Støykartlegging av byområdet Fredrikstad - Sarpsborg og Handlingsplan mot støy

Transkript

1 Støykartlegging av byområdet Fredrikstad - Sarpsborg og Handlingsplan mot støy Byområdet Nedre Glomma Kartleggingspliktig i 2012 Planforum 6. februar 2012, Inspiria v Charlotte Iversen, enhet plan og samfunnsutvikling, Sarpsborg kommune

2 Hva er likheten med mellom et Kinderegg og støykartlegging i Nedre Glomma?

3 «3 ting på en gang» 1. Kartlegging av utendørs støy (strategisk støykartlegging) og handlingsplan mot støy Kartlegging av innendørs støy 3. Støyvarselskart iht. Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442)

4 Kort om bakgrunn Føringer fra EU og implementering av støydirektiv 2002/49/EF, i norsk lovgivning deres Nytt kap.5 om støy i forurensningsforskriften - trådte i kraft Del II Innendørs støynivå kartlegging og tiltak (frist / ) NYTT! Del III - Utendørs støynivå krav om kartlegging av utendørs støynivå (strategisk støykartlegging) og krav om utarbeidelse av handlingsplan med formål å redusere støyplagen, (frist / )

5 Formål med regelverket Kap. 5 Del II - fremme menneskers helse og trivsel ved å sette minstekrav til innendørs støynivå og unngå at dette nivået overskrides Kap. 5 Del III - å forebygge og redusere skadelige virkninger av støyeksponering gjennom krav om å kartlegge utendørs støy og opplyse befolkningen om eksponering av støy og støyens virkninger, og ved å utarbeide handlingsplaner og gjennomføre støyreduserende tiltak Handlingsplan for stille områder - Ivareta og sikre stille områder for alle alders- og brukergrupper mot økt støybelastning. Forbedre støysituasjonen med tiltak mot støy. Retningslinje T-1442: Legge til rette for en langsiktig arealdisponering som forebygger støyproblemer.

6 Nasjonalt mål for støy Støyplagen skal reduseres med 10 % innen 2020 i forhold til Antall personer utsatt for over 38 db innendørs støy skal reduseres med 30 % innen 2020 i forhold til Forurensningsforskriften kap. 5 om støy vil være et verktøy for å nå nasjonale støymål.

7 Forskjellene:

8 Strategisk støykartlegging (utendørs støy)

9 Støykilder i strategisk støykartlegging: Foto: Sarpsborg kommune Foto: Borg Havn Øra

10 Koordinering og sammenstilling krav gitt i kap. 5 del III for strategisk støykartlegging Anleggseiere av støyende virksomhet har alle et selvstendig ansvar for kartlegging, offentliggjøring og utarbeidelse av handlingsplaner for sine kilder. Innenfor byområdet har Fredrikstad som den kommunen med flest innbyggere, et særlig ansvar for å: - Koordinere og sammenstille deres kartlegging, rapport og handlingsplaner - Sentral rolle i samlet offentliggjøringen av disse, slik at støybelastningen fra flere kilder sees i sammenheng

11 Hvordan løser kommunene oppgaven.? November 2010 Forprosjekt; STØYKURS - støyfaglig veiledning i det forestående arbeidet, beskrivelse av mål, deloppgaver og prosess (Kilde Akustikk AS) 2011 Orientering/forankring av oppgaver og ansvar, Fredrikstad og Sarpsborg kommune Kommunenes oppgaver i henhold til f-forskriftens kap.5, og T-1442, ble organisert som et prosjekt Anskaffelse av støykonsulent Trafikktellinger gjennomført i 2011/2012

12 Alle oppgavene kommunene har i forhold til kap.5 om støy er organisert i et felles prosjekt Det er utarbeidet en detaljert fremdriftsplan med aktiviteter og milepæler Alle kartleggingspliktige anleggseiere er omfattet av fremdriftsplanen og må forholde seg til interne og eksterne tidsfrister satt i denne Etter ønsker fra kommunene inngår også utarbeidelse av støyvarselkart iht. T-1442 som en del av prosjektet

13 Prosjektorganisering Styringsgruppe Prosjektleder Prosjektgruppe Prosjektledelsen har lagt hos seksjon miljø og samfunnsutvikling, avdeling miljø og landbruk (Fredrikstad kommune) Prosjektleder: Christine Rosenvinge Prosjektansvarlig i Sarpsborg: Charlotte Iversen Prosjektgruppen består av personer fra områdene: helse, miljø, plan, kart og geodata og kommunalteknikk Arbeidsgruppe Trafikktellinger Arbeidsgruppe Arealplan Arbeidsgruppe stille områder Styringsgruppen: Representanter fra kommune ledelsen (adm.)

14 Eksempler fra prosjektplan: Trafikktellinger igangsatt, trafikkdata inn i NorTraf-kommuner (frist ) Kvalitetssikret grunnlagsdata til Norstøy 2.3 Arbeidet med handlingsplan stille områder, er igangsatt (frist i fremdriftsplan ) Inngått avtale med Statens Vegvesen støyberegninger (strategisk støykartlegging) Inngått avtale med Statens Vegvesen støyvarselskart for kommunale veier, prognose år (frist ) Pressemelding, samarbeid med Jernbaneverket og Statens Vegvesen, juni 2011 Anbudsprosess - valg av konsulent Fremdriftsplan/milepæler, lagt frem i prosjektmøte (siste utgave av )

15 Kap.5 del III (strategisk støykartlegging) er gitt i 2 trinn Trinn 1 - byområder med > innbyggere År Oslo som eneste by i Norge som var omfattet av krav om strategisk støykartlegging og handlingsplanarbeid Trinn 2 - byområder med > innbyggere År Oslo, Asker, Bærum, Skedsmo, Lørenskog, Rælingen, Oppegård. - Bergen - Stavanger, Sandnes, Randaberg - Trondheim - Fredrikstad, Sarpsborg

16 Erfaringsutveksling og deltagelse i «støy»nettverk Hentet erfaring fra Oslo kommune (kartlagt i 2007 og 2012) Gjestedeltagere; prosjektmøter for arbeidet med støykartlegging i Osloregionen Deltar i ressursgruppa for strategisk støykartlegging (ansvar KLIF)

17 Resultater fra strategisk støykartlegging Grovt bilde av støysituasjonen, en oversikt over støyproblemet Grunnlag for utarbeidelse av handlingsplan mot støy Resultat - kort utdrag I byområdet Fredrikstad-Sarpsborg er det: personer (32 % av befolkningen) er utsatt for veitrafikkstøy over Lden 55 db (5 % av befolkningen) er utsatt for jernbanestøy over Lden 55 db Bare et fåtall er utsatt for støynivåer over Lden 55 db fra havner 56 adresser (ca. 120 personer) er utsatt for støynivå over Lden 55 db fra IPPC-industri. (Kilde KLIF / Borregaard Ind. Ltd Sarpsborg) personer (8 % av befolkningen) er utsatt for veitrafikkstøy over Lden (1,5 % av befolkningen) er utsatt for jernbanestøy over Lden 65. Ingen er utsatt for slike nivåer fra havner og IPPC-industri.

18 Sarpsborg; resultater fra strategisk støykartlegging Beregnet på innbyggere i Sarpsborg (pr. 1/1-2012), og ut ifra data fra strategisk støykartlegging 2011 er: Veistøy: Over personer (31 % av befolkningen) i Sarpsborg er utsatt for veitrafikkstøy (riksfylkes og kommunal) over Lden = 55 db ved sin bolig. (Lden = 55 db er anbefalt grenseverdi ved planlegging av nye boliger, jfr. retningslinje T-1442). Ca personer (9 % av befolkningen) i Sarpsborg er utsatt for veitrafikkstøy over Lden = 65 db ved sin bolig. (Lden = 65 db er så høyt støynivå at dagens regelverk fraråder bygging av nye boliger, jfr. retningslinje T-1442). Jernbanestøy: 3100 personer (6% av befolkningen) i Sarpsborg er utsatt for jernbanestøy over Lden = 55 db ved sin bolig. (Anbefalt grenseverdi ved planlegging av nye boliger ved jernbaner er Lden = 58 db, jfr. retningslinje T-1442) personer (2 % av befolkningen) i Sarpsborg er utsatt for jernbanestøy over Lden = 65 db ved sin bolig.

19 Sarpsborg; utendørs støynivå langs kommunal vei boliger har støynivå over 55 Lden personer er utsatt for støy over 55 Lden fra kommunal vei Ekvivalent støy utendørs, Lden Antall bosatte ved kommunal vei Antall bosatte > =75 0 Antall bosatte > Antall bosatte > Antall bosatte > Antall bosatte > SUM 7751 Statistikk for utendørsstøy langs kommunal vei i Sarpsborg gjennomsnittlig lydnivå over døgnet, Lden støynivå for en dag-kveld-natt personer er svært støyutsatt fra kommunal vei

20 Kartlegging av utendørsstøy fra kommunal vei i Sarpsborg. Lden beregnet i høyde 4 meter.

21 Innendørs støykartlegging

22 Sarpsborg; Resultater fra utendørs støy fra kommunal vei Kartlegging 2003: Ingen boliger over tiltaksgrensen Kartlegging 2012: 146 adresser har mulig støynivå over tiltaksgrensen på 42 db og utredes nærmere I alt er det funnet 1487 adresser med støynivå over 35 db som er kartleggingsgrensen Kommunen plikter å gjennomføre tiltak hvor tiltaksgrensen overskrides

23 Handlingsplan mot støy

24 Handlingsplan mot støy Den som er kartleggingspliktig skal senest ett år etter fristen for støykartlegging sørge for at det utarbeides handlingsplaner med formål å redusere støyplagen, frist Fredrikstad kommune skal sammenstille og koordinere handlingsplanene fra de ulike støykildene (jfr. f-forskriftens kap.5). Forskriften stiller krav til offentlig medvirkning og høring Handlingsplanen skal, som kartleggingen, oppdateres hvert 5 år. Handlingsplanen skal tilfredsstille minimumskrav (jf. f-forskriftens vedlegg 3).

25 Handlingsplan mot støy hvor legger vi lista? Det er ikke fastsatt et konkret ambisjonsnivå for handlingsplanene, det er opp til kommunene og berørte anleggseiere å definere ambisjonsnivået lokalt Ambisjonsnivå - forslag fra KLIF i 2007 legge de nasjonale mål til grunn for handlingsplanen

26 Utfordringen.

27 Handlingsplan mot støy - Status Høst/vinter 2012: Kartleggingsresultatene er offentliggjort for publikum (annonse, web, PM). Kommunen har gjort dette i samarbeid med anleggseiere Varslet oppstart av arbeid med handlingsplan mot støy (oktober) 2013: Utarbeider i disse dager HP; beskriver mål, strategi og tiltak (på kort og lang sikt) HP på høring (mars/april) Politisk behandling før sommeren

28 alle støyreduksjonstiltak (i løpet av de neste 5 år) som allerede er i kraft og under forberedelse nye tiltak i neste 5 års periode tiltak for å redusere innendørs støynivå (del II) Handlingsplan med tiltak for å bevare stille områder Et stille område tilbyr verdifulle kvaliteter for rekreasjon, friluftsliv og/eller kulturaktiviteter for alle i omgivelsene skjermet eller i god avstand fra dominerende støykilder Eks. - støyreduksjonstiltak kan omfatte: Trafikkplanlegging Arealplanlegging Tekniske tiltak ved støyende kilder Valg av mindre støyende kilder Reduksjon av lydoverføring Lovmessige eller økonomiske tiltak eller stimuleringstiltak

29 OSLO sin Handlingsplan eks. på konkrete tiltak Kommunal vei: -Funksjonelle transportløsninger -Etablering av 30 km hastighet innenfor ring 1 og i de fleste boliggatene -Innføring av piggdekkgebyr -Prosjekt støysvak asfalt Sørkedalsveien Riksvei -Langsiktig arealdisponering som forebygger støyproblemer -Støyskjerming og fasadetiltak -Miljøfartsgrenser Jernbane - Opprettholde god kvalitet på skinner, sporveksler m. m - Skinnesliping T-bane og trikk - Redusere støy ved kilden - Materiellstandard som gir minst mulig støy - Nye MX-tog - Bytte dårlig infrastruktur - Skinnesliping - Tiltak mot skinneskrik/kurveskrik

30 Havn - Regelmessig evaluering av tilgjengelig utstyr og støysvake alternativer - Kontinuerlig vedlikehold av terminalarealene - Bedre informasjon og opplæring av havnepersonell Stille områder - 14 stille områder - Beskyttelse mot ytterligere støybelastning - Analyser og utredning støy og tilgjengelighet - Pilotprosjekt for stille områder - Pilotprosjekt og arkitekt- /designkonkurranse for akustisk design

31 Stille områder Definisjon stille områder: I tettstedsbebyggelse defineres stille område som et avgrenset område (park, skog, kirkegårder og lignende), egnet til rekreasjonsaktivitet, hvor støynivået er under Lden 50 db. Utenfor tettstedsbebyggelse som områder hvor støynivået er under Lden 40 db. Handlingsplan med tiltak rettet mot å bevare og sikre stille områder i Sarpsborg (jf. f-forskriftens kap.5 del III). (MERK: Ambisjonsnivået er ikke tydelig definert, og det vil derfor i stor grad være opp til de ansvarlige lokalt å avgjøre ambisjonsnivået mer detaljert). Ingen juridisk plikt til å støykartlegge de stille områdene, det er kun anbefaling). Kartlegging av rød og gul sone er et grunnlag som kommunene kan utnytte til kartlegging av eksisterende stille områder (T-1442). Stille områder avmerkes på kart som grønn sone med tilhørende planbestemmelser som sikrer at stillheten bevares (T-1442). I denne første omgangen med handlingsplan peker vi ut de viktigste - de mest verdifulle og mest brukte stille områdene i dag (ved revisjon i 2018 kan vi øke/redusere antallet og utbredelsen av stille områder)

32 Hvorfor stille områder? Befolkningsvekst i byene Trafikkøkning Mer støy Generell støyplage Søvnforstyrrelser Rekreasjon, stille oaser, bedre bymiljø Stress Høyt blodtrykk Infarkt Dødsfall

33 Stille områder i Sarpsborg Sarpsborg kommune sitt mål for stille områder: Ivareta og sikre stille områder mot økt støybelastning. Stille områder i Sarpsborg skal følges opp gjennom sentrumsplan. Stille områder i byen må i sum gi et tilbud til alle: de som søker rolig oppholdssted OPPHOLD de som vil gå og sykle FERDSEL de som vil leke LEK de som vil mosjonere MOSJON/IDRETT Blågrønne strukturer tar for seg parker og grønne arealer, Grønn rundløype og forbindelser.

34

35 Støyvarselskart iht. Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442)

36 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) Legge til rette for en langsiktig arealdisponering som forebygger støyproblemer Oppfordrer til utarbeidelse av støysonekart (rød og gul sone) Oppfordrer til implementering av støysonekartene i arealplaner Retningslinjen anbefaler utarbeidelse av støysonekart for følgende støykilder: Vei Jernbane inkl. sporvei med mer Flyplass Industri, havner og terminaler Motorsport- og øvingsbaner Skytebaner Vindmøller

37 Støysoner i T1442

38 Støyvarselkart Sarpsborg status Kartlagt bransjer som kan ha utendørs støykilder (Større industribedrifter, mekaniske verksteder, pukkverk, grustak, skraphandlere, bilfragmentering, forbrenningsanlegg, havner og terminaler, motorsportanlegg, skytebaner etc.) Invitert kildeeiere med på å utarbeide støyvarselkart (brev, telefon) Støyvarselkart utarbeides våren 2013 Tas inn ved rullering kom. planens arealdel ved rullering i 2014 (temakart, hensynssoner, generelle bestemmelser, bestemmelser til bestemte arealformål.?)

39 INSPIRIA Eksempel på støyvarselkart iht. T-1442; riks-, fylkes- og kommunale veier

40 Utfordringer: Erfaringer så langt. Manglende kompetanse på støy/akustikk i kommunene Bevisstgjøring av anleggseieres eget ansvar (internt i kommunen og eksterne kildeeiere) Krevende oppgave å samordne Manglet gode trafikkdata (trafikktellinger) Finansiering av kartlegging og tiltak Ambisjonsnivå/grense er ikke gitt (utendørs støy) HP er et intensjonsdokument - opp til hver enkelt kildeeier fare for at lite blir gjennomført!! Positive erfaringer: Setter støy på dagsorden - øker kompetansen hos kildeeiere/kommunen Nyttig interkommunalt samarbeid i prosjektgruppa fellesskap, drar veksel på ulik kompetanse/erfaring og vi «ser verden» fra ulikt ståsted!

41 Takk for meg! Kontaktinformasjon: Charlotte Iversen (Sarpsborg): mobil eller Christine Rosenvinge (Fredrikstad): tlf