FORELØPIG PROSJEKTRAPPORT, OVERVÅKNING OPPDRETTSLAKS I REPPARFJORDVASSDRAGET

Transkript

1 FORELØPIG PROSJEKTRAPPORT, OVERVÅKNING OPPDRETTSLAKS I REPPARFJORDVASSDRAGET GARNFISKE ETTER OPPDRETTSLAKS

2 Formål Repparfjordvassdraget inklusive Skaidielva og andre bielver har en strekning på ca 130 km med anadrome arter. Det er således resurskrevende å kartlegge samt overvåke de anadrome bestander i vassdraget. Vi har en klar forståelse av at visuell overvåkning fra over vann ikke er tilfredsstillende og har sett et klart behov for å flytte våre observasjoner under vann. I denne sammenheng har vi montert utstyr for elektronisk registreringer i form av telleapparat og kamera plassert i laksetrappen. Vi har således et unikt verktøy som gir viktig informasjon om all anadrom fisk som vandrer inn i øvre gyteområde, Sennalandet. Når det gjelder nedre del av elven fra fossen til havet har vi sett et klart behov for å forbedre registreringsmetoder og har kommet til at dykkeinspeksjoner (snorkling) med filming er et godt verktøy for innhenting av informasjon for denne del av vassdraget. Hovedmålsetningene med dykkeinspeksjoner er: Økte kunnskaper om bestandsutvikling, gyteplasser og gytetidspunkt i hele vassdraget Overvåkning av fremmede arter og oppgang av oppdrettslaks Registrering av spor etter ulovlig fiske, eks garnspor i sediment og bunnflora. Når det gjelder registrering av uønsket fisk er dette knyttet til utvikling og vurdering av metoder for utfisking både med hensynt til redskap og egnede plasser. I 2010 startet vi sporadiske registreringer ved hjelp av dykking og årene frem til i dag har vært en forsøksperiode med hensyn til opplæring og kunnskap for en videre målrettet utvikling. Sesongen 2014 ble det mest intensive året i foreningens arbeid med hensyn til snorkling (fig.1)og vi har en klar formening om at dette har gitt oss mye informasjon og kunnskap både med hensyn til bestandsutvikling, gyteplasser og uønsket fisk i vassdraget. Sammenlignet 2012, 2013 og 2014 har vi endret ressursbruken til overvåkning som vist i fig. 1. Fig 1: Timeforbruk for registreringsfiske og dykking som metoder for registrering av innslag oppdrettslaks i vassdraget 2

3 Feltarbeide Tradisjonelt har vi benyttet overvåkningsfiske som metode for å estimere innslag av oppdrettslaks i vassdraget. Metoden har klare svakheter ved at flere faktorer som vannstand og temperatur påvirker bettet samt at oppdrettslaks har lettere for å ta redskap. Dette ser vi klart i fig. 2 der indikatorfiske viser et innslag på nesten 40% i nedre del av elva, senhøstes 2013, mens dykkerinspeksjon viser ca 23 % Fig.2: Estimert andel oppdrettslaks ved overvåkningsfiske kontra dykking Dykking (snorkling) ble foretatt av 2 personer, en dykker (Tor Johnny Sivertsen) samt en i beredskap på land (Yngve Nilsen). Alle registreringer ble filmet med videokamera og opptak ble benyttet til kontrolltelling og kvalitetssikring av dykkers registreringer. Områder for dykking avmerket på kart er sjekkpunkter for tidligere og fremtidige dykkeinspeksjoner. Thor Johnny og Yngve har ledet og organisert overvåkningsfiske. Knut Altmann (biolog) har vært rådgivende og forfattet rapport. I 2014 startet vi dykkeinspeksjon 21/8 og fram til 28/9 ble strekningen fra øverst på Sennalandet (Navgastatjohka) til Skaidi undersøkt. (fig. 3 og 5). I perioden fra 3/9 19/9 ble området fra fossen og ned til munningen inspisert (fig.5 og 7). I perioden fra 1/10 16/10 ble det foretatt dykking i Fiskehølen og Gammen (fig. 5) og ned mot munningen (fig. 7) med størst intensitet fra Sandmælen og ned til sjøen (2 km). Dette for å sjekke om oppdrettslaks registrert i september hadde forflyttet seg oppover elva. 3

4 Fig.3. Kart over Sennalandet som viser dykkerinspeksjoner i vassdraget, merket rødt. Resultat Over fossen ble det ikke observert en eneste oppdrettslaks og dette er i samsvar med at kun 1 oppdrettslaks ble observert gjennom trappen ( fig.4) og samme laks (fenotypisk bestemt ved sammenligning av bilder) ble fanget 14 dager senere og veide 16 kg, omtrent samme vekt som estimert i telleapparatet. Imidlertid må det tas forbehold om at å skille oppdrett og villaks ved visuell betraktning av phenotype kan være vanskelig og man må anta 4

5 Fig. 4. Oppdrettslaks gjennom telleapparat at det kan være mer oppdrett enn registrert. Imidlertid har vi en god kontroll i skjellprøvematerialet fra ordinært fiske som viser 1 oppdrettslaks ovenfor fossen i 2014, samme fisk som nevnt registrert i trappa. Skjellprøvematerialet fra ordinært fiske 2014 viser 1,9 % oppdrett av 934 innsendte prøver fra hele elva der også her dominansen av oppdrett er registrert i nedre del av elva. Historisk har det ikke vært registrert oppdrettslaks ovenfor fossen verken ved ordinært fiske, dykking eller overvåkningsfiske med unntak av den ene i Sammenligner vi med andre år ser vi det samme mønstret i overvåkningsfiske (fig.6) at ovenfor fossen fikk man 0 oppdrettslaks og vesentlig mindre innslag av oppdrett i midtre del av elva sammenlignet med nedre del. Et unntak er 2012 der oppdrettslaksen så ut til å ha spredd seg et stykke oppover midtre del av elva og man hadde et jamt innslag på 20 % fra munningen og opp mot fossen. Også dykkerregistreringene (fig. 8) bekrefter nevnte mønster med dominans i nedre del. 4/ ble det ved snorkling observert 25 oppdrett (11 %) av totalt 234 i Sandmælen (fig. 7) og 50 oppdrett (15 %) av totalt 346 i Brukulpen. 9. september dykket Rune Muladal i nedre del av elva, fra Sandmælen til munningen. Etter muntlig formidling registrerte han ca 20 % oppdrett på strekningen og eksakte tall vil komme i rapport fra ham. Vi gjennomførte dykk lenger opp mot Skaidi i perioden etter 4/9 for å se etter spredning men få oppdrettslakser ble observer ca 2 %. 5

6 Fig5. Områder merket rødt viser dykkerinspeksjoner på strekningen Fossen - Skaidi 1/ ble det registrert 15 oppdrett (10%) av totalt 152 i Sandmælen samt 30 oppdrett ( 15%) av totalt 203 fisk i Brukulpen. Det kunne ikke observeres tendenser til spredning lenger opp. Ut i oktober kom det mye nedbør og elva steig kraftig. 16/ ble det foretatt de siste dykk i delvis islagt elv (fig 9) i Fiskehølen, Gammen, Sandmælen og Brukulpen for å sjekke om laksen hadde spredt seg oppover etter vannøkning. Det ble ikke registrert oppdrettslaks i Fiskehølen og Gammen. I Sandmælen ble det registrert totalt 62 laks derav 6 oppdrettsfisk (10%) og i Brukulpen ca 98 laks derav 1 oppdrettslaks (1%) og de resterende var utgytte villfisker. Overvåkningsfiske Overvåkningsfiske startet opp 1/ som nevnt tidligere og ble avsluttet med garnfiske (fig.10). Totalt ble det fanget 111 laks og skjellprøver ble tatt av all fisk og resultat ventes å foreligge senest på nyåret. 109 laks ble fanget ved stangfiske og 2 laks ved garnfiske og begge så ut til å være villaks (fig.11). 6

7 Fig. 6. Prosent oppdrettslaks i fangst, overvåkningsfiske, fra og med 2011 til og med 2013 for øvre, midtre og nedre del av elva. Fig. 7. Dykking mellom Skaidi og munningen, merket rødt 7

8 Fig. 8: Prosentandel oppdrett av totalt antall registrert Fig oktober, siste dykk og isen må bankes vekk før snorkling. 8

9 Fig. 10 Garnfiske i issørpe Fig. 11: En av to lakser fanget på garn i Sandmælen, en sannsynlig vill gjellfisk 9

10 Fig. 12 En tydelig stor oppdrettslaks (Loppa?) Fig. 13: Noen oppdrett kom da på land ved hjelp av slukfiske, i Brukulpen 10

11 Fig. 14. Langveisfarende stillehavslaks gjennom trappa, 1 observert også under dykking Fig. 15. Flere lakser observert under dykking og her i trappa med tydelig missfarging, (melanin, et stort problem i oppdrettsnæringen?), både foran bak. 11

12 Fig. 16. Flere flotte sjørøyer observert under dykking Konklusjon Observasjoner gjennom flere år tyder på at det kanskje viktigste gyteområdet i Repparfjordelva, Sennalandet, har vært forskånet fra oppdrettslaks. Vi ser også at lite oppdrettslaks har blitt observert/fanget i midtre del av elva fra Fossen til Skaidi. Et unntak her er 2012 der en del laks spredte seg opp mot fossen som tidligere omtalt. I 2012 ble det observert rømt oppdrettslaks i elva tidlig i august og mye tyder på at den har fått tid til å spre seg oppover vassdraget. Dette står i kontrast til andre år der innsig av oppdrettslaks har kommet sent september/oktober og derav blitt begrenset til de nederste deler av elven. Både overvåkningsfiske og dykking bekrefter dette (fig.6 og 8). Sammenligner vi resultatene for registrering av oppdrett (2013) av Naturtjenesten i Nord AS v/ Rune Muladal (fig 8) ser vi et noe høyere innslag av oppdrettslaks i hans registreringer, også muntlig 2014, for nederste del av elva. Dette kan forklares med at vi hadde et større registreringsområde for nedre del som vist i fig.7, der han dykket fra Sandmælen mens vi registrerte flere kulper opp mot Skaidi der antallet oppdrettslaks var mye lavere og trakk snittet ned. Som sagt har innsig av oppdrett kommet sent på høsten og dette kan ha sammenheng med at om høsten foretar man sortering, uttynning, avlusing og slakting i oppdrettsanleggene og sjansen for rømming øker. Uten å anmerke tiltak så er det mye sannsynlig at rømming vår/tidlig sommer kan skade laksevassdragene mer enn rømming på høsten. Våre observasjoner indikerer at oppdrettslaksen var tilsynelatende stasjonær i nedre del av elva, senhøstes, over en mnd tid. Mye tyder på at den gikk tilbake til havet sammen med utgytt villaks og hvorvidt den var med på gyting har vi ingen observasjoner på. Det kan vi få i fremtidige observasjoner ved å montere stasjonære kamera i gytekulper hvor man senhøstes registrerer oppdrettslaks. Når det gjelder utfisking av oppdrett byr det på store utfordringer. Den beste metoden hittil har vært fiske med stang men opptaket blir prosentvis lavt og er meget ressurskrevende. Brukulpen er ikke en gytekulp grunnet brakkvann, og med et relativt stilleflytende område med jevn bunn kan man se for seg at man har fremtidige strategier for å fange oppdrettslaks så snart den kommer inn i kulpen. En metode kan være en spesialtilpasset dragnot eventuelt fellesystem tilpasset kulpen. Til slutt vil vi anmerke at overvåkning/utfisking vil være en prioritert oppgave for foreningen i årene som kommer. Så snart skjellprøveresultater foreligger vil endelig rapport sendes. 12

13 PROSJEKTREGNSKAP Dykking Tidsrom Km godtgjørelse Kostgodtgj. Lønn SUM ,- 2170, , , ,- 1550, , , ,- 0, , ,- Utfisking Tidsrom Km godtgjørelse Kostgodtgj. Lønn SUM ,- 0, , ,- Sum dykking og fiske Tidsrom Km godtgjørelse Kostgodtgj. Lønn SUM ,- 3720, , , ,- 0, , ,- Bearbeiding data, skriving rapport Tidsrom SUM KOSTNADER , ,- Km godtgjørelse Dugnadskompensasjon Lønn kr 4,05/km + kr 1 for passasjer kr 135,-/t kr 220,-/t Konvertering VJFF startet arbeide med overvåkning Vi ble senere på høsten gjort oppmerksom at vi kunne søke midler til arbeidet. Søknaden var angitt for arbeide oktober mnd. der vi i henhold til regnskap har utgifter på kr I henhold til tilsagn datert ble det bevilget kr og vi søker om at resterende kr utbetales for deldekning av kostnader i perioden og derav kr 64,000 totalt. Vi takker for den støtte vi har fått i arbeidet og håper på et fortsatt godt samarbeide også på et faglig plan. Den kontakten Rune Muladal representerer er viktig og positiv sett med våre øyner. Ellers har vi enorme mengder film/bilder fra dykkerarbeidet som står til disposisjon dersom av interesse. Med vennlig hilsen Ronny Olsen Styreleder 13