Sensorveiledning JUR 4000 P vårsemesteret dag 2 revidert utgave

Transkript

1 Sensorveiledning JUR 4000 P vårsemesteret dag 2 revidert utgave Del I: "Om renteinntekter og renteutgifter i inntektsskatteretten. Reglene i skatteloven 6-41 og skal ikke behandles". 1. Læringskrav Læringskravene er som følger: "Det kreves god forståelse av følgende emner: Skattestrukturen (dvs. de ulike skatter som utskrives på inntekt, herunder trygdeavgiften, og hvilke skattesatser som gjelder for disse). Skattesubjektene, herunder familiebeskatningen og de sentrale regler om skattlegging av selskaper og selskapsdeltakere. Reglene om skattepliktig alminnelig inntekt av fordeler vunnet ved arbeid, kapital og virksomhet. Fradragsrett for utgifter knyttet til slik inntekt. Fradragsrett for gjeldsrenter og andre finansutgifter. Kapitalgevinster og -tap. Tidfestingsregler for arbeids- og kapitalinntekter og for utgifter knyttet til slik inntekt. Rettkildene i skatteretten. Det kreves kjennskap til følgende emner: De grunnleggende prinsippene i internasjonal skatterett Tidfestingsregler for virksomhetsinntekt. Reglene om personinntekt av arbeid." 2. Litteratur Hovedlitteratur er Zimmer, Lærebok i skatterett, 7. utgave 2014, unntatt kap Stoff som er satt med petit, omfattes ikke av lærestoffet. Relevant stoff finnes i første rekke på s , , , og Om oppgaven Oppgaven omfatter først og fremst er selve skatteplikten og fradragsretten for renter som skal behandles, samt tidfestingsreglene. Oppgaveteksten gir også

2 rom for å behandle tilordningsspørsmål (dvs. hvem som er skattepliktig og hvem som har rett til fradrag) samt internasjonale spørsmål. Det viktigste vil imidlertid være selve skatteplikten og fradragsretten samt tidfestingsreglene. Noen kandidater trekker inn sktl Dette er en regel om ekstrabeskatning for renter på lån fra personlig skattyter til selskap. Bestemmelsen er omtalt i læreboken s. 313 pkt og er også nevnt på s Dette er petitstoff og hører ikke med til læringskravene. De fleste kandidatene får ikke noe ut av bestemmelsen utover et rent referat. Dette kan ikke gi plusspoeng. Derimot kan det være et pluss om kandidaten viser å ha forstått bestemmelsen. Det fremgår uttrykkelig at 6-41 om begrensning av fradrag for renter mellom nærstående selskaper samt reglene om behandlingen av renter ved beregning av personinntekt for eiere av enkeltpersonforetak faller utenfor oppgaven. Dette faller også utenfor læringskravene. Oppgaven (og heller ikke pensum) inviterer heller ikke til å diskutere forholdet til utbytte/egenkapital. 4. Skatteplikt for renteinntekter Renteinntekter er skattepliktig som fordel vunnet ved kapital etter sktl. 5-1 jf Renteinntekter anses som avkastning av finansgjenstander etter 5-20 første ledd bokstav b. Sistnevnte bestemmelse er bare en presisering av 5-1, Det må være tilstrekkelig at kandidaten utleder skatteplikten av 5-1, uten å trekke frem I virksomhet følger skatteplikten også av virksomhetsregelen i 5-1. Mange kandidater får med seg dette Kapitalregelen har dermed bare selvstendig betydning for de som ikke driver virksomhet, se læreboken s Et poeng som med fordel kan trekkes frem, er at det for inntektsformål ikke er nødvendig å trekke grensen mellom renter og andre (løpende) kapitalinntekter, siden reglene er de samme. Dette i motsetning til fradragssiden, jf. nedenfor. En god besvarelse bør inneholde noe om grensen mellom renter (kapitalinntekter) og kapitalgevinster. Dette er behandlet i læreboken på s. 278 flg. Kandidaten bør vise at de har forstått dette skillet, men så mye mer kan

3 ikke kreves. De bør vise at de har forstått hvorfor det er nødvendig å skille mellom kapitalinntekt og kapitalgevinst. Kapitalgevinster er skattepliktige etter 5-2 annet ledd, men for kapitalgevinster er det - i motsetning til kapitalinntekt en del unntak fra skatteplikten, se sktl. kap. 9. Også tidfestingsreglene kan føre til at det blir forskjeller. Hvis avkastningen anses som rente, beskattes den løpende, mens kapitalgevinster beskattes når formuesobjektet realiseres. Kandidatene kan i denne forbindelse nevne hvordan renteelementet ved kredittsalg skal behandles, jf. læreboken pkt I læreboken pkt s. 279 og og pkt a) side 220 behandles renter stipulert som verdistigning. Fremstillingen retter seg i første rekke mot fradragssiden, men det samme gjelder i forhold til inntektssiden. Det kan ikke forventes at kandididaten går inn på dette. Det skal her nevnes atetter at læreboken er skrevet er det gitt nye regler i sktl om renteelementet ved mengdegjeldsbrev, som gjelder for gjeldsbrev utstedt i 2014 eller senere. Det følger av første ledd at renteelementet for et mengdegjeldsbrev som er utstedt til underkurs for så vidt anses som kapitalavkastning, men underkursen skal inntektsføres når mengdegjeldsbrevet realiseres. Renteelementet skal altså ikke beskattes løpende. Når det gjelder tilfeller hvor underkursen ikke har sitt grunnlag i låneavtalen, så gjelder fremdeles løsningen i Jessendommen, Rt s. 929, som det vises til i læreboken på s Dette er egentlig tidfestingsspørsmål, så det kan gjerne behandles der kandidaten behandler tidfestingsreglene. Læreboken pkt om vedhengende frukter er ikke lærestoff, og det kan ikke forventes at det tas med noe om dette. Det vi likevel være et pluss om man drøfter tilfeller hvor et gjeldsbrev selges med en utestående rentetermin. 5. Fradragsrett for renteutgifter Reglene om fradragsrett for renteutgifter er behandlet i læreboken på s. 219 flg. Kandidatene bør ta utgangspunkt i 6-40 første ledd og få frem at fradragsretten ikke er betinget av noen tilknytning til en inntekt eller et inntektserverv, slik det kreves etter den alminnelig fradragsregelen i 6-1. De kandidater som bare bygger fradragsretten på 6-1 må klart nok trekkes for det.

4 Rentebegrepet er en sentral del når det gjelder fradragssiden, jf. pkt Det sentrale her er at rente er vederlag for en kredittytelse og at provisjoner og gebyrer som betales i forbindelse med låneopptaket eller nedbetalingen likestilles med rente. Harperdommen, Rt s. 944 kan nevnes. Det vil være bra om kandidaten får frem den forskjellen på vederlag for kredittytelse og kompensasjonen for verdinedgangen som Høyesterett trekker frem. Det bør også nevnes at hvis det ikke er avtalt renter av et utestående beløp, så kan en som utgangspunkt ikke skille ut et renteelement fra en betaling og kreve fradrag. Det vil være et pluss om kandidaten viser til 6-40 åttende ledd om at skattyter kan velge å aktivere byggelånsrenter og viser å ha forstått regelen, jf. læreboken pkt Tidfesting Renteinntekter og rentekostnader tidfestes etter hovedregelen om realisasjonsprinsippet, jf. sktl første ledd om renteinntekter og annet ledd om rentekostnader. Se nærmere læreboken s. 324 flg. Kandidatene bør få frem hva dette betyr i forhold til renteinntekter og -kostnader. Renteinntekter skattlegges og rentekostnader fradragsføres i det året de påløper. Påløpte renteinntekter inntektsføres som utgangspunkt uavhengig av når de skal betales og uavhengig av om de betales til forfall. Tilsvarende gjelder for rentekostnader. Mange kandidater bommer her, og forstår 14-2 slik at skattlegging/fradragsføring skal skje på forfallstidspunktet eller når betaling skjer. Hvis kreditor ikke er bokføringspliktig, gjelder det et modifisert kontantprinsipp etter 14-20, se læreboken 327 (petitavsnittet). Dette er ikke lærestoff når det gjelder inntektssiden, og det kan dermed ikke forventes at kandidatene går inn på dette her. Bestemmelsen er viktigst når det gjelder fradragssiden, jf. nedenfor. Det følger av bestemmelsen at kreditor kan vente med å inntektsføre renter som er opptjent og forfalt, men som ikke er betalt ved utløpet av inntektsåret, jf. sktl annet ledd bokstav a. Bestemmelsen hindrer ikke inntektsføring hvis forfallstidspunktet er året etter at rentene er påløpt og rentene betales det året. Er kreditor bokføringspliktig, som vil være det vanlige, gjelder realisasjonsprinsippet ubetinget.

5 Viser det seg at kravet på renter går tapt, har kreditor rett til fradrag for tap etter 9-4 jf. 9-3 første ledd bokstav c nr. 3. Se læreboken s Kandidaten bør vise at han har forstått hvordan fradragsretten kan utledes av disse bestemmelsene. I virksomnhet følger fradragsretten (også) av 6-2 annet ledd, jf. læreboken s Innholdet av denne bestemmelsen er i denne sammenheng den samme som etter 9-4 jf. 9-3 første ledd bokstav c nr. 3. Hvis debitor ved utløpet av inntektsåret ikke har betalt forfalte renter, gjelder annet ledd bokstav b. Som det nevnes i læreboken s. 327, så har bestemmelsen størst betydning for fradragssiden. Her er den også viet større plass i læreboken, se s For å vise at reglene er forstått, vil det være en fordel om reglene forklares med et eksempel. Kandidatene kan gjerne nevne at kontantprinsippet gjelder fullt ut for renter av lån til Statens lånekasse for utdanning, jf tredje ledd, jf. læreboken s. 329 (petitavsnittet). Det kan ikke forventes at kandidaten ser denne bestemmelsen. 7. Tilordning Bare et fåtall kandidater tar opp tilordningsspørsmål, og det må være mulig å oppnå toppkarakter uten å gå inn på dette. De som går inn på det, bør få frem at det er den kreditor som etter det underliggende forhold er berettiget til renteinntekten som skal skattlegges for den, og at det er den som er forpliktet som skal ha fradraget, jf. læreboken s. 115 flg og s Kandidatene kan så gjerne nevne situasjonen hvor det skjer endringer på kreditor eller debitorsiden. Det vil være de rentene som vil være påløpt i det aktuelle tidsrom som vil være skattepliktig/fradragsberettiget. De vanskelige spørsmålene vil være fradragsretten for solidarskyldnere, herunder samboere, jf. læreboken s I en god besvarelse hvor tilordningsspørsmål tas opp, bør det sies noe om dette. Enkelte vil muligens nevne reglene om særskilt ligning av ektefeller, jf. sktl. 2-11, og at ektefellene skal lignes for sine renteinntekter. Rentekostnader kan ektefellene ifølge ligningspraksis fordele fritt seg i mellom, uavhengig av hvem som er debitor og uavhengig av hvem av dem som har betalt rentene. Dette er nevnt helt kort til slutt i petitavsnittet s Det kan naturligvis ikke forventes at dette nevnes.

6 8. Internasjonale forhold I følge læringskravene så kreves det bare kjennskap til de grunnleggende prinsippene i internasjonal skatterett, og det kan ikke forventes noe her, selv fra de flinke kandidatene. De færreste kandidater går inn på dette. De som går inn på dette og har forstått regelen, må gis et pluss. De som tar opp disse spørsmålene, må skille mellom tilfeller hvor det er norsk kreditor og utenlandsk debitor på den ene siden og utenlandsk kreditor og norsk debitor på den andre siden. For en norsk kreditor gjelder globalinntektsprinsippet, jf. sktl. 2-1 niende ledd, slik at han vil være skattepliktig i Norge etter intern rett, selv om debitor er utenlandsk. Det vil så avhenge av skattevatalen med det enkelte land om også debitors hjemstat har rett til å beskatte rentene (kildeskatt). Ifølge den nordiske skatteavtalen er det bare hjemstaten, dvs. Norge, som har beskatningsretten. Noe mer enn dette kan ikke forventes. Hvis kreditor er utenlandsk, er det ikke hjemmel i norsk rett for å beskatte rentene, se læreboken s. 176 pkt (slutten av avsnittet). Unntak gjelder hvis rentene er tilknyttet en virksomhet som drives eller bestyres i Norge, jf. sktl. 2-3 første ledd boktav b. Når det gjelder gjeldsrenter, så er det regler i sktl som gjelder for skattytere som er skattepliktige både i Norge og utlandet. For skattytere som er bosatt i Norge og f.eks. har fast eiendom i utlandet, skal det som hovedregel bare gis forholdsmessig gjeldsfradrag. Reglene er omtalt i læreboken s. 236 (petitavsnittet). Dette er ikke lærestoff, og det kan ikke forventes at noen kandidater går inn på dette. 9. Vurdering Oppgaven er sentral, og de fleste bør få frem hovedreglene om beskatningen og fradragsreglene. Hovedvekten bør legges på dette, men tidfestingsreglene hører også naturlig med. De som skriver bra om dette, herunder om avgrensningsspørsmål, unntakene når det gjelder tidfestingen mv., må kunne få toppkarakter, selv om ikke tilordningsspørsmål og internasjonale forhold er behandlet.

7 Ved sensuren har det vist seg at det bare er et fåtall kandidater som behersker stoffet på en god måte. Problematisering og gode drøftelser forekommer i liten grad. For å bestå eksamen bør det kreves at kandidatene har en viss struktur på oppgaven og at kandidaten i det minste har forstått hovedreglene om inntektsbeskatning av renteinntekter og fradrag for rentekostnader. For å få D bør det kreves et minimum av selvstendighet. Del II "Diskuter hvilke hensyn som taler for og mot domstolenes rettsskapende virksomhet. Gi dernest eksempler fra ulike rettsområder hvor domstolene faktisk har utviklet rettsregler." 1. Læringskrav Det kreves god forståelse av følgende emner: Begrepene rettskilde, rettskildefaktor, argument Hvordan man finner rettskildene / rettskildefaktorene / argumentene Hvordan man anvender rettskildene / rettskildefaktorene / argumentene Dette omfatter prinsippene eller normene om deres gyldighet ( relevans ), om slutning fra dem ( slutningsprosessen ) og om deres vekt ( harmonisering ). Av disse tre problemstillingene er den siste den helt sentrale og må vektlegges særlig sterkt i metodestudiet. Likheter og forskjeller mellom metodespørsmål i norsk intern rett og i folkeretten og i EF/EØS retten Det kreves kjennskap til følgende emner: Hovedtrekkene ved de prosesser hvorigjennom de viktigste typer av rettsregler skapes i vårt rettssystem. Disse problemstillingene behandles også i andre fag i studiet, særlig i stats- og forvaltningsretten. Hovedtrekk i norsk metodelære sammenlignet med fremmede nasjonale rettssystemers metodelære Komparative metodespørsmål, herunder særlig: a. Forholdet mellom privatrettslige og offentligrettslige metodeproblemstillinger. b. Sammenhengen mellom tolkningen av generelle rettsakter (normer) og

8 individuelle rettsakter (kontrakt, testament, ektepakt, forvaltningsvedtak, dom) Litteratur I. Eckhoff, Torstein/ Helgesen, Jan Erik: Rettskildelære 5. utg., 2001: Følgende kapitler faller utenfor læringskravene: Kap. 3 IX («Etterfølgende utsagn m.v. fra lovgiverhold») Kap. 9 Kap. 10 Kap. 11 OG II. Boe, Erik: Rettskildelære under debatt, Oslo 2012: Utvalgte kapitler er obligatorisk litteratur: Kap. 3 Kap. 12 Kap. 14 Kap. 15 Kap. 16 Kap. 17 Kap. 19

9 Støttelitteratur Arnesen, Finn og Stenvik, Are: Internasjonalisering og juridisk metode. Universtitetsforlaget, 1.utg Boe, Erik: Rettskildelære under debatt, Oslo 2012 (øvrige kapitler) 2. Om oppgaven Oppgaven har vært gitt to ganger før ved JUS 4111, høstsemesteret 2011 og vårsemesteret 2014 (ekstraordinær eksamensdag). Ved begge eksamene har Jan E. Helgesen skrevet sensorveiledninger. Disse sensorveiledningene har også gyldighet når, og jeg har i samråd med Helgesen og faglig eksamensleder ikke funnet grunn til å utarbeide noen egen veiledning om hvordan oppgaven bør besvares mv. 3. Vurdering Kandidatene har mye å skrive om, og oppgaven kan angripes på forskjellige måter. Ved bedømmelsen bør det utvises en viss toleranse i forhold til hva som tas opp og hva som ikke tas opp. Det bør også vises en viss toleranse for kandidater som ikke er helt oppdatert i forhold til den debatt som den senere tid har vært, f.eks. når det gjelder maktutredningen og Lønningutvalget. For å bestå eksamen bør det forventes at kandidatene i det minste presiserer hva rettsskapende virksomhet er og at de får frem noe om forholdet mellom lovgiver og domstoler når det gjelder rettsskapende virksomhet. I tillegg bør de få frem noen fornuftige eksempler. Ved den samlede bedømmelsen bør skatterettsdelen og rettskildedelen vektes likt. Oslo, 12. mai 2015 Per Helge Stoveland

10