Nickel/Sammallahti. Nordsamisk grammatikk

Transkript

1 Nickel/Sammallahti Nordsamisk grammatikk

2

3 Klaus Peter Nickel Pekka Sammallahti Nordsamisk grammatikk Davvi Girji AS Karasjok

4 Dán girjjis ii leat lohpi máŋget nu ahte rihkku «Lov om opphavsrett til åndsverk», «Lov om rett til fotografi» ja «Avtale mellom staten og rettighetshavernes organisasjoner om kopiering av opphavsrettslig og beskyttet verk i undervisningsvirksomhet». Dáid njuolggadusaid rihkkun váidojuvvo. Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Ruhtadan: Sámediggi Davvi Girji AS davvi@davvi.no 2. hápmi/utgave 1. deaddileapmi/opplag Gráfalaš barggus vástida Klaus Peter Nickel Olggoža hábmen/omslagsdesign: Davvi Girji Deaddilan: Fram ISBN

5 Forord NORDSAMISK GRAMMATIKK er en oppdatert og revidert versjon av SAMISK GRAMMATIKK av Klaus Peter Nickel (1990), og de sentrale delene i LÁIDEHUS SÁMEGIELA CEALKKAOAHPA DUTKAMII (Veiledning for forskningen innen samisk setningslære, 2005) av Pekka Sammallahti, som tross bokas tittel også drøfter mange delområder i morfologi og ordlære. Det er gått over 20 år siden Nickels SAMISK GRAMMATIKK ble utarbeidet for første gang. Forskingen innen nordsamisk morfologi og syntaks har etter den tiden oppnådd mange nye resultater og innsikter. En ny, samlet systematisering av begge grener er derfor blitt mer enn nødvendig. En del av den morfologiske terminologien er blitt revidert og tilpasset den nordsamiske morfologien slik den er i dag. Den morfologiske analysen av ord til stammer, avledningsendelser og bøyningsendelser følger nå resultatene i nyeste forsking. Forsøket med å kombinere den tradisjonelle måten å beskrive nordsamisk setningslære med funksjonelle synspunkter i Nickels SAMISK GRAMMATIKK er gitt opp. Den nye grammatikken inneholder to kapitler om syntaks: På den ene siden en tradisjonell, morfologibasert framføring som kan føres tilbake til grammatikker av J. A. Friis, Konrad Nielsen og Knut Bergsland, og på den andre siden en mer detaljert semantikkbasert framføring som tar Sammallahtis bok og den dependensgrammatiske tradisjonen som utgangspunkt. Begge kapitlene dekker de sentrale områder, og kan derfor brukes for seg sjøl som innføring i nordsamisk setningslære. De mer kompliserte og nyanserte sidene av nordsamisk verbavledning derimot krever at man er kjent med begrepene i den funksjonelle benevnelsesmåten. Vi håper at NORDSAMISK GRAMMATIKK vil tjene som referansegrammatikk og lærebok både for undervisningen på mellomtrinnet ved videregående skoler, og i den høyere utdanningen ved høyskoler og universiteter. I forhold til språkbeskrivning er kjernefysikk og kjemi på et vis bare en lek: Hvert språk har tusener, til og med titusener forskjellige grunnleggende elementer morfemer som kan kombineres til en utallig mengde av forskjellige setninger. I kjernefysikken derimot regner man bare med omtrent tjue forskjellige elementærpartikler, og i kjemien

6 bare med noe over hundre forskjellige atomer som kan kombineres til større enheter så som elektroner, protoner, nøytrinoer og molekyler. Vi slutter derfor våre felles bestrebelser å beskrive det nordsamiske språket med Johann Gottfried Jakob Hermanns kjente ord fra 1818 om hva som er de to vanskeligste oppgavene i denne verden: Duae res longe sunt difficillimae, lexicon scribere, et grammaticam. Großenbrode og Veahčak 2011 Klaus Peter Nickel Pekka Sammallahti

7 Forord til 1. og 2. utgave av Samisk grammatikk Denne boka tar sikte på å beskrive grunnstrukturene i nordsamisk på en forholdsvis enkel og utførlig måte, men uten det vitenskapelige apparatet med diskusjoner og litteraturhenvisninger fordi boka skal brukes i skolen. Behovet for en samisk skolegrammatikk oppstod etter at den nye, fellessamiske rettskrivningen kom i bruk i Det første utkastet ble stensilert opp av Samisk utdanningsråd i 1981/82, til bruk i samiskundervisningen i de skolene der faget samisk etter hvert hadde vunnet en solid plass. Stensilene skulle også danne grunnlag for diskusjonen om hvordan en praktisk nordsamisk skolegrammatikk skulle være, særlig med henblikk på en hensiktsmessig terminologi. Inndeling i grammatiske kategorier i denne boka, og dermed også terminologien, prøver å ta hensyn til tre ulike prinsipper: Tradisjonen i samisk grammatisk litteratur; tradisjonen i andre store europeiske språk, som også er skolefag, f.eks. fransk, tysk, russisk og til dels også engelsk og norsk; og selvfølgelig utviklingen i språkvitenskapen generelt. Derfor finnes i denne samiske grammatikken dels kjente begrep som f.eks. stadieveksling, handler- og handlingsnomen, dels nye eller uvante begrep, f.eks. nominat, habitiv, agens-, possessiv- og hensynsadverbial. Noen kjente grammatiske kategorier har fått et nytt (og forhåpentligvis mer hensiktsmessig) navn, for eksempel gerundium, aktio lokativ, preteritum; og visse begrep er definert slik det er vanlig i andre språk, f.eks. objekt, attributt, aspekt. Jeg takker alle kolleger for den store interessen og de mange verdifulle råd. En spesiell takk skylder jeg referansegruppen, fil.kand. Sámmol Aikio, amanuensis Nils Øivind Helander, professorstipendiat Nils Jernsletten, professor Ole Henrik Magga og særlig professor Pekka Sammallahti. Jeg takker også de mange informantene og vil framheve Rolf Olsen, som tålmodig hjalp til ved gjennomgåingen av manus og under korrekturlesningen. Karasjok 1990 Klaus Peter Nickel

8 Forkortelser akk akkusativ akk/gen akkusativ/genitiv du. dualis, totall ess essiv gen genitiv ill illativ kom komitativ lok lokativ nom nominativ pl. pluralis, flertall post. postposisjon pre. preposisjon s. side sg. singularis, entall utt. uttales VEST, V i de «vestlige» dialektene ØST, Ø i de «østlige» dialektene > blir til * ordet finnes ikke; setningen er ugrammatisk ' stadiemerke, se side 14 og 25 # endelse for adjektivets attributtform

9 Innhold Innledning: Samisk språk 1 BOKSTAV OG LYD Lydlære og rettskrivning 7 Alfabetet 7 Uttale 7 Regelmessige lydforandringer 21 Stadieveksling 26 Rettskrivningsregler 34 BØYNINGSLÆRE Ordenes struktur 41 Ordklasser 42 Ordbøyning 43 Verb 44 Nomen 69 Substantiv og adjektiv 70 Tallord 85 Pronomen og possessive suffiks 101 Personlige pronomen 101 Possessive suffiks 103 Pronomenet «ieš» 111 Resiproke pronomen 115 Påpekende pronomen 117 Spørrende og relative pronomen 121 Distributive pronomen 128 Ubestemte pronomen 129 UBØYELIGE ORD Adverb 147 Påpekende adverb 147 Orienteringsadverb 155 Spørre- og relativadverb 159 Distributive adverb 161 Ubestemte adverb 162 Gradsadverb 164 Andre adverb 165 Postposisjoner og preposisjoner 167 Konjunksjoner 197 Modalpartikler 205 Interjeksjoner 221

10 SETNINGSLÆRE Tradisjonell setningslære 225 Setninger 225 Setningsledd 226 Predikator 226 Predikativ 226 Subjekt 229 Objekt 230 Utfyllingsadverbial 232 Habitivsadverbial 232 Possessivadverbial 232 Agensadverbial 232 Reksjonsadverbial 233 Predikativisk utfyllingsadverbial 238 Konverbadverbial 241 Posisjonsadverbial 242 Deskripsjonsadverbial 245 Setningsadverbial 246 Hensynsadverbial 247 Forholdsadverbial 248 Modal 255 Deler av setningsledd 256 Attributt 256 Apposisjon 259 Konjunksjonal 259 Setningstilsvar 261 Setningsledd i setningstilsvar 262 Finitte verbformer 270 Verbets tider 270 Verbets modus 272 Aspekt 279 Infinitte verbformer 286 Infinitiv 286 Negasjonsformene 295 Perfektum partisipp 295 Aktio 296 Gerundium 298 Verbgenitiv 298 Verbabessiv 300 Supinum 300 Presens partisipp 302 Bruken av kasus 303 Nominativ 303 Akkusativ/genitiv 306 Akkusativ 306 Genitiv 309 Illativ 315 Lokativ 318

11 Komitativ 323 Essiv 325 Bruken av singularis og pluralis 328 Kongruens 334 Ordstilling 341 Funksjonell setningslære 353 Strukturelle forbindelser 353 Kjernen og avhengige ledd 354 Setningsforbindelse og setningstilsvar 356 Setningslære og tekstlære 358 Handlinger og hendelser 359 Setningenes semantikk 359 Dependentenes semantiske forbindelser 360 Semantiske funksjoner 362 Semantiske roller 367 Semantiske roller og kontrollen 374 Inndeling av rektivene 378 Inndeling av oblikutivene 378 Aktuatorer 379 Partisipanter 380 Kongruens mellom subjekt og predikator 382 Fokuspartisipant til intransitive verb 388 Proposisjoner som fokuspartisipant 388 Setning som fokuspartisipant 389 Setningstilsvar som fokuspartisipant 393 Upersonlige infinitivsuttrykk som fokuspartisipant 396 Om fokuspartisipantenes egenskaper 397 Rollepartisipanter 400 Om partisipantenes egenskaper 408 Projeksjonaler 409 Genitivaktuatorer 411 Statutiver 412 Predikativer 417 Fyllpredikativ 417 Utfyllingspredikativ 419 Primært og sekundært utfyllingspredikativ 428 Infinittpredikativ 429 Passivpredikativ 434 Tilleggspredikativ 435 Satellitter 441 Fyllsatellitter 441 Utfyllingssatellitter 454 Tilleggssatellitter 457 Modifiseringssatellitter 460 Kategoriseringssatellitter 467 Determineringssatellitter 468 Kvantifiserende satellitter 471 Predikerende satellitter 475

12 Plasserende satellitter 476 Operatorsatellitter 477 Kommenterende satellitter 480 Adjunktiv 482 Setningstillegg 494 Formale spørsmål 496 Linearisasjon 496 Markering 497 Arv 499 Binding 500 Anafor 501 Logoforiske setninger 517 Koordinasjon 520 Distributiv singularis 521 Setningsfunksjoner og setningstyper 524 Setningens pragmatiske grunnfunksjoner 524 Strukturelle setningstyper 526 ORDDANNELSE Avledning 539 Avledede verb 541 Verb avledet av verb 541 Aspektuale avledninger 541 Grammatisk avledning 562 Verb avledet av nomen 596 Avledede substantiv 613 Substantiv avledet av verb 613 Substantiv avledet av adjektiv 641 Substantiv avledet av adverb 645 Substantiv avledet av tallord 649 Avledede adjektiv 634 Adjektiv avledet av verb 634 Adjektiv avledet av substantiv 638 Adjektiv avledet av adjektiv 641 Adjektiv avledet av adverb 645 Adjektiv avledet av pronomen 649 Avledede adverb 651 Infinitte verbformer som adverb 651 Adverb avledet av substantiv 651 Adverb avledet av adjektiv 654 Adverb avledet av tallord 659 Adverb avledet av adverb 660 Andre avledede adverb 661 Sammensetning 662 Sammensatte substantiv 662 Sammensatte adjektiv 669 Sammensatte verb 671 Register 672

13 Innledning: Samisk språk Samisk snakkes i dag i et område som strekker seg fra Røros i Norge og Idre i Sverige til de østre delene av Kolahalvøya. Det bor samer i både Norge, Sverige, Finland og Russland. Samisk har mange dialekter. Nabodialektene er visstnok ganske like hverandre. Men jo lenger fra hverandre folk bor, jo vanskeligere har de for å forstå hverandre. De samiske dialektene kan ordnes i følgende hoveddialekter, som ofte kalles samiske språk fordi de bruker forskjellig rettskrivning: SØRSAMISK UMESAMISK PITESAMISK LULESAMISK NORDSAMISK ENARESAMISK SKOLTESAMISK AKKALASAMISK KILDINSAMISK TERSAMISK SØRSAMISK (i vid forstand) SENTRALSAMISK ØSTSAMISK Kartet viser at grensene for de samiske hoveddialektene (eller språk) ikke faller sammen med riksgrensene: Figur 1: Det samiske språkområdet og grensene for hoveddialektene (etter P. Sammallahti) 1