Saksbehandler: Gunnar Valla Tlf: Arkiv: GNR 104/164 Arkivsaksnr.: 12/

Transkript

1 VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Gunnar Valla Tlf: Arkiv: GNR 104/164 Arkivsaksnr.: 12/ AUSTERBYGDVEGEN 34 B - SØKNAD OM RAMMETILLATELSE FOR NYBYGG/REKKEHUS. NY BEHANDLING. Rådmannens forslag til vedtak: Planutvalget gir med dette rammetillatelse for omsøkte rekkehus med 8 boenheter. Byggetrinn 2 som vist på situasjonsplanen, kan ikke realiseres innenfor rammen av dagens reguleringsplan grunnet overskridelse av utnyttelsesgraden. Med hjemmel i plan- og bygningslovens 19-2, gis det dispensasjon fra følgende: 1. PBLs 29-4, når det gjelder byggeavstand til nabogrense i vest, med korteste avstand til nabogrensen på 1,8 m for terrassene. 2. Reguleringsbestemmelsenes 3 g, når det gjelder tillatt støy utenfor vindu. Dispensasjonen gis på følgende vilkår: 1. At tiltaket oppfyller teknisk forskrifts krav med hensyn til støy, både når det gjelder støy innendørs i bygget og utendørs på uteoppholdsareal. 2. Tiltaket er forutsatt å oppfylle de krav som stilles til bygging i rød støysone i henhold til T De beskrevne tiltak for støydemping på eiendommen forutsettes utført og dokumentert før ferdigattest kan gis. Det må samtidig vises et tilstrekkelig stort uteoppholdsareal innenfor de støygrenser som er satt for slikt areal i TEK 10/T Merknader fra Statens vegvesen og fylkesmannen som statlig fagmyndighet for støy, er vurdert og anses tilstrekkelig hensyntatt gjennom utformingen av vedtaket ovenfor. Naboprotesten fra eierne av Austerbygdvegen 34 A, 34 D og 36 A, vedrørende avkjørselen til tomta er vurdert opp mot søknaden, men kan ikke få innvirkning på dette vedtak. Begrunnelsen er at omsøkte avkjørsel er i tråd med reguleringsplanen og at tiltaket ligger innenfor rammen av reguleringsplanen med hensyn til utnyttelsesgrad. Begrunnelse: Kommunen betrakter tiltaket som et særtilfelle ut fra følgende forhold: 1. Reguleringsplanen er stadfestet etter at ny E6 ble etablert gjennom området. 2. Eiendommen var bebygd med bolig da E6 ble anlagt. 3. Tiltaket regnes å ligge innenfor de rammer som er gitt i gjeldende reguleringsplan. Dette gjelder både plassering og byggevolum. 4. Reguleringsplanen åpner opp for fortetting. Fordelene for utbygger anses som større enn den negative virkning redusert byggeavstand påfører arealet avsatt for annet veiformål i gjeldende reguleringsplan. Byggeavstanden for tiltaket blir i sin helhet i henhold til regulert byggeavstand på 25 m fra senterlinje E6.

2 For å kunne gi dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene, krever PBL 19-2 at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, ikke blir vesentlig tilsidesatt. Administrasjonen vurderer at dispensasjonen kombinert med vilkårene som stilles, ikke innebærer at hensynene bak reglene om korteste avstand til nabogrense og støy blir vesentlig tilsidesatt. Tiltaket forutsettes å oppfylle teknisk forskrift sine krav med hensyn til innvendig støy og støy på uteoppholdsareal. T-1442 er lagt til grunn ved dimensjonering av tiltaket for bygging i rød støysone. Terrasser/balkonger i fasade vest inngår ikke i areal til uteoppholdsareal avsatt for rekreasjon og lek etter TEK pkt. 2. Det er forutsatt at det på eiendommen er avsatt et tilstrekkelig stort uteoppholdsareal i henhold til vedtekten til PBL (85) 69 nr. 3. Dette er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven og kan påklages til fylkesmannen i Nordland via kommunen. MILJØ Medfører saken miljøkonsekvenser? JA: NEI: X LIKESTILLING Berører saken likestillingsproblematikk? JA: NEI: X PLANFORANKRING Er saken forankret i kommuneplanen? JA: X NEI: DELEGASJON Er saken i tråd med delegasjonsreglementet? JA: X NEI: BUDSJETT Medfører saken budsjettregulering? JA: NEI: X Hvis ja klargjør kort: Hvis ja klargjør kort: Angi her i hvilken del, evt. i hvilken annen plan. Hvis nei, skal delegasj.reglementet endres? (angi i tilfellet hvordan) Hvis ja så skal reguleringen framgå i saksframlegget. Trykte vedlegg: Fylkesmannens brev av Situasjonsplan Følgebrev Snittegning Fasader Støykart Støyrapport fra Cowi Støy på utearealer fra samme Utførelse av vinduer Utførelse av støyvoll Svar fra Statens vegvesen, datert Merknader fra naboene i Austerbygdvegen 36 a, 34 a og D Brev Statens vegvesen datert Uttalelse fra fylkesmannen i Nordland, datert Brev fra ansvarlig søker datert , som svar på fylkesmannens brev over. Bakgrunn Planutvalget behandlet søknaden om rammetillatelse for rekkehus på eiendommen i sitt møte , som sak 38/12, med slikt vedtak: Planutvalget gir med dette rammetillatelse for omsøkte rekkehus merket som byggetrinn 1 og 3. Igangsettingstillatelse over grunnmur for byggetrinn 3 kan ikke gis før forholdet omkring brannsikring i forhold til nabobebyggelsen i sørøst er avklart med nabo. Et mulig byggetrinn

3 2, som vist på situasjonsplanen kan ikke realiseres innenfor rammen av dagens reguleringsplan grunnet overskridelse av u-graden. Med hjemmel i plan- og bygningslovens 19-2, gis det dispensasjon fra følgende: 3. PBLs 29-4, når det gjelder byggeavstand til nabogrense i vest, med korteste avstand til nabogrensen på 1,8 m. Det tas forbehold for eventuelle merknader fra berørt nabo, som kan få innvirkning på dette vedtak. 4. Reguleringsbestemmelsenes 3 g, når det gjelder tillatt støy ved vindu. De beskrevne tiltak for støydemping på eiendommen forutsettes utført før boligene kan tas i bruk. Naboprotesten fra eierne av Austerbygdvegen 34a og d og 36 a, vedrørende avkjørselen til tomta, er vurdert opp mot søknaden men kan ikke få innvirkning på dette vedtak. Begrunnelsen er at omsøkte avkjørsel er i tråd med reguleringsplanen og at tiltaket ligger innenfor rammen av reguleringsplanen med hensyn til u-grad. Begrunnelse: Fordelene for utbygger anses som større enn den negative virkning redusert byggeavstand påfører arealet avsatt for annet veiformål i gjeldende reguleringsplan. Kommunen vil inngå dialog med Statens vegvesen med det mål å kunne gjennomføre støydempende tiltak plassert langs E6 og i tråd med det som er utført i forhold til bebyggelsen lenger sør med tilsvarende byggeavstand til E6. Dette er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven og kan påklages til fylkesmannen i Nordland via kommunen. Dette vedtak ble av Statens vegvesen påklaget i sitt brev av Planutvalget behandlet klagen i sitt møte , og vedtok følgende: Planutvalget opprettholder sitt vedtak i sak 38/12, om å gi rammetillatelse for rekkehus som omsøkt. Klage fra Statens vegvesen i form av brev datert , tas ikke til følge. Begrunnelse: Klagen av , inneholder ingen nye og avgjørende momenter som tilsier at overnevnte vedtak må omgjøres. Vedtaket er fattet ut fra gjeldende reguleringsplan for området med byggegrense vist i reguleringskartet. Kommunen kan ikke se at veglovens avstandsbestemmelse for bygging langs E6 kan komme til anvendelse. Saken med vedlegg oversendes fylkesmannen i Nordland til avgjørelse. I brev av har fylkesmannen i Nordland opphevet kommunens vedtak med den begrunnelse at Statens vegvesen ikke har vært hørt før kommunen fattet vedtak i saken. Samtidig slår fylkesmannen det fast at det er den i reguleringsplanen viste byggegrense med en avstand på 25 m fra senterlinje E6 som gjeldende byggegrense. Kommunen har således dispensasjonsmyndighet, etter å ha innhentet uttalelse fra Statens vegvesen. Saken legges nå fram på nytt til realitetsbehandling i det en viser til fylkesmannens vedtak. Fylkesmannen ber kommunen ta hensyn til fylkesmannens bemerkninger i forbindelse med den nye behandlingen. Fylkesmannen viser blant annet til reglene omkring det å gi dispensasjon og forholdet til vedtatte planer. Fylkesmannen ber om at før saken behandles på nytt må det være avklart med Statens vegvesen hvordan støykravene i

4 reguleringsbestemmelsene kan oppfylles. Det foreligger nå en revidert søknad der Statens vegvesen er varslet om tiltaket av ansvarlig søker i henhold til plan- og bygningslovens Videre har ansvarlig søker lagt fram dokumentasjon på at tiltaket oppfyller teknisk forskrifts krav med hensyn til støy. Statens vegvesen har i sitt brev av , kommet med sitt syn på innholdet i dette saksframlegget. Videre foreligger det uttalelse fra fylkesmannen i Nordland som statlig fagmyndighet for støy datert Ansvarlig søker har i epost av kommet med tilbakemelding på fylkesmannens brev. Søknaden. Søknaden omfatter i første omgang et rekkehus i 2 etasjer med til sammen 8 leiligheter. På situasjonsplanen er det inntegnet i alt 12 parkeringsplasser. Det er videre vist felles uteareal/lek. Bygningen har flatt tak med balkonger/terrasser ut mot vest. Byggehøyden er i følge mottatte tegninger ca. 5,8 m. U-graden for 1. byggetrinn er beregnet til å ligge under grensen i reguleringsplanen. Det er søkt om dispensasjon fra plan- og bygningslovens 29-4, med hensyn til byggeavstanden til nabogrense i vest. Det søkes videre om dispensasjon fra reguleringsbestemmelsenes 3 g, når det gjelder støy ved vindu. Bygningens fasader er beregnet dimensjonert for den støy som er i området. Videre er det anlagt uteoppholdsplass, beskyttet med støyvoll på eiendommen. På tomtas nordlige del er det vist et mulig ekstra byggetrinn merket 2. (Søknad om byggetrinn 2 er mottatt) Byggetrinn 2 er avhengig av evt. dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan, som følge av at u-graden vil bli overskredet. Vurdering Naboprotesten. I forbindelse med utsendt nabovarsel er det kommet inn merknader fra beboerne i Austerbygdvegen 34 A, 34 D og 36 A. Motforestillingene går på adkomsten som er planlagt fra Austerbygdvegen. Naboene mener at adkomsten må skje fra vest via Harton Furøs gt., og viser til at denne adkomsten tidligere er benyttet i forbindelse med anleggsvirksomhet i området. I følge gjeldende reguleringsplan skal adkomsten til tomta skje fra Austerbygdvegen, jfr. utsnitt av reguleringsplanen. Viste løsning med hensyn til adkomst er med det i tråd med gjeldende reguleringsplan. Så lenge tiltaket er i tråd med reguleringsplanen med hensyn til byggevolum og plassering ser administrasjonen ikke noen grunn til å ta naboprotesten til følge på dette punkt. Det at det i en periode har vært anlagt midlertidig adkomst fra Harton Furøs gate i forbindelse med anleggsvirksomhet i området, endrer ikke på dette forhold.

5 Utsnitt reg.planen, regulert avkjørsel Dialog med Statens vegvesen. Planutvalgets vedtak av om å gi rammetillatelse inneholdt som nevnt over et vilkår om at kommunen skulle gå i dialog med Statens vegvesen (SVV) angående støysituasjonen i området. Dette ut fra den konkrete byggesaken men også ut fra støysituasjonen for den omkringliggende bestående bygningsmasse og også fremtidig bruk av arealene ved Skjervengan leir. Hovedbegrunnelsen for en ønsket dialog lå i det faktum at de støyberegninger som forelå i forkant av byggingen av den nye E6 har vist seg å være feil, dette er bekreftet av SVV i sitt brev av Feilberegningen medførte da at bebyggelsen lengre sør med tilsvarende/større byggeavstand til E6 ble støyskjermet i regi av SVV i år Dialogen førte imidlertid ikke frem ut fra uenigheten om hvorvidt det var vegloven eller planog bygningsloven som gjaldt med hensyn til byggegrense mot E6. Dette ble først avklart i form av fylkesmannens avgjørelse i klagesaken , der det slås fast at det er byggegrensen i gjeldende reguleringsplan som gjelder og ikke vegloven. Administrasjonen har bedt om møte med SVV som i tilbakemelding har opplyst at det ikke er behov for noe møte før SVV har blitt forelagt planer fra utbygger på støyskjerming langs E6. Vegvesenet har i brev av til ansvarlig søker kommet med sine merknader til søknaden slik den nå foreligger, se vedlegg. I brevet vises det til fylkesmannens avgjørelse og at det før saken tas opp må avklares med SVV hvordan støykravene i reguleringsbestemmelsene kan oppfylles. Det vises videre til Miljøverndepartementes retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T SVV mener at det først må avklares om det er nok plass til å støyskjerme eiendommen. Videre må SVV bli forelagt planer til godkjenning som viser hvordan støyskjerming er planlagt utført, før dispensasjon eventuelt gis. Viser videre til at det er utbygger som må koste både planlegging og selve etableringen av nødvendig støyskjerm. SVV vil ikke tilrå at kommunen gir dispensasjon fra reguleringsbestemmelsenes 3 bokstav

6 g, når det gjelder tillatt støy ved vindu. Administrasjonen har til tross for flere forsøk, ikke lyktes å få møte SVV for gjennomgang av saken på generelt grunnlag. Ansvarlig søkers svar på merknader fra Statens vegvesen. Etter en kritisk gjennomgang, kan det virke som om SVV ikke har lest, eller i alle fall ikke vektlagt, memoet fra Cowi. Når det gjelder uteplasser (på terreng) og støyskjerming av disse, har vi dokumentert at dette er ivaretatt i prosjektet slik at kravet om støyskjerming av balkonger og terrasser derfor kan fravikes. Krav til støyskjermingen inne i leilighetene («med støyfølsom bruk») via konstruksjoner (ytterveggsoppbygging og lydklasse på dører og vinduer) er også dokumentert, konferer vedlegg fra Plusshus. Det påstås i merknaden at nabovarselet ikke gir info om hvordan støyproblematikken er planlagt løst. Dette synes noe urimelig da nabovarslet hadde vedlegg som tydelig viser og forklarer hva som er gjort (se nye vedlegg i e-post) På slutten av kommentaren fra SV heter det: «.ikke tilråde at det gis dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene 3 bokstav g, når det gjelder støy ved vindu.» Ut fra dette tolker vi dette dit hen at de har redusert sin innsigelse til kun å gjelde støy ved vinduer (ikke lenger utearealer). I denne sammenheng velger de da å se bort fra memo fra Cowi AS, samt dokumentasjon fra Plusshus. Basert på svaret fra Statens vegvesen, kan vi ikke se at det er saklig og faglig grunn for kommunen til å ikke opprettholde nødvendige tillatelser i hht tidligere kommunale vedtak. Av hensyn til tiltakshaver ber vi om en så rask behandling som mulig. Varsel om byggestoppen og dermed manglende mulighet for å få ferdigattest, kan naturlig nok få rimelig dramatiske konsekvenser for tiltakshaver. Hvis dette er mulig for dere, ber vi om at saken blir behandlet i eget møte så raskt som mulig. Uttalelse fra fylkesmannen som statlig fagmyndighet for støy. I brev av har fylkesmannen som statlig fagmyndighet for støy uttalt seg til den reviderte søknaden om rammetillatelse. I brevet blir det vist til reguleringsplanens bestemmelse angående støy på utendørsareal og utenfor vindu. Det stilles spørsmål til om det er vist tilstrekkelig stort uteoppholdsareal innenfor den sone som er vist med tilfredsstillende støynivå. Videre sitat: Vi kan ikke se at det er i forslaget til vedtak er satt krav til utearealenes størrelse, men vi har merket oss at det av 2 Fellesbestemmelser pkt d er satt krav om samtidig opparbeidelse av boliger og utearealer. Det er imidlertid ikke redegjort for hvilke andre lekearealer i området som tenkes brukt som nærlekeplass. Etter vår vurdering er det derfor usikkert om det i dispensasjonssaken er avsatt tilstrekkelig uteoppholdsarealer/lekeareal med gode nok kvaliteter bl.a. når det gjelder støy. Når det gjelder støy ved vindu fremgår av forslaget til vedtak at kommunen vil dispensere fra kravet i reguleringsbestemmelsene 3 g når det gjelder tillatt støy ved vindu. Kravene til støy forutsettes ivaretatt gjennom teknisk forskrift sine krav med hensyn til støy. Teknisk forskrift setter krav til støy i bygning og på uteoppholdsarealer, men ikke krav til støy utenfor vindu, jf 13-6 Generelle krav om lyd og vibrasjoner. Vi har fått dette bekreftet etter kontakt med Direktoratet for byggkvalitet.

7 Videre: Det fremgår av Direktoratet for byggkvalitet sin veiledning til forskriftens 13-6 Generelle krav om lyd og vibrasjoner, preaksepterte ytelser at: «1. Bygningsmyndighetenes minstekrav til tilfredsstillende lydforhold dokumenteres ved å legge til grunn grenseverdiene i lydklasse C angitt i NS 8175:2008.» Av NS 8175:2008fremkommer av tabell 5 Lydklasser for boliger Utendørs lydnivå fra utendørskilder at krav til «Lydnivå på uteoppholdssted og utenfor vindu fra andre utendørs lydkilder er nedre grenseverdi for gul sone.» Kravene i teknisk forskrift og T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging er sammenfallende, bortsett fra krav til støy utenfor vindu. [..] Forslaget til dispensasjon legger til rette for oppføring av boliger i rød støysone, jf T- 1442/2012. Her angis rød sone som et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny bebyggelse med støyfølsom bruksformål skal unngås. Avvik fra anbefalingene i rød sone er aktuelt i sentrumsområder og kollektivknutepunkter hvor det er aktuelt med høy arealutnyttelse av hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging. Forutsatt at kommunen har angitt grensene for slike områder i kommuneplanens arealdel kan vurderes å tillate oppføring av bebyggelse med støyfølsomt bruksformål. Cowi viser i sitt memo datert 23. mars 2012 om kravene til støy utenfor vindu, til at «Dersom regelverket skulle tolkes slik at grenseverdien for støy utenfor vindu skulle være tilfredsstilt utenfor alle vinduer ville det i praksis ikke være mulig å bygge boliger i byer og tettbygd strøk.» Dette er etter vårt syn en åpenbart uriktig vurdering. Gul støysone angir en sone hvor kommunen bør vise varsomhet med å tillate etablering nye boliger, barnehager, sykehus, pleieinstitusjoner mv, og bygging i rød sone kan også vurderes tillatt dersom kommunen har angitt grensene for slike områder i kommuneplanens arealdel. I denne aktuelle saken dispenseres det fra støykravene i reguleringsplanen, slik at det legges til rette for oppføringer av nye boliger i rød støysone. Dette er særlig problematisk, jf T-1442/2012 pkt Etablering av ny bebyggelse i støysonene, Rød sone. Som oppsummering konkluderes det med: Fylkesmannen kan ikke se at det i den aktuelle saken foreligger grunnlag for å dispensere fra støykravene i reglueringsplanen slik at det legges til rette for oppføring av boliger i rød støysone, jf T-1442/2012 pkt Etablering av ny bebyggelse i støysonene, Rød sone. Etter vår vurdering er det også usikkert om det i dispensasjonssaken er avsatt tilstrekkelig uteoppholdsarealer/lekeareal med gode nok kvaliteter bl.a. når det gjelder støy. Fylkesmannen vil derfor varsle klage dersom kommunen likevel fatter vedtak om å dispensere fra bestemmelsene i gjeldende reguleringsplan 3 g. For øvrig vises det til brevet av som trykt vedlegg. Ansvarlig søkers tilsvar på fylkesmannens uttalelse i epost av Det vises til mottatt epost av med kopi av brev fra fylkesmannen av Vi har følgende kommentar: 1. Fylkesmannens henvisninger til PBL, og fortolkninger av denne, kan vi ikke gå nærmere inn på. Dette anser vi for å være en diskusjon mellom kommunen og Fylkesmannen.

8 2. Vi har ikke sett det som tiltakshavers oppgave å utføre støysoneberegninger for en støyskjerm langs E6, men forutsatt at dette ble utført av Statens veivesen eller kommunen i forbindelse med omlegging av E6 til dagens trasé. 3. I hht støysonekartet, og med henvisning til generelle rikspolitiske retningslinjer, vil tiltakshaver fortsatt hevde at avsatt areal til felles uteareal/lek er tilfredsstillende. Om nødvendig vil arealet kunne skjermes ytterligere ved å plassere en ekstra støyskjerm på topp av etablert støyvoll på begge sider av oppført og planlagt neste byggetrinn. 4. Cowi AS v/ Anders Fiskvik har kommentert svaret fra Fylkesmannen på følgende vis: Da har vi fått sett på dette. Det virker for oss som om uenigheten handler om hvor vidt den planlagte bebyggelsen ligger i et område angitt av kommunen som aktuelt for høy arealutnyttelse. Dette har ikke vi kommentarer til. Oppsummerer de lydfaglige aspektene under. Nivå på uteareal: Kombinasjonen med skjerm/voll inntil nordre og søndre husvegg som er beskrevet i lydrapporten gir nivåer Lden < 55 db på største del av utearealet tilknyttet bygningen. En skjerm langs E6 på kant av gang/sykkelveg har minimal skjermingseffekt for lydnivå på fasade og uteareal. Nivå på fasade: I T-1442 pkt beskrives eksempel på krav kommunen bør stille dersom bebyggelse med støyfølsomt bruksformål skal kunne oppføres i rød sone. Etter hva COWI er kjent med er de fleste av disse kravene tilfredsstilt ved Austerbygdvegen 34b. Alle boenheter er gjennomgående og har en stille side. Alle boenheter har soverom med vindu mot stille side. Støykrav for uteoppholdsarealer er tilfredsstilt. Alle boenheter har balansert mekanisk ventilasjon. Nivå innendørs: Fasadetiltak som gir tilfredsstillende innenivå er beskrevet av COWI i lydrapport av Forholdet til reguleringsplanen. Gjeldende reguleringsplan for området ble stadfestet I denne er det vist byggegrense med en avstand på 25 m fra senterlinje E6. I forbindelse med digitaliseringen av planen er byggegrensen mot vei falt ut av kartet. Dette er nå rettet opp og utbygger har forholdt seg til dette ved at bygningen i sin helhet ligger bak byggegrensen mot E6. Tiltaket er videre i tråd med reguleringsformålet og byggevolumet inkludert forholdet til tillatt u-grad. Av reguleringsbestemmelsene fremgår det blant annet: 3 BYGGEOMRÅDE FOR BOLIGER a. Bolig- og rekkehus kan bygges med gesimshøyde på inntil 6,5 m. Tillatt bebygd areal (%- BYA) skal for bolighus ikke overstige 25% av tomtens areal. %-BYA for rekkehus skal ikke overstige 30% av tomtens areal.

9 b. Ved boligfortettingsposjekter (oppføring av ny bolig på bebygd tomt) skal utformingen av ny bolig og garasje tilpasses eksisterende bolig på tomta. Viktige faktorer er form og dimensjoner (herunder takvinkel), materialvalg og farge. Bygningsmyndighetene kan kreve at ny boenhet skal bygges som tilbygg til eksisterende bolighus. Reguleringsplanen åpner med det for omsøkte boligtype og samtidig fortetting. Omsøkte eiendom var bebygd med bolig da ny E6 ble etablert i området. Det at eiendommen nå viser seg å ligge i rød støysone endrer ikke på dette forholdet. Krav til uteoppholdsareal/lekeareal. Forholdet er regulert gjennom vedtekt til PBL (85) 69 nr. 3, med slik tekst: Arealer for lek 1) Områder ved boliginngangene skal utformes slik at små barn trygt kan bruke det som sitt viktigste lekeareal. 2) Nærlekeplass/sandkasseplass skal anlegges for hver boliggate, sekkegate, husgruppe o.l. Det skal være minst 1 slik lekeplass for hver 20. bolig/leilighet. Ingen bolig/leilighet skal ha større avstand fra nærmeste slik plass enn 50 meter, og det skal være synskontakt mellom boligene og lekeplassen. Plassen skal være fra 50 til 200 m 2 og gi plass til blant annet sandkasse og videre bod og benker for barn og voksne. Det bør også finnes et flatt område med fast dekke egnet for sykling med trehjulssykkel. På situasjonsplan som følger søknaden er det vist et tilstrekkelig areal som uteareal. Det vises for øvrig til ansvarlig søkers redegjørelse om dette i sitt brev av Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T-1442/2012. Retningslinjen er utarbeidet av miljødepartementet og er beskrevet slik på departementets hjemmeside: Retningslinjen gir anbefalte utendørs støygrenser ved etablering av nye boliger og annen bebyggelse med støyfølsom bruksformål. Likeledes gis det anbefalte utendørs støygrenser ved etablering av nye støykilder, som for eksempel veianlegg, næringsvirksomhet og skytebaner. For innendørs støy gjelder kravene i byggteknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Denne retningslinjen skal legges til grunn av kommunene, regionale myndigheter og berørte statlige etater ved arealplanlegging etter plan- og bygningsloven. Retningslinjen gir også veiledning for behandling av enkeltsaker, som et supplement til byggteknisk forskrift. Retningslinjen anbefaler at anleggseierne beregner to støysoner rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone. I den røde sonen er hovedregelen at bebyggelse med støyfølsom bruksformål skal unngås, mens den gule sonen er en vurderingssone hvor ny bebyggelse kan oppføres dersom det kan dokumenteres at avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Retningslinjen er veiledende, og ikke rettslig bindende. Vesentlige avvik kan gi grunnlag for innsigelse til planen fra statlige myndigheter, blant annet fylkesmannen. Retningslinjen sier følgende om etablering av ny bebyggelse i støysonene: Rød sone Rød sone angir et område som på grunn av det høye støynivået er lite egnet til støyfølsomme bruksformål. I rød sone bør kommunen derfor ikke tillate etablering av boliger, sykehus,

10 pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager. Kommunen bør også være varsom med å tillate annen ny bebyggelse eller arealbruk med støyfølsomt bruksformål. Avvik fra anbefalingene Sentrumsområder og kollektivknutepunkter I sentrumsområder i byer og tettsteder, spesielt rundt kollektivknutepunkter, er det aktuelt med høy arealutnyttelse av hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging. Forutsatt at kommunen har angitt grensene for slike områder i kommuneplanens arealdel, kan det vurderes å tillate oppføring av ny bebyggelse med støyfølsomt bruksformål. I slike avviksområder bør kommunen minimum stille konkrete krav til ny bebyggelse med støyfølsomt bruksformål. Kravene bør nedfelles i planbestemmelsene slik at de blir juridisk bindende. Eksempler på krav: Alle boenheter innenfor avvikssonen skal være gjennomgående og ha en stille side. Minimum 50 % av antall rom til støyfølsom bruksformål i hver boenhet skal ha vindu mot stille side. Herunder skal minimum 1 soverom ligge mot stille side. Støykrav for uteoppholdsarealer skal være tilfredsstilt. Alle boenheter hvor ett eller flere rom til støyfølsom bruksformål kun har vinduer mot støyutsatt side må ha balansert mekanisk ventilasjon. Vinduer i soverom på støyutsatt side og som samtidig er soleksponert, bør ha utvendig solavskjerming. Behov for kjøling må også vurderes. I følge ansvarlig prosjekterende for støy (Cowi as) vil tiltaket oppfylle de krav som er nevnt over når det gjelder bygging i rød sone. Forholdet mellom reguleringsbestemmelse og teknisk forskrift. Generelt kan det ikke gis planbestemmelser om forhold i tilknytning til bygninger som er regulert i TEK. Dette framgår av Ot.prp. nr. 45 ( om byggesaksdelen av pbl.) Det er her sagt følgende i pkt 5.13: Det foreslås en ny bestemmelse om tekniske krav. Bestemmelsen skal tydeliggjøre i lovtekst de sentrale elementene i tekniske krav til tiltak, som er og skal reguleres i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. I tekniske krav inngår blant annet de statiske, konstruktive, miljø- og sikkerhetsmessige aspekter ved tiltaket. Disse omfatter også de enkelte bygningsdelene, som yttervegger og tak. Dette er viktige krav på et overordnet nivå, som etter departementets mening skal gi gode anvisninger på hvilke krav som bør vektlegges, og som derfor bør lovfestes. Tekniske krav til byggverk reguleres gjennom plan- og bygningslovens 29-5: Ethvert tiltak skal prosjekteres og utføres slik at det ferdige tiltaket oppfyller krav til sikkerhet, helse, miljø og energi, og slik at vern av liv og materielle verdier ivaretas. Bygning med oppholdsrom for mennesker skal prosjekteres og utføres slik at krav til forsvarlig energibruk, planløsning og innemiljø, herunder utsyn, lysforhold, isolasjon, oppvarming, ventilasjon og brannsikring mv., blir oppfylt. For å sikre at ethvert tiltak får en forsvarlig og tilsiktet levetid, skal det ved prosjektering og utførelse tas særlig hensyn til geografiske forskjeller og klimatiske forhold på stedet. Departementet kan i forskrift gi utfyllende bestemmelser om tekniske krav til tiltak, herunder om krav til energiløsninger.

11 Utfyllende bestemmelser fremgår av teknisk forskrift (TEK 10). Administrasjonen har henvendt seg til Direktoratet for Byggkvalitet (tidligere BE) angående forholdet mellom reguleringsbestemmelser og teknisk forskrift. I epost av har rådgiver Wilhelm Holst Skar svart: Det følger av Ot.prp.nr.32 ( ) Om lov om planlegging og byggesaksbehandling (plandelen) s 222 at "Det er ikke formålet med lovendringen å endre det eksisterende skillet mellom krav som stilles i plan og krav som stilles i teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Således stilles fortsatt krav til tekniske løsninger i det enkelte bygg i teknisk forskrift, f.eks. krav til konstruksjon, materialer og byggevarer, energikrav og universell utforming i det enkelte bygg". (min understrekning) Ved behandling av byggesaker må kravene i teknisk forskrift legges til grunn og må være oppfylt, og at reguleringsplanene tolkes i samsvar med til enhver tid gjeldende teknisk forskrift. Dersom reguleringsbestemmelser inneholder forhold som stiller tekniske krav utover teknisk forskrift vil disse måtte anses som ugyldige. (siste opplyst av Direktoratet for byggkvalitet på byggesaksseminaret arrangert av NKF ) Forholdet omkring støy. I reguleringsbestemmelsene for området står det: For boligområder skal det ikke gis byggetillatelse før det er dokumentert at: Utendørs støybelastning ved vindu og minst en uteplass, ikke overstiger LAekv 24h = 55 dba. Eventuelle støydempende tiltak skal opparbeides samtidig med byggene. Teknisk forskrift 13-9 pkt. 2 har følgende bestemmelse: Byggverk skal, med hensyn på støy fra utendørs kilder, plasseres, prosjekteres, og utføres slik at det sikres tilfredsstillende lydforhold i byggverk og på uteoppholdareal avsatt for rekreasjon og lek. Dette gjelder også støy fra strukturlydkilder. Bestemmelsen har med det ikke krav om støy mot fasade generelt men går på forholdet til innvendig støy og støy på uteareal på eiendommen. I veiledningen til forskriftens 13-9 er det sagt følgende: Støy fra utendørs kilder omfatter støy fra vei, bane, luftfart, sjøfart, industrivirksomhet (støy fra produksjonsutstyr) og støy fra annen samfunnsmessig virksomhet. Støy fra utendørs lydkilder kan forekomme i kombinasjon med vibrasjoner, spesielt på steder med bløte grunnforhold. I forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan og planløsninger for bygninger, må støy- og vibrasjonsforhold vektlegges. Det er viktig at sove- og oppholdsrom og uteoppholdsarealer plasseres mest mulig skjermet mot støy og vibrasjoner. I støyutsatte områder vil det ofte være nødvendig å gjennomføre støyreduserende tiltak som f.eks. støyvoller, støyskjerm eller tiltak i fasader. På steder med skinnegående trafikk og tung veitrafikk samt trafikk i kulverter og tunneler, må behovet for tiltak mot strukturlyd og vibrasjoner vurderes særskilt. Slik ansvarlig søker har beskrevet tiltaket, vil det oppfylle de krav som gjelder i teknisk forskrift. Det gjelder både forholdet til innvendig støy og støy på uteplass. Kravet i reguleringsbestemmelsene med hensyn til støy ved vindu generelt, må anses som et avvik i forhold til TEK 10. Det at kommunen gav dispensasjon fra dette forhold i rammetillatelsen av , medførte med det ikke at tiltaket kom i strid med teknisk forskrift. I denne

12 forbindelse vises det også til uttalelse fra Sigurd Hoelsbrekken i daværende BE (nå Direktoratet for byggekvalitet): Er det avsatt tilstrekkelig egnet uteareal på terreng vil det ikke være rimelig å kreve lydskjerming av balkonger og/eller terrasser som er nødvendige for å tilfredsstille kravet om uteareal fastsatt i plan/planbestemmelsene. Som støyberegningene viser ligger tiltaket i rød sone og tiltaket må dimensjoneres for det lydnivå som eksisterer. Ansvarlig prosjekterende for støy (Cowi AS) har opplyst at støyskjerm langs E6 alene ikke vil kunne gi den nødvendige støydemping i forhold til fasade/uteplass. Det vil bety at det i alle tilfeller må finnes en løsning i selve tiltaket/på eiendommen inkludert utearealet for å oppfylle forskriftskravet med hensyn til støy. Et pålegg til utbygger om å løse støyproblematikken i form av støyskjerm nært veien, vil da bli et urimelig krav uten å kunne oppnå forskriftsmessig støyskjerming alene. Dispensasjon fra PBL. Som i opprinnelig søknad søkes det om dispensasjon fra plan- og bygningslovens 29-4, når det gjelder byggeavstand til nabogrense i vest. Rekkehusenes terrasser stikker inn i 4- metersbeltet mot arealet avsatt til annen veigrunn eid av Opplysningsvesenets fond. Denne dispensasjonen vil ikke medføre at tiltaket kommer nærmere E6 enn regulert byggegrense på 25 m fra senterlinje vei. Det foreslås gitt slik dispensasjon ut fra samme begrunnelse som sist. Videre ligger det søknad om dispensasjon fra reguleringsbestemmelsenes pkt. angående støy ved vindu. Administrasjonen anbefaler at det gis dispensasjon på dette pkt. ut fra at tiltaket inkludert skjermet uteplass anses å oppfylle teknisk forskrifts krav med hensyn til støydempende tiltak for bygging i rød støysone. Dispensasjonen medfører med det ikke at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt, jfr. PBL 19-2: Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Departementet kan i forskrift gi regler for omfanget av dispensasjoner og fastsette tidsfrist for behandling av dispensasjonssaker. Konklusjon Administrasjonen vil ut fra de vurderinger som er gitt over og at en anser tiltaket som et særtilfelle, anbefale at det gis rammetillatelse for omsøkte rekkehus. Denne anbefaling bygger på følgende forhold: Gjeldende reguleringsplan åpner for omsøkte tiltak både i form av type bygg, byggevolum og plassering. Reguleringsplanen åpner også for boligfortetting. I følge ansvarlig prosjekterende for støy er støyskjerm plassert ved E6 alene ikke tilstrekkelig for å oppnå tilfredstillende støyforhold ved fasade eller utearealet.

13 Kommunen er inneforstått med at tiltaket ligger i rød støysone og sannsynligvis har ligget i rød sone siden E6 ble anlagt gjennom området. Omsøkte eiendom var bebygd med bolig før E6 ble anlagt i området. I følge de opplysninger som er gitt fra ansvarlig søker, vil tiltaket slik det er prosjektert og bygd, oppfylle teknisk forskrift sine krav med hensyn til støy. Dette gjelder både med hensyn til innvendig støy og støy på skjermet uteoppholdsplass. Tiltaket vil i følge ansvarlig prosjekterende for støy, oppfylle de krav som er nevnt i T-1442 når det gjelder bygging i rød støysone. Gitte dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan med hensyn til støy ved vindu, vil med det ikke medføre at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. Det at en er havnet i den situasjonen at en står overfor et nesten ferdig bygget bygg og delvis tatt i bruk, tilsier at det må finnes en løsning som er tilfredsstillende for alle parter, inkludert tredjepart. Kommunen er klar over plan- og bygningslovens bestemmelse i 19-2 angående det forhold at kommunen ikke bør gi dispensasjon når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Etter en totalvurdering og slik saken står vurderer kommunen det som tilrådelig å gi dispensasjon i dette tilfellet. Administrasjonen har bedt om møte med vegvesenet, som på sin side ikke har sett noen vits i møte før de er forelagt planer fra utbygger for støyskjerming langs E6. Ettersom tiltaket er tenkt løst uavhengig av slik støyskjerming, er slike planer ikke utarbeidet. Som nevnt over har administrasjonen, trass i flere forsøk, ikke lyktes i å få et møte med SVV for gjennomgang av saken på generelt grunnlag. For SVV sine merknader til søknaden, vises det derfor til uttalelsen av i forbindelse med utsendt nabovarsel og brev av Magne Pettersen rådmann John Peter Garnes