Det vert med dette kalla inn til møte i Samarbeidsrådet for Sunnhordland. fredag 29. januar d.å kl i Bømlo Rådhus.

Transkript

1 Jnr GJG/rr Ordførarar og rådmenn i Sunnhordland Ordførar og rådmann i Fusa kommune Ordførar og rådmann i Haugesund kommune Ordførar og rådmann i Vindafjord kommune INNKALLING TIL MØTE I SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND Det vert med dette kalla inn til møte i Samarbeidsrådet for Sunnhordland fredag 29. januar d.å kl i Bømlo Rådhus. Sak 01/16 Godkjenning av referat frå møte i Samarbeidsrådet 3. desember 2015 Sak 02/16 Skriv og meldingar a) Møte i Oslo 9-10 februar b) Møter med Byrådet i Bergen c) Plan for idrett, friluftsliv og kulturanlegg d) Mulighetsarena for arbeidsledige e) Nasjonal helse- og sjukehusplan f) Samarbeidsrådet 35 år g) Gourmet sykkelturer Sak 03/16 Val av politiske representantar til Regional planstrategi Sak 04/16 Oppfølging av moglegheitsstsstudien moglegheitsbilete for fylkesvegar knytt til E39 Sak 05/16 Snøggbåt Bussen i Sunnhordlandsbassenget Sak 06/16 Dagpengar under utdanning og permitteringsreglar Sak 07/16 Omstillingsalliansen Sak 08/16 Næringsarbeid Sak 09/16 Høyring av framlegg til innretning av Havbruksfondet Sak 10/16 Strategisk plan prosess Sak 11/16 Ymse Dagleg Hege Økland, Maritime Clean Tech vil gje ei orientering om prosjektet Urban Water Shuttle HOG Energi vil i møte gje ei orientering om Omstillingsalliansen. Sunnhordland, 21. januar 2016 Gro Jensen Gjerde Dagleg leiar Regionrådet for kommunane Austevoll, Bømlo, Etne, Fitjar, Kvinnherad, Stord, Sveio og Tysnes A Postboks 444, 5403 Stord T Orgnr E firmapost@samarbeidsraadet-sunnhordland.no W samarbeidsraadet-sunnhordland.no

2 MØTEBOK Samarbeidsrådet for Sunnhordland Fredag 29. januar Bømlo Rådhus Sak 02/16 GJG/rr SKRIV OG MELDINGAR a) Møte i Oslo 9-10 februar Program for møta i Oslo er klart. I møte må Samarbeidsrådet peika ut hovudansvarleg for presentasjonar i dei ulike departementa. b) Møter med Byrådet i Bergen Det vert lagt opp til møte med Byrådet i Bergen 11. mars. Samarbeidsrådet er vertskap. Møte vert i etterkant av Samarbeidsrådet sitt ordinære møte. Arbeidsutvalet har spelt inn brannsamarbeid, beredskapssenter, tverrsamband til E134 og E39 som saker til drøfting. Samarbeidsrådet bør i møte drøfta om det er andre saker som bør opp. c) Plan for idrett, kultur og fritidsanlegg I møte 30. oktober 2015 vedtok Samarbeidsrådet oppstart for Plan for idrett, friluftsliv og kulturanlegg. Planen skulle føreliggja til godkjenning til Samarbeidsrådet sitt møte i mars. Dette er ein plan som blant anna skal hjelpe kommunane til å få midlar til dei prioriterte regionale anlegga. Arbeidsgruppa, som hadde sitt første møte 16 november 2015 ønskjer å få innspel frå fylkeskommunen til korleis planen kan gjerast betre og ei klargjering i høve til kva status fylkeskommunen gjev planen. Det bør vera avgjerande at fylkeskommunen føl dei prioriteringane som kommunane har gjeve i planen. Arbeidsgruppa avventar neste møte til representantar frå Hordaland fylkeskommune kan møta gruppa. Dette inneber at arbeidet vert forsinka i høve til framdriftsplan. d) Mulighetsarena for arbeidsledige I samarbeid med Næringsråda i Kvinnherad og Stord, NAV, HSH, NITO og Atheno vert det i regi av Byregionprogrammet arrangert ein Mulighetsarena 23. februar. Målgruppa er arbeidsledige, og føremålet er å skapa ein møteplass der dei får informasjon om dei moglegheitene som finnes for vidareutdanning, arbeid og etablering.

3 e) Nasjonal helse- og sjukehusplan I samband med høyringa i helse og omsorgskomiteen 18 januar, vedr Nasjonal helse- og sjukehusplan, sende Samarbeidsrådet ein uttale til komiteen. Uttalen er tidlegare sendt kommunane til orientering. f) Samarbeidsrådet 35 år 8. januar var det 35 år sidan stiftingsmøte til Samarbeidsrådet. Stiftingsmøte vart halden på Bekkjarvik Gjestgiveri. Tidlegare direktør ved Stord Verft, Onar Onarheim vart vald til styrleiar, Aksel Kloster vart tilsett som sekretær for styret. g) Gourmet sykkelturar Det vert arbeida med å utarbeide ein gourmet sykkeltur i Sunnhordland. Administrasjonen vil test sykla rutene i mai/juni i år. Målet er at pakketurane skal vera ferdig pakka og salgbare til sesongen 2017.

4 MØTEBOK Samarbeidsrådet for Sunnhordland Fredag 29. januar Bømlo Rådhus Sak 03/16 GJG/rr Val av politiske representantar til Regional planstrategi Bakgrunn Utdrag frå Hordaland fylkeskommune si nettside: Fylkesutvalet har vedteke oppstart av regional planstrategi Fylkesutvalet blir styringsgruppe og det skal etablerast ei samrådsgruppe. Samrådsgruppa er samansett av fylkesordførar, opposisjonsleiar og utvalsleiarane, Fylkesmannen i Hordaland, Bergen kommune, byrådsleiar samt representant for kvart av regionråda i Hardanger, Sunnhordland, Nordhordland og Region Vest. Første møte i gruppa vert 15. desember. Reiskap for regionalt politisk leiarskap Regional planstrategi er ein viktig reiskap for regionalt politisk leiarskap. Gjennom regional planstrategi vil fylkeskommunen setja felles mål for utviklinga i fylket. Strategien skal fremja heilskapleg planlegging og samordning av sektorar og forvaltningsnivå og vere tilpassa dei særlege utfordringane i Hordaland. Dagsorden for berekraftig utvikling i Hordaland Strategien set dagsorden og påverkar prioriteringar dei neste fire åra i fylket. Planstrategien skal innehalde langsiktige utviklingsmål og kva for regionale planar som skal utarbeidast for å nå måla. Planstrategien er eit overordna dokument som skal leggjast til grunn for fylkeskommunal verksemd og anna offentleg planlegging og forvaltning i fylket. Internt strategiarbeid i fylkeskommunen vil i stor grad vera påverka av dette. Utviklingstrekk og utfordringar Regional planstrategi skal byggje på ein omtale av viktige regionale utviklingstrekk og utfordringar for fylket og vurdere langsiktige utviklingsmogelegheiter. Fylkesrådmannen har starta arbeidet med denne delen av strategien gjennom faglege analysar og samrådsmøte med eksterne fagpersonar. Førebels er peikt på følgjande utfordringar som skal drøftast i sjølve strategiprosessen: relevant kompetanse grønt skifte i næringslivet effektiv og miljøvenleg transport og kommunikasjon

5 eit inkluderande samfunn arealøkonomisering Vurdering Til møte 3. desember vart Samarbeidsrådet oppmoda om å peika ut ein representant frå rådet. Ein vart samde om at rådmann Steinar Dalland, Tysnes kommune vert Samarbeidsrådet sin representant i gruppa, med rådmann Helge Skugstad som vararepresentant. I ettertid har Samarbeidsrådet fått melding om at representantane skulle vera politikarar. Administrasjonen sende difor ein førespurnad til ordførarane om det var nokon som kunne møte på første samling som var 15. desember. Ordførar Odd Harald Hovland møtte. Administrasjonen rår til at Hovland vert Samarbeidsrådet sin representant, med ordførar Kåre Martin Kleppe som vararepresentant. Framlegg til vedtak Samarbeidsrådet vel ordførar Odd Harald Hovland, Bømlo kommune til å representera Samarbeidsrådet i Samrådsgruppa for Regional planstrategi, med ordførar Kåre Martin Kleppe, Tysnes kommune som vara.

6 MØTEBOK Samarbeidsrådet for Sunnhordland Fredag 29. januar Bømlo Rådhus Sak 04/16 GJG/rr OPPFØLGING AV MOGLEGHEITSSTUDIEN -MOGELEGHEITSBILETE FOR FYLKESVEGAR KNYTT TIL E39 Bakgrunn Fylkesutvalet gjorde følgjande vedtak i juni 2014: «Fylkesutvalet ber om at det blir sett i gang arbeid med eit moglegheitsstudie for tverrsamband til E139 for strekninga Bergen fylkesgrensa mot Rogaland. Denne skal ta føre seg tekniske, økonomiske og miljømessige aspekt ved nye samband og arealbrukskonfliktar. Det skal særleg fokusere på det overordna fylkesvegnettet som, blir tverrsamband til ny E39, men og vurdere konsekvensar for kollektivtilbodet, samt konsekvensar for det øvrige fylkesvegnettet av mogleg nærings- og bustadbygging i området.» Ferdig dokument var til høyring i juni Dokumentet tek føre seg i all vesentleg grad bru kryssing over Langenuen, med eit nordleg, midtre og sørleg alternativ, samt ferjestrekninga og overfart mellom Kvinnherad og Stord og tilkopling til E39. Det er også vurdert ein ny fylkesveg frå Sveio med bru over Ålfjorden og tilkopling til E134 ved Ølensvåg. Sjølv om moglegheitsstudien har liten betyding for ein del av kommunane, så har den mykje å seia for regional utvikling. Korleis vil Sunnhordland fungera som region inn i framtida? Traseval og tilkoplingar til E39 vil påverka reisetida og gjer difor ulike konsekvensar for trafikkbelastninga i vegnettet og for framtidig busetjing og pendling. Endeleg traseval kan difor få store effektar for nokre av kommunane. Dette gjeld først og fremst kommunane langs traseen, men mest Kvinnherad, Tysnes og Fitjar. For desse kommunane er påkoplingspunkta heilt vesentlege for reiser både sør og nord langs E39, men og innad i regionen. Dette vil igjen vera førande for Stord som regionsenter. Gjennom Moglegheitsstudien vart det ikkje teke endeleg stilling til traseval. Samarbeidsrådet gav følgjande uttale til planen i møte 11. juni 2015: Kvinnherad må knytast opp mot E39 gjennom ei løysing som er tenleg for Kvinnherad. Uavhengig av val av trase over Langenuen, må påkoplingskryssa på Stord leggast så langt nord som mogleg for å korta reisetida frå Fitjar.

7 Uavhengig av val av trase over Langenuen må fylkesvegnettet over Tysnes utbetrast slik at det gjev god tilkomst til påkoplingspunkt til E39. Alle tilkomstvegar til E39 må i Regional Transportplan klassifiserast som overordna. Samband om Ølensvåg frå E134 til E39 med bru over Ålfjorden vil korta ned reisetida frå Etne mot Bergen/ Leirvik med om lag 35 minutt. Dette vil ha ei svært positiv innverknad for blant anna transport av laks frå Sunnhordland. Ved Traseval over Tysnes må det takast hensyn til påkoplingspunkt med bru frå Austevoll. Fylkesutvalet handsama Moglegheitsstudien 27. august 2015 og gjorde følgjande vedtak: 1. Fylkesutvalet tek moglegheitsstudie for fylkesvegar knytt til E39 Bergen-Rogaland til orientering, og ber fylkesrådmannen leggje den til grunn i det vidare arbeidet opp mot statleg plan for kommunedelplannivå for E39 Stord-Os, samt for neste rullering av Regional transportplan. 2. Med ny E39 vil innfallsporten til Tysnes bli endra. Fylkesutvalet meiner det særleg er behov for å sikre at Tysnes får ei best mogleg tilknyting frå E39 inn mot kommunesenteret Uggdal, og meiner at strekninga bør inngå som ein del av planlegginga av E39-prosjektet. 3. Fylkesutvalet ber om at det i regi av det statlege planarbeidet for E39 Stord-Os blir starta eit arbeid med ei utgreiing av moglege konsept for bru mellom Reksteren og Austevoll med sikte på å leggje tilrette for ei føremålstenleg kryssløysing på E39 på Reksteren. 4. Fylkesutvalet meiner at innkorting av sambandet mellom Stord og Kvinnherad er sentralt for å utvikle Sunnhordlandsregionen, og ber fylkesrådmannen gå i dialog med Statens Vegvesen og Stord og Kvinnherad kommune om korleis dette kan løysast. 5. Fylkesutvalet viser til tidlegare vedtak om Aust-vest-samband, og legg til grunn at tverrsamband mellom Fusa og Os, bru over Ålfjorden mellom Etnesjøen og ferjefritt samband mot Kvinnherad frå Tysnes eller Stord må vurderast som statleg vegprosjekt i ein KVU for strekninga Jøsendal-Bergen. 6. Det må i planarbeidet for E39 og i Regional transportplan arbeidast med å utvikle ein effektiv kollektivstruktur som kan betre konkurransekrafta for kollektivtrafikken. 7. Fylkesutvalet peiker på behovet å leggje til rette for ein positiv og berekraftig utvikling i Sunnhordland, og ønskjer å bidra med plankompetanse og plankapasitet til å bistå kommunane i viktige prosjekt knytta til tverrsambanda inn mot E Fylkesutvalet ber fylkesrådmannen ta kontakt med Rogaland fylkeskommune om å få utarbeida ein felles moglegheitsstudie for fylkesvegar knytt til E39 på strekninga Bokn- Stord.

8 Vidare Arbeidsutvalet drøfta i sitt møte 14. februar ei oppfølging av Moglegheitsstudien. Samferdsle er avgjerande for regional utvikling. Moglegheitsstudien har vurdert ulike alternativ for utvikling i Sunnhordland. Betre transportsamband og kortare reisetid gir grunnlag for auka regional utvikling som følgje av at regionen vert meir integrert. Planprogram for Regional Transportplan er snart ferdig utarbeidd. Det er difor avgjerande at Sunnhordland gjer eit arbeid og ikkje minst prioriteringar for å få flest mogleg fylkesvegsamband med i planen. Dette er og klassifisert som overordna vegnett. Statens vegvesen har engasjert Norconsult til å gjennomføra ei analyse der ein ser på regionale og lokale verknader av ulike traseval. Det er viktig at Samarbeidsrådet vert orienterte om dette arbeidet. Moglegheitsstudien ser på både fylkesvegar, ferjer og snøggbåt. Administrasjonen meiner at Samarbeidsrådet bør ha fokus på fylkesvegar og tverrsamband, og føreslår at Samarbeidsrådet legg opp til ei drøfting på kva som er viktig å prioritera for å få til ei ønska regional utvikling. Eit alternativ er at regionen utarbeider ein samferdselsplan med prioriteringar som i tillegg til moglegheitsstudien og ser på fylkesvegar i kommunar som ikkje er knytt opp til E39. Samarbeidsrådet har tidlegare gjort vedtak om å utarbeidde ein samferdselsplan, men utsett arbeidet på grunn av pågåande prosessar knytt til E39. Administrasjonen syner til punkt nr. 7 i fylkesutvalet sitt vedtak der det vert sagt at fylket vil bidra med plankompetanse og plankapasitet til å bistå kommunane i viktige prosjekt knytt til tverrsambanda inn mot E39. Samarbeidsrådet bør ta ei drøfting av kvart av kulepunkta i uttalen som Samarbeidsrådet gav i juni 2015, og verta samde om korleis ein best føl opp punkta. Framlegg til vedtak: 1. Samarbeidsrådet vedtek å starta arbeidet med ein samferdselsplan for Sunnhordland med fokus på fylkesvegnettet. 2. Administrasjonen utarbeider ein prosjektplan med kostnadar og finansiering, som skal godkjennast i møte 11. mars.

9 MØTEBOK Samarbeidsrådet for Sunnhordland Fredag 29. januar Bømlo Rådhus Sak 05/16 GJG/rr SNØGGBÅT BUSSEN I SUNNHORDLANDSBASSENGET Samarbeidsrådet sende hausten 2015 eit brev til Hordaland fylkeskommune der ein ba om at innspara midlar ved at Rogaland fylkeskommune ikkje gav støtte til anløp av hurtigbåtruta til Ølen, vart nytta til å auka rutetilbodet mellom Kvinnherad- Skånevik Stord. Det vart i møte 3. desember 2015 orientert om at snøggbåten mellom Ølen og Bergen låg inne i framlegg til budsjett i Rogaland. Samarbeidsrådet må likevel følgje opp saka og ha fokus på framtidig forbetring av rutetilbod. Det går blant anna ikkje snøggbåt frå Leirvik til Kvinnerad mellom kl og Siste tur med snøggbåt frå Kvinnherad til Leirvik er kl Arbeidsutvalet drøfta snøggbåt og snøggbåtruter i sitt møte 14. januar og kom med framlegg om at Samarbeidsrådet bør utarbeida ein plan for framtidig satsing på båtruter i Sunnhordlandsbassenget. Denne planen bør vera spenstig, og det må og gjerast ei vurdering på om Maritime Clean Tech sine idear om «Urban water shuttle - bybane på sjø kan utviklast til eit tilbod i Sunnhordlandsbassenget. Fylkesdelplan for Sunnhordland Fylkesdelplan for Sunnhordland vart vedteken av Fylkestinget Planperioden er delt i to tidsfasar: Prioritering og realisering av eksisterande planar. Inndelinga samsvarar med planperioden i nasjonal transportplan Føringar for realisering av nye planar og prosjekt. I første planfase låg blant anna gassferjer i sambandet Sandvikvåg- Halhjem, utbetring av E39 Jektevik-Sandvikvåg, Halsnøysambandet, utbetring av vegkryss i Leirviksområdet, innkorting av ferjesambandet Løfallstrand Gjermundshamn, ny ferjekai på Stord med snøggferje til Kvinnherad, nytt ruteopplegg med snøggferje til Kvinnherad. Nytt ruteopplegg for snøggbåtar og nye båtar med større fart, bru over Langenuen og kyststamveg over Tysnes, utbetring av E134 på Haugalandet, Gullvegen som nasjonal turistveg. Fleire av tiltaka i første planperiode er gjennomført.

10 Under prioriterte strategiar er det to som er svært relevant i tilknyting til oppstart av ein plan for snøggbåten: Bussen i Sunnhordlandsbassenget Strategi: Gjera snøggbåtrutene betre tilpassa reisebehovet, slik at transporten vert mest mogleg effektiv for dei reisande. Sunnhordlandsbassenget må reduserast som barriere og igjen etablerast som ei viktig transportåre. Fastlandsamband over Sunnhordlandsbassenget er eit urealistisk mål innafor planperioden fram til 2025, i staden må det tenkjast nytt i høve til sjøtransport. Næringslivet har teke på seg store nasjonale utbyggingsoppgåver i olje og gass-sektoren, og må kunne stille krav til arbeidsmarknaden rundt verksemdene vert best mogleg tilgjengelege med offentlege transportmidlar. Snøggbåten bør bli Bussen i Sunnhordlandsbassenget. Sjøtransporten må knytast opp mot terminalar i sentrumsområda og gode omstigingspunkt mellom ferje, buss og snøggbåt. Sterkare ABS region Strategi: Utvikle ein berekraftig ABS-region med kultur som tilleggselement der kollektivtransport, ferjer og snøggbåtar er viktige transportmidlar. Strategien er basert på : Delmål 2.1: Veg, sjø og lufttransport skal vera samordna og gjera det daglege transportbehovet for Sunnhordlendingane enklare. Å utvikla robuste arbeids-,bu-service marknader(abs-regionar) er eit satsingsområd i norsk regionalpolitikk. Infrastrukturen er kostbar, og den har i vår tid fått mykje å seia for å kunne skape aktive og attraktive lokalsamfunn. Ved å føye til ein K for kultur, får me omgrepet ABSK region, som kan vera vel så høveleg i Sunnhordland. Kultur er ein identitet skapande lim i ein region og viktig for å skape arbeidsplassar blant anna innafor reiseliv, men også som synergieffektar med anna næringsliv. I Sunnhordlandsbassenget er betre kollektivtrafikk på sjø ein avgjerande føresetnad for å skape ein samanhengande ABSK region. Gode snøggbåtruter med vesentleg innkorting av ferjetida og optimal lokalisering av ferjekaiane trengs for å oppnå akseptable reisetider. Vurdering Fylkesdelplan for Sunnhordland vart vedteken i 2005 og skal gjelda fram til Som nemnd ovanfor er fleire tiltak gjennomført, særleg innan samferdsle. Del to i planen skal gjelda frå og administrasjonen meiner at det er strategisk lurt å re vitalisera planen no, og bruka den for å få gjennomført dei strategiane og tiltaka som framleis er aktuelle for utvikling av Sunnhordland. Det er og strategiar i planen som omhandlar ferjer og særleg nye ferjekaiar i Kvinnherad og Stord, då som del av industriaksen mellom Bømlo-Stord-Kvinnherad og Odda. Denne saka gjeld utvikling av snøggbåttilbodet i regionen og dei strategiane som er nemnde er høgst relevante. Effekten vert større dersom fleire strategiar vert sett i samanheng. Dei to ovannemnde strategiane bør i stor grad verta sett i samanheng.

11 Ut i frå drøftinga i Arbeidsutvalet rår administrasjonen til at Samarbeidsrådet startar eit arbeid for å sjå på framtidig utvikling av Bussen i Sunnhordlandsbassenget. Sidan dette kjem inn under strategiar i Fylkesdelplan føreslår administrasjonen at representantar frå Samarbeidsrådet ber om eit møte med fylkesordførar, fylkesrådmann og samferdslesjef der dette vert tema. Deretter må det utarbeidast ei skisse til ein plan for vidare arbeid og forankring, samt kostnader. Til dette arbeidet må det og reknast kostnader til kjøp av tenester. Framlegg til vedtak 1. Samarbeidsrådet går inn for at det vert utarbeidd ein prosjektplan for ei satsing på Bussen i Sunnhordlandsbassenget. 2. Samarbeidsrådet sitt arbeidsutval ber om møte med fylkeskommunen for ei avklaring før oppstart.

12 MØTEBOK Samarbeidsrådet for Sunnhordland Fredag 29. januar Bømlo Rådhus Sak 06/16 GJG/rr DAGPENGAR UNDER UTDANNING OG PERMITTERINGSREGLAR Situasjonen i næringslivet er utfordrande, og ein er no byrja å sjå ulike konsekvensar av permitteringar og oppseiingar. Samarbeidsrådet har i sin handlingsplan for 2015 sagt følgande: 4.2 Prioriterte næringar Sunnhordland er ein region der industrien er svært viktig for sysselsetjing og verdiskaping. Regionen er prega av kultur for industriarbeid, kultur for å skapa resultat og med industriell tyngde innan - Offshore - Skip og skipsutstyr - Marin sektor - Prosessindustri - Landbruk Regionen har mange leverandørverksemder som leverer produkt og tenester til verksemdene i dei fire nemnde bransjane. Mange leverer ikkje berre innan ein bransje, men til fleire. Likevel er Sunnhordland rekna som den mest sårbare regionen i Hordaland jamf. Sårbarhetsanalysen I dette ligg at bedriftene i regionen er mest sårbar for brå eller langvarige endringar i næringsliv og sysselsetjing. Den internasjonale marknader vil påverka situasjonen i næringslivet, og Samarbeidsrådet må difor ha ei breitt engasjement for å møta desse utfordringane. Ei kartlegging i regi av HOG Energi syner at 2015 kan verta eit utfordrande år for industrien i Sunnhordland. Prioriterte tiltak i 2015 Ha ein oversikt over situasjonen og vera proaktiv i høve til å påverka / iverksetje tiltak. Situasjonen i næringslivet er svært utfordrande, og ein har byrja å sjå ulike konsekvensar av permitteringar og oppseiingar og Samarbeidsrådet bør ta ei drøfting på om rådet kan gjera noko i høve til premitteringsreglar og dagpengar under utdanning.

13 Utdanning Høgskulen Stord-Haugesund opplever at studentar som har kombinert jobb og utdanning må seie i frå seg studieplassen fordi ledighet/dagpengar ikkje kan kombinerast med utdanning. Å ta utdanning er ikkje noko som kun går føre seg mellom 8:00 og 15:30, og heller ikkje alle studentar gjer dette 100%. Mange har reduserte løp og er studentar på tilbod som er organisert med samlingar. Det vanlege for mange både ved PPU, master og fleire EVU (etter- og vidareutdanningar) er 3-4 samlingar, kvar på 1-5 dagar, i semesteret. For PPU er det to dagar pr samling. Studiet er då 50 % fart i høve til fulltids studie. I tillegg til samlingane arbeider studentane individuelt med både pensum og oppgåver. Det er ei viss samanheng mellom timetal til førelesingar og krav om oppgåver. Mange timar til førelesing betyr mindre mellomarbeid, og mindre førelesing betyr meir mellomarbeid. Ved reine nettbaserte studietilbod blir ein del av arbeidet kompensert med eigearbeid av studentane. Det er ei uttrykt forventning til studentane om timar arbeidsveke for 100% studie, timar for halvt studie (15 stp/semester) osv. Heilt konkret er det studentar som vert oppsagte no, som står i fare for å seia i frå seg studieplassen på PPU som eigentleg skal fullførast mai Ein ser ikkje vekk i frå at det same vil gjelda masterstudentar og EVU-studentar. Samstundes vil regjeringa etablera 350 nye studieplassar på PPU som eit tiltak for auka arbeidsledighet blant teknologar. Dette vert litt paradoksalt, når høgskulen allereie har studentar som i tilsvarande situasjon må slutta på dette studiet. Ovanemde er ein situasjon frå HSH, men dette gjeld også studentar ved andre utdannngsinstutisjonar. Departementet har signalisert at det ikkje er ønskeleg å endra reglar om dagpengar ved sida av studier, men at det kan vurderast bruk av unntaksbestemmelsar for å møta dei utfordringane ein no står ovanfor. Samstundes er det også eit viktig poeng at nær sagt alle studentar tar dette studiet ved sida av full jobb. Tanken bak dagens regelverk er at ein ikkje kan vera ein reell arbeidssøkjar om ein samtidig studerer. Deltidsstudentar deltek ofte på samlings- og nettbasert deltidsstudie som fint let seg kombinere med full jobb. Dermed bør det også kunne kombinerast med det å vera arbeidssøkjande. Utdrag frå regel om dagpengar. Hovedregelen er at den som er under utdanning eller opplæring ikke har rett til dagpenger, jfr. folketrygdloven 4-6 første ledd. Bakgrunnen for denne lovbestemmelsen er at stønadsmottakeren ikke anses som reell arbeidssøker eller disponibel for arbeidsmarkedet så lenge hun/han er under utdanning, fordi det legges til grunn at medlemmet har annen aktivitet enn å skaffe seg arbeid. Utdanning er også uforenlig med rett til dagpenger fordi det vil stride mot intensjonen med dagpengeordningen, dagpengemottaker skal aktivt søke arbeid, ikke ta utdanning. Det vil også føre til en urimelig forskjellsbehandling mellom personer som har tjent opp rett til dagpenger og personer som må finansiere utdanningen gjennom lån eller annen selvfinansiering. Hovedregelen gjelder selv om vedkommende sier seg villig til å avslutte utdanningen så snart arbeid kan skaffes.

14 Fra denne hovedregelen er det gitt visse unntak i forskrift om dagpenger kapittel 4. Kurs/tiltak i Navs regi eller i samarbeid med Nav Utdanning utenfor normal arbeidstid Utdanning på fulltid i inntil tre måneder Utdanning med kortvarige, bolkvise undervisningsperioder på dagtid/fulltid Utdanning på fulltid i inntil ett år ved norskopplæring Introduksjonsprogram for nyankomne innvandrere Hvis du tar utdanning utenfor normal arbeidstid, det vil si på kveldstid og i helger, må du dokumentere at utdanningen er lagt opp som utdanning utenfor normal arbeidstid, og at utdanningen er tilpasset fullt arbeid på dagtid. Normal arbeidstid betyr dagtid, selv om du har hatt eller har kveldsarbeid. For at utdanning utenfor normal arbeidstid skal anses forenlig med fulltidsarbeid, må utdanningen som hovedregel ha redusert studieprogresjon med minst 50 prosent sammenlignet med tilsvarende utdanning på dagtid med full studieprogresjon. Navs retningslinjer tilsier at utdanning som faller utenfor disse rammene kan ikke godtas. Permitteringstid Situasjonen i deler av næringslivet er slik at det er auke i permitterte og oppsagte i regionen. Bedriftene ber om at maksimal dagpengeperiode vert auka frå 30 til 52 veker. Fleire ber og om at det vert opna for rullerande permitteringar og at det vert tillate å permittera i mindre stillingsprosent enn det er no. Desse grepa vil kunna hindra oppseiingar i bedrifter som slit, og ikkje minst kunna gje dei moglegheit til å behalda og utvikla den kompetansen dei vil trenga for å møta framtida. Utdrag frå Næringsbarometert ert januar 2016: Omstilling Med utgangspunkt i dei innspela som er kome frå ulike fagmiljø og næringsliv er «Kompetanseheving for arbeidstakarar som skal/vil omstillast» peika ut som det viktigaste strategiske innsatsområdet for dempa dei negative verknadene av nedgangstidene. Bakgrunnen for dette er signala om fleire år med lågare aktivitet i norsk petroleumsindustri som følgje av redusert aktivitet på norsk sokkel. Eit godt samarbeid mellom arbeidsgivarar- og arbeidstakarorganisasjonar, utdanningsinstitusjonar, NAV, IN, kommunar og fylkeskommunen, vil letta overgangen frå oljerelatert kompetanse til kompetanse som det er etterspørsel etter i andre sektorar og bransjar, inkludert offentleg sektor. Målet er å sikre at verdifull kompetanse ikkje flyttar ut av dei sterkast ramma regionane, å sikre fortsatt rekruttering og stimulera til meir innovasjon i sektoren. Kompetanse- og erfaringsoverføring mellom ulike bransjar kan også gje grunnlag for ny og framtidig teknologiutvikling som er meir miljøvenleg. Vurdering Administrasjonen er klar over at bedrifter og organisasjonar arbeider for å få auka permitterings tida og for å få til meir fleksible ordningar for etter og vidareutdanning under permittering. Administrasjonen har hatt samtalar med ein del bedrifter, som har gjeve tydelege tilbakemeldingar på at ei auke i dagpengeperioden frå 30 til 52 veker ville betra situasjonen for bedriftene og dei tilette. Administrasjonen meiner at Samarbeidsrådet også må ta ein drøfting på om det er noko rådet kan gjera for å få fram utfordringane kring dette.

15 Samarbeidsrådet skal møta delar av Hordalandsbenken tysdag 9.mars, og dette kan vera ein anledning å ta opp ein del av utfordringane. Til dette møte er og leiar av Arbeids- og sosialkomiteen Arve Kambe invitert. I dette møte bør både permitteringsreglar og utdanning vera tema. Framlegg til vedtak 1. Samarbeidsrådet meiner at det bør arbeidast for å få ein auke i dagpengeperioden frå 30 til 52 veker. 2. Det må arbeidast for at det vert opna for rullerande permitteringar og at det vert tillate å permittera i mindre stillingsprosent enn det er no. 3. Det må arbeidast for å finna fleksible løysingar for at studentar som kombinerer arbeid og studiar får dagpengar dersom dei vert permittert eller oppsagt.

16 MØTEBOK Samarbeidsrådet for Sunnhordland Fredag 29. januar kl Bømlo Rådhus Sak 07/16 GJG Omstillingsalliansen Hausten 2014 gjennomførte HOG Energi ei kartlegging av situasjonen i næringslivet i Hordaland. Næringslivsleiarar vart blant anna spurt om korleis dei såg på framtida og kva tiltak som burde setjast i verk for å avhjelpa den situasjonen ein såg ville koma. Denne rapporten vart lagt fram for fylkestinget ved årsskiftet 2014/15 Som ei oppfølging av rapporten har representantar frå Gode Sirklar AS, Regionrådet for Nordhordland, Samarbeidsrådet og HOG Energi arbeidd fram ei skisse til Omstillingsalliansen saman for framtidig regional konkurransekraft. Omstillingsalliansen er eit samarbeidsprosjekt med utgangspunkt i eit samarbeid med regionråda, næringsutviklingsselskap, forskingsaktørar og bedrifter frå regionane Sunnhordland, Nordhordland, Region Vest og Bergen i Hordaland, som i fellesskap under visjonen «sammen for fremtidig regionalt konkurransekraft» skal utføre tre konkrete delprosjekter: Markedssamarbeid som konkurransefortrinn Fremtidens konkurransefortrinn for regionen Grønne muligheter for regionen Føresetnaden for at regionen skal kunna lukkast med omstilling er å ivareta følgjande perspektiv: Regionalt perspektiv: Politisk engasjement og handlekraft er ein føresetnad for omstilling Bedriftsperspektiv: Bedriftene skape verdiar for seg sjølv og samfunnet FoU og undervisningsperspektiv: Hordaland treng meir FoU som kan setjast i anvendelse i næring med eit regionalt strategisk perspektiv Næringsutviklingsperspektiv: Framtidig næringsutvikling og den strukturelle omstillingen i sektoren vil i større grad forutsetja aktiv bidrag, samarbeid, koordinering og handling frå aktørar i politikk, næring og FoU.

17 Målsetningar Innsikt - Sikre kunnskap - Sikre ei strategisk tilnærming til omstillingsprosessen Samspill - Sikra ein plattform for regional strategisk utvikling - Sikre ein felles plattform for videre samhandling Handling - Forslag til tiltak Framtidas konkurransefortrinn for regionen: - Korleis utvikle me som region ein strategisk kompetansemiks som er fremtidsretta, etterspurt og konkurransedyktig? - Kva kompetanseområder er regionene i Sunnhordland, Nordhordland, Region Vest og Bergen, kvar for seg og i felleskap er sterke på? - Kva tiltak bør aktørane setja i gang for å utnytte regionen sitt potensial? I tillegg skal det arbeidast med følgjande. Markedssamarbeid som konkurransefortrinn Fremtidens konkurransefortrinn for regionen Grønne muligheter for regionen På bakgrunn av ovannemnde vert det no arbeidd med ein prosjektplan som skal danna grunnlag for ei finansiering av prosjektet. I denne skissa vert det lagt opp til at Samarbeidsrådet skal vera sentrale i arbeidet og sikra at aktørar på alle nivå vert aktivt med i arbeidet. Framlegg til vedtak Samarbeidsrådet støttar opp om arbeidet med Omstillingsalliansen, og vil delta aktivt i dei prosessane som vil koma som del av arbeidet for å få til ei samla satsing på framtidig konkurransekraft i Hordaland.

18 MØTEBOK Samarbeidsrådet for Sunnhordland Fredag 29. januar Bømlo Rådhus Sak 08/16 GJG/rr NÆRINGSARBEID På Representantskapsmøte i Samarbeidsrådet 4. desember orienterte Representantskapsleiar Ruth Grethe Østebøvik Eriksen, Sveio kommune kort om situasjonen i næringslivet og dei utfordringar ein står overfor. Representantskapet ba i møte Samarbeidsrådet: -----gjer ei utgreiing/vurdering på korleis regionen kan optimalisera arbeidet med næringsutvikling på best mogleg måte. Her bør alle aktørar vera med i modellen. Kostnadseffektivitet, klynger, ei dør for gründeren er noko som bør vera belyst. Ferdig saksutgreiing skal opp i Representantskapet i Samarbeidsrådet for Sunnhordland 1. april Vurdering Kommunane i Sunnhordland har ulike modellar for korleis dei har organisert sitt arbeid med næringsutvikling. Det er ulike selskap og klynger som arbeider innan for fleire av kommunane. Representantskapet ber om at Samarbeidsrådet gjer ei utgreiing/ vurdering på korleis regionen kan optimalisera dette arbeidet, og at alle aktørane må vera med i modellen. Administrasjonen tolkar vedtaket slik at Samarbeidsrådet vert beden om å vurdera alle selskap, organisasjonar og klynger som arbeider med næringsutvikling, og ut i frå dette skissera ein ny organisering av dette arbeide vart administrasjonen beden om å laga ein oversikt over næringsarbeidet i Sunnhordland. Dette vart lagt fram i sak 24/14: DRØFTINGSNOTAT Målsetjing Målsetjinga med korleis næringsarbeidet i regionen er prioritert og organisert må vera at regionen får tatt ut det potensialet som ligg i nyskaping og entreprenørskap. For å lukkast med dette er det avgjerande at ein klare å formidla ut at det er eit rettleiingsapparat og eit virkemiddelapparat som kan vera til støtte ved ei etablering. Spørsmålet er om Samarbeidsrådet framleis skal ha ei rolle i dette arbeidet.

19 Næringsarbeidet i kommunane i Sunnhordland er ulikt organisert. Austevoll Ordførar er næringssjef Austevoll Næringsråd Har distribuert inkubator gjennom Atheno Bømlo Har eigen nærings- og utviklingssjef Er eigar av Atheno og har distribuert inkubator gjennom Atheno Etne Etne og Vindafjord Næringsutvikling Fitjar Ordførar er næringssjef Eigar av Atheno Kvinnherad Kvinnherad næringsservice er førstelinjeteneste Er eigar av Atheno og har distribuert inkubator gjennom Atheno Stord Kjøper førstelinjeteneste hos Atheno og Samarbeidsrådet/Kvinnherad næringsservice Er eigar av Atheno og har inkubator Sveio Førstelinjetenesta gjennom Haugaland vekst Tysnes Eigen næringsansvarleg Kjøper tenester hjå Atheno Har distribuert inkubator gjennom Atheno Samarbeidsrådet har ei rolle i næringsarbeidet i alle kommunane, definert ut i frå avtale med Hordaland fylkeskommune og dei årlege handlingsplanane til Samarbeidsrådet. KORT OM DEI ULIKE SELSKAPA: Atheno Selskapet sitt føremål er: Å fremja samarbeid innan industrien i regionen. Dette skal primært skje ved å utvikla nettverksarenaer for å gjera medlemsbedriftene meir innovative og konkurransedyktige. Ressurspersonar frå bedriftene skal knytast saman i ressursnettverk. Å driva inkubatorverksemd i regionen og arbeida for entreprenørskap og nyskaping i vid forstand. Å driva regionalt nærings- og samfunnsutviklingsarbeid som bidreg til oppstart og vidareutvikling av verksemder i Sunnhordland. Å tilby tenester til næringsliv og offentlege aktørar til så høg kvalitet og attraktiv pris at ein vert den føretrekte samarbeidspartnaren for desse. Å arbeida fram samt å tilretteleggja og tilby naudsynt kompetanse i regionen. 6 tilsette fordelt på 5,4 årsverk.

20 Austevoll næringsråd Austevoll Næringsråd sitt mål er å medverke til positiv utvikling og tilrettelegging for næringsliv og samfunn i Austevoll. 1 årsverk. Kvinnherad Næringsservice Kvinnherad Næringsservice er ein medlemsstyrt organisasjon som skal ha hovudfokus på næringsutvikling og service/rådgjeving til medlemmene. Ei anna viktig oppgåve er rådgjeving til etablerarar. 2 årsverk. Haugaland vekst Haugaland vekst arbeider med kommunal og regional næringsutvikling med fokus på moglegheiter som kan gje positive ringverknadar for Haugesundregionen Skapa moglegheiter - gi næring til nyetablerarar Utvikla moglegheiter - fremja samarbeid og nettverksbygging Planlegga moglegheiter - utarbeida planar for framtida Profilera moglegheiter - omdømmebygging for regionen 8 årsverk. Etne og Vindafjord næringsutvikling Etne og Vindafjord Næringsutvikling SA er eit lokalt næringsselskap av og for næringslivet. 1 årsverk Samarbeidsrådet for Sunnhordland Selskapet sitt føremål er: 1. Fremja Sunnhordland sine interesser 2. Fremja og samordna tiltaksarbeid i Sunnhordland med særleg vekt på regional utvikling, næringsutvikling og infrastruktur 3. Vera pådrivar for betring av kommunikasjonstilhøva i Sunnhordland 4. Utvikla ei samordna og effektiv marknadsføring av Sunnhordland 5. Vera pådrivar for kultur og identitetsskapande tiltaksarbeid 6. Arbeida for kommunane sine rammevilkår Samarbeidsrådet sitt næringsarbeid går ut på å initiera og gjennomføra prosjekt innan næringsutvikling og vegleiing til etablerarar og bedrifter. 4 tilsette på 3,6 årsverk (herunder 1 årsverk på reiseliv). I tillegg er det prosjekttilsett i 0,8 årsverk på omdømme og rekrutteringsprosjektet/reiseliv. Aktørar som arbeider med næringsutvikling vert ofte definert som første eller andrelinjeteneste. Definisjon Førstelinjeteneste: Gjer råd og rettleiing om forretningsidè, kva etableraren må ha fokus på, enkel innføring i forretningsplan, verkemidelapparat og registrering av selskap. Ikkje minst råd og rettleiing om vegen vidare med utvikling av forretningsideen.

21 Ligg ofte til kommunar. Andrelinjeteneste: Grundigare inn i forretningsmodellering/forretningsplan, FoU, marknadsundersøkingar, marknadskommunikasjon, mm, og har ofte spesialkompetanse innafor eit eller fleire områder. Ligg ofte hjå næringsutviklingsselskap. SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND Etablerarrettleiing Administrasjonen i Samarbeidsrådet har over tid fungert som både første og andrelinjeteneste for kommunane i regionen. Det har vore ulike organiseringar i kommunane, og når kommunar ikkje har hatt eigen førstelinje har administrasjonen i Samarbeidsrådet fungert. Administrasjonen har og fungert som andrelinje for dei som har arbeidd med næringsutvikling i kommunane. Dei siste åra har alle kommunane hatt ei ordning med førstelinjeteneste, slik at denne har blitt tona ned i Samarbeidsrådet. I tillegg har Atheno etter fusjonen med SNU AS gått frå å vera eit industrinettverk og drift av inkubatorar til å tilby førstelinjetenester til kommunar. Frå mai d.å. vert både Atheno og Samarbeidsrådet i samarbeid med Kvinnherad næringsservice førstelinjeteneste for Stord kommune. Gjennom åra har ein sett at kommunane organiserer førstelina si ulikt. Selskap og rettleiarar har kome og gått. Administrasjonen i Samarbeidsrådet har pr. dags dato god kompetanse innan råd og rettleiing og kan vera til støtte for næringsarbeidet i kommunane ved behov. Dette må vera i samhandling med førstelinja og kommunane. Etablerarkurs Samarbeidsrådet har sidan 1984 arrangert etablerarkurs i regionen, delfinansiert av Hordaland fylkeskommune. Atheno arrangerer Start opp samlingar og gründarsamlingar i tilknyting til inkubatorane i kommunane. Dette er kurs på eit 2-4 timar. Samarbeidsrådet sine kurs er delt inn i fleire modular etter mal frå Hordaland fylkeskommune. Dette er typiske prosjekt der tilboda konkurrerer, og gjer at begge får mindre deltakarar enn om ein hadde sett dette i ein samanheng. Administrasjonen føreslår difor at Samarbeidsrådet i saman med dei andre næringsselskapa/ansvarlege utviklar ein modell for organisering, finansiering og gjennomføring av kurs med ei felles målsetjing om å gje eit betre tilbod enn det ein gjer i dag. Prosjektarbeid Samarbeidsrådet har lang erfaring med å gjennomføra prosjekt, gjerne bransjeretta. Blant anna var Samarbeidsrådet ein sentral aktør for å tilrettelegga ei sterk oppdrettsnæring i regionen ved blant anna å køyra kompetansehevande kurs og å byggja nettverk mellom aktørane. No er det reiseliv som har fokus, og det er starta eit arbeid med matkultur og søkt midlar om eit forprosjekt innan Geopark.

22 Administrasjonen meiner at dette er ei rett satsing av Samarbeidsrådet og er tilretteleggjande for aktørar i alle kommunane. Samarbeidsrådet har god erfaring i dette arbeidet og dette bør prioriterast. Politisk/ strategisk arbeid Sunnhordland har pr. no ikkje ein eigen strategisk næringsplan. Tidlegare Industrinettverket og Samarbeidsrådet utarbeidde i 2004 Industripolitisk Strategi for Sunnhordland. Den er no gått ut på dato. Då Samarbeidsrådet for Sunnhordland gav uttale til Næringsplan for Hordaland sa rådet blant anna at når denne planen var ferdig skulle Samarbeidsrådet saman med Atheno utarbeida ein plan for Sunnhordland der regionen blant anna prioriterte sine satsingsområde ut i frå den fylkeskommunale planen. Samarbeidsrådet har følgjande i sin handlingsplan for 2014: Strategisk næringsplan for Sunnhordland Sunnhordland har ikkje utarbeidd strategisk næringsplan sidan 2004, då Samarbeidsrådet saman med dåverande Industrinettverket utarbeidde Industripolitisk strategi. Då Samarbeidsrådt gav uttale til næringsplan for Hordaland sa rådet at når denne planen var ferdig bør regionen utarbeida strategisk næringsplan for Sunnhordland. Næringsplan for Hordaland vart godkjent i Gjennom dette arbeidet må ein og få gjort ei rolleavklaring av næringsarbeidet i regionen. Prioriterte tiltak 2014 Oppstart av arbeid med Strategisk næringsplan for Sunnhordland. Aktørar Førstelinjetenesta, næringsforeiningar, Atheno, Maritime Clean Tech West og Samarbeidsrådet mf. Administrasjonen ser at dette arbeidet bør sjåast i samanheng med byutviklingsprogrammet. Byutviklingsprogrammet Regional utviklingsplan Det overordna målet med prosjektet er å medverka til å utvikla eit attraktivt bysenter med eit livskraftig omland. Konkret vil ein forankra mål og tiltak i ein regional utviklingsplan for Sunnhordland. Utvikling av ein slik plan krev involvering av samarbeidspartnerar frå næringsliv og offentlig sektor. Første fase i dette prosjektet er å gjera ei kartlegging og analyse for å sjå på om Stord som regionssenter er motor for utvikling av Sunnhordland. I dette ligg og ein arbeidsplassanalyse og behov for kompetanse. Administrasjonen føreslår at ein nyttar denne kartlegginga og prosessen rundt ein utviklingsplan som grunnlag for ein strategisk næringsplan. Næringsplan er eit godt verktøy å ha i høve til det øvrige virkemiddelapparat. Samarbeidsrådet bør ha ei aktiv rolle i utforming av strategisk næringsplan for Sunnhordland. Regionalt Næringsfond Samarbeidsrådet har hatt ansvar for det regionale næringsfondet sidan oppstart i Prioriterte satsingsområde har heile tida vore knytt opp mot dei fylkeskommunale prioriteringane. I sakshandsaming av søknadar er det dialog med etablerarar og bedrifter som vurderer å søkja om midlar. Gjennom dette arbeidet vert det og gjeve råd og rettleiing i høve til prosjekta.

23 Organisering av næringsarbeidet i regionen I 2006 fekk administrasjonen i oppgåve av Samarbeidsrådet å skissera ulike modellar for organisering av næringsarbeidet i regionen. I saka til Samarbeidsrådet utgreidde administrasjonen følgjande modellar: a) Næringsarbeidet som no b) Samarbeidsrådet med ein bedriftsrådgjevar / forretningsutviklar c) Samarbeidsrådet med eiga næringsavdeling med ein eller to bedriftsrådgjevarar / forretningsutviklarar d) Samarbeidsrådet med eit dotterselskap Sunnhordland utvikling IKS (AS) e) Nettverksmodellen (Team Sunnhordland) f) Eige næringsselskap Samarbeidsrådet gjekk inn for å testa ut Nettverksmodellen Team Sunnhordland. Den gjekk ut på eit tettare samarbeid mellom dei som arbeider med næringsutvikling i regionen. Målsetjinga var at ein kunne nytta den breiddekompetansen som ligg i desse stillingane til å gje betre råd og rettleiing og gjera eit felles løft for næringsutvikling i regionen. Team Sunnhordland gjennomførte i evaluering i 2012, og det synte seg at ein ikkje hadde klart å nærma seg denne målsetjinga. I regionen er det ca 13 årsverk som arbeider med næringsutvikling. Då er ikkje Haugaland Vekst sitt årsverk i Sveio teken med. Ut i frå antall årsverk bør ein tru at grunnlaget for utvikling er stor i regionen. Spørsmålet er om ein klare å vera effektive nok og samarbeida på kryss og tvers av kommunegrensene for å få tatt ut potensiale. UTFORDRINGAR: Økonomi Erfaringar syner at dersom selskap som arbeider med næringsutvikling kjem i ein situasjon der dei parallelt må arbeida for å sikra sin eigen økonomi etter ei stund vil få problem med å gjera den jobben ein eigentelg skal næringsutvikling. Det er difor viktig at ein i organisering av næringsarbeid ikkje set nokon i ein slik situasjon. Fleire aktørar Der det er fleire aktørar som arbeider mot og i ein kommune er det avgjerande at det skjer i forståing med den som har førstelinjeansvaret i kommunen. Ei utfordring er at aktørane vert målt etter kor mange dei har gjeve hjelp til. Det er gjerne her ein ikkje får nytta den kompetansen som dei ulike aktørane i regionen har. Terskelen for å kopla på andre vert for høg. Samarbeidsrådet si rolle Gjennom strategidokument og handlingsplan skal Samarbeidsrådet si rolle vera klart definert. Spørsmålet er likevel om dette er heilt klart, og det var dette spørsmålet som vart stilt i møte 14. mars og er bakgrunn for denne saka.

24 I handlingsplanen for 2014 står blant anna følgjande: Næringsutviklingssamarbeid Næringsutvikling skal vera ei prioritert satsingsoppgåve for Samarbeidsrådet. Gjennom partnarskapsavtale med Hordaland fylkeskommune har Samarbeidsrådet for Sunnhordland forplikta seg til å arbeida for det regionale utviklingsarbeidet. Ein viktig del av arbeidet er å stimulera til næringssutviklingsarbeid på tvers av kommunegrensene og fylkesgrensene (der kor det ligg til rette for det) for å utnytta regionen sitt samla vekstpotensiale. Entreprenørskap/nyetablering Entreprenøren er kjenneteikna ved å utvikla forretningsidear, starta eiga bedrift eller vidareutvikla næringsverksemder aleine eller saman med andre. Mål Levedyktige etableringar. Prioritert arbeid 2014: Gje etablerarane råd og rettleiing til blant anna å utarbeida forretningsplan, søkja finansieringsinstitusjonar om stipend og/eller lån. Arrangera etablerarkurs etter behov Ut i frå dette arbeider administrasjonen, men marknadsføre ikkje råd og rettleiing mot etablerarar i kommunane der det er eit eige tilbod. Dersom det vert eit behov i ein eller fleire kommunar går administrasjonen inn og gjer eit arbeid. I tillegg fungerer administrasjonen som andrelinjeteneste ved behov. Administrasjonen meiner at det er Samarbeidsrådet si rolle i arbeidet med næringsutvikling som var bakgrunn for drøftingsnotatet. Administrasjonen i Samarbeidsrådet har pr. dags dato god kompetanse og erfaring i næringsarbeid. Administrasjonen meiner at Samarbeidsrådet på bakgrunn av ovannemnde må ta ei drøfting på om Samarbeidsrådet si rolle i næringsarbeid skal fortsetja som no, tonast ned eller forsterkast. Kommunane må sjølv gjera sine prioriteringar i høve til korleis dei vil prioritera og organisera sitt næringsarbeid. Spørsmålet om økonomiske ressursbruk til næringsarbeid er eit sentralt spørsmål i utvikling og organisering av næringsarbeid, men administrasjonen vurderer dette som lite relevant for denne saka. Saka vert lagt fram til drøfting. På møte: Etter ei drøfting vart Samarbeidsrådet samde om at styreleiar og dagleg leiar bør ha eit møte med styreleiar og dagleg leiar i Atheno for ei rolleavklaring.

25 Oppfølging av møte i Representantskapet 4. desember 2015: Administrasjonen stiller spørsmål til om Samarbeidsrådet har mandat til å gå inn og vurdera andre etablerte organisasjonar og selskap som har både offentlege og private eigarar, for deretter å skissere korleis arbeidet med næringsarbeidet kan optimaliserast. Det er heilt klart at regionen har eit potensiale for forbetring av arbeidet med næringsutvikling og for å møta dei utfordringane næringslivet står ovanfor. Administrasjonen meiner likevel at Samarbeidsrådet må ta ei drøfting på om det er rett at Samarbeidsrådet skal gjera dette, målsetjinga og ikkje minst mandat og korleis eit slikt arbeid kan gjennomførast. Ei slik utgreiing /vurdering vil truleg skapa uro og usikkerhet hjå aktørar dette gjeld, og administrasjonen må ha eit heilt tydeleg mandat frå dei ulike eigarane i dei ulike selskapa. Administrasjonen drøfta dette i Au møte 14 januar som meinte at det var viktig å få ein oversikt over dei ulike aktørar. Administrasjonen har to gonger tidlegare vore beden om å gjera ei utgreiing på korleis næringsarbeidet i regionen kan organiserast for å få til ei optimalisering av arbeidet. Syner til saka frå 2014 som er klypt inn i denne saka. Saka vert lagt fram til drøfting.

26 MØTEBOK Samarbeidsrådet for Sunnhordland Fredag 29. januar Bømlo Rådhus Sak 09/16 GJG/rr Høyring av framlegg til innretning på Havbruksfondet Saka vert ettersendt.

27 MØTEBOK Samarbeidsrådet for Sunnhordland Fredag 29. januar kl Sak 10/16 GJG Strategisk plan prosess Strategisk plan for Samarbeidsrådet vart utarbeidd hausten 2013 og skal gjelda ut Planen seier noko om verdiar og føremål med Samarbeidsrådet og slår fast at rådet er ein sentral utviklingsaktør. Visjonen Me er framoverlent skal synleggjera at Sunnhordland er ein stor og framtidsretta region, der det er interessant å arbeida, ta utdanning og busetja seg i. Ei sentral utfordring ligg i å utvikla ein region som ikkje er sårbar i høve til svingingar i næringsaktivitet og sysselsetjing. Overordna mål for perioden er: Sunnhordland skal vera i front nasjonalt når det gjeld regionalt samarbeid. Planen er bygd opp med områda Hovudsatsing Regional utvikling og infrastruktur Sentrale utviklingsoppgåver i regionen.: attraktiv buregion, kompetanse, næringsutvikling og folkehelse. Dette er igjen delt inn i innsatsområder og strategiar. Det vert utarbeidd årlege handlingsplanar ut i frå Strategisk plan. Vurdering Planen er gjeldande ut 2017 og er utarbeidd i prosess i Samarbeidsrådet, leia av tidlegare rådmann i Kvinnherad, Trond Sætereng. Administrasjonen meiner at noverande Samarbeidsråd bør ha ein gjennomgang av planen og særleg ha ei drøfting på innsatsområda og strategiane. Det vert difor lagt opp til ein gjennomgang av både satsingsområda, innsatsområda og strategiar i møte, slik at planen får ei forankring i Samarbeidsrådet og ein status på kor arbeidet står i dag. Dette vil igjen danna grunnlag for utarbeiding av Handlingsplan for Strategisk plan for Samarbeidsrådet for Sunnhordland ligg som vedlegg. Saka vart lagt fram til drøfting.