Hvor 'alternative' er norske ungdommer og voksne?

Transkript

1 Hvor 'alternative' er norske ungdommer og voksne? Hva sier internasjonale studier om vårt forhold til emner som ligger i grenselandet for akseptert vitenskap? Svein Sjøberg og Camilla Schreiner, Universitetet i Oslo svein.sjoberg@ils.uio.no Hjemmesider August 2007 Denne rapporten presenterer resultater som ikke tidligere er publisert. Vi bruker data fra to større internasjonale studier. Den ene studien (Eurobarometer) har data fra voksne i 32 europeiske land, den andre (ROSE) har data fra 15-åringer fra hele verden. Analysene er foranlediget av den siste tidens debatt initiert av prinsesse Märtha Louises forhold til engler og healing. En kronikk basert på denne rapporten ble publisert som kronikk i Aftenposten 19. august 2007 Svein Sjøberg og Camilla Schreiner: Nordmenn og alternativene: Noen data 1

2 Innledning Etter at vår prinsesse, Märtha Louise, gikk ut med planene om sine planer om 'engleskolen' Astarte Education, har det blitt en viss interesse for fakta om folks holdninger, erfaringer og interesser knyttet til alternativer i utkanten av det vi oppfatter som rasjonelt og vitenskapelig. I en slik sammenheng kan det være interessant å finne dokumentasjon som sier noe om folks faktiske erfaringer, holdninger og interesser knyttet til slike emner. I denne rapporten presenterer vi derfor noen data fra to store internasjonale undersøkelser som forfatterne er involvert i. Begge studiene dreier seg i hovedsak om folks forhold til 'normal' vitenskap og teknologi, men enkelte spørsmål ligger innen det området som i denne sammenhengen er interessant. Vi har benyttet data fra to studier: 1. Eurobarometer, der voksne mennesker i 32 europeiske land er intervjuet. 2. Studien ROSE (The Relevance of Science Education), der det deltar 15-åringer fra 40 land fra hele verden. De to studiene gir oss grunnlag for å si noe om både ungdom og voksne i ulike land og om forskjeller og likheter mellom hvordan de to kjønn forholder seg til slike emner. I det følgende blir de to studiene og noen av de relevante resultatene presentert. Vi begrenser oss til å presentere og kort kommentere data, og legger ikke her opp til noen former for teoretisering eller forklaring på de funn vi legger fram. Her er et kort sammendrag av data som senere blir presentert mer i detalj.. Sammendrag Viktig forbehold: Når vi i denne sammenheng omtaler 'alternativer', tar vi ikke stilling hva som kan eller bør regnes som vitenskapelig eller ikke. Vi trekker imidlertid fram data som kan være med på å gi et bakgrunnsteppe som kan ha en viss interesse for dagens diskusjoner. Ungdom (15 åringer) Det er dramatiske forskjeller mellom interessene til jenter og gutter i Norge: På en liste over mer enn 100 mulige temaer å lære om, finner vi at følgende emner er blant de mest populære for norske jenter men ikke for gutter: Hvorfor vi drømmer når vi sover, og hva drømmene kan bety, Tankeoverføring, tankelesing, sjette sans, intuisjon osv., Liv og død og menneskets sjel, Spøkelser og hekser og om det er mulig at de finnes. En tilsvarende liste for emner som bare er svært populære blant norske gutter inneholder helt andre temaer (også den sortert etter fallende popularitet): Hvordan atombomben fungerer, Eksplosive kjemikalier, Hvordan datamaskiner virker, Biologiske og kjemiske våpen og hva de gjør med menneskekroppen, Svarte hull, supernovaer og andre voldsomme fenomener i verdensrommet, Helt nye oppfinnelser og oppdagelser i vitenskap og teknologi, osv. (Se data og oversikt senere i rapporten) ROSE-data viser at både erfaringer med og interesse for temaer som ligger i utkanten av det man vanligvis behandler i for eksempel skolens naturfag står svært sterkt blant norske jenter: Det er jenter som leser horoskoper (90 % jenter, 36 % gutter), og det er jenter som gjerne vil lære om astrologi (58 % av jentene og 32 % av guttene). Videre er det tre ganger så mange jenter som gutter vil gjerne lære om medisinske alternativer som homøopati, healing, yoga, akupunktur (jenter 61 %, gutter 21 %). Dobbelt så mange norske jenter som gutter har også prøvd slike alternativer, men andelen er nokså liten (21 % av jentene og 11 % av guttene). Også i de andre nordiske land er nokså få unge som har prøvd alternative terapier. Svein Sjøberg og Camilla Schreiner: Nordmenn og alternativene: Noen data 2

3 Omtrent dobbelt så mange norske jenter som gutter er interessert i lære om emner som drømmetydning, hekser og spøkelser, "liv, død og sjel", tankeoverføring, den sjette sans osv. Mens interessen for slike emner blant norske jenter er svært høy, er norske (og nordiske) gutter er blant de som har minst interesse for den type emner som er nevnt her. I alle land er ulikheten mellom gutter og jenter stor, men den er klart størst i de land som kan omtales som mest moderne eller økonomisk utviklet. Voksne Folk i de nordeuropeiske land, deriblant Norge og resten av Norden skiller seg ut fra det europeiske gjennomsnittet ved at man her vurderer både homøopati, astrologi og horoskoper som svært lite vitenskapelige. Horoskop skårer svært lavt i alle land, mye lavere enn 'astrologi'. Det er et tegn på at den høye verdien for astrologi i stor grad skyldes uklarhet om hva astrologi er, og at de forveksler astronomi og astrologi. Generelt er kjønnsforskjellene på et slikt spørsmål små, men i alle land, også i Norge, er det en klar overvekt av kvinner blant de som oppfatter homøopati, astrologi og horoskoper som vitenskapelige. I alle europeiske land, også i Norge, synes kvinner å ha mer behov for hjelp med helse enn det menn har. De benytter normale helsetjener (lege, medisiner, psykolog) mer enn menn, og de bruker også ulike alternative behandlinger i en betydelig større grad enn menn. Bruken av vanlige helsetjenester og medisin er på omtrent samme nivå fra land til land i Europa, tilsynelatende uavhengig av økonomi, religion og kultur. For de ulike 'alternative' behandlingene er det derimot store ulikheter mellom ulike land i Europa. Noen land er 'kiropraktiker-land' (spesielt Skandinavia), andre er 'homøopat-land' (Sveits, Østerrike, Tyskland og Frankrike), andre er 'osteopat-land' (Belgia, Nederland, Frankrike m.fl.). I andre land satses det mer på helbredelse ved bønn (Malta, Kypros, Romania, Tyrkia m.fl., men slett ikke i Skandinavia) Innen hvert av de 32 landene land er kjønnsmønsteret hele tiden det samme: det er kvinner som er storforbrukerne av alle slags alternativ medisin, og det er kvinner som oppfatter slike alternativer som mest vitenskapelige. Svein Sjøberg og Camilla Schreiner: Nordmenn og alternativene: Noen data 3

4 Del 1: ROSE-studien: Ungdommens erfaringer og interesser ROSE-prosjektet er et internasjonalt forskningsprosjekt som vil arbeide for å gjøre skolens undervisning i naturfag og teknologi (NT) mer meningsfylt, interessant og relevant for elevene. ROSE-prosjektet samler data fra elever i en lang rekke ulike land og kulturer ved hjelp av et spørreskjema som er utviklet i et bredt internasjonalt samarbeid. Målgruppen er elever i 15-årsalderen, altså ved avslutningen av den obligatoriske skolegangen i en rekke land. Gjennom spørreskjemaet vil ROSE søke å gi en beskrivelse av hva elever bringer med seg av relevante erfaringer, hva slags interesser de har, hvilke framtidsplaner de har, og hva slags forestillinger og holdninger de har til naturvitenskap, teknologi, miljøutfordringer, forskning og forskere. Detaljer om ROSE-prosjektet samt mange artikler finnes på dets hjemmeside. I alt er det forskere fra om lag 40 land som deltar i ROSE, og vi vil i det følgende presentere enkle data fra noen av de spørsmål vi har stilt. I sitt dr-arbeid ser Camilla Schreiner (2006) i detalj på elevens interesser for ulike mener og temaer. I denne rapporten vil vi bare trekke fram noen enkle resultater knyttet til elevens erfaringer og spesielt fra deres interesser. Vi velger da bare de spørsmålene som er relevante for deres forhold til emner som er 'alternative' i en nokså vid forstand. (Uten at vi her vil ønske å trekke noen skarp grense mellom det som er vitenskapelige og det som er mer okkult eller kvasi-vitenskapelig.) Vi vil i denne rapporten bare være rent beskrivende, vi bare gjengir spørsmålet og kommenterer elevens responser uten å knytte dette til noen forklaringer eller teorier. En slik teoriramme står imidlertid sentralt i Camillas dr-avhandling (Schreiner, 2006). Svein Sjøberg og Camilla Schreiner: Nordmenn og alternativene: Noen data 4

5 Norske elevers 'interesseprofil' I ROSE-studien blir elevene presentert en liste over temaer, og for hvert av disse blir de bedt om å ta stilling til om i hvilken grad de er interessert i å lære om dette. Tabellen nedenfor viser de 30 "mest populære" emnene (blant 105 alternativer) for henholdsvis gutter og jenter. Begge listene er sortert etter synkende verdier, slik at de aller mest populære står øverst. Temaer som forekommer på begge lister, er uthevet. Vi ser at det bare er 9 av de 30 emnene som har stor intertesse for begge kjønn. For øvrig er lista over de to kjønns preferanser preget av svært stor ulikhet. Det er bare på jentenes liste at det forekommer emner som Hvorfor vi drømmer når vi sover, og hva drømmene kan bety, Tankeoverføring, tankelesing, sjette sans, intuisjon osv., Liv og død og menneskets sjel, Spøkelser og hekser og om det er mulig at de finnes. De er også svært orientert mot helse, sykdom og utseende. Guttenes liste er mer preget av tekniske ting, oppfinnelser, bomber og våpen, maskiner og verktøy. Det som er av interesse for begge kjønn fremgår også av lista nedenfor. Sortert etter gutters preferanser Sortert etter jenters preferanser Hvordan det føles å være vektløs i verdensrommet Hvorfor vi drømmer når vi sover, og hva drømmene kan bety Hvordan atombomben fungerer Hvordan trene for å holde kroppen veltrent og sterk Eksplosive kjemikalier Kreft, hva vi vet, og hvordan kreft kan behandles Muligheten for at det finnes liv utenfor jorda Hva man kan spise for å holde seg sunn og slank Hvordan meteorer, kometer og asteroider kan føre Hva vi vet om hiv/aids og hvordan det bekjempes til katastrofer på jorda Hvordan datamaskiner virker Kjønnssykdommer og hvordan beskytte seg mot dem Biologiske og kjemiske våpen og hva de gjør med Hvordan gi førstehjelp og bruke enkelt medisinsk menneskekroppen utstyr Svarte hull, supernovaer og andre voldsomme Hvordan ulike narkotiske stoffer kan virke på fenomener i verdensrommet kroppen Fenomener som forskere fremdeles ikke kan Hvordan alkohol og tobakk kan virke på kroppen forklare Hvordan trene for å holde kroppen veltrent og Tankeoverføring, tankelesing, sjette sans, intuisjon sterk osv. Svarte hull, supernovaer og andre voldsomme Spiseforstyrrelser som anoreksi og bulimi fenomener i verdensrommet Uløste mysterier i verdensrommet Hvordan det føles å være vektløs i verdensrommet Effekten av sterke elektriske støt og lyn på Svangerskapskontroll og prevensjon menneskekroppen Helt nye oppfinnelser og oppdagelser i vitenskap og Biologiske og menneskelige sider ved abort teknologi Dinosaurer, hvordan de levde, og hvorfor de døde ut Muligheten for at det finnes liv utenfor jorda Tornadoer, orkaner og sykloner Hvordan kroppen min vokser og modnes Hvordan bensin- og dieselmotorer virker Hvordan bekjempe epidemier og sykdommer Bruk av laser i teknikk (CD-spillere, strekkodelesere Hvordan vi kan beskytte truede dyrearter osv.) Hvordan kassetter, CD-er og DVD-er kan lagre og Liv og død og menneskets sjel spille lyd og musikk Brutale, farlige og truende dyr Evnen lotioner og kremer har til å holde huden ung Oppfinnelser og oppdagelser som har endret verden Spøkelser og hekser og om det er mulig at de finnes Hvordan bruke og reparere elektrisk og mekanisk Hvordan babyer vokser og modnes utstyr som vi benytter i hverdagen Opprinnelsen til og utviklingen av liv på jorda Hvordan menneskekroppen er bygd opp og fungerer Hvordan alkohol og tobakk kan virke på kroppen Epidemier og sykdommer som fører til store tap av menneskeliv Svein Sjøberg og Camilla Schreiner: Nordmenn og alternativene: Noen data 5

6 Hvordan mobiltelefoner kan sende og motta meldinger Hvordan genteknologi kan hindre sykdommer Hvordan ting som radio og TV virker Hvordan stråling fra solarium og sola kan virke på huden Hvordan atomkraftverk virker Tornadoer, orkaner og sykloner Stjerner, planeter og universet Uløste mysterier i verdensrommet Hvordan gi førstehjelp og bruke enkelt medisinsk Hvordan meteorer, kometer og asteroider kan utstyr føre til katastrofer på jorda Kloning av dyr Fenomener som forskere fremdeles ikke kan forklare Dødelige gifter og hva de gjør med menneskekroppen Kjønn og forplantning Bruk av satellitter for kommunikasjon og andre formål Arvelighet og hvordan gener virker inn på hvordan vi utvikles ROSE-data fra grafer Forklaring på grafene Det er i alt 250 enkeltspørsmål i ROSE. For alle spørsmål svarer elevene på en firedelt skala. For elevens erfaringer går skalaen fra 1= aldri til 4 = ofte For elevenes interesser går skalaen fra 1 = Ikke interessert til 4 = Veldig interessert For alle variable er data gjort om til prosenter, ved at de to øverste og de to nederste kategoriene er slått sammen. På alle grafer gjengis denne prosenten for hhv. jenter og gutter for hvert av landene. Landene er sortert på samme måte på alle grafer, dels ut fra grad av utvikling, målt med Human Development Index, dels med geografisk og kulturell likhet. Derfor ligger alle nordiske land samlet (nederst på grafene), men de afrikanske land ligger i motsatt ende av skalaen. I det følgende gir vi altså bare noen få eksempler(av de i alt 250 spørsmålene). Vi velger de spørsmål som har det til felles at de alle ligger i utkanten av det man normalt kan regne med å møte i skolens naturfag. I Norge er det om lag 11 % gutter og 21% jenter som oppgir at de har brukt noen form for alternativ medisin. Hyppigheten av slike terapier synes å være lavere i Norden enn i øvrige deler av Europa, og det er mest utbredt i Asia og spesielt Afrika. Ulikheten mellom de kjønn er nokså liten i alle land, mens den i Norge er nokså stor i jenters 'favør'. I Norge er det om lag 22 % av guttene og hele 60 % av jentene som er interessert i å lære om alternative terapier. Tilsvarende tall finner vi for de andre nordiske land. Gutter i Norden er blant de som er minst interessert i dette, mens jenter i alle land synes nokså interessert. Ulikheten mellom de to kjønn øker med grad av modernisering. Mens 36 % av guttene i Norge har lest horoskopet sitt, er det hele 90 % av norske jenter som leser horoskop. I nesten alle land er mønsteret det samme: Jenter leser horoskoper, men gutter gjør det i liten grad. Forskjellene mellom de to kjønn er dramatiske, og de synes å øke med økende velstand og utviklingsnivå. Nordiske jenter synes å være de som oftest leser horoskoper. (Den lave frekvensen blant barn i for eksempel Afrika kan selvsagt skyldes at man der har nokså liten tilgang til ukeblader og aviser.) Om lag 32 % av guttene og 58 % av jentene i Norge er interessert i lære om astrologi og om hvordan planetene eventuelt kan virke på mennesker. Elever fra de nordiske land svarer nokså likt, og ligger relativt sett nokså lavt sammenliknet med andre land. I alle land er interessen mye større blant jenter enn blant gutter, og avstanden mellom de to kjønn synes å øke med Svein Sjøberg og Camilla Schreiner: Nordmenn og alternativene: Noen data 6

7 økende grad av modernisering og utvikling. Gutter fra nordiske land er blant de som er minst interessert i astrologi. Om lag 40 % av norske gutter og 68 % av norske jenter vil lære om "liv, død og menneskets sjel." Igjen ser vi at elever i de nordiske land svarer nokså likt, og at de samlet sett er blant de som ligger lavest i slik interesse. I alle land er det jenter som er mest interessert i å lære om ". Ulikheten mellom de to kjønn øker noe med økende grad av velstand. Drøyt 50 % av norske gutter og 88 % av norske jenter er interessert å lære om drømmer og deres betydning. Igjen er det en slående likhet mellom svarene fra elever i de nordiske land. I alle land er det et mange flere jenter enn gutter som vil lære om dette. De nordiske guttene er de som er minst interessert, selv om lag halvparten av dem viser slik interesse. Om lag 38 % av norske gutter og 67 % av norske jenter kan tenke seg å lære om spøkelser og hekser og om de eventuelt kan finnes. I de fleste land er det et klart flertall av jenter som vil lære om slikt. Igjen er det stor likhet mellom elevene i de nordiske land. Nordiske gutter er blant de som er minst interessert. Om lag 47 % av norske gutter og 76 % av norske jenter har interesse for å lære om tankeoverføring, tankelesing, sjette sans og intuisjon. Igjen blir man slått av likheten mellom ungdom i de nordiske land, og igjen er det gutter fra Norden er blant de som er minst interessert i slikt. Og igjen ser vi at ulikheten mellom de to kjønn i hovedsak øker med grad av utvikling eller modernitet. I lys av en nokså stor interesse for temaer i utkanten av normal vitenskap, kan det kanskje være noe overraskende at det synes å være nokså laber interesse for å lære om mulige konflikter mellom religion og vitenskap. Norske elever er blant de som uttrykker aller minst interesse for å lære om dette, 28 % for både gutter og jenter. Det er også en tendens til at en slik interesse synes lavest i de mest utviklede land.. I alle land er ulikheten mellom de to kjønn nokså liten. En del andre spørsmål av samme karakter gir tilsvarende resultater. På de følgende sider gjengir vi en del resultater i grafisk form. Ved fortolkning av grafene for hva elever er interessert i å lære om, er det viktig å være klar over at elever i de minst moderniserte land, spesielt i Afrika, stort sett er interessert i å lære om alle de emner som er oppgitt. Dette har selvsagt sammenheng med at skolegang og utdanning for ungdom i disse landene framstår som et gode og et privilegium, og slett ikke som en plikt, slik mange elever i rikere land kan se det. Elever i de mer moderniserte land er langt mer selektive i sine svar. Noen ting er de begeistret for, mens andre ting ikke fenger deres interesse. Derfor svarer ungdom i mer moderniserte land nokså konsekvent lavere på de fleste spørsmål om interesse. Ut fra dette skal man være forsiktig med å legge for stor vekt på de absolutte verdiene i elevenes svar, men legge mer vekt på svarenes relative verdier, og på eventuelle ulikheter mellom de to kjønns svar. Svein Sjøberg og Camilla Schreiner: Nordmenn og alternativene: Noen data 7

8 Erfaring: Tatt urtemedisin eller fått alternativ terapi (akupunktur, homøopati, yoga, healing e.l.) Uganda Ghana (Centr) Lesotho Swaziland Zimbabwe Botswana Philippines Bangladesh India (Guj) India (Mumb) Malaysia Trinidad & T. Spain (Bal) Russia (Kar) Czech Rep. Germany Scotland N. England Japan Mean H28. taken herbal medicines or had alternative treatments (acupuncture, homeopathy, yoga, healing, etc.) Kommentar Vi ser at det i Norge er om lag 11 % gutter og 21% jenter som oppgir at de har brukt noen form for alternativ medisin. Hyppigheten av slike terapier synes å være lavere i Norden enn i øvrige deler av Europa. Alternative terapier synes mest utbredt i Asia og spesielt Afrika. Ulikheten mellom de kjønn er nokså liten i alle land, mens den i Norge er nokså stor, i jenters 'favør'. Svein Sjøberg og Camilla Schreiner: Nordmenn og alternativene: Noen data 8

9 Interesse for: "Alternative terapier (akupunktur, homøopati, yoga, healing osv.) og hvor effektive de kan være" Uganda Ghana (Centr) Lesotho Swaziland Zimbabwe Botswana Philippines Bangladesh India (Guj) India (Mumb) Malaysia Trinidad & T. Russia (Kar) Czech Rep. Germany Scotland N. England Japan Mean C12. Alternative therapies (acupuncture, homeopathy, yoga, healing, etc.) and how effective they are Kommentar I Norge er det om lag 22 % av guttene og hele 60 % av jentene som er interessert i å lære om alternative terapier. Tilsvarende tall finner vi for de andre nordiske land. Gutter i Norden er blant de som er minst interessert i dette, mens jenter i alle land synes nokså interessert. Ulikheten mellom de to kjønn øker med grad av modernisering. Svein Sjøberg og Camilla Schreiner: Nordmenn og alternativene: Noen data 9

10 Erfaring med: Lest horoskopet mitt Uganda Ghana (Centr) Lesotho Swaziland Zimbabwe Botswana Philippines Bangladesh India (Guj) India (Mumb) Malaysia Trinidad & T. Spain (Bal) Russia (Kar) Czech Rep. Germany Scotland N. England Japan Mean H2. read my horoscope (telling future from the stars) Kommentar. Mens 36 % av guttene i Norge har lest horoskopet sitt, er det hele 90 % av norske jenter som leser horoskop. I nesten alle land er mønsteret det samme: Jenter leser horoskoper, men gutter gjør det i liten grad. Forskjellene mellom de to kjønn er dramatiske, og de synes å øke med økende velstand og utviklingsnivå. Nordiske jenter synes å være de som oftest leser horoskoper. (Den lave frekvensen blant barn i for eksempel Afrika kan selvsagt skyldes at man der har nokså liten tilgang til ukeblader og aviser.) Svein Sjøberg og Camilla Schreiner: Nordmenn og alternativene: Noen data 10

11 Interesse for: "Astrologi og horoskoper og hvorvidt planetene kan virke inn på mennesker" Uganda Ghana (Centr) Lesotho Swaziland Zimbabwe Botswana Philippines Bangladesh India (Guj) India (Mumb) Malaysia Trinidad & T. Russia (Kar) Czech Rep. Germany Scotland N. England Japan Mean C9. Astrology and horoscopes, and whether the planets can influence human beings Kommentar Om lag 32 % av guttene og 58 % av jentene i Norge er interessert i lære om astrologi og om hvordan planetene eventuelt kan virke på mennesker. Elever fra de nordiske land svarer nokså likt, og ligger relativt sett nokså lavt sammenliknet med andre land. I alle land er interessen mye større blant jenter enn blant gutter, og avstanden mellom de to kjønn synes å øke med økende grad av modernisering og utvikling. Gutter fra nordiske land er blant de som er minst interessert i astrologi. Svein Sjøberg og Camilla Schreiner: Nordmenn og alternativene: Noen data 11

12 Interesse for: " Liv og død og menneskets sjel"? Uganda Ghana (Centr) Lesotho Swaziland Zimbabwe Botswana Philippines Bangladesh India (Guj) India (Mumb) Malaysia Trinidad & T. Russia (Kar) Czech Rep. Germany Scotland N. England Japan Mean C11. Life and death and the human soul Kommentar Om lag 40 % av norske gutter og 68 % av norske jenter vil lære om "liv, død og menneskets sjel." Igjen ser vi at elever i de nordiske land svarer nokså likt, og at de samlet sett er blant de som ligger lavest i slik interesse. I alle land er det jenter som er mest interessert i å lære om ". Ulikheten mellom de to kjønn øker noe med økende grad av velstand. Svein Sjøberg og Camilla Schreiner: Nordmenn og alternativene: Noen data 12

13 Interesse for: "Hvorfor vi drømmer når vi sover og hva drømmene kan bety" Uganda Ghana (Centr) Lesotho Swaziland Zimbabwe Botswana Philippines Bangladesh India (Guj) India (Mumb) Malaysia Trinidad & T. Russia (Kar) Czech Rep. Germany Scotland N. England Japan Mean C13. Why we dream while we are sleeping, and what the dreams may mean Kommentar Drøyt 50 % av norske gutter og 88 % av norske jenter er interessert å lære om drømmer og deres betydning. Igjen ser vi en slående likhet mellom svarene fra elever i de nordiske land. I alle land er det et mange flere jenter enn gutter som vil lære om dette. De nordiske guttene er de som er minst interessert, selv om lag halvparten av dem viser slik interesse. Svein Sjøberg og Camilla Schreiner: Nordmenn og alternativene: Noen data 13

14 Interesse for: "Spøkelser og hekser og om det er mulig at de finnes" Uganda Ghana (Centr) Lesotho Swaziland Zimbabwe Botswana Philippines Bangladesh India (Guj) India (Mumb) Malaysia Trinidad & T. Russia (Kar) Czech Rep. Germany Scotland N. England Japan Mean C14. Ghosts and witches, and whether they may exist Kommentar Om lag 38 % av norske gutter og 67 % av norske jenter kan tenke seg å lære om spøkelser og hekser og om de eventuelt kan finnes. I de fleste land er det et klart flertall av jenter som vil lære om slikt. Igjen er det stor likhet mellom elevene i de nordiske land. Nordiske gutter er blant de som er minst interessert. Svein Sjøberg og Camilla Schreiner: Nordmenn og alternativene: Noen data 14

15 Interesse for: "Tankeoverføring, tankelesing, sjette sans, intuisjon osv." Uganda Ghana (Centr) Lesotho Swaziland Zimbabwe Botswana Philippines Bangladesh India (Guj) India (Mumb) Malaysia Trinidad & T. Russia (Kar) Czech Rep. Germany Scotland N. England Japan Mean C15. Thought transference, mind-reading, sixth sense, intuition, etc. Kommentar Om lag 47 % av norske gutter og 76 % av norske jenter har interesse for å lære om tankeoverføring, tankelesing, sjette sans og intuisjon. Igjen blir man slått av likheten mellom de nordiske land, og igjen ser vi at gutter fra Norden er blant de som er minst interessert i slikt. Og igjen ser vi at ulikheten mellom de to kjønn i hovedsak øker med grad av utvikling eller modernitet. Svein Sjøberg og Camilla Schreiner: Nordmenn og alternativene: Noen data 15

16 Interesse for: "Hvorfor religion og naturvitenskap noen ganger kommer i konflikt" Uganda Ghana (Centr) Lesotho Swaziland Zimbabwe Botswana Philippines Bangladesh India (Guj) India (Mumb) Malaysia Trinidad & T. Russia (Kar) Czech Rep. Germany Scotland N. England Japan Mean E34. Why religion and science sometimes are in conflict Kommentar Det synes å være nokså laber interesse for å lære om mulige konflikter mellom religion og vitenskap. Norske elever er blant de som uttrykker aller minst interesse for å lære om dette, 28 % for både gutter og jenter. Det er også en tendens til at en slik interesse synes lavest i de mest utviklede land.. I alle land er ulikheten mellom de to kjønn nokså liten. Svein Sjøberg og Camilla Schreiner: Nordmenn og alternativene: Noen data 16

17 Del 2: Eurobarometer-studiene: Den voksne befolkning Helt siden 1973 er det i regi av (det som nå heter) EU gjennomført en rekke surveyundersøkelser blant den voksne (alder 15+) del av befolkning i Europa med den felles betegnelsen Eurobarometer (EB). De har dreid seg om en lang rekke ulike forhold som antas å ha betydning for både nasjonal og felles europeisk politikk og kultur, deriblant flere sider ved folks forhold til naturvitenskap og teknologi. EB-studiene er de mest omfattende (ut fra målgruppe, antall respondenter, lange tidsrekker, hyppighet og omfang) av alle survey-studier i hele verden. EB gjennomføres rent teknisk ved hjelp av profesjonelle meningsmålingsinstitutter. Den endelige utforming av spørsmål og intervjuguide lages i samarbeid mellom fagpersoner i EU, eksterne forskergrupper og de som rent teknisk gjennomfører studiene. Data hentes inn ved dør-til-dør- baserte intervjuer, der respondenter er valgt ut etter bestemte prosedyrer for å sikre representativitet. I den aktuelle studien deltok om lag 1000 respondenter fra hvert land (500 i de aller minste landene). Datainnsamling foregikk tidlig i For 2005-studiene var det Gallup Europa som hadde kontrakten, og de brukte sine kontorer i alle de 32 land som deltok i studien. Norge har bare sporadisk deltatt i EB-studiene, men har noen ganger på egen hånd gjennomført de samme studiene i etterkant. Norge deltok altså i 2005-innsamlingen av den EB som det her gis data for, og undertegnede (SSj) var medlem i ekspertkomiteen. For å kunne foreta sammenlikninger over tid var vi i hovedsak var bundet til å følge ordlyden av de mange tidligere undersøkelsene, men vi kunne foreta enkelte modifiseringer og tillegg. Vi har tidligere laget en gjennomgang av viktige hovedfunn etter oppdrag fra Norges Forskningsråd. De data som presenteres i det følgende, bør derfor sees i sammenheng med en rekke andre spørsmål i vår mer omfattende rapport om EB, der folk blant annet blir spurt om hvilke interesser de har, og om hva de mener er 'vitenskapelig'. (Schreiner og Sjøberg, 2006 også publisert på undertegnedes hjemmeside.) Innledningsvis sakser vi noen relevante funn som vi la frem i denne rapporten. Folk i de nordeuropeiske land, deriblant Norge og resten av Norden skiller seg ut fra det europeiske gjennomsnittet ved at man her vurderer både homøopati, astrologi og horoskoper som svært lite vitenskapelige. Horoskop skårer svært lavt i alle land, mye lavere enn 'astrologi'. Det er et tegn på at den høye verdien for astrologi i stor grad skyldes uklarhet om hva astrologi er, og at de forveksler astronomi og astrologi. Generelt er kjønnsforskjellene små, men i alle land, også i Norge, er det en klar overvekt av kvinner blant de som oppfatter homøopati, astrologi og horoskoper som vitenskapelige. (Sjøberg og Schreiner, 2006) Denne rapporten presenterer data som ikke tidligere er lagt fram. Analysene er foranlediget av den siste tidens debatt rundt alternativ medisin, til dels med bakgrunn i diskusjonene om Märtha Louises forhold til engler og healing. Spørsmålet Folk har fått presentert spørsmålet: "Har du brukt noen av de følgende hjelpemidlene for å kurere et helseproblem det siste året?" Deretter har de kunnet svare ja eller nei på en rekke alternativer. Noen dreier seg om vanlig 'skolemedisin' og psykologi, andre spørsmål om ulike Svein Sjøberg og Camilla Schreiner: Nordmenn og alternativene: Noen data 17

18 alternativer, uten at det sies noe om hvorvidt dette er akseptert eller ikke av landets helsevesen. Vi har regnet ut prosenter av avgitte svar for de to kjønn i hvert enkelt land. Her følger korte omtaler av dataene. De samme kommentarene står under de grafene som presenterer de enkelte spørsmålene på de påfølgende sidene. Noen detaljer Her følger noen detaljer, mens konkrete data og grafer gis på grafene på de neste sidene i denne rapporten. Skolemedisin, lege og psykolog? Om lag 15 % av norske menn sier at de ikke har brukt noe for helsa siste år, mens 11 % av kvinnene sier det samme. Dette er omtrent som gjennomsnittet i Europa, og i alle land er det flest menn som oppgir at de ikke har hatt helseproblemer. Om lag 70 % av norske kvinner og 62 % av norske menn oppgir at de har vært hos lege i løpet av det siste året. Dette er omtrent som gjennomsnittet i Europa, helt uavhengig av graden av velstand. I alle land er det flest kvinner som har vært hos lege, men forskjellene er ikke dramatisk store. Om lag 70 % av alle nordmenn sier at de har brukt medisiner siste året. Også dette er omtrent som i alle andre europeiske land. I alle land er prosentene høyere for kvinner, men forskjellene er ikke spesielt store. I Norge er det knapt 5 % av de voksne som sier at de har vært hos psykolog eller psykoterapeut det siste året. Norske menn og kvinner svarer likt på dette spørsmålet, mens det i omtrent alle andre land er en stor overvekt av kvinner blant de som søker slik hjelp. I Danmark er det for eksempel 11 % av kvinnene som har vært hos psykolog, mot bare 4 % av alle menn. I mindre velstående europeiske land er det stort sett bare 2-3 % av befolkningen som har vært hos psykolog siste år, men i alle land er andelen mye større for kvinner enn for menn. Massasje? Det er 17 % av norske menn og hele 31 % av norske kvinner som oppgir at de har tatt massasje det siste året. Her er variasjonene svært store mellom folk i ulike land. I noen land (Hellas, Irland,, Italia, Tyrkia m.fl) er det under 10% som har tatt massasje, mens det i er mer enn 45%. I alle land er det flest kvinner som tar massasje. Kiropraktiker? I Norge oppgir 14 % kvinner og 11 % menn at de har vært hos kiropraktor det siste året. Dette er svært mye høyere enn gjennomsnittet i Europa. Bare Danmark ligger noe høyere. I de fleste land er det bare 2-3 % som oppgir at de har besøkt kiropraktiker. Ulikhetene mellom de kjønn er små. Frisk ved bønn? I Norge oppgir 5 % av menn og 9 % av kvinner at de har anvendt bønn i forbindelse med helseproblem. Dette er blant de laveste tallene i Europa, for øvrig svært likt Danmark og Sverige. Prosenten er imidlertid svært mye høyere i både og på Island, spesielt for kvinner. Helt på topp ligger Malta, Kypros og Romania, der om lag 45 % av alle kvinner (og 30 % menn) som bruker bønn for å bli helbredet. I nesten alle land er det dobbelt så mange kvinner som menn som ber for å bli friske. Svein Sjøberg og Camilla Schreiner: Nordmenn og alternativene: Noen data 18

19 Homøopati? I Norge er det knapt 3 % av menn og 7 % kvinner som sier de har brukt homøopati det siste året. Dette er omtrent som i de andre nordiske land, og nokså likt mange andre land. Men noen land skiller seg dramatisk ut: I Sveits, Østerrike, (Vest)-Tyskland og Frankrike er det om lag 30 % av kvinnene (og 15 % av mennene) som har brukt homøopati. I alle land er andelen kvinner omtrent den dobbelte av menn. Urtemedisiner? I Norge er det 16 % av kvinnene og 9 % av mennene som oppgir at de har brukt urtemedisiner eller naturpreparater det siste året. Her er det svært stor variasjon fra land til land, og andelen går fra under 5 % for menn i en lang rekke land (Island, Kypros, Frankrike, Irland, England, Nederland ) til nesten 40 % for kvinner i andre land (Kroatia, Ungarn, Polen). I Norden ligger spesielt Danmark høyt. Osteopati I de fleste land synes dette å være et lite kjent (eller ikke-eksisterende) alternativ. Prosenten som bruker osteopati ligger i de aller fleste land på under 2 %, og dette er så godt som bare kvinner. I Norge er det knapt noen menn (under 0,2%) som bruker dette alternativet, mens 'hele' 3 % av kvinnene oppgir at de har brukt osteopati. I noen få land (Belgia, Luxemburg og Frankrike) synes osteopati å være svært utbredt, med svar fra nesten 15 % av kvinnene. Også Island utmerker seg med uvanlig mange svar, 8 % av kvinnene (og 3 % av mennene). Selv om andelen er liten i alle land, er det nok en gang interessant at det stort sett er dobbelt så mange kvinner som menn som svarer positivt. Meditasjon eller yoga? I Norge svarer 2 % av menn og 6 % av kvinner at de har brukt yoga siste år. Det er omtrent som gjennomsnittet i Europa. Også her er det en voldsom dominans av kvinner, i mange land tre ganger så mange kvinner som menn. Island ligger spesielt høyt, med 21 % kvinner (og 7 % menn). På de følgende sider følger grafer der gjennomsnittverdier i prosent for de to kjønn er oppgitt for de ulike land. Landene er sortert dels etter geografisk beliggenhet, dels etter HDI (Human Development Index), FN's mål for et lands utviklingsnivå. Svein Sjøberg og Camilla Schreiner: Nordmenn og alternativene: Noen data 19

20 Ingen helseproblemer siste år Romania Bulgaria Croatia Hungary Slovakia Lithuania Czech Republ Malta Cyprus Spain Italy France Germany E Germany W Switzerland N Great Britain Luxemburg Belgium Netherlands No -- I had no health problem (last year) Kort kommentar Om lag 15 % av norske menn sier at de ikke har brukt noe for helsa siste år, mens 11 % av kvinnene sier det samme. Dette er omtrent som gjennomsnittet i Europa, og i alle land er det flest menn som oppgir at de ikke har hatt helseproblemer. Svein Sjøberg og Camilla Schreiner: Nordmenn og alternativene: Noen data 20

21 Brukt medisiner? Romania Bulgaria Croatia Hungary Slovakia Lithuania Czech Republ Malta Cyprus Spain Italy France Germany E Germany W Switzerland N Great Britain Luxemburg Belgium Netherlands Taken medicin? (last year, to cure a health problem) Kort kommentar Om lag 70 % av alle nordmenn sier at de har brukt medisiner siste året. Også dette er omtrent som i alle andre europeiske land. I alle land er prosentene høyere for kvinner, men forskjellene er ikke spesielt store. Svein Sjøberg og Camilla Schreiner: Nordmenn og alternativene: Noen data 21

22 Vært hos lege? Romania Bulgaria Croatia Hungary Slovakia Lithuania Czech Republ Malta Cyprus Spain Italy France Germany E Germany W Switzerland N Great Britain Luxemburg Belgium Netherlands Visited Doctor? (last year, to cure a health problem) Kort kommentar Om lag 70 % av norske kvinner og 62 % av norske menn oppgir at de har vært hos lege i løpet av det siste året. Dette er omtrent som gjennomsnittet i Europa, helt uavhengig av graden av velstand. I alle land er det flest kvinner som har vært hos lege, men forskjellene er ikke dramatisk store. Svein Sjøberg og Camilla Schreiner: Nordmenn og alternativene: Noen data 22

23 Psykologisk hjelp eller psykoterapi? Romania Bulgaria Croatia Hungary Slovakia Lithuania Czech Republ Malta Cyprus Spain Italy France Germany E Germany W Switzerland N Great Britain Luxemburg Belgium Netherlands Psychological help or Psychotherapy? (last year, to cure a health problem) Kort kommentar I Norge er det knapt 5% av de voksne som sier at de har vært hos psykolog eller psykoterapeut det siste året. Norske menn og kvinner svarer likt på dette spørsmålet, mens det i omtrent alle andre land er en stor overvekt av kvinner blant de som søker slik hjelp. I Danmark er det for eksempel 11 % av kvinnene som har vært hos psykolog, mot bare 4 % av alle menn. I mindre velstående europeiske land er det stort sett bare 2-3 % av befolkningen som har vært hos psykolog siste år, men i alle land er andelen mye større for kvinner enn for menn. Svein Sjøberg og Camilla Schreiner: Nordmenn og alternativene: Noen data 23

24 Massasje? Romania Bulgaria Croatia Hungary Slovakia Lithuania Czech Republ Malta Cyprus Spain Italy France Germany E Germany W Switzerland N Great Britain Luxemburg Belgium Netherlands Massage? (last year, to cure a health problem) Kort kommentar Det er 17 % av norske menn og hele 31 % av norske kvinner som oppgir at de har tatt massasje det siste året. Her er variasjonene svært store mellom folk i ulike land. I noen land (Hellas, Irland,, Italia, Tyrkia m.fl) er det under 10% som har tatt massasje, mens det i er mer enn 45%. I alle land er det flest kvinner som tar massasje. Svein Sjøberg og Camilla Schreiner: Nordmenn og alternativene: Noen data 24

25 Kiropraktiker? Romania Bulgaria Croatia Hungary Slovakia Lithuania Czech Republ Malta Cyprus Spain Italy France Germany E Germany W Switzerland N Great Britain Luxemburg Belgium Netherlands Chiropractics? (last year, to cure a health problem) Kort kommentar I Norge oppgir 14 % kvinner og 11 % menn at de har vært hos kiropraktor det siste året. Dette er svært mye høyere enn gjennomsnittet i Europa. Bare Danmark ligger noe høyere. I de fleste land er det bare 2-3 % som oppgir at de har besøkt kiropraktiker. Ulikhetene mellom de kjønn er små. Svein Sjøberg og Camilla Schreiner: Nordmenn og alternativene: Noen data 25

26 Bønn? Romania Bulgaria Croatia Hungary Slovakia Lithuania Czech Republ Malta Cyprus Spain Italy France Germany E Germany W Switzerland N Great Britain Luxemburg Belgium Netherlands Praying? (last year, to cure a health problem) Kort kommentar I Norge oppgir 5 % av menn og 9 % av kvinner at de har anvendt bønn i forbindelse med helseproblem. Dette er blant de laveste tallene i Europa, for øvrig svært likt Danmark og Sverige. Prosenten er imidlertid svært mye høyere i både og på Island, spesielt for kvinner. Helt på topp ligger Malta, Kypros og Romania, der om lag 45 % av alle kvinner (og 30 % menn) som bruker bønn for å bli helbredet. I nesten alle land er det dobbelt så mange kvinner som menn som ber for å bli friske. Svein Sjøberg og Camilla Schreiner: Nordmenn og alternativene: Noen data 26

27 Homøopati? Romania Bulgaria Croatia Hungary Slovakia Lithuania Czech Republ Malta Cyprus Spain Italy France Germany E Germany W Switzerland N Great Britain Luxemburg Belgium Netherlands Homeopathy? (last year, to cure a health problem) Kort kommentar I Norge er det knapt 3 % av menn og 7 % kvinner som sier de har brukt homøopati det siste året. Dette er omtrent som i de andre nordiske land, og nokså likt mange andre land. Men noen land skiller seg dramatisk ut: I Sveits, Østerrike, (Vest)-Tyskland og Frankrike og er det om lag 30 % av kvinnene (og 15 % av mennene) som har brukt homøopati. I alle land er andelen kvinner omtrent den dobbelte av menn. Svein Sjøberg og Camilla Schreiner: Nordmenn og alternativene: Noen data 27

28 Urtemedisiner? Romania Bulgaria Croatia Hungary Slovakia Lithuania Czech Republ Malta Cyprus Spain Italy France Germany E Germany W Switzerland N Great Britain Luxemburg Belgium Netherlands Herbal medicine? (last year, to cure a health problem) Kort kommentar I Norge er det 16 % av kvinnene og 9 % av mennene som oppgir at de har brukt urtemedisiner eller naturpreparater det siste året. Her er det svært stor variasjon fra land til land, og andelen går fra under 5 % for menn i en lang rekke land (Island, Kypros, Frankrike, Irland, England, Nederland ) til nesten 40 % for kvinner i andre land (Kroatia, Ungarn, Polen). I Norden ligger spesielt Danmark høyt. Svein Sjøberg og Camilla Schreiner: Nordmenn og alternativene: Noen data 28

29 Osteopati? Romania Bulgaria Croatia Hungary Slovakia Lithuania Czech Republ Malta Cyprus Spain Italy France Germany E Germany W Switzerland N Great Britain Luxemburg Belgium Netherlands Ostheopathy? (last year, to cure a health problem) Kort kommentar I de fleste land synes osteopati å være et lite kjent (eller ikke-eksisterende) alternativ. Prosenten som bruker osteopati ligger i de aller fleste land på under 2 %, og dette er så godt som bare kvinner. I Norge er det knapt noen menn (under 0,2%) som bruker dette alternativet, mens 'hele' 3 % av kvinnene oppgir at de har brukt osteopati. I noen få land (Belgia, Luxemburg og Frankrike) synes osteopati å være svært utbredt, med svar fra nesten 15 % av kvinnene. Også Island utmerker seg med uvanlig mange svar, 8 % av kvinnene (og 3 % av mennene). Selv om andelen er liten i alle land, er det nok en gang interessant at det stort sett er dobbelt så mange kvinner som menn som svarer positivt. Svein Sjøberg og Camilla Schreiner: Nordmenn og alternativene: Noen data 29

30 Meditasjon eller yoga? Romania Bulgaria Croatia Hungary Slovakia Lithuania Czech Republ Malta Cyprus Spain Italy France Germany E Germany W Switzerland N Great Britain Luxemburg Belgium Netherlands Meditation or yoga? (last year, to cure a health problem) Kort kommentar I Norge svarer 2 % av menn og 6 % av kvinner at de har brukt yoga siste år. Det er omtrent som gjennomsnittet i Europa. Også her er det en voldsom dominans av kvinner, i mange land tre ganger så mange kvinner som menn. Island ligger spesielt høyt, med 21 % kvinner (og 7 % menn). Svein Sjøberg og Camilla Schreiner: Nordmenn og alternativene: Noen data 30