MØTEINNKALLING SAKSLISTE 33/08 08/618 SØKNAD OM FRITAK FOR BOPLIKT - EIENDOMMEN EIDE GNR 19 BNR. 4 MFL

Transkript

1 Agdenes kommune MØTEINNKALLING Utvalg: HOVEDUTVALG NÆRING OG DRIFT Møtested: Rådhuset Møtedato: Tid: kl Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 32/08 08/671 REFERATSAKER SAKSLISTE 33/08 08/618 SØKNAD OM FRITAK FOR BOPLIKT - EIENDOMMEN EIDE GNR 19 BNR. 4 MFL 34/08 08/607 STØTTE TIL KJØP AV MELKEKVOTER I /08 08/364 TILSKUDD FRA NÆRINGSFONDET- INGRIDS DAME OG HERREFRISØR 36/08 08/651 SØKNAD OM STØTTE FRA NÆRINGSFONDET - RENMARK- PROSJEKTET 37/08 08/645 SØKNAD OM TILSKUDD FRA NÆRINGSFONDET- VERTSHUSET KONG ØYSTEIN 38/08 08/489 SØKNAD OM STØTTE FRA NÆRINGSFONDET - NÆRINGSHAGE 39/08 08/670 NÆRINGSPRISEN 2008 Lensvik, dato EVENTUELT

2 NN ordfører

3 Sak 32/08 REFERATSAKER Saksbehandler: Arkivsaksnr.: 08/671 Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato 32/08 Hovedutvalg næring og drift Innstilling: Side 3 av 22

4 Sak 33/08 SØKNAD OM FRITAK FOR BOPLIKT - EIENDOMMEN EIDE GNR 19 BNR. 4 MFL Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: GNR 19/4 og 5 Arkivsaksnr.: 08/618 Saksnr.: Utvalg Møtedato 33/08 Hovedutvalg næring og drift Innstilling: Med hjemmel i odelslovens 27a gis Geir Buan ca. 5 års utsettelse for boplikten i forbindelse med erverv av eiendommen Eide gnr. 19 bnr. 4 mfl i Agdenes kommune. Utsettelse gis fram til den Vedlegg: Søknad Gårdskart Saksopplysninger: Geir Buan søker den om fritak fra boplikten i forbindelse med at han har ervervet eiendommen Eide gnr. 19 bnr. 4 m.fl. fra sin onkel Gunnar Langnes. Han fikk tinglyst skjøte til eiendommen den Det søkes om utsettelse fram til den Bruket ligger i ytre del av kommunen ved Hopavågen og Gravvikbukta. Arealfordeling for 19/4 og 5 i følge jordregisteret (NIJOS) er: 25 daa fulldyrka jord 4 daa beite 101 daa skogbruksareal 98 daa annet areal 228 daa totalt I tillegg kommer en ideell halvpart i sameiet gnr. 31 bnr.1 som er en skogsteig i Verrafjorden. Eiendommen ligger svært vanskelig tilgjengelig, er ca daa stor, og består av ca. 800 daa skogbruksareal - resten impediment. I følge bokserien Norges Bebyggelse (1956) er det et eldre bolighus på eiendommen med en grunnflate på 90 m 2. Byggeår er ikke oppgitt. Huset er bygd i 1½ etasje med kjeller. Huset kan muligens nyttes som helårsbolig. Driftsbygningen er av eldre dato (fra 1912), i to etasjer og har en grunnflate på knapt 150 m 2. Sannsynligvis er bygningen lite tidsmessig, men kan likevel ha en viss funksjon og restverdi. Dessuten er det naust på eiendommen i Gravvikbukta. Det er vedlagt søknaden en kopi av en avtale om 10 års bortleie av dyrkajorda til et nabobruk. Avtalen er inngått og gjort gjeldende fra den Søker begrunner søknaden om fritak for boplikten med at - Dyrkajorda er bortleid til et nabobruk på langsiktig kontrakt - Han er revisor og partner i selskapet Ernst & Young AS, med kontorsted Tønsberg - Partnerskapet utløper 1. juli 2013, dvs seks år etter kjøp/overtakelse av eiendommen - Før denne dato vil eiendommen benyttes i et omfang som praktiske hensyn tillater Side 4 av 22

5 Sak 33/08 - Han vil likevel ikke være i stand til fullt ut å oppfylle boplikten i denne perioden Rettslig utgangspunkt: Bestemmelsene om bo og driveplikt framgår av odelslovens 27, som bl.a. lyder slik: (.) Den som elles tek over eigedom som han har odelsrett til har plikt til å busetje seg på eigedomen innan 1 år og bu på og drive den i 5 år. Buplikta etter fyrste og andre stykket vert oppfylt ved at eigaren tar eigedomen i bruk som sin reelle bustad. Ein eigedom er tatt i bruk som reell bustad dersom eigaren er registrert busett på eigedomen etter reglar fastsett i eller i medhald av lov 16. januar 1970 nr. 1 om folkeregistrering. (...) Driveplikta etter andre stykket kan oppfyllast ved at jordbruksarealet vert leigd bort som tilleggsjord til annan landbrukseigedom i minst 10 år. Det er ein føresetnad for at driveplikta er oppfylt ved bortleige at leigeavtala er skriftleg, og at ho fører til driftsmessig gode løysingar. Avtaler som fører til driftsmessig uheldige løysingar kan følgjast opp som brot på driveplikta, jf. 29. Skriftleg leigeavtale etter femte stykket kan gjerast ved bruk av eit elektronisk medium dersom partane er samde om det. Søkeren har odel til eiendommen og utsettelsessøknaden skal dermed behandles etter odelslovens 27a, der det bl.a. heter at; Departementet kan etter søknad gi fritak frå bu- og driveplikta etter 27 anten heilt ut eller for ei viss tid. Ved avgjerd av søknad om fritak frå buplikta skal det leggjast særleg vekt på ønsket om å styrkje eller oppretthalde busetjinga i området der eigedomen ligg, på kor nær tilknyting søkjaren har til eigedomen og på søkjaren sin livssituasjon. Vidare skal det mellom anna takast omsyn til bruksstorleiken, avkastningsevna og hustilhøva på eigedomen. Ved avgjerd av søknad om fritak frå driveplikta skal det òg takast omsyn til om det i området der eigedomen ligg er bruk for jordbruksarealet som tilleggsareal. Det må òg takast omsyn til kor viktig det er å halde det aktuelle jordbruksarealet i hevd. Vurdering av søknader om fullt eller delvis fritak fra bo- og driveplikten skal skje i lys av odelslovens 27a og departementets rundskriv M-5/2001 om bo- og driveplikt. Vurdering Det framgår av lovteksten at boplikten er en personlig plikt som skal oppfylles av eier, og som ikke kan oppfylles av andre på vegne av eieren. Driveplikten kan oppfylles av andre og anses som oppfylt dersom kravene til leieavtale er tilfredstilt. Hovedbegrunnelsen for bo- og driveplikten er å sikre at landbrukseiendommer av en viss karakter i størst mulig grad eies og bebos av brukeren. Begrunnelsen har flere viktige sider. Ett retter seg mot driften av eiendommen hensynet til å holde landbruksareal i hevd. Et annet ivaretar hensynet til å opprettholde bosettingen på eiendommen, og et tredje er hensynet til en kostnadseffektiv drift. Bosettingshensynet gis normalt en mer fremtredende plass ved vurderingen av fritakssøknader enn for eksempel bruksstørrelse, avkastningsevne og husforholdene på eiendommen. Dersom en forsvarlig landbruksmessig utnyttelse av eiendommen gir grunnlag for en inntekt en kan leve av, bør fritak fra boplikt uten tidsbegrensning som hovedregel ikke gis, med mindre Side 5 av 22

6 Sak 33/08 det foreligger helt spesielle forhold. For mindre og helt små eiendommer, der drifta ikke gir noen særlig avkastning, kan en ikke legge samme argumentasjon til grunn. Sterk tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon kan i avgjørende grad tale for å gi utsettelse eller fritak. Det vil lettere kunne innvilges tidsuavgrenset fritak der det ikke er behov for å styrke eller opprettholde bosettingen. Det omsøkte bruket ligger noe usentralt, avstanden til kommunesenteret i Lensvik er ca 30 km, mens nærmeste butikk, skole, mv ligger knapt 10 km fra bruket. Det er en utfordring å opprettholde fast bosetting i området der bruket ligger. Denne delen av kommunen er populær og attraktiv for fritidsbebyggelse. Hvorvidt det gårdsbruket blir bebodd av eieren selv, er neppe av avgjørende betydning, dersom bruket blir bebodd. Husforholdene taler bare delvis for at gårdsbruket vil bli videreført som boplass. Søkerens tilknytning til eiendommen taler ikke for utsettelse. Bruket har riktignok vært i familiens eie i mange år, men selve tunet har ikke hatt fast bosetting på lenge. Tidligere eier bor i dag dels i Trondheim og dels på en fritidseiendom fradelt bruket ved Gravvikbukta. Eierens livssituasjon taler for utsettelse, da han bor og arbeider i Vestfold i dag, men tar sikte på å avslutte sitt arbeidsforhold i Tønsberg i Da vil han bli 62 år gammel. Bruksstørrelse og avkastningsevne taler for utsettelse. Dette er ikke noe bruk som kan gi noen vesentlig avkastning av eventuell selvstendig jordbruksdrift eller alternativ bruk av de produktive arealene. Arealressursene er totalt sett for små. Det er likevel om å gjøre å opprettholde det åpne kulturlandskapet på innmark og rundt tunet, og kommunen ønsker at jorda blir holdt i hevd av landskapsmessige hensyn. Søker oppfyller driveplikten gjennom langsiktig bortleie av innmarka. Etter en samlet vurdering vil rådmannen tilrå ca. 5 års utsettelse for boplikten som omsøkt. Side 6 av 22

7 Sak 34/08 STØTTE TIL KJØP AV MELKEKVOTER I 2007 Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: V11 Arkivsaksnr.: 08/607 Saksnr.: Utvalg Møtedato 31/08 Hovedutvalg næring og drift /08 Hovedutvalg næring og drift Innstilling: HND disponerer kr av budsjettposten Direkte næringsstøtte til tilskudd kvotekjøp. Tilskuddet beregnes til kr 0,24 pr kjøpte kvoteliter. Tilskuddet utbetales til de enkelte produsenter etter oppgaver fra SLF. Dersom støttemottaker selger sin kvote innen utgangen av 2009 kan kommunen kreve tilskuddet tilbakebetalt. Behandling/vedtak i Hovedutvalg næring og drift den sak 31/08 Behandling: Forslag i møtet: Halvor Sandstad foreslo: Saken utsettes. Votering: Enstemmig som forslag i møtet. Vedtak: Saken utsettes. Nye vedlegg: Ingen Nye saksopplysninger En gjennomgang av regnskapet viser at HND tidligere i år har gitt et driftstilskudd til Fosenringen med kr , jfr. HND sak 18/08. Det er ikke registrert noen søknad fra MidtNorsk Økoring om driftstilskudd. Nye vurderinger: Hovedutvalgets bevilgning tidligere i år innebærer at tilskuddsbeløpene må nedjusteres med hhv kr og 5 øre Side 7 av 22

8 Sak 34/08 Saksframlegg den , sak nr. 31/08 Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Som tidligere år foreslås budsjettposten direkte næringsstøtte disponert som støtte til melkekvotekjøp. For driftsåret 2007 er det ikke innkommet noen søknad fra faglaga eller produsentlag, men rådmannen fremmer likevel saken for behandling. Side 8 av 22

9 Sak 34/08 Oversikter/opplysninger fra Statens Landbruksforvaltning (SLF) viser følgende: Melkekvoteomsetning Antall kjøpere *) Pris pr liter (kjøpt fra staten) kr 3,50 kr 3,50 kr 3,50 Totalt kvotekjøp i liter Herav tilleggsjord m/kvote fra Andel økologisk kvote Andel kjøpt privat, liter Kommunalt tilskudd kr/liter 0,27 0,35 Gj.sn. kjøp *) Gj.sn. økning besetningsstørrelse, ca 1,26 årsku 0,83 årsku 1,32 årsku *) I oversikten er deltakerne i samdrifter regnet hver for seg og 2004-saken holdt utenfor. Det er store forskjeller mellom kjøperne i hvor mye den enkelte produsent har kjøpt gjennom omsetningsordningene (fra til liter). I 2007 har 2 produsenter i Agdenes solgt sin kvote til staten. En av disse selgerne fikk kommunalt tilskudd til kvotekjøp i 2006 og er nylig fakturert for tilbakebetaling av tilskuddsbeløpet på ca kr Tilbakebetalingen går til styrking av budsjettposten Direkte næringsstøtte Vurdering: For landbruket i kommunen gir melkekvotene verdifulle produksjonsrettigheter. Det er fortsatt svært positivt at det er bare to produsenter i kommunen som har solgt kvote (mot bare en de foregående fire år). Etablering av samdrifter gir ellers færre produsenter/foretak, men produksjonsvolumet opprettholdes som før når kvotene legges til andre bruk i grenda. Sett under ett har Agdenes økt sin totalkvote og markedsandel i Foreslått støtte vil være en oppmuntring til de produsentene som ønsker å videreføre og satse på husdyrhold. Økt produksjon trygger driftsgrunnlaget for den enkelte produsent. Med mulighetene til privat omsetning av kvoter av en viss størrelse, sammen med etablering av samdrifter, gis det rom for langt større besetninger og driftsbygninger enn det vi har hatt erfaring for i kommunen. Ved inngangen til 2008 har 20 av 48 foretak i kommunen en melkekvote over liter, av disse har 5 mer enn liter og 1 mer enn liter. Her vil det høyst sannsynlig fortsatt skje endringer / økninger framover. Ut fra tidligere års praksis er det valgt å gi støtte til alle kjøp av kvote, både fra staten og fra private. Kvoter som følger tilleggsjord er ikke tema for 2007, men 2004-saken er langt på vei løst. Odelsspørsmålet er en avsluttet sak og jordskiftesaken med fordeling av tilleggsjorda er i avslutningsfasen. Så langt rådmannen er kjent med, har SLF akseptert en omforent løsning i forhold til melkekvoten. I budsjettet for 2008 er det avsatt kr til direkte næringsstøtte. Herav er kr øremerket Fosen Trafikklag - tilskudd hurtigbåtforbindelse. Sammen med de inndratte midler i løpet av året er derfor disponibelt beløp kr Rådmannen innstiller på at det ytes et tilskudd på kr 0,29 pr liter, og foreslår dermed å bruke alle disponible midler til melkekvotekjøp. Side 9 av 22

10 Sak 34/08 Det tilrås, i samsvar med tidligere års praksis, satt som vilkår at dersom kjøperne velger å selge sin kvote i løpet av de to kommende år, kan det kommunale tilskuddet bli vurdert trukket tilbake. Side 10 av 22

11 Sak 35/08 TILSKUDD FRA NÆRINGSFONDET- INGRIDS DAME OG HERREFRISØR Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: 242 Arkivsaksnr.: 08/364 Saksnr.: Utvalg Møtedato 28/08 Hovedutvalg næring og drift /08 Hovedutvalg næring og drift Innstilling: Ingrid Yslands Dame og Herrefrisør innvilges inntil kr i tilskudd fra næringsfondet til utgifter i forbindelse med flytting av bedriften. Tilskuddet utgjør inntil ca. 25 % av et godkjent kostnadsoverslag på ca. kr Post Hovedposter Søknad Godkjent 1 Rørleggerarbeide Installasjon av innbruddsalarm Avsug Kasse/kartotek/timebok-datasystem Lysreklame SUM (inkl. mva.) Kr Kr Ordningen med næringsfondsmidler er ingen automatisk virkende ordning der alle har krav på maksimal tildeling. Tilskuddet dekkes over post Tilskudd fra næringsfondet. Post Bruk av næringsfondet oppføres med et tilsvarende beløp. Det forutsettes rapportering om virksomheten i en 2-årsperiode etter at tiltakene startes opp. Behandling/vedtak i Hovedutvalg næring og drift den sak 28/08 Behandling: Forslag i møtet: HND foreslo: Saken utsettes inntil følgende dokumentasjon foreligger: - Regnskap neste år. - Rapport om resultat av siste bevilgning fra næringsfondet. Votering: Enstemmig som forslag i møtet. Vedtak: Saken utsettes inntil følgende dokumentasjon foreligger: - Regnskap neste år. Side 11 av 22

12 Sak 35/08 - Rapport om resultat av siste bevilgning fra næringsfondet. Nye vedlegg: Rapport fra støtte gitt i 2005 Økonomisk oversikt /resultat for drifta de 5 siste år Nye saksopplysninger: Etterlyst tilleggsdokumentasjon er framlagt. Nye vurderinger: Ingen Saksframlegg for møte den sak 28/08 Vedlegg: Søknad datert Saksopplysninger: Ingrid Ysland søker den næringsfondet om støtte til flytte-/etableringsutgifter i nybutikken til Coop Lensvik Forretningsidèen er å tilby frisørtjenester til lokalmarkedet, - Og i tillegg til kommunens innbyggere Eier Enkeltpersonsforetaket ble registrert i Enhetsregisteret den , med 7318 Agdenes som forretningsadresse. Ingrid Ysland (39) er oppført som innehaver. Hun har drevet frisørsalong siden Foretaket er også oppført i merverdiavgiftsmanntallet og NAV Aaregisteret Kvalifikasjoner: Ikke oppgitt Markedsvurdering: Investeringen er rettet mot mer effektiv drift av dagens virksomhet. Konkurrenter: Ingen lokalt (Lensvik og Selva). Utgifter: Post Hovedposter Søknad 1 Rørleggerarbeide Installasjon av innbruddsalarm Avsug Kasse/kartotek/timebok-datasystem Lysreklame SUM (inkl. mva.) Kr Side 12 av 22

13 Sak 35/08 Finansiering Det søkes om 75% tilskudd til tiltaket, dvs. ca. kr Driftsbudsjett - Foretaket fikk utbetalt kr i støtte fra næringsfondet i 2005 som var 50 % av utgiftene i forbindelse med flytting av frisørsalongen til banken. Vurdering: I følge de sentrale bestemmelsene skal det skal utvises varsomhet med å gi støtte til servicevirksomhet dersom dette medfører konkurransevridning mellom bedrifter i samme handelsregion. Konkurransemessige hensyn er til stede i denne saken. Støtte fra næringsfondet kan derfor virke konkurransevridende. Likevel er brorparten av utgiftene av en slik art at de ikke påvirker driftsutgiftene, poenget er sannsynligvis at plasseringen i nybutikken bl.a. skal påvirke synlighet og dermed etterspørselen fra kundene. Slik sett er støtten fra næringsfondet neppe avgjørende for om søker flytter til nye lokaler. Utgiftspostene 1 og 3 gjelder bygningsmessige tiltak i leide lokaler. Næringsfondsstyret har praktisert varsomhet i forhold til å tildele støtte til slike tiltak, da det må foretas en grensegang mellom hva utleier og leier har ansvar for. I dette tilfellet vil søker neppe kunne gjøre seg nytte av investeringene gjort i de leide lokalene i tilfelle avvikling eller flytting. Investeringene gjøres for å etablere en hensiktsmessig frisørsalong. Rådmannen tilrår etter en samlet vurdering et støttenivå på 25 % av kostnadsoverslaget. Det er i den sammenheng også sett hen til at fondet ga vesentlig støtte til flyttingen gjort for 3 år siden. Side 13 av 22

14 Sak 36/08 SØKNAD OM STØTTE FRA NÆRINGSFONDET - RENMARK-PROSJEKTET Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: 242 M52 Arkivsaksnr.: 08/651 Saksnr.: Utvalg Møtedato 36/08 Hovedutvalg næring og drift Innstilling: Rissa Utvikling KF innvilges inntil kr i tilskudd fra næringsfondet til RENMARK, et forprosjekt med fokus på avfallsopprydding i landbruket. Tilskuddet utgjør inntil ca. 20 % av et kostnadsoverslag på kr Post Hovedposter 1 Lønn prosjektledere Møter, reiser, og lignende Utstyr Formidlingskonferanse Kontorutgifter og lokalleie fra Stiftelsen Hysnes Personalressurser Rissa/Agdenes SUM Kr Tilskuddet dekkes over post Tilskudd fra næringsfondet. Post Bruk av næringsfondet oppføres med et tilsvarende beløp. Det forutsettes framlagt en sluttrapport ved prosjektavslutning. Vedlegg: Søknad datert m/vedlegg Saksopplysninger: Rissa Utvikling KF står som ansvarlig søker, Knut Bjerkan som prosjektleder og Magne Skretting som prosjektmedarbeider for prosjektet RENMARK et verdikonsept for landbruket. RENMARK beskrives som et prosjekt med fokus på rydding, innsamling, destruering, foredling, samt resirkulering/reparasjon/videreformidling av en økende mengde av bl.a. gjensatte landbruksredskaper, gjerdemateriell og annet avfall i lokalmiljøet. Prosjektet innebærer også en utprøving av en panteordning for de samme avfallsfraksjonene. Forprosjektet omfatter i første omgang en utprøving av systemene i Agdenes og Rissa. Prosjektet hadde en opprinnelig ramme på kr Fylkesmannen ga i august 2008 et tilsagn på kr til en mulighetsstudie. Mulighetsstudien er gjennomført. Forslag til ny og til dels likelydende søknad om midler fra fylkesmannen er utarbeidet (se vedlegg). Ny søknad har et omfang på kr For detaljer vises det til vedlegget. Fylkesmannen er positiv til intensjonene i ny søknad, men har signalisert at egenandelen må økes. Stiftelsen Hysnes er ute av prosjektet. Rissa Utvikling KF har økt sin egenandel gjennom fristilling av egne ansatte til kr Med et tilsvarende beløp fra Agdenes antas egenandelen Side 14 av 22

15 Sak 36/08 i forhold til tilskuddet fra fylkesmannen å være tilfredsstillende. RENMARK ønsker også at Agdenes stiller seg positive til prosjektet Vurdering: Kommunene er pålagt et betydelig ansvar i forhold til forsøpling og avfallsopprydding gjennom forurensningsloven og delegasjonsvedtak. Kommunen satt bort alt som har med den praktiske delen av avfallsinnsamlingen/-håndteringen til det interkommunale selskapet HAMOS. De har ordninger både for metall-, landbruksplastog husholdningsplastinnsamling, herunder avtaler med bedrifter som videreforedler nevnte avfallsfraksjoner (f.eks. Veolia - Normet). Som deleier av HAMOS er det naturlig at kommunen er varsom i forhold til å engasjere seg i oppgaver som er delegert til dette selskapet. HAMOS er delegert myndighet fra kommunene i henhold til felles renovasjonsforskrift men... de har ingen myndighet, og skal heller ikke ha myndighet i forhold til å: - pålegge næringslivsaktører en avfallsordning eller - pålegge en forurenser å rydde opp Dette er det kommunen selv som har ansvar for. RENMARK er oppfordret til å opprette kontakt med HAMOS. Det er naturlig at en eventuell panteordning ble forvaltet av et slikt selskap. Tilsvarende er det tvilsomt om kommunen kan ta inn eventuelle panteinntekter i sitt driftsbudsjett, ettersom kommunens tjenesteyting normalt skal skje etter selvkost-prinsippet. Sektor for Næring og Drift har for tiden ingen personalressurser som kan frikjøpes for å engasjere seg i dette prosjektet. Eventuell støtte må derfor gis i form av tilskudd. I de sentrale retningslinjene for næringsfondet heter det: Det er ikke adgang til samfinansiering med midler fra næringsfondet og midler som forvaltes av fylkeskommunen, IN eller Kommunal- og regionaldepartementet. Ved rene kommunale tiltaks-/samarbeidsprosjekter og kommunale grunnlagsinvesteringer som skal behandles i fylkeskommunen eller Kommunal- og regionaldepartementet, kan imidlertid deler av kommunens egenandel, opp til kapitalgrensen for det enkelte formål, tas fra det kommunale næringsfondet. Som hovedregel er det ikke meningen at et prosjekts egenandel skal dekkes fra "andre" offentlige støtteordninger opp til fullfinansiering (100 %). I dette tilfellet vil ikke fullfinansiering med offentlig støtte være i strid med retningslinjene. Rådmannen er ikke avvisende til intensjonene med det foreliggende prosjektet, da målsettingen om å få bukt med avfall fra landbruket er meget god. Foreløpig er det inne i en forprosjektfase og det antas en rekke utfordringer særlig i forhold til en panteordning. Rådmannen er positiv til å få dette nærmere utredet. Side 15 av 22

16 Sak 37/08 SØKNAD OM TILSKUDD FRA NÆRINGSFONDET- VERTSHUSET KONG ØYSTEIN Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: 242 Arkivsaksnr.: 08/645 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/08 Hovedutvalg næring og drift Innstilling: Anders Istad innvilges inntil kr i tilskudd fra næringsfondet til ulike investeringer ved etablering av Vertshuset Kong Øystein. Investeringstilskuddet utgjør inntil 25 % av de planlagte kostnadene på inntil kr Kostnader Søknad Godkjent Møbler i flg tilbud Musikkanlegg i følge tilbud SUM Kr Kr Tilskuddet dekkes over post Tilskudd fra næringsfondet. Post Bruk av næringsfondet oppføres med et tilsvarende beløp. Det forutsettes rapportering om virksomheten i en 2-årsperiode etter at tiltakene startes opp. Vedlegg: Søknad datert Saksopplysninger: Vertshuset Kong Øystein ved Anders Rune Istad søker om støtte til musikkanlegg og møbler i den nybygde restauranten på gården. Restauranten er bygd på grunnmurene for driftsbygningen på tunet. Anders Istad søker den næringsfondet om støtte til investeringer/utviklingstiltak for å drive med ridning, avl og oppstalling av hest, samt kunne gi et tilbud innen terapiridning (barne- og omsorgsarbeid) på eiendommen gnr. 4 bnr. 8 i Selva. Forretningside; - Tilby kommunens innbyggere, næringsliv i og utenfor kommunen et bevertnings- og overnattingstilbud - Bruke merkenavnet Kong Øystein(s Havn) aktivt i markedsføringen - Bygge opp tilbudet over tid til et totalkonsept for gårdsbruket Se også vedlagte forretningsplan. Konkurrenter Agdenes Fyr. Selva Kro og Motell. Bedrifter på Ørlandet. Lensvik Kro. Søkeren er 46 år gammel. Det framgår ikke av søknaden men ektefellen skal ha kompetanse innenfor serveringsvirksomhet. Søker har satt opp følgende oversikt over utgifter som vurderes nødvendige for drift av vertshuset. Side 16 av 22

17 Sak 37/08 Kostnader Søknad Møbler i flg tilbud Musikkanlegg i følge tilbud SUM Kr Finansieringsplan mangler. Driftsbudsjett mangler. Foreløpig opplyses brukt kr på investeringer i vertshuset (pr ) For detaljer vises det til søknaden. Søkeren har ikke mottatt støtte fra næringsfondet tidligere. Vurdering: I Agdenes er det i dag flere som planlegger og driver serverings- og skjenkevirksomheter. Rådmannen savner likevel en nærmere vurdering av markedet for denne type virksomhet. Rådmannen er ikke kjent med om søkeren gjort noen markedsundersøkelse før det foretas større investeringer på eiendommen. Lokaliseringen ved Kong Øysteins Havn vurderes positivt i forhold til markedsføring, og vil kunne være et konkurransefortrinn. Normalt søker slike saker finansiering med BU-midler hos Innovasjon Norge, med et støttenivå til investeringer på 20%. Med et kostnadsoverslag på 2 2,5 mill. kr ville saken kunne utløst inntil kr i tilskudd. Dog gis det ikke mer enn kr i BU-tilskudd til en enkelt sak. Normalt skal det søkes støtte før investeringene blir gjennomført. I følge de sentrale vedtektene skal det skal utvises varsomhet med å gi støtte til servicevirksomhet dersom dette medfører konkurransevridning mellom bedrifter i samme handelsregion. Konkurransemessige hensyn er til stede i denne saken. Som serveringssted har søkeren minst 3 konkurrenter på kommersiell basis i kommunen. Nå er det slik at de konkurrerende bedriftene i dette tilfellet også har mottatt offentlig støtte til etableringene. Rådmannen vil under tvil tilrå støtte til innkjøp av møbler. Dels fordi et slikt vedtak lett vil danne presedens for tilsvarende saker, og dels fordi næringsfondsmidlene søkes rettet mot investeringer i varig produksjonsutstyr. Side 17 av 22

18 Sak 38/08 SØKNAD OM STØTTE FRA NÆRINGSFONDET - NÆRINGSHAGE Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: 242 Arkivsaksnr.: 08/489 Saksnr.: Utvalg Møtedato 38/08 Hovedutvalg næring og drift Innstilling: Agdenes Regnskapslag BA innvilges inntil kr i tilskudd fra næringsfondet til ulike investeringer ved etablering av næringshage. Tilskuddet utgjør inntil 25 % av de planlagte investeringskostnadene på kr ekskl. mva. Kostnader Søknad Godkjent Investeringer Interaktivt møterom Markedsføring/skilting Kontorlokale næringshage Bedriftsutvikling Frikjøp av en ansatt for prosjektgjennomføring SUM (inkl. mva) Kr Kr Søknaden om bedriftsutvikling/tilskudd til frikjøp av en ansatt avslås. Dette fordi søknaden ikke gir nok opplysninger for å kunne vurdere tiltaket for finansiering. Investeringstilskuddet dekkes over post Tilskudd fra næringsfondet. Post Bruk av næringsfondet oppføres med et tilsvarende beløp. Det forutsettes rapportering om resultater i en 2-årsperiode etter at næringshagen er etablert. Vedlegg: Søknad m/vedlegg Saksopplysninger: Agdenes Regnskapslag BA søker den næringsfondet om støtte til investeringer i forbindelse med flytting av virksomheten fra sokkeletasjen på Lensvik Bedehus til tidligere butikklokaler (sist ByggMix) i et nabobygg i kommunesenteret. Forretningside er etablering av en næringshage, herunder; - Samlokalisering av bedrifter under samme tak - Utleie av kontorlokaler, fellestjenester, møte- og konferanserom - Kurs med praktisk tilrettelegging - Samarbeidspartner opp mot besluttende myndigheter - Etablererhjelp - Fadderordning for nye bedrifter - Sparringpartner i utviklingen av strategier, mål, tiltak, IK, arbeidsmiljø, forretningsplaner, mv De nye lokalene har en grunnflate på knapt 300 m 2. Side 18 av 22

19 Sak 38/08 Søker hadde i 2007 en omsetning på kr 3,4 mill. og har for tiden 7 ansatte, etter å ha utvidet arbeidsstokken med 2 de siste 3 årene. Det er i dag 187 medlemmer/kunder. I dag er søker samlokalisert med Agdenes Avløserlag. Om Avløserlaget flytter er ikke opplyst. I søknaden er det også vist til at det er inngått avtale om samarbeid med advokatfirmaet ADNOR i Trondheim. Det er satt opp følgende oversikt over utgiftene til næringshagen: Kostnader Søknad Investeringer Interaktivt møterom Markedsføring/skilting Kontorlokale næringshage Bedriftsutvikling Frikjøp av en ansatt for prosjektgjennomføring SUM (inkl. mva) Kr Bedriftsutvikling omfatter frikjøp av en ansatt i etableringsperioden fra nov 08 til feb 09. Finansieringsplan mangler. Driftsbudsjett mangler. Søkeren har ikke mottatt støtte fra næringsfondet tidligere. Kapitalgrensene for næringsfondet er kr i investeringer samt i bedriftsutvikling. Det er anledning til å kombinere investeringer og bedriftsutvikling. Støtte til nyetableringer, eksisterende næringsliv og kommunale tiltak prioriteres i utgangspunktet likt. Tiltak kan støttes med inntil 50 % støtte. Vurdering: Sør-Trøndelag fylkeskommune skriver bl.a. følgende på sine nettsider: Næringshager Næringshage er en samlokalisering av kompetanseintensive bedrifter med et faglig samarbeid, felles infrastruktur og utviklingsprosjekt som skal bidra til kompetanseutvikling og flere nyetableringer i egen region. Fylkeskommunen ønsker å bidra til at næringshagene kan være et viktig verktøy for en positiv utvikling i næringslivet i hele regionen. NORUT Samfunnsforskning har i rapport 11/08 evaluert SIVAs Næringshagesatsing (som bl.a. omfatter Fosen Næringshage på Ørlandet). I Næringshageprogrammet som startet i 1998 ble næringshageselskapene finansiert med utviklingsstøtte fra SIVA i en periode på 4 år, med gradvis nedtrapping. Dette for at selskapene i løpet av programperioden, litt etter litt, skulle bygge opp ordninger som sikrer varig finansiering. Næringshagene er normalt organisert som aksjeselskaper med en tosidig funksjon: - legge til rette for samlokalisering (drive næringsbygg, utleie av lokaler, tilrettelegging for teknisk infrastruktur, osv) - utviklingsaktører (kompetanseheving, nettverksbygging, FoU, virkemiddelapparat, osv) De mest sentrale begrepene i næringshagesammenheng er med andre ord kompetanse og utvikling, som gjerne får et fortrinn gjennom samlokalisering av bedrifter. Side 19 av 22

20 Sak 38/08 I kommunesenteret er det god tilgang på ledige forretningslokaler i dag. I seg selv er det ikke noe mål å samle alle bedrifter under samme tak ( bedriftshotell ), med mindre slik samlokalisering utløser synergieffekter som utvikling, kompetanseheving, el.l. Fondsmidlene bør derfor rettes mot å utløse synergieffekter. Agdenes Regnskapslag BA er en bedrift i vekst, og de har hatt god utvikling i etterspørselen etter sine tjenester. Bedriften ønsker å utvide sin virksomhet gjennom en flytting til nye lokaler, en operasjon som samtidig gir plass til andre eller nye bedrifter. Næringsfondet har tidligere gitt støtte til investeringer i flyttesammenheng. Rådmannen er likevel noe usikker på utviklingsdelen i dette prosjektet. For det første er innholdet i liten grad definert. For det andre er det det regionale virkemiddelapparatet som normalt har ressurser til å kunne støtte slike tiltak. Et tilskudd som omsøkt vil sannsynligvis få en forholdsvis begrenset effekt da prosjektet nødvendigvis får en kort varighet. For det tredje har næringsfondet ikke engasjert seg i etableringsstipend, lønnsmidler til utviklingstiltak, mv. da det fins gode tilskuddsordninger regionalt for denne type saker. Rådmannen er likevel ikke avvisende til å gi utviklingsstøtte, men mener grunnlaget for å vurdere prosjektet burde vært mer utdypende. En mulighetsstudie eller et forprosjekt er mer innenfor næringsfondets rammer. Det foreslås derfor at det i første omgang bare gis investeringsstøtte til næringshagen. Rådmannen foreslår ikke å knytte noen vilkår til bruken av de finansierte fellesfunksjoner i næringshagen. Side 20 av 22

21 Sak 39/08 NÆRINGSPRISEN 2008 Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: 242 Arkivsaksnr.: 08/670 Saksnr.: Utvalg Møtedato 39/08 Hovedutvalg næring og drift Innstilling: Utgiftene til næringsprisen på inntil kr dekkes over post Tilskudd fra næringsfondet. Post Bruk av næringsfondet oppføres med et tilsvarende beløp. Vedlegg: Statutter for næringsprisen. Saksopplysninger: Kommunestyret fattet i 2000 vedtak om at det skal utdeles en næringspris hvert år. Det er vedtatt egne statutter for næringsprisen se vedlegget. Vurdering: Foreløpig har rådmannen ikke tatt noen initiativ for å få fram forslag til næringspris-mottakere. Juryen, som nå er HND alene, kan selv fremme forslag til kandidater. Rådmannen overlater til hovedutvalget å ta stilling til opplegget for næringsprisen Side 21 av 22

22 Sak 39/08 VEDLEGG STATUTTER FOR NÆRINGSPRISEN I AGDENES Målsetting for næringsprisen Næringsprisen skal være en påskjønnelse til dem som gjør en ekstraordinær innsats for næringsutvikling og næringslivet i Agdenes og bidra til en allmenn fokusering på den betydning næringslivet representerer. Kriterier Næringsprisen deles ut til en person eller en bedrift som er gode eksempler på vellykket næringsutvikling. Prisen skal også kunne tildeles personer eller bedrifter som har vært pådrivere i næringsutviklingsarbeidet i kommunen og satt dette på dagsorden. Organisering Alle kan foreslå kandidater til prisen. Frister for dette vil bli annonsert bl.a. i Agdenesposten. Spesielt vil næringslivsorganisasjoner, foreninger og lag bli oppfordret til å komme med forslag til kandidater. Forslagene som må være begrunnet sendes Hovedutvalg for Næring og Drift (HND). Uavhengig av fristene kan juryen selv fremme begrunnede forslag til kandidat. Jury Juryen består av HND. Juryen velger ut vinneren blant forslagene. Prisen Prisen består av en diplom og en pengegave på kr Prisutdeling Prisen deles ut hvert år så fremt juryen ikke forkaster alle forslag. Juryen bestemmer hvordan prisutdelingen skal foregå. Publisitet er en viktig del av prisutdelingen. Statuttene Statuttene kan endres av juryen. Side 22 av 22