 31. desember ADMIT 31-des- 1. USIT ha deltatt i plangruppa som nå er avviklet, skal videreføres i prosjektet Bedre forskerstøtte, uklart hva USIT eventuelt skal levere i dette prosjektet 3.3 Ny alumnus-løsning for universitetet 1. Når Mira-brukere er migrert og ny teknisk løsning operativ 31. mars 2. Når ny løsning er overlevert og godkjent av prosjekteier 15. april ADMIT 31-des- 1. Løsningen er på det meste klar, men avventer avklaring på videresending av e-post og Feide-tilgang før den kan settes i drift 2. Ikke utført 3.4 Drift og vedlikehold av universitetets administrative systemer 1. Når plan for ADMIT 31-des- 1. Det utarbeidet en foreløpig plan for oppgradering av Basware PM høsten og plan 1 of 3 20/02/15 11:37

21 Del 3 Administrative og tekniske tjenester - U... # Tiltak Eier Frist Status Leveranser og prognose oppgradering til ny versjon av Basware er utarbeidet 31. desember 2. Når det er ryddet i rutiner og beslutningsprosesser knyttet til drift og forvaltning av EAs systemer 31. desember 3. Når supportpakker og sikkerhetspatching av SAPUIO er gjennomført i henhold til plan 31. desember 4. Når HR-portalen er oppgradert til versjon 7.4 og tilrettelagt for Single Sign-On (SSO) 15. august 5. Når Oracle ebusiness Suite er oppgradert til R12 6. Når rutiner og løsning for elektronisk rapportering til Altinn er operativ 31. desember for oppgradering av Basware IP etter nyttår. Beslutning om installasjon av matching-modul er ikke tatt 2. USIT har overtatt ansvaret for drift av Eiendomsavdelingens systemer, ryddearbeid er påbegynt, vil fortsette i Noe er gjennomført, resten er planlagt og koordinert med andre aktiviteter i Seksjon for lønn (SL) 4. Oppgraderingen er gjennomført og er satt i begrenset produksjon for å få tilbakemeldinger. Settes i full produksjon tidlig i Gjennomført i henhold til plan, sluttrapport er levert og godkjent 6. Plan for gjennomføring er lagt på teknisk og funksjonell side. Foreløpig kontroll på prosjektet Fra underavdelinger, seksjoner og grupper På samme måte som andre sektorer på universitetet er administrativ IT avhengig av en velfungerende IT-infrastruktur og gode basis-/fellestjenester. Dette omfatter tilstrekkelig og god kapasitet, kvalitet, tilgjengelighet, stabilitet og sikkerhet for nettet, maskin- og programressurser, tekniske løsninger og støttetjenester. Et forholdsvis godt estimat tilsier at administrativ IT legger beslag på bortimot 30% av infrastrukturen og basis-/fellestjenestene. [-- Noen ord om styring, systemeierskap, forvaltning og administrasjon av administrativ IT inn her? --] Aktiviteter som ikke er utført [-- Aktiviteter på området som burde vært utført, men som av ressursmessige eller andre 2 of 3 20/02/15 11:37