DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

Transkript

1 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYTTÅRSAFTEN 2007 Gå på Operaen Det nye operabygget vil romme et vell av aktiviteter og opplevelser i tillegg til scenekunsten. Fristes du av en tur på taket? Les mer side 4 Den nyeste og den eldste Den nye Operaen vil huse to ulike reiser i operaform: Jorden rundt på 80 dager og Orfeo. Les mer side 8 Proppfullt av opplevelser En verdensscene Et nytt stort hus skal fylles med opera, Åpningsprogrammet skinner av norske ballett og konserter. Programmet og internasjonale stjerner. Opera- for åpningssesongen er klart. satsningen i Norge har vakt oppsikt i Les mer side 10 og 11 utlandet. Les mer side 12 og 13 6ANNONSE

2 2 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET / FORORD La festen begynne Det tok 100 år for kunstformen opera å komme seg i eget og egnet hus her i landet, men hvem teller vel de tapte slag på seierens dag! Vi er fylt av en bankende stolthet, men også av jubel, takknemlighet og ansvar. Min ambisjon for programmet er for så vidt den samme som før, men det er større, mer omfattende og fremfor alt mer variert og med en ytterligere vektlegging av kvalitet. Et forsøk på å fylle det fantastiske huset med et innhold som er det verdig. Som før hviler programmet på fem søyler: Kvalitet - vitalitet - identitet (det norske) og relevans (vår tid) og attraksjon. Ikke minst det siste. Uten et publikum som slutter opp om våre forestillinger har vi lite å stille opp med. Vi får ikke samfunnet til å være med på å finansiere vår virksomhet om den ikke vinner gjenklang hos publikum og hos folk flest. Det nasjonale og det internasjonale er et dobbeltgrep som gjennomsyrer store deler av vår virksomhet, sammen med dobbeltsatsinger som ensemble/stjerner, stjerner/debutanter og tradisjon/ innovasjon. Operakunsten har internasjonale referanser og våre forestillinger må følgelig hevde seg på et internasjonalt nivå. Men om vi bare er internasjonale, blir vi hjemløse. Er vi bare nasjonale, blir vi provinsielle. Det finnes operahus som ikke lenger kan fremføre opera på sitt eget språk fordi de har neglisjert den nasjonale talentutviklingen. Ulikt hva mange tror, synger sangere best på sitt eget språk, følgelig må de øves på sitt morsmål. I tillegg til de operatiske verdensspråk. Dette innstikket i DN er realisert gjennom våre samarbeidspartnere og losjehavere. Jeg er stolt og glad for at vi tar med oss mesteparten av våre nåværende samarbeidspartnere videre til Bjørvika, og at vi har fått tillit fra flere nye bekjentskaper. Jeg takker dere alle for mange gode minner og opplevelser på Youngstorget, og er overbevist om at vi sammen tar et kvantesprang inn i det nye huset til mange felles, magiske opplevelser. Sammen med våre ansatte, som i de neste årene blir over 600 i tallet, fra 27 nasjoner fordelt på rundt regnet 50 yrkesgrupper. Det er et mikrokosmos av det norske samfunn. Vi er klar for den første sesongen i Europas flotteste og mest moderne operahus. Det er et stort ansvar å kvittere for samfunnets rundt 4 milliarder store satsning på opera og ballett. Vi føler oss som fallskjermhoppere: Det første hoppet bør være vellykket. Bjørn Simensen Operasjef/adm. dir. Foto: Baard M. Barstein MED DAGSAVISENS REKKEVIDDE OG FAGBLADETS FOKUS Den Norske Opera & Ballett, 1.utgave - en tittel fra Mediaplanet. Prosjektleder: Karl Olav G. Sørensen, kos@mediaplanet.com, Produksjonsleder: Bjarne Svanfeldt Brokke, bjarne.brokke@mediaplanet.com Tekst: Ola H. Kopperud, Tom Amriati Løvås Design: Tonja I. Sødal Repro: Ordbild Trykk: Dagblad-Trykk Korrektur: Edward Reibo/Slett og Rett Forsidefoto: Baard M. Barstein Mediaplanet er verdensledende innen temaaviser i dags- og kveldspresse For informasjon kontakt Mediaplanet: Distribueres med Dagens Næringsliv, Desember 2007 Synspunkter på Mediaplanets temaaviser: synspunkter@mediaplanet.no Den Norske Opera & Ballett er stolt av å presentere følgende hovedsamarbeidspartnere; Den Norske Opera & Ballett er stolt av å presentere følgende samarbeidspartner; / Orkla / Eltek / Gjensidige / Norgesgruppen / Umoe / Norsk Tipping / Schibsted / Allers familiejournal / Fokus Bank / Coca Cola Lanseres 12. april 2008 Kjøp en egen stol til bedriften din. Kontakt vår sponsorkoordinator på taplass@operaen.no så får du vite mer om vårt TA-PLASS-PROGRAM. taplass@operaen.no / Instutisjonen Fritt Ord / Sparebankstiftelsen DnbNOR / Det Norske Operafond / Tom Wilhelmsens stiftelse / Skipsreder Anders Jahres Humanitære stiftelse / Den Norske Operas Venner

3 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET 3 PricewaterhouseCoopers ønsker Den Norske Opera og Ballett velkommen til Bjørvika* Foto: Erik Berg Copyright: Den Norske Opera I desember flyttet PricewaterhouseCoopers til Bjørvika og ble nærmeste nabo til Den Norske Opera og Ballett. Sammen skal vi påvirke utviklingen av en helt ny bydel. PricewaterhouseCoopers ønsker å bidra til et rikt norsk kulturliv. Derfor har vi siden 2000 vært en av hovedsponsorene til Den Norske Opera. Kvalitet og samspill i et mangfold av egenskaper er sentrale faktorer både for oss i PricewaterhouseCoopers og for dem som er tilknyttet Den Norske Opera. Dyktige fagmennesker fra ulike profesjoner løser store og komplekse oppgaver sammen ved å kombinere sine talenter. Dette gir helhetlige løsninger og nyskapning. Gjennom vårt sponsorat får vi ta del i det samspillet en opera er. Vi i PricewaterhouseCoopers er stolte over å være bidragsytere i denne utviklingen gjennom vårt samarbeid med Den Norske Opera. Dette gjelder ikke bare Operaen i Oslo, men også Riksoperaen og Nasjonal-ballettens turneer og lokaloppsetninger over hele landet. For mer informasjon om PricewaterhouseCoopers, se Både her i Norge og på verdensbasis ser vi en økende interesse for opera som kunstart. Det nye operabygget i Bjørvika vil stå som et sentralt flaggskip i norsk kulturliv, og vil sette sitt preg på en hel bydel. *connectedthinking 2007 PricewaterhouseCoopers. PricewaterhouseCoopers-navnet refererer til individuelle medlemsfirmaer tilknyttet den verdensomspennende PricewaterhouseCoopers-organisasjonen. *connectedthinking er et registrert varemerke for PricewaterhouseCoopers. Mediaplanet_311207_tosca_2.indd :39:43

4 4 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET / OPPLEVELSEN Operaen fra morgen til kveld Operaen i Bjørvika holder åpent fra tidlig morgen til sen kveld. Ivrige billettkjøpere kan også ta natta til bruk for å sikre seg billetter. Av: Ola H. Kopperud BALLETT P å Youngstorget har Operaen først og fremst vært en kveldsarena for publikum. Med det nye bygget i Bjørvika, kommer helt nye tider. Huset åpner seg for besøkende gjennom hele dagen. Her kan du spise alle dine måltider, besøke Operabutikken, gå på omvisning eller bare spasere på et av byens heftigste tak. Mellom 22. og 23. januar kan det også hende at Operaen får nattlig besøk, fra publikum som ønsker å være tidlig ute for billettsalget som åpner om formiddagen 23. januar. Vi åpner våre dører allerede klokken ti om formiddagen, forteller Liv Beate Skavdahl, markeds- og kommunikasjonssjef i Den Norske Opera & Ballett. 23. januar er det kun billettluken som vil være åpen. Men etter 13. april kan man komme ned til Operaen ikke bare for å kjøpe billetter, men også for en lunsj i brasseriet, middag i restauranten, gå på operarelatert shopping i Operabutikken eller bli med på en timelang omvisning i bygningen. Vi tar sikte på to til tre slike per dag. Den første omvisningen er allerede 13. april, dagen etter den store gallaåpningen, forteller Skavdahl. Dukkert i Bjørvika Og er det sommer, kan man nyte dagen på Operaens uteservering, eller man Foto: Erik Berg Visste du at en mannlig ballettdanser må kunne løfte 50 kilo over hodet på en hånd? Danserne må også kunne beherske en rekke andre typer løft. Her ser du Nasjonalballettens Richard Suttie og Victoria Herbert i en litt uvanlig variant i balletten Subject to Change. DØGNÅPEN OPERA: Det er helt legitimt for folk flest å bruke huset uten at man av den grunn skal i Operaen i tradisjonell forstand, sier Operaens kommuniksjonssjef Liv Beate Skavdahl (t.h.). Her sammen med Mette Løvvig Nordhus, samfunnskontakt for Prosjekt Nytt Operahus. kan ta seg en dukkert i Bjørvika før man for eksempel inntar middag i et av operabygningens serveringssteder, der man kan nyte mat og drikke frem til man inntar sine plasser til aftenens forestilling. Eller man kan vente til etter forestillingen, frister Skavdahl. Det nye operahuset gir mange muligheter utover å lytte til opera. Men dette lå ikke nødvendigvis til grunn da arkitektfirmaet Snøhetta begynte sin jobb. Vi var selvfølgelig klare på at vi ville ha serveringssteder og slikt i et nytt operahus. Men sluttresultatet er produktet av en gradvis utvikling. Slikt baller gjerne på seg, forteller avdelingsdirektør i Statsbygg, Mette Løvvig Nordhus, som er samfunnskontakt for Prosjekt Nytt Operahus. Gå på Operaen For eksempel lå Snøhettas takkonstruksjon til rette for noe ekstra, og i sommersesongen er det fullt mulig å bruke taket til solbading. Og jeg vil hevde at uteserveringen vil bli en av byens fineste og mest solrike. Med et slikt hus vil det bli utrolig populært å gå i Operaen, sier Nordhus, og fortsetter: Men det vil også bli veldig populært å gå på Operaen! Aktivitetene i Bjørvika vil langt fra være bare for folk som allerede er godt kjente med kunstformene opera og ballett. Med innvielsen av nytt hus, fortsetter Den Norske Opera & Ballett arbeidet med å tiltrekke seg helt nye publikumsgrupper. Troen er sterk på en oppdragende effekt for de mange som er potensielt interessert i de kunstneriske aktivitetene. Erfaringene fra årene på Youngstorget har vært at opera og ballett har sterk appell, uavhengig av alder, kjønn, yrkesbakgrunn og geografi. Norge har brukt mye penger på den nye Operaen i Bjørvika, Det nye operahuset gir mange muligheter utover å lytte til opera understreker Skavdahl. Da er det helt naturlig at bygningen må kunne brukes til langt mer enn kun én forestilling pr. dag. Det er helt legitimt for folk flest å bruke huset uten at man av den grunn skal i Operaen i tradisjonell forstand, sier hun. Ørene opp for opera Vi håper at folk skal få ørene opp for at opera og ballett verken er farlig eller vanskelig, og dermed får lyst til å overvære en forestilling. Og gjør de det, kan de i forkant oppsøke formidlingssenteret, der handling og musikk i de ulike forestillingene blir forklart, forteller Skavdahl. Et operahus kan selvfølgelig Foto: Baard M. Barstein godt bygges som en firkant, og vil allikevel kunne fungere bra, legger Nordhus til. Men jeg, som har fulgt hele byggeprosessen, har opplevd at folk som i utgangspunktet ikke har vært interessert i verken opera eller arkitektur, er blitt så fascinert av både den flotte arkitekturen og av alle mulighetene bygningen byr på at de vil komme tilbake når den står ferdig til bruk. Slik sett vil Operaen nå et bredere publikum, legger hun til. Tre saler I tråd med dette legger vi opp til et doblet antall publikum og antall forestillinger i neste sesong. Når vi er på plass i Bjørvika, har vi hele tre saler: Hovedscenen med nærmere 1400 plasser Scene 2 med 400 og Prøvesalen med 200. Dermed vil både opera- og ballettrepertoaret bli bredere og mer mangfoldig, understreker hun. Den Norske Opera har i svært mange år levd under kummerlige forhold. Liv Beate Skavdahl ser følgelig frem til bedre tider. For Mette Løvvig Nordhus er situasjonen imidlertid en annen: Dette prosjektet er på mange måter blitt som babyen min, sier hun. Nå tvinges jeg til å innse at babyen er blitt stor og må overlates til seg selv. /

5 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET 5 FORORD Foto: Siss Johnsen Snart... er ventetiden over! DnB NOR har hatt et langvarig samarbeid med Den Norske Opera og gleder oss til å ta med både kunder og ansatte til Kirsten Flagstads plass 1. Vi ønsker Den Norske Opera og Nasjonalballetten lykke til i det nye huset og ser frem til mange hyggelige opplevelser i årene som kommer. Stolt sponsor av mangfoldet.

6 6 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET / OPERAELSKER Lidenskapelig humorist IKKE NO` Å LE AV: Å si at opera ikke er kunst for folket, er for øvrig bare sprøyt, mener operaelskeren Tommy Steine. Han er fra Vålerenga, og er kjent som macho-humoristen som sier høyt det andre tenker, men ikke tør si. Bak det røffe og lettere hysterisk morsomme, bor det også en lidenskapelig operaelsker som lett lar seg rive med av store arier. Av: Tom Amriati-Løvås ble tidlig indoktrinert med operamusikk, kan Jeg man si. Min far er veldig glad i opera, og tok meg med på La Boheme da jeg var 12, forteller Steine. Det er kanskje det lureste stykket du kan ta med en nybegynner på nydelig musikk, fantastisk scenografi og en utro- TOMMY STEINE Tommy Linderup Steine er født 25. august 1969 i Oslo. Han vokste opp på Vålerenga i Oslo og på Sætre i Hurum kommune. Steine er en allsidig artist, og har en karriere som standupkomiker, skuespiller og sanger, ved siden av å ha vært programleder for blant annet Senkveld med HC og Tommy. Steine ble kåret til årets komiker lig vakker historie. Storveis! Jeg husker at jeg ble imponert over hvor kraftig stemme de har; til da hadde jeg bare hørt opera i sånne store høreklokker man hadde på 70-tallet. Det åpnet både ører og øyne å oppleve sangen live. Vi satt langt fremme, kanskje på tredje eller fjerde rad, og jeg husker at jeg også ble imponert over hvor mye de spyttet når de sang og alle syntes det var helt greit, liksom, humrer han. Det at de både kunne spille skuespill og synge samtidig, og det at de klarte å få frem om de var lei seg eller glade ved hjelp av sang, det var utrolig å oppdage, fortsetter han. Derfra begynte jeg å høre på opera mer aktivt. Jeg gikk via de klassiske ariene til Pavarotti, og har utvidet lytterepertoaret jevnt og trutt. Foto: Fornavn Etternavn Sangen og musikken først Når jeg tenker tilbake, var det nok sangen og musikken som er inngangen til opera for meg; det sceniske og historien er noe som har kommet senere, sier han ettertenksomt. Å være til stede under en oppsetning, er noe helt spesielt. Det er massiv lyd, full innsats fra orkesteret, storslåtte sceneskifter og massevis av trøkk det er jo noe man bare må like, sier Steine engasjert. Ikke for snobber For meg betyr det nye operahuset at jeg kan oppleve verk og solister jeg ellers måtte til kontinentet for å se. Det nye bygget har alle muligheter til å bli musikkens storstue her til La Boheme er kanskje det lureste stykket du kan ta med en nybegynner på! lands, og jeg ser frem til at folk endelig får et sted der de kan få store opplevelser, sier han. Men alt avhenger av at man tør å tilby stor nok variasjon til å få publikum med mange preferanser til å føle seg hjemme der. Når det gjelder operaoppsetninger i det nye bygget, håper jeg at man skaper en så lav terskel at alle skap-operaelskerne der ute våger å komme, sier Steine alvorlig. Å si at opera ikke er kunst for folket, er for øvrig bare sprøyt. Ser vi på operaens hjemland Italia, ser vi at alle lag av befolkningen bryr seg om forestillingene. Der settes det opp operaer utendørs for flere tusen tilskuere, der det spises, drikkes og synges med. Det er både kultur og glede. Jeg kan ikke godta at opera skal være forbeholdt en mindre krets av kultursnobber som mener at man må ha mange vekttall og smoking for å høre på musikk, sier han ironisk. Opera er populærmusikk; det så vi på suksessen til de tre tenorene Pavarotti, Carreras og Domingo. Alle sammen store stjerner, og alle leverte svært variert musikk som traff alle grader av musikkelskere. Personlig vil jeg si at det er ariene som både fascinerer og imponerer i en opera, og noe jeg stadig lar meg rive med av. Jeg vil si at jeg hører mye opera, og faktisk er det blitt et instrument for meg i den forstand at jeg går og småsynger noen skalaer for å varme opp stemmen før et show eller en konsert. Da blir det fort noen juksearier det må jeg innrømme. Det blir for øvrig ganske mye bilkjøring på meg i løpet av et år, og da går det gjerne i opera. Det er en gyllen mulighet til å oppdage nye verk, eller andre innspillinger av gamle favoritter, og dessuten hjelper det meg for eksempel til å finne tilbake roen etter å ha vært på scenen, sier han ettertenksomt. Bilder for øret Altså, for meg er det lydbildet som fanger hvordan svært kompliserte tonerekker kan formidle enkelhet og gi helt klare skildringer. Spesielt der musikken illustrerer eller forsterker følelser i historien, blir jeg lett revet med. Da er det enkelt å si at jeg er lidenskapelig til stede i stykket, smiler Steine. Det er få typer annen musikk som til de grader kan engasjere meg følelsesmessig. Det fine er at det er helt greit å vise følelser under en opera; den tøffeste trailersjåføren kan ta til tårene når Mimi dør i La Boheme, og ingen vil heve et øyenbryn av den grunn, ler Steine. Riktig scene En annen side ved lydbilder er andre sjangrer som bygger på opera. Jeg er svært begeistret for musikaler, og her er det mye stor musikk å hente. Jeg ser helt klare linjer fra opera til musikal; mange er jo direkte omskrivninger av operaer, som for eksempel Miss Saigon som er nærmest en blåkopi av Madame Butterfly. Her er jeg sikker på at musikaler er med på å gjøre opera mer populært, bare det blir tilgjengelig for publikum på en scene som er laget for lyd, og ikke i en ishockeyhall som er død akustisk sett, sier Steine lett ironisk. /

7 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET 7 Det viktigste med kultur er at det skal finnes noe for alle. Etter å ha bygget hjem i Oslo, har OBOS engasjert seg i noe av det fineste man kan gjøre utenfor hjemmet. OBOS støtter derfor med glede Den Norske Opera, og ser frem til at våre medlemmer skal få oppleve det nye operahuset. Som OBOS-medlem får du 20% rabatt på alle ordinære forestillinger. DDB Oslo KF20 Foto: Getty Images/ Jamie McDonald OBOS støtter den Norske Opera.

8 8 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET / REISEN En reise i operaens verden Gisle Kverndokk og Øystein Wiik har skrevet den nye operaen Jorden rundt på 80 dager, som får sin uroppførelse ved det nye operahusets åpning. Publikum får ikke kun en tur jorden rundt, men også en reise gjennom operaens vidunderlige verden. Av: Ola H. Kopperud Kverndokk og Wiik har ubetinget spent opp et bredt lerret for sin nye opera; Jules Vernes roman fra 1873 er en berg-og-dal-bane av opplevelser, og i hurtig tempo. Bestillingen lød på en opera med appell for hele familien, og det er det blitt. Det var operasjef Bjørn Simensen som var opptatt av en opera som skulle ha bred appell, forteller Kverndokk. Han ville åpne Operaen for hele familien, og var svært opptatt av også å inkludere barn og ungdom. Og vi på vår side var Selv om vi også har tatt Operaens barnekor i bruk, er dette på ingen måte barnslig. OPERA opptatt av å skrive en opera som både var eventyrlig, fargerik og hadde action, forteller han. Ikke barnemusikal Og vi har skrevet en opera for alt det er verdt, understreker han. Dette er ikke noen barnemusikal eller noe musikkspill. Dette er en opera skrevet for operaens ensemble; den skal synges av operasangere, og har følgelig i seg alle operaens elementer, som resitativer, arier, kor, ensembler, osv. Selv om vi også har tatt Operaens barnekor i bruk, er dette på ingen måte barnslig, skyter Wiik inn. Vi har benyttet hele Den Norske Operas kapasitet her. Dette kan bety at man står i fare Foto: Erik Berg Visste du at Norge nesten fikk et eget operahus i 1918? Skipsreder Christoffer Hannevig sto klar med pengene og plantegningene for en bygning ved Kontraskjæret i Oslo, men mistet formuen rett etterpå. Dermed var det på Youngstorget at Birgitte Christensen (bildet) og de andre triumferte med Stefan Herheims oppsetning av Julius Cæsar i 2005 og JORDEN RUNDT: Gisle Kverndokk (t.h.) og Øystein Wiik har skrevet Jorden rundt på 80 dager. Ifølge Wiik var det ikke helt enkelt å skrive tekst til en opera som baserer seg på en bok de fleste på et eller annet tidspunkt har lest. for å lage en svært tradisjonell opera, fordi alle de tradisjonelle elementene er til stede. Nå er det i og for seg ikke noe galt i det, men når man tenker opera i dag, må man ta i betraktning alt som omgir oss og vår tids dramaturgi. Vår opera har for eksempel i seg mye fra filmen, som har lært oss hvordan en scene kan snus fullstendig på hodet bare ved å bytte musikk og slik skape action. Musikken ligger under som en motor som skaper betydelig energi, forteller Kverndokk. Musikalsk scenografi Kverndokk forteller videre at de benytter seg av operaens tradisjonelle virkemidler, men at de har sett det i sammenheng med utviklingen innen musikkdramaturgien. Han viser blant annet til at man i film kan flytte seg fra ett sted i verden til et annet bare ved et klipp, og fremholder at det faktisk er mulig også i en opera. Ved å benytte disse mulighetene, skaper man en slags musikalsk scenografi. Man kan føle seg forflyttet fra ett sted til et annet bare ved å endre klangen i musikken, understreker han. Librettoen til Jorden rundt på 80 dager er skrevet av Øystein Wiik i seg selv en internasjonalt anerkjent tenor. Han forteller at det ikke var helt enkelt å skrive tekst til en opera som baserer seg på en bok langt de fleste på et eller annet tidspunkt har lest. Operaverdenen rundt Jeg lurte lenge på hvordan dette skulle gjøres, innrømmer han. Jeg følte at det ville bli for enkelt bare å sette boken på scenen og så synge etter teksten i den. Så utfordringen var å finne en måte å fortelle historien på, med virkemidler som rettferdiggjør en opera. Slik fikk jeg ideen om at en reise jorden rundt like gjerne kunne være en reise operaverdenen rundt, forteller Wiik. Vi har selvfølgelig ikke forlatt grunnlaget for boken. Det er fremdeles en historie om en reise, utløst av et veddemål om penger, og det er krefter i sving for å forhindre Phileas Fogg og Passepartout fra å nå målet. Men det var ingen grunn til at menneskene de to møter i hvert enkelt land måtte være de samme som i boken, forklarer Wiik. Wiik løste problemet ved å la handlingen springe ut av en opera som finner sted i de landene de to hovedpersonene kommer til. Nytt fundament Menneskene de to møter uansett om det er i Paris, Roma, Suez, India eller Kina er simpelthen figurer fra en eller annen opera som utspiller seg i det landet. På den måten skaper vi ny handling, både for operafigurene og for figurene i den opprinnelige romanen. På den måten driver vi handlingen frem, og skaper et helt nytt fundament for romanen, forteller han. På denne måten har Kverndokk og Wiik oppnådd å skape en helt ny opera, med et utall referanser til og sitater fra en rekke eldre, velkjente operaer. Altså en slags operahistorien rundt på 80 dager. Og det hele foregår på norsk, kan de to fortelle. Foto: Erik Berg Det er en ubetinget spennende satsing å åpne det nye operahuset i Bjørvika med en uroppførelse. Men for å sette denne satsningen i relieff, skal det samtidig fra operahusets Scene 2 fremføres det som gjerne oppfattes som det første mesterstykket i operaens historie: Claudio Monteverdis Orfeo. Den er basert på legenden om Orfeus og Evrydike, og ble første gang oppført i februar Det var Bjørn Simensens idé, dette med å sette opp verdens første opera på verdens nyeste opera, forteller Kverndokk. Og jeg likte ideen. Det er en spennende sammensetning. For det er jo de beste av de eldre operaer som har overlevd, påpeker han. Også en reise Dessuten er jo Orfeo også en slags reisebeskrivelse. Orfeus drar jo ned til underverdenen, og gjennomgår mange ulike faser og opplever mange ulike steder for å nå et mål, som er å finne Evrydike og bringe henne tilbake til jorden. Slik sett er dette en slags parallell til Phileas Foggs reise, forklarer Kverndokk. Phileas Foggs reise er riktignok et veddemål, men underveis finner han en mening med livet, hinsides veddemålet, forteller han. Men selv om innholdet i de to operaene har mange fellestrekk, er det imidlertid langt mellom musikkuttrykkene. Som Gisle Kverndokk selv uttrykker det: Monteverdi var en slags grunnlegger av operakunsten, men det er ikke mye tidlig barokk i min musikk. /

9 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET 9 FORORD Det er kort vei fra Oslo S for deg som ønsker å reise miljøvennlig til de gode opera- og ballettopplevelsene. Som samarbeidspartner til den nye Operaen i Bjørvika gleder vi oss til 12. april. Vi ønsker alle hjertelig velkommen helt frem og tilbake igjen. NSB tar deg til de gode opplevelsene NSB tar deg til de gode opplevelsene nsb.no

10 10 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET / KOM OG SE Den Norske Opera & Ballett Spilleplan 2008 Hovedscenen og Scene 2 Hovedscenen Scene 2 Opera (O) og Ballett (B) Opera (O) og Ballett (B) BILLETTER Foto: Baard M. Barstein Fra 23.januar kan du kjøpe billetter til Den Norske Opera & Ballett på på tlf eller ved personlig oppmøte i billettluken i den nye Operaen. Jorden rundt på 80 dager O/ Premiere LØR / / / / / / / / / / / / Worlds Beyond B/ Premiere LØR / / / / / / / / / Porgy and Bess O/ Premiere LØR / / / / / / / / / / / / / Tornerose B/ Sesongpremiere LØR / / / / / / / / / / Don Carlo O/ Premiere LØR / / / / / / / / / Titus O/ Sesongpremiere LØR / / / / Limbs Theorem B/ Premiere LØR / / / / / / / / / Thora på Rimol O/ Premiere LØR Nøtteknekkeren B/ Sesongpremiere ONS / / / / / / / / / / / Flaggermusen O/ Sesongpremiere FRE / / / 2009: / / / / / / / / / / Et moderne sted B/ Premiere FRE / / / / / / / Orfeo O/ Premiere TOR / / / / / / Ballettskolens elevforestilling B/ Premiere LØR / Melancholia O/ Premiere ONS / Dead Beat Escapement O/ Premiere FRE / / / Carte Blanche B/ Premiere TIR / / Jenny en annerledes opera O/ Premiere TOR / På kammerset med Elo & Boyadjiev B/ Premiere ONS / / / / / / / Du kan allerede nå kjøpe abonnement på marked@operaen no eller på telefon. For program ut 2009 se KIRSTEN FLAGSTADSPLASS 1, 0150 OSLO Tlf: post@opera-huset.no RESTAURANTHUSET OPERAEN VELKOMMEN TIL BORDS I OPERAEN Operaen i Bjørvika er et unikt hus som legger vekt på kvalitet og store opplevelser på alle scener. Kvalitetsfokuset gjelder også serveringstilbudet. Design: Foto: Vegard Abelsnes Vi er stolte over å ha blitt valgt til å utvikle og drive serveringsstedene i Operaen. Vi er ivrige etter å vise oss tilliten verdig, og ser frem til urpremieren den 12. april. Urpremieren er også åpningsdato for Operaens to utmerkede spisesteder: en restaurant i klassen «fine dining», og et brasserie med stor uteservering. Vi ønsker deg hjertelig velkommen til operaens store opplevelser både på bord og scene. Serveringstilbudet i Den Norske Opera drives av Fursetgruppen, som består av Ekebergrestauranten, Lofoten Fiskerestaurant, Restaurant Havsmak, Ekeberg Selskapsmat og Dyna Fyr.

11 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET 11 / KOM OG SE Konserter (konserter spilles på Hovedscenen (H) og scene2 (S2)) Konsert med DNOs orkester og Lorin Maazel H / LØR Konsert med Berliner Philharmoniker og Sir Simon Rattle H / TOR Konsert med DNOs orkester og Neeme Järvi H / LØR Oslo Jazzfestival H / MAN Konsert med Daniel Barenboim og Divan-orkesteret H / ONS Oslo Kammermusikkfestival S 2 / TOR Konsert for 3 flygler og 3 pianister S 2 / MAN Konsert Bollywood Brass Band S 2 / ONS og / Recital med Marita Sølberg S2 / LØR Superlørdag KORK S 2 / LØR / / / Konsert med DNOs orkester og Zubin Mehta: Mahlers 2. symfoni H / SØN Konsert med DNOs orkester og Rinaldo Alessandrini: Mozartgalla H / SØN Recital med Marita Sølberg S2 / LØR Il trionfo del tempo e del disinganno (Spillested bekjentgjøres senere) / TOR Konsert med Bryn Terfel H / ONS Prøvesalen (diverse): Det store bankranet O/ MAN / /18.06 / / / / / Heritage B/ LØR / / / / / / Visning Ballettlaboratoriet B/ FRE Organisasjonen // Den Norske Opera & Ballett er landets største musikk- og scenekunstinstitusjon. // Den Norske Opera & Ballett består av to kompanier, Operakompaniet og Nasjonalballetten. // Den Norske Opera ble grunnlagt i 1958, med åpningsforestilling i // Den Norske Opera & Ballett er organisert som et aksjeselskap og eies 90 % av staten og 10% av Det Norske Operafond. // Ledelsen består av operasjef Bjørn Simensen som øverste leder, ballettsjef Espen Giljane og direktør Bernt Bauge. // Fra får Den Norske Opera & Ballett en ny organisasjonsmodell. Administrerende direktør og øverste leder blir Tom Remlov. Operasjef blir Paul Curran og Espen Giljane fortsetter i jobben som ballettsjef. I tillegg vil en musikksjef bli ansatt. // Den Norske Opera & Ballett har 550 ansatte fordelt på omtrent 50 yrkesgrupper. Operahuset // Stortinget vedtok den 15. juni 1999 å bygget et nytt operahus i Oslo. // Grunnarbeidene startet i // I september 2007 flyttet metallverkstedet, snekkerverkstedet, malersalen og orkestret som de første avdelingene inn i Bjørvika-operaen. De andre avdelingene flytter inn rundt årsskiftet 2007/2008. // 12. april 2008 åpnes det nye huset med en gallaforestilling. // Åpningssesongen strekker seg fra april 2008 til og med juni // 2 Bruttoareal: m fordelt på 1100 rom // 2 Publikumsarealer: m // 2 Scenearealer: 8300 m // 2 Prøvesaler, administrasjon og verksteder: m // Dybde scene under havflaten: 16 m // Hovedscenen: 1369 sitteplasser (varierer i forhold til størrelsen på orkestergraven) // Scene 2: 400 sitteplasser // Prøvesal 1: 200 sitteplasser 2009 Disse produksjonene har première på hovedscenen i 2009: / Lightfoot & León P* 24/01-09 / Valkyrien P* 07/02-09 / Romeo & Julie P* 25/02-09 / Peter Grimes P* 09/03-09 / Don Quixote P* 21/03-09 / Carmen P* 18/04-09 / Svanesjøen P* 14/05-09 / Elektra P* 29/05-09 * Premièredato Offisiell åpning av Operabutikken april 2008 Johan Verde har i samarbeid med Porsgrunds Porselænsfabrik designet Operaserviset. Serviset vil være utstilt i butikken fra 13. april og vi selger en spesiallaget gavepakke med en del fra Operaserviset. Johan Verde vil være tilstede og signere esker. Kvalitetsgaver norsk design, klassisk musikk og opera Sortimentet i butikken er moderne kvalitetsprodukter og tradisjonsrik design innen norsk glass og porselen. Vi tilbyr et opera- og ballettsortiment som portretterer nasjonale og internasjonale solister og ensembler. Sortimentet består av både kjente og mindre kjente titler fra opera og ballettreportoaret, og naturligvis titler som er knyttet til Operaens aktuelle forestillinger og konserter. Operabutikken er ment å komplettere din totalopplevelse ved et besøk i Operaen. Gjennom vår nettbutikk vil vi tilby et bredere sortiment som kan bestilles. Operabutikkens åpningstider: Åpningstidene vil tilpasses behovet til Operaens publikum og arrangementer. OPERABUTIKKEN Driver av Operabutikken Christiania GlasMagaisn. Leverandør av musikk og ballettsortiment Norsk Musikkforlag AS

12 12 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET / STJERNER Stjerneklart i Bjørvika Med det nye operabygget, er det ikke bare publikum som vil få et helt nytt møte med scenekunst i Norge. Alle som opptrer vil også merke at det satses tungt på å etablere et ledende musikkhus i Norden. Internasjonale stjerner kommer i hopetall. Foto: Baard m. barstein Bjørm Simensen, Operasjef og administrerende direktør. AV: Tom Amriati-Løvås nye bygget innbyr til å legge ambisjonene høyt, sier ope- Det rasjef Bjørn Simensen. Samspillet mellom arkitekturen med sin gjennomtestede akustikk og den kunstneriske koden i programmet, vil bli utnyttet maksimalt for å plassere oss blant de fremste scenene i Europa, sier han. I kunstnerisk sammenheng er det klart at det er den langsiktige satsingen og det kunstneriske programmet som er avgjørende for om de store internasjonale stjernene vil takke ja til prosjekter hos oss. De store internasjonale navnene er på plass fra første sesong i Bjørvika. I premieresesongen kan vi allerede skilte med sangere som Cecilia Bartoli, Bryn Terfel, Anja Harteros, Caroline Whisnant, Johan Botha, René Pape og Peter Mattei, i tillegg til vårt eget utmerkede ensemble og nye, spennende norske navn. Vi får orkesterbesøk i verdensklasse med Berlin-filharmonikerne og Sir Simon Rattle 8. mai. Dirigentlegenden Zubin Mehta leder Den Norske Operas orkester i en egen konsert med Mahlers 2. symfoni. Det gjør også store dirigenter som Lorin Maazel, Neeme Järvi og operaens første gjestedirigent Rinaldo Alessandrini. I tillegg kommer Daniel Barenboim og hans West-Eastern Divan Orchestra og ensemblet Les Arts Florissants. Dette er konserter du ikke vil gå glipp av, sier en fornøyd Simensen. Å tiltrekke seg stjerner er ikke nødvendigvis et primærmål; det viktigste er å etablere seg som et viktig hus for opera, ballett og konserter, og da snakker vi om grunnleggende verdier som må være på plass: kvalitet, vitalitet, relevans, legitimitet og attraktivitet. Lykkes vi med det grunnleggende, vil vi også tiltrekke oss kunstnere av høy kvalitet og publikum, sier Simensen. Men vi må aldri glemme hvem vi er og hvor vi er, for da blir vi hjemløse og mister identiteten, understreker han. Nøkkelen ligger i dobbeltgrepet der vi balanserer det internasjonale med kvalitetsproduksjoner fra vårt hjemlige musikkmiljø, forklarer han videre. Den Norske Opera & Ballett feirer sitt nye bygg med en premieresesong som starter 12. april 2008 og varer til 20. juni Programmet for denne perioden inneholder hele 29 produksjoner. Dette krever en massiv innsats som garantert vil bli lagt merke til i store deler av det internasjonale musikkmiljøet, forsikrer Simensen. Store stjerner Vi må ikke glemme at åpningen av et nytt operahus er en stor begivenhet spesielt med de finessene som vil være på plass i Bjørvika. En slik begivenhet vil i seg selv tiltrekke seg store navn, og med et kunstnerisk program som holder svært høyt nivå, er jeg sikker STIJERNEDRYSS: I denne vakre salen av mørk-pigmente med glitrende stjerner fra Norge og det store utland. Orkla gratulerer Operaen Orkla er stolt av å få være med som samarbeidspartner for Den Norske Opera. Vi ønsker lykke til i nytt operahus! Utvikle mennesker skape verdier Orkla har virksomhet innen merkevarer, aluminiumsløsninger, fornybar energi, materialer og finansielle investeringer. Konsernets omsetning er på ca. 70 milliarder kr og antall ansatte er Anlittx.indd :32:40

13 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET 13 / STJERNER rt og oljebehandlet ek vil publikum kunne nyte oppsetninger spekket Foto: Baard m. barstein på at vi vil nå målet om å bli blant de ledende musikkhusene, også i internasjonal sammenheng. Allerede ved åpningen markerer vi styrke med verdens nyeste og verdens eldste opera: Jorden rundt på 80 dager av Gisle Kverndokk og Øystein Wiik, og Claudio Monteverdis 401 år gamle Orfeo, sier Simensen. Nasjonalballetten Ballettsjef Espen Giljane har drevet Nasjonalballetten opp på et høyt internasjonalt nivå. Kompaniets åpningsforestilling på hovedscenen kommer til å bruke hele huset i en særegen oppsetning regissert av Jirí Kylián. Her går publikum en rundtur gjennom Operaens mange rom, under, på og bak scenen, før kvelden fortsetter med 5 balletter av Kylián alle nye for det norske publikummet, sier Simensen begeistret. Kylián er blant verdens fremste koreografer, i likhet med William Forsythe og Lightfoot & León. Forsythe har norgespremiere på sin ballett Limbs Theorem 1. november 2008, mens koreografduoen Paul Lightfoot og Sol León byr på sin store publikumssuksess 4 x Lightfoot & Sol Leon i februar 2009, sier Simensen. Scene 2 åpnes med en ballett av den anerkjente norske koreografen Ingun Bjørnsgaard, til nykomponert musikk av Henrik Hellstenius og Rolf Wallin. Med denne oppsetningen etablerer vi Scene 2 som en viktig arena for norsk og internasjonal samtidsdans. Her vil Carte Blanche komme med to gjestespill det første i oktober Vi vil også vise oppsetninger med nyskapt koreografi av Jorma Elo, Marco Goecke og Kaloyan Boyadjiev. Nasjonalballetten vil også ivareta det klassiske repertoaret, med oppsetninger som Nøtteknekkeren, Tornerose og Svanesjøen på Hovedscenen. 21. mars 2009 presenterer vi også en nypremiere på Rudolf Nurejevs klassiker Don Quixote, sier Simensen. / DEN NORSKE OPERA & BALLETT Norges nasjonalscene for opera og ballett Den Norske Opera & Ballett er landets største musikk- og scenekunstinstitusjon. Siden starten i 1959, har institusjonen holdt til i leide lokaler i Folketeaterbygningen i Oslo samt i tilstøtende bygninger, foruten i prøvelokaler, lager- og verkstedarealer rundt om i byen. Den Norske Opera er organisert som et aksjeselskap, og eies 90 % av Den norske stat og 10 % av Det Norske Operafond. Visjon Den Norske Opera & Ballett skal være en ledende, europeisk arena for musikkdramatikk og dansekunst, formidlet til et stadig større publikum. GLADSANG Å som vi gle der oss! Vi gle der oss! Vi gle der oss til april. Da skal vi syn ge, syn ge, syn ge. Vi sk al synge med den stemmen vi har. Og vi er så gla de, for snart er o pe ra en fer dig. Og vi ønsker alle o pe ra ven ner godt nytt år.

14 14 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET / BEDRIFT Næringslivets nye møteplass Det nye operahuset skal ikke kun bli et sted for kulturutfoldelse. For deler av norsk næringsliv blir det den nye møteplassen. Enkelte bedrifter har investert i egne losjer, der de kan avholde møter og konferanser med fjordutsikt og selv stå for utsmykningen. Av: Ola H. Kopperud Det er allerede en kjensgjerning at det nye operahuset i Bjørvika når det står ferdig kan brukes til alt fra shopping- og diningsted, via badeplass til solslikkingseldorado. Men for Her vil det bli skapt en fantastisk energi; dette vil bli en arena for kunstnerisk utfoldelse... en engere del av Norges næringsliv, vil bygningen også kunne bli den nye møteplassen. Dette gjelder i første rekke bedrifter som har investert i egen losje. Våre ti losjehavere har kjøpt seg inn i det som antagelig er Norges mest inspirerende møteplass, forteller Marit Brekke, som er losjeansvarlig i DNO&B. Hun fremholder både Operaens beliggenhet, selve bygningen og den satsingen som ligger i bunnen som elementer som bidrar til inspirasjonen. Kunstnerisk energi Her vil det bli skapt en fantastisk energi; dette vil bli en arena for kunstnerisk utfoldelse, der det hele tiden skjer svært mye spennende, understreker Brekke. Våre losjehavere kan GOD TONE MED NÆRINGSLIVET: Losjeansvarlig Marit Brekke (t.v.) og sponsorkoordinator Claas Mäder vil gi norsk næringsliv anledning til å ta del i den kunstneriske utviklingen i operaen. nyte godt av både naturen og byen, og de lever tett innpå et spennende, kunstnerisk program. Men en losje i det nye operahuset er ikke en boks på veggen i selve operasalen. Det ville vært ruinerende for akustikken. Fleksibilitet Våre losjer er vendt ut mot fjorden, forteller Brekke. Det er simpelthen losjehavernes eget rom, og vi har lagt opp til stor fleksibilitet i forhold til bruken. Vi tror og håper at losjene vil benyttes morgen som kveld. Losjehaverne kan invitere gjester, holde kurs eller arrangere møter, samt invitere til middagsselskap. Under forestillingene vil losjene kunne benyttes som samlings- HELE OVERSKUDDET fra Norsk Tipping går til deg, meg og barna våre......i form av ballbinger, svømmehaller, kulturhus eller andre idretts- og kulturformål.

15 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET 15 / BEDRIFT Småbedriftene skal i operaen Når det nye operahuset i Bjørvika står klart, er det ikke bare de pengesterke, store sponsorer som har fått storstuemuligheter i praktbygget. Også små og mellomstore bedrifter kan for en rimelig penge kjøpe seg en plass i operaen. Programmet heter TA PLASS. Foto: Jørg WiEsner punkt for gjestene. Alle losjene ble solgt ut i løpet av en seksmånedsperiode, forteller Brekke, og legger til at losjehaverne representerer et mangfold av Norges næringsliv. Det er flott at næringslivet ønsker en tettere dialog med DNO&B, og ser nytten og gleden i å bruke oss som en møteplass. Jeg gleder meg til veien videre. / Av Ola H. Kopperud Vi vil gjennom dette programmet gi de små og mellomstore bedrifter som jo utgjør den mangslungne og tallrike underskogen i norsk næringsliv en mulighet til å skrive seg inn i historien ved operahusets åpning, forteller sponsorkoordinator Claas Mäder ved DNO&B. For et beløp på ikke mer enn kroner, kan bedriftene oppnå alt fra forkjøpsrett til billetter, via eksponering av navn og logo i sesongprogrammet, til et eget TA PLASS-arrangement, forteller han. Vår målsetting med dette programmet er å gi de små og mellomstore bedrifter over hele Norge en anledning til å ta del i den kunstneriske utviklingen i Operaen, på lik linje med de store samarbeidspartnerne, fremholder Mäder, som videre kan fortelle at konseptet allerede har fått entusiastisk mottagelse i markedet, til tross for at salget først intensiveres fra årsskiftet. Lær av Don Juan Det blir svært spennende å se hvordan et topp moderne operahus vil endre og heve opplevelsen av å gå i operaen, sier Erik Bredo Larsen. Han er partner i Belief AS, som er en av bedriftene som allerede har sikret seg en TA PLASS-avtale. Han begrunner investeringen slik: Dette er en ypperlig mulighet til å profilere seg både mot eksisterende og nye kunder, og også internt. Vi så en mulighet til å gi menneskene rundt oss en god opplevelse. Og hvem vet kanskje har vi fortsatt noe å lære av Don Juan, sier Larsen. Den nye operaen blir et landemerke både for Oslo og resten av Norge, og dette vil vi støtte opp om. Derfor engasjerte vi oss i TA PLASS, forteller Torbjørn Åkesson. Han er blomsterdekoratør i Storgatens Blomsterhandel. For oss som lever Ta plass kjøp en stol av å gi publikum visuelle gleder i form av blomster, er det spennende også å kunne invitere kunder og ansatte til en visuell opplevelse av en helt annen karakter, understreker Åkesson. Ikke kun Oslo Mäder er imidlertid raskt ute med å understreke at dette ikke på noen måte er et Oslo-fenomen, selv om han fremholder Larsen og Åkesson som svært representative for TA PLASS-programmets målgruppe. Vi har hatt pågang fra ulike kanter av landet, som for eksempel Halden, Kristiansand og Haugesund, forteller Mäder. / Foto: Baard M. Barstein

16 16 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET / DEBUTANT Innmari hyggelig med debutantpris For 11 år siden la Signe Sannem Lund fotballen på hylla og gikk inn for musikk. Det har hun ikke hatt grunn til å angre på. Onsdag 7. november 2007 fikk hun nemlig hovedsponsorenes debutantpris for sin rolletolkning av Annius i Mozarts opera Titus. Foto: Erik Berg ÅRETS DEBUTANT: Signe Sannem Lund (t.h.) fikk hovedsponsorenes debutantpris Det å få en slik pris er først og fremst innmari hyggelig, sier Sannem Lund spontant. Det er flott at juryen verdsatte min tolkning av rollefiguren Annius. Det er en figur jeg er svært glad i, og det artigste med den er kanskje at Annius er en ung mann. Helge Rønning spiller Titus. BALLETT Av: Ola H. Kopperud Den Norske Operas hovedsponsorer gir hvert år en debutantpris til en ung og lovende kunstner. Prisen er på kroner, pluss et diplom tegnet av VGs Roar Hagen. I år gikk debutantprisen til Signe Sannem Lund (27). Og hun er en kunstner hvis navn det er all grunn til å merke seg. Det å få en slik pris er først og fremst innmari hyggelig, sier Sannem Lund spontant. Det er flott at Foto: Erik Berg Visste du at Den Norske Opera & Ballett både har egen ballettskole og eget barnekor? I Nøtteknekkeren danser over 70 barn fra ballettskolen på scenen, og barnekoret synger fra orkestergraven. I tillegg til å være med i Den Norske Opera & Ballets oppsetninger, har ballettskolen og barnekoret sine egne forestillinger og konserter. juryen verdsatte min tolkning av rollefiguren Annius. Det er en figur jeg er svært glad i, og det artigste med den er kanskje at Annius er en ung mann. Jeg jobbet mye med gange og kroppsspråk for å se mer guttete ut, og da er det fint med en bekreftelse på at det man gjør er bra nok, understreker hun. Dævva ikke Rollefiguren Sannem Lund fikk debutantprisen for, er ikke bare en guttefigur. Den byr også på andre utfordringer. Den største utfordringen med rollen er det musikalske. Den er skrevet svært høyt for en med mitt stemmeleie, som er mezzosopran. Men som jeg pleier å si: Jeg dævva ikke! Uttalelsen kommer på uforfalsket Østfold-dialekt. Sannem Lunds vugge sto nemlig i Sarpsborg, og hennes oppvekst har vært i Rygge, Fredrikstad og Oslo. Signe Sannem Lund er en etterspurt sanger, og har mange musikalske jern i ilden på tross av sin unge alder. Men i mai er Sannem Lund på plass i det nye operahuset i Bjørvika. Da skal hun medvirke i Claudio Monteverdis Orfeo en opera som gjerne regnes som det første mesterstykket i operaens historie. Og også til høsten er hun å finne i opera-norges nye storstue. Da skal hun igjen turnere sin prisvinnende rolletolkning av Annius. Debutantprisen på kroner kommer ellers godt med for en ung kunstner, kan Sannem Lund bekrefte. Reiser og timer Jeg kommer til å bruke prispengene til reiser og timer. Det er en del mennesker jeg har lyst til å arbeide med, og nå har jeg midler til det. Dessuten er prøvesanger et must. Det koster flesk med reiser og hotellopphold, så det skal ikke bli noe problem å få brukt opp pengene, smiler hun. Mange operasangere drømmer om spesielle roller i prestisjetunge operahus, som for eksempel La Scala, Covent Garden eller The Metropolitan. Så er imidlertid ikke tilfelle med debutantprisvinneren. Lever ut drømmen Mitt håp er å kunne fortsette å leve av å synge, slik som jeg gjør nå. Jeg drømmer selvfølgelig om visse roller som jeg synes er fantastiske, men hvor jeg gjør dem, er av mindre betydning, understreker hun. Det som er viktig, er at det er god regi, god orkesterledelse og hyggelige kollegaer. Så man kan på en måte si at jeg lever ut drømmen min nå. Årets debutantprisvinner var faktisk uvitende om at prisen fantes, før Sponsing motiverer ansatte Det er vesentlig for næringslivet å satse på kultur ikke bare for kulturens del, men for å ivareta de ansattes interesser. Primært er de ansatte mennesker, ikke kun fagpersoner. Dette sier professor emeritus i idéhistorie, Guttorm Fløistad. Næringslivets sponsing av kultur er et hyppig debattert og ofte kontroversielt emne i samfunnsdebatten. Det reises spørsmål om hvorvidt slik sponsing bidrar til å legge føringer som begrenser kulturens muligheter til selv å sette dagsordenen. Her har Fløistad helt klare synspunkter: Signe Sannem Lund, operasangerinne og Årets debutant hun altså ble funnet verdig til den. Selv om jeg hadde visst at Operaens hovedsponsorer deler ut en slik pris, ville jeg neppe ha siklet etter den, nei. Jeg var ikke spesielt høy i hatten da jeg jobbet på Den Norske Opera første gang. Ikke at jeg i og for seg ikke var fornøyd, men jeg tenkte ikke på om jeg ble spesielt lagt merke til, innrømmer Sannem Lund. Signe Sannem Lund er mer opptatt av hvilke roller hun tolker, enn av hvor hun gjør det. Men én unntagelse finnes det: Det aller beste er å jobbe ved Operaen i Oslo. Da kan jeg bo hjemme sammen med kjæresten min, som er helt suveren og som tilpasser sitt liv til min uregelmessige hverdag så langt det lar seg gjøre. Og jeg kan være sammen med hunden min, og nær familie og venner. / Kulturen har selvfølgelig nytte av slik sponsing, sier han. Men de som tjener mest på det, er allikevel de ansatte i de bedriftene som sponser kulturlivet. Slik sponsing er med på å skape en kultur som i seg selv er motiverende for de ansatte. Tenk på hvilken god følelse man har når man sammen med andre mennesker har nytt godt av for eksempel en operaforestilling. Og for mange er slike opplevelser avhengige av at bedriften man arbeider i kan stille med billettene. Slik dannes også en fellesskapsfølelse blant de ansatte en følelse som styrker både bedriften og de ansatte, understreker Fløistad. Jeg blir sint når jeg hører om ansatte som omtales som en ressurs. De er ikke primært det. De er primært mennesker, og som sådanne verdifulle i seg selv, sier Fløistad. /

17 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET 17 STATSBYGG SPEILER SAMTIDSARKITEKTUREN - Våre oppgaver som byggherre, eiendomsforvalter og stedsutvikler gir oss en unik mulighet til å speile samtidsarkitekturen og historien. Gjennom planmessig utvikling og arkitektur preger vi hverdagen til de fleste nordmenn. Det nye operabygget er et godt eksempel. Øivind Christoffersen administrerende direktør i Statsbygg Det nye operabygget, arkitekt: Snøhetta, foto: Jon Ivar Søhus Ivar Åsen tunet, arkitekt: Sverre Fehn, foto: Jaro Hollan Sametinget, arkitekt: Stein Halvorsen AS, foto:jaro Hollan Kvitsøy trafikksentral, arkitekt: Jarmund/Viksnæs arkitekter, foto: Jaro Hollan Vi takker for tilliten og gratulerer med nytt bygg