VEFSN KOMMUNE PLAN OG UTVIKLING HALSØYTOPPEN. Gbnr 105/29 m.fl. Planid: Detaljregulering Planbeskrivelse

Transkript

1 VEFSN KOMMUNE PLAN OG UTVIKLING HALSØYTOPPEN Gbnr 105/29 m.fl. Planid: Detaljregulering Planbeskrivelse

2 Navn på plan: Detaljregulering for Halsøytoppen Kommune: Vefsn kommune Stedsnavn: Halsøytoppen, Halsøya, Øyhaugen Tiltakshaver: Vefsn Folkehøgskole v/cathrine Markussen Tlf: E-post: Utreder: LandArk as Nina Mari Karlsø, landskapsarkitekt mnla Tlf: E-post: Åsfrid Fagervik, landskapsarkitekt mnla Tlf: E-post: Gårds- og bruksnr: Gbnr 105/29, 105/412, 105/177, 105/380, 105/381 og 105/382 Saksbehandler Vefsn kommune: Helge Lynghaug Oppstartsmøte: Start kommunal saksbehandling: Vedtaksdato: Side 2 av 28

3 Innhold 1. Innledende del...4 BAKGRUNN...4 PLANSTATUS...4 PLANFORSLAGET...6 PLANPROSESS Tematisk kartlegging...13 MILJØ...13 NATURRESSURSER...19 SAMFUNN...20 OPPSUMMERING...23 ALTERNATIVER Vedlegg...Feil! Bokmerke er ikke definert. Side 3 av 28

4 1. Innledende del Bakgrunn Målsetting med planen/tiltaket Vefsn Folkehøgskole ønsker å legge til rette for etablering av frittliggende studentboliger/leiligheter med 96 internatplasser som også egner seg for utleie ved sommerdrift. Det ønskes også å regulere allerede fradelte tomter slik at det kan oppføres boliger på dem slik intensjonen var den gang fradelingen skjedde. Det legges vekt på at tårnbygningen er et signalbygg og at all annen bebyggelse på den øvre delen av Halsøytoppen skal underordne seg dette bygget. Vefsn folkehøgskole leier ut enkelte bygningsarealer i ledige perioder og ønske rå fortsette med dette. Det legges vekt på at adkomstveger, parkering og plassering av bebyggelse skal få en god tilpasning til terreng og landskap slik at opparbeiding av området kan la seg gjennomføre på en tilfredsstillende måte. Hele planområdet dekker et areal på ca. 34,3 daa. Planstatus Planstatus Foreslått planområde er regulert tidligere, men reguleringsplanen ble opphevet for en tid tilbake ifølge Vefsn kommune. Området er derfor arealplanmessig per dags dato kun inkludert i kommunedelplanen, Delplan Mosjøen sør, vedtatt , fra øya til Kuldstadsjøleira og marka. Området er satt av med "Krav om reguleringsplan" (figur 1 nedenfor): Side 4 av 28

5 Figur 1. Utsnitt av kommunedelplanen for prosjektområdet fra "webatlas.no/vefsn/planinnsyn". Føringer for tiltakstypen Kommunen har i oppstartsmøtet oppgitt at nasjonale- og regionale føringer skal legges til grunn i planarbeidet, spesielt PBL 3-1, Oppgaver og hensyn i planleggingen, Naturmangfoldsloven samt ROS-analyse. Detaljreguleringsplan etter plan- og bygningslovens 12-3 benyttes i dette tilfellet for å følge opp foreslått arealbruk i kommuneplanens arealdel. Bygge- og anleggstiltak hjemlet i planen, som ikke settes i gang senest 5 år etter vedtak av planen, kan ikke gjennomføres uten nytt planvedtak, jfr. pbl Det må i hvert tilfelle avklares med kommunen om gjennomføring av tiltak i samsvar med planen er søknadspliktige. Økonomiske eller administrative virkninger Tiltaket vil føre til en liten økning i trafikken på offentlig og private veger og en mindre økning av brukere på kommunalt vannett samt økning på strømnettet. Dette vil få mindre økonomiske og administrative virkninger for utbygging spesielt av kommunalt vannett og noe mer for strømnettet over tid, i tillegg til administrativ tilretteleggingen av en ny enebolig og internatboliger. Side 5 av 28

6 Vurdering i forhold til forskrift om konsekvensutredning Vefsn kommune har vurdert utredningsplikten jfr. forskrift om konsekvensutredninger 2, 3 og 4. Reguleringen fremmes som en detaljregulering som ikke er i henhold til overordnet planverk. Det er ikke kjente forhold som tilsier at tiltaket er utredningspliktig jfr. kriterier i forskriftens 4. Tiltaket vurderes derfor ikke som utredningspliktig. Kjente/antatte problemstillinger Det er ønske om å sikre adkomst til enkelte boliger innenfor planområdet. Planforslaget Lokalisering og avgrensning Planområdet, Halsøytoppen, ligger vest for Mosjøen sentrum i Vefsn kommune. Vefsn Folkehøgskole har tilholdssted her og det er behov for nye studentboliger/internatplasser til studentene deres. Eksisterende internat, Odin Benums vei nr. 23, vil bli revet og det vil bli bygd opp nye frittliggende studentboliger med internatplasser. Det er i dag ca 96 eksisterende internatplasser. Planforslaget legger til rette for 96 nye internatplasser. Ved fjerning av Odin Benums vei nr. 23 vil Vefsn folkehøgskole etter planforslaget kunne ha tilsammen 150 internatplasser. Planområdet omfatter et areal på ca. 34,3 daa. Området grenser mot skog i vest og nord og bebyggelse i sør og øst. Området har fra før av private veger jfr. figur 2 nedenfor. Side 6 av 28

7 Figur 2. Kartutsnitt som viser planområdet (skravert) med foreslått reguleringsgrense (stiplet). Beskrivelse av tiltaket Planforslaget omfatter totalt 96 nye internatplasser som også skal kunne benyttes til utleie i sommerhalvåret/ledige perioder. Eksisterende eneboliger innenfor planområdet vil bli regulert til boligformål. Nye veger og bygninger innenfor planområdet vil bli forsøkt lagt inn i landskapet med minst mulig terrenginngrep. Tårnbygningen som kulturminne og signalbygg vil bli ivaretatt gjennom reguleringsbestemmelsene. Formål i planforslaget Planområdet har et totalt areal på ca 34,3 daa. Området er regulert til følgende formål (kart- og planforskriften av ): Boligbebyggelse - frittliggende småhusbebyggelse Undervisning Annet offentlig eller privat tjenesteyting Bolig/tjenesteyting Kjøreveg Side 7 av 28

8 Annen veggrunn - tekniske anlegg Parkeringsplasser Friområde Bevaring kulturmiljø Grad av utnytting Bebygd areal (BYA) og bruksareal (BRA) beregnes med utgangspunkt i Norsk Standard 3940, men slik at parkeringsarealet inngår i beregningsgrunnlaget etter teknisk forskrift, TEK. Nødvendig parkeringsareal regnes således med i arealet ved beregning av BYA og BRA. Arealbehov for bebyggelse: Eneboliger: tillatt bebygd areal på hver tomt er %- BYA = 45% (totalt for bolig, garasje o.l.) Undervisningsbygninger: tillatt bebygd areal innenfor område for undervisning er %- BYA = 50% (kombinert undervisning og internatplasser m.m.) Studentboliger: tillatt bebygd areal innenfor område for undervisning er %- BYA = 50% Eiendomsforhold Det er følgende gårds- og bruksnummer, og eiere innenfor planområdet, oppgitt av Vefsn kommune: Gbnr 105/29, 105/412, 105/177: Vefsn Folkehøgskole stiftelsen Gbnr 105/380: Vidar Jensen Opland Gbnr 105/381: Finn Langmo Gbnr 105/382: Alf Louis Paasche Planprosess Planprosessen følger plan- og bygningslovens saksbehandlingsregler. Sakshistorikk Oppstartsmøte med Vefsn kommune ble avholdt Kunngjøring om igangsetting ble foretatt med skriftlig varsel, datert , i annonse i Helgeland Arbeiderblad samt på LandArk as sin nettside. Tidsplan Planforslag oversendes Vefsn kommune for 1. gangs behandling november Side 8 av 28

9 Medvirkning Følgende berørte parter og høringsinstanser er tilsendt varsel om oppstart av reguleringsplanarbeid etter oversendte lister fra Vefsn kommune: Fylkesmannen i Nordland, Molovn 10, 8002 Bodø Nordland Fylkeskommune, Fylkeshuset, 8048 Bodø Norges vassdrags- og energidirektorat, Vestre Rosten 82, 7075 Tiller Sametinget, Ávjovárgeaidnu 50, 9730 Karasjok Reindriftsforvaltningen i Nordland, Sjøgata 78, 8201 Fauske Reindriftsdistriktet Toven/Røssåga, Bengt Renfjell, Sørlandsveien 6, 8640 Hemnesberget Lensmannen i Alstahaug og Leirfjord, Pb 94, 8801 Sandnessjøen Statens Vegvesen, Region nord, boks 1403, 8002 Bodø Kystverket, Serviceboks 2, 6025 Ålesund NTNU - Vitenskapmuseet, 7491 Trondheim Telenor, Servicesenter for nettbygging, Pb 7150, 5020 Bergen Helgelandskraft as, Pb 702, 8654 Mosjøen Forum for natur og friluftsliv i Nordland, Storgata 39, 8200 Fauske Fiskeridirektoratet, reg. Nordland, Pb 185, sentrum, 5804 Bergen Nordland fylkes fiskarlag, Tollbugata 8, 8006 Bodø Norsk Havneforening, Pb 1022, Sentrum, 0104 Oslo Jernbaneverket Region Nord, Postboks 4350, 2308 Hamar Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Nordland Sivilforsvarsdistrikt (DBS), Bodøterminalen, 8006 Bodø Helgeland politidistrikt, postboks 570, 8651 Mosjøen Mattilsynet, Vestersivegen 12, 8656 Mosjøen Telenor, Servicesenter for nettutbygging, Postboks 7150, 5020 Bergen Mosjøen Fjernvarme AS, Petter Dass gt. 3, 8656 Mosjøen Mosjøen Næringsforening, Petter Dass gt 3, 8651 Mosjøen Forum for natur og friluftsliv Nordland (FNF Nordland), Storgata 39, 8200 Fauske Norsk ornitologisk forening Nordland ( NOF Nordland), Fortidminneforeningen i Nordland, Pb 502, 8001 Bodø Norges Astma- og allergiforbund (NAAF), Vågønes, 8076 Bodø Norges Handikapforbund (NHF), Nord-Norge, Mellomvn. 50, 9007 Tromsø Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO), Nordland, Vågønes, 8076 Bodø Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU), Nordland, PB 843, Bodø Vefsn Fellesutv. for velforeninger, Boks 476, 8651 Mosjøen Halsøy framlag, Halslia 14, 8665 Mosjøen, Kontakt: Monica Sandmo Mosjøen Videregående Skole, Pb 614, 8651 Mosjøen Landbruksskolen (MVS avd. Marka), Marka, 8658 Mosjøen Mosjøen og omegn næringsselskap (MON), Fearnleys gt. 7-9, 8656 Mosjøen Mosjøen Havn KF, Havnegata 54, 8663 Mosjøen Rådet for funksjonshemmede og Eldrerådet Side 9 av 28

10 Ungdomsrådet og Barn og unges representant Plan og utvikling: Folkehelsekoordinatoren og sykkelbykoordinator Kultursenteret Byggesak Friluftsliv Teknisk drift: Driftssjefen Geoteknikk Veg, drift Veg, plan Vann og avløp Kommunegartneren Brann og feiing: Brannsjefen Gjennomgang av innkomne merknader Innspillene ved kunngjøring om igangsetting er kort referert og kommentert av forslagsstiller. Vefsn kommune ved Lars Moldrem avd. leder veg Kommunen ved Lars Moldrem avd. leder veg, ønsker anlagt en snuplass for større kjøretøyer på Vefsn folkehøgskole sin eiendom enten innenfor tomten Eremitten 14, eller der hvor carport står, eller foran skolebygning på østsida. Kommentar Vefsn folkehøgskole tilbyr Vefsn kommune å disponere arealet der carporten står til å etablere snuplass for større kjøretøyer. Dette er speilet i forslag til detaljregulering. Statens vegvesen, brev datert Reguleringsarbeidet vil ikke ha konsekvenser for noen av de veiene vegvesenet har ansvar for. Kystverket Nordland, brev datert Kystverket har ut fra havne- og farvannsmessige synspunkt i denne omgang ingen spesielle merknader til oppstart av reguleringsplanarbeid. Kystverket vil komme tilbake til behandling av saken i forhold til havne- og farvannsloven når forslaget til reguleringsplan for området foreligger. Side 10 av 28

11 Kommentar Kystverket har ut fra havne- og farvannsmessige synspunkt i denne omgang ingen spesielle merknader til oppstart av reguleringsplanarbeid. Det skal ikke anlegges faste installasjoner på sjøgrunn. Norges vassdrags- og energidirektorat Det bør gjennomføres en geoteknisk vurdering av om det innenfor- eller nært oppstrøms planområdet kan finnes "mulig skredfarlig kvikkleireforekomst" Denne vurderingen må i første omgang baseres på hva man vet eller kan tolke ut fra tidligere byggevirksomhet i nærområdet, befaring og eventuell andre relevante opplysninger. Dersom dette arbeidet konkluderer med at det finnes kvikkleireforekomster må det gjennomføres mer detaljerte vurderinger/undersøkelser. Dersom det er fjell i hele området eller i tilknytning til selve byggetiltakene og dette kan verifiseres på en enkel måte, f.eks med bilder, vil dette kunne være tilstrekkelig dokumentasjon på grunnforholdene i planområdet. Kommentar Temaet geoteknisk vurdering blir vurdert i planbeskrivelsen og ROS-analysen. Hele planområdet består av fjell og dette kan verifiseres med erfaringer fra tidligere byggearbeider samt bilder. Rådet for funksjonshemmede Rådet for funksjonshemmede har ingen bemerkninger. Eldrerådet Eldrerådet er positive til reguleringsplanen. Side 11 av 28

12 Alf Louis Paasche Alf Louis Paasche eier av Eremitten 16 ønsker at man gjennom reguleringen kan sikre adkomst til hans eiendom. Saksbehandler hos Vefsn kommune påpekte også at det er uklart hvor den offentlige vegen Eremitten slutter. Avkjørsler bør reguleres om til felles veg der alle tomteeiere i området får rettigheter gjennom bestemmelsene. Paasche ønsker å bygge en dobbelgarasje på sin tomt. Saksbehandler hos Vefsn kommune mente at det ikke er mulig å gjennomføre Paasches byggeplaner pga. byggegrensene, men at alternative løsninger bør vurderes. Kommentar Planforslaget har lagt opp til å sikre adkomstveg til Eremitten 16 i den grad det kan gjøres innenfor dette plannivået. Vegen som kalles Eremitten er definert som offentlig veg, og det foreslås regulert inn en snuhammer i tilknytning til den. Eksisterende adkomstveg, som delvis eies av Vefsn Folkehøgskole og delvis av gbnr 105/380 (Eremitten 14), har fått formålet KV5 for å sikre adkomsten så langt det er mulig. Det er også tatt høyde for at eier av Eremitten 16 kan utvide sin boligtomt i nord ved kjøp for å få plass til en dobbelgarasje innenfor byggegrenser. Jernbaneverket Jernbaneverket har ingen bemerkninger til oppstartsvarselet. Side 12 av 28

13 2. Tematisk kartlegging Miljø Kulturmiljø og kulturminner Det er ingen registrert arkeologiske kulturminner i planområdet, jfr. Riksantikvarens database for kulturminner, Askeladden. Det er imidlertid en eldre bygning på området, populært kalt Tårnbygget, som er ønskelig å bevare i størst mulig grad. Nedenfor er en oppsummering av eksisterende bygninger i eie av Vefsn Folkehøgskole per dags dato; Eiendom Bygning Type Oppføringsår Odin Benums veg 19 Trebygning, 4 plan Enebolig 1964 Odin Benums veg 21 Trebygning Undervisning/utleie/leilighet 1884, antatt å ha fått tilbygg senere Odin Benums veg 23 Betong/teglmur/tre Internat/leilighet, 2. etg. m/kjeller. Barnehagedel i en etg. m/underetg Leiligheten ble gjort om til barnehage i 1996 Odin Benums veg 25 Betong/teglmur Gymnastikk/svømmehall Odin Benums veg 27 Betong/mur/tre Undervisning/internat 3. etg, underetg og kjeller Eremitten Betong/tre Car-port for Eremitten og Tårnbygget til Vefsn folkehøgskole Toppen Vefsn Folkehøgskoles første skoleår i 1899 ble holdt på hjemme hos Dina og Nils Kulstad på gården på Kulstadbakken. Derfra kunne man se huset på Halssøytoppen som ble reist i forbindelse med Engelskbruket, eller The North of Europe Land & Mining Co. Ltd. Dette selskapet bygde og drev kai og sagbruk på Halsøya og drev tømmerdrift i Vefsn, Grane og Hattfjelldal. Huset som står der i dag er bygd i 1884, og var i sin tid bygd som erstatning for den tidligere bestyrerboligen som dessverre brant ned til grunnen 19.januar samme år. Bruksbestyrer H.P.Dahl bodde i huset fram til han forlot Vefsn i I hans tid var Halsøytoppen som et fredet område å regne, og for vefsninger flest kun å beskue på avstand. Side 13 av 28

14 I år 1900 kjøpte Næs Trelastbrug hele Halsøya med bygninger. En del av eiendommen, blant annet Tårnbygget, ble solgt til Vefsn kommune, som begrunnet kjøpet med at de trengte lokaler til drift av amtsskolen og lokaler til Vefsn Folkehøgskole. Slik forholdene var på Halsøytoppen, mente ordfører den gang, Per E. Flaa, at stedet var ideelt for skoledrift. Odin Benum ( ) drev Vefsn Folkehøgskole på Kulstad og flyttet inn i standsmessige fasiliteter i tårnbygget i I 1910 søkte Odin Benum heradsstyret om å få kjøpe Toppen. Odin Benum fikk kjøpe Toppen hos Vefsn kommune i 1938, etter å ha kjempet for dette siden I dag benyttes Tårnbygget fremdeles til både undervisning og bolig for studentene og dette ønsker Vefsn Folkehøgskole å fortsette med. Det er samtidig et ønske om å ta vare på denne sentrale bygningen slik at den får mulighet til å synliggjøre historien i området også i fremtiden. Tårnbygget er godt synlig fra både Halsøy og omegn. Med tanke på historisk viktighet og det visuelle kjennemerket som denne bygningen er, er det viktig at eventuelle nye bygninger på Toppen underordner seg denne, både med tanke på høyder og form/uttrykk. Figur 3. Oversiktsbilde fra Bildet tilhører Vefsn folkehøgskole. Side 14 av 28

15 Figur 4. Oversiktsbilde av nyere dato. Bildet tilhører Vefsn folkehøgskole. Landskap/estetikk Planområdet er hovedsakelig nordvestvendt og ligger på en halvøy fra kote + 4,5 og opp til kote + 41,85. Terrenget stiger hovedsaklig meget bratt oppover fra havet før det danner en større flate opp mot toppen. Mot nordøst innenfor området ligger det en ås, Hauthaugen, hvor terrenget stiger bratt opp mot toppen. Landskapet varierer fra bebygde områder til skog av forskjellig bonitet med skrinn jord/ fjell i dagen. Side 15 av 28

16 Figur 5. Oversiktsbilde av dagens situasjon: Halsøytoppen, bildet er tatt fra øst mot vest. Figur 6. Oversiktsbilde av dagens situasjon: innkjørsel til Vefsn Folkehøgskole ved Tårnbygget, bildet er tatt mot nord. Side 16 av 28

17 Figur 7. Oversiktsbilde av dagens situasjon for planområdet, bildet er tatt mot nord. Figur 8. Oversiktsbilde av skogsområde ovenfor Folkehøgskolen hvor studentboligene er tenkt etablert, bildet er tatt mot nord. Side 17 av 28

18 Figur 9. Bildet viser en gammel veg opp mot området der det ønskes å etablere studentboliger. En del av Tårnbygget vises til høyre. Figur 10. Oversiktsbilde av dagens situasjon: parkeringsareal nedenfor av hovedbygningene. Side 18 av 28

19 Figur 11. Oversiktsbilde av dagens situasjon: parkeringsareal nedenfor hovedbygningene. Naturverdi og biologisk mangfold Det er ingen registreringer i planområdet i DN s naturdatabase som omfatter vernings- eller fredningsinteresser i forhold til dyre- og planteliv. Det er ikke registreringer i Artsdatabanken sin database. Forurensing Det er ikke registrert noe form for forurensing i planområdet. Planlagte tiltak vil måtte ha godkjente løsninger for avløp og renovasjon og medfører således ingen problemer med hensyn til forurensning. Naturressurser Skogbruk Planområdet består delvis av skog med forskjellig bonitet samt bebygde arealer, jfr. figur 12. Side 19 av 28

20 Figur 12. Kartutsnitt fra databasen "Gårdskart" som viser arealfordeling for bonitet for planområdet. Samfunn Risiko og sårbarhet Det er gjennomgått en enkel sjekkliste for risiko- og sårbarhet i planområdet. Denne følger som vedlegg. Alle områder som har eller får veg i tilknytning til seg, vil ha/få kun én adkomstrute for brannbil. Forslagsstiller vurderer det dit hen at dette er tilstrekkelig for spredt boligbebyggelse og undervisningsbygninger/studentboliger. Planområdet ligger stedvis i 100-metersbeltet av strandsonen, men tiltak som planlegges ligger midt på Toppen i en avstand av ca. 66 m fra sjøkant og i en høyde av ca m.o.h. og anses derfor ikke av forslagsstiller som et tiltak i strandsonen. Side 20 av 28

21 Geologisk vurdering Figur 5/framsidefoto viser tydelig at grunnen til Vefsn folkehøgskole ligger på fjell. Erfaringer fra tidligere byggeaktivitet tilsier også at det er stabil grunn i området. Rekreasjon og friluftsliv Det er ikke registrert spesielle interesser knyttet til rekreasjon og friluftsliv i området jfr. DN s naturdatabase, annet enn folkehøgskolens og fastboendes bruk av området. Det antas at det ikke blir noen større bruk av området til rekreasjon etter at planlagt tiltak er utført. Boligbebyggelse Planområdet inneholder 2 eksisterende helårsboliger som er privateid og en bolig som er kombinert bolig/tjenesteyting (rektorboligen). Planforslaget inneholder tilsammen 150 internatplasser. Forslagsstiller har til hensikt å begrense natur- og terrenginngrepene i størst mulig grad for å få en bebyggelse som underordner seg omgivelsene samt tårnbygningen. Næringsliv og sysselsetting Tiltaket kan ha noe innvirkning på næringsliv og sysselsetning i kommunen, men totalt sett ubetydelig. Infrastruktur/Kommunikasjon/Transport/Trafikksikkerhet/Trafikkløsninger Planområdet har eksisterende private og offentlige kjøreveger. Vegene eies av grunere og kommunen har per i dag vedlikehold på enkelte av disse. Vegene Eremitten og Odin Benums vei har blitt definert som offentlige i planforslaget. Odin Benums veg har som eget formål (KV2) fått avslutning like foran trappen til Tårnbygget da denne er en viktig og nødvendig del av bygningen. Formålene V3 og V4 er private og interne for Folkehøgskolen. Vegene brukes i dag i hovedsak av fastboende (Odin Benums vei 17 og 19) samt i forbindelse med aktiviteter på folkehøgskolen. Vegformål KV3 er planlagt å være ny adkomstveg til de nye studentboligene. Det ligger i dag en eldre veg her like rundt baksiden av Tårnbygget (se figur 9), og denne må da utvides/forskyves noe i bredden samt forlenges. Denne vegen er avsluttet der hvor den når terrenghøyden til de nye, planlagte studentboligene. Det er mulig å snu ved vegformål KV4 som ligger ca. 40 meter fra enden av KV3. Planforslaget har også lagt opp til å sikre adkomstveg til Eremitten 16 i den grad det kan gjøres innenfor dette plannivået. Vegen som kalles Eremitten er foreslått definert som offentlig veg og eksisterende adkomstveg, som delvis eies av Vefsn Folkehøgskole og delvis av gbnr 105/380, har fått formålet veg (KV5) for å sikre adkomsten så langt det er mulig. Denne kan benyttes i fellesskap av Eremitten 14 og 16. Det er også tatt høyde for at eier av Eremitten 16 kan utvide sin boligtomt i nord ved kjøp for å få plass til en dobbelgarasje innenfor byggegrenser. Side 21 av 28

22 Folkehøgskolen har i dag tilstrekkelig parkeringsplasser for vanlig drift. Det er imidlertid naturlig nok ikke alltid tilfredsstillende parkeringsareal på Toppen for spesielle arrangementer osv. Noe man må ta høyde for også i framtiden gitt at terrenget i området vanskelig lar seg planere ut. Ved bygging av nye studentboliger er det tatt høyde for at disse skal kunne brukes også til utleie av andre ved behov, og det er derfor tatt høyde for dette ved å kreve 0,5 p-plasser per student for formål I1. Område U1 vil hovedsakelig bli benyttet til undervisning og her er det derfor satt krav om kun 0,05 p-plasser per student med utgangspunkt i parkeringsvedtekter til f.eks. Bergen kommune. For BF/T1 er det tatt høyde for maks 3 p-plasser innefor BF/T1 samt bruk av 5 p-plasser i tillegg på område P1, U1 eller I1. Totalt sett for U1, I1 og BF/T1 er det tatt høyde for at det er behov for 67 p-plasser. Område P1 har plass til ca. 30 av disse, og U1 har mulighet for ytterligere 30 p-plasser. De resterende kan plasseres innenfor I1 og BF/T1. Det er også lagt inn krav i bestemmelsene om avsatt plass til sykkelparkering for område U1 og I1. Barn og unge Tiltaket er vurdert til å ha en stor positiv effekt for barn og ungdom fordi området tilrettelegges for undervisning og sikrer friområder for framtidig rekreasjon/ tilrettelegging av rekreasjon dersom det er ønskelig. Tilgjengelighet/Universell utforming Universell utforming med hensyn til adkomst og byggeløsninger skal tilstrebes. Siden det er et svært begrenset areal på Toppen som kan kalles tilnærmet flatt, er det en utfordring å få oppfylt utendørs krav om universell utforming i tilknytning til alle bygninger, både nye og eksisterende. Ved å skulle innfri krav om dette for alle uteplasser og interne veger vil det kunne medføre omfattende terrenginngrep som visuelt kan bli oppfattet som negative, selv om de har en praktisk funksjon. Sett i sammenheng med spesielt Tårnbygningen anbefales det ikke å innfri utendørs krav om universell utforming mellom dagens uteplassnivå og det nye nivået som kommer øverst på Toppen rundt de nye studentboligene. Dersom vegen mellom disse nivåene utformes universelt, vil det kunne virke skjemmende i forhold til Tårnbygningen samt at det er svært plasskrevende med utgangspunkt i stedets terrenghøyder. Dette må uansett vurderes nærmere i den videre detaljplanleggingsfasen dersom det skal kunne løses tilfredsstillende. Bosetting og by- og tettsted Folkehøgskolen har en avstand på ca 3,6 km og ca 6 minutters kjøring til sentrum av Mosjøen. Tiltaket vil ha liten innvirkning for nevnte forhold, blant annet vil det ikke føre til økt trafikk på vegene i forhold til dagens bruk. Klima, energi og vann Tiltaket er vurdert til ikke å ha noen særskilt effekt innenfor overnevnte tema. Side 22 av 28

23 Helse Tiltaket er vurdert til ikke å ha noen særskilt effekt innenfor overnevnte tema. Oppsummering Vefsn folkehøgskole ligger på Toppen ca 1,5 km fra Mosjøen sentrum. Området består i dag av folkehøgskolen med sine undervisningsbygg samt noe boligbebyggelse, og området framstår som frodig da det er omkranset av skog. Området brukes i dag hovedsaklig til undervisning og om sommeren leies lokalene ut. Foreliggende forslag til detaljreguleringsplan er i samsvar med kommuneplanens arealdel og vurderinger kommunen har lagt til grunn for etablering av bebyggelse i området. Planprosessen har fulgt plan- og bygningslovens bestemmelser. Planforslaget åpner for etablering av 96 nye internatplasser. Øvrig arealbruk er i stor grad i samsvar med den faktiske bruken området har i dag. Alternativer Det er ikke vurdert alternative områder gjennom dette reguleringsarbeidet da det vurderes som lite relevante løsninger. Plassering for Vefsn folkehøgskole er gitt, og nye bygninger må dermed plasseres i nærområdet for å få en funksjonell løsning. Side 23 av 28

24 ROS-analyse Reguleringsplan for Halsøytoppen Vefsn kommune Arealplanid: Dato: VIKTIG! Denne sjekklista er ikke komplett men den kan brukes som et hjelpemiddel i den kommunale planprosessen vedrørende risiko- og sårbarhetsforhold ved utarbeidelse av arealplaner. Også andre forhold enn de som er oppført her vil kunne ha betydning for planarbeidet. Denne ROS-analysen bygger på Veiledning i risiko- og sårbarhetsanalyser utgitt av Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Nordland fylkeskommune sin mal. Ut fra en totalvurdering har vi i denne analysen plukket ut de hendelsene som det knytter seg fare til og som er aktuell for denne reguleringsplanen. Disse er analysert og kommentert særskilt med hensyn på hvordan de er ivaretatt i denne reguleringsplanen. Side 24 av 28

25 1. Natur- og miljøforhold Forhold / uønsket hendelse ja/ Vurdering Jord-/leire-/løsmasseskred Kvikkleire, ustadige grunnforhold Steinras, steinsprang Is-/snøskred Kjente historiske skred, utbredelse Flomfare Springflo Flomsonekart, historiske flomnivå Sterkt vindutsatt, storm/orkan etc. Mye nedbør Store snømengder Radon ja Det er ikke gjort målinger av radon i området, verken av forslagsstiller eller i offentlig regi. Støy og støv Annet Side 25 av 28

26 2. Drikkevann o.a. biologiske ressurser Forhold / uønsket hendelse ja/ Vurdering Utbyggingsplaner (boliger, fritidsbebyggelse, næring/industri, infrastruktur etc.) i nærheten av: 3. drikkevannskilder, nedbørsfelt, grunnvann 4. landbruksareal 5. oppdrettsanlegg m.m. vurdere nødv. tiltak, båndlegging etc. 6. Virksomhetsbasert sårbarhet Forhold / uønsket hendelse ja/ Vurdering Brann/eksplosjon ved industrianlegg Kjemikalieutslipp o.a. forurensning Olje-/gassanlegg Lagringsplass for farlige stoffer f.eks. industrianlegg, havner, bensinstasjoner, radioaktiv lagring Høyspentledninger Anlegg for deponering og destruksjon av farlig avfall Strålingsfare fra div. installasjoner Side 26 av 28

27 Gamle fyllplasser Forurenset grunn og sjøsedimenter, endret bruk av gamle industritomter Militære og sivile skytefelt Dumpeområder i sjø 7. Infrastruktur Forhold / uønsket hendelse ja/ Vurdering Vil utilsiktede/ukontrollerte hendelser som kan inntreffe på nærliggende transportårer utgjøre en risiko for området? 8. hendelser på veg 9. hendelser på jernbane 10. hendelser på sjø/vann 11. hendelser i luften Veger med mye transport av farlig gods Ulykkesbelastede veger Støysoner ved infrastruktur Side 27 av 28

28 12. Strategiske / sårbare objekter Objekter som kan være særlig utsatt for sabotasje/terror, og/eller er sårbare i seg selv og derfor bør ha en grundig vurdering Forhold / uønsket hendelse ja/ Vurdering Sykehus/helseinstitusjon Sykehjem/omsorgsinstitusjon Skole/barnehage ja Området omfatter drift av folkehøgskole Flyplass Viktig vei/jernbane Jernbanestasjon/bussterminal Havn Vannverk/kraftverk Undervannsledninger/kabler Bru/Demning Side 28 av 28