ÅRSPLAN FOR FELLE BARNEHAGE NISSEDAL KOMMUNE

Transkript

1 ÅRSPLAN FOR FELLE BARNEHAGE NISSEDAL KOMMUNE

2 Velkommen til Felle barnehage! Barnehagen er ein pedagogisk verksemd som skal planleggast, dokumenterast og vurderast. Kvar haust lager vi ein pedagogisk årsplan i barnehagen for å sikre kontinuitet i arbeidet vårt. I år er denne planen lik i Haugsjåsund og Felle barnehage. Den inneheld opplysningar om barnehagens rammer samt beskrivingar av det pedagogiske innhaldet for vår verksemd. Pedagogiske prioriteringar, med konkretiserte mål, metodar og innhald stend og planen. Årsplanen gjer rom for den enkelte barnehages eigenart. Årsplanen skal synleggjera verksemda og det arbeidet vi gjer. Årsplanen er eit hjelpemiddel og arbeidsdokument for personalet og vil gje oss moglegheit til å vurdere om det arbeidet vi gjer leder oss mot dei mål vi har satt oss. Den er også ei orientering til foreldre, eigarar og andre samarbeidspartnarar om kva vi gjer i barnehagen, og gjer foreldra moglegheit til innsyn og til å kunne påverke innhaldet i barnehagen. Detaljplanane for arbeidet kjem med månadsbreva kvar månad. Årsplanen byggjer på formålsparagrafen i Lov om barnehagar og Rammeplan for barnehagens innhald og oppgåver. Barnehageloven gjeld for alle barnehagar og Rammeplanen er ein forskrift til loven. Dette er dei nasjonale styringsdokumenta våre. Personalet i barnehagen i år er: I Eining for barnehagar i Nissedal kommune har vi fire barnehagar: Treungen - Haugsjåsund - Kyrkjebygda og Felle barnehage. Birgitte Westergaard, styrar og pedagogisk leiar Anette Berntsen, førskulelærar Astrid Hoksrud Pedersen, fagarbeidar Wenche Løyte Felle Alle barnehagane har leik og språk som felles satsingsområde. Tlf

3 PRAKTISK INFORMASJON Opningstid: kl (Felle) kl (Haugsjåsund) Barnehagetilbodet er for alle barn frå alle skulekrinsane i kommunen. Barnehagen er godkjent for barn frå 1 år. * Føresette kan velje mellom 2-, 3-, 4- og 5 dagars tilbod. Føresette kan søke om endring av tilbodet når dei ynskjer. * Frist for oppseiing av plass er ein månad. Frukost til 8.30, lunsj ca og frukt ca Barna må vere i barnehagen innan 9.30, eller ringe om ein kjem seinare. Personalet sin arbeidsdag startar kl /07.15 og sluttar kl.16.30/16.45 Planleggingsdagar: Personalet har 5 planleggingsdagar i løpet av eit barnehage år. Desse dagane er barnehagen stengt. Planleggingsdagar barnehageåret : , , , og Ferie: Foreldre/føresette betaler for barnehageplassen 11 månader i året. Barnehagen er stengt dei to siste vekene i juli. Kjøp av dagar: Barn som har plass i barnehagen kan kjøpe ekstra dagar dersom det er ledig kapasitet. Det er førskulelærar på avdelinga som har mynde til og gjere avtaler om sal av dagar. Foreldre/føresette betaler for dagen gjennom systemet for foreldrebetaling. Pris pr. dag er kr. 310,- + kr. 15,- for mat. Det er ingen syskenmoderasjon på dette tilbodet. Påkledning: Barna må ha klede så dei kan vera ute i all slags vær. * Alle ytterklede må takast med heim for vasking minst ein gong i veka. Sjukdom: Sjå informasjonsskriv frå helsesyster, "Er barnet mitt friskt nok til å vera i barnehagen?" Allmenntilstanden hos barnet må vera slik at det kan fylgje opplegget i barnehagen. Feber. Barnet må vera feberfri for å vera i barnehagen. Oppkast/diare. Barnet må vera symptomfri minst ein dag. Er de usikre, kontakt lege før de reiser til barnehagen. Brennkoppar/ augekatarr. Må kontakte lege.

4 VERDIGRUNNLAGET TIL BARNEHAGANE " Vi vil skape eit godt språkmiljø fylt av leik og glede" Dette er bygd på visjonen personalet har arbeidd seg fram til: " Det viktigaste er å få leike" Denne visjonen skal ligge som eit fundament for det arbeidet vi gjer i barnehagen. Danning gjennom omsorg, leik og læring. Barnehagen sin lov og rammeplan slår fast at omsorg, læring, leik og danning er dei fire sentrale prosessane som skal kjenneteikne barnehagen sin verksemd og prege innhaldet. " Barnehagen skal i samarbeid og forståing med heimen ivareta barnas behov for omsorg og leik, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling". Fyrst og fremst er danning ein prosess som skjer i møte mellom menneske og omgivnaden. I en barnehage møtes små og store menneske. Her møtast folk med ulik bakgrunn, kultur, religion og utdanning. Møta mellom menneske i leik, læring, oppseding og omsorg må vere prega av respekt, openheit, likeverd, solidaritet, likestilling og åndsfridom. Rammeplanen viser til at "Danning er meir enn utvikling, meir enn læring, meir enn omsorg, meir enn oppseding og meir enn sosialisering". Ein livs lang prosess, og gjennom gode danningsprosesser leggjas grunnlaget for barnets allsidige utvikling.

5 AUGUST 2014 TEMA: TRIVSEL OG TRYGGHET Bli kjent Innarbeide rutinar og dagsrytme Songsamlinger, med fokus på å bli kjent Ha det gøy VEKE MÅNDAG TYSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG LAUR. SØN Mathias 1 år Velkomen til nytt bhg. år Man er aldri for liten til å gjøre store ting. Nasse Nøff

6 Ettåringen: "la meg vere tett innpå". Frå 1 til 2 år: " Forstå meg og støtt meg i ulike kjensler." Frå 2 til 3 år: " Hjelp meg i leiken" Frå 3 til 6 år: " Fortell meg historier, la meg lære nye ting og leike med dei andre barna, men ver der når eg treng deg"

7 SEPTEMBER 2014 TEMA: HAUSTEN På tur i nærmiljøet, haust og haust teikn VEKE MÅNDAG TYSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG LAUR. SØN "Det beste en hånd kan holde i, er en annen hånd.". -Ole Brumm

8 Det viktigaste er å få leike tid spill lytte still gode spørsmål samtale når ein les turtaking /vente undre seg saman samtale når ein teikner. leikende vaksne barns medverknad rolig vaksne som har god tid reflektere over handling konfliktløser sjå barna sine behov/interesser glade vaksne som likar og tøyse og tulle leik på barna sine premisser Dialog Voksenrollen Undring Rolleleik fantasifulle vaksne stille gode spørsmål ha tid til barnas undring bruke her og nå situasjoner god tid på tur leikende vaksne vaksne som observerar, tilrettelegger,deltar i leik hjelper barn inn i leiken ta utgangspunkt i barnas interesser i leiken inspirere til å ta ulike roller i leiken inspirere i leik med bruk av bøker og fortelje

9 OKTOBER 2014 TEMA: HAUSTEN Turar Bruke naturmateriell i leik og lage ting VEKE MÅNDAG TYSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG LAUR. SØN Planleggingsdag Sebastiaan 4 år " Sammen med gode venner så kan vi klare alt." Ole Brumm

10 Leiken Sagt av Astrid Lindgren "jeg skulle ønske dagens barn lekte mer enn de gjør. for den som leker som liten får en rikdom inni seg, som man kan øse av hele livet. man bygger opp en varm, hyggelig verden inni seg. en verden som gir styrke om livet blir vanskelig. et sted man kan ty til i motgang og sorg". Gjennom leiken vil vi: Gi barna rom og tid for leik og samspel. Ha godt pedagogisk materiale som stimulerer ulike leikeaktivitetar. Bruke dei erfaringane som barna tek med seg til barnehagen. Barna sine ønskjer skal danne grunnlag for leiken. Gi barna positiv respons. Danne leikegrupper i forhold til modning og alder

11 NOVEMBER 2014 TEMA: Digital leik Fotoapparat og ipad VEKE MÅNDAG TYSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG LAUR. SØN Per Martin 5 år «Hallo, Sprett, er det deg? «Skal vi kanskje late som det ikke er,» sa Sprett, «og se hva som hender da?» -Ole Brumm

12 Leikesolen Når barna fortel heime at " i dag har eg bare leika".. Har barnet faktisk gjort følgande: Samarbeida Øva på turtaking utvikla sosial kompetanse Bruka fantasien I dag har eg bare leika Bruka kroppen Øva på nye ord og uttrykk Opplevd den gode barndom utvikla vennskap Kristin Halvorsen, sa på barnehagekonferansen 2012:" Alle skal få mulighet til å få en venn, holde på en venn og være en venn. Det høres lite ut, men det er stort!"

13 DESEMBER 2014 TEMA: JUL Joleevangeliet, synge jolesonger, lage jolepynt, og bake jolekaker VEKE MÅNDAG TYSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG LAUR. SØN Jannicke 4 år Jolaftan joledag joledag Barnehagen stengt God jol! 30. Barnehagen stengt 31. Barnehagen stengt " Min staving er forferdelig. Jeg staver egentlig bra, men det rister, så at alle bokstavene kommer på feil plass. " Ole Brumm.

14 Fagområda Rammeplanen fastsetter at barnehagen skal arbeide med følgjande syv fagområde. Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, rørsle og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Tal, rom og form Kvart fagområde dekker eit vidt læringsfelt, og fagområda vil sjeldan opptre isolert. Fleire fagområder vil ofte vere representert samtidig i eit temaopplegg og i forbindelse med kvardagsaktivitetar og turar i nærmiljøet. Arbeidet med fagområda må tilpassast barna sin alder, interesser, barnegruppa si samansetning og øvrige forutsetningar. I barnehagen vår tenker vi at fagområda er som eit puslespel. Dei er knytt tett saman, og alle brikkene må vere på plass for at det skal utgjør ein heilhet.

15 JANUAR 2015 TEMA: VINTER Eksperimentering med kulde, vann og snø Ake, skigåing VEKE MÅNDAG TYSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG LAUR. SØN Barnehagen stengt 2. planleggingsdag " Det er helt umulig å forklare," sa Nasse. " Hva da?" sa Ole Brumm. " Hvordan det føles å ha en så god venn som deg Brumm, "sa Nasse, "Du må bare føle det." Nasse Nøff

16 Målsetting knytt opp mot tema "Leik" og dei 7 fagområda: KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST Vi skal hjelpe barna til å kunne skape positive relasjonar i leik og samvær, ved å være aktiv tilstade i leiken. Gje barna inspirasjon i leiken ved å bruke eventyr og dramatisering. KROPP, RØRSLE OG HELSE Vi vil tilby leik og spel der barna er fysisk aktive og opplever glede gjennom mestring og fellesskap. Vi vil lære barna ulike sangleiker og regelleiker. KUNST, KULTUR OG KREATIVITET Legge til rette for at barn kan få uttrykke seg ved bruk av forming, song, dans og dramatisering. Gje barna tilgang til bøker, bilete, instrumenter og utkledningstøy. Vi ynskjer å ha eit rikeleg og variert materiale og verktøy for skapande verksemd. NATUR, MILJØ OG TEKNIKK Vi ynskjer at barna skal være glad i, og bruke naturen. Gje rom for leik ute i naturen. Lære barna gjennom leiken å sjå, undre seg og eksperimentere med ting i naturen. Sjå gleda av å bruke naturmateriell i leiken. ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI Lære barna å inkludere kvarandre i leiken. Snakke fint til kvarandre. Lære å vente på tur. NÆRMILJØ OG SAMFUNN Vi vil gjøre oss kjent med nærmiljøet og bruke dette som inspirasjon i leik. Legge til rette for likestilling mellom jenter og gutar i leiken. TAL, ROM OG FORM Vi vil legge til rette for at barna kan utforske med tall, former og mønster i leiken. Leggje til rette for ulike aktivitetar som gjer erfaring med klassifisering, ordning, sortering og samanlikning i leiken. Inspirere barna til å bruke måle einingar i leiken.

17 FEBRUAR 2015 TEMA: VINTER vinteraktivitetar VEKE MÅNDAG TYSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG LAUR. SØN Hege Marit 5 år Man kan ikke annet enn respektere enhver som kan stave TIRSDAG, selv om han ikke staver det riktig ; men staving er nå ikke alt. Det finnes dager da det å stave Tirsdag ikke betyr noen verdens ting. ( Petter Sprett om Ugla )

18 SPRÅKSTIMULERING Kva seier Rammeplanen om språk? Småbarnsalderen er den grunnleggjande perioden for språkutvikling. Samhandling mellom kroppspråk og leik med lyder er ein vesentlig del av måten det vesle barnet nærmar seg andre menneske på" Å lære språket er noko av det viktigaste som skjer i barnet sitt liv. Gjennom språket lærer vi å forstå verden. Språket er med på å gjera oss kjende med oss sjølv. Gjennom språket går vi inn i eit fellesskap med andre menneske og tek del i samfunnet sin kultur. Språket er personleg og identitetsskapande. Forsking viser at tidlig innsats innan språkutvikling har stor betyding for seinare leseferdigheit, og gode sosiale eigenskapar. Derfor ynskjer vi også i år å vektleggje språk som tema knytt opp til leik. Sitat Kari Pape: Jobbar ein med leik så jobbar ein med språket. Rammeplanen sier: barn bruker ofte en meir fantasifull og kreativ kommunikasjon seg i mellom enn sammen med vaksne. En veksling melom bruk av kropp, bevegelse og ord er ein støtte for utviklingen av talespråket. I leik bruker barna ofte variert og komplisert tale.

19 MARS 2015 TEMA: VÅR/PÅSKE Påskebodskap, tradisjonar og lage påskepynt VEKE MÅNDAG TYSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG LAUR. SØN Alexander 3 år Planleggingsdag Julie 3 år Stengt 31. Stengt * Men Ugla pratet i vei, og han brukte lengre og lengre ord, helt til han til slutt var tilbake der hvor han begynte. * - frå Ole Brumm

20 Språktre-modellen Toppen av treet: Språklydene, språklig bevissthet utvikles og lese- og skriveferdigheter. Grener: Evne til å uttrykke seg verbalt. Stamme: Velutviklet begrepsapparat med en god språkforståelse. Vokabular. Holder treet oppe. Røtter: Biologiske forutsetninger for å lære språk; oppmerksomhet, hukommelse, kognitive funksjoner, samspill med andre, syn, hørsel m.m.. Vi kjem og til å arbeide med månadens ord. Målet er å lære barnet betydning av kva ord betyr, lage tankekart. Dette vil kome fram på månadsbrevet og årshjul i ganga.

21 APRIL 2015 TEMA: VÅR Sjå etter vårteikn VEKE MÅNDAG TYSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG LAUR. SØN Stengt 2. Skjærtorsdag Stengt 3. Langfredag Stengt påskedag stengt Hugs å levere ferieliste innan 1 mai. Nasse Nøff og Ole Brumm satt i gresset og tegnet. Hvordan staves "venn"? spurte Nasse. Jeg trenger ikke stave det.. jeg føler det, svarte Brumm. -Ole Brumm

22 Slik vil vi jobbe med språkutvikling: Vere bevisste på at vi vaksne er språklige førebilde. Bruke språket aktivt saman med barna gjennom samtaler og i ulike aktivitetar. T.d. leiken. Vi vaksne "rettar" ikkje på barnet sitt språk, men rettleiar ved å gjenta det barnet seier med rett uttale. Lese bøker og ha samtale med barnet om boka. Låne bøker på biblioteket. Lese, fortelje og dramatisere eventyr. Oppmode barna til å fortelje. Syngje og rime saman med barna. Bruke nynorske bøker og song tekstar. Bruke skriftspråket tydeleg ved å ha namn på plassar og skuffer. Leike med bokstavar og ord på data-en. Presentere ord på ulike språk. Fleirspråklige barn. Bruke tavla i ganga og bilete som dokumentasjon på kva ein har gjort. Dette kan vere til hjelp, slik at barna kan fortelje når dei kjem heim.bruke samling til å førebu aktivitet og til at barna sjølv kan fortelje kva dei har opplevd. "tenk for noen ord de finner på. "balje" og "treplugg" og "hyssing" og slikt noe-- ingen kan jo skjønne hvor de får det fra. Men "spunk" som virkelig er et godt ord, det lar de ganske enkelt være å finne på. sitat: Pippi Langstrømpe

23 MAI 2015 TEMA: 17-MAI/VÅR 17- mai og vår/sommar aktivitetar VEKE MÅNDAG TYSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG LAUR. SØN mai Barnehagen stengt Stein Andre 2 år Kristihimmelfartsdag Magnus 3 år mai pinsedag. stengt Hugs planleggingsdag 1 og 2 juni "Det var ikkje særlig klokt sagt, Brumm" sa Nasse Nøff. Ole Brumm: Det var klokt når det var inni hodet midt, men så skjedde det noe på veien ut!" Ole Brumm

24 OBSERVASJON er eit viktig hjelpemiddel som gjer oss kunnskap om barn si utvikling på alle område. Vi observerer både usystematisk og meir systematisk. Den usystematiske observasjonen går ut på at vi dagleg ser og deltar i barnas aktivitetar. Den systematiske observasjonen inneberer at vi tar skriftlige notater og ulike typar skjema. Dette er ikkje testar, men et verktøy som gjer personalet opplysningar om trivsel, utvikling innan språk, sosial kompetanse, motorikk Skjema som nyttes er blant anna, "Å by barnet opp til dans". Dette er ein kartlegging av språkeleg engasjerbarhet og språkeleg engasjement. TRAS (tidleg registrering av barns språkutvikling) kan også bli nytta. BARN SIN MEDVERKNAD Vi tolkar barn sin medverknad som ein "væremåte" for alt arbeid i barnehagen. Det handlar om å ta barn på alvor, og sjå på dei somlikeverdige og kompetente menneske. Barn må få ha sine tankar og meiningar, og bli anerkjent for det. Barn sin medverknad handlar ikkje om val av farge på vottar eller påleggssorter, men om å bli sett, høyrt og akseptert for den dei er. Det er viktig at barna får være med på å påverke og utforme sin eigen kvardag. Barna sine interesser og spørsmål danner grunnlag læringsprosesser og aktivitetar i barnehagen, Barn i barnehagen har rett til å gi utrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. (Barnehagelova 3 Barns rett til medverknad) SOSIAL KOMPETANSE Sosial kompetanse handlar om å mestre samspelet med andre. Sosial og personleg utvikling er ein tosidig prosess, som begynnerved fødselen og varer livet ut. Barna danner sin identitet gjennom dei reaksjonane dei får på eigen åtferd. Rammeplanen viser til: " Å få delta i lek og få venner er grunnlaget for barns trivsel og meningsskaping i barnehagen. I samhandling med hverandre legges grunnlaget for læring og sosial kompetanse". Dermed utviklar dei seg både individuelt og sosialt, gjennom å omgås andre. Sosial kompetanse må tilegnes gjennom læring, refleksjonar og eigne erfaringar. Vi ynskjer at barna i løpet av tida i barnehagen skal lære å bli sosiale og tålmodige menneskemed evne til å syne omsorg for andre, og å ha medkjensle for andre barn og vaksne. Rammeplanen viser til: " Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering.

25 JUNI 2015 TEMA: Sommar Leike med vann og sand blomar VEKE MÅN DAG Planleggingsdag TYSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG LAUR. SØN Planleggingsdag Tenk om et tre veltet og vi var rett under det?" sa Nasse Nøff. "Tenk om det ikke veltet," sa Brumm, da han hadde tenkt seg om en stund. Ole Brumm

26 SAMARBEID Desse tenestene gjev råd og rettleiing, og hjelper til med å legge til rette for opplegg ved særskilte behov. Alt slikt samarbeid og tilrettelegging skjer i nært samarbeid med foreldra. Barnehagen har samarbeid med: Helsestasjonen Helsestasjonen har ansvar for å drive generelt førebyggande og helsefremmende arbeid for å trygge barns oppvekstvilkår. Helsestasjonen kan være ein samarbeidspartnar som legg till rette tilbodet i barnehagen for barn med spesielle behov. PPT (pedagogisk-psykologisk-teneste) PPT er en av dei faglige instansane som barnehagen ofte bruker og som kan gje råd, utredning og rettleiing i forhold til enkelt barn. Barnevernstenesta Barnevernet si hovudoppgåve er å sikre at barn som lever under forhold som kan skade dykkar helse og utvikling, før nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. FSB (forum for systemretta arbeid) Dette er eit samarbeidsforum mellom barnehage og PPT. I samarbeid med foreldre kan enkelt sakar drøftast.

27 JULI 2015 TEMA: SOMMAR Leik med sand og vatn VEKE MÅNDAG TYSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG LAUR. SØN Barnehagen er stengt Barnehagen er stengt 14. Barnehagen er stengt 21. Barnehagen er stengt 15. Barnehagen er stengt 22. Barnehagen er stengt 16. Barnehagen er stengt 23. Barnehagen er stengt Barnehagen er stengt 24. Barnehagen er stengt Ole Brumm,...du har en flue på nesen din, " sa Nasse Nøff. "Si i fra når det kommer en til, så kan de bli venner," sa Ole Brumm... -Ole Brumm

28 Samarbeid barnehage-skule: Rammeplanen pliktar barnehagen til å lage ein plan for overgang barnehage- skule. Denne planen inneheld ulike aktivitetar som skal vere med på, og gjere overgangen så trygg som mogleg. I barnehagen vil vi arbeide for at dei eldste barna får oppgåver og utfordringar som kan vere med på og gjere barna klare for å byrje på skulen. Det blir utarbeidd eigen plan for førskulebarna. Vi har gjennom 5-årsklubben pedagogisk opplegg for dei største barna. Der skal dei lære seg å ta ansvar og kunne samarbeide med kvarandre. Aktivitetane skal vera tilpassa alder og sjølvstende. Barnehagane vil samarbeide for at ungane skal bli kjende med kvarandre på tvers av barnehagane. Vi vil gå på fleire turar saman og gje barna felles opplevingar gjennom heile barnehageåret. Målet er at ungane skal bli trygge på og godt kjende med kvarandre før dei tek til på skulen. INFORMASJONS- OG KOMMUNIKASJONSTEKNOLOGI (IKT) Rammeplanen viser til at digitale verktøy er ein kjelde til leik og læring. Det kan brukast til å tilegne seg kunnskap, kommunisere, i leiken eller i ein skapande aktivitet. I barnehagen omfattar IKT, bruk av ipad, PC, skrivar, CD- spiller, telefon/leiketelefon, kopimaskin, kamera, prosjektor og digital fotoramme. Barna skal sjå desse verktøya i bruk å få prøve å bruke dei sjølv. I saman med ein vaksen får barna i smågrupper utforske bruk av ipad, data og skrivar. Dei får ta bilete på turar, i leik og aktivitet.

29 AUGUST 2015 TRIVSEL OG TRYGGHET Bli kjent Innarbeide rutinar og dagsrytme VEKE MÅNDAG TYSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG LØR. SØN Mathias 2 år " Ugress er blomster de også, når du blir kjent med dem." Ole Brumm

30 PLANLEGGING, DOKUMENTASJON OG VURDERING I fylgje Rammeplanen skal barnehagen sin pedagogiske verksemd planleggjast, dokumenterast og vurderast. Gjennomføringa av planane må vere så fleksible at det gjev rom for spontanitet og for barn sin medverknad. Årsplan og månadsplanar er ein viktig del av planlegginga i barnehagen. Planane skal byggje på kunnskap om barn si utvikling, læring individuelt og i gruppe. Langtidsplanlegging må til for å sikre progresjon og samanheng i barn si læring. Med progresjon meiner vi framgang, framsteg og utvikling. Dokumentasjon: I barnehagen har vi ulike metodar for å dokumentere det arbeidet vi gjer. Rammeplanen seier dette om dokumentasjon: Dokumentasjon frå barnehagen kan gi foreldra, lokalmiljøet og kommunen som barnehagestyresmakt informasjon om kva barn opplever, lærer og gjer i barnehagen. Den beste dokumentasjonen barnehagen kan gje er glade og fornøgde barn, - i aktivitet og leik med andre, - i eit trygt miljø fylt med utfordringar. I tillegg til dette dokumenterer vi t.d. gjennom: Foto. Vi tek bilete av barna i leik og aktivitet. Barna sine arbeid vert stilt ut, slik at foreldre/føresette kan sjå.

31 Vurdering: Vurdering er ein viktig del av det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Vurdere er å beskrive, analysere og tolke ein innsats og kva for verknad den har. Slike prosessar skjer gjennom heile året, og vidare arbeid byggjer på denne vurderinga. Ei slik vurdering er til støtte for personalet i planleggingsprosessen i barnehagen, og er med på å sikre at utviklinga i barnehagen skjer på ein bevisst måte. Grundige og systematiske vurderingar gjer grobotn for fornyingar og kvalitetsutvikling. Dette er kva vi vurderer i barnehagen: Skriftlege planar, som årsplan, månadsplan. Planar for barnegruppa/ enkeltbarn og barna sin trivsel og utvikling. Spesialpedagogiske tiltak. Vår pedagogiske praksis (på kva måte vi organiserer og utøvar innhaldet i barnehagen) Vurdering av førre barnehageår: Førre barnehage år arbeida vi med leik og språk. Våre vurderingar byggjer på barna og dei tilsette sine opplevingar og utvikling samt tilbakemeldingar frå foreldra. Vi kan sjå korleis leiken har forandra kvardagen, det er mindre avbrot og overgangssituasjonar. Vi kan sjå korleis fagområda er tilstade i leiken og korleis barna sin medverknad og sosial kompetanse skaper ein heilskapleg samanheng. Særlig har språk ein sentral plass i leiken, her skjer det mykje læring. Dette er eit stort satsingsområde, og vanskeleg å vurdere. Vi ynskjer difor meire konkrete mål å kunne vurdere neste år. Dei tilsette har difor arbeida seg fram til nokon delmål, som vil bli nytta til dette. Årsplanen er også revidert og endra form. Vi ynskjer ein brukarvennleg årsplan, som blir nytta av både dei tilsette og foreldra.

32 Foreldresamarbeid Samarbeid mellom barnehage og heim er viktig for kvaliteten på det arbeidet vi gjer i barnehagen. Og godt samarbeid er avgjerande for barna si oppleving av barnehagen. Vi har samarbeidsutval, foreldremøte, foreldresamtaler, ulike arrangement med foreldra, men det er den daglige kontakten som er viktigast. Foreldrerådet Foreldra/føresette til alle barn i barnehagen er medlem. Leiar i foreldrerådet er: Linda G. Felle Samarbeidsutval Kvar barnehage skal ha eit samarbeidsutval som er sett saman av foreldre og tilsette med lik representasjon. Samarbeidsutvalet har uttalerett i saker som gjeld drift av barnehagane. Samarbeidsutvalet for er sett saman som fylgjer: Eigar er representert gjennom styrar som også fungerer som sekretær for utvalet. Leiar for foreldrerådet sit som representant frå foreldra i samarbeidsutvalet. Foreldrerepr.: Linda G. Felle, vara Lisbeth F. Berntsen Personalrepr. : Anette Berntsen, vara Wenche Løyte Felle Sekretær : Birgitte Westergaard

33