Flytte- og pendlemønster kan si oss noe om tilhørighet og bånd over kommunegrensene. Vi ser først på flyttingen i 2007.

Transkript

1 Flytting mellom knutepunktkommunene. Flyttedatene henter vi fra særlige bestillinger som ikke er tilgjengelige fra SSB s web-sider. Iveland er ikke med i disse bestillingene, slik at analysene gjelder kun de seks øvrige kommuner i KS. Flytte- og pendlemønster kan si oss noe om tilhørighet og bånd over kommunegrensene. Vi ser først på flyttingen i Til A B C D E F G ,5 %56 % ,3 %57 % ,6 %72 % ,6 %65 % ,7 %45 % ,7 %62 % Vi ser at en del flyttet fra til og, men relativt få til de øvrige kommunene, og omvendt. Mellom og, og er det en del flytteaktivitet. I kolonnene A har vi lagt inn hvor mange som flyttet ut av den enkelte kommune (uansett tilflyttingssted). I kolonne B ser vi hvor mange som er flyttet ut av boligen (ut av kommune + innen kommunen). Ved å se dette tallet i forhold til folketallet (C) kan vi beregne en kommunevis (D). Flytteraten er lavest i og høyest i. Videre ser vi hvor stor andel av utflyttingen skjer til annen bolig i samme kommune (E). skårer her lavest med 45% og høyest med 72%. I kolonne (F) ser vi sum flyttinger fra den enkelte kommune til en annen kommune i KS. Nederste rad viser sum flyttinger til den enkelte kommune fra KS. Differansen mellom disse to gir da nettoflytting til den enkelte kommune (kolonneg). Det er da interessant at i 2007 hadde et flyttetap på 202 personer til KS, - et mindre flytte-tap på 66 personer i 2006, og en gevinst på +47 i 2005., og er flytte-vinnerne i Nettoflyttingen mellom de enkelte kommuner var i 2007 slik:

2 Netto flyttegevinst 2007 Til Flyttingen i 2008 viser mye av det samme mønster, med mest flytteaktivitet mellom og de tre naboene i nord og vest. Det er interessant at fortsetter med et flyttetap til Knutepunktet for øvrig. Se nedenstående tabell, som er ordnet på samme måte som den forrige.

3 2008 Til A B C D E F G ,4 % 55 % ,5 % 53 % ,1 % 71 % ,4 % 61 % ,7 % 44 % ,2 % 61 % Ser vi på nettoflyttingen mellom de enkelte kommuner, får vi følgende tabell for 2008: 2008 Til A taper mest til (har gjentatt seg hvert år siden 2005), fulgt av, det siste var tilfellet også for 2007, men lite markert for årene forut. Flyttingen i 2009 viser mest flytteaktivitet mellom og de tre naboene i nord og vest. Det er interessant at fortsetter med et flyttetap til Knutepunktet for øvrig (kolonne G: -178). Se nedenstående tabell, som er ordnet på samme måte som den forrige.

4 2009 Til A B C D E F G ,3 % 57 % ,0 % 48 % ,4 % 72 % ,0 % 64 % ,8 % 47 % ,9 % 57 % Ser vi på nettoflyttingen mellom de enkelte kommuner, får vi følgende tabell for 2009: 2008 Til A taper nå mest til (siden 2005 har dette vært ), fulgt av, og. Flyttetapet til har vært vesentlig større før. Det kan være interessant å se på utviklingen i flytte-gevinst og tap de fire år vi har studert dette:

5 150 Flyttebalanse mellom 6 Knutepunktkommuner Mønsteret med at eksporterer innbyggere til omegnskommunene ser ut til å ha satt seg. Mer detaljerte analyser viser at det er småbarnsfamilier som dominerer utflyttings-bildet fra, mens noe eldre barn og en del godt voksne dominerer tilflyttingsbildet, som da er blitt en noe mindre gruppe enn utflytterne. Hva så med Knutepunktet som helhet? Har regionen positiv eller negativ netto innflytting? SSB henter vi data på nettoflytting innenlands og inn- og utvandring. Følgende diagram viser en interessant utvikling i perioden : Nettoflytting Knutepunktet Innenlands flytting inn- og utvandring Sum begge typer Vi ser at nettoinnflyttingen har gått markert ned frem til 2003, men så fått et visst oppsving, men noe synkende siste år. Det er for øvrig interessant at innvandringen ser ut til å kompensere for avtagende nettoinnflytting innenlands, skjønt nettoinnvandringen gikk noe ned i Det skal bli interessant å følge hvordan denne utvikler seg under endrede konjunkturer fremover.