SEMESTERKATALOG HØST 2016 VÅR Avdeling Kunst og håndverk. Bachelorstudium i Medium- og materialbasert kunst

Transkript

1 SEMESTERKATALOG HØST 2016 VÅR 2017 Avdeling Kunst og håndverk Bachelorstudium i Medium- og materialbasert kunst Masterstudium i Medium- og materialbasert kunst Masterstudium i Kunst og offentlige rom Oppdatert pr Med forbehold om endringer 1

2 INNHOLDSFORTEGNELSE AVDELING KUNST OG HÅNDVERK Innledning... 5 Spesialisering. 6 Interdisiplinære muligheter 7 Undervisningsstruktur 8 THE ART AND CRAFT DEPARTMENT Introduction. 8 Areas of specialisation 9 Interdisciplinary options. 11 Teaching structure.. 11 FAGPERSONALE. 12 BACHELORSTUDIUM I MEDIUM- OG MATERIALBASERT KUNST Oppbygging og gjennomføring.. 16 LAB- OG KURSBESKRIVELSER, BASCHELORSTUDIUM Bachelor 1 workshop / intro.. 18 Grafisk kunst og tegning Djuptryck och Högtryck.. 19 Litografi og silketrykk.. 21 Tegning Fordypningsgruppe Grafisk kunst og tegning.. 23 Metall- og smykkekunst Intro Metall- og smykkekunst.. 25 Metall- og Smykkekunst. 26 Internasjonal workshop i Skoki, Polen 27 HOTWEEK 2016 TRANSIT MMM, Metall-Materialer-Metoder 29 Fordypningsgruppe Metall- og smykkekunst..30 Keramisk kunst Keramisk metode I 31 Keramisk metode II 32 Keramisk romlighet Hot Week: Fokus på kunstnerisk forskning innen faget keramikk. 35 Lera. Keramikk som språk.. 36 Fordypningsgruppe Keramisk kunst 37 2

3 Tekstil kunst Intro Tekstil 38 Oslos kunstscene.. 39 Tekstil praksis 40 Utstillingspraksis.. 41 Fordypningsgruppe Tekstil kunst, høsten Fordypningsgruppe Tekstil kunst, våren Fellesfag dlab.44 Teori Bachelor 1 teori, høsten Bachelor 1 teori, våren Bachelor 2 teoriforum, høsten Bachelor 2 teoriforum, våren Bachelor 3 teoriforum, høsten Teori. Seminar med Åsmund Thorkildsen. 50 Skrivepraksis Dialog mellom kunst og skriving I Dialog mellom kunst og skriving II Å sette ord på egen praksis I.. 53 Å sette ord på egen praksis II.. 54 Å skrive som kunstner 55 Gruppekritikk etc. Gruppekritikk Bachelor 1 56 Gruppekritikk Bachelor 2 57 Gruppekritikk/Presentasjonsforum (Bachelor 3) semester. Felles 59 AGENDA 60 Profesjonaliseringskurs / Preparatory course for life as a professional artist. 61 3

4 MASTERSTUDIUM I MEDIUM- OG MATERIALBASERT KUNST Oppbygging og gjennomføring.. 62 KURSBESKRIVELSER Master 1 Presentasjoner. 64 Master 2 Presentasjoner. 65 Berlin. Study trip 66 Skrivepraksis, Master 1 og Master 2 67 Individuell veiledning Mastertekst, Master Master 1 Gruppekritikk.. 69 Master 2 Gruppekritikk Gruppekritikk, Master Skrivekurs / bruk av referanser i tekst. Master Master 1 teoriseminar. 73 Individuell veiledning Mastertekst, Master MA ONE SHOW. 75 Master 2 Utstillingspraksis. Avgangsutstilling MASTERSTUDIUM I KUNST OG OFFENTLIGE ROM Oppbygging og gjennomføring.. 77 KURSBESKRIVELSER Contextualization Public Space Introduction 78 Seminar Master project Hands on workshop. 80 Writing practice.. 81 Public(s) & Participation Art and Theory, Autumn 2016 (Master 1 and Master 2). 83 Doing a project.. 84 Methodology Seminar, Spring Documentation and publicity 86 Seminar Master project Individuell veiledning Mastertekst, Master 2 88 Skrivekurs / bruk av referanser i tekst, Master Individuell veiledning Mastertekst, Master

5 AVDELING KUNST OG HÅNDVERK Avdeling Kunst og håndverk søker å utdype og utforske sammenhengen mellom kunst og virkelighet (den sosiale, kulturelle, offentlige og private), problemstillinger knyttet til kunstens materiale (produksjon, bærekraft, det globale), forholdet til design og arkitektur, samt kunstnerisk praksis i en sosial og politisk kontekst i et moderne perspektiv. Avdelingen springer både faglig og historisk ut av den tidlige britiske Arts and Craft bevegelsen og den tyske Bauhaus-tradisjonen, og deres ambisjon om å integrere kunsten i den sosiale, offentlige og private virkeligheten. Avdeling Kunst og håndverk legger vekt på undersøkelser av håndverket i et utvidet felt og i utvidet forstand, på anvendelsen og integreringen av kunst i offentligheten, på disiplin-nære og interdisiplinære kunstneriske praksiser, og på verkstedet som arena for kunstnerisk aktivitet og forskning. Kunst og håndverk tilbyr en medium- og materialorientert kunstutdannelse hvor materialenes sosiale, kulturelle, globale og politiske betydning er like viktig som deres essensielle eller iboende egenskaper. Avdelingen har tilgang på avanserte og sofistikerte verkstedsfasiliteter. Studieprogrammene ved avdelingen omfatter spesialisering i fagområdene Tekstilkunst, Grafisk kunst og tegning, Keramisk kunst samt Metall- og smykkekunst, men også mulighetene for en interdisiplinær tilnærming til den medium- og materialbasert kunsten. Det tas opp ca. 32 studenter årlig på bachelor nivå i Medium- og materialbasert kunst og 27 studenter på masternivå (21 studenter på Medium- og materialbasert kunst, 6 studenter på Kunst og offentlige rom). Bachelorstudium i medium- og materialbasert kunst Bachelorstudiet i Medium- og materialbasert kunst er en treårig utdanning med fokus på kunstnerisk arbeid i verkstedet. Studiet er organisert rundt tre fokusområder; kunstnerisk praksis, faglig spesialisering og kontekstualisering. Med utgangspunkt i avdelingens fire fagområder tilbyr Kunst og håndverk verkstedsbasert undervisning. I tillegg gis individuell veiledning, kurs i faglig spesialisering, ulike former for undervisning i kontekstualisering (kunsthistorie, kunstteori, tekstveiledning/ tekstproduksjon, gruppekritikk, tekstrefleksjon) samt kurs i profesjonsforberedelse. Studiet består av både valgbar og obligatorisk undervisning. Studiet krever stor grad av selvstendighet. Masterstudium i medium- og materialbasert kunst Masterstudiet i medium- og materialbasert kunst er multidisiplinært. Programmets fokus er utviklingen av studentens eget kunstnerskap. Studiene vektlegger utøving av kunstnerisk arbeid og et innovativt, kritisk forhold til medium- og materialbasert kunst. Dette er et intensivt og krevende studieprogram som oppfordrer og stimulerer til eksperimentelle og interdisiplinære tilnærminger til avdeling Kunst og håndverks unike kombinasjon av fagområder. Arbeid med skriftlige prosjektbeskrivelser og eksamenstese har en sentral plass i studiet, og skal lede frem til refleksjon i forhold til egen kunstnerisk praksis, og sette eget kunstnerisk arbeid i kontekst. Masterstudium i kunst og offentlige rom Mastergraden i Kunst og offentlige rom er et toårig kunstnerisk fordypningsstudium i kunst i offentlige rom. Studiet fokuserer også på hvordan kunst og kunstnerisk praksis utfolder seg i, fungerer i og forholder seg til ulike offentligheter utenfor kunstinstitusjonenes tradisjonelle visningsrom. 5

6 Basert på en institusjonell kunstdefinisjon forstås kunst i offentlige rom som kunst som henvender seg til et publikum utenfor de tradisjonelle kunstinstitusjonenes rom (museum, galleri, den hvite kuben etc.). Studiet er ikke medium-spesifikt og knytter seg derfor like gjerne til tradisjonelle kunstneriske uttrykk som til nye eller andre praksiser som ligger utenfor det tradisjonelle kunstfeltet. Studiets kjerneområde er knyttet til å utvikle og skape kunst i offentlige rom, samt analyse og utforsking av kunstens møte med ulike typer offentlige rom, resepsjonsforhold og sosiale strukturer. Studiet skal gi praktisk og teoretisk innsikt i offentligheten som en sammensatt og mangfoldig arena. Studiet skal stimulere til nytekning, økt kunstnerisk utviklingsarbeid innen kunst og offentlige rom på et nasjonal og internasjonalt nivå. SPESIALISERING Keramisk kunst Studiet er basert på at studentene utvikler en kritisk bevissthet i forhold til valg av keramiske virkemidler til et individuelt kunstnerisk uttrykk. Forholdet mellom konsept og materiale står sentralt. Utdanningen baseres på teori og metode knyttet til det materialspesifikke i tillegg til kunnskap om leire som materiale og teknikker for å kunne realisere ideene. Hovedarbeidsområdene er objekter, skulptur og arkitekturrelaterte prosjekter. Dette omfatter arbeider i flaten, men også tredimensjonalt utformede arbeider relatert til det offentlige rom. Digital teknologi anvendes i forbindelse med kunstprosjekter relatert til arkitektur og det offentlige rom. Videre anvendes denne teknologien til bearbeiding av materiale for produksjon av keramisk silketrykk. Den faglige spesialiseringen gis gjennom kurs og workshop, som dekker grunnleggende temaer som overflate behandling av leire, modellering og støpning av objekter i gips. Studentene velger veileder som blir hovedansvarlig for utvikling av deres bachelor- og masterprosjekter mot en kunstnerisk praksis som utøvende kunstner. Tekstilkunst Tekstile uttrykksformer baserer seg først og fremst på en tanketradisjon. Det vil si at tekstile prinsipper og teknikker forstås som en åpning til måter å tenke på annerledes enn andre kunstneriske uttrykksformer gjør. Grunnlaget for å komme til en selvstendig kunstnerisk tenkning bygger på både praktisk og teoretisk kunnskap. Undervisning foregår derfor gjennom både teoretiske og praktiske kurs. Det legges vekt på å gi undervisning i tradisjonelle og digitale tekstile teknikker innen vev, trykk og farging av tekstil. Å farge garn, å utvikle et vevet tekstil og å trykke på tekstil kan danne grunnlag for materialbasert kunst, og for konseptuell tenkning, uttrykt i form av en tegning på papir, et videoarbeid, en romlig installasjon, eller sosialt orienterte kunstneriske arbeidsformer og resultater. Tekstile materialer og teknikker er hos oss et utgangspunkt, hvor det overordnende målet er at studentene opparbeider evne til kritisk refleksjon og til å forme selvstendige kunstneriske uttrykk. Grafisk kunst og tegning Fagområdet har fokus på grafiske teknikker som dyptrykk, litografi, silketrykk og høytrykk samt fotobaserte prosesser innen nevnte medier. Videre inneholder fagområdet tegning og bokkunst. De radikale forandringene innen grafikken de siste 20 6

7 årene har totalt forandret innfallsvinkelen til mediet. Grafikk er en demokratisk kunstform som kan innbefatte alt fra plakater til knapper med tekst, fra klær til kaker og graffiti. Den kan omfatte trykte MDF plater og digitalt manipulert silketrykk, tapet inkorporert i installasjoner eller tresnitt der selve matrisen spiller hovedrollen i verket. Grafikken viser seg derfor i ulike forkledninger innenfor den grafiske kunstens utvidede felt. I nær relasjon til grafiske uttrykk er tegning, som strekker seg fra skisser og tegning som utviklings- og ideverktøy til tegning som kunstnerisk unikum og tegning kombinert med andre materialer og teknikker. De siste årene har tegning blitt et viktig språk i samtidskunsten. Tegning i dag eksisterer på mange plattformer, fra papir, vegg, nettbrett, artists books, og formidlet via andre masseproduksjonsteknikker. Metall- og smykkekunst Dette er landets eneste høyere kunstutdanning med spesialisering i smykkekunst og objekt, med utgangspunkt i en sølvsmedtradisjon (korpus). På fagområdet gjøres også studier av kunst i offentlige rom. Utdanningen baseres på kunstfaglig teori så vel som en dypere kunnskap om material og teknikker. Det er i denne praksisen den teoretiske forståelsen ofte tar sin form. Stort fokus legges på eksperimenterende og undersøkende metoder. Det tilbys grunnleggende opplæring og mulighet for spesialisering i et bredt spekter av metallbearbeiding som gullsmedteknikker, støp, smiing, sveising, patinering mm. Dette følges så opp av mer tematisk orientert undervisning omkring relevante konsept i form av workshops og seminarier samt egen-formulerte studentprosjekt. Spesialiseringen innebærer drøfting av ideer, mål og mening, estetiske virkemidler, symboler og tegn både ut fra det individuelle perspektivet samt ut fra et samtidsorientert internasjonalt perspektiv. INTERDISIPLINÆRE MULIGHETER Avdeling Kunst og håndverk tilbyr ulike interdisiplinære kombinasjoner og muligheter: Digital Form er knyttet til aktivitet gjennom skolens verksted dform. Gjennom praktisk erfaring, kurs og forelesninger får studentene kunnskap om digital form og digital fabrikasjonsteknologi. Relevante problemstillinger er: analytisk tilnærming til digital formgenerering og utvikling av et begrepsapparat rundt disse områdene. Nye kunstneriske uttrykksformer som teknologien muliggjør og nye kunstneriske verkstedpraksiser som teknologien fremtvinger. Studentene blir kjent med prosesser som digital formgenerering, digital produksjonsteknologi og digitalisering av fysisk form gjennom 3D-skanning. Studentene får tilbud om teknisk opplæring gjennom kurs i digital 3D-modellering, bruk av laserkutter, vannskjærer, CNC fres, 3D-printing, 3D-skanning, klargjøring av skannerfiler og klargjøring av filer for digital produksjon. Klassisk modellering: Det undervises i tradisjonell modellering av figur/portrett. Eksperimentell form: Det fokuseres på tredimensjonale problemstillinger knyttet opp til objekt og rom. Tegning som verktøy: Fokuserer på tegning som metode og verktøy i skapende prosesser. Kontekstualisering Kontekstualisering omfatter kunstens og kunsthåndverkets teorier, metoder og historie, samt dokumentasjons- og formidlingsproblematikk. Det teoretiske innholdet strekker seg fra generell kunstteori til spesialisert teori for den medium- og materialbaserte kunsten, hvor forståelse om materialenes sosiale, kulturelle, globale og politiske betydning er like viktig 7

8 som deres essensielle eller iboende egenskaper. Studenten skal bli kjent med og utvikle evne til kritisk refleksjon og drøfting, både i forhold til egen kunstneriske praksis og i forhold til andre fag- og virksomhetsområder i samfunnet. Dette skal resultere i innsikt om eget kunstnerisk ståsted både når det gjelder teori og metode. Tekst og skriving Tekst og skriveundervisningen har som formål å øke bevisstheten om lesning av tekst/tekstanalyse. Ha øket innsikt i forskjellige kunstrelevante tekstsjangre. Oppnådd kompetanse for å påbegynne og videreutvikle arbeidet med MA1-tekst, basert på egen artist statement. Skrivekurset fokuserer på hvordan man kan skrive om sitt eget arbeid tekst som verktøy satt inn i en kontekst. Vi vil gjennomgå forskjellige tekstsjangre og skrivestiler, diskutere egen praksis og utforske tekstproduksjon gjennom diverse skriveøvelser og tekstanalyse. Skrivekurset danner basis for egen skrivepraksis, med prioritering av start på MA-teksten, som kurset skal motivere til komposisjon og struktur for. Kurset vil etterfølges av individuell tekstveiledning. UNDERVISNINGSSTRUKTUR All undervisning på Kunst og håndverk er organisert i emner. Innen hvert emne tilbys det ulike former for undervisning (verkstedkurs, gruppekritikk, presentasjoner, forelesninger, seminarer o.a.) som alle har som formål å sørge for at den enkelte student når sine læringsmål. Læringsmålene er definert for hvert emne, og for studiet som helhet. Kursene har ikke egne læringsmål. Beskrivelse av emnene kan man lese i studieplanene for de ulike studiene THE ART AND CRAFT DEPARTMENT The department seeks to elaborate on the relationship between art and life, on matters of materiality (production, sustainability, the global), on design and architecture, and on artistic practice in social and political contexts in a contemporary perspective. The department s ideology derives from the early British Arts and Crafts movement and the German Bauhaus workshop traditions with the ambition of integrating art into the social, public and private spheres. The department offers an art education in which the contextual significance of materials is as important as their intrinsic properties. Emphasis is placed on research of craft as an expanded field, on the application and integration of art in private and public spheres, on interdisciplinary practices, and the workshop as a site for artistic activity. The department has access to the most sophisticated and well-equipped workshops, tools and machines. The study programmes at the department offer specialisation in the fields of textile art, printmaking and drawing, ceramic art, metal art and jewellery. Interdisciplinary approaches to medium- and material-based art are encouraged. Each year, around 32 students are accepted the bachelor programme, and around 27 for the master programmes (21 students for mediumand material-based art, 6 for art and public space). 8

9 The bachelor programme (BFA) in medium- and material-based art The bachelor programme in medium- and material-based art is a three-year programme with a specific focus on artistic practice in the workshop. The programme is organised around three subject areas; artistic practice, specialization and contextualizing. Using the four fields of specialization as basis, the department offers a workshop-based teaching. In addition the department also offers various joint educational programmes in addition to the main chosen field. Teaching is organised as workshops, group tuitions /crits, and courses in contextualization (art history, art theory, and the comprehension, production and analysis of texts). The programme includes both optional and compulsory modules. The programme requires a high level of independent work. The master programme (MFA) in medium- and material-based art This is a multi-disciplinary Master of Fine Art programme in medium and material-based art. The focus is on the development of each student s individual art practice through the processes of art making and a creative, critical engagement with medium and material-based art seen as a vital part of contemporary art. It is an intensive and demanding programme that stimulates and encourages experimental and interdisciplinary approaches to the department s unique combination of art and craft areas. The programme demands a high level of independent and disciplined study. Students are expected to demonstrate an investigative approach and a capacity for in-depth research. The structure of the programme is divided into three interdependent and overlapping subject categories: Art Practice; Contextualisation; Exhibition Practice The master programme (MFA) in art and public space The Master s degree programme Art and Public Space is a two-year artistic research programme that focuses on how art and artistic practice are made manifest in, function in, and relate to various public environments outside art institutions traditional venues of display. According to an institutional theory of art, art in public space is understood as art that avails itself to members of the public who are outside the traditional spaces of art institutions (museums, galleries, the white cube, etc.). Since the program is not medium-specific, it can be linked equally well to new expressions or practices in non-traditional fields of art as to traditional artistic expressions. The core of the programme concerns developing and creating art in public spaces, also analyzing and exploring the artwork s encounter with different types of public spaces, conditions for reception and social structures. The programme gives practical and theoretical insight into public space as a complex, many-faceted arena. The course work should stimulate innovative thinking and increase the development of art and public space on a national and international level. AREAS OF SPECIALISATION Ceramic art Within the field of ceramic art the students are given the tools to develop a critical awareness that will enable them to choose ceramic techniques to suit their individual artistic aims. The relationship between concept and material is a central concern. 9

10 The study is based on theories and methods relating to the specific qualities of clay as a material and the techniques required to put ideas into practice. The main themes of study are objects, sculpture, and projects in architectural contexts. Digital technology is used as a tool for art projects intended for instance for architectural contexts and public spaces. Such technology is also used in the processing of materials for the production of ceramic screen prints. Teaching in the field of ceramic art includes courses and workshops that cover basic topics such as surface, modelling and casting of objects. Textile art Textile art is built on a conceptual and contextual tradition. In other words, the principles and techniques of textiles involve a conceptual approach to artistic. The basis for developing an independent artistic approach is built from both practical and theoretical knowledge. Teaching consists of both theoretical and practical courses. There is an emphasis on instruction in traditional and digital textile techniques in weaving, printing and the dyeing of textiles. The dyeing of yarn, developing a woven fabric, and printing on textiles provide the basis both for a material-based art form and for an appropriate conceptual approach, which might find expression in drawings on paper, video works, spatial installations, or socially-oriented forms of art or artistic products. Textile materials and techniques form a point of departure, whereby the overriding goal is to develop the student s ability to think critically and to discover a personal artistic language. Printmaking and drawing This subject area focuses on techniques such as intaglio printing, lithography, serigraphy and relief printing, as well as relevant photo-based processes. In addition, the study covers drawing and book art. Over the past twenty years, printmaking has changed radically, requiring a totally new approach to the medium. Printmaking is a democratic medium that includes the design of everything from posters to badges with inscriptions, clothes to cakes and graffiti. It is used in printed MDF panels and digitally manipulated silk-screen printing, wall papers for installations or woodcuts in which the main feature of the work is the matrix itself. Accordingly, printmaking assumes a variety of forms within an expanded field. Drawing covers everything from sketching as a developmental and conceptual tool through to drawing as an artistic medium in which one produces unique works, or drawing combined with other materials and techniques. Over the past ten to twenty years, drawing has become an important language of contemporary art. Today, it can be found on many platforms, including print, walls, tablets and artist books, and is disseminated via other mass-production techniques. Metal and jewellery art This is the country s only higher art training with an emphasis on jewellery art and objects, using a silver smith tradition (corpus) as a point of departure. Art in public space is also part of the specialisation s research. The training covers art theory and methods in addition to more profound knowledge about materials and techniques. It is within this practice the theoretical understanding emerges. 10

11 High focus is put on experimentation and explorative activities. Tuition includes basic training and opportunities to specialise in a broad range of metalworking techniques, such as gold-smithing, casting, forging, welding, patination etc. This is followed by thematically-based teaching on relevant concepts in the form of work-shops, seminar and student driven projects. Specialising in metal art and jewellery includes reflections on ideas, goals and opinions, aesthetic techniques, symbols and signs from a individual and international contemporary perspective. INTERDISCIPLINARY OPTIONS The department of Art and Craft offers different combinations of interdisciplinary practices: Digital design: this area links in with activities at the school s dform workshop. Through practical experience, courses and lectures, students acquire knowledge of digital design and digital production technology. Relevant issues include: analytical approaches to the production of digital design, the development of a conceptual framework relevant to this field, new forms of artistic expression facilitated by the technology, and the new artistic workshop practices. Students gain familiarity with digital design and production processes, and the digitization of physical shapes using 3D scanning. The field also involves technical training in digital 3D modelling, the use of laser and water jet cutters, CNC milling, 3D printing, 3D scanning, preparation of scanning files and of files for digital production. See: Classical modelling: courses are taught in subjects such as traditional figure/portrait modelling. Experimental form: the focus here is on three-dimensional issues relating to objects and space. Drawing as tool: Focuses on drawing and method and tool in creative practices. Contextualization Contextualization covers the theory, methods and history of arts and crafts, as well as issues relating to documentation and dissemination. Theoretical themes range from general art theory to specific topics concerned with medium- and material-based art. Through contextualization, the students learn to develop and articulate critical reflection about own artistic practice, and critical thinking about art, culture and society. Writing in the form of various exercises such as artistic statements, project descriptions and exam thesis, is an integrated part of the programme. The writing exercises are designed to enable the students to reflect critically and place their art practice in a larger context. TEACHING STRUCTURE The teaching is organized as subjects. Courses are offered under the heading of the respective subject. The courses involve different formats of teaching (workshops, tutorials, critics, group discussions, presentations, lectures, seminars, etc.), all of which are designed to ensure that each student reaches the learning goals. These learning goals are defined for each subject and for the study programme as a whole. The courses do not have individual learning goals. The various subject areas are described in greater detail in the curriculum for each respective study programme. 11

12 FAGPERSONALE Jan Pettersson Professor. Fagområdeansvarlig Grafisk kunst og tegning Telefon E-post Spesial områder: Dyptrykk, högtrykk, silketrykk, fotobaserte trykkmedier, digitaltrykk, flerfargetrykk, fargeteori. Andre kompetanseområder: Foto, maleri, tegning, video, installasjoner, digitala arbeid Tiril Schrøder Professor i tegning, fagområdet Grafisk kunst og tegning Telefon E-post tirischr@khio.no Kompetanseområder: Tegning, maleri Erik Solheim 1. amanuensis, fagområdet Grafisk kunst og tegning Telefon E-post eriksolh@khio.no Kompetanseområde: Litografi Bror Mikkelborg Høgskolelektor, fagområdet Grafisk kunst og tegning Telefon E-post BrorMikk@khio.no Kompetanseområder: Grafiker. Litografi Karen Disen Høgskolelektor i tegning, fagområdet Grafisk kunst og tegning Telefon E-post karen.disen@khio.no Kompetanseområder: Komposisjon og improvisasjon samt Ornament. Formale virkemidler i det visuelle språket. Marit Tingleff Professor. Fagområdeansvarlig Keramisk kunst Telefon E-post marit.tingleff@khio.no Kompetanseområde: Keramisk kunst Paul Scott Professor, fagområdet Keramisk kunst Telefon E-post paulscot@khio.no Kompetanseområde: Keramisk kunst & Print 12

13 Anja Margrethe Bache Førsteamanuensis / Associate Professor, fagområdet Keramisk kunst Dr. Phil. Architecture Artist the Royal Academy of Fine Arts, School of Visual Art Master of Science Engineer Telefon E-post anjabach@khio.no Kompetanseområde / Area of expertise: Materialbased installation art corresponding to time, space and context Kjell Rylander Førsteamanuensis, fagområdet Keramisk kunst Telefon E-post kjelryla@khio.no Kompetensområde: Keramikk Irene Nordli Førsteamanuensis, fagområdet Keramisk kunst Telefon E-post irennord@khio.no Kompetanseområder: Keramisk skulptur / kunst i offentlig rom Ingjerd Hanevold Professor, fagområdet Metall- og smykkekunst Telefon E-post Ingjerd.hanevold@khio.no Kompetanseområder: Spesialområde smykkekunst, hva begrepet innebærer i samtiden og historisk sett. Særlig interesse for det personlige uttrykk, identitet, kommunikasjon mellom mennesker, symboler og ritualer. Opptatt av estetikk, naturens former, materialer og håndverk. Leif Stangebye-Nielsen Førsteamanuensis, fagområdet Metall og smykkekunst Telefon E-post leifstan@khio.no Kompetanseområder: Spisskompetanse i korpus arbeid. Ansvar for verkstedopplæring for studentene på fagområdet. Spesielle kompetanseområder: Objektproblematikk, form, materialer og håndverksteknikker. Danuta Haremska Førsteamanuensis (50 %), fagområdet Metall- og smykkekunst Telefon E-post Danuta.Haremska@khio.no Kompetanseområder: Installasjonskunst, Stedsspesifikk kunst, Kunst i offentlige rom, Arkitektur relatert kunst, Oppdragskunst, Tegning, Skulptur 13

14 Hans Hamid Rasmussen Professor, fagområdeansvarlig Tekstil kunst Telefon E-post Kompetanseområde: Billedkunstner Anne Knutsen Førsteamanuensis, fagområdet Tekstil kunst Telefon E-post Kompetanseområde: Tekstil med spesialkompetanse på vev Sunniva McAlinden Professor / Fagområdeansvarlig / Master Medium- og materialbasert kunst Professor / Head of MFA Medium and material based Art Telefon E-post sunnmcal@khio.no Kompetanseområde: Samtidskunst Area of expertise: Contemporary Art Apolonija Šušteršič Dr. Phil. Fine Arts, Professor /Fagområdeansvarlig / Master Kunst og offentlige rom Professor / Head of MFA Art and public Space Telefon E-post apolsust@khio.no Kompetanseområde / Area of expertise:critical spatial practice Trine Wester Førsteamanuensis Telefon E-post wester@khio.no Kompetanseområder: Teknologi-filosofi, Digital form og digital fabrikasjonsteknologi Web: Dyveke Sanne Førsteamanuensis Telefon E-post dyveke.sanne@khio.no Kompetanseområde for BA: Emnegruppene Kontekstualisering / Gruppekritikk Olga Schmedling Dr. Philos, Førsteamanuensis Telefon / E-post olgaschm@khio.no Kompetanseområder: Teoriansvarlig for avd. Kunst og håndverk, Bachelor og Master 14

15 Steinar Elstrøm Høgskolelektor, undervisning i emnegruppe Gruppekritikk Telefon E-post steinar.elstrom@khio.no Kompetanseområder: Billedkunstner: Generelle kunstfaglige problemstillinger. Tegning, maleri, farge og billeddannelse. Prosess, presentasjon og tekst. Line Halvorsen Høgskolelektor, undervisning i emnegruppe Skrivepraksis Telefon E-post linehalv@khio.no Kompetanseområder: Kurator og skribent Merete Røstad Stipendiat Telefon E-post MereRost@khio.no Kompetanseområder: Kunst i offentlige rom; skulptur, installasjon, relasjonell praksis, prosess basert praksis og kurator praksis Tina Jonsbu Stipendiat Telefon E-post tinajonst@khio.no Kompetanseområder: Billedkunstner, tegning 15

16 BACHELORSTUDIUM I MEDIUM- OG MATERIALBASERT KUNST Bachelorstudiet i Medium- og materialbasert kunst er en treårig utdanning med fokus på kunstnerisk arbeid i verkstedet. Studiet er organisert rundt avdelingens fire fagområder: Grafisk kunst og tegning, Keramisk kunst, Tekstil kunst og Metall- og smykkekunst. Arbeid i verkstedet står sentralt i studiet. Veiledning og gruppekritikk støtter opp om utviklingen av studentens individuelle kunstneriske praksis. Det legges vekt på kontekstualisering av kunstnerisk praksis innenfor et bredt kulturelt perspektiv, herunder materialenes egenart, politikk og sosiologi, samt. Det legges også vekt på skrivepraksis som en metode for å klargjøre egen kunstnerisk praksis for seg selv og andre. Offentlig presentasjon av studentenes praksis er en viktig del av studieprogrammet. Studiet består av både valgbar og obligatorisk undervisning. Studiet krever stor grad av selvstendighet. Oppbygging og gjennomføring Studiet er organisert i fem emnegrupper: kunstnerisk praksis, kontekstualisering, skrivepraksis, gruppekritikk og utstillingspraksis. Oversikt over alle emner med studiepoeng: Studieår Kode Emnenavn Studiepoeng 1. HØST MK101 Kunstnerisk praksis HØST MK102 Skrivepraksis HØST MK103 Kontekstualisering HØST MK104 Gruppekritikk VÅR MK111 Kunstnerisk praksis VÅR MK112 Skrivepraksis VÅR MK113 Kontekstualisering VÅR MK114 Gruppekritikk HØST MK201 Kunstnerisk praksis HØST MK202 Skrivepraksis HØST MK203 Kontekstualisering HØST MK204 Gruppekritikk VÅR MK211 Kunstnerisk praksis VÅR MK212 Skrivepraksis VÅR MK213 Kontekstualisering VÅR MK214 Gruppekritikk HØST MK301 Kunstnerisk praksis HØST MK302 Skrivepraksis HØST MK303 Kontekstualisering HØST MK304 Gruppekritikk VÅR MK311 Kunstnerisk praksis VÅR MK312 Skrivepraksis VÅR MK314 Gruppekritikk VÅR MK315 Utstillingspraksis 1 5 Sum studiepoeng

17 Kunstnerisk praksis er individuell eller kollektiv praksis innen kunstnerisk utdanning og omfatter eget kunstnerisk fordypningsarbeid, workshops, seminarer og tekniske kurs, veiledning individuelt og i grupper. Gjennom samtale, presentasjon, diskusjon og utstillinger utvikler studenten ferdigheter og erfaring i valg av etiske, estetiske, samt tekniske løsninger og verdier som er til stede i eget og andres arbeidet. Som en del av dette videreutvikler studenten konseptuelle og estetiske kunnskaper og ferdigheter som er grunnleggende for fremstilling av kunst. Utstilling i studentgalleri eller tilsvarende inngår som del av kunstnerisk praksis. Skrivepraksis skal gi studentene et verktøy for å klargjøre eget kunstnerisk prosjekt/ståsted, både for seg selv og andre. Formålet er å artikulere spørsmål og ideer som ligger til grunn for den kunstneriske praksisen som blir gjort på verkstedet eller i atelieret. Teksten er en tydeliggjøring og artikulering av den kunstneriske ambisjonen. Som kunstner er skrivingen også et sentralt verktøy for å søke prosjektstøtte, for å søke forskningsstøtte (Kunstnerisk utviklingsarbeid), for formidling gjennom pressemeldinger o.a. Kontekstualisering omfatter kunstens og kunsthåndverkets teorier, metoder og historie, samt dokumentasjons- og formidlingsproblematikk. Det teoretiske innholdet strekker seg fra generell kunstteori til spesialisert teori for den håndverks- og materialbaserte kunsten (Britisk Arts and Craft, tysk Bauhaus, fenomenologi) hvor teoretisk forståelse materialenes sosiale, kulturelle, globale og politiske betydning er like viktig som deres essensielle eller iboende egenskaper. Studenten skal bli kjent med og utvikle evne til kritisk refleksjon og drøfting, både i forhold til eget faglig virke og i forhold til andre fag- og virksomhetsområder i samfunnet. Dette skal resultere i innsikt om eget kunstnerisk ståsted både når det gjelder teori og metode. Gruppekritikk gir studentene anledning til å utveksle og reflektere over hverandres arbeid. Gjennom visning/presentasjon av egne verk med påfølgende diskusjon vil studentene sammen reflektere over hverandres arbeid og analysere individuell praksis. Gjennom samtale, presentasjon, diskusjon og utstillinger utvikler studenten ferdigheter og erfaring i valg av etiske, estetiske, samt tekniske løsninger og verdier som er til stede i eget og andres arbeidet. Som en del av dette videreutvikler studenten konseptuelle og estetiske kunnskaper og ferdigheter som er grunnleggende for fremstilling av kunst. Utstillingspraksis gir studentene trening i å presentere eget arbeid i en offentlig sammenheng. Det offentlige står sentralt i enhver form for kunstnerisk praksis.. Dette kan være i form av en utstilling, forestilling, opplesning, intervensjon, radio-overføring, publikasjon eller annen form for uttrykk i det offentlige rom. Kompetansen etter endt studium skal gi grunnlag for selvstendig kunstnerisk virksomhet og arbeid innenfor kunstfeltet. Studiet gir gradsbetegnelsen Bachelor i medium- og materialbasert kunst / BFA in mediumand material based art og kvalifiserer for opptak til høyere grads studier. 17

18 Kursnavn Bachelor 1 workshop / intro Kurstype Workshop - informasjonsmøter - introduksjonskurs Kurset inngår i følgende MK101, MK102, MK103, MK104 emne(r) Målgruppe Bachelor 1 Forhåndskrav Ingen Undervisningsspråk Norsk Kursansvarlig lærer Trine Wester TrinWest@khio.no Karen Disen KareDise@khio.no Olga Schmedling OlgaSchm@khio.no Line Halvorsen LineHalv@khio.no Dyveke Sanne DyveSann@khio.no Steinar Elstrøm SteinElst@khio.no Gjennomføres Ukene 33 og 34. Se oppdatering i TimeEdit / timeplan Plasser 32 Arbeidskrav vurderes til godkjent/ikke godkjent. Se emnebeskrivelsen i studieplanen for informasjon om sluttvurdering: -klikk på Bachelor i medium- og materialbasert kunst (i kolonnen til venstre) og scroll ned til Lenker: Studieplan (pdf) Kort beskrivelse av kurset: Perioden vil bestå av en workshop der det jobbes i grupper, direkte praktisk arbeid i dialog men hverandre. I dette inngår også introduksjon til Kontekstualisering, Gruppekritikk og Skrivepraksis. Nærmere orientering om innhold vil bli gitt ved skolestart. I perioden skal alle også delta på informasjonsmøter i regi av felles-administrasjonen og studie-administrasjonen. Det vil i tillegg bli gitt omvisninger på skolens ulike avdelinger og verksteder. Arbeidskrav: Det er lagt opp til høy intensitet og det forventes full innsats fra alle studenter. Obligatorisk tilstedeværelse hver dag kl Litteraturliste: Tekst(er) deles ut på workshopen 18

19 Navn på lab Djuptryck och Högtryck høst 2016 og vår 2017 Intaglio & Relief fall 2016 and spring 2017 Type K-LAB: En plats för studenter att undersöka processen och tillämpningen av tryck i förhållande till konstnärlig praxis, forskning, teknisk experimenterande och aktuella tematiker inom samtidskonsten Inngår i følgende HØST: MK101, MK201, MK301. emne(r) VÅR: MK111, MK211, MK311 Målgruppe Bachelor 1, 2 og 3. Master. Høst: BA 1 har eget lab-tilbud i perioden uke 35 til 38 tisdagar og ingår därefter i vanlig lab Vår: BA 1 har eget lab-tilbud i perioden uke 1-5 tisdagar og ingår därefter i vanlig lab. Forhåndskrav Gjennomført intro lab for Bachelor 1 Undervisningsspråk Svensk, Norsk, engelsk Ansvarlig lærer Jan Pettersson: JanSPett@khio.no Victoria Browne victoria@kaleideditions.com, Victoria.Browne@khio.no Gjennomføres Høst uke 35-41, 42, 46-49, Vår uke 1-9, 12-14, Fellesprogram tisdagar kl til Resten av lab-tiden er egenarbeid. Se oppdatering i TimeEdit/timeplan. Plasser 15 Arbeidskrav vurderes til godkjent/ikke godkjent. Se emnebeskrivelsen i studieplanen for informasjon om sluttvurdering: - klikk på Bachelor i medium- og materialbasert kunst (i kolonnen til venstre) og scroll ned til Lenker: Studieplan (pdf) Kort beskrivelse: Grafik idag, kan betraktas som en korspollination av dagens olika konstformer, som i sin tur återspeglar praxisen i samtidskonsten Djuptryck och högtryck är ett område inom utövandet av grafik focuserad på idén att basen för personlig konstnärlig forskning kan vara en hel rad av olika infallsvinklar ( empirisk, forskad, haptisk, textuell, samtida, tryckt, upp och ner laddad, simulerad, upptäckt, teknisk, bearbetad mm ) Djuptryck och högtryck fokuserar på utvecklingen av Kunst och Håndverk gjort analogt, digitalt, mekaniskt och för hand. Den experimentella infallsvinkeln till väsentligheten av produktion och användandet av papper, tryckfärg, matriser och teknisk kompetans formar basen för en personlig undersökning. Expertisen på Djuptryck och högtryck: Är tillgängliga för studenter på alla nivåer genom tekniska demonstrationer, föreläsningar, seminarier, diskussioner, workshops och gästlärare. Tekniska processer tillgängliga: Etsning, kopparstick, akvatint, torrnål, mezzotint, fotopolymer, fotoetsning, fotogravure, tidningsöverföring, helio-relief, träsnitt, trägravyr, relief etsning, linolium, gummitryck, potatistryck, typsättning, prägling 19

20 Resultat: Installation, utställning, publikationer, Artist Book, performance, interventioner, deltagande och offentlig konst. Arbeidskrav: Aktiv deltagelse på ukens fellesprogram tisdagar 13-16, og gjennomførelse av arbeidsoppgaver knyttet til dette. Litteraturliste: Teori Benjamin, Walter The work of art in the age of mechanical reproduction, CreateSpace Independent Publishing Platform, 2010, ISBN-10: Baudrillard, Jean, Simulacra and Simulations, University of Michigan Press, 1994, ISBN- 13: Bourriaud, Nicolas, Relational Aesthetics, Les Presse Du Reel,Franc, 1998, ISBN- 10: O Doherty, Brian I Den Hvide Kube ISBN Kataloger Philips, Michael William Blake Apprentice & Master Deller, Jeremy All that is Solid Melts into Air Flood, Catherine Disobedient Objects Grafik tekniker Reddy, Krishna Intaglio Simultaneous Color Viscosity Printmaking, 1988, ISBN Peterdi, Gabor,Printmaking,New York,Macmillan Publishing Co,1980, ISBN Saff Donald and Sacilotto Deli, Printmaking,History and Process, Holt Reinhart and Winston, 1978 ISBN Pettersson Jan, Photogravure an Archaeological Research, ISBN , Kunsthøgskolen i Bergen, 2007 Böcker om Grafik Wye, Deborah Thinking Print ISBN Tallman, Susan The Contemporary print ISBN Printmaking: A Contemporary Perspective ISBN Cherix, Christophe, Print/Out 20 years in print,2012, The Museum of Modern Art New York Anne Mæglin-Delcroix, Estètique du livre dàrtiste, Èditions Jean-Michel Place/Biblioteque National de France, Paris, 1997, ISBN , 20

21 Kursnavn Kurstype Kurset inngår i følgende emne(r) Målgruppe Forhåndskrav Undervisningsspråk Kursansvarlig lærer Litografi og Silketrykk Lithography and Silkscreen K-LAB: Undervisning i verkstedene. Høst: MK101, MK201, MK301 Vår: MK111, MK211, MK311 Bachelor 1, 2 og 3. Master Gjennomført intro lab for BA1 Norsk, engelsk Erik Solheim eriksolh@khio.no Bror Mikkelborg brormikk@khio.no + verksmester Gjennomføres Høst uke 35-41,42, Vår uke 1-8,12-14, Fellessamling med undervisning mandager kl Resten av lab-tiden er egenarbeid. Se oppdatering i TimeEdit/timeplan. Plasser 14 Laben inngår som en del av den totale semesterevaluering. Arbeidskrav vurderes til godkjent/ikke godkjent. Se emnebeskrivelsen i studieplanen for informasjon om sluttvurdering: - klikk på Bachelor i medium- og materialbasert kunst (i kolonnen til venstre) og scroll ned til Lenker: Studieplan (pdf) Litografi og silketrykk: - Har som målsetting å bygge et kunstfaglig forsknings-laboratorium og være et sted for utforskning av de grafiske uttrykksmuligheter - Besitter spesialkompetanse innen grafikkteknikkene litografi og silketrykk og har teknisk utrustning på høyt nivå innenfor fagfeltet - Ønsker å være et åpent arbeidsmiljø for skolens BA og MA studenter, stipendiater, artist in residence og profesjonelle utøvere - Vil fokusere på det mangfoldige grafiske uttrykk og det mangfoldiggjorte avtrykk, som objekt og grafisk kunst - Er et material og metodebasert fagområde. Innholdet omfatter hele prosessen fra ide til det ferdige resultat. Materialene er sentrale og omfatter papir og andre egnede subtrater, pigmenter og trykkfarger - Arbeidet ved verkstedene tar utgangspunkt i studentenes egne definerte prosjekter, som studenten utvikler og utprøver i et felles arbeidsmiljø - Har teknisk utstyr for fremstilling av litografier og silketrykk og ekspertise for å gjennomføre dette. Verkstedene inneholder også digitalt styrte verktøy relatert til grafikk Arbeidskrav: Aktiv deltagelse på fellesprogrammet, Mandager kl og gjennomføring av arbeidsoppgaver knyttet til dette. Litteraturliste: The Tamarind book of lithography Art and Techniques isbn Stentrykk Eli Ponsaing isbn Stone Lithography Croft A6c Black isbn Plate Lithography Croft A& Black isbn Printmaking History and process Saff/sacilotto isbn Lithography and Silkscreen Tames and Hudson isbn. Lithography Thames and Hudson isbn Lithography 200 years of art,history and technique isbn The technique of fine art Lithography Knigin&Zimiles A complete course of Lihography Senefelder Print Matter the Kenneth Tyler Gift isbn

22 Navn på lab Tegning/Drawing, høst 2016 Type K-LAB: Et miljø der studenter på alle nivåer og fra alle fagområder kan arbeide med og reflektere rundt; tegning og forhold til kunstnerisk praksis og undersøkelser, forskning, tradisjon, teknisk eksperimentering og aktuelle temaer innen samtidskunsten. Inngår i følgende MK101, MK201, MK301 emne(r) Målgruppe Bachelor 1, 2 og 3 Forhåndskrav Gjennomført intro-lab for Bachelor 1 Undervisningsspråk Norsk, pluss noe på engelsk Ansvarlig lærer Karen Disen karedise@khio.no og Tiril Schrøder tirischr@khio.no Tegnebiennalen v Elise Storsveen + Olga Schmedling Gjennomføres Fellesprogram/kjernetid tirsdager kl , ukene 35, 36, 37, 38, 39, 40, 41, 42, 46, 47, 48, 49 (Ukene 35, 36, 37 og 38 er parallelt intro for BA1 med separat program. Studenter fra andre fagområder vil vi gjøre egne avtaler med disse fire ukene.) Resten av lab-tiden er åpen for egenarbeid. - Agenda-seminar «Skisser» fredag 18. november; på Kunstnernes hus Frivillig for BA2 og BA 3: Deltagelse på workshop med Svend-Allan Sørensen på litoverkstedet onsdag, torsdag, fredag i uke 38 Plasser 8 Arbeidskrav vurderes til godkjent/ikke godkjent. Se emnebeskrivelsen i studieplanen for informasjon om sluttvurdering: -klikk på Bachelor i medium- og materialbasert kunst (i kolonnen til venstre) og scroll ned til Lenker: Studieplan (pdf) Kort beskrivelse: Høsten 2016 vil tegnelaben ha et samarbeid med Tegnebiennalen 2016 og Tegnerforbundet. Tegnebiennalen 2016 har som hovedtema «Skisser», og vi har samme tema for Tegnelabben: Skissen som fri og fabulerende fantasi, skissen som metode for konseptuell idéutvikling, skissen som forarbeid til konkrete verk, skissen som registrering av inntrykk og observasjoner og ikke minst skissen som selvstendig uttrykk. I tegnelabens kjerne tid vil det være et program i form av forelesninger, utstillingsbesøk, gruppediskusjoner og kunstnersamtaler med deltagere på Tegnebiennalen. En detaljert plan er tilgjengelig ved lab-start. I tillegg kommer arbeid med studentenes egne tegninger og skisser via veiledning og samtaler etter avtale utenom kjernetiden. Tegnelabens studenter kan arbeide i tegnelabens rom hele uken i labperioden, der det er muligheter for å jobbe med større prosjekter. Tegnelaben arrangerer et Agenda seminar rundt temaet «Skisser», laget i samarbeid med Tegnerforbundet og Tegnebiennalen. Tegnelaben vil avslutte høstsemesteret med en egen skisseutstilling i et av skolens gallerier. Arbeidskrav: Aktiv deltagelse i kjernetiden. Deltagelse på avsluttende utstilling, og gjennomførelse av arbeidsoppgaver knyttet til dette. Litteraturliste: Tekster fra Tegnebiennalens 2016 katalog 22

23 Navn på kurs Type Inngår i følgende emne(r) Målgruppe Forhåndskrav Undervisningsspråk Ansvarlig lærer Gjennomføres Plasser 28 Fordypningsgruppe Grafisk kunst og tegning høst 2016 og vår 2017 Specialisation Printmaking - fall 2016 and spring 2017 Forelesning, workshop Høst: MK103, MK203, MK303 Vår: MK113, MK213 Bachelor 1-3, åpent for Master Ingen Norsk, svensk, engelsk Jan Pettersson : JanSPett@khio.no Annonseres senare Onsdagar Se oppdatering i TimeEdit/timeplan Arbeidskrav vurderes til godkjent/ikke godkjent. Se emnebeskrivelsen i studieplanen for informasjon om sluttvurdering: - klikk på Bachelor i medium- og materialbasert kunst (i kolonnen til venstre) og scroll ned til Lenker: Studieplan (pdf) Kort beskrivelse: De radikale endringene innen grafikk de siste 20 årene har totalt forandret innfallsvinkelen til mediet. Dette innbefatter alt fra Billboards og knapper med tekst, klær, til kaker og carry-on bagage, stensilert grafitti, egnede materialer eller funnet objekter som siden tilpasses. Fordypningsundervisningen skal gi studentene forståelse av grafikkens historiske, samtidige, kulturelle, estetiske innovative, utviklings- og forskningsmessige aspekt. Videre å utvikle gruppens og den enkelte studentens potensial og progresjon i forhold til studiet, og samtidig skape forståelse for de historiske, samtidige, kulturelle, estetiske, innovative, og forskningsbaserte aspektene ved mediet. Fordypningsundervisningen skal analytisk kontekstualisere trykket og plasseringen av det i en kontemporær sammenheng. Grafikk er altså som en kameleon som viser seg i ulike fasonger innenfor den grafiske kunstens utvidede felt. Arbeidskrav: Oppmøte/obligatorisk deltagelse/ aktiv tilstedeværelse Litteraturliste: Teori Benjamin, Walter The work of art in the age of mechanical reproduction, CreateSpace Independent Publishing Platform, 2010, ISBN-10: Baudrillard, Jean, Simulacra and Simulations, University of Michigan Press, 1994, ISBN- 13: Johnstone, Stephen The Everyday (Documents of Contemporary Art) The MIT Press, 2008) ISBN-13: Relyea, Lane, Your Everyday Art World, The MIT Press, 2013, ISBN-10: X Bourriaud, Nicolas, Relational Aesthetics, Les Presse Du Reel,Franc, 1998, ISBN- 10: O Doherty, Brian I Den Hvide Kube ISBN O Doherty,Brian The White Cube ISBN

24 Kataloger Philips, Michael William Blake Apprentice & Master Deller Jeremy Joy in People Deller, Jeremy All that is Solid Melts into Air Flood, Catherine Disobedient Objects Deller, Jeremy Love is enough Blazwick, Iwona Adventures of the Black Square: Abstract Art and Society Myrone, Martin British Folk Art: The House That Jack Built Auerbach, Tauba Folds Tuttle, Richard I Don t Know. The Weave of Textile Language Grafikk tekniker Reddy, Krishna Intaglio Simultaneous Color Viscosity Printmaking, 1988, ISBN Peterdi, Gabor,Printmaking,New York,Macmillan Publishing Co,1980, ISBN Saff Donald and Sacilotto Deli, Printmaking,History and Process, Holt Reinhart and Winston, 1978 ISBN Pettersson Jan, Photogravure an Archaeological Research, ISBN , Kunsthøgskolen i Bergen, 2007 Bøker om grafikk Wye, Deborah Thinking Print ISBN Tallman, Susan The Contemporary print ISBN Burén, Jan af Det Mångfaldigade Originalet ISBN Printmaking: A Contemporary Perspective ISBN Saunders, Gill and Miles, Rosie Prints Now - directions and definitions ISBN Contemporary British Art in Print ISBN Universal Limited Art Editions ISBN Cherix, Christophe, Print/Out 20 years in print,2012, The Museum of Modern Art New York 24