Rapport Folkigata 2008

Transkript

1 Rapport Folkigata 2008

2 Innhold 1.0 SAMMENDRAG VISJON OG MÅL Visjon Mål BAKGRUNN OG FORANKRING Bakgrunn Forankring ORGANISERING INNHOLD OG HOVEDTEMA Programmet generelt Om programmene 2006 og Om programmet i ÅRETS VERDISKAPNING KUNSTCONTAINERNE på Nygårdsplassen Pynt-et-tre Vindmøllepark ved Rådhuset Drømmeverkstedene Squlpthus Park III Workshop med Kvernhuset Ungdomsskole Orioli Ensemble i samspill med Lisleby Musikkorps Operasjon Sykehusklovn ET TILBAKEBLIKK PÅ VEIEN VIDERE Utvikling POTENSIAL OG SUKSESSKRITERIER ØKONOMI OG FINANSIERING UTFORDRINGER, MÅL OG STRATEGI Festivalens vekst Organiseringen Økonomi; sårbarhet Avhengighet av tilskudd Utvikling av programmet og varighet Møteplass for festivaldeltakere, kontakten mellom internasjonale og lokale Aktivisering på forhånd, aktivitetsfremmende tiltak Dugnadsbasering Informasjon og PR Kilder/presse, kontaktpersoner, linker og adresser VEDLEGG... 18

3 1.0 SAMMENDRAG Folk i Gata er en gatefestival med bred mobilisering og deltakelse fra ulike kunst, kultur- og næringsmiljøer. Folk i Gata vil gå av stabelen for fjerde året på rad i juni Foto: Anette Torjussen, Fredrikstad Blad 5. juni 2008 Festivalens bærebjelke er møtet mellom internasjonale gate- og performanceartister møter og regionens kunstnere, artister, barn og ungdom. De lokale aktørene integreres i det profesjonelle arbeidet og er aktivt med på å skape festivalens innhold. Festialen skapes av alle innvolverte og formes fra innsiden. Festivalen har i løpet av de første tre årene krystallisert seg som en skapende festival mer enn en bestill-utfør-festival. Denne skapende prosessen danner kjernen i organiseringen av festivalen og gjør at den skiller seg vesentlig fra andre festivaler og skaper en arena for en rekke kulturelle uttrykk som ellers ikke så lett blir synliggjort. I 2006 hadde festivalen nærmere 800 aktive deltakere da byens idretts- og kulturkrefter, spesielt barn og unge, gikk sammen om å skape liv og aktivitet i sentrum sammen med en rekke inviterte artister fra inn- og utland. I 2007 prøvde vi ut om det var mulig å bruke kunst, kultur og ungdomsaktiviteter som verktøy i debatten om hva slags by Fredrikstad skal utvikle seg til. Ca barn og ungdommer bidro gjennom en rekke aktiviteter før og under festivalen. Vi så at dette var et så viktig innslag at vi ønsket å videreføre temaet i 2008, noe som resulterte i at nærmere 3000 barn og unge var involvert i kulturelle aktiviteter før og under festivalen. Festivalen er nevnt to ganger i Stortingets scenekunstmelding, som en av de faste teaterfestivalene i Norge. Festivalens grunnsteiner Gal i gata: Gal i gata er gateartistprogrammet, som byr på profesjonelle gateartister, teatergrupper og musikere fra hele verden. Studium Actoris er kunstnerisk ansvarlig for programmet. Lokale organisasjoner som kor og korps involveres i det kunstneriske forarbeidet, og integreres gjennomfører programmet i tett samarbeid med de profesjonelle.

4 Kunst i gata: Profesjonelle kunstnere fra Østfold tar i bruk byrommet som arena for utstillinger, installasjoner og kunsstunts. Østfold Kunstnersenter er kunstnerisk ansvarlig for programmet. Kunstnerne involveres i forprosjekter i skolene, og resultatene vises under festivalen. Kunstnerne samarbeider også med gateartistene om gitte prosjekter og driver verksteder for skoleungdom under festivalen. Ung i gata: Programmet planlegges og gjennomføres av ungdomsklubbbene i byen. På en egen ungdomsdag i programmet gjennomfører de en rekke konserter på flere scener, aktiviteter, ungdomsdebatter med mer. Viktig samarbeidspartner er ungdomspolitisk råd og representanter for avisenes ungdomsredaksjon og ung fri radio. Årets festival skapte også nye avleggere som Fortalt i Gata, fortellerscene i samarbeid med Østfold Teater og Fortalt i Østfold Miljø i Gata i samarbeid med Fredrikstad Kommune og Miljødagen Musikk i Gata i samarbeid med Fredrikstad Musikkråd Folk på Brygga i samarbeid med Hvaler Kommune 2.0 VISJON OG MÅL 2.1 Visjon Folk i Gata skal skape kunstneriske møter som gir varige verdier! 2.2 Mål 1. Folk i Gata skal fremheve og aktivisere byrommet 2. Folk i Gata skal være en festival som arbeider innenfra; som har fokus på de interne prosessene og som ivaretar og videreutvikler dem 3. Folk i Gata skal være en festival for hele regionen, for publikum og aktører i alle aldre. 3.0 BAKGRUNN OG FORANKRING 3.1 Bakgrunn Gjennom prosjekteringen av festivalen har byens framtidige utvikling og miljø vært en rød tråd som har nedfelt seg i et stadig sterkere ønske om å prøve ut hvorvidt det er mulig å bruke kunst, kultur- og ungdomsaktiviteter som verktøy i byutvikling og i debatten om hva slags by folk vil ha.

5 Fredrikstad er inne i en fase der man har politiske diskusjoner om bruken av byrommene i sentrum, spesielt torgene. Fredrikstad er en av landets mest trafikkbelastede byer og diskusjonene rundt nye, gode løsninger på blant annet parkeringsproblematikken, synes til tider å være ganske fastlåst. Gjennom festivalen har vi blant annet invitert, teatergrupper som Teatro Due Mondi fra Italia og musikere som Orioli Ensemble fra Sveits, samt utvalgte kunstnere til å skape nye typer aktiviteter. Vi prøver å sette det hele inn i en større sammenheng, der ulike barne- og ungdomsgrupper motiveres til å delta i prosessene og debattene om byens utvikling med sine ønsker. Forsøket er basert på show, not tell - prinsippet og gjennom spesielt rettede kunst- og kulturtiltak søker vi å formidle nye tanker og muligheter på måter som de vanlige, politiske prosessene ikke gir rom for. 3.2 Forankring Prosjektledelsen for festivalen ligger hos Fredrikstads offisielle reiselivsorganisasjon, Opplev Fredrikstad AS, ved daglig leder Ann-Jorid Pedersen. Opplev Fredrikstad står bak en rekke større og mindre arrangement i Fredrikstad-området, og har bred erfaring fra både kulturproduksjon, festivaler og utviklingsprosjekter. Selskapet jobber også med by-utvikling og har i den forbindelse utarbeidet utviklingsprosjekter som skal gjennomføres i samarbeid med kunstnermiljøet i Østfold og Fredrikstad Utvikling som organiserer ca. 100 bedrifter i Nedre Glomma-regionen. Et av prosjektene er Kreative Allianser, en allianse mellom kunstner og bedrift. Prosjektet ble lansert under årets festival. Det overordnede kunstneriske ansvaret for gatefestivalen ligger hos teaterkompaniet Studium Actoris ved Paolo Martini. Studium Actoris holder til i Gamle Fredrikstad og har fra høsten 2006 fått støtte til driften over statsbudsjettet. Prosjektet Kunst i gata har en tung forankring i Østfold KunstnerSenter (ØKS). ØKS er en del av et landsomfattende nettverk av kunstnersentrere fylkesvis fordelt over hele landet. De kunstnerstyrte kunstnersentrene ble etablert på 1980-tallet, og er et samarbeidsprosjekt mellom billedkunstnere og kunsthåndverkere. Kunstneren Bibbi Børressen er kunstnerisk leder for prosjektet Kunst i gata og jobber sammen med ØKS om gjennomføringen og med forankringen hos kunstnerne.

6 I tillegg til Opplev Fredrikstad, Sentrum BA, Studium Actoris og ØKS, var bl.a. følgende aktører representert i arrangementskomiteen for festivalen, ett eller begge årene: Fredrikstad kommune gjennom kultur- og næringsetaten, kulturhuset Blå Grotte, Fredrikstad musikkråd, Fredrikstad Idrettsråd, Fredrikstad Kulturskole, Qulthus i Fredrikstad, ØKS, Fredrikstad Kino og Det Norske Blaaseensemble med samarbeidspartnere, St.Croix-huset, og Delta-K. En rekke andre produsenter og aktører er involvert i festivalen og forberedelsene til denne (se program). 4.0 ORGANISERING Festivalledelsen: Ann-Jorid Pedersen fra Opplev Fredrikstad AS: Prosjektansvarlig med administrativt økonomisk, program, PR og Ungdomsansvar. Paolo Martini fra Studium Actoris: Overordnet kunstnerisk ansvar for festivalen og for gateartistprogrammet. Bibbi Børresen fra Østfold Kunstnersenter Produskjonsledelse: Maya Nielsen Program og innhold ble utviklet i fellesskap mellom festivalledelsen og de ansvarlige for andre områder; kunst, fortelling, teater og musikk, i tillegg til en rekke representanter for de forskjellige organisasjonene og aktørene. Hvert prosjekt har som mål å være selvfinansierende, mens Opplev Fredrikstad har stått som prosjektledelse for hele festivalen med særskilt ansvar for økonomi, PR, programutforming og administrasjon. I praksis har det betydd at det enkelte prosjekt eller ansvarlige for området har søkt tilskudd i samråd med Opplev Fredrikstad, slik at den økonomiske oversikten, søknadsregistrering og ansvar for tilskudd og honorering, har ligget der. Opplev Fredrikstad har dermed stått som søker i samtlige søknader til de bevilgende instansene.

7 Organisasjonskart FOLK I GATA Styringsgruppe Arbeidsutvalg Prosjektledelse Opplev Fredrikstad AS PR- og produk sjonsl ede r Markedsføringskomitè Sponsor- og frivillighetskomi tè Kunst i gata ØKS ved Bibbi Børresen Gal i gata Studium Actoris ved Paolo Martini Ung i gata St. Croix / Ungdomsrådet Diverse arbeidsgrupper Diverse arbeidsgrupper Diverse arbeidsgrupper

8 5.0 INNHOLD OG HOVEDTEMA 5.1 Programmet generelt Det legges opp separate program for de tre bærebjelkene i festivalen. Programmet består av selvstendige bolker, men det fins mange eksempler på cross-over og samarbeidsprosjekter mellom de ulike bolkene, mellom ulike grupper og kunstnere. Dette var tydelig i programmet for 2007 og desto mer i De enkelte bærebjelkene eksisterer ikke bare ved siden av hverandre med parallelle aktiviteter. De integreres i stor grad og bidrar dermed til å forsterke hverandre. Helheten blir mer enn summen av de enkelte aktivitetene. For eksempel er en viktig del av Ung-i-Gata kunstprosjektene Squlpthus-park og Pynt-et-Tre, to selvstendige prosjekter innenfor Kunst-i-Gata, med egne budsjetter, men altså like fullt en del av Ung-i-Gata -programmet, med tilbud til barn og ungdom spesielt. På samme måte var gjennomføringen av Drømmeverkstedene og åpningsseremonien fellesprosjekter mellom Gal-i-Gata og Kunst-i-Gata. 5.2 Om programmene 2006 og 2007 I tillegg til programmene for de tre bærebjelkene, inneholdt første årets program et helt spesielt musikkprogram, Musikk-i-Gata med Mozart på by n, i anledning feiringen av Mozart-jubileet. Slik vil oppbygningen av festivalen og festivalprogrammet alltid kunne romme særegne tillegg fra det ene året til det andre. Både i 2006 og 2007 gjennomførte vi samarbeid med Plankebyen MC i 2 spesielle stunt på Stortorvet. I 2006 ble gruppen Borg folkedans, akkompagnert av 20 motorsykler, som omkranset danserne med sin særegne musikk i deres siste oppvisning under byballet. I 2007 fikk vi et tilsvarende stunt i det et nyskrevet verk for 4 middelaldertrompeter, slagverk og 10 Harley Davidsson-sykler ble urframført på Stortorvet ved åpningen av Planke MC sin festival. 5.3 Om programmet i 2008 I 2008 tok valg av tema festivalen inn på et nytt spor. Vi ønsket å utforske tankene bak en bedre by i mangfoldårets tegn, og valgte oss Drømmen om det forjettede land som årets ledesnor. Samarbeidet med gateartister fra Latin-Amerika sto sentralt. Dette møtet med artister fra Brasil og Argentina ble lærerikt og innspirerende, og ga også mulighet for et nyttig vekslebruk med Porsgrunn Internasjonale Teaterfestival.

9 Den regionale tanken ble sterk i år, med ønske om å innlemme hele Nedre Glomma i de ulike prosjektene. Dette førte til et åpnere sinn i planleggingen, frittt for rigide kommunegrenser. Det ble invitert til bred deltagelse i de ulike prosjektene, noe som ga en større bredde og bidro til å bygge nye allianser. Den regionale tanken vil utvikles desto mer i ÅRETS VERDISKAPNING 6.1 KUNSTCONTAINERNE på Nygårdsplassen I samarbeid med en av byens bedrifter ga vi containere en ny mening. De ble plassert på en av byens plasser og ble benyttet som galleri, performance og utvendig utstilling. Regionens kunstnere brukte ulike uttrykk og tolket containerene ut fra sitt eget uttrykk. Et kunst-container-stunt! stunt-kunst-container! kunst-stunt-container! container-kunst-stunt! container-stunt-kunst! 6.2 Pynt-et-tre Fredrikstad er en by som biltrafikken nesten tar kvelertak på. Noen av sentrums fineste utearealer er parkeringsplasser, og trærne forsvinner i biler og eksos. I fjor startet vi med å fokusere på trærne ved i Gågata. Fritidsklubben Underground for multifunksjonshemmede barn og ungdommer i Fredrikstad valgte å pynte trær med blå keramikkfugler og kunstskolen for barn og unge på St. Croix valgte å smykke trærne med lykter og tegninger. I år ble det enda flere trær med blå keramikkfugler. Elever fra 9. klasser på Cicignon skole brettet papirfugler etter japansk origami-teknikk for å smykke trær i gågata, slik japanske ungdommer smykket restene av trær som et ønske om fred etter Hiroshima og Nagasaky. International Womens Association (IWA) tok også utfordringen om å pynte trær, og smykket trærne ved Rådhuset med fargerike papirfugler.

10 6.3 Vindmøllepark ved Rådhuset Etter en ide fra kunsthåndverker og lærer Aina Børresen og hennes elever på Cicignon skole, laget ungdommer vindmøller til en vindmølleinstallasjon i Rådhusparken. Lørdag under festivalen fikk publikum mulighet til å lage sin vindmølle til installasjonen. 6.4 Drømmeverkstedene 650 av distriktets 8.-klassinger tilbragte en formiddag på festivalen. De fikk se gateteater med verdenskjente artister og deltok i en rekke aktiviteter under ledelse av lokale kunstnere og profesjonelle artister Keramikkverksted ved Eva Børresen Miljøkurs med Miljømafiaen, elever fra Høgskolen i Østfold Maleverksted med profesjonelle kunstnere Redesign verksted med designer Ellen Knutsen Gateteaterkurs med Teatro due Mondi fra Italia Handlenett-design ved Qulthus Mediaverksted og Ung Fri Radio 6.5 Squlpthus Park III Qulthus barnekultursenter tok i år utgansgpunkt i barns tanker om temaet fred og vennskap. I Gamlebyen står 56 kanoner som mange barn daglig leker rundt. Kanoner er våpen og symbol for krig og uvennskap. I løpet av vinteren skapte skolebarn og barnehagebarn 55 freds-og vennskapstepper som ble svøpt om kanonene på festivalens siste dag. Det siste teppet ble skapt under festivalen. På denne måten fikk barns tanker, ideer og opplevelser være med på å prege byrommet.

11 6.6 Workshop med Kvernhuset Ungdomsskole Alberto Grilli instruerer dukkeførerne fra Kvernhuset (foto: Maya Nielsen) I samarbeid med den italienske gruppen Teatro due Mondi og fire lokale kunstnere, har elever ved Kvernhuset Ungdomsskole gjennomført en rekke workshops siden februar og frem til festivalen. Teatro due Mondi, med regissør Alberto Grilli i lederrollen, har i mer enn 10 år gjennomført teaterlaboratorier i skoler, ungdomsklubber mm. De presenterer teater som et virkemiddel for å oppnå modning og bevisstgjøring. Under dette prosjektet har elevene har lært å lage masker, drakter, 3 m høye marionetter og paradefigurer. Dette resulterte i en egen paradeforestilling under åpningen av festivalen, som også ble fremført flere ganger under festivalen. Både skolen, elevene, artistene og kunstnerne ønsker å arbeide videre med dette i 2009, 6.7 Orioli Ensemble i samspill med Lisleby Musikkorps Disse to svært så ulike ensemblene har siden høsten 2007 samarbeidet tett. Nicola Orioli har komponert verket Gente in Strada (folk i gata) som ble fremført under festivalens åpning. Nicola er klarinettist, saksofonist, komponist og musikklæremester fra Pontremoli i Italia. Han er belønnet med laudem i saksofon og klarinett ved musikk konsrvatoriet L. D`Annunzio i Pescara, og underviser nå ved Jazz-skolen i Lausanne i Sveits. Hans musikk beskrives som en fordypning i Europeisk musikk kultur hvor det lærde

12 integreres med det populære, det skrevne reportoar med den orale overføring, det eksperimentelle med det kjente. Hans kunnskap har tilført Lisleby Musikkorps verdifull innspirasjon, og gitt dem tilgang på unik kompetanse. Dette samarbeidet fortsetter i Operasjon Sykehusklovn Klovnedoktor Dr Fishietto Glauco Siviereo Det har lenge vært et ønske hos Paolo Martini ved Studium Actoris å utvikle et utdanningstilbud for norske klovnedoktorer. Under årets festival fant vi mulighet og ressurser til å starte på dette givende prosjektet. Avdelingsleder Mariann Beckhaug ved barneavdelingen på Sykehuset Østfold var umiddelbart positiv, og legene ble særdeles engasjerte i prosjektet etter at vi hadde gjennomført møter med klovnenene der de presentert sitt arbeide. De tre gjestende klovnene ble ledet av Glauco Siviereo (se og / dottor_fischietto.html) med klovnenavnet Dr Fischietto. Han har sitt daglige virke på en barneavdeling i Roma hvor han har vært ansatt på heltid i 12 år. Han har studert med Hunter Patch Adams (se og reiser sammen med ham flere måneder i året til utsatte steder som Afghanistan, India o.a. Med seg hadde Glauco klovnene Rusella Bergo, som kaller seg Dr Nini, og Roberto Flangini med artistnavnet dr. Collina. Roberto er president i Den Nasjonale Klovnedoktor Foreningen ( og utdannet psykolog med mange års erfaring som lege og klovn. Klovnene er vant til å arbeide med fremmedspråklige barn. Glauco og Rusella deltok i filmen "Clown in Kabul" (2002) som har fått internasjonal oppmerksomhet og flere priser. Filmen er en dokumentar som følger Hunter Patch Adams og hans klovner når de besøker barn i Kabul. Klovnene gjennomførte et tre dagers program på barneavdelingen.

13 De startet med et informasjonsmøte med leger og sykepleier den første dagen, der de fortalte om sine arbeidsmetoder og sin arbeidshverdag i Italia. På den andre dagen møtte de de ansatte på avdelingen og fikk informasjon om pasientenes helsetilstand, i samråd med familiene. De var sammen med barna i to dager, og tilbakemeldingene fra barn, foreldre og ansatte på avdelingen var overveldende positive. Det er planlagt en oppfølgende aktivitet med de italienske klovnene, og det er et ønske fra SØF om å besøke deres arbeidsplass i Roma. 7.0 ET TILBAKEBLIKK PÅ VEIEN VIDERE 7.1 Utvikling Noen tall fra 2006: By-ballet aktiviserte 800 barn og unge gjennom paraden i kor, korps, dansegrupper og idretts- og akrobatoppvisninger. I tillegg var mange grupper med på kurs og aktiviteter, både før og under festivalen. Noen tall fra 2007: På ungdomsdagen fredag deltok ca 1000 barn og ungdommer på forskjellige forestillinger, debattmøter og kunstneriske aktiviteter, gjennom skoler og barnehager. Om kvelden flyttet ungdomsklubbene i distriktet sin virksomhet til gågata som var full av aktiviteter i nært samarbeid med natteravner og politi. Lørdag formiddag: avslutningsdag. Formiddagen ble preget av dansegrupper, idrettslag, teatergrupper og musikk. I 2007 ble arrangementene fordelt mer over de tre dagene, slik at deltakelsen fra barn og unge tilsammen gjennom de forskjellige arrangementene var i underkant av Aktiviseringen av unge gjennom kursing og forberedelsene til paraden i 2006 ga den første festivalen en god start, med det største enkeltarrangementet. Til gjengjeld var et enda større mangfold og spredning på flere typer aktiviteter, styrken i arrangementene i 2007, som jevnt over trakk et stort publikum til 80 små og store forestillinger og opptredener over 2 1/2 døgn. Noen tall fra 2008: Årets festival sto i barna og ungdommens tegn. Gjennom Drømmeverkstedene og kunstprosjektene aktiviserte festivalen nærmere 3000 av regionens håpefulle. Om vi regner med alle de voksne deltagerne også, er tallet nærmere 3500 personer. Dette viser med all tydelighet at Folk i Gata er en festival som bygges innen fra. Likeså skaper dette en forpliktelse i forhold til veien videre. Det er nå

14 skapt vidtrekkende og grensesprengende allianser og vennskap som rettmessig må i varetas og videreutvikles i kommende festival-år. 8.0 POTENSIAL OG SUKSESSKRITERIER Festivalens største potensial ligger i måten den er organisert med en uttalt målsetning om mangfold. At festivalen utgjør en så attraktiv ramme for en bredt anlagt folkefest gjør at festivalens første målsetting om å prøve ut hvorvidt det er mulig å bruke kunst, kultur og ungdomsaktiviteter som verktøy i debatten rundt byens utvikling, må sies å ha lykkes. Studium Actoris som idémaker med omfattende nettverk blant noen av verdens ypperste gateartister, har vært helt avgjørende for at det i det hele tatt har vært mulig å skape en festival som denne. Deres internasjonale kontaktnett gir oss tilgang på strålende artister og kunstnere som gjerne bidrar til å bygge Fredrikstads gatefestival. Opplev Fredrikstad AS med kunnskap om og nødvendige kontakter I næringslivet og ikke minst et stort nettverk både innen kultur og annen næring i hele regionen, har spilt en avgjørende rolle i utviklingen og kvalitetssikringen av festivalen. Deres organisatoriske erfaringer fra en rekke store arrangementer i byen og regionen, har gitt oss den nødvendige effektiviteten i prosjektledelsen. Et rikt kunst- og kulturliv i byen som har vært initiativtakere til mange store, folkelige arrangementer over langt tid, gir oss en unik erfaringsbakgrunn. Det var kunstnere og kunsthåndverkere som utviklet dragefestivalen, først på Gangsrød, siden på Isegran. Det samme gjaldt Glommafestivalen, som startet som pappbåtfestival initiert av kunstnere. Videre kan nevnes karneval i Gamlebyen, Månefestivalen og en rekke store og allsidige teaterproduksjoner og musikkfestivaler. Slike erfaringer sørger for aktører med kompetanse og med visjoner for en gatefestival som kan vinne anseelse og bli stor på festivalhimmelen. 9.0 ØKONOMI OG FINANSIERING Årets regnskap er ennå ikke klart fra Opplev Fredrikstads regnskapsfører og revisor, men det skal være klart i midten av oktober, og kan ettersendes om ønskelig. Foreløpige tall tyder imidlertid på at festivalen 2008 går tilnærmet i balanse, i likhet med de fpregående år.

15 Vi hadde i år et budsjett på kr mot kr i Målet for 2009 er en økning opp til kr Våre største bidragsytere i år var Fredrikstad Kommune med kr , Opplev Fredrikstad AS med et tilsvarende kronebeløp og Østfold Fylkeskommune med kr Opplev Fredrikstad har i tillegg bidratt med administrativt arbeid, og gunstige PR-avtaler med aviser, trykkeri etc. I år fikk vi også med oss Byggkjøp Knatterudfjellet som materialsponsor, noe som var uvurderlig særlig i kunstprosjektene. Flybåten var en god samarbeidspartner på transport av artister, Torvbyen muliggjorde klovnedoktorprosjektet og Borg Buss og Østfold Kollektivtrafikk gjorde oss synlige i hele Nedre Glomma. Fra Norsk Kulturråd mottok vi kr i støtte til barne- og ungdomsprosjektene. I tillegg bidro sponsorer fra næringslivet med noe midler knyttet til de enkelte prosjektene. En av våre største ressurser var frivillig innsats fra kunstnere, deltakende organisasjoner og et stort teknisk støtteapparat. Disse bidragene syns ikke i regnskapet, men er helt avgjørende for en slik type festival. Årets avtaler har bygget en god plattform for neste år, og det er uttrykt velvilje til ytterligere innsats fra flere av dem UTFORDRINGER, MÅL OG STRATEGI 10.1 Festivalens vekst Festivalen har på kort tid vokst seg så stor at både organisatoriske og økonomiske rammer er sprengt. En rekke deltakere og organisasjoner har meldt fra at de ønsker å delta mer og på et tidligere tidspunkt, og har mulighet for å ta et større organisatorisk ansvar. Det siste er helt nødvendig dersom festivalen skal fortsette å vokse Organiseringen Ideene til innhold og program har utviklet seg så raskt at det har blitt et tydelig behov for flere folk på et tidligere tidspunkt. Det må hele tiden være et mål for festivalledelsen å få mest mulig ut av hver krone. Med den økte interessen fra flere aktører og publikum, er det sannsynlig at festivalprogrammet blir større og mer krevende de kommende årene. Festivalledelsen har derfor konkludert sin oppsummering i år med et forslag til organisasjonsplan hvor det bl.a. foreslåes flere ansvarlige på viktige områder, bredere abeidsfellesskap og strammere organisering. Det ble tydelig i 2007 at festivalen sprengte rammene for det som er mulig og ønskelig for Opplev Fredrikstad AS å være prosjektledelse for. Vi startet derfor i fjor arbeidet med å vurdere andre måter å organisere festivalen på, og

16 oppnådde i år å engasjere en lønnet produsent. Denne stillingen utgjorde en 40 % stilling i år, for neste år er det allerede inngått avtaler om en 100 % stilling Økonomi; sårbarhet Avhe ngighe t av tilsku d d Festivalen holder fast ved sin ikke-kommersielle profil. Mange tilbakemeldinger fra publikum som har kunnet oppleve fantastiske forestillinger og aktiviteter, uten et stadig påtrykk fra krimskrams-selgere og boder med godteri, viser at dette er populært. At arrangementene også med få unntak er gratis og åpne tilbud, gjør det mulig for alle å delta, uten unntak. Næringsdrivende i sentrum har også påpekt det positive i at arrangementet skaper oppmerksomhet rundt dem og ikke rundt en rekke ambulerende salgsvogner, som andre festivaler baserer seg på. På den annen side gjør dette oss selvfølgelig sårbare når det gjelder økonomien. Vi er helt avhengige av både kommunal og annen offentlig og privat støtte, og med mindre rammer enn i fjor, lar det seg ikke gjennomføre. Festivalen skal fortsette å være åpen for alle, men med Blå Grotte som medarrangør, peker det seg ut muligheter for noen flere inntektsbringende arrangementer Utvikling av programmet og varighet Vi har i år utvidet programområdene med fortellerscene, verksteder med mer. Likeså har vi uvidet festivalområdet til å favne Nedre Glomma. Vi ønsker å fortsette på dette arbeidet, og innvolvere flere musikkformer, arkitektur, historiefortelling, byvandringer, spill og lek i parkene, for å nevne noen. Innenfor de allerede eksisterende områdene er det også klare behov og muligheter for utvikling og fordypning. I forbindelse med Kunst-i-Gata er det blant annet påpekt behovet for bedre synliggjøring. Gatebildet kunsten skal konkurrere med er så broket og krevende at selv når 75 kunstnere går sammen i en mønstring i en relativt kort gate, må en likevel slåss for å bli synlig. Denne delen har helt sikkert ikke funnet sin endelige form. I tillegg kommer det momentet at store gateinstallasjoner som blir mer synlige, krever så stor innsats fra kunstnerne, at 3 dagers varighet er noe knapt. Neste år velger vi å utvide festivalens tidsramme, fra 5 til 13 dager. Dermed kan de forskjellige programdelene avløser hverandre etter tur, med noe felles kjerneprogram, mens kunstmønstringen kan bli værende noe lenger. Ungdomsdelen har også klare ønsker om å utvikle programmet, basert på de gode erfaringene til nå. Noen av arrangørene vil inn i planleggingen på et tidligere tidspunkt og har allerede lagt det inn i sine planer og budsjett for neste år.

17 Alle disse gode forslagene viser festivalens muligheter og vil bli seriøst vurdert av festivalledelsen så snart det er en mulighet for utvidelser til nye områder. Dette vil igjen være avhengig av økonomien Møteplass for festivaldeltakere, kontakten mellom internasjonale og lokale Dette er et område vi ønsker å gjøre mer på. Internasjonale artister har deltatt i arrangementer med lokale kunstnere, men det er ikke organisatorisk lagt til rette for treffpunkter utenom arrangementene, slik at det kunne knyttes nye kontakter for videre samarbeid. Vi ønsker å involvere kommunen i å organisere treffpunkter, som på sikt kan være en berikelse for kulturelle aktiviteter i kommunen. Behovet for et sentralt møtested for festivaldeltakere, peker seg ut. Det fins flere muligheter i byen som bør undersøkes for neste år. Dette jobbes det videre med. I tillegg bør det utvikles en fadderordning for de internasjonale gjestene. Dette presenteres for kommune som en egen sak Aktivisering på forhånd, aktivitetsfremmende tiltak. Prosjektene Pynt-et-Tre, Squlpthus og workshops baserer seg alle på et samarbeid med utvalgte skoler/klasser og grupper. Nye deler av prosjektene starter allerede høsten 2007/ vinteren Dugnadsbasering Med begrenset økonomi, få folk og et ekspanderende program og innhold, sier det seg selv at en slik bred, folkelig festival er avhengig av en stor grad dugnadsinnsats. Jo tidligere samarbeidet med de forskjellige gruppene, organisasjoner etc. starter, desto lettere blir det å få et tilstrekkelig antall frivillige. Festivalledelsen har oppsummert nødvendigheten av å ta dette arbeidet på alvor, og vil derfor operere med en egen ansvarlig som kan lede arbeidet med et grundig konsept for dette området. Det er etablert et godt samarbeide med Kirkens Bymisjon spesielt på dette området Informasjon og PR Til tross for omfattende annonsekampanje (helsides), plakater og flyers i tillegg til avisomtale i lokalpressen og innslag på TV-Østfold, NRK radio etc. har vi et behov for å systematisere og styrke dette arbeidet. Det tar tid å innarbeide en ny festival, og PR/informasjon er et omfattende arbeid. Nøkkelen til å nå bredt ut ligger i et godt samarbeid med andre

18 organisasjoner på et tidlig tidspunkt. I tillegg trenger vår organisasjon en PRansvarlig Kilder/presse, kontaktper soner, linker og adresser Kilder/presse: Folk-i-Gata: Prosjektbeskrivelser, målsetninger og oppsummeringer. Deltakende organisasjoner og grupper Fredrikstad Blad (lokalavis) Demokraten (lokalavis) Kontaktpersoner: O pplev Fredrikstad AS Ved/ Ann-Jorid Pedersen Daglig leder Dampskipsbryggen Fredrikstad / Studium Actoris v/ Paolo Martini Kunstnerisk leder Tøihusgata Gamle Fredrikstad tel: Østfold Kunstnersenter (ØKS) ved/ Bibbi Bø rresen VEDLEGG Program 2007 og 2008 Prosjektbeskrivelse Operasjon sykehusklovn Prosjektbeskrivelse Drømmeverksteder Presse