Ullensvang herad. Møteinnkalling Ungdomsrådet

Transkript

1 Ullensvang herad Møteinnkalling Ungdomsrådet Møtedato: Møtestad: Heradshuset i Kinsarvik Møtetid: Kl. 08:30 Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melda frå så snart råd er, tlf slik at varamedlem kan kallast inn. Varamedlemer møter etter nærare innkalling. Dokument som ikkje er tilsende, kan du få kopi av på heradshuset. Dokument som ikkje er offentlege, vil berre verta sende til dei faste medlemene. Forfall meldt frå følgjande medl. Parti Følgjande varamedl. vert innkalla Parti Ingeleiv Andrea Midtun Amund Askeland Sakliste Sak nr. Saktittel 001/12 Godkjenning av møtebok /12 Meldingar 003/12 Ruspolitisk handlingsplan /12 Søknad om stønad til skiheis Hardanger ungdomsråd si aktivitetshelg våren 2012 Ullensvang herad 16. januar 2012 Ingeleiv Andrea Midtun leiar Linn M. Østerbø sekretær Side 1 av1

2 Ullensvang herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, del. vedtaksmynde. Møtedato Saksnr Sakshands. Ungdomsrådet /12 LOST Avgjerd av: Ungdomsrådet Saksansv.: Linn Merete Østerbø Arkiv: Utv/sak nr- Objekt: J.post id. 12/574 Arkivsaknr 12/146-1 GODKJENNING AV MØTEBOK Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Møteboka vert godkjent slik ho ligg føre.

3 Ullensvang herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, del. vedtaksmynde. Møtedato Saksnr Sakshands. Ungdomsrådet /12 LOST Avgjerd av: Saksansv.: Linn Merete Østerbø Arkiv: Utv/sak nr- J.post id. 12/573 Arkivsaknr 12/145-1 MELDINGAR Refererte skriv og meldingar: Nr Dok.ID T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 1 11/12976 I Folgefonna ungdomsfestival 2 11/13356 I Hordaland fylkeskommune Tusen takk for stønaden til Folgefonna ungdomsfestival Ferjesambandet Kinsarvik - Utne- Kvanndal, passasjerkapasitet. 3 12/626 I Hardangerrådet Møtebok frå Hardanger Ungdomsråd Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Meldingane vert tekne til orientering slik dei ligg føre.

4

5

6

7

8

9

10

11 Ullensvang herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, del. vedtaksmynde. Møtedato Saksnr Sakshands. Eldrerådet /12 TREI Råd for funksjonshemma /12 TREI Ungdomsrådet /12 TREI Formannskapet /12 TREI Endeleg vedtak i: formannskapet Saksansv.: Torbjørn Reisæter Arkiv: N Objekt: J.post id. 12/86 Arkivsaknr 12/69-1 RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN Dokumentliste: Vedlegg: 1. Ruspolitisk handlingsplan for Ullensvang herad for perioden H-sak 035/08 Aktuelle lover, forskrifter, avtalar m.m.: Alkohollova Saksutgreiing: Kommunane skal utarbeida ein ny ruspolitisk handlingsplan for kvar valperiode. Det nye heradsstyre skal vedta ein slik plan innan juni 2012, slik at denne vert retningsgjevande for tildeling av nye sals- og skjenkløyve gjeldane for perioden Andre sentrale tema i planen er førebyggjande arbeid innan fagfeltet, i tillegg arbeid med oppfølging av personar med rusvanskar t.d. i form av helsetilbod, arbeid og bustad. Dei siste åra har SLT (Samarbeidsråd for Lokale kriminalitets førebyggingstiltak) vore sentrale i arbeid. Det er også vore praksis for å innhenta uttalar frå skular, politi og helsetenesta, innehavar og brukarar av løyve, for å innhenta eit breitt grunnlag for utarbeiding av retningsliner m.v. Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Rådmannen vil vidareføra tidlegare praksis for utarbeiding av ny plan, og ber om fullmakt til å starta arbeidet og utarbeida ein ny ruspolitisk handlingsplan for perioden

12 Rusmiddelpolitisk handlingsplan Ullensvang herad for tidsrommet Sak 035/08, vedteken i heradsstyret 26.mai 2008

13 Rusmiddelpolitisk handlingsplan for Ullensvang herad Lov om omsetning av alkoholhaldig drikk m v, 1-7 d, pålegg kommunane å utarbeida ein alkoholpolitisk handlingsplan for kvar valbolk, sist plan vart vedteken for 4 år sidan. Planen inneheldt mellom anna retningslinjer for tildeling av sals- og skjenkeløyve. I arbeidet med ny plan har Samordning av kriminalitetsforebyggande tiltak, SLT Ullensvang vorte nytta som drøftingsorgan. Rådet er sett saman av representantar for ungdomsskulane, politiet, helse, sosial og barnevernstenesta. Rådet har kome med framlegg om ulike innskjerpande tiltak som t.d. tidlegare stenging av skjenking om natta og sterkare krav om 18 års grense ved ulike arrangement. Planen inneheld og m.a. skjerping av krav for tildeling av ambulerande løyve og einskild løyve til ulike tilskipingar. Planen vil også klargjera korleis heradet skal praktisera retningsliner som gjeld for tildeling av produksjonsløyve av øl, sider og vin (alkoholgruppe 1 og 2). Sidan sist planen var oppe i heradsstyret er det komne ein endringar i alkohollova, ein del av dei mest relevante endringar vert omtala i planen. Planen vil gje retningslinjer for heradsstyret sitt vidare arbeid med tildeling av sal- og skjenkeløyve. Planen skal handsamast i heradsstyret 25.mai og saka om sal- og skjenkeløyve vil kom opp 30. juni Nærare om arbeidet med planen Planen er i hovudsak bygd opp likt tidlegare vedtekne ruspolitiske planar for tidlegare periodar. Det er lyst ut i lokalavisa at arbeidet med rullering av planen starta i januar Samordning av lokale kriminalitetseforbyggande tiltak i Ullensvang SLT, har vore drøftingsorgan for arbeidet med planen, og har kome med framlegg om ulike innskjerpande tiltak, som ein kjem inn på seinare i planen. Det er og ulike organ som har nytta høve til å koma med uttale, og det er innhenta enkelte andre uttalar.

14 INNHALD 1. Lovgjeving...4 Definisjon av rusmisbrukar Nasjonalpolitiske mål Stoda i Ullensvang Målsetjing Sals- og skjenkekontroll - Kontrollutval Oppfølging av rehabilitering av rusmiddelmisbrukarar Skjenke- og løyvepolitikk Salsløyve Skjenkeløyve Utvida skjenketider under høgtider: Uteservering Ambulerande løyve og løyve for einskildhøve Einskild løyve Kven skal løyva tildelast Produksjonsløyve for øl, vin og sider...19 Andre vilkår Behandlingstilbod Satsing på førebyggande arbeid Oppsummering:...22

15 1. Lovgjeving Alkohollova gjev visse rammer for rusmiddelpolitikken, og kommunane er pålagde å løysa fleire oppgåver innom rusmiddelområdet, heimla i fylgjande lover: Lov av 2. juni 1989 om omsetning av alkoholhaldig drikk m v Lov av 13. desember 1991 om sosiale tenester Lov av 19. november 1992 om helsetenester i kommunane. Lov av 17. juli 1992 om barnevernetenester Lov av 5. august 1994 om vern mot smittsame sjukdommar Lov av 28. april 1961 om psykisk helsevern Etter 3-1 i sosialtenestnestelova har sosialtenesta eit særleg ansvar for å fylgja med utviklinga i heradet: Sosialtjenesten skal gjøre seg kjent med levekårene i kommunen, vie spesiell oppmerksomhet til trekk i utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale problemer, og søke å finne tiltak som kan forebygge slike problemer. Lov om sosiale tenester seier vidare at rusmisbrukarar har rett til eit behandlingstilbod. Dette inneber at heradet har eit hjelpeansvar overfor brukarar/misbrukarar. Sosialtenestelova opnar og for tvangsbehandling ovanfor rusmiddelmisbrukarar etter vedtak i ei fylkesnemnd. Det har vist seg at tvangsbehandling vert lite nytta. Definisjon av rusmisbrukar Rusmisbrukar er ein person som rusar seg slik at denne er til skade for seg sjølv, familie, arbeidsplass eller venner. Rusmisbruk er misbruk av alkohol, narkotika eller medikament, eventuelt ein kombinasjon av desse midlane.

16 2. Nasjonalpolitiske mål Alkohollova set klare mål for korleis ein ynskjer at alkoholpolitikken skal vera, og det skal førast streng kontroll med omsetning og bruk av alkohol. Fleire offentlege instansar har målsetjing om haldningsskapande opplysningsarbeid. Den nasjonale alkoholpolitikken kan oppsummerast slik: Redusera alkoholbruk Få alkoholbruken over frå sterke til svake drikkar Endra særleg problematiske alkoholtradisjonar Redusera alkoholskadane Det vert og arbeidd for å hindra spreiing av narkotika, få fram skadeverknader og unngå at personar vert avhengige av medikament. Alkohol er framleis største årsaka til rusmisbruk. Forsking viser at di lengre ein kan utsetja debutalderen for alkohol, dess mindre sannsynleg vil det vera at ein utviklar rusproblem. Forsking viser at bruk av alkohol og narkotika må sjåast i samanheng, blant anna fordi tidleg alkoholdebut aukar risikoen for bruk av narkotika. Undersøkingar på landsbasis viser at blandingsmisbruk av fleire ulike rusmidlar er mest utbreidd i landet. Alkoholforbruk er og ein ofte undervurdert årsak til ulike sjukdomstilfelle og dødsårsak på globalt nivå. I følge WHO er Europa den regionen som har det høyeste forbruket av alkohol og det høyeste skadenivået av alle verdensdelene. Alkohol er og den tredje viktigste årsaken til sykdom og for tidlig død ieuropa. Shdir Veilder for kommunal ruspolitisk handlingsplan. Forord. Ruspolitisk handlingsplan vil vert koordinert med anna planarbeid i heradet, som t.d. arealplan og plan for psykisk helse.

17 3. Stoda i Ullensvang a) Uttale frå politiet ved lensmann Øyvind Rosseland: Innspel til rusmiddelpolitisk handlingsplan for for kommunane Odda, Jondal, Ullensvang og Eidfjord. Rusmiddelpolitisk handlingsplan bør ha noen realistiske mål og ikke minst ideelle mål som en kan strekke seg etter. Hver kommune bør ha slike ambisjoner. Kommunen legger til rette for alkoholservering i sin kommune og dette kan få konsekvenser for mange interessegrupper. Samtidig som en skal ta hensyn til den gruppen som trenger hjelp i forhold til for lett tilgang på alkohol. Politiet har definert rus ved alkohol som den største utfordringen og deretter narkotika. Rekkefølgen er naturlig, da det er flere som er eksponert for alkohol enn narkotika. 15 % av alle registrerte saker i region Odda, Jondal, Ullensvang og Eidfjord er narkotikasaker. 90 % av sakene skjer i Odda. Andre politisaker som vold, familievold og ruspåvirkning i trafikken er saker hvor alkohol ofte er innblandet. Forhold som politiet erfarer: Skjenking av alkohol på idrettsarrangement/alpinbakker. Her blir ofte ordinære skjenkeløyver utvidet til å gjelde skjenking på et sted utenfor ordinært skjenkested i en avgrenset tidsperiode. Denne type løyver hører til rådmannen og krever ikke uttale fra politiet. Publikum ved disse tilstelningene er fra barn og eldre. Dette kan ofte være første gang barn blir eksponert for alkohol. Politiet ser uheldige sider ved denne typen arrangement med blanding av alkohol og idrett ute aldersgrense for publikum. Det er viktig at politikerne kjenner til at ved slike anledninger får ikke politiet kjennskap til arrangementet og kan ikke planlegge for det. Planlegging kan være forebyggende ordensmessig og trafikkovervåkning. Skjenkeløyve som blir gitt for et bestemt lokale med anledning til å skjenke på utsiden av lokalen (uteservering). Utfordringen i denne problemstillingen er skjenking på utsiden. Da gjelder det støy og tidspunkt om hvor lenge skjenking skal foregå på utsiden og avskjerming. Problemstillingen er svært fremtredene hvor skjenkestedet ligger i et område hvor det er blanding av næringsvirksomhet og boliger med interessekonflikt. Dette er et tilbakevendende problemstilling som politiet blir stilt ovenfor. Tiltak for å hindre de største problemstillingene kan være å lage retningslinjer for skjenketid på utsiden, avskjerming av området og ikke minst bruk av musikk. Det viktigste er at man er klar over de ulemper som et skjenkested kan påføre omgivelsene. Arrangement hvor skjenkesteder henvender seg til publikum fra 15 år og oppover har vi blandet erfaring med. Det er også laget forskjellige soner i lokalet, hvor de som kan skjenkes har en del og de som er mindreårige i forhold til å nyte alkohol har en annen del. Dette har vist seg å være en vanskelig kombinasjon i forhold til å kontrollere skjenking av mindreårige. Denne typen arrangement bør unngås.

18 Ambulerende skjenkeløyver har en positiv effekt ved private arrangement i private og offentlige lokaler. Det er viktig at dette legges til rette, at de voksne er forbilder for de yngre i dette med å arrangere fest i ordnende former. Det at de voksne er gode rollebilder for de unge er viktig. Salg (langing) av alkohol til mindreårige er ikke et stort problem, men det forekommer. Politiet har sporadisk slike saker, men kan være vanskelige å etterforske, da ingen av partene ønsker å gi opplysninger videre. Det kan få konsekvenser både for kjøper, selger og bestiller. Her kan det innledes et samarbeid med skjenkekontrollen om dette. I Jondal kan dette være et problem om sommeren i forbindelse med div. ski samlinger hvor eldre alkohol til mindreårige. Skjenketider i kommunene. Skjenketiden bør etter politiets ønske være tilnærmet like i nevnte kommuner. Da slipper en konkurranse om publikum mellom kommunene. Skjenketid bør ikke utvides til etter kl Politiet har ikke ressurser til å møte de ordensmessige utfordringene som oppstår på dette tidspunktet. Distriktet er stort i utstrekning, som skal dekkes av samme politiressurs. Politiet har i dag ikke kapasitet til å være tilstede flere steder til samme tidsrom. I flere av de store byene i landet vurderes det nå å stenge skjenking tidligere om natten. Dette er et forslag det lokale politiet støtter. Skjenketider i dag: Jondal til kl Ullensvang til kl Odda til kl Eidfjord til kl Generelt om rusmiljøet. Hovedutfordringen i rusmiljøet (alkohol narkotika og annet) er det som er etablert i Odda og deler av Sørfjorden i Ullensvang kommune. Utfordring med miljøet er at likesinnede finner hverandre og danner en samlingsplass. Odda har blitt et sentrum/samlingsplass for miljøet i Indre Hardanger. Det kan inspirere til rekruttering. Politiet har arbeidet med å sprenge dette i mange år. Problemeieren er ikke bare Odda kommune, men både Ullensvang og Eidfjord har rusmisbrukere som frekventerer miljøet. Inngangen til dette miljøet er ofte en begynnelse med alkohol. Derfor er det viktig at kommunene har gode retningslinjer i forbindelse med tilgang, åpningstider og kontroll. Forebyggende arbeid kan påvirkes av kommunene ved å legg til rette gode oppvekst miljøer, tiltak for ungdommen og ikke minst påvirke foreldregenerasjonen til å være rollebilder for de unge ved omgang av alkohol.

19 b) Uttale frå sosialtenesta: Lovverket pålegg sosialtenesta ei særskild plikt til å fylgja med i utviklinga på ulike sosiale område, også rusbruk i heradet, jamfør Lov om sosiale tjenester 3-1. Å fylgje med i befolkningas rusmiddelbruk er viktig både ut i frå eit helse- og eit sosialt perspektiv. Sosialtenesta kan gje råd og rettleiing til menneske med økonomisk problem, rusproblem, samt hjelp til rusmisbrukaren sin familie. Sosialtenesta har ansvaret for å tilby og setje i verk tiltak i heimkommunen, og å tilvise til spesialisthelsetenesta ved behov. Sosialtenesta har ansvar for oppfyljingsarbeid etter opphald på døgnbasert rusbehandling, sjølv om personane ikkje bur i Ullensvang lengre, men hadde tilhøyre her før behandlingsprogrammet starta. Det er då også viktig å kunne ha eit godt samarbeid med ny bustadkommune. Sosialtenesta vil ha fokus på tett oppfyljing slik at personar med rusproblem har høve til eit nytt liv. Rehabiliteringa byrjar med eit behandlingsopplegg, men er like viktig å fylje opp i kvardagen. Det er her på mange måtar at rehabiliteringa startar. I Ullensvang er det tradisjon å produsera heimebryggja øl, vin og sider. Haldninga til alkohol er og har vore liberal, og mange har utvikla rusproblem som har fått store fylgjer for den enkelte og eventuell familie. For nokre år sidan såg me at fleire vaksne karar søkte hjelp for alkoholbruken sin, og fleire har hatt god nytte av ulike formar for behandlingstilbod på institusjon. Vår erfaring frå den tida er at det nyttar å søkja hjelp for å gjera noko med alkoholproblemet sitt. I Ullensvang, som elles i landet, er det urovekkjande at nokre ungdommar har eit liberalt tilhøve til å bruka illegale rusmiddel og medikament. Terskelen mellom legale og illegale rusmiddel er vesentleg lågare enn før. Ullensvang har og både etablerte brukarar og fleire sporadiske brukarar. Ei større narkotikasak kom opp i 2006 i Indre Hardanger. I 2008 enda denne saka med dommar på opp til 4 år for tre av Ullensvang sine innbyggarar. Dette synte at Ullensvang også har personar som driv med sal av narkotika utover inntening for å finansiera eige rusmisbruk. Det viser også at tilgangen på illegale rusmiddel ikkje er avgrensa til spesifikke områder og tettbyggstrøk. Dette gjev nye utfordringar og retningslinjer for å nå sentrale og lokale målsetjingar om å avgrensa og hindra misbruk og skadeverknader av rusmiddel. Å koma tidleg inn i sakene gjer sjansane for å lukkast betre, i tillegg er det viktig med samarbeid med andre aktørar som politi, foreldre og skule. Ullensvang herad har tilsett ein ungdomskontakt i 20 prosent stilling ut året Ungdomskontakten skal drive førebyggjande arbeid i heile heradet. Han skal vere med å stimulere eksisterande aktivitetar, og å leggja til rette for nye aktivitetar. Ungdomskontakten sitt arbeid er lagt under helsestasjonen i Ullensvang. Heradet har eit Ungdomsforum der fagfolk frå helse og velferdseininga, ungdomsskulane og politiet deltek. Saman med kommunane som deltek i Hardanger barnevern, er heradet og med i Samordning av Lokale kriminalitetsførebyggande Tiltak, SLT Hardanger. Foraene skal blant anna medverka til å sikra gode oppvekstvilkår og drive med rusførebyggande arbeid.

20 c) Uttale frå barnevernstenesta SLT Hardanger er eit samordna utval for rus- og kriminalitetsførebyggjande arbeid i kommunane Eidfjord, Jondal, Odda, Ullensvang og Ulvik. SLT Hardanger er eit 3 årig prosjekt som i tidsrommet skal samordna og utvikla felles rus- og kriminalitetsførebyggjande tiltak. SLT Hardanger har eit arbeidsutval på 3 personar frå kvar kommune, der politi/lensmann er den eine representanten frå kvar kommune. Det er SLT (førebyggjande) utval i alle kommunane med representantar frå ulike kommunale tenester som har born og unge som målgruppe. SLT Hardanger har gjennomført ein spørreundersøkelse i alle 8, 9 og 10 klassane i kommunane Eidfjord, Jondal, Odda, Ullensvang og Ulvik i veke 41 i Undersøkinga tok sikte på å kartleggja rus, snus og røykevanar blant elevane. Resultata av undersøkinga er særs positive. Det er ein tilnærma røyk/snus fri generasjon som veks opp, og som klart tek avstand frå røyking. Det er ingen nevneverdige funn av bruk av narkotika. Den gjennomsnittlege debutalderen for alkohol, er på 14, 3 år. (Gjeld alle som deltok i undersøkinga). Det er ingen skilnad mellom kjønn, jentene drikk like mykje som gutane. Når det gjeld tala for Ullensvang herad åleine, er dei i samsvar med dei andre kommunane når det gjeld røyking/snusing og narkotika. Det er heller ikkje noko urovekkjande ved tala når det gjeld bruk av alkohol, men tala ligg over gjennomsnittet samanlikna med dei andre kommunane. Bruk av alkohol blant dei unge ligg noko høgare på vestsida av fjorden enn austsida. Det vil sei at dei unge som høyrer til Hauso skulekrins oppgjev eit høgare bruk av alkohol enn elevane som høyrer til Kinsarvik skulekrins. Å utsetja debutalderen på alkohol, har vist seg å ha ein førebyggjande effekt når det gjeld utvikling av rusmisbruk. Aktivitetstilbod og møteplassar for dei unge vil og ha førebyggjande effekt. Ei utfordring i distriktet med spreidt bebygging og store geografiske avstandar, er å tilretteleggja for gode sosiale arenaer der deii unge kan møtast. Ei løysing kunne vera eit utvida tilbod ved skulane. Utvida tilbod ved skulane, ein til 5 dagar i veka, er utprøvd med gode resultater fleire plassar i landet, også her i regionen.

21 d) Uttale frå ungdomsskulane: Hauso Skule: På Hauso skule opplever ein for tida at inga form for rusmiddel pregar skulemiljøet. Kinsarvik skule: Kinsarvik skule arbeider gjennom elevinformasjon, foreldremøte og arbeidet i SLT Ullensvang mot målet å heva debutalder. Me ser det som viktig at foreldre og samfunn elles fylgjer 18 års grense Oppsummering: Dei tema som har hatt mest fokus dei siste åra, er i kva grad ein skal fylgja urbane trekk ved å utvida skjenketidene utover klokka 01, dvs fram til klokka 02 i helgene. I tillegg har det frå enkelte naboar til skjenkestader vore klager på bråk og støy knytt til etablering av skjenkestad i Lofthus sentrum. Medan andre naboar uttrykker at det ikkje har vore til sjenanse for dei. I skjenkesaker i heradsstyret, har det og vore debatt om kor lenge uteservering for dei ulike verksemder skal vera opne. Det har også vore debatt om kva for haldning ein skal ha til aldersgrense ved ulike arrangement som t.d. Morellfestivalen. Og til slutt må nemnast at heradsstyre har opna for å gje sals løyve for øl til storkiosk på Lofthus. Når det gjeld negative sider ved alkoholpolitikken i heradet, har ein generelt sett lite bråk og uro knytt til utestadane våre. Dei problema mange byer og tettstader opplever i helgene, er langt større enn det vi ser i Ullensvang. Bortsett frå at det dei siste åra i sentrum på Lofthus, der det under morellfestivalen også har vore mykje drikking blant ungdom under 18 år både frå heradet og tilreisande ungdom frå distriktet Undersøkinga som SLT Hardanger har gjennomført viser at det er viktig å prioritera førebyggjande tiltak for ungdom, for å utsetja debutalder lengst mogleg. Det har lenge vore fokus på at ungdom under 18 år ikkje skal få alkohol av foreldra. Det er viktig å arbeida for størst mogleg aksept av denne parolen blant foreldra i heradet.

22 4. Målsetjing Me vil setja opp fylgjande mål; Redusera skadeverknad av rusbruk individuelt og i samfunnet. Auka informasjon om rusmiddel med vekt på å ansvarleg gjera den einskilde brukar. Heva debutalder for bruk av alkohol. Ungdom under 18 bør ikkje få alkohol. Skjerpa merksemd om samanhengen mellom bruk/misbruk av ulike rusmiddel. Redusera misbruket av cannabis, ecstasy og liknande stoff blant ungdom og vaksne. Styrka negative haldningar til narkotika og misbruk av alkohol. (haldningsskapande arbeid Strategi for nå desse måla: Samarbeid med heim, skule, politi, helse og sosial personell for å styrka haldningsarbeidet. Kontakt med ungdomsmiljøet, gje foreldrerettleiing og gjera vaksne og ungdom medvitne om rusmiddel. Mobilisera frivillige krefter, organisasjonar og ungdomsmiljø. Innsatsen skal rettast mot utsette grupper. Ungdom og unge vaksne skal vera viktige målgrupper for innsatsen.

23 5. Sals- og skjenkekontroll - Kontrollutval. Kommune har ansvar for kontroll med sals- og skjenkeløyve, jamfør alkohollova 1-9. Kontrollmynde skal føra tilsyn med at løyvehavar følgje alkohollova, forskrifter og dei generelle vilkåra i kommunane. Ein skal og ha kontroll med at løyvehavarar har eit internkontroll system. Når det er brot på alkohollova kan heradet dra inn løyvet, og heradet har laga retningsliner for ulike sanksjonsmåtar. Ullensvang herad har over lang tid, saman med andre kommunar i Voss og Hardanger, kjøpt tenester frå Kvam herad for gjennomføring av pålagte kontrollar. Dette fungerer godt, og administrasjonen meiner heradet bør halda fram med denne ordninga. Formannskapet har over lengre tid fungert som kontrollutval for alkohollova i heradet. Det er ikkje lenger påbod om å ha eit slikt utval. Sidan denne ordninga likevel fungerer godt hjå oss, meiner administrasjonen at også denne ordninga bør halda fram. Rapportar kontrollutvalet har motteke frå skjenkekontrollør, viser at verksemdene stort sett rettar seg etter gjeldande reglar for alkoholomsetning. Få rapportar viser særlege avvik frå regelverket. Det har også vore kontrollar ved bruk av ambulerande skjenkeløyve og ved eingongsløyve. Politiet rapporterer at det svært sjeldan vert meldt bråk eller uro på i eller i nærleiken av skjenkestadane i Ullensvang. Inntektene frå sals- og skjenkeavgiftene skal gå til kontrolltiltak og førebyggjande arbeid. Det er rett å nemna at endringane i alkohollova no opnar for at kommunestyra kan delegere retten til å fatta vedtak om tildeling av skjenke- og salsløyve. Administrasjone vil ikkje koma med framlegg om dette. 6. Oppfølging av rehabilitering av rusmiddelmisbrukarar Kommunen har ansvar for å hjelpa den enkelte til å koma bort frå misbruk av alkohol og rusmidlar. Den har ansvar for å gje råd, rettleiing og hjelp til vedkomande sin familie. Dette føl av lov om sosiale tenester og kommunehelsetenesta. Her i heradet er både legekontor og sosialtenesta, i tillegg til pleie og omsorgstenesta involvert i dette arbeidet. Desse tilboda kan omfatta Legemiddelassistert rehabilitering (LAR), rett til individuell plan (IP) for dei som vil ha det og råd og veileining. Heradet har og hatt butilbod til personar med rusproblem, ofte er desse problema kombinert med psykiske helseplager. Då det ofte viser seg vanskeleg å samlokalisera personar med rusproblem saman med personar med psykiske helseproblem, er det planlagt å setja opp særskilde bustader for personnummer som hovudsakleg har massive rusproblem. I plan for psykisk helse og i økonomiplanen til heradet er midlar til desse to bu tiltaka sett opp i 2009.

24 7. Skjenke- og løyvepolitikk. 7.1 Sals løyve Løyvet kan omfatta alkoholholdig drikk med inntil 4,7 volumprosent alkohol (tidlegare øl no alk. gr. 1), alkoholholdig drikk med inntil 22 volumprosent alkohol( tidlegare vin no gr. 2 dvs. alkoholhaldig drikk med alkoholstyrke mellom 4,7 og 22 volumprosent), gr. 3 dvs. all alkoholhaldig drikk frå 22 og intill 60 volumprosent tid. brennevin I følge alkohollova er det ikkje lov å selja øl heretter nemna som alkohol gr. 1 etter lovendring - frå kiosk og bensinstasjon. Slik administrasjonen ser det, og slik me har tolka politiske signal, er det stor semje om at det framleis skal vera sal av alk. gr. 1 i butikkane. Forrige plan la opp til at salstidene for å selja alk. gr. 1 skal endrast til å fylgja butikkane sine opningstider, slik det kom ynskje om frå løyvehavarane. Noverande plan held fram med dette. I fylgje alkohollova 3-7 første ledd, kan butikkane selja alkoholholdig drikk med høgst 4,7 volumprosent alkohol(tidlegare øl) frå kl til kl Dagar før sun- og helgedagar skal salet opphøyra kl Dette gjeld ikkje dagen før Kristi himmelfartsdag. Heradsstyret kan likevel innskrenka eller utvida salstida generelt for heradet eller for den einskilde salsstad. Sal og utlevering av alkoholholdig drikk med høgst 4,7 volumprosent alkohol er likevel forbode etter kl på kvardagar og kl på dagar før sun- og helgedagar, unnateke Kristi himmelfartsdag. Sal av alk. gr. 1 skal ikkje skje på sundagar, helgedagar og på røystedagen for stortingsval, fylkestingsval, heradsstyreval og folkerøysting vedteke ved lov. Spørsmålet som bør avgjerast ved handsaming av handlingsplanen, er om heradet framleis skal ha høve til å utvida salstida til kl Det viser seg at dei fleste butikkane berre ynskjer å selgja alk. gr. 1 fram til kl 18 og at det berre er om sommaren ein nyttar seg seg av retten til å ha sal fram til kl Frå administrasjonen si side vil me tilrå at salstida for alk. gr. 1, framleis vert utvida til å gjelda til kl på kvardagar og til kl på dagar før sun- og helgedagar.

25 7.2 Skjenkeløyve Løyvet kan omfatta alkoholhaldig drikk med høgst 4,7 volumprosent alkohol(tidlegare øl), alkoholhaldig drikk med høgst 22 volumprosent alkohol( tidlegare øl og vin) all alkoholhaldig drikke (tidlegare brennevin). Løyvet kan gjelda generelt eller for berre visse tider av året, eller for eit einskildhøve. Det kan gjevast ambulerande skjenkeløyve. Dette vert teke opp som eige punkt. I samband med handsaming av ny ruspolitisk handlingsplan er det verdt å merka seg debattar i andre kommunar i landet, slik ein tidlegare har gjort ved utviding av skjenketidene i heradet. Heradet har fylgjande skjenkeløyve: Hotell med nattklubb Skjenketid til kl All alkohol Dansebar/nattklubb får utvida skjenketid til kl sundag - torsdag, til kl i helgene. Andre hotell Skjenketid til kl All alkohol Verksemder med matservering og Skjenketid til kl All alkohol selskapsarrangemen, gjerne også overnattingt Andre overnattingsverksemder Skjenketid til kl Alkoholholdig drikk med høgst 22 volumprosent alkohol Kafé, kro, pub Skjenketid til kl Alkoholholdig drikk med høgst 22 volumprosent alkohol Enkelte verksemder som Ferjo og Ekspedisjonen har fått utvida skjenketid til klokka 02 fredagar og laurdagar. På 90-talet utvida heradet skjenkeløyvet for nokre verksemder slik at fleire verksemder fekk løyve til å selja brennevin. Etter at forskriftene for alkohollova vart endra frå 1998, er også opningstidene utvida. Grunngjevinga frå politikarane har for det meste vore knytt til argument som at verksemder som satsar på overnatting, godt kjøken og selskapsaktivitet skal ha same skjenketid som hotella. Både hotella og dei andre verksemdene som har utvida skjenketid, nyttar berre denne retten ved enkelte arrangement i året for å kunna skjenka i dansesal/nattklubb ved spesielle høve.

26 Administrasjonen vil i hovudsak halda på noverande praksis for skjenking for verksemdene i heradet. Verksemder som kafé, kro og pub bør berre få skjenkeløyve for Alkoholhaldig drikk med høgst 22 volumprosent alkohol. Rett til å skjenka all alkohol bør vera knytt til at lokala ofte vert nytta til selskapslokale, matlaging - gjerne i tilknyting til overnatting. Administrasjonen meiner det er rett å skilja mellom hotell med dansesal/nattklubb og andre verksemder. Utvida skjenketid bør avgrensast til hotell med dansesal/nattklubb. Etter innspel frå SLT Ullensvang vil ein redusera denne opningstida fram til klokka 02. Andre hotell og verksemder med mat servering, selskapsarrangement, gjerne også overnatting får utvida skjenketida til klokka 02 i samband med mat servering, selskap og særskilde arrangement elles til klokka 01. Andre verksemder som har selskapslokale meiner me kan nytta seg av retten til utvida skjenking for slutta lag, dersom det er behov for skjenking etter kl Bygdefestar bør følgja skjenketidene til kafe, kro og pubar. Skjenketid fram til kl meiner SLT Ullensvang er rimeleg og tilstrekkeleg opningstid. Me er klar over at enkelte stader er det ynskt å halda ope fram til klokka 02 og gjerne lenger. Dette vert ofte grunngjeve med at utebransjen klagar på at folk kjem seint ut. Noko som truleg er vorte forsterka ved seine opningstider, og ved at mange stader startar musikken og underhaldning seint. Mange stader prøver difor på ulikt vis å trekka publikum til seg tidlegare på kvelden. Administrasjonen vil og tilrå sams skjenketid for alkohlol gr. 1,2 og 3. Som hovudregel vert det difor lik skjenketid for alkohlol gr. 1,2 og 3. Gjeldande rusplan seier at personar under 18 år ikkje bør ha tilgang til lokale som har skjenkerett etter kl Denne hovudregelen meiner me bør vidareførast, slik at det berre unnataksvis er lov for personar under 18 år å vera på stader med skjenkløyve. D.v.s. på tradisjonelle bygdefestar der generasjonar samlast som t.d. på 17.maifest og joladansar. Me finn det heller ikkje aktuelt å setja tak på talet på skjenkeløyve, men ved tildeling av nye løyve bør det leggjast vekt på skjenkestaden sitt føremål, lokale og målgruppe. Utvida skjenketid kan avgjerast gjennom enkeltvedtak eller ved å innføra lokale vedtekter. Administrasjonen tilrår enkeltvedtak ut frå retningslinjene handlingsplanen gjev. 7.3 Utvida skjenketider under høgtider: Dei siste åra har det ofte kome søknader om å få utvida skjenketida i samband med t.d. jol- og påskeferie, m.a. grunngjeve med at det då er mykje ungdom som er heime på ferie som ynskjer ein stad å gå ut. Me finn det rett å ta dette opp til drøfting ved rullering av planen denne gangen også. I tråd med praksis med har vil me opna for at skjenketida for kafear, pubar, kroer og andre med skjenketid fram til kl kan få utvida skjenketida fram til kl i samband med høgtider, som ein generell regel.

27 7.4 Uteservering Som regel har skjenkestaden i heradet fått lov til å ha ordinær skjenking av alkoholhaldig drikk med høgst 22 volumprosent alkohol på avgrensa uteområde. Mange uteområde ligg i naturlege innringa område utan sjenanse for omverda. M.a. etter røykelova har enkelte uteområde fått tak, og det er etterkvart blitt vanleg med musikk på uteområda. For å ikkje vera for sjenerande for naboar, er det difor innført reduserte opningstider for enkelte uteserveringsområde også i Ullensvang. Der uteserveringa kan vera til sjenanse for omgivnadene bør ein difor ha avgrensa skjenketid på desse områda. Administrasjonen tilrår at ein sett denne til klokka Ambulerande løyve og løyve for einskildhøve Vedtak om ambulerande løyve og løyve for einskildhøve er delegert til administrasjonen. 8.1 Ambulerande løyve Ambulerande løyve kan gjevast for all alkohol, men berre til lukka tilstellingar som gjeld til dømes bryllaup, jubileum og liknande arrangement. Ved revisjon av forskrifta til alkohollova, gjeldande frå 1998, er det ikkje lenger naudsynt å søkja om skjenkeløyve til private selskap. Føremålet med endringa var at privatpersonar kan halda selskap i leigde eller lånte lokale, på same vis som eit selskap i heimen. Dersom utleigar av lokale har ansvar for innkjøp og matlaging skal skjenkeløyve liggja føre. For at alkoholserveringa skal skje utan skjenkeløyve, må privatpersonar skaffa alkoholvarene som om festen vart halden i heimen. Det er likevel ikkje til hinder at maten kjem frå firma utanom utleigar. Dersom det skal seljast alkohol ved ei tilstelling eller det vert teke inngangspengar som det følgjer m.a. alkoholservering med, skal der alltid vera skjenkeløyve. I 2006 vart det tildelt 6 ambulerande løyve. Nokre helger har det vore tildelt fleire ambulerande løyve. Det er mange lokale som vert nytta til ulike tilstellingar, og det er naudsynt å ha fleire ambulerande løyve. Administrasjonen meiner heradet bør tildela ambulerande løyve, som i dag. Kommunen må betemma kor mange ambulerande. løyve det skal vere. No har ein tre løyve, for å hindra at aktuelle søkjarar skal ikkje få tildelt løyve når dei søkjer. Administrasjonen vil tilrå å framleis ha tre løyve. Elles gjeld at utleigar av lokale må informerast om kva for reglar som gjeld og gjerast ansvarleg overfor desse reglane. Dette kav vi arbeide saman om å få til. Problemet er at dei som vil unngå øyve og det er mange (m.a. for å sleppe gebyr) sjølv vil definere tilskipinga som lukka leg utan i praksis å vere i nærleiken av dette. Veldig ofte vil det då også vere ei samanstimling av folk som lensmannen skal vite om/ha godkjent på førehand. 8.2 Einskild løyve Det vart også tildelt 15 einskildløyve for arrangement av typen bygdefest, haustfest, grannaveitle, Morellfestival m.v. sist år. I heradet sin rusplan vert det viktig å drøfta kva for line heradet skal leggja seg på ved vurdering av dei ulike tilskipingar. Eit spørsmål som det har vore ulike meiningar om er t.d. kva for aldersgrensar skal ein setja på tilskipinga, skal det vera 15 års grense, 18 års grense eller 23 års grense??

28 Administrasjonen har lyst å leggja fram fylgjande prinsipp for tildeling av einskild løyve: Ved tradisjonelle bygdefestar som 17.mai og jolefest der det vert lagt opp til at fleire generasjonar møtest, og det gjerne er mat servering og underhaldning meiner me det kan opnast for 15 års grense. I slike festar vil tilskipar kjenna gjestene godt og vita kva for alder dei har. Talet på gjester vil også vera avgrensa. I handsaming av slike saker har me vore i tvil, men har vektlagt arrangørane sine ynskje om å skapa ein fest der generasjonar møtest på tradisjonelt vis. Me har også fått tilbakemeldingar på at slike festar har gått roleg for seg, utan at ein observerer fyll og bråk. Noko ein hadde meir av før, då det var alkoholfritt i større eller mindre grad inne og skjenking bakom nove. På særskilde vilkår me vektelegging på at det er ekstra vakthald, avgrensa tal festdeltakarar m.m. kan ein opna opp for at det kan vera 15 års grense på enkelte bygdefestar. Når det gjeld generelle dansefestar i grendene meiner me det retta er 18 års grense. Slike festar er i større grad retta mot ungdom. Større tilskipingar som Utedansen på Lofthus og Morellefestivalen meiner me skal kunne få skjenkeløyve for alkohol gr. 1,2. Som vilkår for tildelinga meiner me det bør vera 18 års grense. Opplæring av skjenke- og vaktpersonell i samarbeid med skjenkekontrollen meiner me også er eit vilkår for tildeling av slike løyve. Eit av problema ved desse tilskipingane er drikking på områda utanfor arenaen der det er fest. Arrangørar må i samarbeid med herad og politi gjera sitt for å avgrensa dette problemet. Ved tildeling av ambulerande og einskild løyve vert det gjeve nøye informasjon til søkjar og skjenkestyrar. Prisen på ambulerande løyve er tidlegare sett til kr. 250 jf. forskrift til alkohollova kap. 6. Prisen for einskildløyve er sett til kr 650 per tilskiping. Slike arrangement er som regel noko større enn ved bruk av ambulerande løyve, og det er meir omfatande arbeid ved kontroll på slike tilskipingar. 8.3 Kven skal løyva tildelast Eit anna moment ved tildeling av einskildløyve og ambulerande skjenkeløyve er konsekvensar av eventuelle sanksjonar. Slik det er no, har det liten konsekvens om ein einskild person vert tekne for brot på alkohollova for det som regel er nye søkarar kvar gong. For å hindre ei utgliding, bør ein vurdera om desse løyva skal tildelast huseigar. I så fall vil konsekvensane for eventuelle brot verka sterkare, og ein får større fokus på å halde reglane. Det er og riktig å gjera merksam på noverande praksis med tildeling av einskild løyve og ambulerande løyve har vore liberal. T.d. ved praktisering om ein skal ha eller ikkje skal ha løyve til å bruka samfunnshus, som eige stove til å ha fest i. Administrasjonen er kjend med at enkelte samfunnshus vert leigd til feiring av 18 års dag, der også ungdom under 18 år er tilstades. Slike tilfelle krev stor vaktsemd frå utleigar, og ein for stor tilstrøyming av ungdom frå ulike stader. Me er og kjend med at huseigar i andre kommunar har ein streng praksis med omsyn til kven som skal få leige hus og til kva for arrangement det er, og vil oppmoda om at det ved slike høve vert 18 års aldersgrense. Ofte er det og ordinære løyvehavarar som får tildelt skjenkeløyve, ved at dei får utvida løyvet sitt til t.d. å gjelda samfunnshus. Sett frå administrasjonen si side er dette ei god ordning. Sidan ein då sikrar profesjonell handtering av skjenkinga.

29 Me finn å gå inn for å endre tildelingspraksisen for einskildløyve og ambulerande løyve, og vil for neste periode tildela desse løyva til huseigarane, t.d. ved leiar i styra.

30 9. Produksjonsløyve for øl, vin og sider Ordninga sine hovudelement: Kommunane kan etter ei skjønsmessig vurdering få utvida eit skjenkeløyve til å omfatta tilverknad av øl og vin til skjenking i eigen verksemd. Det er eit vilkår at tilverknaden framstor som ein del av servervingsstaden sin heilskaplege tilbod og karakter. Elles vert det ikkje stilt ytterlegare krav for å inne ha eit slikt utvida løyve enn det som gjeld for skjenkeløyvet. Ordninga representerer eit avgrensa unntak frå alkohollova sitt kapittel 6, som bestemmer at all tilverknad av alkohol, med unntak av tilverknad av øl og vin til eige bruk, krev statleg tilverkarløyve. Bakgrunnen for ordninga er primært eit ønske om å fremja det potensialet som ligg i kombinasjonen lokale tradisjonar og næringsutvikling generelt, og forholdet lokal mat, drikk og turisme spesielt. Alkoholhaldig drikk som vert tilverka i medhald av utvida skjenkeløyve kan berre skjenkast på den staden som tilverkarløyvet er knytt til. Skal ein produsera øl og vin for sal andre stader må ein ha statleg tilverkarløyve. I rundskrivet står også at løyvet kan gjevast til eit einskildhøve, t. d. i samband med enkelte arrangement. Dette kan for eksempel gjelda gardar som har turisme og selskapsarrangement som bi geskjeft, og som ved slike høve serverer eige brygg. Av 4-5 går det og fram at eit ambulerande løyve ikkje kan utvidast til å gjelda skjenking av eige brygg. Særskilde vilkår som må oppfyllast for å kunne få tilverkarløyve Ordninga opnar ikkje for at alle som ynskjer det, kan få utvida skjenkeløyve til også å gjelda tilverknad. Hovudregel for verksemder som driv tilverknad av alkohol er framleis den statlege ordninga. Dette gjeld sjølv om løyvehavar også driv ein skjenkestad Vilkår om skjenkestedets helhetlige karakter og serveringstilbud. Begrepet helhetlig tilbud og karakter har ikke et gitt meningsinnhold. Hva som skal til for at vilkåret er oppfylt, må vurderes konkret i den enkelte sak. Ved vurdering av om vilkåret er oppfylt, kan bevilgningsmyndigheten for eksempel legge vekt på hensynet til lokale tradisjoner. Dette vil bl.a. kunne fremme lokal kultur og turisme. Det stilles ikke krav om at råvarene til tilvirkningen er egenprodusert, for eksempel at produskjonen av sider må foregå med egen dyrket frukt, men dette vil også være et moment ved vurderinga av helheten i tilbudet. Det kan videre legges vekt på om det er en historisk og kulturell sammenheng mellom tilvirkning, anvendelse og serveringsstedets øvrige tilbud. Videre må kommunen legge betydelig vekt på at stedet serverer både mat og drikke. Det kan også legges vekt på om tilbudet omfatter mer enn servering, for eksempel kulturelle aktiviteter, gjestenes mulighet til deltakelse i innhøsting og produskjon m.v. Lokal tilvirkning av alkoholholdig drikk, vil sammen med mat, produksjon og servering, serveringsstedets karakter, omgivelse for øvrig og muligheten til å være tilstede under produksjonen, kunne være et sentralt element i en totalopplevelse. Denne opplistinga er ikke uttømmende. Det vil ikke være tilstrekkelig i seg selv at produskjon og skjenking av øl og vin kan skje på samme sted. Ordninga er ikkje ment å omfatte barer/restauranter hvor bevilgningshaver ønsker å starte produksjon av alkoholholdig drikk, og dermed tilby eget brygg som en kuriositet, uten at dette inngår i et bredere og mer sammensatt serveringstilbud. Frå Rundskriv U-8/2003, side 14.

31 I skriv frå Skjenkekontrollen i Hardanger kjem det no fram at alkohol som er tilverka i eigen verksemd for skjenking, også vil verta avgiftsbelaget etter gjeldande avgiftssatsar frå toll- og avgiftsdirektoratet. Det vil gje ei avgift på 1 liter på om lag kr 36, med alkoholstyrke på 8 %. Andre vilkår Det er stilt tilfredsstillande tryggleik for oppfylling av krav på alkoholavgift Varelageret er tilfredsstillande sikra. Før slikt løyve vert teke i bruk skal meldast til departement. Det er og departementet som har kontroll med utøving av dette særskilde løyvet. I følgje 2-1 i alkohollova kan bare dei som driv engrossal, tilverkingsløyve, utvida sals løyve(vinmonopolet) eller har tilverkarløyve rett til å innføra alkohaldig drikk frå utlandet. Nærare om ordninga Den nye ordninga opnar for at verksemder som alt har skjenkeløyve kan få utvida løyve til å gjelda produksjon av øl og vin til skjenking i eigen verksemd. Vin er då fruktbasert drikk med alkoholstyrke under 22 % alkoholvolum. Sider produsert på epler, pærer og ev. sukker kjem inn under denne kategorien. Ordninga opnar ikkje for at produksjon av sider på gardane kan skjenkast frå lokale verksemder som alt har skjenkeløyve. Det vert presisert at det ikkje er tilstrekkeleg at serveringsstad og tilverkarstad ligg i same grend, tettstad eller bygd. Heradet vil i sin løyvepolitikk vektleggja dei punkta som kjem fram i rundskrivet ved å vektleggja at gjestene skal få oppleva lokale tradisjonar og mat med tilknyting til lokalt miljø. Når det gjeld krav til produksjonsutstyr ut ifrå næringsmiddellova, er tilverkar ansvarleg for at produksjon av mat og drikkevarer vert tillaga slik at varene tilfredstiller krav til hygiene. For å sikra dette skal m.a. tillagar ha eige internkontrollsystem. Det er kommunen som er løyvemynde for slike saker. Eventuelle søknader om tilverkar løyve for produksjon av øl og vin er statens bord. Om ein har tilverkarløyve kan ein og få lov til importera alkoholvarer.

32 10. Behandlingstilbod Rusreforma tredde i kraft 1.januar Målet er å styrka helsetenestetilbode og sikra heilskap i behandlingstilbodet for rusmisbrukarar. Dei statleg regionale helseføretaka får overført ansvaret for rusmisbrukarane frå fylkeskommunen, og tenestene vert spesialisthelsetenester. Den einskilde sin rett til helsehjelp vert styrka ved denne reforma. Den kommunale sosialtenesta ansvar for tiltak for heilskaplege og koordinerande tiltak held fram som før, og er også styrka med rusmisbrukaren sin rett til Individuell plan (IP) om dei ynskjer. Sosialkontor og fastlegane i kommunane skal no visa til helseregion vest for utredning og handsaming. Kommunehelselova, sosialtenestelova, barnevernelova, sjukehuslova og lov om psykisk helsevern har føresegner som gjeld handsaming for grupper som har rusproblem. Dei regionale helseføretaka skal sørgja for tverrfagleg spesialisert handsaming for rusmiddelbruk, noko som omfattar avrusing, utredning og spesialisert handsaming både helse- og sosialfagleg.. Unnateke m.a. legemiddelassistert rehabilitering og hastevedtak for tvangsinnlegging, der kommunane har ansvar.. Rusmiddelbrukarar er ei samansett gruppe, og det er ikkje mogleg for hjelpeapparatet å handsama alle som i kortare eller lengre periodar har eit sosialt eller medisinsk uforsvarleg misbruk. Familie, nærmiljø, arbeidskollegaer og andre vert difor viktige samarbeidspartar som stiller opp med både støttetiltak og korrigerande reaksjonar. Det er ynskjeleg å koma inn med råd og rettleiing på eit tidleg tidspunkt, og gjera misbrukaren medviten på rusbruken. Førebyggjande arbeid vil og verka på dette viset. Difor er det viktig med samarbeid med instansane som er nemnt ovanfor. 11 Satsing på førebyggande arbeid Heradet bør arbeida for å få til ordning med open skule ein eller fleire ettermiddagar i veka. Fast møte med foreldra til ungdom der ein går igjennom aktuell tema, med fokus på haldningskapane arbeid. Forsøket med ungdomskontakt bør vidareførast og utvidast til full stilling. Stimulera til ulike eigenstyrte aktivitetar, som t.d. bestå i arbeidet med å etablera krossbane. Arbeida for å til idrettshallar, fyrst i Kinsarvik og deretter på Hauso. Ha fokus på rusbruk og ungdom knytt til einskilde arrangement.

33 12. Oppsummering: 1. Heradet vil arbeida med førebyggande arbeid slik planen legg opp til. 2. Heradet vil framleis ha sal av alkohol gr. 1 i butikkar. Opningstida for sal vert sett til kl kvardagar og kl laurdagar, dagar før helgedagar, med dei avgrensingar som lova set. 3. Ved tildeling av skjenkeløyve vil heradet leggja vekt på skjenkestaden sitt føremål, lokalitet, lokale og målgruppe. Skjenketid for alkoholhaldig drikk med inntil 22 volumprosent alkohol vert sett frå kl til kl For skjenking av alkoholhaldig drikk frå 22 volumprosent alkohol vert skjenketida frå kl til Verksemder som vert nytta til selskapslokale med matservering, gjerne i tilknyting til overnatting, får utvida skjenketid til kl for all alkohol. Hotell med dansesal/nattklubb får utvida skjenketid for all alkohol (øl, vin og brennevin) til kl Verksemder som har skjenketid fram til kl kan få utvida skjenketida til klokka i samband med høgtider som jol og påske. Utvida skjenketid vil gjelda frå fredagen i palmehelga fram til 1. påskedag. For jola vil utvidinga gjelda frå 20.desember til nyårsafta. Som generell regel. 5. Uteservering stenger som hovudregel kl Tildeling av produksjonsløyve for tilverknad avalkoholgruppe 1 og 2 som kan skjenkast i eigen verksemd skal tildelast etter retningsliner som er trekt opp av sosialdepartementet med vektlegging på kultur og tradisjon og produksjon på staden. 7. Ved tildeling av einskild løyve ynskjer heradet å føre ein restriktiv praksis og vil leggje vekt på kva slags tilskiping det er søkt om utvida løyve for, kven som er målgruppa, lokalitetar og tilgangen til å føre kontroll med skjenkinga. Døme på tilskipingar som kan vera aktuelle for slikt løyve er innslag i festivalsamanheng, som rettar seg mot eit bredt samansett publikum. Ved slike større arrangement vil det verta krevd minimum 18 års grense. Ved mindre bygdefestar kan det etter søknad opnast for at også 15-åringar kan delta, dette gjeld særskilde tilskipingar som har program, mat m.m. som t.d. 17.mai-festar. Verksemder som har skjenkerett, bør som hovudregel ha 18 års grense etter klokka Ordninga med ambulerande skjenkeløyve vert vidareført, og heradet vil ha 3 ambulerande skjenkeløyve. Ambulerande og einskild løyve vert tildelt huseigar eller til løyvehavar som kan få utvida sitt skjenkeløyve for eit einskild høve. 9. Formannskapet skal vera kontrollutval etter alkohollova for heradet.

34

35 Den politiske handsaminga gjekk slik: Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Ullensvang heradsstyre vedtek Ruspolitisk handlingsplan for Ullensvang herad for perioden , slik den ligg føre. Ullensvang herad vil ha 3 ambulerande skjenkeløyve ELDRERÅDET Framlegg frå Eldrerådet: Ullensvang heradsstyre vedtek Ruspolitisk handlingsplan for Ullensvang herad for perioden , slik den ligg føre med fylgjande tillegg: Når det gjeld opningstider for skjenkestader bed Eldrerådet administrasjonen om å ta iniativ til å samordne opningstidene med nabokommunar. Ullensvang herad vil ha 3 ambulerande skjenkeløyve. Røysting: Framlegg frå Eldrerådet vart samrøystes tilrådd ER-020/08 TILRÅDING: Ullensvang heradsstyre vedtek Ruspolitisk handlingsplan for Ullensvang herad for perioden , slik den ligg føre med fylgjande tillegg: Når det gjeld opningstider for skjenkestader bed Eldrerådet administrasjonen om å ta iniativ til å samordne opningstidene med nabokommunar. Ullensvang herad vil ha 3 ambulerande skjenkeløyve FORMANNSKAPET Fylgjande skriv vart delt ut i saka: Ekspedisjonen Skjenkestove av : Innspel til rusmiddelpolitisk handlingsplan frå Ekspedisjonen Skjenkestove -Harald Bru av : Ruspolitisk handlingsplan sak 052/08 - kommentar Endringsframlegg frå Sjur Sekse (Krf): 2.Det vert ikkje sal av alkoholvarer i gruppe 1 i butikkar. Subsidiert framlegg i opningstida for sal vert sett til kl alle kvardagar. 3 og 4. Skjenketida for alle verksemder vert avslutta kl Det gjeld også i samband med høgtider som jol og påske. 24