Omstillingsprogrammet i Lærdal

Transkript

1 Omstillingsprogrammet i Lærdal Årsrapport

2 Innhald 1. Innleiing Utfordringar, mål og resultat Utfordringar Overordna mål for nyskapings- og utviklingsarbeidet Resultat og erfaringar Resultat Programstatusvurdering Erfaring og læring Innsatsområda status og utfordringar Innsatsområde A «Vekst i Lærdal» Mål Strategiar og mål Resultat prosjektportefølje i Innsatsområde B «Lev og bu i Lærdal» Mål Strategiar og mål Resultat prosjektportefølje i Innsatsområde C «Opplev Lærdal» Mål Strategiar og mål Resultat prosjektportefølje i Innsatsområde D «Knutepunkt Lærdal» Mål Organisering og drift Organisasjonsform og rollar Omstillingsstyret Administrasjon og drift av omstillingsprogrammet Samarbeidsrelasjonar Hovudutfordringar knytt til organisering og drift Rekneskap Totalrekneskap omstilling

3 1. Innleiing Lærdal kommune fekk status som omstillingskommune hausten 2012, i samarbeid med Årdal kommune. Bakgrunn for omstillingsstatusen var avviklinga av 1881 sin aktivitet i Lærdal, endringar ved Lærdal sjukehus, nedgang i folketalet og konkursen til Dooria i Årdal. Utviklingsplanen for omstilling i Lærdal vart handsama og vedteken av kommunestyret i Lærdal 20. juni I januar 2014 søkte Lærdal kommune om forlenga omstillingsstatus for åra 2014 og 2015, og fekk innvilga dette saman med løyving av omstillingsmidlar for Dette er ein rapport om omstillingsarbeidet i Lærdal kom seint i gang med omstillingsarbeidet, der mykje av 2013 gjekk med til å leggja grunnlaget for omstillingsarbeidet, gjennom utarbeiding av samfunns- og næringsanalyse, utviklingsplan og handlingsplanar og etablering av organisasjonen. Ved starten av 2014 var ein godt i gang med omstillingsarbeidet i Lærdal. Det var laga ein ambisiøs handlingsplan for året, med vidareføring av mange av dei prosjekta som også var med i handlingsplanen for Den 18. januar vart Lærdalsøyri råka av brann. Storbrannen har sjølvsagt prega omstillingsarbeidet i 2014, både gjennom eit endra fokus i heile lokalsamfunnet og p.g.a. dei prioriteringar som Lærdal kommune har måtte gjera som følgje av brannen. Lærdal kommune som organisasjon har ein sentral rolle i omstillingsarbeidet, og dei ressursprioriteringane som brannen har medført har difor påverka arbeidet med omstillingsprogrammet. Til tross for brannen, meiner vi likevel at det har vore godt trykk i omstillingsarbeidet i heile 2014, og at ein på ein tilfredsstillande måte har klart å gjennomføra handlingsplanen for Dette er også stadfesta gjennom eksterne konsulentvurderingar (programstatusvurdering for 2014). Hovudfokuset i 2014 har vore å få i gang prosjekta i handlingsplanen, og gjennom dette ha fokus på å nå målsetjingane innanfor dei definerte programområda i omstillingsplanen. Det er også i 2014 brukt tid på å utvikla organisasjonen vidare og etablera rutinar for omstillingsarbeidet. Lærdal kommune har vedteke å bruka Lærdal Næringsutvikling AS (LNU) til det operative omstillingsarbeidet. I løpet av 2014 er det tilsett 2 ekstra medarbeidarar i LNU. Desse skal hovudsakleg jobba med oppfølging av prosjekt i omstillingsprogrammet. Med dette har ein no på plass ei tenleg organisering og ressursar til å halda godt trykk på det vidare omstillingsarbeidet. Programstatusvurderinga i 2014 konkluderte med at Lærdal har eit aktivt og godt omstillingsstyre, og at det er god samhandling mellom styre og administrasjon. 2. Utfordringar, mål og resultat 2.1 Utfordringar 2014 har vore eit svært vanskeleg år for Lærdal. Storbrannen som råka Lærdalsøyri berre få dagar inn i året, har sjølvsagt også påverka omstillingsarbeidet. Den totale gjennomføringsevna har vore redusert, særleg i første halvår, der etterarbeidet med brannen medførte eit endra fokus i heile lokalsamfunnet. Lærdal kommune sine utfordringar i samband med brannen har hatt innverknad på 3

4 omstillingsarbeidet, då samhandlinga mellom lokalt næringsliv og kommunen er sentralt for dei prosessane som skal gjennomførast. Kommunen sine utfordringar i samband med brannen har lagt meirarbeid på sjølve omstillingsorganisasjonen, gjennom behov for meir aktiv deltaking og oppfølging av prosjekt som involverer kommunen. LNU, som har det operative arbeidet med omstillingsplanen, måtte også ta på seg ekstra oppgåver i samband med brannen. Det gjekk ut over omstillingsarbeidet i denne perioden. Til tross for brannen meiner vi likevel at Lærdal kommune har klart å gjennomføra handlingsplanen for 2014 på ein tilfredsstillande måte. Alt er ikkje gjennomført i samsvar med planen, men ein er godt i gang med mange viktige prosessar og har etablert eit godt grunnlag for det vidare arbeidet. Ei av tilrådinga frå programstatusvurderinga hausten 2014 er at det må jobbast meir med dei arbeidsplassmåla og dei demografiske måla som er sett for omstillingsarbeidet, og at desse må skisserast i handlingsplanen i større grad enn det har vore gjort so langt. I samband med dette er det viktig at rollefordelinga mellom omstillingsstyret og administrasjonen er klarlagt. Omstillingsstyret skal ha fokus på dei overordna måla for arbeidet. Administrasjonen sitt ansvar er å følgja opp at dei prioriterte prosjekta vert gjennomført i tråd med handlingsplanen. Det må vera tydeleg samsvar med dei prosjekta som vert prioritert og måla for omstillingsarbeidet. Omstillingsarbeidet har skapt forventningar i lokalsamfunnet om raske synlege resultat for å snu den negative utviklinga som utløyste omstillingsstatusen. Også omstillingsorganisasjonen er oppteken av dette, men samstundes må vi erkjenna at utviklingsprosessar er langsiktig arbeid. Det er difor viktig, men samstundes utfordrande å skapa forståing for at omstillingsarbeidet tek tid, og at den forventa effekten av arbeidet først vil koma litt lenger ut i omstillingsperioden. So langt har omstillingsorganisasjonen jobba mykje med å kommunisera ut kor viktig det er at heile lokalsamfunnet tek aktivt del i omstillingsarbeidet, og at utviklingskrafta vert skapt i samhandling mellom dei ulike aktørane i kommunen. Det å forankra felles mål, avklara forventningar til dei ulike aktørane si rolle og få til god samhandling, er ei vanskeleg øving, som tek tid. Lærdal er enno i ein tidleg fase i omstillingsarbeidet, der det er fokus på å få i gang forstudiar og forprosjekt slik at gode idear kan dyrkast fram og skapa grunnlag for gode realiserbare utviklingstiltak. Det krevst mange idéforslag for å klara å dyrka fram nok idear med potensiale til å lukkast. Erfaring syner at idear og utviklingstiltak har best føresetnader for å lukkast når dei er forankra der dei skal skapa effekt. Det betyr at aktørane i stor grad må ta eigarskap til utviklingsprosessane. Dette er noko omstillingsorganisasjonen i Lærdal jobbar mykje med, og der det framleis er arbeid å gjera. Omstillingsarbeidet i Lærdal har tre programområde. Dei heng tett saman og det er soleis stor grad av gjensidig avhengigheit mellom dei for å oppnå måla som er sett. Det å skapa nye arbeidsplassar krev tilgang på tenlege næringslokale og tilrettelagte bustadalternativ for dei som ynskjer å etablera seg i kommunen. I tillegg må Lærdal ha eit heilskapleg tilbod av andre tenester. Eit lokalsamfunn som fungerer godt for innbyggjarane vil også vera attraktivt for besøkjande. Det tyder at ein må tenkja heilskapleg i utviklingsarbeidet. Fokus på vekst i næringslivet må kombinerast med å leggja til rette for areal og lokale til nærings- og bustadføremål. Denne samanhengen er viktig, men samstundes utfordrande å få til. 4

5 2.2 Overordna mål for nyskapings- og utviklingsarbeidet Det overordna målet med omstillingsarbeidet er å: Oppretta nye, varige og lønsame arbeidsplassar i regionen Lærdal/Årdal Styrkja verdiskapinga i det eksisterande næringslivet gjennom nye marknader, produkt og tenester. I utviklingsarbeidet skal det leggjast vekt på kvinnearbeidsplassar, knytt til at mange slike gjekk tapt under nedlegginga av 1881 i Lærdal. Lærdal kommune sin visjon for omstillingsarbeidet er: Det er formulert fire mål for omstillingsarbeidet. Dei er knytt opp mot visjonen og sett saman på same måte som attraktivitetspyramiden: 5

6 Med utgangspunkt i måla for omstillingsarbeidet, inneheld utviklingsplanen fire programområde, innretta på å skapa vekst i Lærdal og gjera Lærdal til ein attraktiv kommune: Vekst i Lærdal - med fokus på å utvikla næringslivet slik at det blir skapt fleire lønnsame arbeidsplassar både gjennom nyetableringar og i eksisterande næringsliv. Lev og bu i Lærdal med fokus på å utvikla eit attraktivt lokalsamfunn som gjer at ein aukar tilflyttinga til Lærdal. Opplev Lærdal med fokus på å utvikla eit berekraftig reiseliv med vekt på heilårsaktivitet. Knutepunkt Lærdal - med fokus på å utvikla ny næring innanfor områder der Lærdal har naturlege fortrinn som knutepunkt i regionen. 2.3 Resultat og erfaringar Resultat Innsatsen i det andre heile året med omstillingsstatus i Lærdal kan oppsummerast i fire hovudpunkt: 1. Vidareutvikling av organisasjonen 2. Forankring og involvering 3. Informasjon og kommunikasjon 4. Prosjektgjennomføring innanfor alle programområde Vidareutvikling av organisasjonen LNU har det operative arbeidet med omstillingsprogrammet. I samband med dette er det i 2014 tilsett to nye medarbeidarar i selskapet. Dei skal primært jobba med omstillingsprosjekt, men vil også gjera oppgåver som ligg innanfor LNU sitt øvrige arbeid. LNU er enno ung som organisasjon. Arbeidet med å utvikla organisasjonen har vore ein viktig del av omstillingsarbeidet også i I løpet av året har LNU flytta inn i nye tenlege lokale, og er no ein del av eit samla miljø med fleire aktørar i dei tidlegare 1881-lokala i Lærdal. Forankring og involvering Forankring og involvering av omstillingsarbeidet er ein kontinuerleg prosess. Det er særskilt viktig i startfasen, men må fylgjast opp i heile omstillingsperioden. Dette arbeidet heng tett saman med det å driva eit målretta informasjons- og kommunikasjonsarbeid. Forankring og involvering skjer best gjennom at aktørane i lokalsamfunnet tek aktivt del i utviklingsarbeidet, og gjennom å fokusera på prosjekt og tiltak som skapar effekt hjå aktørane. Omstillingsorganisasjonen vil difor framover fokusera endå meir på kor viktig det er at næringsaktørane tek eigarskap til utviklingsprosessane. 6

7 Informasjon og kommunikasjon Kommunikasjonsarbeidet må tilfredsstilla ulike målgrupper sine behov for informasjon. I 2014 er det gjennomført eit omstillingsprosjekt for å laga ein informasjons- og kommunikasjonsstrategi som omfattar Lærdal kommune, omstillingsorganisasjonen og LNU. Det er viktig med ein heilskapleg plan som omfattar alle aktørane som er involvert i omstillingsarbeidet. I 2014 er det etablert fleire arenaer for informasjon om nærings- og omstillingsarbeidet i Lærdal. Frukostmøte, der både kommuneleiinga og næringslivet i Lærdal er med. Her møter mellom 30 og 40 personar kvar gong. Det er lagt opp til 5-6 møte i året. Det er ulike tema på frukostmøta, men alltid informasjon om omstillingsarbeidet. Møta vert koordinert av LNU. Dagleg leiar i LNU er til stades i alle møte i kommunestyret for å informera om omstillingsarbeidet. Det er jamlege møte med Lærdal Næringssamskipnad for å informera og involvera dei i arbeidet. Det er lagt opp til 2-3 årlege opne informasjonsmøte/folkemøte. LNU deltek på Kom Heimatt sin årlege fagdag i juli, der målgruppa er unge lærdøler som studerer utanbygds og er interesserte i å høyra om jobbmoglegheiter og utviklingsarbeidet i Lærdal. LNU har etablert eiga nettside som også vert brukt til informasjon om omstillingsarbeidet. Selskapet er også aktive på Facebook. Prosjektgjennomføring innanfor alle programområde Hovudinnsatsen har sjølvsagt vore arbeidet med prosjekta i handlingsplanen, som skal bidra til å nå måla i omstillingsplanen. Det har vore jobba med prosjekt innanfor alle aktive programområde. Delvis grunna brannkatastrofen og delvis grunna at organisasjonen ikkje var komplett før på forsommaren i 2014, så kom vi ikkje i mål med alt, men totalt sett er ein godt nøgd med arbeidet i Handlingsplanen for 2014 hadde totalt 17 ulike prosjekt, fordelt på programområda slik: Programområde A: Programområde B: Programområde C: 8 prosjekt 4 prosjekt 5 prosjekt Programområde D Knutepunkt Lærdal er ikkje konkretisert. Det vil truleg bli integrert som ein del av programområde A ved revisjon av omstillingsplanen hausten Innanfor programområde A har det vore jobba med alle prosjekta, men for nokre prosjekt har ein ikkje kome so langt som planlagt. Desse vil bli vidareført i Innanfor programområde B er 3 av prosjekta gjennomført i samsvar med planen, medan det fjerde prosjektet, Gamle Lærdalsøyri, er definert om til eit tettstadutviklingsprosjekt for Lærdalsøyri i

8 Arbeidet med programområde C har ikkje hatt tilfredsstillande framdrift i Det sentrale prosjektet i 2014 har vore etablering av eit koordineringsledd for besøksnæringane - altso reiseliv, handel, arrangement og opplevingar. Tross mykje arbeid, har det ikkje lukkast å få på plass denne funksjonen enno. Målet med eit pågåande forprosjekt er å finna fram til ein modell for organisering og finansiering av koordineringsfunksjonen, og håpet er at funksjonen skal vera i drift i løpet av første halvår Dei andre prosjekta under programområde C har i stor grad vore knytt opp mot etablering av koordineringsfunksjonen. Omstillingsstyret er i dialog med besøksnæringane i Lærdal om den vidare prosjektporteføljen for dette programområdet. Gjennom året er det teke inn eitt ekstra prosjekt i handlingsplanen innanfor programområde A. I tillegg har omstillingsprogrammet gjeve tilskot til 10 prosjekt som ikkje stod i handlingsplanen, inkludert 2 prosjekt i Årdal, i regi av Årdal Utvikling Programstatusvurdering 2014 I omstillingsperioden skal det gjennomførast årlege programstatusvurderingar av omstillingsarbeidet. For Lærdal vart dette gjort første gongen i Som ekstern prosessleiar vart nytta Roald A. Johansen frå Institutt for organisasjonsutvikling (Ifo DA). Dei fleste medlemane i omstillingsstyret, dagleg leiar og prosjektkoordinatorar deltok på programstatusvurderinga. Den vart gjennomført 10. oktober i Lærdal. Frå Innovasjon Norge deltok Rune Fromreide. Hovudkonklusjonen frå vurderinga: «Lærdal har kome godt i gang med omstillingsprosessen, og den vert gjennomført med god fart og driv. Det er eit godt og aktivt styre og ein kompetent administrasjon. Måla for 2014 vil nåast.» Rapporten frå programstatusvurderinga inneheld tilrådingar til det vidare arbeidet: 1. Handlingsplanen for 2015 må innehalda mål for kva som skal vera oppnådd i Omstillingsplanen bør omfatta eit eige innsatsområde for prosjekt for Årdal. Handlingsplanen for 2015 og finansiering av innsatsområdet bør gjenspeigle dette. 3. Opplegg for administrative rutinar bør fullførast i 2015, herunder korleis det praktiske samarbeidet med Årdal Utvikling skal vera. 4. Det vert sett i verk eit prosjekt i 2015 som får fram kompetansegapet i Lærdal 5. Det må arbeidast meir med demografiske mål 6. Både arbeidsplassmål og demografiske mål må skisserast i handlingsplanen 7. Styret bør vurdera kor Lærdal har svak robustheit og kva som bør gjerast for å betra denne og korleis utviklinga kan følgjast opp. Omstillingsstyret har følgt opp desse punkta i arbeidet med handlingsplanen for Når det gjeld punkt 2, eige innsatsområde for prosjekt i Årdal, så vert ikkje det sett i verk, men i staden vil ein ha større fokus på å få fram gode fellesprosjekt med Årdal. 8

9 Figur som oppsummerer resultata frå programstatusvurderinga for prosessindikatorane og effektindikatorane Erfaring og læring I 2014 har ein for alvor kome i gang med det praktiske omstillingsarbeidet. Arbeidet gjev stadig nye erfaringar og nyttig læring. Omstillingsstatusen skapar forventningar om å få til ei positiv utvikling. Ekstra ressursar skapar gode rammevilkår til å driva eit målretta utviklingsarbeid, men er samstundes berre ein av mange faktorar for å lukkast med å nå måla. Det er mykje vi ikkje kan kontrollera, og som påverkar resultatet av det arbeidet vi gjer. Det er viktig å fokusera på det vi har kontroll på, og bruka ressursane på dei faktorane vi sjølve kan påverka. Samspelet mellom omstillingsapparatet, kommunen og næringsaktørane i Lærdal må fungera dersom ein skal få til ei ønskt utvikling. Det må skapast forståing for aktørane sine ulike rollar. I tillegg må forventningane til kvarandre avklarast, slik at dei ulike interessene kan samordnast inn mot dei måla som er sett. Dette arbeidet vert følgt opp gjennom prosjektet «Næringsvenleg kommune». Måla i omstillingsplanen er utforma saman med aktørane. Det ligg difor eit felles ansvar i heile lokalsamfunnet til å bidra og leggja til rette for at vi skal nå måla. So langt har eigarskapen til prosjekta i handlingsplanen for det meste vore lagt til omstillingsstyret. I framhaldet må eigarskap og drivkraft i større grad plassertast der utviklingstiltaka skal brukast, slik at effektane av det arbeidet som blir gjort vert varig og ikkje forsvinn når omstillingsarbeidet er avslutta. Omstillingsarbeidet er komplekst. Det krev både samhandling og ulik type kompetanse. Omstillingsorganisasjonen må ha fokus på framdrift i prosjektarbeidet og arbeidet med å nå måla. Til å gjera det faglege arbeidet er vi avhengig av bistand frå eksterne aktørar, i tillegg til eigen 9

10 kompetanse. Med bakgrunn i det har LNU i 2014 etablert rammeavtalar på område som er viktige for å gjennomføring av omstillingsprogrammet. Arbeidet med å stimulera aktørane i kommunen til å koma opp med gode idear som kan bidra til vidareutvikling av eksisterande næringsliv, eller til å utvikla nye verksemder og arbeidsplassar, er ein utfordrande og kontinuerleg prosess. Her må ein vera proaktiv og stimulera aktørane til å involvera seg. For mange kan det vera vanskeleg å kombinera dagleg drift og utviklingsarbeid. I SMBprosjektet, som har vore gjennomført i 2014, ser vi kor viktig det er for det eksisterande næringslivet å etablera ein varig kultur for å driva utviklingsarbeid. Dette er ein viktig effekt av omstillingsarbeidet. Det kan aldri informerast for mykje. Det er eit sentralt element i omstillingsarbeidet å ha eit opplegg for kontinuerleg og god informasjon, både på eit generelt nivå og for ulike målgrupper sine differensierte behov. Lærdal har eit godt og aktivt omstillingsstyre. Dette er dokumentert i rapport frå programstatusvurderinga. Samansetjinga av omstillingsstyret er ein sentral prosess i etablering av omstillingsarbeidet, slik at det blir ein god ressurs i arbeidet. På same måte er samhandlinga mellom styret og administrasjonen heilt sentralt for gjennomføringa av omstillingsprogrammet. 3. Innsatsområda status og utfordringar 3.1 Innsatsområde A «Vekst i Lærdal» Mål Lærdal skal vera ein attraktiv kommune å etablera ny næring. Skapa minst 50 nye arbeidsplassar innan 2017 Effekt av målet er eit meir allsidig næringsliv, spinoff effektar frå eksisterande næringsliv, auka innovasjonsevne i lokalt næringsliv og at fleire investorar, bedrifter og attraktiv kompetanse søkjer seg til kommunen Strategiar og mål Strategiar 1. Styrkja utviklingsevna til det eksisterande næringslivet Sikra og etablera nye lønnsame arbeidsplassar i eksisterande bedrifter Sikra konkurranseevna i eksisterande bedrifter 2. Styrkja evna til ny forretningsutvikling Etablera næringar/verksemder som kompletterer eksisterande næringsliv 10

11 3. Styrkja næringar med stort potensial gjennom auka samarbeid mellom bransjar (nettverk) Skapa vekst gjennom utnytting av synergiar mellom ulike verksemder/bransjar 4. Styrkja samhandlinga mellom næringsliv og offentleg sektor Profesjonalisering av tilretteleggingsrolla i offentleg sektor Resultat I utviklingsplanen er det lagt inn måltal for nye arbeidsplassar i omstillingsperioden, periodisert pr. år. Basisår 2012: Totalt Mål nye Mål Avvik 0 For programområde A Vekst i Lærdal var målet ein auke på 5 nye arbeidsplassar i 2014, til totalt 1015 arbeidsplassar. Dei offisielle tala frå SSB for utgangen av 2014 er enno ikkje klare. Sommaren 2014 gjorde LNU ei kartlegging som synte at det i 16 verksemder var skapt meir enn 50 nye arbeidsplassar i perioden haust 2013 til sommar Dette er arbeidsplassar der folk alt var blitt tilsett, eller der stillingane var lyste ut eller varsla. Sjølv om vi ikkje kjenner tala for jobbavgang i same perioden, så meiner vi at det ligg det an til at målet for arbeidsplassvekst i Lærdal for 2014 vert nådd. Desse nye arbeidsplassane kan ikkje relaterast direkte til omstillingsarbeidet som er gjort så langt, sidan dette arbeidet enno er i startfasen. Likevel ser ein allereie at omstillingsarbeidet har ein positiv effekt på satsingsviljen i næringslivet i Lærdal prosjektportefølje i 2014 for definerte prosjekt i handlingsplanen for 2014: P2 SMB utviklingsprosjekt Auka tal arbeidsplassar Auka bedriftene si konkurransekraft, lønsemd og innovasjonsevne gjennom oppdatering av kunnskap og erfaringsutveksling med andre deltakarbedrifter. Gjennomføra forstudie og forprosjekt. Kartleggja vekstpotensialet og satsingsviljen til verksemder i kommunen med utgangspunkt i eit utval av bedrifter. Gjennomføra bedriftsanalyse og planleggja utviklingstiltak i eit utval av bedrifter frå forstudien. 11

12 Prosjektet, som vart starta opp i januar, er gjennomført i samarbeid med konsulentselskapet PWC. 17 bedrifter var med i forstudien, der målet var å kartleggja vekstpotensialet og satsingsviljen i bedriftene. 11 bedrifter vart med vidare i eit forprosjekt, der det vart utarbeida bedriftsanalysar og laga prosjektplanar for gjennomføring av utviklingstiltak i bedriftene. Forstudien og forprosjektet vart gjennomført første halvår. Innovasjon Norge har gjeve tilskot tilsvarande 50% av dei eksterne kostnadene med forstudien og forprosjektet, resten er henta frå omstillingsmidlane. I løpet av hausten 2014 kom 8 av dei 11 bedriftene i gang med hovudprosjekta sine. Desse skal gå føre seg det meste av Målet er å gjennomføra dei utviklingstiltaka som bedriftene har kome fram til i forprosjektet. Til å gjennomføra hovudprosjekta har bedriftene fått tilskot frå næringsfondet i Lærdal kommune. Ei bedrift har inne søknad om tilskot no, medan dei to siste enno ikkje har teke avgjerd om vidare prosess. Det er skissert eit samla potensiale for nye arbeidsplassar gjennom dei utviklingsplanane som er laga. Arbeidet med hovudprosjekta til bedriftene i 2015 vil bli følgt opp gjennom omstillingsorganisasjonen. Delfinansiering av bedriftene sine hovudprosjekt skjer gjennom Lærdal kommune sitt næringsfond. P3 Utviklingsprosjekt Grøn næringsklynge i Lærdal Auka tal arbeidsplassar Auka tal arbeidsplassar knytt til det eksisterande næringsmiljøet i rundt Lærdal Grønt. Gjennomføra forprosjekt basert på resultat frå forstudie gjennomført i Lærdal Grønt har i 2014 fått tilskot til gjennomføring av eit forprosjekt med fem ulike delprosjekt. Forprosjektet baserer seg på gjennomført forstudie i Forprosjektet er i gang, men vil gå føre seg store delar av Eit viktig element i den vidare utviklinga av Lærdal Grønt er å få avklart framtidig lokalisering. Lærdal Grønt ynskjer å kjøpa bygget som dei i dag leiger hjå Lerum. Alternativet til dette er å byggja nytt. Då peikar Håbakken seg ut som eit aktuelt område. Sjølv om prosjektet er ein del av handlingsplanen til omstillingsstyret, vert det i heilskap køyrt i regi av Lærdal Grønt. LNU føl opp prosjektet gjennom tett dialog med Lærdal Grønt. P4 Moglegheitsstudie Håbakken/E16 Auka tal arbeidsplassar Auka tal etableringar og arbeidsplassar knytt til Håbakken/E16 som knutepunkt i logistikk mellom aust og vest. Gjennomføra ein moglegheitsstudie for utvikling av arealet på Håbakken/E16, som sikrar optimal utnytting av området for næringsetableringar. 12

13 Målet med prosjektet er å skissera aktuelle løysingar for utvikling av dette viktige knutepunktsområdet i Lærdal, særskilt med tanke på næringsutvikling. Vi har ikkje kome so langt med prosjektet i 2014 som ynskjeleg, men dette er eit svært prioritert prosjekt for oss i 2015, der det no vert sett på både interne og eksterne ressursar. P10 Helserelatert næringsaktivitet Auka tal arbeidsplassar Auka tal arbeidsplassar knytt til helserelaterte område, basert på eksisterande miljø og kompetanse ved sjukehuset. Gjennomføra ein forstudie i samarbeid med Helse Førde eller andre aktørar innan helse. Det er ikkje gjennomført nokon forstudie, slik som planlagt. Det har synt seg naudsynt med ein del grunnlagsarbeid før det er mogleg å etablera ein eller fleire forstudiar. Det har i 2014 vore gjennomført diverse førebuande arbeid, for å skapa eit grunnlag for vidare arbeid med prosjektet. P15 Statlege arbeidsplassar Auka tal arbeidsplassar Etablera nye arbeidsplassar knytt til nasjonale tenester, som vil bidra til å byggja opp eit kompetansemiljø som kan skapa grunnlaget for ytterlegare satsingar. Etablera statlege arbeidsplassar i tråd med regjeringsvedtak i Arbeidet med prosjektet har i 2014 handla om å leggja til rette for den vedtekne etableringa av «Nasjonal transportløyveseksjon». Prosessen med dette starta i slutten av januar. Etableringa var i full drift frå årsskiftet 2014/2015. Det er god dialog med vegmyndigheitene i samband med å byggja vidare på denne etableringa. I 2015 ynskjer omstillingsprogrammet å kartleggja andre statlege arbeidsplassar, og moglegheitene for ytterlegare etableringar i Lærdal. P17 Utvikla kompetansemiljø innan tenesteytande næringar Styrkja evna til ny forretningsutvikling Få etablert nye arbeidsplassar og kompetansemiljø innan tenesteytande næringar/ frie yrke. Iverksetja 2-3 forstudiar knytt til utvikling av eksisterande eller nye kompetansemiljø. Innanfor dette prosjektet gjennomfører Økonomiservice AS eit forprosjekt med tanke på å utvikla tenester innan bedriftsrådgjeving. Forprosjektet baserer seg på gjennomført forstudie i 2013 og Det har i tillegg vore jobba med å få etablert to forstudiar til, innan bygg- og 13

14 anleggssektoren og reiselivssektoren. Arbeidet med å få i gang desse vil halda fram i Utover dette, har det også vore prosessar i gang for å samla ulike aktørar i eit felles miljø, utan at det har kome konkrete resultat ut av det so langt. P26 Utvikling av aktivitet innan tømmer og trelast knytt til Revsnes kai Auka tal arbeidsplassar Etablera nye arbeidsplassar med utgangspunkt i Lærdal som sentralt knutepunkt for transport og logistikk. Gjennomføra ein forstudie for å vurdera om det er mogleg å skapa aktivitet knytt til transport av tømmer og trelast, og eventuelt anna gods, med utgangspunkt i Revsnes kai. Det er gjennomført ein «følsomheitsstudie» for å avklara potensialet for bruk av Revsnes kai som knutepunkt for tømmer og trelast. Denne har konkludert med at det er eit potensiale, men at dette må greiast ut nærmare. Utfordringa har vore å få inn interesserte eksterne aktørar som drivarar av prosjektet, nokon som ser interesse i å utvikla det vidare. Arbeidet med å forma innhaldet i eit forprosjekt er i gang og dette skal etter planen i gang i byrjinga av P27 Næringsvenleg kommune Gjera Lærdal til ein god samarbeidspart for lokalt næringsliv Styrkja Lærdal kommune si tilrettelegging for lokalt næringsliv Gjennomføra forstudie og forprosjekt knytt til programmet Næringsvenleg kommune. Prosjektet er gjennomført i samsvar med planen. Lærdal kommune er ein sentral part i prosjektet, og tross brannen har kommunen prioritert arbeidet med dette viktige prosjektet. I forstudien kartlagde ein status for korleis Lærdal kommune legg til rette for næringsutvikling. Dette vart gjort gjennom spørjeundersøkingar og intervju av tilsette i kommunen og bedriftsleiarar i Lærdal. Basert på dette er det gjennomført eit forprosjekt som skal avsluttast i januar Forprosjektet har hatt to delprosjekt: 1. Forventningsavklaring mellom kommunen og næringslivet 2. Forbetringstiltak i kommunal organisasjon Delprosjekt 1 har vore gjennomført som prosess-samling mellom kommune, næringsaktørar og næringsapparatet. Delprosjekt 2 har hatt 4 arbeidsgrupper: 1. Samhandling LNU kommunen 2. Tekniske tenester 3. Rutinegjennomgang og saksflyt 14

15 4. Landbruk Resultatet frå forprosjektet vil danna grunnlaget for eventuelle tiltak som må gjennomførast som hovudprosjekt. I forprosjektet er det gjennomført nokre forbetringstiltak og fleire skal gjennomførast i driftsorganisasjonen. P29 Tenesteområde for ny aktivitet Auka tal arbeidsplassar Etablera nye arbeidsplassar med basis i eksisterande bedrifter eller nye bedrifter i Lærdal Gjennomføra ein forstudie for å avklara om det er moglegheiter og grunnlag for å jobba vidare med eit tenesteområde knytt til å etablera ny aktivitet i Lærdal basert på dagens eller framtidig kjøp av tenester frå aktuelle kundar. Prosjektet vart teke inn som ein del av handlingsplanen etter initiativ frå ei gruppe personar i Lærdal. Forstudien er avslutta og presentasjonen av denne for initiativtakarane vil danna grunnlaget for om det er aktuelt å gå vidare med eitt eller fleire forprosjekt. Dette vil bli avklart i starten av Innsatsområde B «Lev og bu i Lærdal» Mål Lærdal skal vera den føretrekte bustadkommunen i regionen. Tilflytting av minst 100 innbyggjarar fram til 2017, 30 av desse i aldersgruppa 20 til 40 år Måleparameter er knytt til tal tilflyttarar og at Lærdal styrkjer posisjonen sin på attraktivitetsbarometeret i forhold til bustad. Effektar av målet er at Lærdal står fram som ein meir attraktiv kommune å bu og etablere seg i Strategiar og mål Strategiar 1. Betra dei sosiale møteplassane Skapa tilbod og aktivitetar som aukar trivsel for innbyggjarane i Lærdal 2. Utvikla infrastruktur for attraktiv busetnad Sikra tilgang på attraktive tomter og bustader i både sentrums- og naturbaserte område. 3. Styrkja dei lokale tenestene Dei kommunale tenestene skal gjera Lærdal attraktiv som bustadkommune 4. Kommunikasjon, posisjonering og profilering Skapa eit omdømme av Lærdal som gjer det attraktivt å flytta hit 15

16 3.2.3 Resultat I utviklingsplanen er det lagt inn måltal for nye innbyggjarar i omstillingsperioden, periodisert pr. år. Folketal i Lærdal i basisåret 2012: Totalt Mål nye Mål (*)2160 Avvik (*) Talet gjeld utgangen av 3. kvartal 2014 For programområde B Lev og bu i Lærdal var målet 10 nye innbyggjarar i 2014, til totalt Tal frå utgangen av 3. kvartal syner ein nedgang i folketalet sidan årsskiftet prosjektportefølje i 2014 for definerte prosjekt i handlingsplanen for 2014: P18 Presentasjonsverktøy for areal og bygningsmasse Skapa auka attraktivitet for tilflytting til Lærdal Få oversikt over ledig tomteareal og bygningsmasse til bruk for bustader og næringsformål. Utarbeida ein interaktiv oversikt over tilgjengeleg areal og bygningar for bruk til bustad- eller næringsformål. Det er utvikla eit interaktivt verktøy som omfattar både tomteareal og bygningar for nærings- og bustadføremål, og som kan nyttast i møte med ulike interessentar som vurderer Lærdal i forhold til næringsetablering og som bustadkommune. P20 Søkja nye midlar til prosjekt i breibandsløftet Skapa auka attraktivitet for tilflytting til Lærdal Få på plass breiband i heile kommunen, og spesielt i dei områda som i dag har dårlegast dekning. Utarbeida oversikt over breibandsdekninga i kommunen og søkja nye midlar i breibandsløftet. I byrjinga av året vart det gjort ei kartlegging av status og laga ein prioritert plan for utbygging av breiband. Basert på denne søkte Lærdal kommune om tilskot til utbygging av breiband på strekninga Eri/Hunderi Seltun. Denne søknaden var del av den samla søknaden som Sogn og Fjordane fylkeskommune sendte til Post og Teletilsynet. Lærdal kommune fekk eit tilskot pålydande kr Basert på dette er det lyst ut ein anbodskonkurranse for utbygging av breiband på den 16

17 nemnte strekninga. I 2015 vil det bli søkt om tilskot til utbygging av breiband på Borgund. P21 Utvikling av informasjons- og kommunikasjonsplan for Lærdal Betra omdømet og skapa auka attraktivitet for Lærdal Etablera ein klar og tydeleg informasjons- og kommunikasjonsstrategi for Lærdal i samarbeid mellom omstillingsorganisasjonen og Lærdal kommune. Utarbeida ein informasjons- og kommunikasjonsplan for Lærdal kommune, Lærdal Næringsutvikling og omstillingsprogrammet. Prosjektet er gjennomført i samsvar med planen, men tok noko lengre tid enn planlagt grunna at engasjert ressurs vart omdisponert til anna arbeid i samband med medieoppfølging under og etter brannkatastrofen i Lærdal. Utkast til plan er ferdig og har vore oppe som sak i kommunestyret i Lærdal. Kommunestyret har sendt planen tilbake for bearbeiding i Lærdal kommune. Når det er gjort vil planen bli implementert. Dette arbeidet skal koordinerast i samarbeid med omstillingsprogrammet. P28 Gamle Øyri Skapa auka attraktivitet for tilflytting til Lærdal Styrkja sentrum generelt og Gamle Lærdalsøyri spesielt som attraktivt bustadområde. Gjennomføra ein forstudie for å sjå på moglegheiter og tiltak for å utvikla Gamle Øyri som bustadområde. Prosjektet er ikkje kome i gang. Årsaka er hovudsakleg at det i regi av Lærdal kommune har vore andre prosjekt med grenseflater inn mot omstillingsprosjektet. I tillegg laga Lærdal kommune i etterkant av brannen planar for eit heilskapleg tettstadutviklingsprosjekt, som også ville hatt grenseflater inn mot omstillingsprosjektet. I samband med utarbeiding av handlingsplanen for 2015 er det bestemt at tettstadutviklingsprosjektet skal koordinerast gjennom omstillingsprogrammet. Prosjekt P28 er difor bestemt omdefinert til «Tettstadutvikling Lærdalsøyri» i I tråd med dette vil Lærdal kommune rydda opp i andre etablerte prosjekt med grenseflater mot dette prosjektet, slik at alt no blir koordinert gjennom omstillingsarbeidet. 17

18 3.3 Innsatsområde C «Opplev Lærdal» Mål Lærdal skal tilby berekraftig opplevingsturisme heile året. Tal betalande gjester til attraksjonar i Lærdal skal auka med fram til 2017 Tal gjestedøgn skal auka med fram til 2017 Måleparameter er knytt opp til tal gjestedøgn og betalande på attraksjonane i Lærdal, og at ein skapar fleire heilårsarbeidsplassar i reiselivet. Effektar av målet er at Lærdal blir ein meir attraktiv og berekraftig reiselivsdestinasjon som gir positiv effekt på andre bransjar i Lærdal Strategiar og mål Strategiar 1. Styrkja dagens reiseliv Styrkja organisering og utvikla opplevingar 2. Lærdal masterplan Etablera Lærdal som eit attraktivt reisemål for definerte målgrupper 3. Kommunikasjon og posisjonering Skapa ein tydeleg posisjon for Lærdal som reiselivsmål Resultat I utviklingsplanen, måltal for auka besøkstal og gjestedøgn, er det lagt til grunn utviklingsmåltal for heile omstillingsperioden, periodisert pr. år. Mål for auke i tal gjestedøgn Totalt Camping Hotell og andre Totalt Målet for auke i tal gjestedøgn i 2014: Camping Hotell og andre Totalt

19 Mål for auke i tal besøkande til attraksjonar Totalt Stavkyrkje Villakssenter Andre Totalt Målet for auke i tal besøkande i 2014: Stavkyrkje Villakssenter Andre 0 Totalt For programområde C Opplev Lærdal var målet ein auke i gjestedøgn (til ) og fleire besøkande til attraksjonar (til ). Talet på gjestedøgn i 2014 er enno ikkje klart. Målet for besøkande til attraksjonar inkluderer Villakssenteret og Borgund Stavkyrkje. Førebelse tal tilseier at vi ligg rundt målsetjing, der Borgund syner positiv utvikling, medan Villakssenteret ligg noko bak det målet som er sett prosjektportefølje i 2014 for definerte prosjekt i handlingsplanen for 2014: P6 Utviklingsprosjekt knytt til kulturhuset/villakssenteret Skapa auka trafikk til attraksjonane og overnattingsaktørane Skapa eit grunnlag for å utvikla kulturhuset/villakssenteret til eit attraktivt og berekraftig opplevingstilbod. Skissera konkrete og berekraftige planar for utvikling og drift av kulturhuset/villakssenteret. Prosjektet er ikkje kome i gang slik ein hadde tenkt, og står difor i handlingsplanen også for Det er behov for ulike avklaringar knytt til både kortsiktig og langsiktig drift av bygget, som eit grunnlag for å koma i gang med prosjektet. Prosjektet vil ha høg prioritet i handlingsplanen for P7 Forstudie knytt til vidareutvikling av arrangement i Lærdal og Årdal Skapa auka trafikk til arrangementa i Lærdal og Årdal Auka profesjonaliteten og kvaliteten i eksisterande arrangement gjennom betre samordning. Gjennomføra ein forstudie saman med representantar frå arrangementa i Lærdal og Årdal. 19

20 Prosjektet er ikkje gjennomført slik som planlagt. Dei fleste av prosjekta under programområde C Opplev Lærdal er i stor grad avhengig av resultatet av P22, der ein enno har att litt arbeid før resultatet er nådd. Årdal ynskte ikkje å vera med i prosjektet, slik som tenkt. I Lærdal er det gjort ei kartlegging av status for dei ulike arrangementa, som grunnlag for det vidare arbeidet. I 2015 vil prosjektet bli kopla opp mot arbeidet med P22. P22 Forstudie knytt til organisering av koordineringsledd for lokalt reiseliv Skapa auka trafikk til attraksjonar, overnattingsaktørar, arrangement og handelsnæringa i Lærdal. Sikra god koordinering og organisering blant aktørane i Lærdal Etablera eit koordineringsledd som aktørane tek eigarskap til og som sikrar positiv utvikling for Lærdal. Det er i 2014 gjennomført ein forstudie for etablering av ein koordineringsfunksjon i Lærdal, knytt opp mot reiseliv, handel, arrangement og opplevingar. Forstudien kartlagde interessa hjå aktørane og skildra oppgåveinnhaldet i funksjonen. Det vart også laga ulike skisser til organisering og finansiering av koordineringsfunksjonen. Målet med eit pågåande forprosjekt er å finna fram til ein modell for organisering og finansiering av koordineringsfunksjonen, og planen er at funksjonen skal vera i drift i løpet av første halvår P23 Revidera og implementera reiselivsplanen Skapa auka trafikk til attraksjonane og overnattingsaktørane Få etablert reiselivsplanen som bransjen har einast om og som er forankra i Lærdal kommune. Få revidert reiselivsplanen og få den godkjent i kommunestyret Det er i løpet av 2014 vurdert som lite tenleg å gjennomføra abeidet med reiselivsplanen som eit eige prosjekt innanfor omstillingsprogrammet. Arbeidet vil vera tett knytt opp til det som er planen for koordineringsfunksjonen (P22) og vil i framhaldet sjåast i samanheng med den. P24 Utarbeida samhandlingsstrategi med Visit Sognefjord Skapa auka trafikk til attraksjonane og overnattingsaktørane Sikra god samhandling med Visit Sognefjord 20

21 Få etablert gode relasjonar og strategiar for korleis ein skal jobba saman med Visit Sognefjord for bransjen i Lærdal. På same måte som for P23, så er det konkludert med at det er lite tenleg å gjennomføra dette som eit eige prosjekt innanfor omstillingsprogrammet. Innhaldet i dette prosjektet er også knytt tett opp mot koordineringsfunksjonen, og samhandlinga med Visit Sognefjord er tenkt skal følgjast opp gjennom denne. 3.4 Innsatsområde D «Knutepunkt Lærdal» Mål Lærdal skal bli eit knutepunkt innanfor næringar der vi har naturlege fortrinn. Helse Landbruk Reiseliv Samferdsle/logistikk Det er enno ikkje definert strategiar, mål, delmål og konkrete prosjekt for dette innsatsområdet. Omstillingsstyret har bestemt at programområdet skal vurderast i samband med revisjon av omstillingsplanen hausten Då kan vera eit alternativ å integrera programområde D med programområde A. 4. Organisering og drift 4.1 Organisasjonsform og rollar Lærdal kommune har saman med næringslivet i Lærdal etablert eit eige selskap, Lærdal Næringsutvikling AS (LNU), for å jobba med næringsutvikling i kommunen. Selskapet er eigd 65,9% av Lærdal kommune og 34,1% av Lærdal Næringssamskipnad på vegne av næringslivet i Lærdal. Lærdal kommune har vedteke at LNU skal ha den praktiske oppfølginga av omstillingsprogrammet. Dagleg leiar i LNU er hovudprosjektleiar for omstillingsarbeidet. Det er etablert eit eige omstillingsstyre. Det består av styret for Lærdal Næringsutvikling AS, utvida med ordførarane i Lærdal og Årdal og ein politisk valt representant frå Lærdal. Ordføraren i Lærdal er styreleiar. Rådmann i Lærdal kommune, samt representantar frå Sogn og Fjordane fylkeskommune, Innovasjon Norge og Årdal Utvikling har observatørstatus. 21

22 Rollar og ansvar i omstillingsarbeidet: Kommunestyret Forvaltar omstillingsmidlane, vedtek omstillingsplanen, rapporterer til fylkeskommunen og gjev mandat til omstillingsstyret. Omstillingsstyret Har ansvar for effektiv gjennomføring av omstillingsplanen, tilfredsstillande informasjon og utarbeiding av handlingsplan. Leiar av omstillingsstyret Har det totale prosjektansvaret, og det overordna ansvaret for framdrift og resultat. Hovudprosjektleiar Har det operative ansvaret for gjennomføring av omstillingsprogrammet, økonomisk oppfølging og rapportering. Delprosjektleiarar Har operativt ansvar for enkelte delprosjekt og aktivitetar, og skal syta for gjennomføring av desse. 4.2 Omstillingsstyret Medlemar i omstillingsstyret: Jan Geir Solheim Styreleiar Ordførar i Lærdal kommune Arild Ingar Lægreid Nestleiar Ordførar i Årdal kommune Jarle Molde Styremedlem Valt av Lærdal kommune Gro Starheimsæter Styremedlem Valt av Lærdal kommune Kristen Olav Grøttebø Styremedlem Valt av Lærdal kommune Hallvard Thomassen Styremedlem Valt av Lærdal Næringssamskipnad Kari Sigrun Lysne Styremedlem Valt av Lærdal Næringssamskipnad Observatørar: Alf Olsen Jr. Terje Laberg Audhild Schaathun Rune Fromreide Rådmann i Lærdal kommune Dagleg leiar i Årdal Utvikling Sogn og Fjordane fylkeskommune Innovasjon Norge I 2014 har omstillingsstyret hatt 7 styremøte. Det er i tillegg gjennomført ei samling i samband med programstatusvurderinga og ei strategisamling i samband med abeidet med handlingsplan for Styreleiar og dagleg leiar deltok på Innovasjon Norge sitt INTRO-kurs på Værnes 15. og 16. januar og på den årlege omstillingskonferansen i Oslo 22. og 23. oktober. 22

23 4.3 Administrasjon og drift av omstillingsprogrammet LNU har kontor i lokala til tidlegare 1881 i Lærdal. Lokala er bygde om i 2014, og husar også den nye nasjonale løyveseksjonen til Statens vegvesen. Dagleg leiar i LNU er hovudprosjektleiar for omstillingsprogrammet. Til å følgja opp prosjekt i omstillingsprogrammet er det i løpet av 2014 tilsett to prosjektkoordinatorar i heil stilling. Ein person har vore tilsett i eit engasjement. Organisasjon pr Arve Tokvam Dagleg leiar i LNU og hovudprosjektleiar for omstillingsprogrammet. Arbeidsfordeling (ca.): 60% Omstilling 40% LNU Inga Jane Vie Karlsen Tilsett frå 15. mars 2014 i fast stilling som prosjektkoordinator i LNU. Arbeidsfordeling (ca.): 60% Omstilling 40% LNU Aleksander Øren Heen Tilsett frå 1. juni 2014 i ei 3-årig engasjementsstilling som prosjektkoordinator i LNU. Arbeidsfordeling (ca.): 80% Omstilling 20% LNU Odd Helge Brugrand Engasjert på timesbasis til arbeid med prosjekt P21 og til diverse informasjonsarbeid i LNU og Omstilling. 4.4 Samarbeidsrelasjonar Årdal kommune Lærdal kommune har omstillingsstatusen i samarbeid med Årdal kommune. Ordførar i Årdal er med i omstillingsstyret. Årdal Utvikling Lærdal kommune har omstillingsstatusen i samarbeid med Årdal kommune. Dagleg leiar i Årdal Utvikling er observatør i styret. Lærdal Næringsutvikling AS Styret i Lærdal Næringsutvikling AS utgjer også deler av omstillingstyret. Dagleg leiar i LNU er prosjektleiar for omstillingsarbeidet. Lærdal Næringssamskipnad Lærdal kommune og Lærdal Næringssamskipnad eig Lærdal Næringsutvikling. Gjennom dette er næringslivet i Lærdal også direkte involvert i omstillingsarbeidet. 23

24 Sogn regionråd Lærdal kommune er med i eit regionrådssamarbeid med 8 andre kommunar i sogneregionen. Regionrådet er ikkje direkte involvert i omstillingsarbeidet, men er ein samarbeidspart i ulike saker, m.a. er det etablert eit næringsnettverk av næringssjefane i regionrådskommunane. Sogn og Fjordane fylkeskommune Det er Sogn og Fjordane fylkeskommune som forvaltar omstillingsmidlane. Fylkeskommunen er også representert med observatør i omstillingsstyret. Innovasjon Norge Innovasjon Norge er nasjonalt kompetansesenter for lokalt omstillingsarbeid. Dei føl opp, gir råd og rettleiing i omstillingsprosessen. IN Sogn og Fjordane er representert med observatør i omstillingsstyret. IN har også utvikla ei rekkje verktøy, kurs, rettleiarar, malar osv. til hjelp i omstillingsarbeidet. Andre omstillingskommunar Lærdal kommune har også dialog og samarbeid med andre omstillingskommunar, både i Sogn og Fjordane og landet elles. Andre regionale aktørar Lærdal kommune har i ulike samanhengar dialog/samarbeid med ulike andre aktørar i regionen i samband med omstillingsarbeidet, m.a. Kunnskapsparken i Sogn og Fjordane, Distriktssenteret og Høgskulen i Sogn og Fjordane. Private aktørar Ulike private aktørar er samarbeidspartar i omstillingsarbeidet, gjennom at dei er engasjert i gjennomføringa av ulike prosjekt. I 2014 har LNU inngått rammeavtalar med fleire private aktørar. Rammeavtalane skal i stor grad nyttast til å gjera faglege oppgåver i omstillingsarbeidet. 4.5 Hovudutfordringar knytt til organisering og drift Med dei organisatoriske tiltaka som er gjennomført i løpet av 2014, er omstillingsorganisasjonen godt tilpassa det vidare omstillingsarbeidet. Samhandlinga mellom omstillingsstyret og administrasjonen fungerer godt. Det viktigaste framover, vil vera å få til god samhandling mellom omstillingsorganisasjonen, den kommunale organisasjonen, næringslivet, lokalsamfunnet generelt og andre sentrale samarbeidspartar, slik at omstillingsarbeidet samla sett vert gjennomført målretta og effektivt. 24

25 5. Rekneskap Samla førebels rekneskap for 2014 (ikkje revidert og godkjent): Prosjekt Omstilling Lærdal - budsjett og rekneskap 2014 Budsjett i Justert handlingsplan budsjett Rekneskap P2 SMB utviklingsprosjekt P3 Grøn Næringsklynge Lærdal P4 Moglegheitsstudie Håbakken/E P10 Helserelatert næringsaktivitet P15 Statlege arbeidsplassar P17 Kompetansemiljø innan tenesteytande næringar P26 Utvikling av aktivitet knytt til Revsnes kai P27 Næringsvenleg kommune P29 Tenesteområde for ny aktivitet Sum "Vekst i Lærdal" P18 Presentasjonsverktøy for areal og bygningsmasse P20 Søke nye midlar i breibandsløftet P21 Informasjons- og kommunikasjonsplan for Lærdal P28 Gamle Øyri Sum "Lev og bu i Lærdal" P6 Utviklingsprosjekt Kulturhuset/Villakssenteret P7 Vidareutvikling av arrangement i L/Å P22 Koordineringsledd for lokalt reiseliv P23 Revidere og implementere reiselivsplanen P24 Samhandlingsstrategi med Visit Sognefjord Sum "Opplev Lærdal" Ikkje spesifiserte prosjekt Administrasjon SUM KOSTNADER Udisponerte midlar Sogn og Fjordane fylkeskommune Udisponert eigendel Lærdal kommune Midlar Sogn og Fjordane fylkeskommune Eigendel Lærdal kommune og Årdal kommune SUM FINANSIERING Det kan koma mindre justeringar i samband med revisjon og godkjenning av årsrekneskapen. Eigendel 2014 Kr 1 mill. av omstillingsmidlane frå fylkeskommunen i 2014 er øyremerka prosjekt i Årdal. I samsvar med det blir også ein forholdsmessig del av eigendelen finansiert av Årdal Utvikling. Av samla eigendel kr mill. er mill. finansiert av Lærdal kommune og kr mill. av Årdal Utvikling. 25

26 Justering av budsjettet Budsjettet er justert to gonger i løpet av året, i samband med overføring av midlar mellom prosjekt. Dette har omstillingsstyret gjort i to styremøte i 2014: 1. Styremøte i sak V I dette møtet vart det teke inn eit nytt prosjekt i handlingsplanen, P29 Tenesteområde for ny aktivitet. Prosjektet vart sett opp med ei budsjettramme på kr Dette vart gjort ved å overføra kr frå prosjekt P15 og kr frå prosjekt P Styremøte i sak V I dette møtet vart omfanget av prosjekt P2 SMB Utvikling utvida til å inkludera oppfølging av hovudprosjektet. Med bakgrunn i dette vart budsjettramma auka frå kr til kr Dette vart gjort ved å overføra kr frå prosjekt P15, kr frå prosjekt P17 og kr frå prosjekt P26. Samla budsjettjustering med desse endringane: Prosjekt Opphavleg ramme Ny ramme P P P P P Ikkje spesifiserte prosjekt I denne posten inngår tilskot som er gitt til prosjekt som ikkje kjem inn under dei definerte prosjekta i handlingsplanen for Dette gjeld fylgjande løyvingar: Mottakar Sum Prosjekt Lærdal ITpark Forstudie «Mykje meir synleg» Per Haugen Forprosjekt «Kong Sverres Hus» Trond Øyen Einemo Forstudie «Einemolåven» Veterinærane i Lærdal Forstudie «Lærdal Veterinær Senter» Off the Lip Forprosjekt «Sko» Fretland Bygg AS Utvida forprosjekt «Byggvarehandel» Økonomiservice AS Forprosjekt «Bedriftsrådgjeving» Scott Norge AS Forstudie «Håbakken» Årdal Utvikling Forstudie «Norsun» Årdal Utvikling Forprosjekt «Sogn intermed. Senter» Totalt