MØTEINNKALLING Avdelingsstyret ved Avdeling for sykepleierutdanning

Transkript

1 Dato: Arkiv: 2014/ MØTEINNKALLING Avdelingsstyret ved Avdeling for sykepleierutdanning Møtedato: Tid: Kl.09:00 11:00 Sted: Øya Helsehus, møterom 1. 7etg. Deltakere: Rolf Windspoll (styreleder) Anne Tveit Leena Stenkløv Marit Gjemdal Astrid Bjørnerheim Hynne Hans Hadders Raija Dahlø Signe Valsø SU Kopi andre: Torger Aarvaag, Torunn Hatlen Nøst, Ola Bratås, Mary-Elizabeth B. Eilertsen, Ingvild Aune, Geir-Tore Stensvik, Tillitsvalgte, Ansatte Referent: Toril Havn Sæther Forfall må meldes til avdelingen så snart som mulig til Toril H. Sæther Saksliste: Sak: nr/år Sak: Ansvarlig: A-sak 1/2014 Godkjenning av innkalling og dagsorden A-sak 2/2014 Resultatregnskap ASP 2013 H. Østerlie A-sak 3/2014 Godkjenning av revidert studieplan YFL I.O.Kamsvåg A-sak 4/2014 Dekan orienterer A.Tveit O-sak 1/2014 ASP Rapport 2013 A-sak 5/2014 Eventuelt A-sak 6/2014 Godkjenning av protokoll Postadresse: Høgskolen i Sør-Trøndelag NO-7004 Trondheim Besøksadresse: Mauritz Hansens gt. 2 Trondheim E-post: [email protected] Web: Telefon: Org.nr.:

2 A-sak 1/2013 Godkjenning av innkalling og dagsorden Forslag til vedtak: "Avdelingsstyret godkjenner innkalling og dagsorden." A-sak 2/2014 Resultatregnskap ASP 2013 Dokumenter: 2 Saksnotat Vedlegg: Resultat ASP pr Forslag til vedtak: " Orienteringen om resultatregnskap 2013 tas til etterretning.." A-sak 3/2014 Godkjenning av revidert studieplan YFL Dokumenter: 3 Saksnotat Vedlegg: Studieplan YFL, Emnebeskrivelser YFL Forslag til vedtak: "Studieplan for Yrkesfaglærerutdanningen og emnebeskrivelser for studieretning Helse- og oppvekstfag godkjennes." A-sak 6/2014 Godkjenning av protokoll Forslag til vedtak: "Avdelingsstyret godkjenner protokoll fra avdelingsstyrets møte " HiST, ASP Anne Tveit

3 Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for sykepleie Dato: A-møte: TIL: Avdelingsstyret A-sak: 02 /2014 FRA: Dekan Dok: 3 Saksbehandler: Hasle Østerlie A-sak 2/2014 Resultatregnskap ASP Forslag til vedtak: Orienteringen om resultatregnskap 2013 tas til etterretning. Driftsresultat 2013 Driftsresultatet for 2013 gav et underskudd på 1,2 mill som er et betydelig bedre resultat enn budsjettet og prognosen for året. Årsaken til forbedringen i resultatet skyldes at kostnadene er blitt betydelig lavere samtidig som inntektene har økt noe. Inntekter BFV Innenfor området BFV er det en samlet inntekt på kr 63,6 mill mens budsjettet er på 62,4 mill. Inntektene kommer fra et større prosjekt og en rekke mindre prosjekter. Inntektene er på til sammen 1,2 mill høyere enn budsjettert. I tillegg til selve hovedtildelingen er det inntekter fra et større Post.doc stipend og flere mindre oppgaver. Utleie av arbeidskraft til samarbeidspartnere utgjør 0,76 mill. Lønnskostnader Kostnader til lønn utgjør 62,4 mot et budsjett på kr 63,7 mill. Antall årsverk er redusert med 7,8. Hovedtyngden av reduksjonen er gjennomført fra august måned og lønnskostnadene har fra august måned ligget på et stabilt lavt nivå. Refusjon av sykelønn utgjør 3,4 mill mens det er budsjettert med 1,5 mill.

4 Driftskostnader Regnskapsmessige kostnadene til drift utgjør 2,37 mill mot et budsjett på 4,8 mill. Differansen skyldes at to BOA prosjekter er avsluttet med et samlet overskudd på 1,15 mill som er godskrevet BFV. Øvrige interne inntekter utgjør 0,72 mill. Inntektene kommer fra en del mindre aktiviteter som det er gitt bevilgninger til i BOA aktiviteten Inntektene fra BOA aktiviteten er bokført til 3,0 mill mens budsjettet er på 4,0 mill. Årsaken til avviket skyldes forskyving av fakturering i forhold til en del aktiviteter som startet før årsskiftet. To prosjekter er avsluttet i Det er Paramedic og Overvekt hos barn og unge i et folkehelseperspektiv. Overskuddet var på henholdsvis 0,95 mill og 0,2 mill. Lønnskostnadene utgjør 1,48 mill mot et budsjett på 1,95 mill. Driftskostnadene er på til sammen 0,36 mill som er i samsvar med budsjettet. Periodiserte inntekter ved årsskiftet utgjør 1,75 mill. Bokførte inntekter er på til sammen 3,0 mill mot budsjett på 4,0 mill. Den største aktiviteten kommer fra utdanningen Paramedic der det kjøres tre prosjekter (oppstart 2011 og 2013). Øvrige kurs innenfor utdanning: Overvekt hos barn og unge i et folkehelseperspektiv Videreutdanning i kardiologisk sykepleie Samhandlingsreformen med fokus på rus og psykisk helsearbeid Avansert klinisk sykepleie Videreutdanning overvekt hos barn og unge 2013 Bidragsfinansierte forskningsprosjekter: Overgrep mot eldre Nursing classifikasjon Velferdsteknologi (The Medical Home, TFoU) Langsiktig økonomisk perspektiv ASP har en negativ avsetning på 6,0 mill som en følge av underskudd de tre siste årene. Det har vært knyttet stor spenning til studiepoengproduksjonen for året 2013 som blant annet gir grunnlag for tildelingen i Det synes nå klart at studiepoengproduksjonen for 2013 har gått ned med 45,3 (vedlegger utskrift fra DBH datert ). Dette resulterer i lavere tildeling for budsjettåret Dette betyr at en i løpet av en periode på 3 4 år må arbeide kontinuerlig med å tilpasse kostnadene til inntektene slik at en oppnår overskudd i driften og kvitter seg med den negative avsetningen.

5

6

7

8

9

10

11

12 Dato: Arkiv: SAKSNOTAT Avdelingsstyret - ASP Til: Avdelingsstyret Fra: Dekan Møtedato: Saksbehandler: Ingeborg Olaug Kamsvåg A-sak 3/2014: Godkjenning av revidert studieplan for Yrkesfaglærerutdanningen - emnebeskrivelser for studieretning helse- og oppvekstfag Forlag til vedtak: Studieplan for Yrkesfaglærerutdanningen og emnebeskrivelser for studieretning Helse- og oppvekstfag godkjennes. Dokumenter: Saksframlegg: Yrkesfaglærerutdanningen er en felles bachelorgrad som tilbys av Hist i samarbeid med NTNU, Program for lærerutdanning (PLU). Studiet rekrutterer fagarbeidere til en utdanning som gir dem kompetanse til å være lærere på trinn, dvs. ungdomsskolen og videregående skoles yrkesfagutdanninger. YFL har fem studieretninger hvorav Avdeling for teknologiske fag tilbyr fire: Bygg- og anlegg(ba), Elektro(EL), Teknikk og industriell produksjon(tip) og Restaurant- og matfag(rm), og ASP tilbyr en studieretning: Helse- og oppvekstfag(ho). Treårig yrkesfaglærerutdanning skal kvalifisere for undervisning på trinn 8-13, og skal bestå av: Profesjonsfag 60 studiepoeng med veiledet yrkespedagogisk praksis pedagogikk 30 studiepoeng og yrkesdidaktikk 30 studiepoeng Yrkesfag 120 studiepoeng med veiledet yrkesfaglig praksis yrkesfaglig bredde 60 studiepoeng og yrkesfaglig dybde 60 studiepoeng Profesjonsfaget tilbys av NTNU/PLU, mens yrkesfaget tilbys av HiST. Våren 2013 vedtok Kunnskapsdepartementet en ny forskrift om rammeplan for treårig yrkesfaglærerutdanning (YFL). Den nye forskriften innebar flere endringer som forutsatte endringer i studieplan og emnebeskrivelser, bl.a. følgende: - En integrert bacheloroppgave, 30 sp

13 Side 2 av 3 Vår dato: Vår ref.: - En utvidelse av skolepraksisen samt innføring av minimum 10 dagers praksis på ungdomstrinnet Arbeidet med revisjon av studieplan har vært ledet av en styringsgruppe bestående av daværende leder av programråd for YFL Ingeborg Olaug Kamsvåg, ASP, Marit Rygvold AFT, daværende nestleder av programråd Klara Rokkones, NTNU-PLU og koordinator for YFL Jarle Landro NTNU-PLU. Klara Rokkones var også medlem i det nasjonale utvalget som utarbeidet forslag til ny forskrift, noe som har vært en klar styrke i arbeidet med å utarbeide det reviderte forslaget til studieplan. Styringsgruppen utarbeidet forslag til studieplanens generelle del, og ga etter godkjenning fra programråd for YFL, føringer for arbeidet med emnebeskrivelsene. I januar 2013 la styringsgruppen følgende føringer for arbeidet med studieplanen og emnebeskrivelsene: 1. Relevans. Studieplanen og emnebeskrivelsene skal være relevante i forhold til læreplanene for videregående opplæring og relevante deler av læreplanene for ungdomstrinnet. 2. Helhet og sammenheng. Studieplanen og emnebeskrivelsene skal sikre helhet og sammenheng i studiet mellom yrkesfaget, profesjonsfaget og praksis. Alle deler av studiet, også yrkesfaget, skal være gjennomsyret av yrkesdidaktikk og innrettet mot yrkesfaglæreryrket. 3. Yrkeskunnskap/bransjekunnskap Alle emnebeskrivelser i yrkesfaget skal inneholde minimum ett emne/tema om yrkeskunnskap/bransjekunnskap. 4. Eksterne læringsarenaer/ekskursjoner Et eller flere emner bør forutsette bruk av eksterne læringsarenaer/ekskursjoner (bedrift/skole) 5. Størrelsen på emnene Alle emner skal normalt være på 10 studiepoeng eller mer. Det skal vektlegges at emner innen yrkesfaget også skal kunne tilbys som enkeltemner. 6. Eksamensformer Gruppen skal vurdere nøye hvilke eksamensformer som skal benyttes, f.eks. mappeeksamen, hjemmeeksamen, skriftlig eksamen og muntlig eksamen. Det er ønskelig å få redusert antall skriftlige skoleeksamener der denne eksamensformen er dominerende å ta i bruk et bredere spekter av eksamensformer Da forskriften ble vedtatt av Kunnskapsdepartementet, ble det klart at institusjonene kunne velge om de ville implementere forskriften i 2013 eller NTNU/Hist valgte å utsette

14 Side 3 av 3 Vår dato: Vår ref.: implementeringen til 2014 fordi en ønsket at arbeidsgruppene skulle arbeide videre for å forbedre kvaliteten på studieplanen og emnebeskrivelsene ytterligere. Følgende grupper ble oppnevnt i tillegg til styringsgruppen: En gruppe for bacheloremnet En gruppe for profesjonsfaget (tidligere yrkespedagogikk og yrkesdidaktikk) En gruppe for praksisemnene En gruppe for hvert utdanningsprogram for de yrkesfaglige emnene (tidligere yrkesfaglig bredde og dybde). Alle arbeidsgruppene hadde representasjon fra begge institusjonene, noe som var et bevisst valg for å øke studiets helhet og sammenheng. Programkoordinatoren for YFL ved ASP Vigdis Moen/Marit Lindset har hatt en sentral plass i arbeidet med emnebeskrivelsene. Programrådet for Yrkesfaglærerutdanningen behandlet forslag til studieplan og emnebeskrivelser i møte , og gjorde følgende enstemmige vedtak: «Programrådet støtter forslagene til studieplan og emnebeskrivelser med de endringer som vedtas i møtet.» Det ble ikke foreslått noen endringer i programrådet til studieplanens generelle del, og heller ikke til emnebeskrivelsene for HO. Styringsgruppa har etter behandlingen i programråd gjennomgått forslag til studieplan og emnebeskrivelser og videresendt studieplanen til behandling i respektive avdelingsstyrer. Studieplanen og emnebeskrivelsene skal godkjennes av AFT (for BA, EL, TIP og RM) og ASP (for HO). Studieplanene vedtas av begge institusjoner og avdelinger/fakultet, mens emnebeskrivelsene vedtas av de respektive avdelinger/program slik at AFT vedtar emnebeskrivelsene for de yrkesfaglige studieretningsemnene BA, EL, TIP og RM, ASP for HO og NTNU/PLU for de profesjonsfaglige emnene + praksisemnene.

15 STUDIEPLAN Bachelor yrkesfaglærerutdanning Kull Studieprogram: Bygg- og anleggsteknikk (BA) Elektrofag (EL) Helse- og oppvekstfag (HO) Restaurant- og matfag (RM) Teknikk og industriell produksjon (TIP) Forankret i Forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning for trinn 8-13, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 18. mars 2013 og Samarbeidsavtale om fellesgrad mellom Norges teknisknaturvitenskapelige universitet og Høgskolen i Sør-Trøndelag om treårig yrkesfaglærerutdanning,

16 1. Innledning Studieplanen er utarbeidet av HiST og NTNU i nært samarbeid med yrkesfaglærere med erfaring fra videregående skole, samt fagarbeidere og ledere fra bedrifter og virksomheter. Studiet fører fram til bachelor - yrkesfaglærerutdanning med følgende studieprogram: Bygg- og anleggsteknikk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Restaurant- og matfag Teknikk og industriell produksjon Yrkesfaglærerutdanningen er en bachelorutdanning som kvalifiserer for arbeid som lærer i videregående opplæring, voksenopplæring og trinn i grunnskolen samt for opplæringsvirksomhet i arbeidslivet. Studiet gir også relevante kvalifikasjoner for ledelse på mellomnivå relatert til aktuelle yrkesområder. Yrkesfaglærerutdanningen kvalifiserer for arbeid innen opplæring av elever, lærlinger og ansatte. Aktuelle yrker kan være: Lærer i yrkesfag i den videregående skolen Lærer i relevante fag i trinn i grunnskolen Leder av opplæring på arbeidsplasser Medarbeider på opplæringskontor Studiet kvalifiserer også for relevante masterstudier, som for eksempel det toårige masterstudiet, Fag og yrkesdidaktikk studieretning yrkesfag ved NTNU. Enkeltemner i studiet kan brukes til: Videreutdanning for yrkesfaglærere Instruktørutdanning/bedriftspedagogutdanning Ledelse av opplæring er hovedfokus for yrkesfaglærerutdanningen. I h.h.t. kvalitetssikringssystem vedtatt av Programrådet for YFL , gjennomføres en årlig felles spørreundersøkelse, referansegruppemøter hvert semester, oppsummering fra emneansvarlige når emnet er avsluttet, felles lærermøter for hver studieretning, faglederforum, årlig møte med partene i skole og næringsliv, årsrapport og totalgjennomgang av studiet hvert tredje år. 2. MÅLGRUPPE Bachelor yrkesfaglærerutdanning henvender seg til yrkesutøvere med relevante fag/svennebrev eller annen fullført treårig yrkesopplæring på videregående nivå innen det aktuelle yrkesområdet, eller tilsvarende realkompetanse og relevant praksis fra yrkesområdet. 2

17 3. OPPTAK OG RANGERING Opptak til treårig yrkesfaglærerutdanning bygger på: Fag/svennebrev eller annen fullført treårig yrkesopplæring på videregående nivå innen det aktuelle yrkesområdet Minimum to års yrkespraksis etter avsluttet fagutdanning Generell studiekompetanse eller vurdert realkompetanse I henhold til 3 i Forskrift om studier ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) gjelder de til enhver tid gjeldende forskrifter fastsatt av departementet, og NTNUs egne forskrifter om opptak. Studenten søker til den enkelte studieretning gjennom Samordna opptak. Krav til politiattest, jf. forskrift 31. januar 2007 nr. 173 om opptak til universiteter og høyskoler kap. 6, fastsatt med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 4-9. For søkere med følgende yrkesbakgrunn innen helse- og sosialfag kreves det autorisasjon (jf. Lov om helsepersonell, 48): Ambulansearbeider Apotektekniker Fotterapeut Helsefagarbeider Helsesekretær Ortopeditekniker Tannhelsesekretær Autorisasjon Bestemmelsen hjemles i Forskrift om opptak til høyere utdanning, 4-7. Yrkesfaglærerutdanning Fag-/svennebrev eller annen fullført og bestått treårig yrkesutdanning i skole fra videregående opplæring og 2 års relevant praksis etter avsluttet utdanning. I de tilfeller der det kreves autorisasjon for å praktisere yrket, kreves det også autorisasjon for opptak til yrkesfaglærerutdanningen. Endret ved forskrifter 18 nov 2008 nr (i kraft 1. jan 2009), 23 nov 2009 nr (i kraft 1 jan 2010). 4. Studieprogrammets nivå, varighet og omfang Studiet er en samlingsbasert bachelorutdanning, og er organisert som et heltidsstudium, 180 studiepoeng, fordelt over tre studieår á 60 studiepoeng per studieår. En avsluttende bacheloroppgave utgjør 30 studiepoeng. Undervisningen i profesjonsfaget, yrkesdidaktikk og pedagogikk, ivaretas av NTNU, Program for lærerutdanning (PLU) og utgjør 1/3 av studiet hvorav 130 dager er praksis i bedrift og skole. De resterende generelle og fagspesifikke bredde- og dybdeemner, yrkesfaget, ivaretas av HiST. 5. Forventet læringsutbytte For å kunne lede opplæring på ulike opplæringsarenaer er det nødvendig med både breddekompetanse innenfor relevant studieretning i tillegg til en oppdatert dybdekompetanse innenfor relevant utdanningsprogram. Dette gjelder ikke bare teoretisk kunnskap, men også praktiske erfaringer fra arbeidslivet som gir trygghet i undervisningssituasjonen. 3

18 Kandidaten skal etter fullført yrkesfaglærerutdanning ha følgende samlede læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse KUNNSKAP Kandidaten har kunnskap om gjeldende lovverk og styringsdokumenter som er relevante for profesjonsog yrkesutøvelsen har bred kunnskap om yrkesfag, pedagogikk og yrkesdidaktikk, arbeidsmetoder/verktøy og prosesser som er relevante for profesjons- og yrkesutøvelsen kan se yrkesopplæringen og yrkesutøvelsen i et historisk og kulturelt perspektiv har kunnskap om skolens mandat, opplæringens verdigrunnlag, og det helhetlige opplæringsløpet fra ungdomstrinnet til endt fag- eller yrkesopplæring (8-13 trinn). har bred kunnskap om ungdomskultur, ungdoms utvikling og læring i ulike sosiale og flerkulturelle kontekster kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for lærerprofesjonen innenfor det yrkespedagogiske og det yrkesfaglige området, og kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet 5.2. FERDIGHETER Kandidaten kan anvende sine yrkesfaglige, pedagogiske, yrkesdidaktiske og teknologiske kunnskaper kan planlegge, begrunne, gjennomføre, lede, vurdere og dokumentere relevant fag- og yrkesopplæring tilpasset elevenes/lærlingenes behov kan vurdere og dokumentere elevers læring og utvikling, gi læringsfokuserte tilbakemeldinger og bidra til at elevene/lærlingene kan reflektere over egen læring kan orientere seg i faglitteraturen og forholde seg kritisk til informasjonskilder og eksisterende teorier knyttet til ungdomstrinnet og fag- og yrkesopplæring (8-13.trinn) kan beherske relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer, og reflektere over egen yrkesutøvelse og justere denne under veiledning kan bruke og henvise til relevante forskningsresultater for å treffe begrunnede valg og gjennomføre systematisk yrkesfaglig og pedagogisk utviklingsarbeid 5.3. GENERELL KOMPETANSE Kandidaten har innsikt i relevante faglige og yrkesetiske problemstillinger kan formidle sentralt fagstoff skriftlig, muntlig og gjennom andre dokumentasjonsformer og via faglig innsikt, engasjement og formidlingsevne kan motivere for elevenes/lærlingenes læring, yrkesstolthet og yrkesidentitet kan analysere egne behov for kompetanseheving og ha endrings- og utviklingskompetanse for å møte framtidens behov i skole, arbeids- og samfunnsliv kan legge til rette for entreprenørskap, nytenkning og innovasjon, og at lokalt arbeidsliv, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis kan bygge gode relasjoner til elever/lærlinger og skape konstruktive og inkluderende læringsmiljø, også for minoriteter og i manns- eller kvinnedominerte miljøer kan bygge gode relasjoner til foresatte, kommunisere og samarbeide med andre aktuelle samarbeidspartnere 4

19 6. Oppbygging og sammensetning Yrkesfaglærerutdanningen skal ha et omfang på 180 studiepoeng og bestå av: Profesjonsfag 60 studiepoeng med veiledet yrkespedagogisk praksis pedagogikk, 30 studiepoeng og yrkesdidaktikk, 30 studiepoeng Yrkesfag 120 studiepoeng med veiledet yrkesfaglig praksis yrkesfaglig bredde, 60 studiepoeng og yrkesfaglig dybde, 60 studiepoeng Utdanningen organiseres i to emnegrupper. Emnegruppe 1: Ledelse av læreprosesser - ledelse av lærings- og utviklingsarbeid i et individ- og gruppeperspektiv Emnegruppe 2: Skolen i samfunnet - ledelse av lærings- og utviklingsarbeid i et organisasjons- og samfunnsperspektiv. Emnegruppene inndeles i ulike integrerte emner. Studentene skal levere en bacheloroppgave i 3. studieår. Oppgaven utgjør 30 studiepoeng og skal være tverrfaglig. 10 studiepoeng kobles til profesjonsfaget (pedagogikk og yrkesdidaktikk) og 20 studiepoeng til yrkesfaget (yrkesfaglig bredde og/eller dybde). Yrkesfaglærerutdanningen er et helhetlig samlingsbasert studium som vektlegger sammenhengen mellom profesjonsfaget og yrkesfaget. Veiledet pedagogisk og yrkesfaglig praksisopplæring inngår i hver av disse studieenhetene. Det er et hovedprinsipp at studiet skal være yrkesrettet og relevant, med forankring i praksis, både i yrker og pedagogisk virksomhet. I den treårige yrkesfaglærerutdanningen må en ivareta det doble praksisfeltet gjennom hele studieforløpet. Yrkesdidaktikk er gjennomgående i hele utdanningen. Generell studiemodell. Tabell 1. Bredde- dybdeemner HiST, Avdeling for teknologi (BA, EL, TIP) Sem. Fellesemner Emner Emner Emner (BA, EL, TIP) Stp. BA Stp. EL Stp. TIP Stp. Høst Matematikk (B) 10 Fagbasert DAK (D) 10 Elektrisitetslære (B) 10 Fagbasert DAK (D) Vår Fysikk (B) 10 Datateknikk (B) Materiallære (B) 5 Elektronikk og måleteknikk (D) 10 Datateknikk (B) 5 Elektroteknikk og elektronikk (D) 5 Høst Fornybar energi (B) 10 Husbyggingsteknikk (D) 10 Elektriske maskiner (D) Material- og sveiseteknikk (D) Vår Anleggsteknikk (D) 20 Automatisering (D) 10 Fluidteknikk (D) Elektriske anlegg (D) 10 Kjemi, prosess og HMS (D) Høst Innovasjon og ledelse (B) 10 Kart og oppmåling (D) 5 Data- og elektronikksystemer (D) 5 Produksjons- og kvalitetsteknikk (B) Bransjelære/selvstudium (D) 5 Bransjelære/selvstudium fordypning (D) 5 Bransjelære/selvstudium fordypning (D) 5 Vår Bacheloroppgave (B/D) 20 Bacheloroppgave (B/D) 20 Bacheloroppgave (B/D) Sum studiepoeng: B=Breddeemner D=Dybdeemner 5

20 Tabell 2. Bredde- dybdeemner HiST, Helse- og oppvekstfag Studieår Emnekode Emne Studiepoeng Bredde/dybde 1 Kommunikasjon og samhandling 10 5 bredde / 5 dybde 1 Yrkesutøving 10 5 bredde / 5 dybde 1 Mat og helse bredde 1 Helsefremmende arbeid bredde SUM 40 2 Mat og helse dybde 2 Kultur og mangfold 10 5 bredde / 5 dybde 2 Selvvalgt fordypningsoppgave dybde innen eget yrke 2 Mennesker i ulike livsfaser 10 5 bredde / 5 dybde SUM 40 3 Organisasjon og ledelse bredde 3 Ungdom og helse dybde 3 Bacheloroppgave 30 stp derav 20 stp HO (10 bredde / 10 dybde) SUM 40 Tabell 3. Bredde- dybdeemner HiST, Restaurant- og matfag Semester Emnekode Emnenavn Studiepoeng B D Sum Høst 2014 YFL8101 NATURFAG Høst 2014 YFL8103 TRYGG MAT mikrobiologi og hygiene Vår 2015 YFL8102 MAT OG HELSE matkjemi og ernæring Vår 2015 YFL8104 PRODUKSJONSTEKNOLOGI 5 2,5 7,5 Vår Nytt DRIKKELÆRE OG SENSORIKK (VÅR OG 5 5 og/høst2015 HØST) Høst 2015 YFL8201 KONSERVERINGSTEKNOLOGI 5 5 Høst 2015 YFL8203 BRANSJEKUNNSKAP 5 5 Høst 2015 YFL8204 TRYGG MAT kvalitetsstyring og lovverk 7,5 7,5 Vår 2016 YFL8202 RÅVARE- OG PRODUKTTEKNOLOGI kjøtt og fisk Vår 2016 YFL8205 RÅVARE- OG PRODUKTTEKNOLOGI melk og vegetabiler Høst 2016 YFL8301 MAT OG HELSE helse og matkultur 7,5 7,5 Høst 2016 YFL8304 MATMIKROBIOLOGI 5 5 Høst 2016 YFL8305 EKSKURSJONER 5 2,5 7,5 Vår 2017 YFL8310 BACHELOROPPGAVEN, felles 30 stp Sum

21 Tabell 4. Profesjonsfaget (pedagogikk og yrkesdidaktikk) NTNU Semester Emnekode Emnenavn Studiepoeng Sum Høst/vår 2014/15 YFL4300 Profesjonsfag Pedagogikk Høst/vår 2014/15 YFL4310 Profesjonsfag - Yrkesdidaktikk Høst/vår 2015/16 YFL4301 Profesjonsfag - Pedagogikk - generell didaktikk Høst/vår 2015/16 YFL4311 Profesjonsfag - Yrkesdidaktikk 5 5 Høst/vår 2015/16 YFL4312 Profesjonsfag Yrkesdidaktikk Veiledning 5 5 og instruksjon Høst/vår 2016/17 YFL4302 Profesjonsfag Pedagogikk Skolen i 5 5 samfunnet Høst/vår 2016/17 YFL4313 Profesjonsfag - Yrkesdidaktikk Skolen i 5 5 samfunnet Vår 2017 YFL. BACHELOROPPGAVEN, felles 30 stp. 10(5+5) Tabell 5. Pedagogisk og yrkesfaglig praksisopplæring, NTNU Semester Emneko de Emnenavn Studiepoeng Sum Høst/vår 2014/15 Høst/vår 2015/16 Høst/vår 2016/17 YFL4306 YFL4307 YFL4308 Pedagogisk og yrkesfaglig praksisopplæring del 1 Pedagogisk og yrkesfaglig praksisopplæring del 2 Pedagogisk og yrkesfaglig praksisopplæring del Progresjonskrav Studenten kan ikke mangle mer enn 22,5 studiepoeng i forhold til normert studieprogresjon for å kunne studere videre på neste årstrinn. 7. Praksis Praksisopplæring skal være veiledet, vurdert og variert, inngå som en integrert del av begge emnegruppene og fordeles over semestrene utdanningen pågår. Det skal være progresjon i praksisopplæringen. Omfanget av praksisopplæringen skal være minimum 130 dager, fordelt med 70 dager veiledet yrkespedagogisk praksis (8.-13.trinn), og 60 dagers veiledet yrkesfaglig praksis knyttet til arbeidslivet. Yrkespedagogisk praksis skal i hovedsak gjennomføres i videregående skole og fordeles på ulike trinn. Minst ti dager skal gjennomføres på ungdomstrinnet ( trinn). 7

22 Erfaringer fra praksis i skole og bedrift legger premisser for innhold og struktur i studiet. Praksiserfaringer i form av praktisk og teoretisk kunnskap skal til sammen bidra til refleksjon og analytiske læreprosesser i studiet, med sikte på en helhetlig forståelse av pedagogisk virksomhet. I praksisopplæringen skal studentene gjøre relevante erfaringer i forhold til pedagogikk, yrkesdidaktikk, yrkesfaglig bredde og yrkesfaglig dybde. Det skal fokuseres både på ledelse av yrkesfaglig opplæringsvirksomhet, organisering, og yrkes/arbeidsopplæring, sett i et samfunnsperspektiv. En hovedhensikt med praksis er at studentene skal utvikle både sin pedagogiske og sin yrkesfaglige kompetanse. Den praktiske delen av utdanningen skal være allsidig, med stigende krav til selvstendighet og ansvar. 8. Arbeids, lærings og vurderingsformer Prinsipper i valg av arbeids- og læringsformer Praksisorientering Utgangspunktet for studiet er oppgaver og utfordringer knyttet til læreryrket Problemorientering Læring gjennom å arbeide med problemstillinger knyttet til praksisfeltet (prosjektarbeid, utviklingsarbeid) Læring ved hjelp av eksempler Studiet skal legge vekt på egnede eksempler som gjøres til gjenstand for analyse og refleksjon med tanke på bruk i egen praksis Erfaringslæring Praksisopplæring skal legge opp til nye erfaringer og refleksjonsprosesser Opplevelsesorientering Gjennom opplevelser skal følelses- og tankemessige reaksjoner danne refleksjon knyttet til opplevelsers betydning for læring og utvikling Verdiorientering Bevissthet om eget verdi- og normgrunnlag vektlegges som en sentral del av den yrkesetiske kompetansen Studentinnflytelse Studentene skal utarbeide mål og planer for egen læring, samt delta aktivt i å utvikle studiet gjennom fortløpende evalueringer. Det legges opp til varierte arbeids- og læringsformer i løpet av utdanningen. Studentene skal gis mulighet til selv å oppleve ulike læringssituasjoner som er relevante i forhold til fremtidig lærerpraksis. Samlinger og praksis i studiet er obligatorisk. Det kreves minimum 80 % oppmøte på samlinger og i praksis Studiets arbeids- og læringsformer: Arbeidskrav Arbeidskrav må være godkjent for å kunne fremstille seg til eksamen. Informasjon om arbeidskrav finnes i emnebeskrivelsene Digitale læremidler Læringsplattformen It s learning benyttes som kommunikasjonsverktøy og arbeidsredskap Egenstudier Mellom hver samling er det lagt opp til egenstudier. I denne perioden vil det alltid være arbeidskrav som skal leveres på It s learning. Studenten har da tilgang til veiledning fra lærere Ekskursjoner Ekskursjoner inngår som en del av studiet Forelesninger Det gis hovedsakelig oversiktsforelesninger. Gruppebasert samarbeid Studentene inndeles i basisgrupper som skal samarbeide gjennom studieåret. Basisgruppene vil også fungere som responsgrupper som åpner for refleksjon for hverandre 8

23 Individuelt arbeid Egenstudier i form av obligatoriske arbeidskrav, og tilegnelse av relevant faglitteratur Mappe (læringsmappe) Inneholder gruppeoppgaver og/eller individuelle oppgaver som er utgangspunktet for endelig vurderingsmappe. Arbeidskrav må være godkjent før innlevering av vurderingsmappen Praksis Praksis er en integrert del av studiet der studenten bearbeider teoretiske problemstillinger i en praktisk situasjon Prosjekt Prosjektarbeid inngår som en integrert del av studiet. Studenten fordyper seg i et valgfritt eller gitt tema. Arbeidet utføres i normalt i grupper Seminarer Gruppebasert eller for hele kull som en fordypning i tematikk etter innspill fra lærere og/eller studenter. Studenten gis trening i deltakelse i, og ledelse av, seminarer Skrivekurs Studenten gis en praktisk innføring i akademisk skriving Veiledning Studentene mottar både yrkesfaglig- og yrkesdidaktisk veiledning som del av ordinær undervisning og praksis. Studentene utøver dessuten veiledning av hverandre, og av elever i praksis Studiets vurderingsformer: Vurdering er en integrert del av studiet. Formativ vurdering skal gi studenten tilbakemelding på egen praktisk og teoretisk utvikling. Hjemmeeksamen (individuell/gruppe) Mappevurdering Muntlig eksamen (individuell/gruppe) Praktisk eksamen (ferdighet) Semesteroppgave Skriftlig eksamen (individuell/gruppe) Bacheloroppgave Alle arbeidskrav må være godkjent før studenten kan framstille seg til eksamen. Studenten må dessuten ha deltatt på minimum 80 % av undervisningen i hvert emne. Arbeidskravene fremkommer av emnebeskrivelsene. Eksamen vurderes med karakter A F, eller bestått / ikke bestått. 9. Innpassing Det kan gis fritak for eksamen eller obligatoriske arbeidskrav dersom studenten kan dokumentere bestått tilsvarende eksamen, godkjent tilsvarende arbeidskrav ved samme eller annen institusjon. Det kan også innvilges fritak på grunnlag av annen relevant eksamen på tilsvarende nivå eller etter vurdering av dokumentert realkompetanse, jf. Universitets- og høyskoleloven Krav om skikkethet Med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 4-10 punkt (6), er det fastsatt forskrift om skikkethetsvurdering i lærerutdanningene. Av forskriften framgår det at skikkethetsvurderingen skal inngå i en helhetsvurdering av studentens 9

24 faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å fungere som lærer. Hovedmålet med skikkethetsvurderingen er å hindre studenter som utgjør en mulig fare for elevers/lærlingers rettigheter, sikkerhet, psykisk og fysisk helse, i å bli lærer. Skikkethetsvurderingen foregår gjennom hele studietiden. Først og fremst foregår dette gjennom vurdering av faglige arbeider og i skole- og yrkespraksisopplæringen. Dersom HIST/NTNU ser at studenten ikke vil greie eller ha store problemer med å fullføre lærerutdanningen, vil studenten få veiledning om dette og eventuelt rådes til å avbryte lærerutdanningen. 11. Tekniske og andre forutsetninger Studentene skal ha egen PC, som benyttes både på samling og i mellomperiodene. 12. Sensurordning I henhold til lov om universiteter og høyskoler, 3-9, vil studentens kunnskaper og ferdigheter bli prøvd og vurdert på en upartisk og faglig betryggende måte. Vurderingen skal også sikre det faglige nivået ved vedkommende studium. Sensurordningen ved studiet vil for øvrig følge forskrift om studier og eksamen ved HiST 5 10 (3), og forskrift om studier ved NTNU Internasjonalisering Internasjonalisering innebærer at studenten får en utdanning tilpasset et internasjonalt perspektiv, herunder de virkninger arbeidsinnvandring har for norsk arbeidsliv. NTNU og HiST er generelt positiv til internasjonalt samarbeid og studentutveksling. Studenter som søker om å få ta deler av studiet i utlandet, vil få vurdert dette av NTNU og HiST. 14. Kvalifikasjon/vitnemål Studieprogrammet fører til en fellesgrad, bachelor yrkesfaglærerutdanning, 180 studiepoeng med en av følgende studieretninger: Bygg- og anleggsteknikk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Restaurant- og matfag Teknikk og industriell produksjon Fellesgraden dokumenteres med ett felles vitnemål med både HiSTs og NTNUs logoer. 10

25 Emnebeskrivelser YFL HO 1. studieår Emnekode og emnenavn Engelsk navn Faglig nivå Omfang / studiepoeng Undervisningssemester Undervisningsspråk Emneansvarlig YFL310x Kommunikasjon og samhandling Communication and Interaction Bachelor 10 stp (5 bredde og 5 dybde) 1. og 2. semester Norsk Fagleder / faglærer Anbefalte forkunnskapskrav: Generelle opptakskrav for yrkesfaglærerutdanningen Forventet læringsutbytte i forhold til kunnskap: har kunnskap om sentrale tema og teorier innen kommunikasjon og samhandling kan oppdatere og gjøre rede for sin kunnskap innen kommunikasjon og samhandling innenfor eget fagområde har kunnskap om grupper og gruppeprosesser har kunnskap om samhandling og tverrfaglig samarbeid har kunnskap om empati, sosialisering og sosial kompetanse Forventet læringsutbytte i forhold til ferdigheter: kan vurdere og reflektere over egen samhandlingskompetanse og justere denne under veiledning kan legge til rette for og bidra til samarbeid og ha innsikt i egen rolle for å fremme gode gruppeprosesser kan reflektere over og anvende kunnskap om tverrfaglig samarbeid i praksis kan vise empati (omsorg) til elever i ulike situasjoner og kan se sammenheng mellom elevens utvikling i henhold til sosial kompetanse og sosialisering kan anvende yrkesdidaktiske prinsipper i emnets fagområde

26 Forventet læringsutbytte i forhold til generell kompetanse: kan formidle sentralt fagstoff i emnet, både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis innen kommunikasjon og samhandling kan utøve kommunikasjonsferdigheter som yrkesfaglærer i skole og bedrift Emneinnhold: Kommunikasjonsteorier Gruppeprosesser Tverrfaglig samarbeid Empati Sosialisering og sosial kompetanse Arbeidsformer og læringsaktiviteter: Forelesninger Gruppearbeid/gruppeveiledning Kommunikasjonsøvelser Refleksjonsøvelser Studentaktivitet Obligatoriske arbeidskrav: 3 skriftlige arbeidskrav Individuelle refleksjonsnotat i eksamensmappe Vurderingsordning: Mappeeksamen Karakterskala: Bestått/ ikke bestått

27 Læremidler / pensumlitteratur: Eide, T. og Eide, H. (2007). Kommunikasjon i relasjoner. Samhåndling, konfliktløsning, etikk. 2. utg. Oslo: Ad Notam Gyldendal. Imsen, G. (2005). Elevens verden. Innføring i pedagogisk psykologi. 4. utg. Oslo: Universitetsforlaget. Imsen, G. (2009). Lærerens verden. Innføring i generell didaktikk. 4. utg. Oslo: Universitetsforlaget. Røkenes, O.H. og Hanssen, P.H. (2006). Bære eller briste. Bergen: Fagbokforlaget. Skaalvik og Skaalvik (2005). Skolen som læringsarena. Oslo: Universitetsforlaget. Stensaasen, S. og Sletta, O. (1998). Gruppe og prosesser. Læring og samarbeid i grupper. 3. utg. Oslo: Universitetsforlaget.

28 Emnekode og emnenavn YFL310x Mat og helse 1 Engelsk navn Food and Health 1 Faglig nivå Bachelor Omfang / studiepoeng 10 stp (bredde) Undervisningssemester 1 semester Undervisningsspråk Norsk Emneansvarlig Fagleder / faglærer Anbefalte forkunnskaper: Generelle opptakskrav for yrkesfaglærerutdanningen Forventet læringsutbytte i forhold til kunnskap: har kunnskap om ulike helsebegreper har kunnskap om menneskets grunnleggende behov har anatomiske og fysiologiske kunnskaper om celler og vev, sirkulasjonssystemet, respirasjonssystemet, urinveiene, fordøyelsen og bevegelsesapparatet har kunnskap om ernæring sett i lys av nasjonale føringer og forskning har kunnskap om grunnleggende ernæring har kunnskap om anbefalinger om kosthold til ulike grupper Forventet læringsutbytte i forhold til ferdigheter: kan vurdere og reflektere over ulike helsebegreper og sette dette inn i et samfunnsperspektiv kan vurdere og reflektere over menneskers grunnleggende behov og sette dette inn i et helseperspektiv kan anvende kunnskap i anatomi, fysiologi og ernæring i opplæring av ulike brukergrupper kan anvende kunnskap om kosthold og helse i helsefremmende perspektiv kan anvende yrkesdidaktiske prinsipper i emnets fagområde Forventet læringsutbytte i forhold til generell kompetanse: kan formidle sentralt fagstoff i emnet, både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer kan utveksle synspunkter og erfaringer om mat og helse med andre og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis kan bidra til økt forståelsen av kosthold og helsefremmende arbeid i skole og bedrift i et folkehelseperspektiv

29 Emneinnhold: Helsebegrepet Grunnleggende behov Anatomi og fysiologi Kosthold og ernæring Arbeidsformer og læringsaktiviteter: Forelesninger Gruppearbeid Individuelle arbeidsoppgaver Studentaktivitet Vurderingsordning: Individuell skriftlig eksamen (4 timer) Karakterskala: A F Læremidler / pensumlitteratur: Helsebegrepet noen sider- forebyggende helsearbeid Sand, O. m.fl. (2006). Menneskekroppen. Fysiologi og anatomi. 2. utg. Oslo: Gyldendal Akademisk. Korsnes, B. (2009). Mat og helse. Otta: Cappelen Damm AS. Sortland, K. (2007). Ernæring mer enn mat og drikke. Bergen: Fagbokforlaget. Klepp og Aarø Sletteland, N og Donova, R. M. (2012). Helsefremmende lokalsamfunn. Oslo: Gyldendal Akademisk. Nordehelle, G (2010). Noe i fht grunnleggende behov

30 Emnekode og emnenavn Engelsk navn Faglig nivå Omfang / studiepoeng Undervisningssemester Undervisningsspråk Emneansvarlig YFL310x Helsefremmende arbeid Health Promotion.. Bachelor 10 stp 2. semester Norsk Fagleder / faglærer Anbefalte forkunnskaper: Generelle opptakskrav for yrkesfaglærerutdanningen Forventet læringsutbytte i forhold til kunnskap: har kunnskap om livsstil sett i lys av nasjonale føringer og forskning har kunnskaper om livsstilssykdommer som diabetes, overvekt, hjerte- og karsykdommer, kols og kreft har kunnskap om egenomsorg som fremmer god helse har kunnskap om hygiene og immunforsvar som fremmer god helse i ett individ og samfunnsperspektiv har kunnskap om grunnleggende førstehjelp Forventet læringsutbytte i forhold til ferdigheter: kan anvende faglig kunnskap om sammenhengen mellom livsstil og helse kan anvende kunnskap om egenomsorg i møte med mennesker i ulike livsfaser og livssituasjoner kan legge til rette for tiltak som fremmer god hygiene i ett individ og samfunnsperspektiv kan anvende yrkesdidaktiske prinsipper i emnets fagområde kan utføre førstehjelp Forventet læringsutbytte i forhold til generell kompetanse: kan formidle sentralt fagstoff i emnet, både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer kan utveksle synspunkter og erfaringer i helsefremmende arbeid med andre, og bidra til utvikling av god praksis kan bidra til helsefremmende arbeid i skole og bedrift i et folkehelseperspektiv kan formidle sentralt fagstoff om førstehjelp

31 Emneinnhold: Livsstil Livsstilssykdommer Omsorg og egenomsorg Hygiene og immunforsvar Grunnleggende førstehjelp Arbeidsformer og læringsaktiviteter: Forelesninger Gruppearbeid/ gruppeveiledning Refleksjonsøvelser Studentaktivitet Praktiske øvelser Multiple Choice Vurderingsordning: Individuell skriftlig eksamen (4 timer) Karakterskala: A F Læremidler / pensumlitteratur: Stordalen, J. (2009). Den usynlige fare. Smittevern og hygiene. 4. utg. Bergen: Fagbokforlaget. Norsk Førstehjelpsråd (2007). Førstehjelp grunnbok. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. Kompendium

32 Emnekode og emnenavn Engelsk navn Faglig nivå Omfang / studiepoeng Undervisningssemester Undervisningsspråk Emneansvarlig YFL310x Yrkesutøving The Vocational Subject and its Training Bachelor 10 stp 3. og 4. semester Norsk Fagleder / faglærer Anbefalte forkunnskapskrav: Generelle opptakskrav for yrkesfaglærerutdanningen Forventet læringsutbytte i forhold til kunnskap: har kunnskap om ulike utdanningsveier på Vg2 og Vg3 har kunnskaper om etikk og etiske dilemmaer har kunnskap om begrepet profesjonalitet og profesjonell yrkesutøvelse har kunnskap om danning som styrker den pedagogiske og yrkesdidaktiske utøvelsen av opplæringen Forventet læringsutbytte i forhold til ferdigheter: kan anvende kunnskaper om ulike utdanningsveier på Vg2 og Vg3 kan anvende etiske teorier og reflektere over etiske dilemmaer som yrkesfaglærer kan anvende etiske teorier og analysere ulike etiske dilemmaer i yrkene innenfor helse- og oppvekstfag kan reflektere over betydningen av profesjonell yrkesutøvelse kan anvende yrkesdidaktiske prinsipper i emnets fagområde Forventet læringsutbytte i forhold til generell kompetanse: kan formidle sentralt fagstoff i emnet, både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer kan utveksle synspunkter og erfaringer i yrkesutøvelse med andre, og videre bidra til danning og utvikling av god praksis kan bidra til utvikling av god yrkesutøvelse i skole og bedrift Emneinnhold: Utdanningsveier Etikk og etiske dilemma Profesjonalitet og danning

33 Arbeidsformer og læringsaktiviteter: Forelesninger Gruppearbeid/ gruppeveiledning Refleksjonsøvelser Studentaktivitet Obligatoriske arbeidskrav: 3 skriftlige arbeidskrav Individuelle refleksjonsnotat i eksamensmappe Vurderingsordning: Mappeeksamen Karakterskala: A F Læremidler / pensumlitteratur: St.meld.? (danning/dannelse) Aadland, E. (1998). Etikk for helse- og sosialarbeidarar. Oslo: Det norske samlaget. Eide, T. og Aadland, E. (2008). Etikkhåndboka for kommunenes helse- og omsorgstjenester. Oslo: Kommuneforlaget AS. Lingås, L.G. (2008). Etikk og verdivalg i helse- og sosialfag. Oslo: Gyldendal Akademisk. Ressurslitteratur: Johansen, M., Thyness, E.M. og Holm, J. (1998). Seksualitet på alvor. Etiske utfordringer for helse- og sosialarbeidere. Bergen: Fagbokforlaget.

34 Emnebeskrivelser YFL HO 2. studieår Emnekode og emnenavn YFL320x Mat og helse 2 Engelsk navn Food and Health 2 Faglig nivå Bachelor Omfang / studiepoeng 10 stp dybde Undervisningssemester 1. semester Undervisningsspråk Norsk Emneansvarlig Fagleder / faglærer Anbefalte forkunnskaper: Bestått YFL310x Mat og helse 1 Forventet læringsutbytte i forhold til kunnskap: har kunnskap om kosthold for ulike grupper har kunnskap om sammenhengen mellom kosthold og helse har kunnskap om spesialkost har kunnskap om forbruk i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv har kunnskap om industriell ernæring/bearbeiding av næringsstoffer har kunnskap om energiomsetning i kroppen har matvarekunnskap har kunnskap til å vurdere ernæringsinformasjon i mediene har kunnskap om mat i et kulturelt og tradisjonelt perspektiv Forventet læringsutbytte i forhold til ferdigheter: kan sette sammen og tilberede måltider til ulike brukere i tråd med tilrådninger fra helsemyndighetene kan gi råd og veiledning om spesialkost kan gi råd og veiledning om ernæringsmessig riktig mat i et forebyggende og helsefremmende perspektiv kan legge til rette for holdningsskapende arbeid knyttet til bærekraftig utvikling kan kritisk vurdere informasjon om mat og helse i medier kan anvende yrkesdidaktiske prinsipper i emnets fagområde Forventet læringsutbytte i forhold til generell kompetanse: kan formidle sentralt fagstoff i emnet, både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis innen mat og helse

35 kan bidra til utvikling og økt forståelsen av betydningen sammenhengen mellom kosthold og helse i et nasjonalt og globalt perspektiv Emneinnhold: Mat og helse Mat for ulike grupper Spesialkost Bearbeiding av næringsstoffer Bærekraftig utvikling Kultur og tradisjon Ernæringsinformasjon Arbeidsformer og læringsaktiviteter: Forelesninger Gruppearbeid Praktiske øvelser Studentaktivitet Vurderingsordning: Prosjekteksamen Karakterskala: A F Læremidler / pensumlitteratur: Se hefte : Retningslinjer kosthold i helseinstitusjoner Se på litteraturliste fra 1. studieår mat og helse Div rapporter- bærekraftig utvikling mm Stortingsmeld. Xx

36 Emnekode og emnenavn Engelsk navn Faglig nivå Omfang / studiepoeng Undervisningssemester Undervisningsspråk Emneansvarlig YFL3201 Kultur og mangfold Culture and Diversty Bachelor 10 stp 3. semester Norsk Fagleder / faglærer Anbefalte forkunnskaper: Bestått YFL 310X Kommunikasjon og samhandling Forventet læringsutbytte i forhold til kunnskap: har kunnskap om ulike typer funksjonshemminger og om muligheter og utfordringer disse møter i hverdagen har kunnskap om det flerkulturelle samfunnet, om ulike minoriteter og kulturforskjeller har kunnskap om identitet og integrering har kunnskap om ulike menneskesyn har kunnskap om velferdsstaten og velferdstjenester Forventet læringsutbytte i forhold til ferdigheter: kan reflektere over utfordringer mennesker med ulike funksjonshemninger og mennesker fra ulike minoriteter møter i hverdagen kan tilpasse opplæring for mennesker med ulike funksjonshemningen kan tilpasse opplæring for minoritetsgrupper kan veilede mennesker med ulike funksjonshemninger og ulike minoriteter kan anvende kunnskap om velferdsstaten og velferdstjenester i opplæringen i skole og bedrift Forventet læringsutbytte i forhold til generell kompetanse: kan formidle sentralt fagstoff i emnet, både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis i møte med funksjonshemmete og mennesker med minoritetsbakgrunn kan bidra til refleksjon over behov og rettigheter som funksjonshemmede og minoritetsgrupper har i velferdsstaten

37 Emneinnhold: Funksjonshemming Minoritetsgrupper Det flerkulturelle samfunnet Ulike menneskesyn Velferdsstaten og velferdstjenester Arbeidsformer og læringsaktiviteter: Forelesninger Gruppearbeid Refleksjonsøvelser Studentaktivitet Vurderingsordning: Individuell muntlig høring Karakterskala: A F Læremidler / pensumlitteratur: Bollingmo, L. m. fl. (2004). Det er mitt liv. Brukermedvirkning og nye hjelperoller i habilitering og rehabilitering. Oslo: Universitetsforlaget. Brenna, L.R. (2001). Djulaha!: om å forstå annerledeshet. Kristiansand: Høgskoleforlaget. Cullberg, J. (2007). Mennesker i krise og utvikling: en psykodynamisk og sosialpsykiatrisk studie. Oslo: Universitetsforlaget. Kvello, Ø. (2009) (red.). Oppvekst. Om barns og ungdoms utvikling og oppvekstmiljø. Oslo: Gyldendal Akademisk Tøssebro, J. (2010). Hva er funksjonshemming. Oslo: Universitetsforlaget. Stamsø, M.A. (red.) (2009). Velferdsstaten i endring. Norsk helse- og sosialpolitikk ved starten av et nytt århundre. 2. utg. Oslo: Gyldendal Akademisk.

38 Ressurslitteratur: Selboe, A. m. fl. (2005). Selvbestemmelse for tjenestenytere. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS.

39 Emnekode og emnenavn Engelsk navn Faglig nivå Omfang / studiepoeng Undervisningssemester Undervisningsspråk Emneansvarlig YFL320x Selvvalgt fordypningsoppgave Bachelor 10 stp dybde 4. semester Norsk Fagleder / faglærer Anbefalte forkunnskaper: Bestått emnene i 1. studieår 3-årig YFL Forventet læringsutbytte i forhold til kunnskap: har dybdekunnskap innenfor valgt fagområde eller tema kan gjøre rede for sentrale elementer innenfor valgt fagområde eller tema har kunnskap om utvikling og forskning innenfor valgt fagområde eller tema Forventet læringsutbytte i forhold til ferdigheter: kan anvende relevant fagkunnskap og nyere forskning kan reflektere over egen faglig utvikling og justere denne under veiledning kan presentere innholdet i fordypningsoppgaven med utgangspunkt i yrkesdidaktiske prinsipper Forventet læringsutbytte i forhold til generell kompetanse: kan formidle sentralt fagstoff i valgt fordypning eller tema, både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis og utvikling innen eget yrke innfor valgt fordypning eller tema kan bidra til utvikling av eget fagområde eller relevante tema i yrkesfaglærerutdanningen Emneinnhold/ sentrale tema: Valgfritt tema innenfor eget fagområde eller fordypning innenfor sentrale tema innenfor emnene YFL310x Mat og helse 1 og YFL320x Mat og helse 2, YFL310x Kommunikasjon og samhandling, YFL310x Yrkesutøving, YFL310x Helsefremmende arbeid og YFL Kultur og mangfold Faglig, pedagogisk og yrkesdidaktisk relevans

40 Arbeidsformer og læringsaktiviteter: Tema og problemstilling velges av studenten i samråd med veileder To veiledninger av oppnevnt veileder knyttet til fordypningsoppgaven Vurderingsform: Individuell skriftlig fordypningsoppgave med muntlig presentasjon på 20 minutter Karakterskala: A F Læremidler / litteratur: Selvvalgt faglitteratur og forskningen innenfor fordypningsområdet sider. En individuell samlet selvvalgt litteraturliste skal lages i samråd med veileder, og godkjennes av veileder på nærmere angitt tid før eksamen.

41 Emnekode og emnenavn Engelsk navn Faglig nivå Omfang / studiepoeng Undervisningssemester Undervisningsspråk Emneansvarlig YFL320x Mennesker i ulike livsfaser Human beings in Different phases of Life Bachelor 10 stp (5 bredde/ 5 dybde) 3 og 4 semester Norsk Fagleder / faglærer Anbefalte forkunnskaper: Bestått emnene i 1. studieår 3-årig YFL Forventet læringsutbytte i forhold til kunnskap: har kunnskap om selvoppfatning, motivasjon og mestring har kunnskap om ulike utviklingspsykologiske teorier har kunnskap om psykiske lidelser og spiseforstyrrelser har kunnskap om helse i ulike livsfaser med hovedvekt på barn og eldre har kunnskap om kriser og kriseteorier Forventet læringsutbytte i forhold til ferdigheter: kan gjøre rede for og anvende ulike teorier innenfor pedagogisk psykologi som fremmer selvoppfatning, motivasjon og mestring kan gjøre rede for og anvende faglig kunnskap om ulike utviklingspsykologiske teorier kan ta i bruk og beskrive kunnskaper om psykiske lidelser og spiseforstyrrelser kan kartlegge og anvende kunnskaper om helse i ulike livsfaser med hovedvekt på barn og eldre kan ta i bruk og beskrive kunnskaper om krise og kriseteorier i ulike situasjoner kan anvende yrkesdidaktiske prinsipper i emnets fagområde Forventet læringsutbytte i forhold til generell kompetanse: kan formidle sentralt fagstoff i emnet, både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis knyttet til mennesker i ulike livsfaser

42 Emneinnhold: Selvoppfatning og motivasjon Mestring Utviklingspsykologi Psykiske lidelser og spiseforstyrrelser Barn og helse Helse i alderdommen Kriser og kriseteorier Arbeidsformer og læringsaktiviteter: Forelesninger Gruppearbeid Refleksjonsøvelser Studentaktivitet Obligatoriske arbeidskrav: 3 skriftlige arbeidskrav Individuelle refleksjonsnotat Vurderingsordning: Mappeeksamen Karakterskala: A F Læremidler / pensumlitteratur: Aagre, W. (2003). Ungdomskunnskap hverdagslivets kulturelle former. Bergen: Fagbokforlaget. Bunkholt, V. (2000). Utviklingspsykologi. Otta: Universitetsforlaget. Cullberg, J. (2007). Mennesker i krise og utvikling: en psykodynamisk og sosialpsykiatrisk studie. Oslo: Universitetsforlaget. Nordhelle, G. m. fl. (2010). Psykologi for sosial- og helsefagene. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag.

43 Ressurslitteratur: Gulbrandsen, L.M. (red.) (2006). Oppvekst og psykologisk utvikling. Innføring i psykologiske perspektiver. Oslo: Universitetsforlaget. Engelstad Snoek, J. og Engedal, K. (2008). Psykiatri. Kunnskap, forståelse, utfordringer. 3. utg. Oslo: Akribe. Kvello, Ø. (2009) (red.). Oppvekst. Om barns og ungdoms utvikling og oppvekstmiljø. Oslo: Gyldendal Akademisk

44 Emnebeskrivelser YFL HO 3.studieår Emnekode og emnenavn Engelsk navn Faglig nivå Omfang / studiepoeng Undervisningssemester Undervisningsspråk Emneansvarlig YFL310x Organisajon og ledelse Management in Organization and Development Bachelor 10 stp bredde 5. og 6. semester Norsk Fagleder / faglærer Anbefalte forkunnskaper: Bestått emnene i 1. og 2. studieår 3-årig YFL Forventet læringsutbytte i forhold til kunnskap: har kunnskap om ulike organisasjonsmodeller og ledelsesteorier har kunnskap om konflikthåndtering på individ og gruppenivå har kunnskap om konflikter og konflikthåndtering har kunnskap om mobbing og håndtering av mobbeproblematikk har kunnskaper om HMS Forventet læringsutbytte i forhold til ferdigheter: kan gjøre rede for ulike organisasjonsmodeller kan gjøre rede for og anvende ulike ledelsesteorier i skole og bedrift kan beskrive ulike strategier for å håndtere konflikter og mobbing i praksisfeltet kan gjøre rede for innholdet og betydningen av HMS på ulike nivå i skole og bedrift Forventet læringsutbytte i forhold til generell kompetanse: kan formidle sentralt fagstoff innen emnet, både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer. kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre og gjennom dette bidra til utvikling av god ledelse, ivareta HMS og håndtere konflikter. kan utøve god ledelse og håndtere konflikter som yrkesfaglærer i skole og bedrift

45 Emneinnhold: Organisasjonsmodeller Ledelsesteorier Konflikter og konflikthåndtering på individ og gruppenivå Mobbing HMS Arbeidsformer og læringsaktiviteter: Forelesninger Gruppearbeid Praktiske øvelser Studentaktivitet Vurderingsordning: Individuell skriftlig eksamen (4 timer) Karakterskala: A F Læremidler / pensumlitteratur:

46 Emnekode og emnenavn Engelsk navn Faglig nivå Omfang / studiepoeng Undervisningssemester Undervisningsspråk Emneansvarlig YFL3303 Ungdom og helse Adolescent and health Bachelor 10 stp (10 stp bredde) 5 semester Norsk Fagleder / faglærer Anbefalte forkunnskaper: Bestått emnene i 1. og 2. studieår 3-årig YFL Forventet læringsutbytte i forhold til kunnskap: har kunnskap om ulike ungdomskulturer har kunnskap om ungdoms fysiske, psykiske og seksuelle helse har kunnskap om ungdom og rusproblematikk Forventet læringsutbytte i forhold til ferdigheter: gjøre rede for fysisk, psykisk og seksuell helse blant ungdom kan anvende relevant teori og forskning for å forebygge og fremme ungdoms helse kan vurdere og analysere hvilken påvirkning ulike ungdomskulturer har for ungdommens helse kan anvende kunnskap om rusmisbruk blant ungdom, og dra nytte av dette i lærerrollen kan anvende yrkesdidaktiske prinsipper i emnets fagområde Forventet læringsutbytte i forhold til generell kompetanse: kan formidle sentralt fagstoff i emnet, både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis knyttet til ungdom og helse kan anvende kunnskap om ungdom og helse i skole og bedrift Emneinnhold: Ungdomskulturer Ungdom og fysisk helse Ungdom og psykisk helse Ungdom og seksuell helse Ungdom og rus

47 Arbeidsformer og læringsaktiviteter: Forelesninger Gruppearbeid Studentaktivitet Vurderingsordning: Individuell skriftlig hjemmeeksamen (3 dager) Karakterskala: A F Læremidler / pensumlitteratur: Aagre, W. (2003). Ungdomskunnskap hverdagslivets kulturelle former. Bergen: Fagbokforlaget. Klepp, K.I. og Aarø, L.E. (2009). Ungdom, livsstil og helsefremmende arbeid. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. Kvello, Ø. (2009) (red.). Oppvekst. Om barns og ungdoms utvikling og oppvekstmiljø. Oslo: Gyldendal Akademisk Skau, G.M. (2005). Gode fagfolk vokser. 3. utg. Oslo: Cappelen Forlag.

48 Rapport 2013 Innspill fra ASP A De gode historiene 18.januar 2013 deltok 3.årsstudentene fra bachelorutdanningen i sykepleie i en tverrfaglig fagdag sammen med studenter fra ergoterapi, fysioterapi, sosionom, vernepleie og medisin fra NTNU. Tema for fagdagen var Samhandling. Over 600 studenter var samlet på Øya helsehus, i Ranheimsveien og på St. Olavs Hospital. Målet var økt kompetanse for å bidra til bedre pasientforløp. Trondheim Helseklynge er driveren bak prosjektet. 19.desember 2013 ble de første mastere i psykisk helsearbeid uteksaminert ved Avdeling for sykepleierutdanning. Dette er også de første masterkandidatene innen helse- og sosialfag ved Hist B Avdelingens oppfølging av særskilte forventninger i rektors tildelingsbrev for 2013 Mange av de forventingene som framkom i rektors tildelingsbrev er kommentert senere i dokumentet. Vi nevner derfor kun et par punktet innledningsvis. Avdelingens hjemmesider: ASP har nedsatt en gruppe som skal gå gjennom avdelingens nettsider for å få en hensiktsmessig struktur og at publikum både internt og ekstern får enkelt tilgang til god og korrekt informasjon. Stortingsmelding 13 og avklaring av nye behov for kompetanseutvikling, spesielt i kommunene: ASP har tatt initiativ overfor aktører i kommunehelsetjenesten mtp utvikling av utdanningstilbud. Vår foreløpige konklusjon er at vi allerede har et godt og mangfoldig tilbud, som aktuelle søkere kan benytte seg av. To videreutdanninger har vært igangsatt for å dekke behovet for mer spesialisert kunnskap. Disse er et tilbud til både spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Vi er også i en prosess hvor vi ønsker å tilby Videreutdanning i kommunehelsetjenesten og frittstående emner etter behov. Dette i tillegg til at vi har desentraliserte studieplasser for bachelorutdanning i sykepleie. Revisjon av bachelorutdanningene: Studieplanen for bachelor i sykepleie ble revidert allerede i forbindelse med studieplanen for 2012, da avdelingen hadde tett kontakt med sentrale aktører i arbeidet med meldingen. En venter fortsatt på at den nasjonale forskriften og rammeplanen skal revideres. Det kom ny forskrift og rammeplan for Yrkesfaglærerutdanningen i 2013, og studieplanen er revidert utfra dette. Denne vil være gjeldende fra opptaket Velferdsteknologi: Avdelingen har bidratt inn mot velferdsteknologi på følgende måter: Satt inn vikar for sykmeldt prosjektleder, og støttet opp under og deltatt i aktiviteter i regi av HiSTs satsing på velferdsteknologi. Dette har vært i form av samarbeid om forskning, workshop, deltagelse på konferanser og inn mot SeVel, Senter for Velferdsteknologi. Flere søknader om forskningsmidler er sendt i samarbeid med NTNU og SINTEF. Dekan leder styringsgruppa for HiST satsinga, og sitter i referansegruppe for SeVel. ASP har prioritert søknad om interne strategiske midler ifht en simuleringslab, noen av disse midlene vil brukes til å utvikle en leilighet som trening- og opplæringsmulighet innenfor velferdsteknologi. Denne vil kunne brukes av helse- og sosialfaglige studenter, vitenskapelig personale og samarbeidspartnere ved St Olavs HF, Trondeheim kommune og andre. Side 1 av 12

49 Rapport 2013 Innspill fra ASP Simuleringslaboratorium: Avdelingen sendte på nytt søknad om etablering av en simuleringslab i tilknytning til eksisterende ferdighetsavdeling etter bestilling i tildelingsbrevet. Trond Lundby har gjennomført et forberedende arbeid med å etablere et forprosjekt i samarbeid med utdanninger ved AHS og AFT. I dette arbeidet har det også vært tatt kontakt med St Olavs hospital og Medisinsk simulatorsenter og med Trondheim kommune. Forprosjektet er planlagt gjennomført i vårsemesteret C Innspill under hvert sektorområde 1 Utdanning 1.1 Utvikling av fagporteføljen Nye utdanningstilbud i 2013: Videreutdanning i avansert kliniske sykepleie: Studietilbudet er eksternfinansiert og etablert etter initiativ fra helseforetaket. Videreutdanningen retter seg mot sykepleiere i spesialist- og kommunehelsetjenesten, og skal gi økt kompetanse til å yte avansert sykepleie til pasienter med kompliserte sykdomstilstander. Utdanningstilbudet er et tilsvar på endringer i arbeidsdeling i helsetjenesten etter Samhandlingsreformen og i tråd med Stortingsmelding 13. Nye tilbud under utvikling i 2013: Masterstudium i sykepleie. Avdelingen har arbeidet med en master i geriatrisk sykepleie. Etter at søknaden kom i retur fra NOKUT, har avdelingen behov for å se nærmere på denne. Det er en stor utfordring å finne en modell som kan favne de videreutdanningene i sykepleie som avdelingen i dag tilbyr. Etter forespørsel fra Barneklinikken er det utviklet et eksternfinansiert videreutdanningsemne Klinisk fordypning i sykepleie til barn og unge. Det planlegges også med tanke på å tilby emner fra eksisterende studieprogram som enkeltemner. Større omlegginger av eksisterende tilbud gjennomført i 2013: AABIO-utdanningene: Det er gjort en omlegging av studieplanene for videreutdanningene i Akuttsykepleie, Anestesisykepleie, Barnesykepleie, Intensivsykepleie og Operasjonssykepleie ved at de samles under en felles generell studieplan og med videreutvikling av fellesemner; bl. a. Innføring i forskningsmetoder og medisinske og naturvitenskapelige tema. Omleggingen er tenkt å gi både en faglig gevinst og en effektiviseringsgevinst. Side 2 av 12

50 Rapport 2013 Innspill fra ASP 1.2 Studentene skal lykkes med å oppnå læringsutbyttet som er definert for studieprogrammene Tiltak iverksatt for å sikre god sammenheng mellom læringsutbytter, undervisningsformer/- aktiviteter og vurderingsformer: Bachelor i sykepleie: Det legges stor vekt på dialog med studentene gjennom jevnlige timer der studieleder møter hele kullet til dialog om gjennomføring av studieprogrammet. I tillegg til dette har studieleder og emneansvarlige møter med gruppekontaktene der gjennomføring av de ulike deler/emnene i programmet drøftes og evalueres. Referat fra disse møtene legges ut til studentene på Its learning. Bachelorutdanningen i sykepleie har et eget studieplanutvalg der revisjon av studieplan og emnebeskrivelser behandles. Utvalget ledes av prodekan og består i tillegg av en student fra hvert studieår og studielederne for de tre studieårene. Følgende tiltak har vært gjennomført som oppfølging av studiekvalitetsundersøkelsene (2012 og 2013), samt kandidatundersøkelsen: Studentene i 1.studieår tilbys et forberedende kurs i naturvitenskapelig emner. Kurset er ikke studiepoengsgivende. Tilbudet har fått svært god tilbakemelding. Gruppepraksis innført i 1.studieår etter positive erfaringer fra gjennomføring av samarbeidsprosjekt. Vurderingsformen i naturvitenskapelige emner er endret i 1. og 2. studieår etter innspill fra studenter og tilsynssensor. En har tatt i bruk nye pedagogiske metoder med innslag av småvideoer og flere seminarer med utgangspunkt i case Det er etablert samarbeidsforum for emneansvarlige på tvers av sykepleiefagene, naturvitenskapelige emner og samfunnsvitenskapelige emner for å sikre en tydeligere rød tråd og helhet og sammenheng mellom forelesninger, PBL, gruppearbeid, ferdighetstreninger og skriftlige arbeid. Intern evaluering av 1. år, tyder på høy grad av tilfredshet. Utdanningen har fått mye bedre tilbakemelding på faglærernes formidlingskompetanse i Vi tror dette skyldes at en i stor grad har brukt interne undervisere med høy pedagogisk kompetanse. Også i 2. studieår har en benyttet interne fagansatte med høy faglig og pedagogisk kompetanse i større grad enn tidligere, det innebærer også bruk av forskning i undervisningen i større grad enn tidligere. Når det gjelder videreutdanningene, er det gjennomført simulering for flere av disse, i samarbeid med Medisinsk SimulatorSenter ved St Olavs hospital HF. Master i psykisk helsearbeid: Det er gjort endringer i studieplanen for master i psykisk helsearbeid bl. annet med tidligere oppstart av undervisning og studentaktivitet som forberedelse for masteroppgaven, slik at det vil være mer realistisk for masterstudentene å levere masteroppgaven til normert tid. Den nye studieplanen kjøres for første gang i høstsemestret Det betyr at det er først i 2015 vi vil kunne se resultater med tanke på fullføring av studiet på normert tid. Side 3 av 12

51 Rapport 2013 Innspill fra ASP 1.3 Studentgjennomstrømning Tiltak rettet mot gjennomføringsgrad, kandidattall og studiepoengsproduksjon: ASP har ligger jevnt over høyt på disse parameterne, og ligger fortsatt høyt på mange av utdanningene, og det har derfor ikke vært satt i verk særskilte tiltak utover det som beskrives under 1.2, som også vil være relevant her. Når det gjelder gjennomføring på normert tid på bachelor i sykepleie, så vil det være naturlig at en andel av studentene ved dette studiet bruker noe lenger tid enn ved en del andre studier. 90 % av studentene er kvinner og i en periode av livet der svangerskap og fødsel er et naturlig innslag. Gjennomføringsgraden har de siste årene vært synkende. Vi håper at tiltakene nevnt i 1.2 skal bidra til å snu denne utviklingen, men dette er det nødvendig å se nærmere på. 1.4 Studentrekruttering Oppfylling av opptaksrammer på bevilgningsfinansierte utdanninger: ASP fikk etter søknad til KD omdisponere 30 studieplasser fra bachelor i sykepleie til videreutdanninger fra og med opptaket i 2012 og for en periode på 3 år. Bakgrunnen var delvis at vi opplevde store utfordringer når det gjaldt å skaffe tilstrekkelig med praksisstudieplasser for studentene, i tillegg til at avdelingen ønsket å øke tilbudet om videreutdanning til helsesektoren for å møte det økte behovet for kompetanse i oppfølgingen av samhandlingsreformen. Det viste seg at kommunene i liten grad var rede til å utnytte dette tilbudet. Derimot signaliserte de et behov for flere sykepleiere og ønsket desentraliserte studieplasser. Ved opptaket i 2012 opplevde avdelingen at vi ikke fikk fylt opp klassene ved flere av videreutdanningene. Etter dialog med de største samarbeidspartene St Olavs hospital HF og Trondheim kommune, ble det besluttet å avslutte perioden med redusert opptak ved bachelorutdanningen. Avdelingen har lagt stor vekt på å tilpasse eksisterende studietilbud til de kompetansebehovene som følger av de nye reformer i helsesektoren. Endring i opptaksramme Studium Sp/år Personer Årsekvivalenter Sykepleierutdanning inkl. desentralt (+32) opptak Master i sykepleie (-20) Smerte og smertebehandling (-4) Smertebehandling barn (-3) Pedagogisk veiledning (-5) Opptaksramme med oppfyllingsgrad Opptaksramme Studenter pr 1.10 UTDANNING personer Årsekvivalenter personer Årsekvivalenter Bachelor i sykepleie, inkl desentral Hitra/Frøya Bachelor Yrkesfaglærer (-2) 12 Master i Psykisk helsearbeid (-7) 13 Side 4 av 12

52 Rapport 2013 Innspill fra ASP Helsesøster Videreutdanning Kreftsykepleie (7) 11,5 Videreutdanning Psykisk Helsearbeid - Videreutdanning Pedagogisk veiledning - Videreutdanning Smerte og smertebehandling - Videreutdanning Barn med smerter - Videreutdanning (-2) (-3) 1, (+16) (Vår 2014) SUM Bachelorutdanning for yrkesfaglærere: Det er NTNU som har ansvar for opptaket til yrkesfaglærerutdanningen. Denne utdanningen har helt siden oppstarten hatt utfordringer når det gjelder rekruttering. Vi hadde en opptaksramme på 20 studenter for høsten studenter møtte første dag, og til tross for supplering har vi pr 1.10 kun 18 studenter. Vi registrerer at søkertallene til denne studieretningen har gått ned til tross for et omfattende rekrutteringsopplegg i regi av studieprogrammets koordinator. Det har vært noe usikkerhet knyttet til de ferdige kandidatenes mulighet for jobb på alle utdanningstrinn i Videregående skole, og den nye studieplanen er endret for å sikre at «fagkretsen» er enda bedre tilpasset behovet i skolen. Master og videreutdanning i psykisk helsearbeid: På grunn av lavt søkertall i 2012 for den da nye masterutdanningen i psykisk helsearbeid, ble det i 2013 i tillegg til ordinær annonsering i aviser og tidsskrifter, samt i Utdanning.no, også utarbeidet en egen brosjyre som ble distribuert til alle våre praksisplasser. Dette resulterte i et godt søkertall på 84 søkere hvorav 66 hadde studiet som 1.prioritet. Det møtte 20 studenter første dag. Når vi pr 1.10 har redusert studenttallet til 13, så skyldes dette at flere av studentene etter oppstart søkte fritak for emner de har tatt tidligere som del av videreutdanning i psykisk helsearbeid. Noen av disse er flyttet opp til studiets 2.år. Vi vil ved opptaket 2014 ta høyde for dette, og ta et større første opptak til både masterstudiets og videreutdanningens første år. Til tross for at videreutdanningen i 2013 hadde 151 søkere, lykkes en ikke å supplere med tilstrekkelig antall studenter og studenttallet 1.10 er lavere enn forventet. Videreutdanningen i kreftsykepleie hadde 60 søkere hvorav 41 hadde dette studiet som sitt førstevalg. Det er grunn til å se nærmere på rekrutteringen til dette studiet, da det ikke lykkes å fylle opp klassen. ASP valgte i 2013 å tilby kun 10 studiepoeng Videreutdanningen i Pedagogisk veiledning. Utdanningen har over flere år hatt problemer med rekrutteringen, og dette har vært tatt opp som tema i samarbeidsutvalgene med helseforetaket og kommunene, uten at dette har gitt større oppslutning om utdanningen. Studentene har gitt tilbakemelding om manglende tilrettelegging fra arbeidsgiver, noe som sterkt har bidratt til at mange takker nei til studieplass eller faller fra. Utdanningen tilbys etter avtale med praksisfeltet som et tiltak for å gi praksisveilederne nødvendig kompetanse. Saken har også vært tatt opp i siste møte i samarbeidsforum med ASP/AHS og Side 5 av 12

53 Rapport 2013 Innspill fra ASP Trondheim kommune, der en er enige om at en sammen skal se om en kan komme fram til en utdanningsmodell som kan innarbeides som del av kommunens egen kompetanseplan, noe som på en helt annen måte enn før vil forplikte både arbeidsgiver og den ansatte. Vi har en stor utfordring når det gjelder de studiene som har praksisstudier som del av utdanningsprogrammet. Til nå har det vært mulig å balansere godt mellom hensynet til aktivitetskrav og studiepoengsproduksjon på den ene siden og de begrensninger som ligger i tilgjengelige praksisplasser. Dette ser ut til å bli en stadig større utfordring. Vi er nå kommet dit at vi er nødt til å ha et større overopptak enn praksisrammene egentlig åpner for. 1.5 Studenttilfredshet Se beskrivelse under Samarbeid om praksisstudier Avdelingen har lang tradisjon for et tett og godt samarbeid med praksisfeltet. Det har i 2013 vært prioritert å videreutvikle praksisveilederseminarene og vi har tatt nytt initiativ til samarbeid med St. Olav med tanke på å ta i bruk nye praksisstudiemodeller. I den forbindelse ble det arrangert en egen workshop med god deltagelse. 1.7 Internasjonalisering Arbeidet med å kvalitetssikre rutiner for studentutveksling er videreført i Det er videre inngått nye samarbeidsavtaler med utdanningsinstitusjoner i Uganda, Sør-Afrika (Stellenbosch), Kroatia(Split) og Nepal. 2 Forskning og utvikling 2.1 Internasjonalisering innenfor FoU ASP er opptatt av å drive nettverksbygging og skaffe gode samarbeidsrelasjoner med gode internasjonale forskningsmiljøer. I 2013 har avdelingen knyttet til seg tre gjesteprofessorer, to fra Uganda og en fra Ghana. Alle avtalene gjelder for en treårsperiode. Alle tre er innenfor Psykisk helsearbeid og forskningsprosjektet «The Norwegian African Research group on mental health». Fra før har avdelingen to gjesteprofessorer: En fra Storbritannia og en fra New Hampshire. Avdelingen har også en avtale med en professor ved Karolinska Universitetssjukhuset under signering. I tillegg til gjesteprofessorene er det skrevet formelle samarbeidsavtaler med de respektive universitetene. Samarbeidsavtale er også skrevet med Universitetet i Steneobosch i Sør-Afrika. ASP har også utviklet et godt samarbeid med universitetet i Split, hvor en av våre forskere har vært på utvekslingsopphold i 2013 og to nye vil dra i juni Avdelingen er også en aktiv deltaker i Forskerskolen. Dette er et samarbeid mellom Høgskolen i Molde, Høgskolen i Nord-Trøndelag, Midt-Universitetet i Sundsvall og HiST/ASP. Avdelingen jobber med en samarbeidsavtale med Slovakia, men denne vil ikke bli undertegnet før i Side 6 av 12

54 Rapport 2013 Innspill fra ASP 2.2 Praksisnært forsknings- og utviklingsarbeid ASP har flere FoU-prosjekter i samarbeid med samfunns- og arbeidslivet i regionen. Prosjekter som kan nevnes her er: «Implementeringsprosjekt for sykepleiedokumentasjon i kommuner». Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Trondheim kommune og ASP, initiert av ASP og finansiert via samarbeidsmidlene. "Sykepleiedokumentasjon og implementering av sykepleiediagnoser etter P(R)ES-struktur. Et samarbeidsprosjekt om kombinerte stillinger". Dette er et fireårig prosjekt i samarbeid Med St. Olavs Hospital med en kostnadsramme på ca 3,2 mill., finansiert av samarbeidsmidler. «STAVNE-modellen Suksesskriterier i rustiltak», et samarbeidsprosjekt med Trondheim kommune om rusomsorg. I tillegg har avdelingen samarbeidsprosjekter med NTNU, SINTEF, St. Olavs Hospital og SeVel/Trondheim helseklynge. I disse dager skrives det også en samarbeidsavtale med St. Olavs Hospital, Avdeling Brøset, Kompetansesenteret for sikkerhets-, fengsels-, og rettspsykiatri, som også vil inneholde planer for å styrke samarbeidet innenfor forskning og utviklingsarbeid. På samme måte arbeides det også med en avtale mellom Kompetansesenteret ved Brøset, Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging ved St. Olavs hospital og ASP. Denne avtalen er også forventet ferdigstilt i Resultatoppnåelse på forskning i forhold til sin egenart ASP har to satsningsområder i tillegg til Helsefremming forskning og beste praksis: Klinisk sykehjemsarbeid og Psykisk helsearbeid. Av samarbeidspartnere kan nevnes: NTNU St. Olavs Hospital Trondheim kommune SINTEF Senter for samhandlingsforskning (SeSam) Senter for omsorgsforskning, Midt-Norge Universitetssykehuset Nord-Norge, Tromsø. National Continence and Pelvic Floor Center of Norway King s College, London St Mark s Hospital London. University of North Carolina at Chapel Hill, USA. University of New Hampshire, USA. Dansk Nationalt Videncenter for inklusjon/eksklusjon, Profesjonshøgskolen i Esbjerg, Danmark Makerere University, Uganda. University of Ghana, Legon. Side 7 av 12

55 Rapport 2013 Innspill fra ASP Butabika Hospital, Uganda. Stellenbosch University, South-Africa. Avdelingen stimulerer via FoU-midler til økt aktivitet innenfor satsningsområdene. Vi vurderer også muligheten for å samle alle tre satsningsområdene innenfor ett forskningsprogram med en forskningsleder. Bakgrunnen er at vi tror en slik organisering vil gi synergier vi i dag ikke får. Særlig gjennom et tettere samarbeid mellom forskere på tvers av dagens satsningsområder, og en bedre utnyttelse av kompetanse. 2.4 Samspill mellom forskning og utdanning Dette er først og fremst gjennom internasjonaliseringsarbeidet. De som reiser ut i tre måneder samler data og gjennomfører et forskningsprosjekt som leder fram til en bacheloroppgave. Med så store kull som det er på bachelor i sykepleierutdanning er det svært vanskelig å legge til rette for et generelt tilbud som inkluderer studentene i forskningen ved avdelingen. Det er likevel forsøkt lagt til rette slik at studentene kan delta i forskning. I 2013 har studenter fra bachelorutdanningen gjennom arbeidet med sin bacheloroppgave i kliniske prosjekter i samarbeid med St Olavs hospital og knyttet opp mot forskere ved ASP sine prosjekter. Håndhygiene og grad av etterlevelse av håndhygieniske prinsipper blant helsearbeidere. Knyttet til WHO programmet «Clean Care is Safer care»: 2 studenter Fremtidens operasjonsrom: Trygg kirurgi, Hvordan pasienter opplever seg ivaretatt og mottatt: 3 studenter Barn og Kreft: prosjekt knyttet opp mot forskers arbeid: 3 studenter Å mestre hverdagen: knyttet til en forkers studie i samarbeid med Lærings- og mesteringssenteret og Revmaavdelingen ved St Olavs hospital: 3 studenter Studentenes inkludering i forskningsprosjekter er langt mer aktuelt i forhold til mastergradsstudenter. Med en så ny masterutdanning som Psykisk helsearbeid er det ikke innarbeidet praksis for å inkludere studentene i forskningen, men dette er et felt som vil ha prioritet i arbeidet med forskningssøknader i tiden som kommer. Selv om det ikke er et generelt tilbud som inkluderer studentene i avdelingens forskning, ser vi det som viktig at forskningen som foregår ved avdelingen kommer studentene til gode. Dette gjøres ved at forskningslitteratur skrevet ved avdelingen formidles, og at studentene kommer tett på våre forskere. Vi ser det derfor som viktig at førstekompetente underviser på alle nivå i utdanningen. 2.5 SAK (samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon) Side 8 av 12

56 Rapport 2013 Innspill fra ASP ASP er med i Midt-Norsk nettverk hvor det arrangeres felles forskningsseminarer. Det jobbes også med å se på muligheten for kombinerte stillinger og mulighet for deltakelse i hverandres mastergradsutdanninger. ASP har et nært samarbeid med HiNT om Master i Psykisk helsearbeid og Videreutdanning i aldring. 2.6 FoU-årsverk ved avdelingen Se Tabell Suksessrate for eksterne FoU-søknader Se Tabell Rapportering om ph.d-kandidater og tildelte FoU-midler Tabell fra FoU-koordinator er oppdatert og kvalitetssikret Rapporteringsfrist til HA er Samfunnet 3.1 Entreprenørskap i utdanning, innovasjon og nyskapning Ansatte har deltatt på workshops, seminarer og nettverksmøter i regi av HiSTs interne velferdsteknologiprosjekt og SeVel/Trondheim helseklynge ASP har ikke gjennomført tiltak for økt volum på studietilbud om innovasjon og nyskaping. I tabell 3 har ASP ingen kurs og undervisning i entreprenørskap som faller innenfor kriteriene, men vi har undervisning i entreprenørskap integrert i bachelorutdanningen. 3.2 Samarbeid med samfunn og arbeidsliv Oversikt over samarbeidsrelasjoner i 2013, sett i sammenheng med strategiske prioriteringer: Trondheim helseklynge, NFR, TFoU, NTNU, SINTEF, Karolinska universitetssjukhuset Solna, St. Olavs Hospital, Trondheim kommune, SiO (samhandlingsenheten i orkdalsregionen), Skaun kommune, Frøya og Hitra kommuner, Åfjord kommune. For samarbeid innenfor FoU se pkt Utvikling og første gjennomføring av det tverrfaglige seminaret Seksuelle overgrep i et livsløpsperspektiv (Program for videreutdanning i samarbeid med St. Olavs Hospital, Fødeavdelingen Side 9 av 12

57 Rapport 2013 Innspill fra ASP og Trondheim kommune, Barne- og familieenheten Østbyen) var meget vellykket. Fagområdet er relevant for de fleste av avdelingens utdanninger. Et av målene er å få samordnet tilbudet, både innholdsmessig og økonomisk. Samarbeidet med primær- og spesialhelsetjenesten sikrer i større grad fokus på problemstillingene slik de arter seg i praksis. 3.3 Inntekter fra bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet (BOA) (Ses i sammenheng med pkt 2.3 foran) To prosjekter er avsluttet i Det er Paramedic og Overvekt hos barn og unge i et folkehelseperspektiv. Overskuddet var på henholdsvis 0,95 mill og 0,2 mill. Bokførte inntekter er på til sammen 3,0 mill mot budsjett på 4,0 mill. Den største aktiviteten kommer fra utdanningen Paramedic der det kjøres tre prosjekter (oppstart 2011 og 2013). Øvrige kurs innenfor utdanning: Overvekt hos barn og unge i et folkehelseperspektiv Videreutdanning i kardiologisk sykepleie Samhandlingsreformen med fokus på rus og psykisk helsearbeid Avansert klinisk sykepleie Videreutdanning overvekt hos barn og unge 2013 Bidragsfinansierte forskningsprosjekter: Overgrep mot eldre Nursing classifikasjon Velferdsteknologi (The Medical Home, TFoU) Lønnskostnadene utgjør 1,48 mill mot et budsjett på 1,95 mill. Driftskostnadene er på til sammen 0,36 mill som er i samsvar med budsjettet. Periodiserte inntekter ved årsskiftet utgjør 1,75 mill. 3.4 Antall studentprosjekter i samarbeid med næringsliv og offentlig sektor Se pkt Deltakelse i samfunnsdebatten Avdelingen startet i 2013 opp igjen ordningen med et eget publiseringsutvalg. Dette for å stimulere og legge til rette for økt publisering. Avdelingen har oppfordret til å publisere i Open Access, og er fornøyd med resultatet for artikler fra forskere ved avdelingen ble publisert med Open Access. Avdelingen har god kontroll på registreringen i Christin. Alle publikasjoner ved avdelingen leveres i kopi til avdelingsadministrasjonen, hvor de blir registrert og hengt opp slik at de er tilgjengelig. 3.6 Etter- og videreutdanning/fleksibel utdanning I 2013 har avdelingen hatt følgende tilbud innen ekstern finansiert virksomhet: Side 10 av 12

58 Rapport 2013 Innspill fra ASP Nasjonal paramedikutdanning, 60 studiepoeng Kardiologisk sykepleie, 60 studiepoeng Avansert klinisk sykepleie, 60 studiepoeng Overvekt hos barn og unge i et folkehelseperspektiv, 15 studiepoeng Innføring i forskningsmetoder, 10 studiepoeng Kunnskapsbasert praksis, 15 studiepoeng Enkeltemner YFL tilbud til lærere i VGS Desentrale utdanningstilbud: ASP tok opp studenter til desentrale studieplasser ved bachelorutdanningen i sykepleie høsten Høsten 2012 ble det klart at den økonomiske situasjonen for avdelingen gjorde det vanskelig å få til dette uten et bidrag fra kommunene som kunne dekke merkostnaden ved de desentrale studieplassene. Det var kun Hitra og Frøya som var villige til dette, og det ble derfor tatt opp 10 studenter til desentrale studieplasser for Hitra og Frøya. 4 Organisasjon og ressurser 4.1 Langsiktig økonomisk planlegging ASP har en negativ avsetning på 6,0 mill som en følge av underskudd de tre siste årene. Det er i løpet av 2013 gjennomført tiltak for å redusere lønnskostnadene og i løpet av 2014 planlegger en å gjennomføre ytterligere tiltak for å redusere lønnskostnadene samt tiltak for å øke inntektene. For året 2014 budsjetterer en med et driftsoverskudd på 1,5 mill for BFV og 1,6 mill for BOA. I løpet av en periode på 3 4 år vil en arbeide kontinuerlig med å tilpasse kostnadene til inntektene slik at en oppnår overskudd i driften og kvitter seg med den negative avsetningen. 4.2 Robuste fagmiljøer (Ses i sammenheng med pkt 2.3 og 2.4) Som vi var inne på under pkt 2 har avdelingen i dag tre satsningsområder innenfor FoU. Vi ser at flere av våre forskere beveger seg mellom satsningsområdene og vi ser at det sannsynligvis ligger et uutnyttet potensiale for å styrke forskningen ved avdelingen gjennom et tettere samarbeid. På bakgrunn av dette har vi startet et arbeid med å se på mulighetene for å slå sammen alle de tre områdene til et program for forskning med en forskningsleder. For at vi skal få maksimert synergiene av en slik sammenslåing vil det også kreves en samlokalisering. Dette er planer vi pr i dag ikke har løst, men som det vil fortsatt jobbes med. Sak-samarbeidet ser vi for oss at vil bidra til å skape mer robuste fagmiljøer på sikt. Særlig samarbeidet innenfor Midtnorsk nettverk og planene for kombinerte stillinger og mulighet for deltakelse i hverandres mastergradsutdanninger. 4.3 Medarbeidertilfredshet Side 11 av 12

59 Rapport 2013 Innspill fra ASP Medarbeiderundersøkelser gjennomføres hvert andre år i ASP. Det foreligger en MTM rapport fra høsten 2012 som sier noe om tilbakemeldingsmøter, bevarings-/forbedringsområder og behovet for gjennomgripende tiltak. 8 studieledere har hver utarbeidet 5 punkter/mål det er jobbet med i I ASP skal det gjennomføres HMS-runder i månedsskiftet januar/februar. Her vil ledere måtte svare på gjennomførte tiltak og forbedringer innen sine respektive ansvarsområder. 4.4 Andel førstestillinger av totalt antall undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger I 2013 hadde ASP et mål om å ha 25 % førstestillinger, mens faktisk andel var på 27,1 %, jf. måltavla for ASP har også i 2013 hatt en førstelektorsatsning, men ingen nye tiltak ble iverksatt i 2013 innenfor dette området. 4.5 Andel midlertidige ansatte ASP hadde i 2013 i alt 9 personer ansatt i midlertidige stillinger. Dette utgjør 6,5 årsverk. Antall ansatte i ASP er 95 personer som utgjør 90,5 årsverk. Andel midlertidige årsverk sett i forhold til totale årsverk i ASP utgjør 7,5 %. Dette er i første rekke faglig tilsatte som er vikarer for faste tilsatte som er ute i ulike typer permisjoner/kompetanseheving/ph.d-løp etc., eller som jobber innenfor avgrensede prosjekter som hjemler midlertidighet. I tillegg er det også vikarer pga. sykemeldinger. 4.6 Andel kvinner i dosent- og professorstillinger Andel kvinner i dosent-/professorstillinger i ASP er 3 personer/årsverk (alle kvinner). Avdelingen har 1 person (mann) i 20 % stilling som professor II. Totalt blir dette 3,2 årsverk. 4.7 Midler tildelt over kap 281 Avdelingen har ikke mottatt midler over kap. 281 i Side 12 av 12

60 Rapport Tabell 1 FoU-årsverk ved avdelingen i 2013 FoU-årsverk utført av fast tilsatte FoU-årsverk ved avdelingen i 2013 Lønnet av Lønnet av avdeling sentrale midler Professor/dosent 2,4 2,4 0 0 Andre 12,08 8,86 1,06 2,16 Lønnet av eksterne midler FoU-årsverk utført av stipendiater 2,63 0 2,63 0 SUM 17,11 11,26 3,69 2,16

61 Rapport Tabell 2 Søkte og innvilgede eksternfinansierte FoU-/I-prosjekter Fyll ut opplysninger om NFR/VRI/RFF-prosjekter, EU-prosjekter, Helse-Midt-Norge-prosjekter og andre forsknings-, utviklings- og innovasjonsprosjekter. A. Innvilgede og tidligere igangsatte prosjekter Året søknaden ble sendt inn Ekstern finansieringskilde (f eks NFR) HiSTs andel av totalt eksternt tilskudd Har HiST koordinatoransvar? (Ja/Nei) Eksternt tilskudd Prosjektperiode Navn på prosjektet totalt Samarbeidspartnere (fra-til) The Medical Home 2012? TFoU (vår part) TFoU, NTNU og HiST Nei Norsk sykepleierforbund (Samarbeids- Norsk sykepleierforbund, St. Olavs Nursing Classification midler Hospital og HiST Ja Universitetet i Warszawa, NTNU og PRACTA 2012? EU-midler (vår part) HiST Nei Utilization of Health care NFR, SINTEF Teknologi og samfunn services at the end of life 2011? NFR (vår part) og HiST Nei Pensjonistforbu Overgrep mot eldre 2012 ndet Pensjonistforbundet 2013 Ja Nasjonalforeni Fysisk aktivitet blant ngen Helse hjertesyke eldre 2012 Rehab Nasjonalforeningen Helse Rehab Ja

62 B. Søknader som er avslått eller fortsatt er under vurdering Navn på prosjektet Året søknaden ble sendt inn Effektiv rehabilitering av pasienter operert med totalprotese i kneleddet 2013 «Lav terskel for god funksjon oppfølging av KOLS-pasienter etter rehabilitering» 2013 Harkness Fellowship. Quality indicators for monitoring and improving quality of long-term care for older people 2013 Improving quality of dementia care in nursing homes by enhancing health care personnel s self-efficacy and work environment 2013 Incontinence Care as a Viable Quality Indicator for Care Quality in Nursing Homes - The INCAREstudy 2012 Evaluering av implementering av kvalitetsindikatorer i helse- og omsorgstjenestetilbudet (EVAKI) 2012 Ekstern finansieringskilde (f eks NFR) Samarbeidsorga net Helse-Midt Norge og NTNU Søkt eksternt tilskudd totalt HiSTs andel av søkt totalt tilskudd Postdoktorstipend: i 3 år 0 ExtraStift-elsen (via Landsforeningen for hjerteog lungesyke) The Commonwealth Fund Nasjonalforenin gen for folkehelsen, demensforsknin gsprogrammet Norges Forskningsråd Helse- og omsorgsprogra mmet USD USD for familien 0 Søknadssamarbeidspartnere St. Olavs hospital, Klinikk for Ortopedi, Revmatologi og Hudsykdommer, Helse Møre og Romsdal; Kristiansund sjukehus, NTNU, Institutt for Nevromedisin Røros Rehabilitering (LHL), Selli Rehabilitering, St.Olavs Hospital og NTNU Arnfinn Seim, NTNU, DMF Aslak Steinsbekk, NTNU, DMF Christine Norton, King s College, London NOK Beate André, HiST X NOK Christine Norton, King s College Mary Palmer, University of North Carolina Siv Mørkved, St.Olavs Hospital Arnfinn Seim, NTNU, DMF Norges forskningsråd NOK Aslak Steinsbekk, NTNU, DMF Torunn Askim, NTNU, DMF Bernt Indredavik, St. Olavs Hospital Senter for samhandlingsforskning (SeSam) X Care Quality in Nursing 2011 Norges NOK Aslak Steinsbekk, NTNU, DMF X Søknadsstatus (sett kryss) Fortsatt under Avslått vurdering X X X X

63 Homes. Incontinence as a Clinical Approach and Quality Indicators as a Navigable Way to Goal Achievement Sykepleierstudentenes etterlevelse av håndhygiene i klinisk praksis 2013 Forskningsråd Helse- og omsorgsprogra mmet Samarbeidsorga net HMNhøgskolene Kr Ekstramidl-er, via Mental Psykisk helse hverdag og deltakelse 2013 Helse, brukerorg. Faecal Incontinence Care in Nursing Homes; Feasibility of Educational Programmes, Cost Utility, Staff, Family and Patients Perspectives 2013 NFR Analinkontinens mestring og livskvalitet Postdoktorstipend 2013 Samarbeidsorga net Helse Midt 000 Siv Mørkved, NTNU, DMF og St. Olavs Hospital Ove Hellzén, Senter for omsorgsforskning, Midt-Norge Gene E. Harkless, University of New Hampshire, USA Mary Palmer, University of North Carolina, USA Christine Norton, King s College, London Finansier-ing av stipendiat, fast sats NOK NOK NOK Seksjon for smittevern St. Olavs Hospital og HiST/ ASP Professor Staffan Josephsson, Karolinskaa Inst, Stockholm og HIST-AHS King s College London University of North Carolina at Chapel Hill, USA. National Continence and Pelvic Floor Center of Norway NTNU King s College London St Mark s Hospital London. University of New Hampshire, USA. NTNU. St. Olavs Hospital. Nasjonalt kompetansesenter for inkontinens og bekkenbunnsykdom, Universitetssykehuset Nord-Norge, Tromsø. X Prioritert fra mental helse, ingen tildeling til slutt x x

64 Rapport 2013 HiST - Tabell 3 Kurs og undervisning i entreprenørskap Antall Emnets navn Studieprogram emnet er tilknyttet studiepoeng TSOL410 Teknologibasert ledelse Master i Ledelse av teknologi 7,5 TSOL431 Strategi og endring Master i Ledelse av teknologi 7,5 TØS410 Økonomistyring i Master i Ledelse av teknologi 7,5 teknologibedrifter TSOL 425 Ledelse av teknologi, team og Master i Ledelse av teknologi 7,5 samhandling TSOL440 Kommunikasjon og samarbeid i Master i Ledelse av teknologi 7,5 nye organisasjoner TMF410 Industriell markedsføring Master i Ledelse av teknologi 7,5 TIF410 Prosjektfinansiering Master i Ledelse av teknologi 7,5 TSOL510 Innovation and project Master i Ledelse av teknologi 7,5 management ORG3021 B Endringsledelse og trender Bachelor i økonomi 7,5 MRK3025 Innovasjon og Bachelor i økonomi 7,5 forretningsutvikling ALM008S Grunnkurs ledelse Bachelor i ingeniørfag AFT 10 TMAS 1003 Ingeniørfaglig yrkesutøvelse Bachelor i teknologi, AFT 10 og arbeidsmetoder LO503D Entreprenørskap Bachelor AITeL 6 LO502D Markedsorientert produktutvikling Bachelor AITeL 6 LN503D Entreprenørskap Bachelor AITeL 6 IINI2010 Entreprenørskap Bachelor AITeL 5 LN502D Markedsorientert produktutvikling Bachelor AITeL 6 IINI3007 Markedsorientert produktutvikling Bachelor AITeL 5 LC320D Endringsledelse Bachelor AITeL 6 LV400D Multidisiplinær samhandling Bachelor AITeL 6 Avlagte studiepoeng, eksternfinansierte Avlagte studiepoeng, bevilgningsfinansierte

65 Forklaring: Studietilbud med betydelig entreprenørskapselement i studieprogrammet Departementet vil ha rapport om utdanningstilbud i innovasjon og entreprenørskap ved universiteter og høyskoler. Tabellen skal inneholde studietilbud hvor studentene gjennom ett eller flere emner får kunnskap om fasene i entreprenørskapsprosessen. (Med begrepet entreprenørskapsprosess menes en dynamisk og sosial prosess der individ, alene eller i samarbeid, identifiserer økonomiske muligheter og gjør noe med dem ved å omforme ideer til praktisk og målrettet aktivitet, det være seg i sosial, kulturell eller økonomisk sammenheng. Denne definisjonen av entreprenørskap er hentet fra St. meld. Nr 7 ( ) Et nyskapende og bærekraftig Norge, som ligger til grunn for departementenes handlingsplan for entreprenørskap i utdanningen )

66 Innmeldte studentoppgaver for 2011 og 2012 er tatt med til orientering Avd. Programområder Rapport Tabell 4 OVERSIKT OVER ANTALL STUDENTOPPGAVER (BACHELOR OG MASTER) 2013 Antall studiepoeng Antall oppgaver totalt Oppgaver internt Oppgaver i samarbeid med næringslivet og/eller det offentlige Antall studiepoeng Antall oppgaver totalt Oppgaver internt Oppgaver i samarbeid med næringslivet og/eller det offentlige Antall studiepoeng Antall oppgaver totalt Oppgaver internt Oppgaver i samarbeid med næringslivet og/eller det offentlige AFT program for bygg og miljø progaram for bygg og miljø_yfl program for elektro og datateknikk - bacheloroppg program for elektro og datateknikk - masteroppg program for kjemi og materialteknikk program for maskinteknikk og logistikk program for MATteknologi - matteknologi program for MATteknologi-YFL-RM program for bioingeniør program for radiograf AHS program for barnevernpedagogutdanning program for ergoterapeututdanning program for fysioterapeututdanning program for sosionomutdanning program for vernepleierutdanning program for audiografutdanning masteroppgaver Barnevern (fra 2014) masteroppgaver Aktivitet og bevegelse (fra 2014) AITeL bachelor i ingeniørfag, data bachelor i informatikk, drift av datasystemer bachelor i informatikk, informasjonsbehandling bachelor i it-støttet bedriftsutvikling ALT program for allmennlærerutdanning program for tegnspråk og tolkeutdanning masteroppgaver 45/ / / ASP program for sykepleieutdanning bachelor i yrkesfaglærer Master i psykisk helsearbeid HHiT HHiT bahcelor HHiT Master MPA - Master i kunnskapsledelse (MKL) - Master i økonomi og administrasjon (siv.øk) - Master i ledelse av teknologi (MLT)

67 Rapport Tabell 4 OVERSIKT OVER ANTALL STUDENTOPPGAVER (BACHELOR OG MASTER) 2013 HiST bacheloroppgaver #REF! #REF! 208 #REF! #REF! 208 #REF! #REF! #REF! masteroppgaver