Økonomi og levekår for ulike lavinntektsgrupper 2013

Transkript

1 Rapporter Reports 32/2013 Ranjit Kaur (red.) Økonomi og levekår for ulike lavinntektsgrupper 2013

2

3 Rapporter 32/2013 Ranjit Kaur (red.) Økonomi og levekår for ulike lavinntektsgrupper 2013 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger

4 Rapporter I denne serien publiseres analyser og kommenterte statistiske resultater fra ulike undersøkelser. Undersøkelser inkluderer både utvalgsundersøkelser, tellinger og registerbaserte undersøkelser. Statistisk sentralbyrå Standardtegn i tabeller Symbol Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen skal Tall kan ikke forekomme. Statistisk sentralbyrå oppgis som kilde. Oppgave mangler.. Publisert august 2013 Oppgave mangler foreløpig Tall kan ikke offentliggjøres : Null - ISBN (trykt) Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 ISBN (elektronisk) Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 ISSN Foreløpig tall * Emne: Inntekt og forbruk Brudd i den loddrette serien Brudd i den vannrette serien Trykk: Statistisk sentralbyrå Desimaltegn,

5 Rapporter 32/2013 Økonomi og levekår for ulike lavinntektsgrupper 2013 Forord Denne rapporten er den 11. i rekken med det formål å presentere statistikk og analyse av økonomien og levekårene for en rekke ulike grupper i samfunnet som tradisjonelt er overrepresentert nederst i inntektsfordelingen. Denne sosiale rapporteringen kan også sees i et større perspektiv. Det pågår innen EU et omfattende arbeid med å utvikle en rekke strukturelle indikatorer, blant annet innen det sosiale området. Disse indikatorene benyttes i den periodiske rapporteringen over utvikling i fattigdom og sosial eksklusjon, og til å studere effekten av tiltak for å bekjempe fattigdom innen EU. Nye målsettinger er formulert under Europe 2020, som er EU sin strategi for økonomisk vekst i det kommende tiåret. Statistisk sentralbyrå leverer norske data til EU som gjør det mulig å foreta internasjonale sammenligninger innen dette området. Dette er vist i et eget kapittel til slutt i rapporten. Publikasjonen er et samarbeidsprosjekt mellom Seksjon for inntekts- og lønnsstatistikk og Seksjon for levekårsstatistikk. De ulike forfatterne står nevnt foran sine respektive kapitler. Arbeidet med publikasjonen har vært ledet av Ranjit Kaur. Marit Berger Gundersen har stått for redigering av rapporten. Prosjektstøtte: Arbeidet er finansiert av Arbeidsdepartementet. Statistisk sentralbyrå, 5. august Hans Henrik Scheel Statistisk sentralbyrå 3

6 Økonomi og levekår for ulike lavinntektsgrupper 2013 Rapporter 32/2013 Sammendrag Inntekts- og levekårsutviklingen har for de fleste innbyggerne i Norge vært meget god de siste årene. Hovedformålet med denne publikasjonen er derimot å belyse økonomi og levekår for ulike grupper som i større grad faller utenfor denne utviklingen, og som tradisjonelt sett har vært overrepresentert nederst i inntektsfordelingen. Dette gjelder for eksempel sosialhjelpsmottakere, enslige forsørgere, personer med flyktningbakgrunn og ulike trygde- og stønadsmottakere. Levekårene til disse gruppene blir målt ved ulike indikatorer som forsøker å belyse økonomiske vansker, rente- og gjeldsbelastning, yrkestilknytning, boligøkonomi og helse- og funksjonsevne. Andelen personer med lavinntekt påvirkes i stor grad av hvordan en definerer lavinntekt. Ifølge EUs lavinntektsdefinisjon, som er den som hyppigst benyttes i Europa i dag, hadde 9,6 prosent av befolkningen en inntekt under den årlige lavinntektsgrensen i Lavinntekt er ifølge denne definisjonen en husholdningsinntekt per forbruksenhet lavere enn 60 prosent av medianinntekten i befolkningen. Andelen personer med relativ lavinntekt i befolkningen basert på denne målemetoden, hadde en svak økning i 2011, sammenlignet med året før. Personer kan av ulike grunner tilhøre husholdninger med lave inntekter over en relativt kort periode som for eksempel ett år, for siden å oppleve en klar forbedring i sin husholdnings inntekter. Det er derfor klart færre som opplever å ha vedvarende lavinntekt, enn årlig lavinntekt. Dersom en definerer vedvarende lavinntekt på bakgrunn av den gjennomsnittlige husholdningsinntekten i en treårsperiode, hadde 7,7 prosent av befolkningen vedvarende lavinntekt i perioden 2009 til 2011, ut i fra EUs målemetode. Andelen med vedvarende lavinntekt i følge EUs metode har ligget relativt stabilt rundt 8 prosent i mange år, men siden 2006 er trenden en synkende lavinntektsandel etter denne målemetoden. Mange lavinntektsgrupper har en klart bedre inntektsutvikling når en følger identiske personer over tid ved hjelp av paneldata, enn når en ser på utviklingen basert på tverrsnittdata. Slike panelstudier viser for eksempel at unge aleneboende og enslige forsørgere er blant de med best inntektsutvikling. Personer med innvandrerbakgrunn er blant gruppene med minst mobilitet ut av lavinntektsgruppen, mens enslige forsørgere er blant dem med høyest inntektsmobilitet. Ved å studere levekårsmobiliteten ser man at blant dem som stabilt tilhører en gruppe med lav inntekt er det også stor stabilitet i levekårene, men totalt opplever færre anstrengt boligøkonomi i 2012 enn i For stabilt aleneboende bedrer også boforholdene seg fra 2010 til 2012, spesielt blant unge. Unge aleneboende øker dessuten yrkesaktiviteten noe over tid. Det er også trekk som tyder på at stabile sosialhjelpsmottakere har en bedre økonomisk situasjon i 2012 enn i I internasjonal sammenheng har Norge en lav andel av befolkningen under lavinntektsgrensen. Lavinntektsgrensen i Norge er blant de aller høyeste i Europa, selv etter justering for forskjeller i prisnivå. 4 Statistisk sentralbyrå

7 Rapporter 32/2013 Økonomi og levekår for ulike lavinntektsgrupper 2013 Abstract In recent years, the development in income and living conditions for the majority of the Norwegian population has been very good. This report, on the other hand, focuses on the economy and living conditions of various groups that are known to be overrepresented at the bottom of the income distribution. This applies for example to social assistance recipients, single parents, immigrants and recipients of various social security benefits. The living conditions for these groups are measured by various indicators that seek to illustrate economic difficulties, interest and debt burden, economic activity, housing economy as well as health conditions. The proportion of persons with low income is affected by how the low income threshold is defined. Based on the EU-definition, which is the most frequently used in Europe, 9.6 per cent of the population had an income below the annual poverty line in Low income is according to this definition a household income per consumption unit lower than 60 percent of the median income of the population. The proportion of persons with low income using the EU measure, had a slight increase in 2011 compared with the previous year. Some people experience only a short period of low household income. Accordingly, fewer persons have persistent low income, compared to annual low income. If we define persistent low income based on the average household equivalent income in the three-year period , 7.7 per cent of the population had persistent low income using the EU measure. The proportion with persistent low income (EU-definition) has remained stable at approximately 8 per cent for years. However, the proportion with persistent low income has shown a decreasing trend since Many people that at one point in time belonged to a low-income group experience a substantial improvement in their financial situation with the passage of time. Results based on panel data indicate that income mobility the following years is substantial for many of those that initially belonged to a low-income group. Among those with the strongest income mobility we find young singles and single parents. By studying mobility in living conditions among those persistently belonging to low income groups, we also find a high degree of stability, but fewer experience problems with housing costs in 2012 than in Dwelling conditions have improved from 2010 to 2012 for singles, and especially for young singles. Young singles also seem to increase their participation in the labour force. Moreover, it seems that stable social assistance recipients have a better financial situation in 2012 than in In a European perspective, Norway has a small proportion of the population with relative low income. The Norwegian low income threshold is among the highest in Europe, even after adjusting for differences in national price levels. Statistisk sentralbyrå 5

8 Økonomi og levekår for ulike lavinntektsgrupper 2013 Rapporter 32/2013 Innhold Forord... 3 Sammendrag... 4 Abstract Innledning Datagrunnlag og definisjoner Datagrunnlag Inntektsbegrep Ekvivalensskala Definisjon av lavinntektsgrense Indikatorer basert på Inntektsstatistikk for husholdninger Indikatorer basert på Levekårsundersøkelsen Ulike lavinntektsgrupper Lavinntekt og inntektsfordeling Utviklingen i lavinntekt for noen økonomisk utsatte grupper Lavinntekt og formue Inntektsfordeling Vedvarende lavinntekt Nærmere om datagrunnlaget Definisjon av vedvarende lavinntekt Utviklingen i vedvarende lavinntekt Sammensetning av lavinntektsgruppen Yrkestilknytning og utdanning Økonomiske kjennemerker ved lavinntektsgruppen Boforhold, økonomiske problemer og tilknytning til arbeidsmarkedet Lavinntekt innen ulike grupper Nærmere om innvandrere med vedvarende lavinntekt Nærmere om barn med vedvarende lavinntekt Sosiale indikatorer for ulike grupper Sosiale indikatorer for barn og barnefamilier Sosiale indikatorer for aleneboende Sosialhjelpsmottakere og mottakere av kvalifiseringsstønad Sosiale indikatorer for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre Sosiale indikatorer for aleneboende minstepensjonister Sosiale indikatorer for etterlattepensjonister Sosiale indikatorer for uførepensjonister Sosiale indikatorer for mottakere av arbeidsavklaringspenger og personer med nedsatt arbeidsevne Sosiale indikatorer for langtidsledige Sosiale indikatorer for mottakere av supplerende stønad Inntektsmobilitet for ulike lavinntektsgrupper Inntektsutviklingen basert på paneldata Lavinntekt Permanent lavinntekt Varighet Levekårsmobilitet i ulike grupper Barnefamilier Aleneboende Pensjonister Langtidssyke Sosialhjelpsmottakere Internasjonale sammenligninger Referanser Vedlegg A: Overlapp ulike grupper Vedlegg B: Indikatorer Vedlegg C: Figurregister Tabellregister Statistisk sentralbyrå

9 Rapporter 32/2013 Økonomi og levekår for ulike lavinntektsgrupper Innledning Hovedformålet med denne publikasjonen er å belyse økonomi og levekår for ulike grupper i samfunnet som tradisjonelt er overrepresentert nederst i inntektsforelingen. Det legges vekt på å vise utviklingen i levekårene de siste årene frem til 2012 (2011 for inntektsstatistikken). Til dette formålet er det utviklet flere indikatorer som blant annet viser tilknytning til arbeidslivet, økonomisk utsatthet, helse- og boligforhold, samt oppfatning av egen økonomi. I rapporten er det også lagt vekt på å vise forekomsten av vedvarende lavinntekt og andre indikatorer på økonomisk utsatthet ved ulike metodiske tilnærminger. Det er benyttet data fra en rekke ulike kilder, fra heldekkende statistiske registre og databaser til mindre utvalgsundersøkelser. Rapporten har følgende disposisjon: I kapittel 2 gjøres det nærmere rede for datagrunnlaget som benyttes, hvilke grupper av befolkningen som omfattes av rapporteringen, hvordan vi måler lavinntekt og hvilke andre metodiske innfallsvinkler som har blitt valgt for å belyse utviklingen i økonomi og levekår. Kapittel 3 beskriver utviklingen i årlig lavinntekt, og hvordan inntektene fordeler seg i hele befolkningen, i et lengre perspektiv. I tillegg til å vise andelen med lavinntekt i ulike grupper etter ulike definisjoner, presenteres også lavinntektsgapet, det vil si et mål som viser hvor fattig de fattige er. Tilhørighet til en lavinntektshusholdning er først og fremst et problem dersom dette er en tilstand med en viss varighet. Det er flere måter å tilnærme seg en definisjon på det å ha permanent eller vedvarende lavinntekt. En kan for eksempel ta utgangsunkt i hvor mange ganger en person har hatt inntekt under de årlige lavinntektsgrensene, eller en kan ta utgangspunkt i gjennomsnittsinntekten over en periode på flere år. De personene som har en inntekt per forbruksenhet som er lavere enn den gjennomsnittlige lavinntektsgrensen for de samme årene, kan regnes som personer med kronisk lave inntekter. Vi presenterer tall for begge disse tilnærmingene i kapittel 4. I kapittel 5 følger en analyse av økonomisk utsatte grupper i befolkningen. Blant disse finnes en rekke trygdemottakere (uførepensjonister, minstepensjonister og langtidsledige), sosialhjelpsmottakere, innvandrere, enslige forsørgere og aleneboende. For hver enkelt gruppe presenteres ulike indikatorer som kan ha betydning for levekårene. Dette gjelder for eksempel forekomsten av årlig lavinntekt, tilknytning til arbeidsmarkedet, boligstandard, helseforhold, og bruk av supplerende ytelser fra det offentlige. Mer utfyllende tall til dette kapitlet er gitt i vedlegg B. Kapittel 6 viser inntektsmobilitet for ulike lavinntektsgrupper. I en panelstudie har man fulgt de samme personene i ulike grupper de siste seks årene ( ). Kapitlet belyser inntektsutviklingen for disse personene over tid, og hvor lenge de befinner seg under de årlige lavinntektsgrensene. Kapittel 7 omhandler levekårsmobilitet for ulike lavinntektsgrupper. Her bruker man levekårsundersøkelsen EU-SILC og følger samme personer i de tre årene 2010 til I kapitlet konsentrerer man seg om lavinntektsgruppene og ser på endringer i de enkelte levekårsvariablene, og hvor stabil gruppetilhørigheten til personene har vært. Europe 2020 er EU sin strategi for økonomisk vekst i de kommende årene. Et viktig instrument i denne politikken er å utarbeide ulike sammenlignbare strukturindikatorer for sosiale forhold i de europeiske landene. Eurostat publiserer blant annet løpende indikatorer for måling av både årlig og vedvarende lavinntekt i medlemslandene. Andre indikatorer viser husholdningenes arbeidsintensitet, materielle mangler, økonomiske problemer, boutgiftsbelastning mv. Også land utenfor EU, deriblant Norge, leverer tall til disse strukturindikatorene basert på EUs undersøkelse om inntekt og levekår (EU-SILC). Kapittel 8 gir en oversikt over noen av disse indikatorene hentet fra EU sitt statistikkbyrå Eurostat. Statistisk sentralbyrå 7

10 Økonomi og levekår for ulike lavinntektsgrupper 2013 Rapporter 32/ Datagrunnlag og definisjoner 2.1. Datagrunnlag Det er flere datakilder som er benyttet i framstillingen av tallene i denne rapporten: Inntektsstatistikk for husholdninger Fra og med inntektsåret 2004 er inntektsstatistikken for husholdninger en heldekkende statistikk som omfatter alle personer i privathusholdninger som bor i landet ved utgangen av året (tidligere var denne statistikken utvalgsbasert). Inntektsopplysninger kobles på fra ulike administrative registre, for eksempel fra skatte- og trygdeetaten. Husholdningsopplysninger er avledet ved hjelp av ulike kilder. Les mer om dette under I statistikken er det påkoblet en rekke kjennemerker som gjør det mulig å identifisere diverse økonomisk utsatte grupper i befolkningen, for eksempel sosialhjelpsmottakere, langtidsledige, flyktninger mv. Fordelene med en heldekkende inntektsstatistikk er mange. Det er nå mulig å lage mer detaljert statistikk, både når det gjelder mindre grupper i befolkningen, men også for mindre geografiske områder. I tillegg får en sikrere tall siden en ikke lenger har utvalgsvarians slik tilfellet var tidligere med utvalgsbaserte inntektsundersøkelser for husholdninger. Ved å koble flere årganger av statistikken sammen har man et panel som dekker hele befolkningen, og som gjør det mulig å studere blant annet forekomsten av vedvarende lavinntekt og graden av inntektsmobilitet. Vedvarende lavinntekt er nærmere beskrevet i kapittel 4. I kapittel 6 ser vi nærmere på personer som befant seg i en typisk lavinntektsgruppe i 2006, og inntektsmobiliteten til de samme personene over perioden Levekårsundersøkelsen Det finnes viktige levekårsområder som ikke kan belyses ved hjelp av data fra inntektsstatistikken, men som krever egne intervjuundersøkelser. Dette gjelder for eksempel opplysninger om egen helse, boligsituasjon, boligøkonomi, egen oppfatning om personlig økonomi eller enkelte opplysninger om arbeidsforhold. Dette er data som samles inn i Levekårsundersøkelsen. Levekårsundersøkelsene er landsrepresentative utvalgsundersøkelser. Fram til og med 2010 har levekårsundersøkelsen bestått både av en panelundersøkelse og en tverrsnittsundersøkelse, begge har blitt gjennomført hvert år. Tverrsnittsundersøkelsene danner grunnlag for de fleste av opplysningene for årene før 2003 om ulike gruppers boforhold. Tverrsnittsundersøkelser om boforhold er gjennomført i 1997, 2001 og 2004, og er basert på utvalg av 5000 personer 16 år og over. Panelundersøkelsene, påkoblet opplysninger fra inntektsstatistikken, er grunnlaget for opplysningene om personer med vedvarende lavinntekt. De er også grunnlaget for opplysningene om boforhold og oppfatninger av husholdningens økonomi, helse og tilknytning til arbeidslivet på husholdningsnivå for årene Fra og med 2003 er panelundersøkelsen samordnet med EUs undersøkelse om inntekt og levekår (EU-SILC). Utvalget er på om lag 9000 personer 16 år og eldre hvert år, og vi oppnår intervju med i underkant av 5500 personer som danner grunnlag for analysen. Dette omtales som levekårsundersøkelsen, EU-SILC. Fra og med 2011 ble systemet for levekårsundersøkelser blitt lagt om. Tverrsnittsundersøkelsen om boforhold, organisasjonsdeltakelse, fritid og utsatthet og uro for lovbrudd ble lagt ned, og data om disse temaene samles nå inn gjennom den årlige levekårsundersøkelsen EU-SILC. Det vil si at det er en datafangst som både dekker nasjonale og internasjonale behov og undersøkelsen er designet for både å kunne gi årlige tverrsnittsdata og paneldata. I 2012 var utvalget på personer 16 år og eldre, og vi oppnådde intervju med om lag personer. 8 Statistisk sentralbyrå

11 Rapporter 32/2013 Økonomi og levekår for ulike lavinntektsgrupper 2013 Siden levekårsundersøkelsen får koblet på de samme inntektene som inngår i inntektsundersøkelsen, er det mulig å også benytte levekårsundersøkelsen til å presentere ulike levekårsindikatorer for grupper med vedvarende lavinntekt Inntektsbegrep Inntektsbegrepet som benyttes som mål på de økonomiske ressursene er inntekt etter skatt. Dette begrepet omfatter summen av alle yrkesinntekter (lønn- og næringsinntekter), kapitalinntekter (det vil si renteinntekter og avkastning på diverse verdipapirer) pluss diverse overføringer (for eksempel pensjoner, barnetrygd, bostøtte, stipend og sosialhjelp). Til fratrekk kommer utlignet skatt og negative overføringer (det vil si pensjonspremier i arbeidsforhold og betalt barnebidrag). For en detaljert gjennomgang av alle inntektskomponenter som inngår i inntektsbegrepet viser vi til NOS Inntekts- og formuesstatistikk, 2002 (Statistisk sentralbyrå 2004). Dette inntektsbegrepet ligger tett opp til den praktiske definisjonen av inntekt, slik blant annet Canberra-rapporten anbefaler (United Nations Economic Commision for Europe, 2011). Selv om inntektsbegrepet omfatter de fleste kontante inntekter som husholdningene mottar, vil det også være andre faktorer som i stor grad påvirker den økonomiske velferden til barn og voksne, men som ikke omfattes av denne inntektsdefinisjonen. Dette gjelder følgende komponenter: Verdien av alle offentlige tjenester (f.eks. verdien av alle kommunale og statlige helsetjenester og støtte til utdanning). Det har blitt vist at den økonomiske verdien av slike tjenester er betydelig for husholdningene (Nørgaard 2001), og at slike inntekter er med på å jevne ut inntektsforskjeller (Aaberge m.fl. 2010, OECD 2011). Verdien av hjemmeproduksjon. Dette kan omfatte ubetalte omsorgstjenester fra slektninger, naboer og venner, eller verdien av den egeninnsatsen en selv utfører i egen bolig og som en ellers måtte kjøpe i markedet. Beregninger har vist at verdien av ulønnet husarbeid er betydelig i det norske samfunnet (Reiakvam og Skoglund 2009). Det er også grunn til å tro at denne inntektskomponenten har en betydelig utjevnende effekt på inntektsfordelingen (Mattila-Wiro 2004, Tsakloglou m.fl. 2010). Verdien av boligtjenester og andre varige konsumgoder. Dette omfatter den økonomiske fordelen husholdningen har av å bo i egen bolig, framfor å være leietakere. I tillegg omfatter denne inntektsposten tilsvarende fordel en har av å eie ulike varige forbruksgoder som for eksempel vaskemaskin, komfyr, kjøleskap etc. Det er bare de registrerte kontante inntektene som inngår i inntektsbegrepet. Inntekter som unndras beskatning eller inntekter opptjent ved illegal virksomhet vil for eksempel ikke være med. Prinsipielt skulle inntektsbegrepet omfatte alle kapitalinntekter, herunder avkastningen av egen bolig og husholdningskapital, mens kapitalutgifter, typisk renteutgifter bli trukket fra. Når dette ikke er gjort, skyldes det at inntektsstatistikken ikke har gode nok opplysninger om den økonomiske fordelen en har av å bo i egen bolig. Derimot foreligger det fullstendige opplysninger om husholdningenes renteutgifter, som i sin helhet kan trekkes fra på selvangivelsen. Som en grov korreksjon for at inntekt av egen bolig ikke er med i inntektsbegrepet, har en valgt ikke å gjøre fratrekk for renteutgifter Ekvivalensskala For å kunne sammenligne den økonomiske velferden til husholdninger av ulik type og størrelse er det vanlig å "justere" inntekten ved hjelp av såkalte ekvivalensskalaer eller forbruksvekter. En ekvivalensskala gir utrykk for hvor stor inntekt en husholdning på for eksempel fire personer må ha, for å ha samme levestandard eller økonomisk velferd som en enslig person. Det må imidlertid bemerkes at når Statistisk sentralbyrå 9

12 Økonomi og levekår for ulike lavinntektsgrupper 2013 Rapporter 32/2013 en benytter slike ekvivalensskalaer, forutsetter en at all husholdningsinntekt blir likt fordelt på alle husholdningsmedlemmer. Men det er ikke sikkert at dette er en fullt ut korrekt antakelse. For eksempel har en stor andel enslige forsørgere oppgitt at de fikk bedre personlig økonomi etter at de ble enslige forsørgere enn det de hadde som gift, på tross av at husholdningsinntektene ble betydelig redusert. Årsaken til dette var at en som enslig forsørger fikk bedre kontroll over husholdningsøkonomien (Jarvis & Jenkins 1997). Andre undersøkelser har vist at det innen ektepar var en positiv korrelasjon mellom størrelsen på kvinnens bidrag til fellesøkonomien og hennes tilfredshet med den personlige økonomien, mens mennene på sin side oppgav stadig mindre grad av tilfredshet jo viktigere ektefellens bidrag var til fellesøkonomien. Dette kan tolkes som at den som skaffer inntektene til husholdningen, også kan påvirke fordelingen av inntektene innen husholdningen (Bonke og Browning 2003). En annen undersøkelse blant norske barnefamilier med lav inntekt viste at foreldrene i stor grad prioriterte barnas behov fremfor egne, i et forsøk på å skjerme barna (Thorød 2006). I det datagrunnlaget som er benyttet her har vi imidlertid ingen opplysninger om den interne fordelingen av inntektene innen husholdningen. Det finnes i dag en rekke ulike ekvivalensskalaer i bruk, og det er ingen enighet om hvilken skala som er den beste. Vi har i denne rapporten valgt å benytte to ulike skalaer som i dag blir hyppig benyttet i internasjonale studier: Den første er OECD-skalaen som legger relativ beskjeden vekt på husholdningenes stordriftsfordeler. Ifølge denne skalaen skal første voksne få vekt lik 1, neste voksne husholdsmedlem vekt lik 0,7 og hvert barn vekt lik 0,5. Den andre skalaen er en "modifisering" av OECD-skalaen, ved at det legges større vekt på at store husholdninger vil ha stordriftsfordeler når flere personer deler på utgiftene. Det er denne skalaen som nå benyttes av EU (Eurostat, 1998). Ifølge denne "EU-skalaen" skal første voksne ha vekt lik 1, neste voksne vekt lik 0,5, mens hvert barn får vekt lik 0,3. Tabell 2.1 summerer opp de to ulike skalaene med hensyn til den vekt (antall forbruksenheter) de gir husholdninger av ulik størrelse. Vi ser for eksempel at i en husholdning bestående av fire medlemmer (to voksne og to barn) vil sum forbruksenheter utgjøre (1+ 0,7 + 0,5 + 0,5) = 2,7 etter OECD-skalaen, mens etter EUskalaen vil tilsvarende husholdning ha (1 + 0,5 + 0,3 + 0,3) = 2,1 forbruksenheter. Dette betyr at en slik husholdning med to voksne og to barn må ha en inntekt som er 2,7 ganger større enn en enslig for å ha samme velferdsnivå ved bruk av OECDskalaen. Ved bruk av EU-skalaen er det tilstrekklig for en slik husholdning å bare ha 2,1 ganger så høy inntekt som en enslig for å ha samme velferdsnivå. Tabell 2.1. Ekvivalensskalaer og husholdningsstørrelse 1 Antall forbruksenheter Husholdningsstørrelse OECD-skala EU-skala 1 person... 1,0 1,0 2 personer... 1,7 1,5 3 personer... 2,2 1,8 4 personer... 2,7 2,1 5 personer... 3,2 2,4 1 Tabellen regner person nummer tre og høyere i husholdningen for å være barn 2.4. Definisjon av lavinntektsgrense Grovt sett finnes det to ulike metoder å konstruere en lavinntektsgrense på. En kan enten ta utgangspunkt i en absolutt tilnærming eller en relativ tilnærming. I en absolutt tilnærming tar en utgangspunkt i det pengebeløpet som kreves for å skaffe seg et utvalg av basisvarer, for eksempel matvarer som en anser som ernæringsmessig nødvendig. Det blir også gjort tillegg for nødvendige utgifter til 10 Statistisk sentralbyrå

13 Rapporter 32/2013 Økonomi og levekår for ulike lavinntektsgrupper 2013 husleie, klær mv. Det mest kjente eksemplet på en absolutt definisjon av lavinntekt er den amerikanske fattigdomsgrensen. Den ble utviklet tidlig på 1960-tallet og tok utgangspunkt i det gjennomsnittlige inntektsnivået til en husholdning med to barn som brukte 30 prosent eller mer av det totale forbruket på matvarer (Dalaker 1999). En slik lavinntektsgrense skal i utgangspunktet være absolutt, dvs. at dette beløpet bare skal justeres hvert år for prisstigning. Imidlertid vil det også her foreligge et subjektivt element. Varer som tidligere ble betraktet som luksus kan i dag bli regnet som nødvendighetsartikler. Telefon og TV kan være eksempler på slike varer. Den amerikanske fattigdomsgrensen har blant annet blitt kritisert for at den ikke tar hensyn til at forbruksmønsteret har endret seg over tid, og for at den i stor grad gjenspeiler forbruksmønsteret slik det var i 1950-tallets USA (Citro & Michael 1995). I en relativ tilnærming unngår en å måtte foreta subjektive valg vedrørende hvilke nødvendighetsartikler som skal inngå i beregningen av lavinntektsgrensen. I denne metoden er det vanlig å benytte det generelle inntektsnivået i landet som referanse. Man tar da ofte utgangspunkt i medianinntekten for hele befolkningen. Medianinntekten er det inntektsbeløpet som deler en gruppe i to like store halvdeler, etter at inntekten er sortert stigende (eller synkende). Det vil altså være like mange personer med en inntekt over som under medianinntekten. Tabell 2.2 viser medianinntekten per forbruksenhet for hele befolkningen i perioden etter både OECD- og EU-skalaen. Tabell 2.2. Medianinntekt etter skatt per forbruksenhet. OECD- og EU-skala OECD-skala EU-skala Løpende kroner 2011-kroner 1 Løpende kroner 2011-kroner Gjennomsnitt for tre-årsperioder Omregnet ved hjelp av konsumprisindeksen. Kilde: Inntekts- og formuesundersøkelsen for husholdninger Inntektsstatistikk for husholdninger Statistisk sentralbyrå. Personer med en inntekt under ulike avstander til medianinntekten defineres som å tilhøre lavinntektsgruppen. Lavinntektsgrensen settes ofte til 50 eller 60 prosent av medianinntekten. Dette er en metode som ofte benyttes i internasjonale studier, for eksempel av OECD (2011), Eurostat (1998) og analyser som benytter Luxembourg Income Study (LIS), for eksempel Atkinson, Rainwater & Smeeding (1995). I motsetning til en absolutt tilnærming vil en relativ tilnærming føre til at dersom det generelle inntektsnivået i befolkningen øker, må også husholdningsinntektene til personene nederst i fordelingen øke tilsvarende for at det ikke skal bli flere med lav inntekt. Statistisk sentralbyrå 11

14 Økonomi og levekår for ulike lavinntektsgrupper 2013 Rapporter 32/2013 Men også en relativ tilnærming reiser flere begrepsmessige problemer. En innvending som ofte nevnes, er at dette vel så mye er et mål for inntektsfordeling heller enn for lavinntekt eller fattigdom, og at valg av relativ avstand til det generelle inntektsnivået (f.eks. 50 prosent) er høyst vilkårlig (Pedersen og Smith 1998; Bradshaw 2000). I denne rapporten vil det hovedsakelig bli benyttet en relativ tilnærming til definisjonen av lavinntekt. Ettersom datagrunnlaget er inntekt, og ikke forbruk, har vi ingen muligheter til å konstruere lavinntektsgrenser basert på budsjettandeler. Vi har videre valgt å benytte medianen, heller enn gjennomsnittet, som mål på det generelle inntektsnivået. Selv om gjennomsnittet gjerne er lettere å forholde seg til for folk flest, er medianen et mer robust mål ettersom den i mindre grad blir påvirket av få observasjoner med svært høye eller lave inntekter. I rapporten benyttes to ulike definisjoner på lavinntekt som også er mye brukt internasjonalt. Den ene tar utgangspunkt i beløpet som utgjør 50 prosent av medianinntekten for alle personer, etter at husholdningsinntektene er regnet om til forbruksenheter ved hjelp av OECD-skalaen. Alle personer med en inntekt per forbruksenhet lavere enn dette, regnes da som tilhørende lavinntektsgruppen. Den andre definisjonen tar utgangspunkt i den som i dag benyttes av EU, det vil si at lavinntektsgrensen settes lik 60 prosent av medianinntekten for alle personer, etter å ha korrigert for ulikheter i husholdningstørrelse ved hjelp av EU-skalaen. I tabell 2.3 presenteres årlige lavinntektsgrenser for ulike typer husholdninger i 2011, og der lavinntektsgrensene tar utgangspunkt i ulike avstander til medianinntekten for alle dette året. Vi ser for eksempel at det er til dels betydelige forskjeller i det nivået på lavinntektsgrensen som de to metodene gir, særlig for enslige. Ifølge OECDs definisjon vil for eksempel en enslig person måtte ha drøyt kroner i inntekt etter skatt i 2011, for ikke å havne under 50 prosent av medianinntekten for alle. Dersom en benytter EU sin lavinntektsgrense på 60 prosent av medianen, gir dette en lavinntektsgrense for en enslig person på i overkant av kroner i Til sammenligning var minstepensjonen til en enslig kroner det samme året. Tabell 2.3. Lavinntektsgrenser i kroner (årsinntekt) basert på ulike avstander til medianinntekt. Inntekt etter skatt. Ulike husholdningstyper OECD-skala EU-skala 50 prosent 60 prosent Antall forbruksenheter 50 prosent 60 prosent Antall forbruksenheter Enslig , ,0 Enslig forsørger med 1 barn , ,3 med 2 barn , ,6 med 3 barn , ,9 Par uten barn , ,5 Par med 1 barn , ,8 med 2 barn , ,1 med 3 barn , ,4 med 4 barn , ,7 Kilde: Inntektsstatistikk for husholdninger Statistisk sentralbyrå Utvikling i lavinntekt basert på tverrsnittsdata (ett bestemt år), gir begrenset informasjon om hvor lenge en tilstand varer, om for eksempel det å ha lav inntekt er et kronisk eller forbigående fenomen. Tidligere undersøkelser har vist at det kan være betydelige forskjeller med hensyn til hvilke grupper av befolkningen som har størst sannsynlighet for å ha vedvarende lavinntekt (se for eksempel Andersen m.fl. 2003). Noen grupper vil bare kortvarig ha lavinntekt for eksempel på grunn av underskudd i næring eller tap ved salg av aksjer et år, mens andre grupper kan ha langt større vansker med å forbedre sin økonomiske situasjon over tid. 12 Statistisk sentralbyrå

15 Rapporter 32/2013 Økonomi og levekår for ulike lavinntektsgrupper 2013 I kapittel 4 gjøres det mer rede for hvordan man ved hjelp av paneldata kan følge utviklingen til de samme individer over flere år for å avdekke hvor mange som har vedvarende lavinntekt, sammenlignet med hvor mange som bare årlig befinner seg i lavinntektsgruppen. Vedvarende lavinntekt er i denne rapporten definert som det å ha en inntekt etter skatt per forbruksenhet som i gjennomsnitt over en periode på tre år, er lavere enn den gjennomsnittlige lavinntektsgrensen for de samme årene. Tabell 2.2 viser for eksempel at mediangjennomsnittet basert på EUs ekvivalensskala var på kroner (2011-kroner) for årene Alle personer med en gjennomsnittlig ekvivalentinntekt under kroner (60 prosent av ) i denne treårsperioden, vil dermed tilhøre gruppen med vedvarende lavinntekt. Tilsvarende lavinntektsgrense basert på OECDs metode (50 prosent av mediangjennomsnittet) vil være på kroner for årene Indikatorer basert på Inntektsstatistikk for husholdninger I tillegg til å vise forekomsten av lavinntekt, skal vi også trekke inn andre indikatorer som kan beskrive levekårsutviklingen for ulike grupper i samfunnet. I kapittel 5 og vedlegg B presenteres følgende indikatorer (indikatorene gis både for hele gruppen og for de med lavinntekt i gruppen): Yrkestilknytning 1. andel personer i husholdninger uten noen yrkestilknyttede. Som yrkestilknyttet regnes personer som har summen av lønnsinntekt og netto næringsinntekt større enn folketrygdens minsteytelse (minstepensjon) til enslige ( kroner i 2011), og hvor lønnsinntekt/netto næringsinntekt er større enn eventuelle pensjoner/trygder. 2. andel personer som tilhører husholdninger der yrkesinntekt er største husholdningsinntekt (summen av lønnsinntekt og netto næringsinntekt utgjør husholdningens største inntektskilde). Utdanning 1. andel personer som tilhører en husholdning hvor hovedinntektstaker kun har grunnskole som høyeste fullførte utdanning. Fra og med 2011 er det i statistikken over befolkningens høyeste utdanning (BHU) inkludert resultater fra spørreundersøkelsen om utdanning fullført i utlandet. Denne spørreundersøkelsen førte til at andelen uoppgitt i BHU ble redusert fra om lag 43 prosent til 20 prosent. Dette gjør det problematisk å sammenligne utviklingen i 2011 for denne indikatoren med tidligere tall. Mer informasjon om spørreundersøkelsen: Økonomisk utsatthet 1) andel personer som tilhører en husholdning som mottar bostøtte. 2) andel personer som tilhører en husholdning som mottar sosialhjelp. 3) andel personer som tilhører en husholdning som mottar både bostøtte og sosialhjelp. Rente- og gjeldsbelastning 1) andel personer som tilhører en husholdning med høy rentebelastning (samlede renteutgifter utgjør mer enn 15 prosent av husholdningens samlede inntekt). 2) andel personer som tilhører en husholdning med høy gjeldsbelastning (samlet gjeld er mer enn tre ganger så høy som husholdningens samlede inntekt). Statistisk sentralbyrå 13

16 Økonomi og levekår for ulike lavinntektsgrupper 2013 Rapporter 32/2013 Inntektsfordeling 1) Gini-koeffisienten. Dette er et ulikhetsmål som baser seg på forholdet mellom den kumulative andelen av befolkningen rangert etter størrelsen på inntekten, og den kumulative andelen av totalinntekten de disponerer. Størrelsen på koeffisienten representerer den andelen av totalinntekten som må fordeles for å oppnå full likhet. Gini-koeffisienten kan variere fra 0 (fullstendig likhet) til 1 (maksimal ulikhet). 2) S80/S20 er forholdstallet mellom gjennomsnittsinntektene til den femdelen (20 prosent) av befolkningen med aller høyest inntekt (per forbruksenhet) og gjennomsnittsinntektene til den femdelen (20 prosent) som har lavest inntekt (per forbruksenhet). 3) P90/P10 er forholdstallet mellom inntekten til den personen i fordelingen som har høyere inntekt enn 90 prosent av alle andre (P90) og inntekten til den personen som har lavere inntekt enn 90 prosent av alle andre (P10). Fordelen med dette målet i forhold til S80/S20 er at det i mindre grad blir påvirket av observasjoner med svært høye (eller lave) beløp Indikatorer basert på Levekårsundersøkelsen Andre småhus: Eiere: Boligareal: Bor trangt: Bor svært romslig: Bolig med råte og fukt: Utsatt for støy: Utsatt for forurensning: Boutgiftsbelastning: Betalingsproblemer: Økonomisk romslighet: Boforhold: Dette omfatter rekkehus, kjedehus, atriumhus eller andre sammenbygde småhus, vertikal- og horisontaldelt tomannsbolig og terrassehus. Personer som bor i husholdning som eier boligen sin selv eller gjennom andelseller aksjeselskap. Dette er det totale arealet innenfor boligens yttervegger. I kjeller og på loft regnes bare beboelsesrom med. Dette er aleneboende som bor på ett rom eller flerpersonhusholdninger med flere medlemmer enn antallet rom i boligen. Dette er personer som bor i husholdning som disponerer minst 3 rom mer enn antallet personer. Som rom regner enn da ikke kjøkken, bad, WC, entre eller rom under 6 kvadratmeter. Heller ikke rom som bare brukes til næringsformål. Personer som svarer at det er råte i vinduer eller gulv eller at det er tak som lekker eller fukt i vegger eller gulv der de bor. Personer som svarer at de har problemer med støy fra naboer eller annen støy utefra, f.eks. fra trafikk, industri eller anlegg. Personer som svarer at de har problemer med støv, lukt eller annen forurensning ved boligen på grunn av trafikk eller industri. Høy boutgiftsbelastning har husholdninger der summen av renter og avdrag og husleie utgjør minst 25 prosent av husholdningens samlede inntekt etter skatt. Dersom denne andelen er under 10 prosent er boutgiftsbelastningen lav. Økonomisk situasjon: Personer som svarer bekreftende på at det i løpet av de siste 12 måneder har hendt at husholdningen har vært ute av stand til å betale husleie eller fellesutgifter/boliglån/elektrisitet og kommunale avgifter/andre lån, herunder avbetalingslån. Personer svarer på spørsmålet 'Tenk på den samlede inntekten til alle i husholdningen. Hvor lett eller vanskelig er det for dere 'å få endene til å møtes' med denne inntekten?' 14 Statistisk sentralbyrå

17 Rapporter 32/2013 Økonomi og levekår for ulike lavinntektsgrupper 2013 Kronisk sykdom. Nedsatt funksjonsevne. Helse: Personer som har svart bekreftende på spørsmål om de har noen langvarig sykdom eller lidelse, noen virkning av skade eller noen funksjonshemming. I levekårsundersøkelsen om helse stilles det flere spørsmål for å fange opp kronisk syke hvilket resulterer i en vesentlig høyere andel med kronisk sykdom. Resultatene her kan derfor ikke sammenlignes med resultatene fra helseundersøkelsene. Forskjellene mellom grupper vil likevel være interessante. Personer med nedsatt funksjonsevne er personer med kronisk sykdom som har medført begrensninger i de daglige aktiviteter, begrensninger som har vart i minst seks måneder. Begrensningene vurderes av personen som store eller moderate. Udekket behov for medisinsk hjelp/tannlegehjelp. Personer som siste 12 måneder har hatt behov for medisinsk undersøkelse eller behandling uten å ha fått det / behov for å gå til tannlege uten å ha gjort det. Tilknytning til arbeidslivet: I EU-SILC registreres hovedaktivitet for hver måned i kalenderåret. Yrkesaktivitet regnes som hovedaktivitet hvis personen hadde inntektsgivende arbeid i flertallet av ukene i måneden. Hvis ikke er hovedaktivitet selvdefinert. Kategoriene for hovedaktivitet er ansatt på heltid, ansatt på deltid, selvstendig på heltid, selvstendig på deltid, arbeidsledig, pensjonist/uføretrygdet, elev/student, annen inaktiv og i militærtjeneste. Disse opplysningene er registrert for alle voksne i husholdningen. De gir grunnlag for alle indikatorene på tilknytning til arbeidslivet, med unntak av indikatoren: husholdninger med hovedinntekt fra næringsvirksomhet. Antall helårs yrkesaktive i husholdningen. Antall måneder med heltids yrkesaktivitet i husholdningen. Antall voksne i husholdningen som har oppgitt at deres hovedaktivitet i alle årets måneder har vært ansatt eller selvstendig enten på heltid eller deltid. Dette er summen for alle voksne i husholdningen av antall måneder der hovedaktivitet er oppgitt som ansatt eller selvstendig på heltid. Antall måneder med deltids yrkesaktivitet i husholdningen Antall måneder med arbeidsledighet i husholdningen. Husholdninger med hovedinntekt fra næringsvirksomhet. Husholdninger med heltids studenter. Husholdninger med heltids pensjonister Definisjon tilsvarende heltids yrkesaktivitet. Dette er husholdninger der husholdningens samlede næringsinntekt er større enn den samlede lønnsinntekten. Dette husholdninger der minst en voksen oppgitt at hovedaktiviteten er student i alle årets måneder. Dette husholdninger der minst en voksen oppgitt at hovedaktiviteten er pensjonist i alle årets måneder Ulike lavinntektsgrupper De (lavinntekts)gruppene som ovennevnte indikatorer gis for i rapporten er: 1. Enslige forsørgere (mor eller far med barn 0-17 år). 2. Par med barn 0-17 år. 3. Alle barn 0 17 år. 4. Aleneboende etter kjønn og alder - under 35 år (studenter er forsøkt utelatt i denne aldersgruppen) år Statistisk sentralbyrå 15

18 Økonomi og levekår for ulike lavinntektsgrupper 2013 Rapporter 32/ år - 67 år og eldre - i levekårsdelen skilles det bare mellom aleneboende under 35 år og 35 år og eldre (studenter er ikke utelatt) 5. Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre (levekårsindikatorer gis ikke for denne gruppen). 6. Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre med landbakgrunn fra Øst- Europa, Asia, Afrika og Latin-Amerika (levekårsindikatorer gis ikke for denne gruppen). 7. Flyktninger. Bygger på data fra Utlendingsdirektoratet, hvor flukt har vært gitt som årsak til søknad om opphold (levekårsindikatorer gis ikke for denne gruppen). Det gis også egne tall for nyankomne flyktninger som mottar introduksjonsstønad. 8. Sosialhjelpsmottakere (personer som har mottatt sosialhjelp i løpet av året). Aleneboende sosialhjelpsmottakere og langtidsmottakere av sosialhjelp er skilt ut som egne undergrupper i inntektsdelen av rapporten. Langtidsmottakere er definert som personer som står registrert med mottatt sosialhjelp i minst 6 av årets 12 måneder. 9. Mottakere av kvalifiseringsstønad (personer som har mottatt kvalifiseringsstønad i løpet av året). Kvalifiseringsstønad ble innført i Alderspensjonister (Personer som mottar alderspensjon fra folketrygden i løpet av året). 11. Aleneboende minstepensjonister. Det skilles på aleneboende minstepensjonister med henholdsvis alderspensjon (minstepensjonsnivå etter høy sats fra og med 2011) og uførepensjon. 12. Uførepensjonister (Personer som mottar uførepensjon fra folketrygden i løpet av året). 13. Etterlattepensjonister (personer som mottar etterlattepensjon fra folketrygden i løpet av året). Gjenlevende etter ektefelle eller samboer. 14. Personer som mottar arbeidsavklaringspenger 1. I mars 2010 ble arbeidsavklaringspenger innført som en ny ytelse til langtidssyke, til erstatning for de gamle ytelsene rehabiliterings- og attføringsstønad samt tidsbegrenset uførestønad. 15. Personer med nedsatt arbeidsevne, og som ikke mottar arbeidsavklaringspenger iflg. NAV. 16. Langtidsledige (personer som har et registrert ledighetsforhold på mer enn 6 måneder bak seg). 17. Personer som mottar supplerende stønad. Ordningen med supplerende stønad trådte i kraft fra 1. januar 2006 og skal sikre en minsteinntekt for personer som har fylt 67 år og bor i Norge, men har kort botid, slik at de ikke har kunnet tjene opp tilstrekkelige alderspensjonsrettigheter i folketrygden. I tillegg gis det som referanse blant annet tall for hele befolkningen (eksklusive studenter). Indikatorene fra inntektsstatistikken gis gjennomgående for alle personer tilhørende husholdninger hvor hovedinntektstaker tilhører en av gruppene ovenfor (med unntak av gruppene 1-3). Med hovedinntektstaker menes den personen med høyest registrert samlet inntekt i husholdningen. Indikatorer for levekår er basert på at personen selv tilhører gruppene ovenfor. Det er viktig å være klar over at de ulike gruppene ikke er gjensidig utelukkende, men i varierende grad overlapper hverandre. Vedleggstabellene A1 og A2 bakerst i rapporten gir en oversikt over i hvilken grad de ulike gruppene overlapper hverandre. 1 I de delene av rapporten som har levekårsundersøkelsen EU-SILC som kilde har vi også med tall for personer som mottok rehabiliterings- eller attføringspenger i årene forut for Vi omtaler denne gruppen for langtidssyke i hele perioden. 16 Statistisk sentralbyrå

19 Rapporter 32/2013 Økonomi og levekår for ulike lavinntektsgrupper Lavinntekt og inntektsfordeling Jon Epland Hovedpunktene i dette kapitlet kan oppsummeres ved: Utviklingen i årlig lavinntekt påvirkes av ulike definisjoner Små endringer i andelen med relativ lavinntekt de siste årene, Men betydelig nedgang i andelen med absolutt lavinntekt over tid Mange eldre har lav inntekt, men høy formue Stabil inntektsfordeling etter 2006 Formålet med dette kapitlet er å gi en oversikt over utviklingen i årlig lavinntekt i et lengre perspektiv. Siden andelen med lavinntekt - slik vi definerer lavinntekt her - i stor grad påvirkes av utviklingen i ulikhet, ser vi også på hva som har skjedd med inntektsfordelingen i samme periode. Som nevnt i kapittel 2 har vi valgt å benytte en "relativ" definisjon av lavinntekt, der lavinntektsgrensen hele tiden ses i forhold til det som er den vanlige eller "typiske" levestandarden i befolkningen. Men vi skal i tillegg trekke inn en "absolutt" tilnærming. Det kan være av interesse å beregne hvor mange som er i lavinntektsgruppen, dersom en benytter en lavinntektsgrense basert på ett bestemt år i en periode på flere år, og deretter bare justerer denne lavinntektsgrensen for prisstigningen som har funnet sted i perioden. I tillegg til å vise utviklingen for hele befolkningen i et lengre perspektiv, skal vi også se på forekomsten av årlig lavinntekt innen ulike grupper av husholdninger, blant annet de gruppene som ble omtalt i kapittel 2. Vi vil blant annet belyse at for noen grupper vil andelen med lavinntekt variere alt etter hvordan vi definerer gruppen. Vi presenterer utviklingen i årlig lavinntekt for to ulike lavinntektsdefinisjoner. Den ene tar utgangspunkt i tilrådinger som i sin tid ble gitt av OECD, og som benytter 50 prosent av medianinntekten som lavinntektsgrense, etter at inntektene har blitt justert ved hjelp av den såkalte OECD-skalaen 2. Den andre følger anbefalinger fra EU, og har 60 prosent av medianinntekten som lavinntektsgrense. I tillegg benyttes her en ekvivalensskala som legger noe mer vekt på husholdningenes stordriftsfordeler, enn det den gamle OECD-skalaen gjør. For en nærmere omtale av ekvivalensskalaer viser vi til kapittel 2. I tillegg til å vise utviklingen for hele befolkningen, presenteres også utviklingen i lavinntekt der vi har utelatt personer i studenthushold. 3 Grunnen til dette er at studenter - på grunn av at studielån ikke defineres som inntekt ifølge inntektsundersøkelsen - ofte vil ha lave inntekter og dermed være overrepresentert i lavinntektsgruppen. Men siden det å ta utdanning kan ses på som en form for investering i framtidig inntekt, kan det hevdes at det er urimelig å betrakte studenter som en lavinntektsgruppe ikke minst siden de fleste studentene bare kortvarig oppholder seg i lavinntektsgruppen (Epland, Kiel og Strøm, 2013). I tillegg tenderer antallet studenter å øke i perioder med svekkede konjunkturer, noe som kan påvirke andelen med lavinntekt. Figur 3.1 viser utviklingen i årlig lavinntekt fra 1986 til Vi ser at andelen med lavinntekt er betydelig lavere når en benytter OECDs definisjon, enn EUs definisjon. 2 Det må likevel presiseres at OECD i dag ikke anbefaler noen spesiell ekvivalensskala (se: I OECDs egne analyser av inntektsfordeling og fattigdom (OECD 2011) benyttes i dag den såkalte kvadratrotskalaen, som ligger nærmere EUskalaen enn den gamle OECD-skalaen. 3 Studenthushold er her definert som husholdninger der hovedinntektstaker verken er yrkestilknyttet eller trygdemottaker og som mottar studielån. Statistisk sentralbyrå 17

20 Økonomi og levekår for ulike lavinntektsgrupper 2013 Rapporter 32/2013 Ifølge OECDs lavinntektsdefinisjon hadde knapt 5 prosent av befolkningen lavinntekt i 2011 når personer i studenthusholdninger er utelatt, mens anslagene basert på EUs definisjon ligger på knapt 10 prosent. De ulike tallene skyldes først og fremst at lavinntektsgrensen er satt betydelig høyere i EUs definisjon (60 prosent av medianen), slik at flere personer rimeligvis vil komme under denne lavinntektsgrensen, sammenlignet med OECDs definisjon (50 prosent). I tillegg gir den gamle OECD-skalaen, der en legger mindre vekt på husholdningenes stordriftsfordeler, en lavere medianinntekt i befolkningen enn EUs skala. Utviklingen i lavinntekt i årene etter 1986 har vært noe forskjellig for de to lavinntektsdefinisjonene. EUs lavinntektsdefinisjon viser stor grad av stabilitet over hele perioden. Unntaket gjelder en kort periode midt på 1990-tallet da andelen personer i lavinntektshusholdninger lå noe høyere enn årene før og etter. For OECDs lavinntektsdefinisjon har det derimot skjedd en jevn økning i andelen med lavinntekt mer eller mindre kontinuerlig gjennom hele perioden. Unntaket gjelder en kort periode mot slutten av 1990-tallet da det ble noen færre med lavinntekt. Utviklingen basert på EUs målemetode påvirkes i noen grad av utviklingen blant folketrygdpensjonistene. Mange pensjonister vil ha inntekter like i nærheten av EUs lavinntektsgrense, mens dette i mindre grad er tilfelle for OECDs definisjon der lavinntektsgrensen ligger klart under minsteytelsen i folketrygden. Siden det stadig blir flere pensjonister med tilleggsinntekter, og dermed færre minstepensjonister, fører dette også til at færre pensjonister havner under EUs lavinntektsgrense. I tillegg har også minstepensjonene økt betydelig de siste årene. Også dette trekker i retning av at færre eldre er å finne i lavinntektsgruppen. Figur Utviklingen i andelen personer med årlig lavinntekt. To ulike lavinntektsdefinisjoner %EU-skala 60%EU-skala, eks. studenter 50%OECD-skala 50%OECD-skala. eks. studenter Se kapitel 2.4 for omtale av lavinntektsdefinisjoner Kilde: Statistisk sentralbyrå. Inntekts- og formuesundersøkelsen for husholdninger ( ) og Inntektsstatistikk for husholdninger (2004- ) Vi har så langt definert lavinntekt basert på relative avstander til medianinntekten for det enkelte år. Men det kan også være av interesse å se på utviklingen i lavinntekt når en velger lavinntektsgrensen for ett bestemt år, og deretter bare korrigerer dette beløpet for prisstigningen i perioden. Med en slik tilnærming får en bedre fram hvordan inntektsutviklingen har vært for de med lav inntekt i perioden. Dersom for eksempel personene nederst i fordelingen har hatt en svakere inntektsutvikling i perioden enn den generelle inntektsveksten i samfunnet (medianinntekten), vil dette føre til en økning i tallet på personer med lavinntekt. Figur 3.2 viser utviklingen i lavinntekt for perioden 1996 til 2011, men der vi nå benytter lavinntektsgrensen for år 2005 som referanse for alle påfølgende år. 18 Statistisk sentralbyrå