Det vert med dette kalla inn til / gjort kjent med møte i Helse- og sosialutvalet

Transkript

1 Tokke kommune Møteinnkalling Til medlemene i Helse- og sosialutvalet Det vert med dette kalla inn til / gjort kjent med møte i Helse- og sosialutvalet Møtestad: Kommunestyresalen, Tokke kommunehus Dato: Tid: 09:00 Dersom Du ikkje kan møte, ber ein om at Du melder frå til sentralbordet snarast råd. Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling. Mari Anette Solvang Leiar Marit Seltveit Konsulent -1-

2 -2-

3 Saksliste Innhald Referatsaker RS 16/3 Fysio vital AS - Årsmelding 2015 RS 16/4 RS 16/5 RS 16/6 PS 16/3 Dalen Fysikalske Institutt Alf Tveit - årsmeding Dalen Fysikalske Institutt Gabriela Beurmann-Tveit - årsmeding Høyringssvar NOU 17 - Først og fremst Politisk saker til handsaming Legevaktene i Vest Telemark og ny forskrift om akuttmedisin PS 16/4 Framlegg til kommuneplanen sin samfunnsdel : Handsaming av høyringsutkast PS 16/5 Søknad om utvida opningstid for skjenkeløyve - Ole's pub Lukka Utvalssaksnr -3-

4 Referatsaker RS16/3FysiovitalAS-Årsmelding2015 RS16/4DalenFysikalskeInstituttAlfTveit-årsmeding RS16/5DalenFysikalskeInstituttGabrielaBeurmann-Tveit-årsmeding RS16/6HøyringssvarNOU17-Førstogfremst -4-

5 Politisksakertilhandsaming -5-

6 Politisksakertilhandsaming -6-

7 Tokke kommune Arkiv: Saksnr.: 2016/719-1 Saksbeh.: Ann Wraa Direkte tlf.: Dato: Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Helse- og sosialutvalet 16/ Kommunestyret Vedlegg: Vedlegg: 1 SFS 2305 Legevaktene i Vest Telemark og ny forskrift om akuttmedisin Saksutgreiing: Vedlegg: - Forskrift om akuttmedisin Dokumenter i saka: - Forskrift om akuttmedisin av 1. mai Nou 17 - "Først og fremst - Et helhetlig system for håndtering av akutte sykdommer og skader utenfor sykehus". - SFS 2305 Sentrale forbundsvis særavtale mellom KS og Den Norske legeforening om vilkår for leger og turnusleger i kommunehelsetjenesten.. Bakgrunn: I Vest-Telemark er det 2 legevakter, ein i Seljord i eit samarbeid med Kviteseid og ein i Vinje i samarbeid med Tokke. Fyresdal og Nissedal er ein del av legevaktsamarbeidet i Arendal. Tokke og Vinje Legevakta ligg på helsesenteret i Vinje (legeavdelinga). Legane har vakt 24 timar i døgnet 7 dagar i veka, mens hjelpepersonell (sjukepleiar) har vakt frå 08 til 22, 7 dagar i veka. På natt ( ) er svartenesta i Tinn, mens legane har vakt i Vinje. -7-

8 Kviteseid og Seljord Legevakta ligg på helsehuset i Seljord (legeavdelinga). Legane og hjelpepersonell (sjukepleiar) har vakt , 7 dagar i veka. Legevakt på natt er i Notodden. Det har ikkje vore sett krav til kompetanse for legar som arbeider på legevakt. Turnuslegar kan i dag arbeide på legevakt med bakvakt frå ein annan lege. Bakvakta har ikkje krav om å rykkje ut. Det er eit fast beløp for å ha bakvakt for turnuslege Ny forskrift om akuttmedisin: Den nye forskrifta om akuttmedisin, gjeldande frå 1. mai 2015, set nye krav til kompetanse for å delta i legevakt. Forskrifta gir kommunane ein overgangsordning fram til 1. mai 2018, før kompetansen må vera på plass. Bakgrunn for forskrifta er utfordringar knytt til tenesta i dag med for dårleg kompetanse blant legane og hjelpepersonell som arbeider på legevaktene. Mange fastlegar deltek ikkje i legevakt, så bruken av vikarar utan tilstrekkeleg kompetanse er for høg. Akuttforskriften 7 Kompetansekrav til lege i vakt mv. (frå 1. mai 2015) Ein lege kan ha legevakt aleine, utan kvalifisert bakvakt når: "a) Legen har godkjenning som spesialist i allmennmedisin og har gjennomført kurs i volds- og overgrepshåndtering". eller "b) Legen har godkjenning som allmennlege etter 3 første ledd bokstav a, jf. 8 eller 11 fjerde ledd, i forskrift 19. desember 2005 nr om veiledet tjeneste for allmennleger, eller 10 i forskrift 8. oktober 2008 nr om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land eller fra Sveits. Legen må ha gjennomført 40 legevakter, eller ha arbeidet ett år som allmennlege i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Legen må i tillegg ha gjennomført kurs i akuttmedisin og volds- og overgrepshåndtering". Kommunen pliktar å etablere bakvaktsordningar for legar i vakt som ikkje oppfyller krava. Kompetansekrava gjeld tilsvarande for legar som skal ha bakvakt. Bakvaktslege må kunnerykkje ut når det er naudsynt. I tillegg kjem krav om kurs i volds- og overgrepshandtering for hjelpepersonellet på legevakt. man fre lør søn helg - høytid Takstar for bakvakt Hvis bakvaktlegen må rykke ut for å bistå lege på vakt, må kommunen utbetale eit beløp tilsvarande trygderefusjon(-er) og eigenandel(-er). Bistand per telefon blir godtgjort i henhold til takster. Akuttmottak på Sykehuset Telemark HF STHF har i dag etablert ein ordning der det berre er LIS-legar (legar spesialisering) som er i front på akuttmottaka. I STHFs strategiplan for 2016 er eit av satsingsområda akuttmedisin. Delavtala om akuttmedisin mellom STHF og kommunane i Telemark har ført til ein kartlegging av behov for samarbeid innan den akuttmedisinske kjede i heile fylket - og det vil bli lagt fram ein plan for dette. -8-

9 Statistikkar legevakt i dei 4 kommunane Statistikkane er henta frå Helsedirektoratet sitt takstsystem Statistikkar legevakt på natt i Tokke og Vinje 2014 Notodden kan ikkje framskaffe statistikk for bruk av legevakt på natt for Seljord og Kviteseid. Ein kan difor berre leggje fram statistikkar for Tokke/Vinje samarbeidet. -9-

10 NOU- «Først og fremst Et helhetlig system for håndtering av akutte sykdommer og skader utenfor sykehus» er for tida ute på høyring. Når det gjeld legevakter seier utvalet at ein bør innføre nasjonale krav som har til siktemål å gi ei retning for framtidig styrking og dimensjonering av legevakttenesta. Dei meiner krava bør bli fastsatt nærare i forskrift eller i retningsliner frå Helsedirektoratet. Vurderingar: Krav om kompetanse for personell som arbeider i akuttmedisin i og utanfor sjukehus har lenge vore eit tema. I akuttsituasjonar er det særs viktig at legar og hjelpepersonell har kompetanse og erfaring. Skjerpa krav til kompetanse kjem no i heile den akuttmedisinske kjede (legevakt, ambulanse, AMK og i akuttmottak i spesialisthelsetenesta). Ein må sjå på dette som ein positiv endring, men som vil få store økonomiske konsekvensar for kommunane, med tanke på bakvakter for legar som ikkje har godkjend kompetanse. Forskrifta trådde i kraft frå 1. mai 2015, men kommunane får ein overgangsordning på 3 år til å skaffe seg kompetansen (1.mai 2018) Tokke/Vinje Ein har utarbeidd eit kostnadsoverslag basert på 10 delt vakt som no, der ein reknar at det vil i snitt vera 6 legar med godkjent kompetanse og 4 legar (inkl. turnus) som treng bakvakt. Legar med godkjent kompetanse vil få ein auka vaktbelastning med 2 vakter i løpet av 10 dagar (en sjølvstendig vakt og ein bakvakt) - mot 1 vakt i same perioden i dag. Ekstra kostnader pr år ca (her er det ikkje teke med takster for utrykning på bakvakt) Seljord /Kviteseid Ein har utarbeidd eit kostnadsoverslag basert på 9 delt vakt som no, der ein reknar at det i snitt vil vera 5 legar med godkjent kompetanse og 4 legar (inkl. turnus) som treng bakvakt. Legar med godkjent kompetanse vil få ein auka vaktbelastning med 2 vakter i løpet av 9 dagar (ein sjølvstendig vakt og ein bakvakt) - mot 1 vakt i same perioden i dag Ekstra kostnader pr år ca Ein har ikkje rekna inn ekstra kostnad til Notodden for bakvakt på legevakt natt og heller ikkje takstar for utrykking på bakvakt. Vedtak i styringsgruppa for samhandling: Samhandlingskoordinator skriv ei sak til utval/formannskap i kommunane Sette ned ei arbeidsgruppe Får fram faktatal/utfordringar -10-

11 Arbeidsgruppa lager ulike modellar for samarbeid inkludert økonomisk oversikt Arbeidsgruppe: - Leiarar for legevaktane: Hilde Haukom, Vinje, Aud Jonskås, Seljord - Legar Kine Jorbakke, Seljord, Lars Erik Eriksen, Tokke, Anne Ruth Mikalsen, Kviteseid, Rune Aaasbø Lystad, Vinje - Kommuneleiing: Rolf Henning Jensen, Seljord, Ann Wraa, Tokke, Olav Kaasa, Kviteseid, Kari Dalen, Vinje - Samhandlingskoordinator Sissel J Bitustøyl Tillitsvalde og brukarrepresentantane får innkalling og referat og møter etter behov Konklusjon: Det er viktig å sjå på om ein i fellesskap, for kommunane som har eigen legevakt, om det er mogleg med eit tettare samarbeid om einskilde vakter, nattevakter eller felles bakvakt m.v. Det er viktig å nytte god tid på prosessen der ein kan leggje fram ulike modeller for samarbeid. Rådmannen si tilråding: Arbeidsgruppa ser på ulike modeller for eit utvida samarbeid om legevakt og legg fram ei sak til handsaming i kommunane i løpet av

12 SFS 2305 for perioden Kommunelegeavtalen SFS 2305 Fulltittel: Sentral forbundsvis særavtale mellom KS og Den norske legeforening for leger og turnusleger i kommunehelsetjenesten med arbeidsavtale, herunder leger i fastlegeordningen Tariffområde: KS Avtalemotpart: KS Avtaletype Sentral forbundsvis særavtale Periode: Nettversjon/oppdatert: 1.0 / SFS 2305 for perioden Sentral forbundsvis særavtale mellom KS og Den norske legeforening om vilkår for leger og turnusleger i kommunehelsetjenesten med arbeidsavtale, herunder leger i fastlegeordningen. 1 Forholdet til hovedtariffavtalen og andre avtaler 1.1 Særavtalen er inngått med hjemmel i HTA kap. 0. HTAs bestemmelser gjelder med mindre annet fremgår. 1.2 I tillegg gjelder Forskrift om fastlegeordning, bestemmelsene i Sentral avtale mellom staten/ks og Den norske legeforening (Statsavtalen) og Avtale mellom KS og Den norske legeforening om fastlegeordning i kommunene (Rammeavtalen). 2 Omfang, ikrafttreden og varighet 2.1 Særavtalen gjelder for leger tilsatt i kommuner/kommunale foretak/interkommunale selskap som er medlemmer i KS` arbeidsgivervirksomhet. 2.2 Avtalen gjelder for perioden Særavtalen må sies opp skriftlig minst en måned før gyldighetstiden utløper. Dersom den ikke er sagt opp av en av partene innen fristens utløp, forlenges den automatisk for ett år om gangen. 3 Lønn mv. 3.1 For turnusleger, cand. med. med lisens og medisinske studenter med lisens settes lønnen til minst kr per år fra Fra settes lønnen til minst kr Fra settes lønnen til minst kr Leger med arbeidsoppgaver og arbeidstid knyttet til skoleåret tilsettes i deltidsstilling. 4 Arbeidstid 4.1 Arbeidstiden er 37,5 timer per uke. Ved full tids kurativ praksis kan det ikke stilles vilkår om listeansvar ut over 1500 innbyggere. -12-

13 4.2 Avtale om adgang til avvikende arbeidstidsordninger mellom KS og Dnlf, jf. arbeidsmiljøloven (aml.) (4). Partene har avtalt vilkår i denne avtalen som samlet sett innebærer at arbeidsmiljølovens bestemmelser om daglig og ukentlig arbeidstid mv., jf aml. kap. 10, ikke gjelder i forbindelse med legevakt og forlenget arbeidstid etter punkt 4.4 nedenfor. Arbeidstidens lengde på legevakt skal fremgå av arbeidsplan utarbeidet i samarbeid med legenes tillitsvalgte, og normalt være varslet berørte leger minst 2 mnd før den trer i kraft. Vaktene skal søkes jevnt fordelt mellom deltakerne i vaktordningen, inkludert turnuslegene. 4.3 Avvik fra lovens arbeidstidsbestemmelser i forbindelse med legevakt gjelder både i de tilfeller der kurativ og offentlig legearbeid for kommunen er basert på et ansettelsesforhold og i de tilfeller der legearbeidet er basert på avtalepraksis. 4.4 For leger i full stilling kan kommunen og legenes tillitsvalgte inngå tidsbegrenset avtale om forlenget arbeidstid for leger som ønsker det. Avtalen kan sies opp fra begge parter med en måneds varsel. Godtgjøring avtales lokalt. 5 Praksiskompensasjon fravær fra allmennpraksis pga. offentlig legearbeid 5.1 Leger med fastlegeavtale får praksiskompensasjon etter følgende tabell Timer pr uke Årsbeløp t, minst Protokolltilførsel vedrørende forståelsen av punkt 5.1 Partene er enige om at det for deltidsstillinger over 14 timer per uke lokalt kan avtales praksiskompensasjon i forhold til stillingens størrelse. Praksiskompensasjon er ikke lønn, og er derfor ikke en del av beregningsgrunnlaget for de lokale forhandlingene etter HTA kap

14 5.2 Dersom legen har flere deltidsstillinger skal disse ses i sammenheng. Det tilstås ikke kompensasjon for omgjorte stads- eller distriktslegestillinger. Det tilstås heller ikke kompensasjon i forbindelse med deltidsstillinger i form av legevakt. 5.3 Lege som utøver deltidsstillingen ved eget kontor og som selv bærer alle utgifter ved virksomheten, gis en kompensasjon på kr. 246,50 per time i stedet for kompensasjon etter punkt Praksiskompensasjon er ikke lønn. 5.5 Vilkår for praksiskompensasjon a) Legen skal ha avtale med kommunen om fastlegepraksis for minimum 600 innbyggere. b) Legepraksisen skal utøves fra et kontor som minst inneholder venterom og kontorrom. c) Utgiftene til drift av legepraksisen skal dekkes av legen selv. d) Det skal utarbeides arbeidsavtale som blant annet viser når deltidsstillingen skal utføres, jf aml e) Praksiskompensasjon utbetales også der praksis ivaretas ved bruk av vikar, forutsatt at det ikke i tillegg utbetales praksiskompensasjon til fraværende lege. 6 Kommunalt organisert øyeblikkelig hjelp på dagtid 6.1 Fastlønnet lege og allmennlege med individuell avtale plikter å delta i kommunalt organisert øyeblikkelig hjelp på dagtid etter bestemmelsene nedenfor. 6.2 Kommunens befolkningsansvar innebærer at legetjenesten i kommunen må være tilstrekkelig til også å dekke tilreisende samt innbyggere utenfor fastlegeordningen. 6.3 Legen skal i sin åpningstid innrette sin praksis slik at øyeblikkelig hjelp-trengende kan mottas og vurderes. 6.4 Kommunen kan installere og bekoste (inklusive kostnader til drift) nødvendig utstyr for tilkobling til og bruk av nødnett. 6.5 Kommunal organisering I kommuner med inntil innbyggere kan kommunen organisere at minst en lege til enhver tid er tilgjengelig for øyeblikkelig hjelp-nummeret/nødnett. For dette tilstås selvstendig næringsdrivende lege beredskapsgodtgjøring etter punkt 8.3, klasse 1 7 Generelt om legevakt og interkommunal legevakt utenom ordinær åpningstid 7.1 Deltakelse i legevakt Med henvisning til fastlegens plikt etter fastlegeforskriftens 13 defineres legevakt som ordinær allmennlegevakt (beredskap, konsultasjoner og sykebesøk). -14-

15 7.2 Fritak fra legevakt Det gis fritak fra legevakt, jf. fastlegeforskriften 13, eller når legen av andre helsemessige eller vektige sosiale grunner ber om det. Det tas særlig hensyn til leger over 55 år. Kommuneoverlege eller tilsvarende i samfunnsmedisinsk stilling uten andre avtalte legeoppgaver i kommunen fritas fra legevakt dersom vedkommende ønsker det. 7.3 Virketid for legevakt Legevaktens virketid er kl på hverdager samt helge og høytider, jf. ASA 4310 punkt Arbeidstidsberegning og hviletid Alt av legens arbeid for kommunen som ansatt og næringsdrivende tas med i beregningene for arbeidstid og som grunnlag for hvile. Fulltids kurativ praksis settes normalt til 40 timer per uke. Arbeidsplaner skal settes opp slik at legen får tilstrekkelig hvile. Legen skal som hovedregel sikres minst 8 timer fri mellom to arbeidsperioder vurdert ut fra belastningen på legevakt (aktivitet på vakt og vakthyppighet). Drøftingsrett og lokale tiltak Dersom det over tid (minst 20 % av vaktene) viser seg umulig å sikre tilstrekkelig hvile, kan hver av partene lokalt kreve drøftinger for å finne tiltak som ivaretar forsvarligheten i ordningen. Leger med beredskapsvakt Arbeidsplaner skal settes opp slik at legen får tilstrekkelig hvile. Selvstendig næringsdrivende leger i vaktklasse 1, 2 og 3 vurderer selv om det er forsvarlig å behandle pasienter dag etter legevakt. Dersom legen finner det nødvendig å ta helt eller delvis fri dag etter legevakt, beholder legen basistilskuddet. Har legen hatt utrykning fra beredskapsvakt etter kl 23 foregående dag, kan legen ta 8 timer arbeidsfri dag etter legevakt uten trekk i lønn/ basistilskudd. Slik fri gir praksiskompensasjon på kr for 8 timer. Ved delvis fri foretas forholdsmessig avkortning. Kompensasjonen utbetales på grunnlag av skriftlig krav fra legen i forbindelse med hvert enkelt fravær fra praksisen. Det skriftlige kravet tjener som dokumentasjon for fraværet og som grunnlag for utbetaling av kompensasjon for tapt inntjening. Legevakt med tilstedeplikt Fastlønte og næringsdrivende leger som har deltatt i legevakt med tilstedeplikt etter kl 23 foregående dag, skal sikres 8 timer arbeidsfri dag etter legevakt, uten trekk i lønn/basistilskudd. Slik fri gir praksiskompensasjon på kr for 8 timer., Ved delvis fri foretas forholdsmessig avkortning. -15-

16 Kompensasjonen utbetales på grunnlag av skriftlig krav fra legen i forbindelse med hvert enkelt fravær fra praksisen. Det skriftlige kravet tjener som dokumentasjon for fraværet og som grunnlag for utbetaling av kompensasjon for tapt inntjening. 7.5 Det forutsettes at legen under legevakt fører journal som kan danne grunnlag for pasientstatistikk. Det avgis journalnotat til fastlege såfremt pasienten ikke motsetter seg dette. Kommunen bør stille elektronisk pasientjournal og andre nødvendige IKTsystemer til disposisjon 7.6 Det kan inngås lokal avtale mellom kommunen og legene om samhandlingstrening og akuttmedisinske kurs knyttet til legevaktsarbeid. Avtalen kan være interkommunal, og bør inkludere forholdet til spesialisthelsetjenesten. 7.7 Ved sykebesøk til pasient skal kommunen som hovedregel organisere skyss. I forbindelse med avtaleinngåelse/ansettelse kan det avtales at legen disponerer bil til bruk under legevakt. Ved bruk av egen bil ytes skyssgodtgjøring etter kommunenes reiseregulativ. 8 Legevakt utenom ordinær åpningstid 8.1 Beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet [NB! Bestemmelsen trer i kraft se protokolltilførsel pkt 4] Vaktklasse 1 Belastningen ved legevakt bør normalt ikke være større enn 4-delt vakt. Dersom det gjennomgående er 3 eller færre leger i ordningen, har legen rett til 2 uker ekstra fri i løpet av et kalenderår. Kommunen sørger for vikar i legens praksis. Tidspunkt for uttak bestemmes av legen etter forutgående drøftinger med kommunen. Uttak skal tas innen påfølgende kalenderår. Friperioder skal fortrinnsvis tas ut samlet og i tilknytning til ferie. Friperioder som ikke tas ut innen utløpet av påfølgende kalenderår faller bort, med mindre kommunen av rekrutteringshensyn eller andre grunner aksepterer noe annet. Under friuker tilfaller vaktgodtgjøringen vikaren. Trekk i ordinær lønn (fastlønnslege) eller basistilskudd (selvstendig næringsdrivende) foretas ikke. Partene lokalt kan bli enige om avvikende ordninger. Slike avvik kan sies opp av begge parter med 3 måneders varsel. Vaktklasse 2 Belastningen ved legevakt bør normalt ikke være større enn 6-delt vakt. Helgen må deles på minst 2 leger. Dersom det gjennomgående er 5 eller færre leger i ordningen, har legen rett til 1 uke ekstra fri i løpet av et kalenderår. Kommunen sørger for vikar i legens praksis. Tidspunkt for uttak bestemmes av legen etter forutgående drøftinger med kommunen. Uttak skal tas innen påfølgende kalenderår. Friperioder skal fortrinnsvis tas ut samlet -16-

17 og i tilknytning til ferie. Friperioder som ikke tas ut innen utløpet av påfølgende kalenderår faller bort, med mindre kommunen av rekrutteringshensyn eller andre grunner aksepterer noe annet. Under friuker tilfaller vaktgodtgjøringen vikaren. Trekk i ordinær lønn (fastlønnslege) eller basistilskudd (selvstendig næringsdrivende) foretas ikke. Partene lokalt kan bli enige om avvikende ordninger. Slike avvik kan sies opp av begge parter med 3 måneders varsel. Vaktklasse 3 Belastningen ved legevakt bør normalt ikke være større enn 8-delt vakt. Helgen må deles på minst 2 leger. Dersom det gjennomgående er 7 eller færre leger i ordningen, har legen rett til 1 uke ekstra fri i løpet av et kalenderår. Kommunen sørger for vikar i legens praksis Tidspunkt for uttak bestemmes av legen etter forutgående drøftinger med kommunen. Uttak skal tas innen påfølgende kalenderår. Friperioder skal fortrinnsvis tas ut samlet og i tilknytning til ferie. Friperioder som ikke tas ut innen utløpet av påfølgende kalenderår faller bort, med mindre kommunen av rekrutteringshensyn eller andre grunner aksepterer noe annet. Under friuker tilfaller vaktgodtgjøringen vikaren. Trekk i ordinær lønn (fastlønnslege) eller basistilskudd (selvstendig næringsdrivende) foretas ikke. Partene lokalt kan bli enige om avvikende ordninger. Slike avvik kan sies opp av begge parter med 3 måneders varsel. 8.2 Vakt med tilstedeplikt [NB! Bestemmelsen trer i kraft se protokolltilførsel pkt 4] Legevakt i vaktklasse 4 og i interkommunal ordning etter 9 skal organiseres som vakt med tilstedeplikt. Belastningen ved legevakt skal ikke være større enn tolvdelt vakt. Den enkelte vakt skal ikke overstige 9 timer uten samtykke fra den enkelte lege. Kommunen, eller samarbeidende kommuner, kan bestemme at legen skal være til stede i legevaktsentral e.l. i hele eller deler av vaktdøgnet. Det forutsettes at dette bare vil være aktuelt i vaktdistrikter med relativt stor pågang (vaktklasse 3), og hvor minst 10 leger deltarsentralen skal være bemannet med hjelpepersonell. -17-

18 8.3 Legen tilkommer beredskapsgodtgjøring per løpende time etter følgende skala: Vaktklasse/antall min. aktivt arbeid i gjennom- man fre lør søn helg - høytid snitt per klokketime vakt min. 97,50,- 136,00,- 157,50, min. 45,00-69,50,- 79, min. 28,00-49,00-55,50,- 4 over 45 min. 0,- 0,- 0,- For arbeid ved legevaktsentral etter punkt 8.2 betales i tillegg kr 45,- per time. 8.4 Plassering i vaktklasse foretas som et gjennomsnitt for året etter forhandlinger mellom kommunen og vedkommende avdeling av Den norske legeforening. Plasseringen forutsettes å bygge på registrering av aktivt arbeid under vakt i en representativ periode. 8.5 I kommuner med stor sesongbetont variasjon i befolkningstallet kan vaktklasse endres når forholdende tilsier det. 8.6 Blir legen pga. vakans i stilling/hjemmel alene i vaktordning gis 50 % tillegg til ordinær godtgjøring i vedkommende vaktklasse fra første dag. 8.7 I perioder det ikke er mulig å opprettholde minst firedelt vakt forhøyes godtgjøringen for todelt/tredelt vakt med 25 %. 8.8 For ekstravakter som skyldes sykefravær og som varsles mindre enn 48 timer i forveien gis fast lege i vaktordningen 50 % forhøyet godtgjøring. 8.9 Legen innkrever og beholder egenandel, reisetillegg, skyssgodtgjøring og refusjon som vedkommende tilkommer etter normaltariffen Eier av privat legekontor som etter kommunens bestemmelse benyttes som sentralt behandlingssted og utgangspunkt for legevaktvirksomheten, gis en årlig kompensasjon for merutgifter ved at flere leger anvender kontoret tilsvarende kr 3,40 per innbygger. Det forutsettes at legen selv dekker alle utgifter til kontorhold. -18-

19 9 Legevakt i interkommunal legevaktsentral i tiden Timelønn i henhold til befolkningsgrunnlag Timelønn Timelønn spesialist Legevaktdistrikt Ukedag Lør/søn/helg/ høytid Ukedag Lør/søn/helg/h øytid I < ,50 504,- 520,50 589,- II ,- 645,50 692,50 761,- III ,- 803,50 862,50 931,- IV > ,50 930,- 1032, ,- 9.2 For vakansvakter som varsles mindre enn fire virkedager før vakt gis et tillegg på 25 %. 9.3 For avtaleleger og fastlønnsleger hjemmehørende i legevaktdistriktet ytes skyssgodtgjøring etter kommunenes reiseregulativ for reise til og fra legevaktsentral. 9.4 For reiser til og fra legevaktsentral tilstås avtaleleger og fastlønnsleger hjemmehørende i legevaktdistriktet kr 164,- per påbegynt halvtime utover 30 minutter hver vei. 9.5 Eventuell bakvakt godtgjøres etter punkt 8.3, vaktklasse Administrasjon av legevakt er kommunens ansvar. Det kan inngås avtale med lege om administrasjon av legevakt. 9.7 Trygderefusjoner og egenandeler tilfaller kommunen. 9.8 I interkommunale ordninger utpeker legenes tillitsvalgte i tilsluttede kommuner en tillitsvalgt og en varatillitsvalgt som representerer legene overfor vertskommunen. 9.9 Bestemmelsene under dette punktet (9) er uttømmende for så vidt gjelder godtgjøringer og andre vilkår 10 Reisetillegg, skyssgodtgjøring mv Med mindre reisetiden er medregnet i arbeidstiden, gis deltidstilsatt avtalelege reisetillegg etter normaltariffen når legen for å tjenestegjøre i deltidsstillingen reiser til og fra sitt faste kontorsted. Det ytes dessuten skyssgodtgjøring i samsvar med kommunalt reiseregulativ Skyssgodtgjøring i samsvar med kommunalt reiseregulativ tilstås for reiser mellom to eller flere tjenestesteder samme dag, bl.a. til og fra utekontor. Slik reisetid regnes som arbeidstid. -19-

20 10.3 Ved tilkallinger utenom fastsatt arbeidstid tilkommer legen skyssgodtgjøring i samsvar med det kommunale reiseregulativet og reisetillegg etter normaltariffen dersom utgiftene ikke refunderes av folketrygden Godtgjøring etter dette punkt bortfaller dersom andre allmennlegeoppgaver utbetales som honorar etter ASA 4310 punkt Utdanningspermisjoner mv Det legges til grunn at arbeidsgiver og legene i den enkelte kommune innenfor gjeldende reglementer, opplæringsplaner, avtaler o.l. samarbeider om å legge forholdene til rette slik at eventuell utdanning i samfunnsmedisin, allmennmedisin og arbeidsmedisin kan skje på hensiktsmessig måte. Det vises til Hovedtariffavtalen kap. 1, 14 Permisjoner Utgifter til videre- og etterutdanning skal legen fortrinnsvis søkes dekket av fond iht. sentral avtale (statsavtalen) Lege som er spesialist i allmennmedisin gis nødvendig fri med lønn for å fornye godkjenningen Lege med relevant spesialitet tilsatt i minimum 40 % stilling har rett til 4 måneders utdanningspermisjon med lønn per 5-årsperiode. Ansettelsestid som spesialist i annen relevant stilling hos samme eller annen arbeidsgiver, etter avvikling av eventuell foregående utdanningspermisjon, skal telles med ved beregning av 5-årsperioden. Det forutsettes at det legges fram et utdanningsprogram for relevant fagutvikling og/eller forskning Ved lønnet permisjon gjøres fradrag for lønn fra annen arbeidsgiver Tidspunkt for permisjon skal avtales mellom legen og kommunen. 12 Spesielt for turnusleger 12.1 Turnuslege skal arbeide under veiledning og tilsyn av lege i kommunehelsetjenesten i medhold av de plikter som er pålagt denne i en fastlegeordning. Tjenesten skal for øvrig fylle forskriftsmessige vilkår til turnustjenesten. Tjenesten skal tilrettelegges slik at målbeskrivelsen for turnustjenesten oppfylles Trygghetstillegg Når turnuslegen har legevakt skal kommunen etablere en ordning der turnuslegen kan konsultere annen lege over telefon. Annen lege skal fortrinnsvis være vakthavende lege i tilgrensende legevaktdistrikt. Kommunen godtgjør denne legen med kr 369 pr. vaktdøgn Pålagt opplæringsvakt for turnuslege godtgjøres time for time tilsvarende timelønn for turnuslege, jf. pkt

21 12.4 Unntaksvis må turnuslege arbeide alene i praksis uten fast veiledning og tilsyn av kommunelege i praksisen. Slik tjeneste godtgjøres ut fra lokal avtale når tjenesten varer sammenhengende i mer enn 5 dager. Protokolltilførsel fra Den norske legeforening: Legeforeningen har det prinsipielle syn at turnuslegearbeid alene i praksis uten fast veiledning og tilsyn av kommunelege ikke er i tråd med faglige krav til legevirksomhet. Vi erkjenner likevel at regelverk/avtaler knyttet til disse forhold utformes på en annen arena enn i forhandlingene om SFS Av den grunn anser vi det formålstjenlig å beholde formuleringen i Turnusleger tilstås permisjon med lønn og dekning av kursutgifter for pålagt deltakelse i fylkeslegenes kurs i offentlig helsearbeid samt i forbindelse med annen relevant veiledning spesielt tilrettelagt for turnusleger Turnuslege innlemmes i kommunens tjenestepensjonsordning (TPO) i henhold til bestemmelsene i HTA selv om ansettelsesforholdet er kortere enn 6 måneder Boligtilbud for turnuslegen må avklares mellom kommunen og turnuslegen i god tid før turnustjenesten starter. [NB! Bestemmelsen trer i kraft se protokolltilførsel pkt 4] 12.8 Eventuell permisjon ved flytting avgjøres av arbeidsgiver etter søknad Partene anbefaler at turnuslegenes barn prioriteres med hensyn til plass i barnehage Kommunen plikter å stille legevaktkoffert til disposisjon for turnuslegen. 13 Overgangsordning Allmennleger som har personlige avtaler i form av omgjorte stads- eller distriktslegestillinger kan beholde disse avtaler som personlige ordninger og honoreres etter disse dersom de ønsker det. 14 Samfunnsmedisin 14.1 Kommunens medisinsk-faglige rådgiver benevnes kommuneoverlege. Andre stillingsbenevnelser kan avtales Kommuneoverlegen bør være spesialist i samfunnsmedisin. Kommunen skal legge til rette for at lege uten slik kompetanse kan inngå gjensidig forpliktende avtale med kommunen om å gjennomføre spesialistutdanningsprogrammet, jf. helse- og omsorgstjenesteloven Kommunen bør tilstrebe at stillingen som kommuneoverlege utgjør minst 50 % av full stilling For å sikre en definert arbeidstid for kommuneoverlegen, og for å definere kommunens ansvar for samfunnsmedisinske beredskapsoppgaver i forhold til akuttmedisinske katastrofer, alvorlige forurensninger, arbeid med tvungent psykisk -21-

22 helsevern og akutt smittevern, kan det etableres kommunal eller interkommunal beredskapsordning. -22-

23 Etter forhandlinger har partene kommet til enighet om følgende protokolltilførsler: 1. Praksiskompensasjon Praksiskompensasjon er næringsinntekt hvis formål er reell kostnadsdekning ved fravær fra praksis. Partene ønsker å utarbeide et nytt system for praksiskompensasjon som tar hensyn til gjennomsnittlige driftsutgifter i fastlegepraksis og behovet for reell kompensasjon for hvile dag etter legevakt. Partene vurderer om det er behov for særskilt avtaleregulering. 2. Pensjon Partene er enige om en partssammensatt arbeidsgruppe for å utrede spørsmålet om pensjonsopptjening i forbindelse med legevaktarbeid. 3. Bemanningsnormer og vernebestemmelser legevakt Med nye avtalebestemmelser gjenstår fremdeles uløste utfordringer når det gjelder total arbeidsbelastning. Partene er enige om at det er behov for videre arbeid for å utrede ytterligere tiltak for å styrke legebemanningen på legevakt, særlig i vaktdistrikt med lavt antall fastleger. I denne forbindelse skal det før 1. juli 2015 foretas en kartlegging av bemanningssituasjonen på landets legevakter og konsekvensene av nye vernebestemmelser. 4. Overgangsordninger Turnuslegebolig Partene er enige om at bestemmelsen pkt trer i kraft fra Frem til gjelder følgende tidligere bestemmelser: Turnuslegen skal tilbys tilfredsstillende boligforhold i samsvar med de normer som gjelder for turnusleger ved sykehus. Turnusleger har plikt, med mindre særlige grunner tilsier noe annet, til å bo i den anviste bolig eller dekke kommunens eventuelle husleietap hvis boligen ikke kan leies ut midlertidig til andre. Hvis turnusleger tilbys unormalt stor bolig eller bolig av særlig lav standard, fastsettes husleie etter særskilt avtale med turnuslegen. Kommunen står som utleier av boligen, også overfor andre enn turnuslegen hvis denne ikke ønsker å benytte boligen. Dersom turnuslegen ikke ønsker å benytte boligen står han/hun ansvarlig overfor kommunen for husleien, jf. dog Bemanning på legevakt Partene er enige om at bestemmelsene i pkt. 8.1 og 8.2 trer i kraft fra

24 Tokke kommune Arkiv: 141 Saksnr.: 2013/ Saksbeh.: Gunhild Austjord Direkte tlf.: Dato: Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Eldrerådet 16/ Rådet for menneske med nedsett funksjonsevne 16/ Utviklingsutvalet 16/ Oppvekstutvalet 16/ Helse- og sosialutvalet 16/ Framlegg til kommuneplanen sin samfunnsdel : Handsaming av høyringsutkast Vedlegg: 1 Framlegg til kommuneplanen sin samfunnsdelen - høyringsutkast 2 Framlegg til kommuneplanen sin samfunnsdel : Vedtak i formannskapet Saksdokument: - Planprogram for samfunnsdelen, vedteke : Kommuneplanens%20samfunnsdel%20vedteke% ashx - Planstrategi Tokke kommune : % ashx - Vedtak av planprogram: K-sak 14/7. med vedlegg - innspel til planarbeidet: boker/kommunestyret/2014/innkallingar/innkalling%20ks% ashx - F-sak 15/64 - Tokke kommunes visjon Vedlegg til planframlegget finn du på heimesidene til kommunen, her:

25 Saksutgreiing: Formannskapet vedtok den , sak 16/4 å leggje framlegg til ny samfunnsdel for Tokke kommune ut til offentleg ettersyn. Saka og planframlegget følgjer vedlagt. Plan- og bygningslova (Pbl) set krav til at kvar kommune skal ha ein samla kommuneplan som omfattar samfunnsdel med handlingsdel og tilhøyrande arealdel, jfr. Pbl. 11-1, 1. ledd. Handlingsdelen er ein del av økonomiplanen og budsjett, med årleg revidering. Samfunnsdel og arealdel er den langsiktige delen av kommuneplanen, gjerne med tidsperspektiv på minst 12 år. Samfunnsdelen i Tokke kommune blei fyrste gong utarbeidd i 1991 og er sidan ikkje revidert. Gjeldande arealdel for Tokke er frå I Tokke kommune sin planstrategi frå 2013, er det samfunnsdelen av kommuneplanen som er vedteken revidert. Det vil vere naturleg å vurdere mogleg revidering av arealdelen i komande planstrategi Om samfunnsdelen av kommuneplanen, seier Pbl vidare: 11-2.Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Den bør inneholde en beskrivelse og vurdering av alternative strategier for utviklingen i kommunen. Kommuneplanens samfunnsdel skal være grunnlag for sektorenes planer og virksomhet i kommunen. Den skal gi retningslinjer for hvordan kommunens egne mål og strategier skal gjennomføres i kommunal virksomhet og ved medvirkning fra andre offentlige organer og private. Kommunedelplaner for temaer eller virksomhetsområder skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer. Handlingsdelen skal revideres årlig. For utarbeiding og vedtak av kommuneplanens samfunnsdel gjelder til Virkningen av kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel skal legges til grunn for kommunens egen virksomhet og for statens og regionale myndigheters virksomhet i kommunen. Kommuneplanens handlingsdel gir grunnlag for kommunens prioritering av ressurser, planleggings- og samarbeidsoppgaver og konkretiserer tiltakene innenfor kommunens økonomiske rammer Revisjon av kommuneplanens samfunnsdel og kommunedelplan og rullering av handlingsdel Ved revisjon av kommuneplanens samfunnsdel og kommunedelplaner gjelder bestemmelsene om kommunal planstrategi, jf. 10-1, og om behandling av kommuneplan, jf til For den årlige rullering av kommuneplanens handlingsdel, jf. 11-1, skal kommunen innhente synspunkter fra berørte statlige og regionale organer og andre som har ansvar for gjennomføring av tiltak i handlingsdelen. Forslag til vedtak i kommunestyret skal gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling. Planprogrammet for revidering av samfunnsdelen vart vedteke i kommunestyret sak 14/7, den 4. mars Planprogrammet syner til utviklingstrekk for Tokke kommune, og legg med utgangspunkt i dette fram aktuelle satsingsområde, mål og prosess for arbeidet. Planarbeidet med samfunnsdelen vart varsla og kunngjort saman med høyring av planprogrammet i desember 2013 januar

26 Framlegget til samfunnsdel er jobba med på fleire nivå i organisasjonen: I 2014 vart det jobba med gruppearbeid med utgangspunkt i planprogrammet, og med tre innleiande prosessmøte med Telemarksforskning v/ Lars Kobro. Referat frå gruppearbeidet er samla i eige vedlegg. Etter arbeidet i arbeidsgruppene, er planframlegget jobba med administrativt og i leiargruppa. Statistikk som er nytta underveg, går både fram av planprogrammet og av eigen vedleggsdel. Etter offentleg ettersyn/ høyring kjem planen opp til ny handsaming i formannskapet med framlegg til evt endringar, før den vert lagt fram for kommunestyret for vedtak. Rådmannen har lagt vekt på å få til ein lettfatteleg og kortfatta samfunnsdel, som legg ein langsiktig strategi for Tokke kommune som samfunnsutviklingsaktør og som arbeidsgjevar. Konkrete tiltak for å nå måla, er ikkje meint å vere ein del av samfunnsdelen: Desse må kome enten i sektorplanar der tiltak vert drøfta, eller i årleg handlingsprogram i samband med budsjettet og økonomiplanen. Måla og strategiane i planen går då heller ikkje på sektornivå, men ser på overordna, sektorovergripande satsingsområde som må jobbast med på fleire nivå og innanfor fleire fagfelt. Saka vert lagt fram utan tilråding. Planen vert presentert i møte og det vert lagt til rette for drøfting i utval og råd, der dei kan kome men evt. uttale/ merknader til planframlegget. Rådmannen si tilråding: -26-

27 Tokke kommune Arkiv: 141 Saksnr.: 2013/ Saksbeh.: Gunhild Austjord Direkte tlf.: Dato: Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 16/ Framlegg til samfunnsdelen av kommuneplan , ny handsaming Vedlegg: 1 Framlegg til samfunnsdelen av kommuneplan Vedlegg - samling av referat frå gruppearbeid samfunnsdelen 3 Samling av statistikk - samfunnsdelen 4 Samanfatning av brukarundersøking Tokke Presentasjon samfunnsdelen Tokke Telemarksforskning 2014 Saksdokument: - Planprogram for samfunnsdelen, vedteke : Kommuneplanens%20samfunnsdel%20vedteke% ashx - Planstrategi Tokke kommune : % ashx - Vedtak av planprogram: K-sak 14/7. med vedlegg - innspel til planarbeidet: boker/kommunestyret/2014/innkallingar/innkalling%20ks% ashx - F-sak 15/64 - Tokke kommunes visjon Saksutgreiing: Formannskapet vedtok i sak 15/80 å utsetje fyrste gongs handsaming av framlegg til ny samfunnsdel av kommuneplanen. Saka vert med dette lagt fram på ny, men med eit tillegg i satsingsområde pkt knytt til reiseliv og hyttebygging. Plan- og bygningslova (Pbl) set krav til at kvar kommune skal ha ein samla kommuneplan som omfattar samfunnsdel med handlingsdel og tilhøyrande arealdel, jfr. Pbl. 11-1, 1. ledd. Handlingsdelen er ein del av økonomiplanen og budsjett, med årleg revidering. -27-

28 Samfunnsdelen for Tokke kommune blei fyrste gong utarbeidd i 1991 og er sidan ikkje revidert. Gjeldande arealdel for Tokke er frå I vedteken planstrategi frå 2013, er det samfunnsdelen av kommuneplanen som er vedteke revidert. Det vil vere naturleg å vurdere mogleg revidering av arealdelen i komande planstrategi Om samfunnsdelen av kommuneplanen, seier Pbl vidare: 11-2.Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Den bør inneholde en beskrivelse og vurdering av alternative strategier for utviklingen i kommunen. Kommuneplanens samfunnsdel skal være grunnlag for sektorenes planer og virksomhet i kommunen. Den skal gi retningslinjer for hvordan kommunens egne mål og strategier skal gjennomføres i kommunal virksomhet og ved medvirkning fra andre offentlige organer og private. Kommunedelplaner for temaer eller virksomhetsområder skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer. Handlingsdelen skal revideres årlig. For utarbeiding og vedtak av kommuneplanens samfunnsdel gjelder til Virkningen av kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel skal legges til grunn for kommunens egen virksomhet og for statens og regionale myndigheters virksomhet i kommunen. Kommuneplanens handlingsdel gir grunnlag for kommunens prioritering av ressurser, planleggings- og samarbeidsoppgaver og konkretiserer tiltakene innenfor kommunens økonomiske rammer Revisjon av kommuneplanens samfunnsdel og kommunedelplan og rullering av handlingsdel Ved revisjon av kommuneplanens samfunnsdel og kommunedelplaner gjelder bestemmelsene om kommunal planstrategi, jf. 10-1, og om behandling av kommuneplan, jf til For den årlige rullering av kommuneplanens handlingsdel, jf. 11-1, skal kommunen innhente synspunkter fra berørte statlige og regionale organer og andre som har ansvar for gjennomføring av tiltak i handlingsdelen. Forslag til vedtak i kommunestyret skal gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling. Planprogrammet for revidering av samfunnsdelen er vedteke i kommunestyret si sak 14/7 4. mars Planprogrammet syner til utviklingstrekk for Tokke kommune, og legg med utgangspunkt i dette fram aktuelle satsingsområde, mål og prosess for arbeidet. Planarbeidet med samfunnsdelen vart varsla og kunngjort saman med høyring av planprogrammet i desember 2013 januar Innspela til planarbeidet ligg som vedlegg til planprogrammet. Rådmannen fremja sak til formannskapet der ein lag fram spørsmålet om ein visjon for Tokke kommune, som ein del av den overordna ramma for samfunnsdelen av kommuneplan. Det vart ikkje gjort vedtak i saka, men gjeve tilbakemelding om at dette skulle med som ein del av framlegget til samfunnsdel. Verdiane «Kunnskap, kraft og kultur» er kjent som kjerneverdiar som Tokke har profilert seg på i lang tid. Desse tre orda seier mykje om det som Tokke samfunnet er tufta på, og som er like aktuelt i dag som for år sidan: Tokke er store på kultur, både med å ha Vest Telemark Museum lokalisert i kommunen, men òg at vi er store på satsingar som t.d. kulturskule, kulturarrangement/ kulturhus, lag/ organisasjonar samt freda bygningar. -28-

29 Kunnskap er ein viktig verdi å byggje samfunnet på for komande generasjonar, gjennom gode opplæringstilbod, Vest Telemark Vidaregåande som utviklingsressurs og regional kunnskapsarena, men og for kommunen som organisasjon i høve til kompetanseutvikling. Kraft og vatn er heile grunnlaget for etableringa av Dalen som tettstad og Tokke som kommunenamn. Arbeidsplassar knytt til vasskraftproduksjon, kraftdistribusjon, vassdragsforvaltning og kraftkrevjande industriverksemder, er viktige berebjelkar tokkesamfunnet har som grunnlag for vidare vekst av arbeidsplassar. Med bakgrunn i dette gjer vi framlegg om å vidareføre den meir eller mindre innarbeidde visjonen/ slagordet: Kunnskap, kraft og kultur Vurdering: Framlegget til samfunnsdel er jobba med på fleire nivå i organisasjonen: I 2014 vart det jobba med gruppearbeid med utgangspunkt i planprogrammet, og med tre innleiande prosesseminar med Telemarksforskning v/ Lars Kobro. Referat frå gruppearbeidet er samla i eige vedlegg. Etter arbeidet i arbeidgruppene, er planframlegget jobba med administrativt og i leiargruppa. Statistikk som er nytta underveg, går både fram av planprogrammet og av eigen vedleggsdel til samfunnsdelen. Vidare prosess etter at formannskapet evt. vedtekt framlegget til samfunnsdel, er at planen skal ut på høyring og til utvalshandsaming. Etter det kjem planen opp til ny handsaming i formannskapet med framlegg til evt endringar, før den vert lagt fram for kommunestyret for vedtak. Rådmannen har lagt vekt på å få til ein lettfatteleg og kortfatta samfunnsdel, som legg ein langsiktig strategi for Tokke kommune som samfunnsutviklingsaktør og som arbeidsgjevar. Dei konkrete tiltaka for å nå måla, er ikkje tenkt å vere ein del av samfunnsdelen: Desse må kome enten i sektorplanar der tiltak vert drøfta, eller i årleg handlingsprogram i samband med budsjettet og økonomiplanen. Måla og strategiane i planen går då heller ikkje på sektornivå, men ser på overordna, sektorovergripande satsingsområde som må jobbast med på fleire nivå og innanfor fleire fagfelt. Rådmannen si tilråding: I medhald av Plan- og bygningslova legg formannskapet framlegg til kommuneplanen sin samfunnsdel for Tokke kommune ut til offentleg ettersyn. Saksprotokoll i Formannskapet Framlegg til planen frå Birgit Johanne K. Olsnes, Sp: Tillegg på side 7: -29-

30 Tokke kommune vil nytte potensialet som ligg i gjennomgangstrafikken langs E134 og fylkesveg 45 (Suleskardvegen) som hovudferdselsåre frå aust til vest. VI BØR JOBBE VIDARE MED EIN GOD VISJON! Nytt punkt 2 under 4.2: Kraft, kompetanse, kultur, landbruk og natur er grunnlaget for vekst og utvikling av Tokke Ny overskrift til 5.1.2: Utvikle eit sterkt sentrum og levande grender som er attraktive for etableringar, besøkjande og innbyggjarar Nytt kulepunkt: Legge til rette for samhandling mellom sentrum og grender slik at det blir ei styrking begge vegar Endre siste kulepunkt under 5.1.3: Økonomiske verkemiddel skal prioriterast mot tiltak som fremjar etablering av barnefamiliar, bustadbygging, etablering av utleigeeningar og busetjing på landbrukseigedomar Nye kulepunkt under Arbeide strategisk mot moglege næringsetablerarar og investorar Nytt kulepunkt under Opparbeide rasteplass med tilførselsløyper til eksisterande løypenett i Høydalsmo Endre kulepunkt under Styrke kompetansen i landbruket gjennom regionalt samarbeid og styrka ressursar til rådgjeving. Vere positiv til og leggje til rette for nye næringar og driftsformer i landbruket, spesielt innanfor sau og storfe Nytt kulepunkt: leggje til rette for auka busetnad på landbrukseigedomar med stønadsordningar og buplikt Flytte kulepunkt frå til 5.2.4: Samarbeide med næringslivet om utvikling av arenaer for å skape gründermiljø og innovasjonskultur. Endre kulepunkt 4 (blir nr 3 etter endring over) Byggje utvikling og vekst på naturgjevne fordelar og eksisterande næringsliv, samt bidra til ein raus etablerarkultur i V-T regionen Endre fyrste kulepunkt under Stimulere til tiltak for å auke stoppeffekten, til dømes rasteplass ved Oftevatn, heilårsovernatting, busstopp og stopplass med kontainerbytte for tungtransport i Høydalsmo Nytt punkt: Bidra til vidareutvikling av eksisterande næringsliv i kommunen med særleg fokus langs E134 Endre kulepunkt under Tilrettelegging av turvegar/vandringar for menneske med ulike funksjonsnivå skal ivaretakast og utviklast i eit langt perspektiv Forvalting av naturverdiane som storaurestammen i Tokkeåi og villreinstamma på Setesdal/Austheiia skal byggjast på fagleg dokumentert kunnskap og eit godt samarbeid mellom relevante aktørar og grunneigarar -30-

31 Tillegg til innleiing på 5.4: Godt vedlikehald av fylkesvegane og dei kommunale vegane er viktig både for dei som bur og driv næringsverksemd i distrikta. Det blir viktig å ruste opp dei kommunale vegane til å tole konsekvensene av klimaendringane som er varsla. Nytt kulepunkt under Kap.7: Tokke kommune skal vere ein ettertrakta arbeidsplass og ein arbeidsgjevar som kan tilby utfordrande og interessante arbeidsoppgåver i eit godt arbeidsmiljø Kulepunkt under Kap.8 Tokke kommune skal synligere seg som ein sentral kommune i høve lokalisering av næring og som ein attraktiv og sentral plass å busetje seg med tanke på kort veg til arbeidsmarknaden i Vest-Telemark regionen. Rådmannen si tilråding med endringane som kom fram i møtet vart samrøystes vedteke. Vedtak I medhald av Plan- og bygningslova legg formannskapet framlegg til kommuneplanen sin samfunnsdel for Tokke kommune ut til offentleg ettersyn med dei endringane som kom fram i møtet. Tillegg på side 7: Tokke kommune vil nytte potensialet som ligg i gjennomgangstrafikken langs E134 og fylkesveg 45 (Suleskardvegen) som hovudferdselsåre frå aust til vest. VI BØR JOBBE VIDARE MED EIN GOD VISJON! Nytt punkt 2 under 4.2: Kraft, kompetanse, kultur, landbruk og natur er grunnlaget for vekst og utvikling av Tokke Ny overskrift til 5.1.2: Utvikle eit sterkt sentrum og levande grender som er attraktive for etableringar, besøkjande og innbyggjarar Nytt kulepunkt: Legge til rette for samhandling mellom sentrum og grender slik at det blir ei styrking begge vegar Endre siste kulepunkt under 5.1.3: Økonomiske verkemiddel skal prioriterast mot tiltak som fremjar etablering av barnefamiliar, bustadbygging, etablering av utleigeeningar og busetjing på landbrukseigedomar Nye kulepunkt under Arbeide strategisk mot moglege næringsetablerarar og investorar Nytt kulepunkt under Opparbeide rasteplass med tilførselsløyper til eksisterande løypenett i Høydalsmo -31-

32 Endre kulepunkt under Styrke kompetansen i landbruket gjennom regionalt samarbeid og styrka ressursar til rådgjeving. Vere positiv til og leggje til rette for nye næringar og driftsformer i landbruket, spesielt innanfor sau og storfe Nytt kulepunkt: leggje til rette for auka busetnad på landbrukseigedomar med stønadsordningar og buplikt Flytte kulepunkt frå til 5.2.4: Samarbeide med næringslivet om utvikling av arenaer for å skape gründermiljø og innovasjonskultur. Endre kulepunkt 4 (blir nr 3 etter endring over) Byggje utvikling og vekst på naturgjevne fordelar og eksisterande næringsliv, samt bidra til ein raus etablerarkultur i V-T regionen Endre fyrste kulepunkt under Stimulere til tiltak for å auke stoppeffekten, til dømes rasteplass ved Oftevatn, heilårsovernatting, busstopp og stopplass med kontainerbytte for tungtransport i Høydalsmo Nytt punkt: Bidra til vidareutvikling av eksisterande næringsliv i kommunen med særleg fokus langs E134 Endre kulepunkt under Tilrettelegging av turvegar/vandringar for menneske med ulike funksjonsnivå skal ivaretakast og utviklast i eit langt perspektiv Forvalting av naturverdiane som storaurestammen i Tokkeåi og villreinstamma på Setesdal/Austheiia skal byggjast på fagleg dokumentert kunnskap og eit godt samarbeid mellom relevante aktørar og grunneigarar Tillegg til innleiing på 5.4: Godt vedlikehald av fylkesvegane og dei kommunale vegane er viktig både for dei som bur og driv næringsverksemd i distrikta. Det blir viktig å ruste opp dei kommunale vegane til å tole konsekvensene av klimaendringane som er varsla. Nytt kulepunkt under Kap.7: Tokke kommune skal vere ein ettertrakta arbeidsplass og ein arbeidsgjevar som kan tilby utfordrande og interessante arbeidsoppgåver i eit godt arbeidsmiljø Kulepunkt under Kap.8 Tokke kommune skal synligere seg som ein sentral kommune i høve lokalisering av næring og som ein attraktiv og sentral plass å busetje seg med tanke på kort veg til arbeidsmarknaden i Vest-Telemark regionen. -32-

33 Tokke kommune KO M M U N E P L AN E N SI N S AM F U N N S D E L Høyringsutkast, vedteke i formannskapet FOTO: LUKE TENNANT

34 Innhald 1. INNLEIING KOMMUNEPLANARBEIDET KOMMUNEPLANENS OPPBYGGING OVERORDNA RAMMER PROSESS OG MEDVERKNAD KOR ER ME? UTVIKLINGSTREKK OG UTFORDRINGAR FOLKETAL OG BUSETNAD NÆRINGSUTVIKLING TRIVSEL OG FELLESSKAP SAMFUNNSTRYGGLEIK OG BEREDSKAP OVERORDNA VISJON OG MÅL VISJON FOR TOKKE KOMMUNE HOVUDMÅL FOR TOKKE KOMMUNE DELMÅL OG STRATEGIAR BUSETJING ATTRAKTIVITET - FOLKETAL ARBEIDSPLASSAR OG NÆRINGSUTVIKLING TRIVSEL OG FELLESSKAP SAMFERDSEL, INFRASTRUKTUR SAMFUNNSTRYGGLEIK OG BEREDSKAP TOKKE KOMMUNE SOM ARBEIDSGJEVAR REGIONALT OG INTERKOMMUNALT SAMARBEID...21 side 1-34-

35 I NNLEII NG Kommuneplanen er kommunen sitt overordna styringsdokument og inn eheld to delar: Samfunnsdelen og arealdelen. I kommunen sin planstrategi er de t vedteke at samfunnsdelen skal reviderast. Samfunnsdelen skal trekkje opp dei langsiktige måla for kommunen, gjerne med ein visjon i botn. Planen skal med bakgrunn i dei over ordna måla, leggje strategiar og føringar for utvikling av kommunen komande år. Arealdelen av kommuneplanen er ein juridisk bindande plan for arealdisponeringa i heile kommunen. Arealdelen er ikkje omfatta av dette planarbeidet med samfunnsdelen, men skal ved komande rullering byggje på dei satsingsområda som kommuneplanen sin samfunn sdel set. Planen prøvar å lyfte fram dei viktigaste ut fordrin gane Tokke kommune står ovanfor; Folketalsutvikling, alderssamansetjing, styringsstruktur og økonomi still er stadig nye og endra krav til Tokke samfunnet og til utvikling av Vest Telemark so m region. Tokke har store naturressursar, eit aktivt landbruk og reiseliv, eit mangfaldig kulturliv og mange tilrettelagte opplevings - a ttraksjonar innan kultur og natur. Tokke har fleire store arbeidsplassar for regionen, viktige kompetanseverksemder innan kraft, levande grender med flotte buplassar og kulturlandskap, med eit hyggeleg og konsentrert kommune sent er på Dalen. Friviljuge lag og organisasjonar i Tokke står for ein stor del av det samla tilboda som innbyggjarane i Tokke kan glede seg over. FOTO: LUKE TENNANT side

36 KOMMUN EP LAN ARB EI D ET 2.1 KOM MUNEPLANENS OPPBYGGING Samfunnsdelen av kommuneplan er ein del av den overordna, langsiktige delen av kommuneplanen. Behovet for rullering av planen skal vurderast kvart 4. år i samband med revisjon av kommunal planstrategi. Samanh engane mel lom overordna samfunnsdel, sektorplanar/ tematiske delplanar og det årlege handlingsprogrammet i budsjettarbeidet, er synt i figur nedanfor: Figur henta frå Rettleiar MD: Kommunal planstrategi. Høgre del av figuren syner «årshjulet» med år leg rullering. side

37 2.2 OVERORDNA RAMMER Planstrategi for Tokke kommune ( ), vedteken 12/2-13 Planstrategien for Tokke seier at arbeidet med samfunnsdelen skal ta særleg omsyn til busetjing og næringsutvikling. Planprogram for samfunnsdelen i Tokke, vedteken 4/3 14 Planprogrammet gjev ei oversikt over overordna føringar for arbeidet med samfunnsdelen, nasjonale, regionale og lokale. Vidare gjer planprogrammet greie for status og hovudutfordringar for utviklinga av Tokke samfunnet, og peikar ut følgjande hovudsatsingsområde: Folketalsutvikling, busetjing og attraktivitet Næringsutvikling og sysselsetjing Folkehelse, kultur og fritid Samferdsel Statlege og fylkeskommunale føringar Nasjonale forventningar til kommunal og regional planlegging (KMD, 2015) Regionale planar for landbruk, reiseliv og for nyskaping/ næringsutvikling (2011): Regional plan for samordna areal- og transport for Telemark (ATP) Regional folkehelsestrategi for folkehelse i Telemark Regional plan for oppvekst og kompetanse for Telemark FOTO: LUKE TENNANT side 4-37-

38 2.3 PROSESS OG MEDVERKNAD Vedteke planprogram gjer greie for planprosess og medverknad i planarbeidet. Planarbeidet vart varsla saman med høyring av planprogram i desember Det kom innspel frå Fylkesmannen i Telemark, Telemark Fylkeskommune og Valle kommune. Det har vore viktig å få ei brei medverknad undervegs i planarbeidet. I starten av 2014 utførte me ei innbyggjarundersøking som er ein del av KS «Betre kommune» med ein svarprosent på 30 %. Dette er lågt, men tala gjev oss likevel ein viss peikepinn på kva innbyggjarane meiner om ulike område. «Funn» i brukarundersøkinga i Tokke kommune våren 2014 Utviklinga av kommunesenter og andre tettstader: Langt under landssnittet. Kultur- og idrettstilbod: Over/ på landssnittet. Andre fritidstilbod: Under landssnittet. Butikktilbod, bank, post, kafè, servicetilbod: Langt under landssnittet. Høve til å etablere eiga verksemd: Langt under landsgjennomsnittet. Ryddigheit og reinhald offentlege stader: Langt over landssnittet. Høve til å kjøpe leilegheit/ rekkjehus/ bustad: Langt under landssnittet. Høve til å kjøpe tomt: Ligg på landssnittet. Tilfredsheit med å bu i Tokke: På landsnittet når det gjeld områdenivå/ grend, noko under på kommunenivå. Tilfredsheit med service-/ informasjon, høve til påverknad og oppfølging frå kommunen: Under landssnittet. Tilrettelegging fotgjengarar og mjuke trafikkantar: Over landssnittet. Drikkevasskvalitet, friluftsliv, avfallshandtering, luftkvalitet, støy: Kjem godt ut på alle områda. Kollektivtilbod og vegstandard: Langt under landssnittet. Levekår for eldre: Over landssnittet. Tilfredsheit omsorgsteneste og legeteneste. Høgt over landssnittet Tilfredsheit grunnskulen: På landsnittet. Noko under landssnittet for barnehage. Faktagrunnlag og statistikk Undervegs i arbeidet har me samla saman utviklingstrekk og kartlagt utfordringar, m.a. ved hjelp av Telemarksforsking. Statistikk som er nytta til planarbeidet er samla i ein vedleggsdel, og rapportar som er henta opplysningar frå går fram her. Gruppearbeid, prosessrettleiing Gruppearbeid var i all hovudsak lagt opp slik som planprogrammet gjer greie for, og gjennomført sommar og haust I samband med gruppearbeidet vart Telemarksforsking (TF) v/ Lars Kobro leig inn som prosessleiar og føredragshaldar på tre innleiande samlingar. Arbeidsgruppene var breitt representert og besto av representantar frå lag- og foreiningar, næringsliv, brukargrupper, politikarar og administrasjon. Referat frå gruppearbeidet er samla i ein eigen vedleggsdel. side 5-38-

39 K OR ER ME? UTVI KLING STRE KK OG UTFORDRI NGAR 3.1 FOLK ETAL OG BUSETNAD Tokke kommune har hatt ei jamn og stor nedg a ng i folketalet dei siste 15 åra. Med ei befolkning på litt over 2200, så er det eit sterkt ynskje om å få stabilisere og helst auk e innbyggjartal et. Dette vil vere avgjerande mellom anna for å halde gode, kommunal og private tenestar i åra som kjem. Negativ folketalsutvikling har direkte verknad for kommuneøkonomien gjennom mindre rammeoveføringar frå staten. TABELL : F olkemengd 1. januar og endringa r i kalenderåret År Folkemengd F ødte Døde Fødselsoversk ot Innflytting a r Utflytting a r Kjelde: SSB Tokke kommune har større nedgang i folketalet enn det arbeidsplassvekst og strukturelle forhold tilseier, noko som visar at Tok ke kommune kjem dårleg ut på bustadattraktivitet ( Kjelde : Telemarksforsking). Tokke kommune bør difor satse sterkare på å bli ei n meir attraktiv kommune å busetje seg i. Bus etjinga i Tokke er bygd opp rundt grendane Austheii, Åmdals Verk, Byrte, Mo, Skaf så, Eidsborg, Høydalsmo, Lårdal og kommunesenteret p å Dalen. Bustrukturen handlar ikkje bare om politikk, men og om enkeltindividets ynskje om å bu og lev e. Tokke kommune skal være ein stad for alle og kvar enkelt stad har sine kvalitetar. Styrking av omd ømme og attraktivitet er eit satsingsområde som bør prioriteras i planperioden. side

40 3.2 NÆRINGSUTVIKLING Store verksemder innan kraft og kompetanse, saman med tradisjonell industri, landbruk, reiseliv og anleggverksemder, utgjer største delen av næringslivet i Tokke kommune. Grendene i kommunen ha ei særleg viktig rolle i høve til å styrke tradisjonelt landbruk, sikre busetjing og drift på gardar og for å sjå potensiale for nye næringar innan landbruket. Landbruket pregar vidare Tokkesamfunnet i form av kulturlandskap og busetjingsmønster. Tokke hadde 1062 utbygde hytter i 2010, med størst konsentrasjon på Skafsåheia/ Hallbjønnsekken. Store byggjeområde i arealdelen legg grunnlaget for vidare utbyggingar i desse områda. Utviklinga av arbeidsplassar har dei siste 12 åra hatt ein svak nedgang i Tokke. Det er særleg dei statlege arbeidsplassane (post, politi og t.d. NAV) som utgjer nedgangen. Basisnæringane (industri, landbruk, m.m.) har halde seg stabilt, medan besøksnæringa har hatt ei positiv auke i perioden. Kjelde: Telemarksforskning Det er viktig for Tokke kommune å kunne bidrage til utvikling av eit framtidsretta næringsliv som kan gje grunnlag for befolkningsvekst og levedyktige lokalsamfunn. Arbeidet som er i gang med etablering av næringshage på Dalen og Byregionprogrammet som Vest Telemark kommunane deltek i, er viktige utviklingsarenaer for å samhandle om utvikling nye arbeidsplassar, samt å styrke eksisterande verksemder. God vegkommunikasjon i regionen saman med utbygging av mobilnettet og breibandtenestar er viktig for framtidig næringsutvikling og busetjing i heile regionen. side 7-40-

41 3.3 TRIVSEL OG FELLESSKAP Strategisk folkehelsearbeid er eit nytt ansvarsområde for kommunane som det er viktig å forankre i planarbeidet til kommunen. Det er viktig for innbyggjarane i at det vert sett strategiske mål og strategiar som kan vera med på å førebyggje sjukdom og uhelse. Like viktig er det å leggje til rette for at innbyggjarar skal ta gode og sunne val for framtida og at dei trivst. Nasjonalt vert det peika på nye typar av utfordringar som er knytt til uhelse: Einsemd og utanforskap har vist seg vere minst like sjukdomsskapande som låg fysisk aktivitet og usunn kost. Tokke kommune ligg godt an på svært mange område innan folkehelsearbeid, men det finns og utfordringar, som kan påverkast for å skape god helse i befolkninga i framtida. Folkehelsebarometer for Tokke kommune synar at me har særlege utfordringar med bland anna trivsel på skulen, hjarte og karsjukdom, samt unge uføre. Barn og unge er kommunens framtidige arbeidskraft og innbyggjarar. På den måten har denne aldersgruppa ein stor innverknad på Tokkes framtidige utvikling. Tokke kommune tek i tillegg imot flyktningar som skal integreras i samfunnet best mogeleg. Det er viktig for kommunen at alle tek del i fellesskapet og kan være med å byggje Tokkesamfunnet, for å styrke seg sjølve og for å skape eit samfunn som dei vil leve i. Tokke kommune har mykje frivilligheit innan fleire område, mellom anna tilbod for born og unge, idrett og kultur. Tokke kommune har eit ynskje om å legge større vekt på eit inkluderande, integrerande samfunn med hovudvekt på sosialt fellesskap. Inkluderande samfunn bør skapast i alle offentlige rom. Folkehelseutfordringa er ikkje bare ei kommunal utfordring: Innbyggjarane har sjølve eit ansvar for eiga helse og kommunen må være med på samarbeide på fleire område, både internt og eksternt, gjennom støtte og aktivt arbeid. Her må me prøve å setje i verk tiltak for å stoppe ei utvikling som kan gje helseutfordringar i framtida. side 8-41-

42 3.4 SAMFUNNSTRYGGLEIK OG BEREDSKAP Ny lov strammar inn kommunen sin plikt til å sikra samfunnet vårt. Menneskelege hendingar og naturkatastrofar både nasjonalt og internasjonalt visar at me har behov for å laga nye system som skal ivareta vår tryggleik lokalt. Kommunane skal jobbe for å gjere samfunnet mest mogleg robust for påkjenningar. For å redusere risiko og sårbarheit, skal arbeid med førebyggande samfunnstryggleik ivaretakast i all planlegging etter plan og bygningslova. Føremålet er å førebygge tap av liv, helse, miljø og materielle verdiar ved planlegging og utbygging i samfunnet. For Tokkesamfunnet er det særleg viktig å lage gode planar med omsyn til ras og flaum, men me må òg ha planar for å sikre oss mot nyare tids katastrofar av andre slag. side 9-42-

43 OVERORDNA VISJON OG MA L 4.1 VISJON FOR TOKKE KOMMUNE ` Kunnskap, kraft og kultur ` 4.2 HOV U DMÅL FOR TOKKE KOMMUNE o Tokke kommune skal vere ei n open, trygg og attraktiv stad i Vest - Telemark for busetjing og næringsetablering o Kraft, kompetanse, kultur, landbruk og natur er grunnlaget for vekst og utvikling av Tokke o Tokke kommune skal vere ei n inkluderande kommune, ein god tenesteleverandør og truverdig forvaltningsmynde side

44 DEL MA L OG STRATEGI AR 5.1 BUSETJING ATTRAKTIVITET - FOLKETAL Tokke skal utv ikle ein posisjon i regionen som styrkar omdømet o g gjer oss til ein attraktiv kommune å bu i Strategiar/ tiltak: o Tokke skal tore å gå føre med nyskapande tankar, profilere kommunen og Vest Telemark positivt, og vere aktive i store saker i regionen. o Dale n er eit av fleire viktige sentra i Vest Telemark som saman skapar attraktivitet i regionen. o Det som er bra i Vest Telemark er bra for Tokke! o Prioritere midlar retta mot tiltak som fremjar aktivitet og gode lokalsamfunn i heile kommunen. o Utarbeide vel komstpakker for nye innbyggjarar Utvikle eit sterkt sentrum gjere grende ne attraktiv e for etableringar, besøkande og innbyggjarar Strategiar/ tiltak: o Jobbe for sa mhandl ing me llom næringsaktørane i sentrum, fremje felles p rofilering av handel og se rvicenæringa. o Viktige teneste -/ sentrumsfunksjonar skal takast vare på og styrkast. Der kundegrunn laget er for lite og det er ten leg, skal en samarbeide med grannane om ei tenestedeling og eit godt tilbod. o Utvikle dei urbane kvalitetane i sentrum, ta vare på og vidareutvikle gode og møteplassar og estetisk tiltalande omgjevnader. o Leggje til rette for fortetting av bustader og næringsbygg i sentrum, for å gje effektiv arealbruk og styrke Dalen sentrum som tettstad. o Areal tilrettelagt for born, aktivitet og leik skal prioriterast innan kulturområdet. side

45 5.1.3 Tokke skal synleggjere og fremje eit mangfald av buformer i heile kommunen Strategiar/ tiltak: o Synleggjere ledige bustadtomter på heimesider og ha eit oppdatert og tilgjengeleg informasjonssystem o Tokke kommune skal ha ein bustadpolitikk som satsar på å få fram nye, attraktive tomter tilpassa nåtida, og dekke eit breitt bustadbehov. o Grendelag/ -kontaktar er ein viktig ressurs som skal nyttast i dialogen med kommunen om aktuelle utleigeobjekt, ledige tomter og aktuelle areal for tomter o Kommunen skal legge til rette for system som gje oversikt over ledige husvære, gardar og småbruk o Økonomiske verkemiddel skal prioriterast mot tiltak som fremjar etablering av barnefamiliar, bustadbygging, etablering av utleigeeiningar og busetjing på landbrukseigedomar. FOTO: LUKE TENNANT side

46 5.2 ARBEIDSPLASSAR OG NÆRINGSUTVIKLING Styrke omdømme til Tokke som næringskommune Strategiar/ tiltak: o Positiv profilering av næringslivet i kommunen, i media og på aktuelle arrangement o Få fram gode, nyskapande prosjekt som gjer oss synlege! o Lyfte fram eldsjeler, sjå potensiale i nye initiativ og satsingar. o Knyte kontaktar med utflyttarar/ aktuelle innflyttarar gjennom VT - konferansen/ yrkesmessa. o Utvikle møteplassar for dialog og samarbeid. Kommunen skal vere synlege i samarbeidsfora for næringslivet, lokalt og regionalt. o Nytte potensialet som ligg i etablerte hytter, netthandel og fremje samarbeid knytt til handel, aktivitetar og arrangement Halde oppe og vidareutvikle satsinga på reiseliv og hytteutbygging Strategiar/ tiltak: o Vinterdestinasjonen Hallbjønnsekken og utbyggingsområda for fritidsbusetnad på Skafsåheia er viktige satsingsområde for Tokke. Tiltak som fremjar marknadsføring/ omdømebygging, auka utbygging og fleire besøkande på anlegga, skal prioriterast. o Telemarkskanalen er hovudsatsingsområde for reiselivet i Tokke sommartid. Verksemder og tiltak knytt til kanalen skal vidareutviklast for å møte nye tider, samstundes som vi skal vidareføre dei gode, etablerte reiselivsprodukta og attraksjonane. o Tiltak som er med på å auke samarbeid mellom etablerte reiselivsverksemder og småskalaprodusentar/ verksemder i kommunen, skal prioriterast. side

47 5.2.3 Landbruket i Tokke er ei viktig næring som skal ivaretakast og gjevast høve til utvikling Strategi/ tiltak: o Styrke kompetansen i landbruket gjennom regionalt samarbeid og styrka ressursar til rådgjeving. o Vere positive til, og leggje til rette for nye næringar og driftsformer i landbruket. o Tokke skal vere aktive i arbeidet med å halde oppe kulturlandskapet i heile kommunen, gjennom økonomiske verkemiddel og beitebruk o Arbeide for å sikre rekruttering og å legge til rette for tilleggsnæringar. Samarbeide med næringa om startmappe for nyetablerte i landbruket. o Leggje til rette for auka busetnad på landbrukseigedomar med støtteordningar og buplikt Tokke skal satse på unge etablerarar, ta vare på eldsjeler, engasjement og kunnskap Strategiar /tiltak: FOTO: TIM KRONBORG side 14 o Vurdere eiga støtteordning under næringstiltak til unge etablerarar. o Arbeid for skuleungdom; Evaluere dagens ordning og vurdere ny ordning med lønstilskot til verksemder for sommararbeid. o Auke tilboda/ arrangement på kulturhuset for Gruppa år. o Dialog og samarbeid med Vest Telemark Vidaregåande skule for å gje unge eit best mogleg grunnlag for trivsel og tilhøyre til regionen. o Kvinnearbeidsplassar skal ha eit særleg fokus i næringsarbeidet. o Samarbeide med næringslivet om utvikling av arenaer for å skape grundermiljø innovasjonskultur. -47-

48 5.2.5 Etablere og utvikle ein næringshage på Dalen i samarbeid med dei andre næringshagemiljøa i Vest Telemark Strategiar /tiltak: o Styrke og utvikle næringslivet i Tokke, med bakgrunn i etablerte verksemder og kompetansemiljø. o Fremje attraktive arbeidsmiljø gjennom samlokalisering/ etablering av næringshage, og samarbeid mellom den og næringslivet elles i kommunen og regionen. o Byggje utvikling og vekst på naturgjevne fordelar og eksisterande næringsliv, samt bidra til ein raus etablerarkultur i V-T regionen E134 skal gje grunnlag for vekst og auka tal besøkande til Tokke Strategiar/ tiltak: o Stimulere til tiltak for å auke stoppeffekten, til dømes rasteplass ved Oftevatn, heilårsovernatting, busstopp og stopplass med containerbytte for tungtransport i Høydalsmo. o Satse på etablering av verksemder og aktivitet på næringsområdet i Høydalsmo. o Høydalsmo skal prioriterast som trenings- og arrangementsstad for vintersport for regionen. o Tokke kommune vil nytte potensialet som ligg i gjennomgangstrafikken langs E134. side

49 5.3 TRIVSEL OG FELLESSKAP Tokke skal være eit samfunn der innbyggjarane er trygge og kjenner seg velkomne Strategiar/ tiltak: o Tokke kommune skal arbeide for å ta vare på eit inkluderande kultur- og organisasjonsliv. o Tokke kommune skal ha målretta og gode fritidstilbod til alle innbyggjarar i alle aldrar. o Satse på felles møtestader og inkluderande aktivitetar for alle innbyggjarar. o Tokke kommune skal gjennom aktiv medverknad sikre at innbyggjarar kan vera med å påverke utvikling og tenestetilboda i kommunen. o Tokke kommune skal jobbe for å auke samhaldet mellom grender og sentrum Tokke kommune skal leggje til rette for eit sunt liv for alle innbyggjarar Strategiar/ tiltak: side 16 o Tokke kommune skal auke innsatsen av førebyggande arbeid for alle aldrar. o Tokke kommune skal bidra til aktivitetar som gjer den enkelte i stand til å ta ansvar for eiga helse, gjennom auka læring og mestringstilbod. o Tokke kommune skal satse på kvardagsrehabilitering i omsorgstenesta. o Tokke kommune skal leggje til rette for at menneske skal vera mest mogleg sjølvhjelpne, med flest mogleg i arbeid og aktivitet. o Tokke kommune skal ha tilgjengelege og gode uteområde for å stimulere til fysisk aktivitet. -49-

50 5.3.3 Tokke kommune skal vera ein trygg og god stad å bu, leve og vekse opp i Strategi/Tiltak: o Tokkeskulen skal gje eit godt grunnlag for vidare utdanning og deltaking i samfunnet. o Barnehagar og skular skal jobbe aktivt med fellesskap og inkludering. o Barnehagar og skular skal ha nulltoleranse mot mobbing. o Tokke kommune skal vera tidlig ute og gje tidleg innsats når problem oppstår. o Kommunal planlegging og kommunale tenestar skal medverke til å betre levekår og utjamne levekårsforskjellar. o Tokke kommune skal gje gode og trygge tenestar til innbyggjarar i alle fasar i livet Natur- og kulturverdiane i kommunen skal forvaltast langsiktig med sikte på å ta vare på dei for komande generasjonar Strategi/Tiltak: o Tilrettelegging av turvegar/vandringar for menneske med ulike funksjonsnivå skal ivaretakast og utviklast i eit langt perspektiv. o Kulturminne og kulturformidling er ein ressurs som skal nyttast for å auke attraksjonskrafta til Tokke. o Forvaltning av naturverdiane som storaurestamma i Tokkeåi skal byggjast på fagleg dokumentert kunnskap og eit godt samarbeid mellom relevante aktørar og grunneigarar. FOTO: KAI JOACHIM BRATTESTÅ side

51 5.4 SAMFERDSEL, INFRASTRUKTUR E134 er ein nasjonal hovudveg mellom aust og vest som er særs viktig for utvikling av Tokke kommune og Vest Telemarkregionen i framtida. Fylkesveg 45 er ein regional ferdselsåre frå E134 via kommunesenteret på Dalen og med vidare samband til Aust Agder og over Suleskard til Rogaland. Fylkesveg 38 bind Tokke til fleire av bygdene i kommunen og nabokommunane, noko som gjer den viktig både for næringsliv, for arbeidspendling og kommunikasjonar lokalt i kommunen. Godt vedlikehald av fylkesvegane og dei kommunale vegane er viktig både for dei som bur og driv næringsverksemd i distrikta Tokke kommune skal vere aktiv i prosessar knytt til overordna samferdselsspørsmål og fylkeskommunale vegprioriteringar Strategiar /tiltak: o Tokke kommune skal vere aktive i prosessar og møtestader knytt til samferdselsspørsmål i regionen og på fylkesnivå. o Tokke kommune skal jobbe for at Fv 45 kjem inn i kategori «strategisk viktig veg» i ATP for Telemark. o Tokke kommune skal medverke positivt i arbeidet med planane for heilårsveg over Suleskard. o Tokke kommune støttar fullt opp om arbeidet med E134 som hovudferdselsåre aust vest. o Tokke kommune skal bidrage i arbeidet med å betre mobil- og breibanddekning i heile kommunen. side